Organisatorisk justering av avdelinger ved NSE

Transkript

1 Organisatorisk justering av avdelinger ved NSE Beslutningsnotat, Bakgrunn Ved etableringen av Nasjonalt senter for e-helseforskning ble en midlertidig organisasjonsmodell lagt til grunn med tre avdelinger ved senteret. I løpet av 2016 er senterleder tilsatt i fast stilling og styringsgruppen for senteret gitt til tilslutning til en strategiprosess og gitt viktige føringer for senterets videre aktivitet. På denne bakgrunnen vedtas permanent organisasjonsstruktur for senteret. Som grunnlag for dette arbeidet ligger utredningen som etablerte senteret av og styringsgruppesaker om strategi (saker 15, 24 og ). Her blir det blant annet pekt på at senteret skal ha fire tematiske satsninger: M-helse, velferdsteknologi, personlige systemer Health analytics / helsedataanalyse Fremtidens journal Helhetlige helsesystemer I tillegg skal senteret bygge ut sin metodekompetanse på følgeforskning og metodevurdering (HTA) og ha kapasitet på faglige og forskningsbaserte utredninger. Senterets bemanning skal være på omtrent 60 årsverk etter rekruttering. I løpet av høsten 2016 har det også blitt klart at senterets prosjektportefølje mtp oppgaver forvaltet av Direktoratet for e-helse skal innrettes i fire områder (ref. Styringsgruppens sak ): Journal som samhandlingsverktøy, med særlig fokus på Helseplattformen og Én innbygger én journal Velferdsteknologi, egenmestring og m-helse Helseanalyse Evaluering av nasjonale løsninger Det ble gjennomført drøftingsmøte med tillitsvalgte og verneombud , og innspill derfra er tatt inn i endelig vedtak. Det vises for øvrig til protokollen fra dette møtet. Gitt de føringer som ligger til grunn og endelig bemanning ved senteret anses det som naturlig å organisere senteret i fire avdelinger pluss stab, med omtrent personer i hver avdeling og omtrent 10 i stab og ledelse.

2 Organiseringen har som prinsipp at man i størst mulig grad vil innrette prosjekter og aktivitet avdelingsvis, men det vil fortsatt være behov for å jobbe på tvers av de ulike avdelingene. Et ukentlig prosjektkoordineringsmøte mellom avdelingslederne vil derfor være nødvendig. Dette ledes av en av avdelingslederne. Organisering Det opprettes fire avdelinger ved senteret. Disse har en tematisk innretning, og vil inneholde personell med ulik fagkompetanse som skal understøtte den tematiske innretningen. Endelige navn på avdelingene besluttes på et senere tidspunkt i samråd med avdelingsledere og øvrig ledelse ved senteret. Elektronisk journal: Skal understøtte hovedmålet i EIEJ om sikker tilgang til data på riktig tidspunkt. Temaet skal ha særlig fokus på journalen som samhandlingsverktøy. Helhetlige helsetjenester: Tversgående forskningsaktivitet på organisering og implementering av ehelse-løsninger, herunder samhandlingsløsninger og fokus på helhetlige pasientforløp samt gevinstrealisering. Avdelingen vil ha ansvar for strategisk rekruttering og kompetansebygging innen følge- og implementeringsforskning. Helsedataanalyse: Skal understøtte målet om tilgjengeliggjøring av data for forskning, og skal ha fokus på strukturering, uthenting og analyse av data på måter som er hensiktsmessige for det informasjonsbehovet de skal betjene. Avdelingen vil ha ansvar for strategisk rekruttering og kompetansebygging innen feltet Health analytics. Personlige systemer: Skal understøtte målet om at innbyggere skal ha tilgang til enkle og sikre digitale tjenester. Fokus særlig på effektive og brukersentrerte tjenester. Under avdelingens område ligger også velferdsteknologi, egenmestring og mhelse. Administrativ leder og kommunikasjonsleder rapporterer til senterleder. Internasjonale koordinatorfunksjoner (EU, WHO og overordnet) ble etablert ved senterets oppstart. Disse koordinatorfunksjonene legges til avdelingene etter en vurdering av egnet tilhørighet.

3 Senterets organisasjonskart vil derfor være som følger: Ved plassering av senterets ansatte i avdelingene vil man ta hensyn til den enkeltes kompetanse og erfaring relatert til avdelingens tematikk, samt aktuell prosjektportefølje. Hver avdeling skal ha en sammensetning av forskere og utredere/rådgivere. Vurdering av nasjonale prioriteringer I stortingsmeldingen «Én innbygger én journal» legges det fram tre mål for tiltaket, som i utredningen levert til HOD i 2016 er utdypet til seks overordnede krav. Avdelingene skal understøtte disse kravene i henhold til understående matrise, der svarte felter indikerer at kravet skal understøttes av aktiviteten i avdelingen. Krav som er angitt i grått regnes ikke som en del av senterets kjerneaktivitet, det samme gjelder krav relatert til personvern som er tatt ut her.

4 Elektronisk journal Helsedataanalyse Personlige systemer Helhetlige helsesystemer Prioriterte krav Tiltaket skal gi innbyggere og helsepersonell med tjenstlig behov en samlet tilgang til oppdaterte og nødvendige helseopplysninger, uavhengig av hvor innbyggeren har fått helsehjelp tidligere. Tiltaket skal legge til rette for at planer for den enkelte pasient kan opprettes, deles og følges opp på tvers av helse- og omsorgstjenesten. Det skal tydelig fremgå hvilken aktør som til enhver tid har ansvaret for gjennomføring av aktuelle oppgaver. Tiltaket skal sikre at tjenester er enhetlig definert på tvers av virksomheter og at helsepersonell og innbyggere får en samlet oversikt over kvalitet og ledig kapasitet for gjennomføring av aktuelle tjenester. Tiltaket skal legge til rette for at helsepersonell får tilgang til kunnskaps- og beslutningsstøtte i tråd med gitte prioriteringer og definert beste praksis. Tiltaket skal legge til rette for tilgjengeliggjøring av data til kvalitetsforbedring, ledelse og analyse, helseanalyse, forskning og beredskap. Tiltaket skal ta høyde for strukturelle endringer. Som et minimum må tiltaket ta høyde for ivaretakelse av brukervalg, samt endringer i virksomhetsstrukturer og oppgavefordeling. IKT-krav

5 Tiltakets IKT-løsninger skal være robuste med hensyn til tilgjengelighet, skalerbarhet, kapasitet, ytelse/responstid og sikkerhet. Tiltakets IKT-løsninger skal være brukervennlige og kunne tilpasses ulike brukergruppers behov. Bør-krav Tiltaket bør gi innbyggere tilgang til å gjøre egenregistreringer, selvvalg og samvalg, understøttet av kunnskaps-, beslutnings- og prosesstøtte. Tiltaket bør gi innbyggere støtte til enkel og effektiv kommunikasjon med helse- og omsorgstjenesten. Tiltaket bør legge til rette for at innbyggere kan dele egne opplysninger og involvere andre når innbygger selv ønsker det. Tiltaket bør legge til rette for standardisert dokumentasjonspraksis basert på internasjonale og nasjonale kodeverk og terminologier. Tiltakets IKT-løsninger bør kunne utveksle relevante data med medisinsk-teknisk utstyr og annet teknisk utstyr som brukes ved ytelse av helsehjelp. Tiltaket bør legge til rette for tverrsektoriell samhandling. Tiltaket bør bruke nasjonale felleskomponenter der det er hensiktsmessig.