SØGNE KOMMUNE ÅRSMELDING 2005

SØGNE KOMMUNE ÅRSMELDING 2005

Saksnr Snr: 2006/637-0 Arkivnr Lnr: 6646/2006 Ark: 210 /FEG INNHOLDSFORTEGNELSE ÅRSMELDING 2005 SØGNE KOMMUNE 1. REGNSKAP 2005 RÅDMANNENS KOMMENTARER Side 2 2. SERVICETORG/BIBLIOTEK Side 13 3. KOMPETANSEENHETEN Side 14 4. PP-TJENESTEN Side 15 5. ENHET FOR BARNEHAGER Side 16 6. SOSIAL- OG BARNEVERNTJENESTEN Side 16 7. FELLES SKOLE Side 18 8. NYGÅRD SKOLE Side 19 9. LUNDE SKOLE Side 22 10.LANGENES SKOLE Side 23 11.TÅNEVIG SKOLE Side 24 12.TANGVALL SKOLE Side 26 13.TINNTJØNN SKOLE Side 26 14.HELSEENHETEN Side 28 15.ENHET FOR HJEMMETJENSTER Side 29 16.INSTITUSJONSTJENESTEN Side 30 17.PSYKISK HELSE OG HABILITERING Side 32 18.INGENIØRVESENET Side 33 19.KULTURENHETEN Side 34 20.EIENDOMSENHETEN Side 35 21.ARKIV, IKT, OPPLÆRINGSRINGEN SØR Side 36 22.FELLES RÅDHUSET Side 37 23.SØGNE OG SONGDALEN BRANNVESEN Side 37 24.AREALENHETEN Side 38

- 2 - ÅRSMELDING 2005 - SØGNE KOMMUNE, Økonomisk oversikt 1. REGNSKAP 2005 RÅDMANNENS KOMMENTARER Beretningen er ment å gi en innføring i kommunens økonomiske og finansielle stilling ved utgangen av 2005. For å markere utviklingstendenser, er det tatt med tall for de siste årene i tillegg til 2005. Regnskapstall for ett år blir en statisk vurdering av kommunens økonomiske stilling, mens utviklingen over tid gir en mulighet til å se regnskapet for 2005 i relasjon til tidligere år. 1.0 REGNSKAPSRESULTATET. Regnskapet for 2005 er gjort opp med underskudd, kr. 11.649 mill. som må dekkes inn. Hvordan inndekking skal skje, vil måtte tas opp i egen sak når regnskapet legges frem. Underskudd 2003, kr. 3.685,-, er dekket med bruk av fondsmidler i 2005. Det har vært behandlet egne saker vedrørende budsjettsituasjonen i de ulike utvalg og i kommunestyret i løpet av 2005. Det kan vises til sak K-58/05 om endrede inntektsforutsetninger, merutgifter på fellesområder og overskridelser på enhetene. I tillegg kom underballansen på VAR-regnskapet. Total underdekning på 7 millioner kroner. Etter tredje kvartal ble det i tillegg varslet om ytterligere overskridelser på andre enheter. I følgende tabell er gis en oversikt over merforbruk/besparing opp mot revidert budsjett for de ulike enhetene. Enkelte av overskridelsene vil bli kommentert, men det vises i stor grad til årsrapportene fra enhetene. Disposisjoner gjort i forbindelse med årsavslutningen vil bli kommentert etter tabelloppstillingen. Enhet Navn) Regnskap 2005 Budsjett 2005 Rev. budsjett 2005 Avvik 112 Servicetorg/Bibliotek 3 242 476,71 3 300 700,00 3 265 300,00 22 823,00 210 Enhet for PP-tjeneste 2 927 074,50 2 961 100,00 2 935 100,00 8 026,00 220 Sosial- og barneverntjenesten 16 549 057,69 16 281 000,00 16 226 000,00-323 058,00 230 Enhet for barnehager 1 952 166,18 2 787 600,00 2 672 300,00 720 134,00 240 Enhet for kompetanseutvikling -849 654,86-345 500,00-377 500,00 472 155,00 261 Nygård skole 19 571 342,93 19 446 750,00 19 667 950,00 96 607,00 262 Lunde skole 15 764 013,07 15 465 100,00 15 792 400,00 28 387,00 263 Langenes skole 13 774 814,83 12 884 400,00 13 570 700,00-204 115,00 264 Tånevig skole 2 213 532,94 2 254 900,00 2 240 700,00 27 167,00 265 Tangvall skole 13 837 926,64 12 701 200,00 13 374 500,00-463 427,00 266 Tinntjønn skole 14 040 920,94 13 396 600,00 13 531 600,00-509 321,00 300 Enhet for helsetjenester 11 002 176,06 10 881 000,00 10 873 200,00-128 976,00 510 Enhet for institusjonstjenester 22 961 777,14 22 372 000,00 21 793 300,00-1 168 477,00 530 Enhet for hjemmetjenester 25 242 806,01 24 170 500,00 24 883 300,00-359 506,00 550 Enhet for psykis helsearbeid og habilitering 23 217 370,57 18 169 417,00 20 102 217,00-3 115 154,00 600 Kultur 3 630 853,75 3 938 300,00 3 571 000,00-59 854,00 710 Ingeniørvesenet 4 450 149,18 2 189 100,00 1 745 700,00-2 704 449,00 720 Arealenheten 2 526 490,64 2 476 750,00 2 180 250,00-346 241,00 750 Søgne og Songdalen brannvesen 3 581 214,57 3 460 400,00 3 409 100,00-172 115,00 760 Eiendomsenhet 1 314 488,20 2 705 800,00-30 100,00-1 344 588,00 800 Plansjefen 308 871,78 304 300,00 327 000,00 18 128,00 810 Fellesutg. skole 6 371 385,24 6 473 900,00 4 575 900,00-1 795 485,00 820 Øvrige ansvar sentraladm. 16 933 790,07 19 003 683,00 16 947 783,00 13 993,00 900 Skatt mv -224 565 044,78-217 279 000,00-213 277 700,00 11 287 345,00

