Tareskogene Storskala-endringer langs kysten Kjell.norderhaug@niva.no 1
Norgeskart med påvirkede Midt- og Nord-Norge: Kråkebollebeiting Nord-Vestlandet: Stortare i god tilstand Vestlandet: 40% av sukkertaren borte Skagerrak: 80% av sukkertaren borte områder og overvåkningstasjoner NIVA modeller 2
Tareskogens betydning langs kysten 3
Omfang av tap >200 km² sukkertare forsvunnet i Sør- Norge Tap av 2,8 milloner tonn tare og et teoretisk tap av fisk på 50 000 tonn 1 300 km 2 tare beitet av kråkeboller i Midt- og Nord-Norge Tap av 17 mill tonn tare og et teoretisk tap av fisk på 300 000 tonn 4
Regimeskifter i indre kystområder 1992 2002 5
Varme somre i Skagerrak Data: Havforskningsinstituttet 6
Kystovervåkningen NIVA for SFT 7
Sukkertareovervåkningen NIVA for SFT fra 8
Jylland strømmen Østersjøvann Atlanterhavstrømmen Kyststrømmen Elvetilførsler 9
Nitrate (µm) Næringsalttransport fra S-Nordsjøen 10 9,1 8 6 4 4,7 3,8 4,3 7,4 7,3 6,5 6 6,3 2 0 1965-70 1970-75 1975-80 1980-85 1985-90 1990-95 1995-00 2000-05 2006-08 Kystovervåkningen, NIVA for SFT 10
tonn tonn N- og P-utslipp fra land til Skagerrak Fosfor 2000 1600 1200 800 400 0 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 Nitrogen 60000 Akvakultur 50000 Jordbruk 40000 Befolkning Industri 30000 Bakgrunn 20000 Totalt 10000 Menneskeskapt 50% 0 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 Akvakultur Jordbruk Befolkning Industri Bakgrunn Totalt Menneskeskapt 50% TEOTIL-beregninger, Selvik et al., 2007 11
Nitrogentilførsler fra norske elver Nitrogen Skagerrak RID elveovervåkning, NIVA for SFT 12
klimaendringer - Hva kan vi forvente? Temperaturavvik vinterstid Nedbøravvik vinterstid Kilde: Met.no 13
g C/l/år POC(µM) Partikkelbundet karbon i plankton Skagerrak 60 50 40 30 20 10 Integrated cell carbon, Arendal st.2, 1994-2005 KISELALGER DINOFLAGELLATER FLAGELLATER 0 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 28 26 24 22 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Particle bound organic carbon (POC) 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 Year Kystovervåkningen, NIVA for SFT 14
Økende sedimentering på bunnen 1985 2004 Foto: NIVA 15
Vestlandet Algevekst i Hardangerfjorden April August Foto: H Christie 16
tonn tonn N- og P-utslipp fra land på Vestlandet Fosfor Nitrogen 4000 60000 Akvakultur Jordbruk 40000Befolkning 2000 Industri Bakgrunn 20000 Totalt Menneskeskapt 0 0 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 Akvakultur Jordbruk Befolkning Industri Bakgrunn Totalt Menneskeskapt TEOTIL-beregninger, Selvik et al., 2007 17
1985 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 1985 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Tonn / år Tonn / år grader C Hardangerfjorden Temperatur og næringsalttilførsler 20 15 2004 2005 2006 2007 10 5 0 1 4 7 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 Ukenr 7000 6000 5000 4000 3000 Nitrogen 600 500 400 300 Fosfor Akvakultur Jordbruk Befolkning Industri 2000 1000 200 100 Naturlig Antropogent 0 0 Moy et al. 2008, Hardangerfjorden Fiskehelsenett 18
Hardangerfjorden Tidspunkt for utslipp Utslipp fra akvakulturanlegg Sukkertare Påvekstalger Data fra TEOTIL Moy et al. 2008 19
Fiskeri kan forsterke eutrofieffekter Stor fisk Fiske Stor fisk Liten fisk Krabber Liten fisk Krabber Gressere Gressere Påvekstalger Påvekstalger Habitatbyggende planter Habitatbyggende planter Svenske ålegrasdata, Moksnes et al. 20
Fiskeri kan forsterke eutrofieffekter Stor fisk Fiske Stor fisk Liten fisk Krabber Liten fisk Krabber Gressere Gressere Påvekstalger Habitatbyggende planter N Påvekstalger Svenske ålegrasdata, Moksnes et al. 21
Utvikling for kysttorsk og små fisk i Skagerrak Torsk, 0-gruppe Kutlinger Torsk, eldre Leppefisk Kilde: Havforskningsinstituttet 22
Foto: H Christie 23 Foto: S Fredriksen
Taren kommer tilbake i Midt-Norge 2007 Vega Vikna 2000 1990 270 km kystlinje 440 km² tareskog 1980 Hitra Smøla 24
Temperatur Temperatur Temperatur Klimaendringer? 3: 2000-2007 2: 1990-2000 1: 1980-1990 NIVA for DN, Bekkby et al. 2008 25
Fiskeri og kråkeboller i NW Atlanteren Frem til 1965 Stor fisk (torsk m.fl.) Ca. 1965-1995 Fiske Stor fisk Ca. 1995-idag Fiske Stor fisk Hummer Krabber Hummer Krabber Hummer Krabber Kråkeboller Kråkeboller Kråkeboller Tare Tare Tare Steneck et al. 2004 26
Fangst av taskekrabbe Fiskeristatistikk 27
Konklusjoner Sukkertaren har forsvunnet fra store områder av Skagerrak og Vestlandskysten Problemet er mest sannsynlig knyttet til kombinerte effekter av temperatur og lokalt tilførte næringsalter og økt mengde partikler i vannet Kråkeboller har beitet store områder av kysten langs Midt- og Nord-Norge Årsakene til dette er ikke kjent Vi ser også andre storskala endringer som klimaendringer, tilvekst av tareskog og endringer i bestandene av kystfisk og krabber Ny overvåkning og pågående forskning vil gi flere svar i årene fremover 28
Blue carbon.. Vegetated coastal habitats are hot spots for biodiversity, they provide important and valuable ecosystem functions, including a large carbon sink capacity, and they are experiencing a steep global decline.. UNEP/FAO/UNESCO-rapport (Nellemann et al. ) 29 Foto: KM Norderhaug
CO 2 -binding Sukkertaren som er tapt kunne bundet CO 2 for 160 mill NOK Tareskogene beitet av kråkeboller i Midt- og Nord-Norge, kunne bundet CO 2 for 1 milliard NOK 30