FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Like dokumenter
FORSLAG TIL PLANPROGRAM

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR TREHØRNINGEN NÆRINGSOMRÅDE, ARNKVERN NEDRE FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR TUFJORDBRUKET AS I MÅSØY KOMMUNE

Masseuttak og -deponi på Drivenes

PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR GRANEISTØLEN OG BAKKOTJEDNET I ETNEDAL KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG. Varsel om oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av planprogram for områderegulering av Herbergåsen næringspark

Grunneier/utbygger: Tor Arne Larsen, Nes terasse 7, 1394 Nesbru og John Ludvik Larsen, Reistadlia 24, 1394 Nesbru.

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Planprogram DETALJREGULERING LANGMYRA SØR GRATANGEN KOMMUNE

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN

PLANPROGRAM

PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAUGLAND G.nr. / Br.nr.: 142/

PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR STAVEDALEN ØST I SØR-AURDAL KOMMUNE

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Forslag til PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR OVERVANN ØST FOR BJORLI ALPINANLEGG. Dato:

Forslag til planprogram

521- NIE PLANPROGRAM XX.XX23. Pes.

Forsalg til. Planprogram for Gamle Øvre Eiker stadion Øvre Eiker kommune

Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for landbruk og teknikk /15

BERGEN KOMMUNE Byggesak og bydeler/etat for byggesak og private planer Fagnotat


KOMMUNEDELPLAN FOR HARESTAD HØRINGSFORSLAG PLANPROGRAM PLANID

Orientering i formannskapet Planprogram for Knive og Lolland

Saksbehandler Elise Alfheim Arkiv: PLAID 394 Arkivsaksnr.: 16/ Dato:

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR ANKALTERUD I NORDRE LAND KOMMUNE

REGULERINGSPLAN NR TANDBERGMOEN 1 BOLIGOMRÅDE MØTEREFERAT OPPSTARTSMØTE

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ

SIRDAL KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR SIRDAL NORD PLANPROGRAM

330 SOKNEDALSVEIEN FASTSETTING AV PLANPROGRAM

Forslag til planprogram for reguleringsplan Sentrum

Innspill til kommuneplan. Hordvik II Åsane bydel. Gårds- og bruksnummer: Gnr. 173, bnr. 5

Planinitiativ: Reguleringsplan for Tjonåsen, gbnr 82/2, Rælingen kommune

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for byggesak og private planer. Saksnr.: /30

Forslag til planprogram

Forslagsstiller: Vega kommune Plan og utvikling Teknisk avdeling Kommune: Vega Dato:

Petter Christensen, Asplan Viak

Planprogram Kommuneplanens arealdel Froland kommune. Teknisk virksomhet

Planprogram. Reguleringsplan for Aksla hyttefelt. Bø, Steigen kommune. ark sara ezeta 1 rønvik terrasse 22, 8012 bodø

FORSLAG TIL PLANPROGRAM - DETALJERT REGULERINGSPLANFORSLAG FOR DEL AV NESET, FROLAND KOMMUNE

Reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud. planprosess

Planprogram for <PLANNAVN>

Planbeskrivelse. Detaljregulering for del av Sjøbergs gate. Nasjonal planid: Arkivsak: 17/844. Vedtak om igangsetting:

<PLANNAVN> (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM

Planprogram Grønnstrukturplan med turstier Froland kommune. Teknisk virksomhet

Planprogram kommunedelplan Sand sentrum

Presentasjon formannskapsmøte Sandefjord. 13. februar 2018

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

1 Formål med planarbeidet

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter

REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM

AREALPLAN-ID Reguleringsplan Otta sentrum øst. Oppstartsvarsel 17. juni 2016

SAMLET SAKSFREMSTILLING - OMRÅDEREGULERING BRUNSTAD FORSLAG TIL PLANPROGRAM - HØRING

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland

ROLFGROHSAS MASKINENTREPRENØR

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges

Virksomhet Fork.: Navn: Til stede:

Lilleheilsodden FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Forslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristin Strømskag Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/1361

R-307 Områdereguleringsplan for Tømrernes Feriehjem og Askehaugåsen - Fastsetting av planprogram. Saksbehandler: Magnus Ohren Saksnr.