- 3 - Det er i forbindelse med årsavslutningen gjort følgende disposisjoner for å kunne redusere underskuddet i driftsregnskapet 2005. Overføring fra drift til investering er reversert med kr. 1.220.000,-. Budsjettert avsetning til disposisjonsfond og likviditetsreserve er reversert med kr. 200.000,-. I tillegg er det ikke gitt rom for overførsler til øvrige disposisjonsfond. Merutgiftene til pensjons-ordning med tillegg av arbeidsgiveravgift er fordelt på de ulike ansvar. Fordelingen blir gjort for at selvkostområdene og de interkommunale tjenestene skal bli riktig priset. Budsjettgjennomgangen med forsikringsselskapet gir ingen signaler om at premien i 2006 vil bli vesentlig redusert Ingeniørvesenet står oppført med underskudd på kr. 2,7 mill. som i stor grad skyldes disposisjoner gjort i forbindelse med selvkostoppgjørene for vann, avløp og renovasjon. På grunn av at beregningsrenten følger rentenivået for øvrig, reduseres de kalkulatoriske rentene, og vi får underdekning i budsjettet. Videre har en ikke kompensert for utgiftsvekst de senere år, men har økt inntektene. Kommunen har følgende bundne fond på VAR-området. Avløpsfondet er på kr. 1.882 mill, slamtømming på kr. 159.000,- og overskudd vann er på kr. 195.000,-. Kommunen bør snarest avballansere budsjettene på selvkostområdene for å unngå overskridelser på øvrige budsjettområder. For ansvar som sorterer under fellesutgifter rådhuset, må det kommenteres at den rent tekniske føringen av premieavviket vedrørende de ulike pensjonsordninger forbedret resultatet med kr. 3.6 mill. Kommunestyret har fått kvartalrapport for forvaltningsfondet for 4. kvartal 2005. Den viser en merinntekt i forhold til plassering på driftskonto i bank på kr. 4,9 mill. På grunn av at kommunen har budsjettunderskudd, vil hele avkastningen av fondet gå med til å ballansere regnskapet. At kommunen budsjetterer med avkastningen på forvaltningsfondet, vil sette kommunen i en vanskelig situasjon hvis aksje- og obligasjonsmarket svikter. Viser for øvrig til egen årsmelding for forvaltningsfondet. I regnskapet for 2004 hadde kommunen ekstraordinære inntekter vedrørende merverdiavgiftskompensasjon i overkant av 12,0 mill. Godt over 10,0 mill av kompensasjonen ble brukt til å saldere fjorårets driftsregnskap. Når inntekten faller bort i 2005 og kommunen ikke har satt av penger på fond som forutsatt i 2004, må en redusere aktivitetsnivået eller kompensere med andre inntekter. Uansett må kommunen redusere aktivitetsnivået i forhold gitt budsjett og kan ikke basere seg på bruk av ekstraordinære inntekter og fondsavsetninger. Vesentlige endringer i forhold til revidert budsjett Sosial- og barneverntjenesten har hatt merutgifter på kr. 323.000,- Overskridelsen ble varslet i K58/05. Skoleenhetene har en samlet underdekning på kr. 1.025 mill. Fellesutgifter skole har underskudd på 1,8 mill. PO-enhetene har bokført overskudd på kr. 4.643.000,-. Ingeniørvesenet har underdekning på vei og veilys med kr. 720.000,-, men en stor del av total overskridelse på kr. 2,7 mill skyldes budsjettunderskudd på VAR-kapitlet. Fellesutgifter rådhuset har underskudd på kr. 1,4 mill. Premieavviket er positivt og utgjør utgjør 3,6 mill og er kommentert tidligere. Forsikringer, telefoni, strøm, kontorrekvisita mv har merutgifter på kr. 800.000,- mens resterende 0,7 mill er fordelt på flere ulike ansvar. Eiendomsavdelingen har underskudd på 1,3 mill. For ytterligere kommentarer vises det til årsrapporteringen fra enhetslederne.

- 4 - Tabellene som følger gir ytterligere opplysninger om kommunens økonomiske stilling. Analyse av driftsregnskapet i perioden 2002-2005 Beløp i 1000 kr 2002 2003 2004 2005 Driftsinntekter Brukerbetalinger 11 731 12 667 13 791 16 413 Andre salgs- og leieinntekter 34 329 35 915 36 013 39 051 Overføringer med krav til motytelse 28 857 35 423 74 779 71 597 Rammetilskudd fra staten 89 999 98 414 59 632 52 135 Andre statlige overføringer 1 406 654 6 961 6 383 Andre overføringer 461 429 546 667 Inntekts- formueskatt 129 132 138 414 151 131 162 192 Sum driftsinntekter 295 915 321 916 342 853 348 438 Driftsutgifter Lønnsutgifter 161 088 173 115 185 214 197 516 Sosiale utgifter 41 768 41 123 45 961 45 979 Kjøp varer og tjenester til produksjon 41 619 53 988 46 445 49 250 Kjøp varer og tj. som erstatter prod. 27 921 23 525 24 268 22 816 Overføringsutgifter 19 504 24 133 28 908 30 697 Avskrivninger 11 207 13 514 14 911 16 366 Sum driftsutgifter 303 107 329 398 345 707 362 624 Brutto driftsresultat -7 192-7 482-2 854-14 186 Netto renter -7 662-2 628-2 682-2 308 Netto avdrag 9 993 14 284 14 549 16 520 Motpost avskrivninger 11 207 13 514 14 911 16 366 Netto driftsresultat 1 684-5 624 190-12 032 Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 0,57 % -1,75 % 0,06 % -3,45 % Driftsinntekter-økning 5,67 % 8,79 % 6,50 % 1,60 % Driftsutgifter-økning 14,66 % 8,67 % 4,95 % 4,81 %

- 5 - Nøkkeltall Skattedekningsgrad Skatteinntekter i % av sum driftsutgifter 42,60 % 42,02 % 43,72 % 44,73 % Rammetilskuddsgrad Rammetilskudd i % av sum driftsutgifter 29,69 % 29,88 % 17,25 % 14,38 % Resultatgrad Brutto driftsresultat i % av driftsinntektene -2,43 % -2,32 % -0,83 % -4,07 % Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 0,57 % -1,75 % 0,06 % -3,45 % Netto renter og avdrag i % av brutto driftsresultat -32,41 % -155,79 % -415,80 % -100,18 % Kommentarer til analysen. DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSUTGIFTER Nedenfor er det gitt en oversikt over utviklingen i driftsutgifter og driftsinntekter eksklusiv renter og avdrag for årene 2002 til 2005, målt i løpende kroner. Alle tallene i denne årsmeldingen er hentet fra kommunens regnskap. 2002 2003 2004 2005 Driftsinntekter 295 915 321 916 342 853 348 438 Driftsutgifter 303 107 329 398 345 781 362 624 Brutto driftsresultat -7 192-7 482-2 928-14 186 Tallene er i hele 1.000 Tabellen brukes for å illustrere utviklingen i kommunens løpende driftsinntekter og utgifter. Kommunens brutto driftsresultat er negativt alle år etter 2001. Brutto driftsresultat fremkommer som forskjellen mellom de samlede driftsinntekter og driftsutgifter. Begrepet viser oss hva som er igjen av driftsutgiftene, etter at utgiftene som er direkte knyttet til produksjon av kommunale varer og tjenester er trukket fra. Etter kommunelovens bestemmelser må brutto driftsresultat minst dekke netto renter og avdrag og eventuelt tidligere regnskapsunderskudd.

- 6 - SKATTEDEKNINGSGRAD OG RAMMETILSKUDDSGRAD Skattedekningsgraden viser hvor stor andel av kommunens driftsutgifter som dekkes av skatteinntektene, og gir dermed uttrykk for hvilken betydning skatteinntektene har for finansieringen av den løpende drift. Desto lavere kommunens skattedekningsgrad er, desto mer avhengig er kommunen av andre inntekter. Tilsvarende viser rammetilskuddsgraden hvor stor andel av driftsutgiftene som dekkes av rammetilskuddet fra staten, og dermed rammetilskuddets betydning for finansieringen av driften. Nedenfor gis en oversikt over skattedekningsgraden og rammetilskuddsgraden samt samlet betydning for perioden 2002-2005. 2002 2003 2004 2005 Skattedekningsgrad 42,60 % 42,02 % 43,71 % 44,73 % Rammetilskuddsgrad 29,69 % 29,88 % 17,25 % 14,38 % Samlet 72,29 % 71,90 % 60,96 % 59,11 % Søgne kommune deltok i et prosjekt vedrørende øremerkede tilskudd i perioden 1999-2003, slik at en ikke kan sammenligne 2004 og 2005 med de øvrige årene. Skattedekningsgraden er marginalt forbedret i 2005 men utviklingen fra 2001 frem til i dag er meget urovekkende. For hver krone i driftsutgifter finansieres kun 44,73 øre med skatt fra egne innbyggere. Vi er blitt relativt sett mer avhengig av andre inntektskilder. Rammetilskudd er den viktigste av disse finansieringskildene, men også brukerbetalinger, finansinntekter og andre tilskudd/refusjoner er viktige for Søgne kommune. NETTO RESULTATGRAD Netto resultatgrad forteller hvor stor andel av driftsinntektene som kan benyttes til finansiering og avsetninger. Resultatgraden beregnes ved at man dividerer netto driftsresultat på driftsinntektene. Dersom netto resultatgrad er negativ, har kommunen ikke økonomisk bæreevne til å driftsfinansiere avsetninger. Negativ resultatgrad over flere år gir uttrykk for at kommunens økonomi er i en alvorlig ubalanse. I følge anbefalinger fra statlig tilsynsmyndighet og ut i fra sunne økonomiske prinsipper bør netto resultatgrad minimum utgjøre 3% hvert år. 2002 2003 2004 2005 Netto resultatgrad 0,57 % -1,75 % 0,08 % -3,45 % Netto resultatgrad viser en markert nedgang i årene etter 2001 og var sågar negativ i 2003. Merverdikompensasjon gav en liten forbedring i 2004, mens 2005 gir virkelig grunn til bekymring. Det vil igjen si at kommunens handlefrihet til å foreta nye investeringer og/eller sette i gang nye driftstiltak er svært reduserte de senere år. Nevnte forhold sammen med et forholdsvis høyt investeringsnivå og dermed stadig økende lånegjeld, innebærer at kommunen er mer sårbar overfor reduksjoner i inntekter som følge av endrede rammebetingelser fra staten og økonomiske tilbakeslag generelt sett. Finansiering av investeringene med eksterne lån begrenser den økonomiske handlefrihet i flere år fremover. Det er i seg selv ikke et poeng at Søgne Kommune skal gå med et størst mulig overskudd. Likevel bør en ikke bestrebe seg på å balansere budsjett og regnskap rundt nullpunktet - ut i fra et økonomisk synspunkt er dette meget uheldig. Årsaken er at kommunen kan bli utsatt ved f.eks uforutsette driftsutgifter eller inntektssprekk, økte renteutgifter eller for den saks skyld enhetsvise budsjettoverskridelser. I løpet av en budsjettperiode viser all erfaring at en eller flere av disse hendelsene vil inntreffe. Søgne kommunes resultatgrad for 2005 er urovekkende lav. Investeringsregnskap 2005 Investeringer (nybygg og nyanlegg) m/finansiering de siste 4 år: Beløp i 1000 kr Note 2002 2003 2004 2005 Brutto investeringer 92 879 64 696 92 261 24 801 Utlån, kjøp av aksjer og andeler 4 710 13 919 7 011 13 004