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Varsel om oppstart av arbeid med detaljert reguleringsplan for eiendom 108/478 m.fl., Sjøskogenveien 2, Vinterbro

Planprogram. Gressli industriområde 2. Planident TYDAL KOMMUNE. 5. februar 2016 Skrevet av: Kirkvold Hilde Ragnfrid

Dønna kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM. Kommunedelplan for Solfjellsjøen

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård

Planutredninger etter plan- og bygningsloven. Tom Hoel, Miljøverndepartementet

SAKSFRAMLEGG REGULERINGSPLAN I FORBINDELSE MED BYGGING AV HOVLI OMSORGSSENTER

1. Hensikten med planarbeidet

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST

Kommuneplanens arealdel

Arkivsaksnr.:18/468 SAKEN GJELDER: FASTSETTING AV PLANPROGRAM - OMRÅDEPLAN FOR VENN

Planbeskrivelse. Planbeskrivelse. Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling. Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA mars 2011

Sauherad kommune. Kommunedelplan for boligutvikling i Gvarv- området FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). <Bilde>

STØMNER NÆRINGSOMRÅDE 2 I KONGSVINGER KOMMUNE PRESENTASJON PLANFORUM

Vår ref.: VARSLING OM OPPSTART AV DETALJREGULERING OG OFFENTLIG ETTERSYN AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR STENDE HYTTEFELT, SØNDRE LAND KOMMUNE

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth

Gaustatoppen Invest AS. Detaljreguleringsplan for område H25. Planprogram

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

Arealplanlegging - Landskapsarkitektur - Prosjektering VVA - Kart og oppmåling. Beliggenhet

FORENKLET PLANBESKRIVELSE

Sluttbehandling av detaljregulering for Brekka, Kjerringøy

1. Hensikten med planarbeidet

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ÅRNES TUSSVIKA, SURNADAL KOMMUNE

Hva er god planlegging?

PLANINITIATIV: DETALJREGULERING FOR NYE LÆRINGSVERKSTEDET KNØTTENE BARNEHAGE, VERDAL KOMMUNE

REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass.

BILDE. "xxxxxxxxxxxx" PLANBESKRIVELSE. områderegulering/detaljregulering. Eigersund kommune. for. Dato for siste revisjon av beskrivelse:

Transkript:

REGULERINGSFORSLAG FOR SKEDSMOKORSET FORSLAG TIL PLANPROGRAM 04.03.10 Side 1 av 12

INNHOLD 1. FORMÅL... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formål med planarbeidet... 3 2. PLANPROSESS... 5 2.1 Organisering... 5 2.2 Fremdriftsplan... 5 2.3 Opplegg for medvirkning... 6 3. OVERORDNETE RAMMEBETINGELSER... 6 3.1 Rikspolitiske retningslinjer... 6 3.2 Kommunale planer og mål... 6 3.3 Byutviklingsstrategi for Skedsmo kommune... 7 3.4 Plananalyse for Skedsmokorset... 7 4. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET... 7 4.1 Beskrivelse av området... 7 4.2 Arealbruk... 8 4.3 Eiendomsforhold... 8 4.4 Kulturminner og kulturmiljøer... 8 4.5 Grønndrag og turforbindelser... 8 4.6 Bebyggelse og anlegg... 9 4.7 Teknisk og sosial infrastruktur... 9 5. ALTERNATIVER... 9 5.1 0-alternativet... 9 5.2 Full utbygging... 9 6. UTREDNINGER...11 6.1 Forhold til overordnede planer og mål... 11 6.2 Barn og unge... 11 6.3 Trafikk... 11 6.4 Biologisk mangfold og naturressurser... 11 6.5 Grønnstruktur og friluftsliv... 12 6.6 Kulturlandskap og kulturminner... 12 6.7 Bosettingsstruktur og sosial infrastruktur... 12 6.8 ROS-analyse... 12 Side 2 av 12