- 7 - Diverse utgifter 4 239 1 829 1 047 1 957 Avsetninger 93 393 11 854 11 576 25 261 Finansieringsbehov 195 221 92 298 111 895 65 023 Finansiering Fremmedkapital: Bruk av lån 69 219 73 469 76 694 29 684 Tilskudd mv Tilskudd og refusjoner 9 104 5 826 5 823 22 346 Andre inntekter 546 2 265 0 Egenkapital: Bidrag fraårets drift 986 0 0 0 Salg avfasteiendom 63 0 0 0 Avdragsinnntekter mv 96 495 4 450 4 574 6 819 Bruk av fond 3 621 197 1 929 2 864 Bruk av likviditetsreserve 15 733 7 810 1 813 0 Udekket 18 797 3 310 Sum finansiering 195 221 92 298 111 895 65 023 Egenfinansieringsgraden 59,88 % 13,50 % 7,43 % 14,89 % Lånefinansieringsgraden 35,46 % 79,60 % 68,54 % 45,65 % FINANSIERING AV INVESTERINGER 2002-2005 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 2002 2003 2004 2005 EGENKAPITAL TILSKUDD LÅN LÅNEFINANSIERINGSGRAD Lånefinansieringsgraden viser i hvilken utstrekning finansieringsbehovet i investeringsregnskapet dekkes ved bruk av lån. Desto høyere lånefinansieringsgrad, desto mer avhengig er kommunen av å finansiere investeringene ved låneopptak. Jo høyere lånefinansieringsgrad kommunen har over tid, jo mer påvirkes driften ved økte kapitalutgifter (renter og avdrag). Lånefinansieringsgraden bør ikke overstige 70%. I perioden 2002-2005 har lånefinansieringsgraden vært som følger:

- 8-2002 2003 2004 2005 Lånefinansieringsgraden 35,46 % 79,60 % 82,37 % 45,65 % Det er i utgangspunktet vanskelig å sammenligne år for år i denne perioden, men en bør merke seg følgende; Når lånefinansieringsgraden i 2002 er 35,46% skyldes dette at kommunen brukte egenkapital som fondsmidler, ekstraordinære inntekter fra salg AE og driftsmidler (aksjeutbytte AE) til prosjekt Tinntjønn skole og at det ikke ble foretatt større låneopptak. Både i 2003 og 2004 går kommunen over den definerte maksimalsats på 70% og ender på 79,6% i 2003 og 82,37% i 2004. Investeringstilskudd fra Husbanken vedrørende sykehjem og utbetaling av spillemidler til diverse prosjekt, reduserer lånefinansieringsgraden i 2005. Kommunen står foran stort låneopptak også i 2006, mens låneopptakene i følge økonomiplanen for 2006-2009 er redusert for de resterende årene. Nå blir utfordringene flyttet til driften i form av større rente og avdragsutgifter i tillegg til vedlikeholdskostnader for de ulike nybyggene. Underskudd investeringsregnskap: Underskudd investeringsregnskapet er bokført med kr. 11,5 mill. De ulike underskuddene er listet under memoripostene fra 99300800 99300815. Underskudd nytt omsorgssenter som står for 7,2 mill av totalt beløp, viser at det er tilleggsbudsjettert 3,5 mill i budsjett 2006 og at alle utgifter/inntekter ikke var sluttført ved årsskiftet. For øvrig vil det bli laget sluttrapport over anlegget når alle fakturaer mv er gjort opp. For kunstgressbanen må det lages en total sluttrapport når spillemidlene er utbetalt. Følgende anlegg inndekkes i budsjett 2006: Prosjekt 1216 Stendalbygget. Det ble bygd ekstra kontorer i følge prosjektansvarlig noe som gav en overskridelse på kr. 330.175,- Underskudd på kr. 110.000,-, Åros nettverkssenter, er behandlet i K-sak 97/04. Videre er det en overskridelse på kr. 220.682,81 ved siste utbygging av Lunde skole som må inndekkes. I tillegg til ovennevnte kommer kr. 115.199,- som står udekket etter brannen i en omsorgsbolig i Stauslandsveien. Underskudd påløpt i 2006 som omfatter prosjekt som kommunen har satt i gang, (Torvmoen, Årosskogen felt C) forutsettes dekkes inn av prosjektmidler. For øvrig gjelder underskuddene prosjekter som venter på utbetaling av spillemidler, Lysløype Årstøl og Turløype Tinntjønn. Underskudd som må dekkes inn i budsjett 2007 er underskudd på autistbolig som er kjøp av Lillesand kommune, i tillegg til egenkapitaltilskuddet fra KLP som vil bli foreslått inndekket av fondsmidler. Kommunens aksjer og andeler: Aksjeporteføljen til Søgne kommune består av aksjer i de vernede bedriftene Songvaar Industrier A.S og Varodd A.S. Motivet for aksjekjøpet hos nevnte firma er av samfunnsmessig karakter og kommunen har ikke plassert penger i aksjer/andeler av profitthensyn. Søgne kommune eier 1,59% av Agder Energi AS noe som tilsvarer 42841 aksjer av bokført verdi kr. 1000,- Se nærmere spesifikasjon note 5 til årsregnskapet. Kommunens utlån Utlånene utgjør pr. 31.12.04 ca 35,2 mill kr. og har følgende sammensetning: Beløp i 1000 kr Kommunale bedrifter mv kr. 1.450.- Utlån husbankmidler «39.382.-