1. FORMÅL 1.1 Bakgrunn Skedsmo kommunestyre har i vedtak besluttet å iverksette områderegulering for Skedsmokorset basert på plananalysen for Skedsmokorset utarbeidet våren 2009. Det har ved flere anledninger vært fremmet vedtak med formål å styrke Skedsmokorset som tettsted bl.a. gjennom forslag til kommunedelplan og rullering av kommuneplan. Forslagene har innebåret en vesentlig bebyggelse på Husebyjordet og dette har møtt stor motstand i lokalsamfunnet og har derfor stoppet opp. Gjennom plananalysen har man kommet fram til å basere utviklingen av tettstedet Skedsmokorset ved en moderat bebyggelse på Husebyjordet i kombinasjon med en vekst mellom Trondheimsveien og Skedsmo senter og langs Trondheimsveien. Reguleringsforslaget utarbeides av Skedsmo kommune med LPO arkitekter as som konsulent. 1.2 Formål med planarbeidet Reguleringsforslaget skal legge til rette for en tettstedsutvikling knyttet til Skedsmokorsets historiske sentrum, krysset mellom Trondheimsveien og Gjerdrumsveien. Et parkområde med gangforbindelser skal forbinde en ny tettstedstruktur i nordre del av Husebyjordet med Huseby gård. Reguleringsforslaget skal også sikre mulighet for utvidelse av Skedsmotun bo - og behandlingssenter på to steder i nærheten av senteret, både i tettstedsstrukturen og i dalsøkk i vest. Planen skal legge til rette for kulturaktiviteter knyttet til Huseby gård, parken og i tettstedsstrukturen langs Trondheimsveien. Planområdet er i kommuneplanen avsatt til friområde park, landbruk og offentlig bebyggelse. Innenfor planområdet skal det reguleres for formålene grønnstruktur/ park, byggeområde for blandet tettstedsbebyggelse med hovedvekt på boliger og forretning / service på gateplan, samt offentlig bebyggelse. Planen må konsekvensutrede forhold til miljø og samfunn fordi planen innebærer endring fra friområde til område for bebyggelse, og omfatter et mindre område innenfor LNF-område. 1.3 Planområdets avgrensning Planområdet ligger mellom E6 og Trondheimsveien og omfatter Husebyjordet fra Trondheimsveien i nord til gangvei sør for Huseby gård og fra Presthagaveien i øst inkludert raviner i vest. Området er på 186 daa. Side 3 av 12

Planområde med tilstøtende områder Side 4 av 12

2. PLANPROSESS 2.1 Organisering Planarbeidet ledes av Skedsmo kommune ved rådmannen. LPO arkitekter er engasjert av Skedsmo kommune for å utarbeide dokumentene til planprogram og områdeplan med konsekvensanalyse og er adressat for alle innspill. LPO arkitekter skal lage et opplegg for og lede møte med interessegruppene i Skedsmokorset. LPO arkitekter utarbeidet på oppdrag fra Skedsmo kommune Plananalyse for Skedsmokorset våren 2009, og var i den forbindelse ansvarlig for medvirkningsprosessen med to folkemøter og en skoleoppgave. 2.2 Fremdriftsplan Følgende fremdriftsplan er skissert for den videre prosessen: Arbeidsoppgave Ansvar Varighet Frist PLANPROGRAM 1 Utlegging av planprogrammet til offentlig høring Skedsmo kommune Uke 09 2010 2 Høringsperiode 6 uker uke11 17 3 Informasjonsmøte uke 16 4 Evt. justering av LPO/ Skedsmo kommune 1 uke uke17 planprogrammet 5 Behandling av Skedsmo kommune Uke 20 planprogrammet 6 Endelig fastsetting av planprogrammet uke 20 PLANFORSLAG MED KONSEKVENSUTREDNING 7 Utarbeidelse og innsendelse av planforslag med konsekvensutredning LPO arkitekter uke 22 8 Førstegangs behandling og vedtak om offentlig høring av planforslaget Skedsmo kommune uke 24 9 Høringsperiode 6 uker uke 26-36 10 Evt. bearbeiding av Skedsmo kommune 3 uker Sept-okt planforslaget 11 Andregangs behandling av planforslaget nov 12 Sluttbehandling / vedtak kommunestyre Nov 2010 Side 5 av 12

2.3 Opplegg for medvirkning Medvirkning vil bli ivaretatt gjennom høring av planprogrammet og høring av reguleringsplanforslag med konsekvensutredning. Berørte kommunale etater vil bli orientert gjennom et felles møte. Overordnede myndigheter vil bli spesielt orientert. Det vil bli avholdt et møte med alle de organisasjoner som har vært involvert i forbindelse med plananalysen; Skedsmokorsets Velforeninger, historielag, Skedsmo kulturforum. Det vil spesielt bli etterstrebet å få med representanter fra barn og unges kommunestyre, ungdomsutvalget i Skedsmokorset og evt. andre lokale ungdomsorganisasjoner. Barna søkes representert gjennom Barnas Representant og skolene i området gjennom skolens ledelse. Møtet vil bli avholdt innenfor høringen av planprogrammet. I møtet vil det bli orientert om planprosessen og presentert foreløpige illustrasjoner av tiltak berørt av reguleringsplanen. 3. OVERORDNETE RAMMEBETINGELSER 3.1 Rikspolitiske retningslinjer RPR for samordnet areal- og transportplanlegging har som siktemål å fremme en samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, trygge miljøet og bedre trafikksikkerheten. RPR for barn og unges interesser i planleggingen stiller blant annet krav om at barn og unge blir ivaretatt i plan- og byggesaksbehandlingen etter plan- og bygningsloven. Nasjonale mål for god luftkvalitet (1998) setter grenser for luftens innhold av nitrogendioksid, benzen, svevestøv og svoveldioksid. Målene skal være oppfylt innen 2005 og 2010. 3.2 Kommunale planer og mål Gjeldende kommuneplan (2006-2012) Området er i hovedsak avsatt til friområde og det er derfor nødvendig med en konsekvensanalyse. Kommunale vedtak Vedtak av 23.05.07: 13.mill. avsatt til gjennomføring av låveprosjektet på Huseby gård og regulering av 20 daa til utbyggingsformål og park på Husebyjordet. Vedtak av 03.12.08: Igangsetting av prosjekt for omsorgsboliger på Husebyjordet. Vurdering av salg av Husebyjordet til utbyggingsformål og park. Avklaring av aktivitetsmuligheter i forhold til en investering på 17. mill. i kulturlåven på Huseby gård. Side 6 av 12

3.3 Byutviklingsstrategi for Skedsmo kommune Skedsmo kommune har utarbeidet en planstrategi for kommunen. Byutviklingsstrategien behandler utviklingen for kommunene fram til 2050, og er basert på rikspolitiske retningslinjer, blant annet for samordnet areal og transport og regionale føringer. De viktigste trekkene er målsettingen om at fremtidig vekst skal være knyttet til Lillestrøm og Strømmen, som byen i Skedsmo. Med spesiell vektlegging av toget og stasjonsområdene som vesentlige vekstsoner. En stor del av Skedsmo kommunes vekst fra 50-tallet og frem til i dag har foregått på Skedsmokorset, som forstadsområde for Oslo. I byutviklingsstrategien defineres Skedsmokorset som suburbant område der det dermed skal foregå liten vekst i perioden fram til 2050. For øvrig henviser strategien til den egne plananalysen for Skedsmokorset, iverksatt i samme periode som strategien ble ferdigstilt. 3.4 Plananalyse for Skedsmokorset Plananalysen baserer seg på den overordnede analysen for Skedsmo kommune med samme 40 års tidsperspektiv. Skedsmokorset består av en tredel av Skedsmo kommunes innbyggere, men mangler likevel et definert tettsted med et servicetilbud som befolkningsstørrelsen skulle tilsi. Plananalysen anbefaler en utvikling der all ny bebyggelse i området skal underbygge en utvikling for styrking av en tettstedsutvikling med handel i aksen mellom Trondheimsveien og Skedsmo senter og på Husebyjordet langs Trondheimsveien. Boligfortetting bør foregå i nær omkrets til dette gjennom fortetting av allerede etablerte boligområder og transformasjon av bolignære industriområder. Analysen legger også vekt på at et vesentlig element i tettstedsutviklingen for Skedsmokorset skal basere seg på aktiviteter knyttet til park og idrett, og med vekt på å forbedre grønn-forbindelsene mellom skolene, boligområdene og friluftsområdne. Et viktig element i en vellykket tettstedsutvikling omfatter en trafikksanering i kombinasjon med vektlegging av kollektivtransport og gang- og sykkeveger. 4. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 4.1 Beskrivelse av området Området ligger på et høydedrag og er preget av Huseby gård som ligger fritt omkranset av åpne jorder. Mot nordøst er Husebyjordet begrenset av spredt bebyggelse og vegetasjon langs de sterkt trafikkerte hovedveiene Trondheimsveien og Presthagaveien. Mot vest er Husebyjordet avgrenset av Skedsmotunet. Området er hovedsakelig flatt, men heller til dels bratt mot vest i ytterkant av planområdet. Side 7 av 12