- 9 - Lån i.h.h.t. sosiallovgivningen «384.- Sum utlån kr 41.216.- Når det gjelder kommunale etableringslån/startlån har kommunen i 2005 ikke regnskapsført tap. Til å møte fremtidige tap har kommunen avsatt kr. 883.600,- etter ny ordning. (20% avsetning av boligtilskudd tilpasning/etablering). Videre er det avsatt kr. 182.113,- til disposisjonsfond etter gammel ordning. Fondet ble redusert med kr. 200.000,- til saldering av underdekning regnskap 2002. Ekstraordinære innbetalinger fra låntagerne benyttes til å redusere kommunens lån i Husbanken. Innbetalingene skal føres i investeringsregnskapet og kan ikke benyttes til drift. For 2005 utgjør ekstraordinære innbetalinger kr. 5.9 mill. Under kommunale lån mv er oppført innfrielsen av garanti i tilknytning til Kristiansand og Søgne rideklubb med kr. 731.622,-. Beløpet står inntil videre som et rente og avdragsfritt lån. Kommunens lånegjeld: Lånegjelden ved utgangen av de 5 siste regnskapsår (Kr. 21.0 mill ble tatt opp som likviditetslån i 2004, budsjett 2005) I hele 1000 kr. 2002 2003 2004 2005 Total lånegjeld 260 658 314 431 402 819 395 369 Innlån Husbanken 25 272 30 930 33 367 39 382 Netto lånegjeld 235 386 283 501 369 452 355 987 Med lånegjeld er det tatt utgangspunkt i kommunens langsiktige lån eksklusiv låneopptak i Husbanken til videreutlån. Dette er kalt netto lånegjeld. Lånegjelden er så målt pr innbygger (målt i hele kroner) og i forhold til driftsinntektene i perioden 2002-2005: 2002 2003 2004 2005 Lånegjeld pr innbygger 25 172 30 076 38 849 37 100 Lånegjeld i % av driftsinntektene 79,50 % 88,10 % 107,75 % 104,37 % Tabellen viser at lånegjelden pr. innbygger i perioden er nærmere 50%. Samtidig er lånegjeld i % av driftsinntekter økt fra 79,5% til 104,37%. Begge måltallene er meget betenkelige gitt at tallene er sammenlignbare. I forhold til tidligere år blir sammenligningen ikke helt korrekt. Etter 1997 er det innført egne låne/tilskuddsordninger for bygging av omsorgsboliger og institusjoner og for skolebygg. Ordningene medfører at kommunene må ta opp lån til bygging av boliger/institusjoner. For Søgne sitt vedkommende betyr dette kraftige låneopptak. Til sammenligning gir staten tilskudd i forhold til nye enheter. Tilskuddene porsjoneres imidlertid ut over 30 år! Imidlertid bidrar staten ikke med fullfinansiering av nye sykehjem og omsorgsboliger, slik at det må skaffes handlingsrom i driften til å ta kommunens egenandel. For ordensskyld dekkes løpende renteutgifter (iht gitt finansieringsramme) i forhold til utviklingen i flytende renter. I tillegg har Søgne kommune de siste årene gjort betydelige investeringer i vann/kloakk. Investeringene i disse sektorene betales igjen med avgifter dette medfører at gjelden ikke belaster den kommunale driften, men låneopptakene som er foretatt til anleggene er med i nøkkeltallet over. Økte kapitalutgifter vil direkte påvirke kommunens driftsnivå og handlefrihet i negativ retning. Netto lånegjeld er gjelden som belaster kommunekassa med renter og avdragsutgifter. Renter og avdrag på Husbanklån til videre utlån skal dekkes med innbetalte renter og avdrag fra lånetakerne. Søgne kommune har ved utgangen av 2005 nesten halve låneporteføljen som flytende lån. Gjennomsnittlig flytende rente ligger på 2,26% og har en snittkredittid på 22,2 år. Kommunen vil være svært følsom for en eventuell renteøkning.

- 10 - Resterende lån er lån med fastrenter og varierer ut fra rentebindingstid og tidspunkt for låneopptak. Snittkredittid på bundne lån er 17,0 år og snittrentebindingstiden er 2,48 år. Snittrenten for hele porteføljen inklusive flytende lån er 3,53%. KOMMUNE STAT RAPPORTERING (KOSTRA) KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem for frembringing av styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjonen om kommunale tjenester og bruken av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles på en måte som er relevant og interessant for beslutningstakere både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene til bedre grunnlag for analyse, planlegging og styring, herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. KOSTRA tar sikte på forenkling av innrapporteringen fra kommunesektoren til staten med utgangspunkt i prinsippene om at dataene i størst mulig grad skal være nyttige for både kommunesektoren og staten og at dataene bare skal registreres en gang med sikte på anvendelse flere ganger. KOSTRA har som mål å bringe fram relevant, pålitelig, aktuell og sammenlignbar styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjonen skal gi grunnlag for bedre statlig og kommunal styring og bedre dialog mellom kommunene og innbyggerne

- 11 - Kommunens fond: Forskriftene for kommunale- og fylkeskommunale budsjetter og regnskaper definerer nye begreper som ubundneeller bundne driftsfond eller ubundne- og bundne kapitalfond i stedet for «overførte bevilgninger». Det ubundne fondet i driftsregnskapet har fått betegnelsen disposisjonsfond. Til disposisjonsfond avsettes «frie kommunale midler», dvs at det ikke foreligger noe krav om bestemt bruk av midlene hjemlet i lov, forskrift, eller fra giveren eksempelvis staten. Forutsetningen for avsetning til disposisjonsfond er at etatens netto driftsramme ikke overskrides, samt at kommunens totale resultat er tilstrekkelig til å dekke avsetningen. Avsetning til bundne fond foretas av midler som kommunen ikke kan disponere fritt, jfr. budsjett og regnskapsforskriftene. Det er i lov, forskrift eller i instruks fra giveren gitt klare føringer for hva midlene skal brukes til. Eventuelle brudd på bestemmelsene innebærer at kommunen må returnere midlene. Avsetningen kan ikke strykes av kommunen ved regnskapsavslutningen uansett hvor dårlig resultat en måtte ha. Avsetningen til bundne fond skal som hovedregel foretas av Plan- og økonomiutvalget, men avsetningen kan også gjennomføres administrativt etter anmodning fra den enkelte enhet. Det følger av at ubrukte midler uansett ville måtte returneres til giveren. I årets årsoppgjør er ovennevnte regler lagt til grunn for avsetning til bundne driftsfond. Følgende oppstilling viser utviklingen av fondene: I hele kroner 2002 2003 2004 2005 Bundne driftsfond 8 323 933 8 336 972 7 024 790 8 175 760 Ubundne investeringsfond 114 947 131 120 442 600 124 721 811 130 454 307 Bundne investeringsfond 207 229 216 569 221 360 226 501 Disposisjonsfond 9 954 869 7 692 368 9 239 041 3 692 522 Totalt 133 433 162 136 688 509 141 207 002 142 549 090 Note 4 i årsregnskapet Kommunens likviditet: Likviditetsreserven er de likvider kommunen har til disposisjon for å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Søgne kommunes likviditetsreserve er negativ. Det vil igjen si at kommunens økonomiske forpliktelser overstiger det kommunen har til disposisjon i form av omløpsmidler. Det igjen medfører at det legges sterkt press på beholdningen av driftskapital enkelte perioder av året. Det bør være et mål å styrke likviditetsreserven, noe som også gjøres ved å avsette deler av driftsinntektene. 2002 2003 2004 2005 Likviditetsreserve drift 6 125 6 051 6 148 6 177 Likviditetsreserve kapital -32 702-33 975-30 707-24 609 Likviditetsreserven totalt -26 577-27 924-24 559-18 432 Søgne kommune brukte i 2004 av likviditetsreserven slik at den fremstod bortimot 24,6 mill i minus. Økt bruk av likviditetsreserven i perioden skyldes i stor grad fullfinansiering av de ulike idrettsanlegg i påvente av spillemidler. I tillegg kom ikke mottatt investeringstilskudd sykehjemsutbygging. Likviditetssituasjonen rundt årsskiftet 2004 til 2005 gjorde at en valgte å ta opp låneopptak iht. til budsjett 2005 allerede før årsskiftet. Lånet ble ikke inntektsført i investeringsregnskapet, men ble kun brukt som likviditetslån i påvente av utbetaling av kompensasjonstilskudd fra Husbanken til omsorgssenteret. Periodiseringen av feriepenger i 1992, utgjør 6,3 mill av den negative likviditetsreserven.

- 12 - ARBEIDSMILJØ. SYKEFRAVÆR, LIKESTILLING: SYKEFRAVÆR Fraværsoversikt Søgne kommune 2004 2005 Enhet Fravær % Fravær % 112 Servicetorg/Bibliotek 6,01 4,81 210 Enhet for PP-tjeneste 0,26 0,92 220 Sosial- og barneverntjenesten 6,81 10,83 230 Enhet for barnehager 13,57 8,71 240 Enhet for kompetanseutvikling 8,26 4,37 261 Nygård skole 7,51 4,15 262 Lunde skole 5,94 5,38 263 Langenes skole 6,59 3,87 264 Tånevig skole 0,00 3,55 265 Tangvall skole 7,20 5,19 266 Tinntjønn skole 5,59 10,88 300 Enhet for helsetjenester 4,92 3,82 510 Enhet for institusjonstjenester 6,40 7,46 530 Enhet for hjemmetjenester 6,37 6,95 550 Enhet for psykisk helsearbeid og habilitering 5,13 5,60 600 Kultur 4,22 1,11 710 Ingeniørvesenet 1,61 6,24 720 Arealenheten 9,67 2,08 750 Søgne og Songdalen brannvesen 11,14 1,44 760 Eiendomsenhet 6,03 2,63 800 Plansjefen 0,00 0,00 810 Fellesutg. skole 15,63 5,02 820 Øvrige ansvar sentraladm. 1,72 2,71 SUM: 6,37 5,75 Statistikken viser tall splittet opp for de 20 enhetene. 800 Plansjefen er et ansvar uten bemanning. Fellesutgifter skole er 1 person. Som det går frem av statistikken er sykefraværet totalt sett noe redusert fra 2004 til 2005. Det er store variasjoner i enkelte enheter. Det er behov for nærmere oppfølging. Oversikten etter første kvartal 2006 (er ikke med her) viser at de store variasjonene fortsette. Arbeidsmiljøutvalget har derfor bedt enkelte enheter om en nærmere begrunnelse.

- 13 - LIKESTILLING Andelen kvinner og menn i Søgne kommune. I Søgne kommune er det 751 fast ansatte fordelt på 570 kvinner og 181 menn. I alt utgjør disse 504 årsverk. Kommunen følger et tradisjonelt mønster ved at de fleste kvinnene jobber i helse- og sosialenhetene, mens de fleste mennene jobber i teknisk relaterte enheter og administrasjonen. Det er 9 ingeniørstillinger på teknisk relaterte enheter. 2 av disse er besatt av kvinner. På Eiendomsenheten er det ikke ansatt kvinner i andre områder enn på renholdssiden, hvor alle er kvinner. I skolen er det flere kvinner enn menn, mens det er likt fordelt på rektorsiden. Av seks rektorer er tre kvinner. I helse- og sosialenhetene er det svært få menn. Det er ansatt 15 menn i ikke-administrative stillinger i pleie-, rehabiliterings- og omsorgsområdet. Innen habiliteringsområdet er det en jevnere fordeling av kvinner og menn. Det er i alt 44 ledere med personalansvar i Søgne kommune. Av disse er 24 menn. Rådmannens ledergruppe består av tre menn. Arbeidstid 411 kvinner og 56 menn har deltidsstilling i Søgne kommune. Arbeidsmiljøet ivaretas av HMS systemet ved bedriften. Kommunen har som mål at det skal være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn, og at det ikke skal forekomme forskjellsbehandling på grunn av kjønn. Kaare Egil Nerbø Rådmann Fred-E. Gundersen Økonomisjef Årsmelding 2005 Servicetorg/Bibliotek SERVICETORG/BIBLIOTEK TIL FORDELING REGNSKAP BUDSJETT REGNSKAP AVVIK-04 SERVICTORG/BIBLIOTEK-UTG 3 707 654 3 405 800 3 627 415-301 854 SERVICETORG/BIBLIOTEK-INNT -465 178-140 500-429 445 324 678 SERVICETORG/BIBLIOTEK 3 242 476 3 265 300 3 197 970 22 824 Årsak til eventuelt avvik: Intet å kommentere. Kort om drift i enheten 2005: Selv med kutt på driftsutgiftene i budsjett på kr. 220.000,- klarte enheten å gå med et lite overskudd. Dette skyldes bl.a. streng prioritering i forhold til bruk av vikarer. Dette medfører slitasje på øvrige personell i en liten enhet. Inntekter utover budsjettert skyldes bla. refusjon sykepenger.