4.2 Arealbruk Området er på 186 daa, er i dag uregulert, og i kommuneplanen avsatt til friområde, senterområde, offentlige bygninger/anlegg og en mindre del til LNF-område. Bebyggelsen består av Skedsmotun bo - og behandlingssenter, Huseby gård som benyttes til kulturaktiviteter og lokalt bygdemuseum. Husebyjordet, der det fremdeles dyrkes gress, er avsatt til friområde. En mindre del av dalsøkket i vest inngår i LNF-område. Deler av boligområdet i nedre del av Husebyveien inngår i området for, om mulig, å legge til rette for en bedre atkomstvei. 4.3 Eiendomsforhold Hele: 37/118 Baker Trygve Thorsen, Husebyveien 2, 2020 Skedsmokorset 37/795 Flere eiere 37/50 Skedsmo kommune 37/635 Husebylia Borettslag, PB 51, 2011 Strømmen Deler av: 37/1 Skedsmo kommune 37/711 Flere eiere 37/665 Grevlingen Borettslag, PB 51, 2011 Strømmen 37/72 Flere eiere 37/60 Statens vegvesen, Region Øst, PB 1010 Skurva, 2605 Lillehammer 117/5 Statens vegvesen, Region Øst, PB 1010 Skurva, 2605 Lillehammer 102/9 Statens vegvesen, Region Øst, PB 1010 Skurva, 2605 Lillehammer 4.4 Kulturminner og kulturmiljøer Huseby gård, hage og bygninger er fra 1700-1800-tallet, og var prestegård for Skedsmo kirke som ligger på motsatt side av E6. Den historiske visuelle aksen er vektlagt i tidligere analyser. 4.5 Grønndrag og turforbindelser Husebyveien fungerer som turveiforbindelse fra Trondheimsveien over jordene og Huseby gård til Presthagaveien, men er preget av konflikt med utflytende parkering. I tilknytning til området i vest er et større grønt dallandskap med en av de få bevarte ravinene på Skedsmokorset der stier og turveier fører fram til Huseby gård. Planområdet har generelt et vesentlig grønt preg, men Husebyjordet er på grunn av fortsatt jordbruksdrift utilgjengelig og dermed en barriere i et ønsket grønndrag. Side 8 av 12