- 14 - Årsmelding 2005 - Enhet for kompetanseutvikling KOMPETANSEUTVIKLING TIL FORDELING REGNSKAP BUDSJETT REGNSKAP AVVIK-05 KOMPETANSEUTVIKLING-UTG 7 114 702 5 762 700 7 860 295-1 352 002 KOMPETANSEUTVIKLING-INNT -7 964 357-6 140 200-8 354 518 1 824 157 KOMPETANSEUTVIKLING -849 655-377 500-494 223 472 155 Årsak til eventuelt avvik: Enheten har skaffet kr 700 000 i prosjektmidler for år 2005 og i tillegg hatt en inntekt på kr 100 000 for eksterne kurs. UDI økte også satsene for integreringstilskudd. Utgifter til introduksjonsstønad var lavere enn forventet. Deltakerantallet i norskopplæring var større enn antatt, og derav større tilskudd til norskopplæring enn beregnet i budsjettet. Kort om drift i enheten 2005: Ansvar 24000 Kvalifiseringssenter for voksne: Fra 01.08.05 ble all voksenopplæring samlokalisert med Songdalen kommune ved at norskopplæring og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere ble lagt til Birkelid. Spesialundervisning, rådgivning og andre kurs for voksne ble lagt til Kvalifiseringssenteret. I samarbeid med Songdalen ble det i tillegg etablert et tilbud samme sted om opplæring i grunnskolefag, avklaring og veiledning mot/søknad til videregående skole. Målgruppe her var drop-outs fra videregående skole og andre med ikke avsluttet videregående skole. Det er store mørketall mht. denne problematikken. En økt satsing på dette området vil sannsynligvis spare kommunene for utgifter i framtida. Økonomi: Vi fikk en innstramming på kr 626 000 i budsjettet for 2005 på ansvar 24000. Gjennomførte innstrammingstiltak: 1) Nedleggelse av Barnebasen fra 01.08.05. 2) Kutt på 0,8 stillinger gjennom samlokalisering av norskopplæring. Overtallige stillingsressurser ble brukt til ekstratiltak for prosjektmidler. Ansvar 11290 Introduksjonssenter for innvandrere: Aktiv oppfølging i introduksjonsprogrammet av flyktninger ankommet i år 2000-2005 har fungert bra og har vist svært gode resultater. Den vedtatte plan for integrering av flyktninger 2004-2006 er brukt som arbeidsredskap. Ny plan for perioden 2007 og framover vil bli lagt fram til politisk behandling i 2006. Etter vårt syn er kommunens innsats mot barn og unge med minoritetsbakgrunn i barnehage, skole og fritid et svakt punkt i integreringsarbeidet. På dette området trengs en tverrfaglig og målrettet innsats for å motvirke problemer på sikt. Kommunen bør å få satt i gang et integreringsprosjekt som favner videre enn vår enhets integreringsarbeid. Ansvar 24200 Prosjekt Kvalifiseringsbasen : Prosjekt Kvalifiseringsbasen, et samarbeidsprosjekt mellom Søgne og Songdalen kommuner, er et fleksibelt utdanningsløp med mål å ta videregående skole. Voksne av alle kategorier som ikke har fullført videregående skole kan få en ny sjanse. Opplegget inneholder avklaring, ressurskartlegging og motivasjon til å komme i gang. Deretter undervisning og/eller praksis. Digitale læringsprogram og veiledning for egenstudium står sentralt som tillegg til komprimert undervisning. Søgne videregående skole er en sentral samarbeidspartner. Kvalifiseringsbasen ble etablert som et nytt tilbud fra 01.09.05 med midler fra trygdeetaten og aetat i påvente av avklaring mht. fylkeskommunens involvering i prosjektet. I slutten av november vedtok fylkesutvalget å bidra med kr 1 350 000 over tre år. Dette tilbudet kunne derfor utvides fra 01.01.06. Prosjektet har vært selvfinansiert. Ansvar 24100 Barnebasen: Ble lagt ned fra 01.08.05 som et innstrammingstiltak. Barnebasen er sterkt savnet blant ansatte og foreldre.