4.6 Bebyggelse og anlegg Skedsmotun bo - og behandlingssenter består av flere avdelinger fra en rekke perioder, første del ble bygget i 1924. Skedsmotun har behov for utvidelse med omsorgsboliger og demensavdeling. Huseby gård består av hovedhus, driftsbygninger og tilflyttede bygninger som er del av bygdetunet. 4.7 Teknisk og sosial infrastruktur Bussterminal med sammenkobling av lokale og regionale ruter er plassert nær Korset i nordøstre del av planområde. Parkering for pendlere og besøkende til Skedsmotun og Huseby gård preger Husebyveien og er utilfredsstillende løst i dagens situasjon. Atkomstvei til nedre del av Skedsmotun er svært bratt med dårlig tilgjengelighet. Nærmeste skole er Åsenhagen skole med ca.580 elever. Skolen har ikke kapasitet til å ta flere elever enn den har i dag. Det er flere barnehager i nærheten av planområdet. Det er noe kapasitet i disse. 5. ALTERNATIVER Det vil bli vurdert to alternativ for utviklingen av planområdet: 0-alternativet fortsettelse av dagens situasjon Full utbygging 5.1 0-alternativet 0-alternativet innebærer at ingen tiltak blir iverksatt i området, og at området forblir som nå. Dette vil ha konsekvenser for behovet for omsorgsboliger og tilrettelegging for nye kulturaktiviteter på Huseby gård. 5.2 Full utbygging Alternativet forutsetter en tettstedsbebyggelse på Husebyjordet med et byggeområde på 20 daa i tillegg til byggeområde for omsorgsboliger på 7 daa. Innenfor byggeområdet skal det tilrettelegges for torg / park. Parken skal binde sammen senterområdet ved Korset med Huseby gård, og være et vesentlig element i det som betraktes som Skedsmokorsets sentrumsområde. Parkens utstrekning vil hovedsakelig ligge utenfor de 27 daa som vil bli satt av til byggeområde. Byggeområdene omfatter også tomt for omsorgsboliger i dalen. Reguleringsplanen skal utrede størrelsen på område i forhold til naturverdier i ravinen. Side 9 av 12

Side 10 av 12

6. UTREDNINGER 6.1 Forhold til overordnede planer og mål Tiltaket i forhold til kommuneplanen og kommuneplanens arealdel Tiltaket i forhold til rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplan Beskrivelse. 6.2 Barn og unge Konsekvenser for barn og unge Beskrivelse. 6.3 Trafikk Adkomstløsning til området; ny kryssløsning inkl. frisiktsoner Ny veitrase med bedre tilgjengelighet til Husebyveien 1-14 Forventet trafikkmengde som følge av tiltaket Parkering for busspendlere, besøkende til Skedsmotun og Huseby gård Løsningen skal illustreres og beskrives ihht. Statens Vegvesens innspill til planarbeidet og ekstern trafikk-konsulent. 6.4 Biologisk mangfold og naturressurser Konsekvenser for biologisk mangfold Konsekvenser for friluftsliv, turveier og grønndrag Engasjere uavhengig konsulent som har kompetanse til å kartlegge og vurdere konsekvenser for biologisk mangfold. Side 11 av 12

6.5 Grønnstruktur og friluftsliv Sammenheng i overordnet grønnstruktur Sammenheng i tettstedets kultur-, idretts- og fritidsaktiviteter Beskrivelse og illustrasjoner. 6.6 Kulturlandskap og kulturminner Huseby gård og kulturlandskapet Konsekvens av utbygging i del av ravine Potensielle fornminner Det skal utarbeides en 3D-modell og illustrasjonsmateriale som viser nær og fjernvirkning av tiltaket. Det skal vurderes nødvendig utstrekning av landskapsrommet rundt Huseby gård og de historiske aksene. Det skal gjennomføres en arkeologisk registrering av planområdet. 6.7 Bosettingsstruktur og sosial infrastruktur Boligtypologi sett i relasjon til Skedsmokorsets befolkningssammensetning og behov for tjenester i forhold til dette Beskrivelse. 6.8 ROS-analyse Risiko og sårbarhetsforhold generelt Grunnforhold / geoteknikk spesielt En uavhengig konsulent som har kompetanse til å kartlegge og vurdere risikoaspekter ved tiltaket vil bli engasjert for å gjennomføre en ROS-analyse. Det skal spesielt ses på grunnforhold/geoteknikk. Side 12 av 12