- 15 - Årsmelding 2005 - Enhet for PPT PP-TJENESTE TIL FORDELING REGNSKAP BUDSJETT REGNSKAP AVVIK-05 PP-TJENESTE-UTG 3 073 249 2 935 100 2 843 111-138 149 PP-TJENESTE-INNT -146 175 0-33 969 146 175 PP-TJENESTE 2 927 074 2 935 100 2 809 142 8 026 Årsak til eventuelt avvik: Enhet for PPT har et avvik på kr. 8.026 for 2005. Dette viser streng budsjettdisiplin. Det er behov for å investere i utrednings- og testmateriell. Investering i dette vil bli vurdert i 2006. Kort om drift i enheten 2005: Enhet for PPT har 4.85 årsverk. F.o.m. aug.-05 har enheten hatt 0.15% stilling ubesatt grunnet omsorgspermisjon. Kompetansen i PPT viser en god sammensetning og faglig bredde. Den består av 3 spesialpedagoger (som henholdsvis er barnevernspedagog, førskolelærer og allmennlærer i bunn) og 2 pedagogisk-psykologisk rådgivere (som er psykolog og cand.polit m/spesialistutdanning). I tillegg kjøper vi logopedkompetanse eksternt (se eget punkt nedenfor). PPT har siste året hatt en økning i aktive saker fra 227 (pr. des.-04) til 257 (pr. des.-05). 30 nye saker generer en del arbeid uten at dette har ført til økte ressurser/utvidelse av stillingshjemler hos PPT. 16.2% av elevmassen i Søgneskolen er registrert som aktive brukere av PPT. Enhet for PPT har som ett av sine mål å redusere antall barn og unge registrert hos PPT ved å dreie fokus i større grad mot systemrettet arbeid. PPT har som intensjon å bidra til å øke kompetansen innenfor systemrettet arbeid i skole og barnehage i forhold til barn/elever som strever og/eller har behov for spesialpedagogisk hjelp/opplæring. Faglige satsingsområder: 1. Kommunal plan for lese- og skriveopplæringen i Søgne kommune 0-16 år. Et tverrfaglig samarbeidsprosjekt (PPT-førskole-skole-helsestasjon-bibliotek). Enhet for PPT leder arbeidet. 2. Oppstart av guide for kartlegging av minoritetsspråklige. Samarbeid Søgne-Songdalen PPT. 3. Forberedelse av: TPO (tilpasset opplæring). Interkommunalt samarbeid mellom 4 skoler og PPT i Søgne- Songdalen. 4. Counselling in an Ethical Light. - Ethical dilemmas when professionals meet users. (Artikkel under arbeid.) Samarbeid mellom PPT og HiA, Fakultet for pedagogikk. Logopedtjenesten i Søgne kommune: Enhet for PPT har gjennom flere år arbeidet for å kunne knytte til seg kompetanse innen logopedi. Dette er kommet til uttrykk allerede i Etatenes forslag til økonomiplan 2000-2003, som for øvrig viser til kommunestyrebehandling 13.03.97. Enhetsleder har prioritert logoped i de senere års økonomiplaner også, og har på denne måten, bl.a., gitt melding om at denne kompetansen mangler ved kontoret. Enhetens forslag uttrykt i nevnte økonomiplaner, har ikke fått rådmannens tilslutning. I flere år har omfanget av gitt logopedtjeneste i Søgne kommune ligget på et minimumsnivå. Tjenesten er kjøpt eksternt, og de økonomiske rammene har kun gitt førskole- og skolebarn logopedtjeneste i gjennomsnitt ca. 3 timer/uke (ekskl. ferier) på ettermiddagstid. I sjeldne tilfeller har det vært rom for tverrfaglig samarbeid. Det er ingen hjemlet rett til tjeneste fra en spesifikk yrkesgruppe, men førskolebarn, elever i grunnskolen og voksne med særlige opplæringsbehov, har etter Opplæringsloven rettigheter og kommunen har plikter. For barn og unge i grunnutdanningen, er dette omtalt i Oppl.l. 5.6, 5.7, 5.1, 5.3, 5.4, 5.5. Ut fra hensynet om å arbeide helhetlig i forhold til barns behov og behov for tverrfaglig samarbeid, ville det være en styrke og en kvalitetsheving for bruker å få innarbeidet logopedtjenesten som en del av en stilling i det kommunale tjenestetilbudet i Søgne kommune. Ett alternativ er den minimumsløsningen kommunen har valgt å yte de siste årene, men da må Enhet for PPT bli gitt et økonomisk handlingsrom for å innhente logopedkompetanse. Dette handlingsrommet ble fjernet ved det siste pålegget om innsparing.

- 16 - Årsmelding 2005 - Enhet for barnehager BARNEHAGER TIL FORDELING REGNSKAP BUDSJETT REGNSKAP AVVIK-05 BARNEHAGER-UTG 28 931 702 22 866 300 22 580 117-6 065 402 BARNEHAGER-INNT -26 979 536-20 194 000-20 243 091 6 785 536 BARNEHAGER 1 952 166 2 672 300 2 337 026 720 134 Årsak til eventuelt avvik: Årsregnskap for enhet for barnehager viser en positiv pluss. Det vil si at enheten har hatt en god økonomistyring for driftsåret 2005. En av hovedårsakene til et godt driftsresultat er at vi har tett og godt samarbeid mellom enheten og de kommunale og private barnehagene. Kort om drift i enheten 2005: Søgne kommune har i dag 3 kommunale barnehage og 1 åpen barnehage, 6 private barnehager og 7 familiebarnehager. Vi har i dag en dekningsgrad på ca. 65%. Vest-Agder har en dekningsgrad på 72%, dvs. likt med landsgjennomsnittet. Barnehagetilbudet er fleksibelt og bredt. Administrasjonsmessig er barnehagehverdagen i organisasjonen meget hektisk og her bør kommunen gå inn å ta noen vurderinger. Bemanningen i barnehagene er meget stabil, men det er en del sykemeldinger og slitasje i personalgruppene. Enhet for barnehager jobber etter følgende hovedmål: Full barnehagedekning (ca. 70%) Strategiplan for kvalitetsutvikling og oppfølging. Stimulere til pedagogisk utviklingsarbeid, jfr. rammeplanen Stimulere til fleksibelt og variert barnehagetilbud. Årsmelding 2005 - Enhet for sosial- og barneverntjenesten SOSIAL- OG BARNEVERNSTJENESTER TIL FORDELING REGNSKAP BUDSJETT REGNSKAP AVVIK-05 SOSIAL- OG BARNEVERNSTJ.-UTG 19 451 910 17 025 000 18 268 703-2 426 910 SOSIAL-OG BARNEVERNSTJ.-INNT -2 902 852-799 000-2 094 238 2 103 852 SOSIAL- OG BARNEVERNSTJENESTER 16 549 058 16 226 000 16 174 465-323 058 Målsettinger for sosial- og barneverntjenesten -Forebyggende arbeid som medvirker til at barn kan vokse opp i sin biologiske familie. -Barn og unge som lever i en omsorgssviktsituasjon skal gies nødvendig hjelp. -Gi råd- og veiledning som skal bidra til å løse og forebygge sosiale problemer. -Gi økonomisk stønad for å sikre sosial trygghet, likeverd og bidra til selvhjulpenhet. -Rusmiddelmisbrukere skal ved behov få et tilrettelagt tilbud.

- 17 - Sosial- og barneverntjenesten har til sammen 13 stillingshjemler fordelt på 4,2 stillinger i sosialtjenesten, 4,6 stillinger i barneverntjenesten, 1 hel merkantil stilling, 1 hel stilling som leder av servicegruppa og 1 stilling som enhetsleder. Sosialtjenesten hadde 262 klienter i 2005 som er omtrent det samme som året før. I 2005 hadde barneverntjenesten 89 bekymringsmeldinger som var en økning på nesten 50 %. I barneverntjenesten er det 80 barn i tiltak. Av disse er 15 barn/ungdom i fosterhjem, og 1 ungdom er på institusjon. Antall barn i tiltak er en liten økning fra 2004. Sosial og barneverntjenesten er med i Praksis Sør som er et kompaniskap mellom Høgskolen i Agder og flere kommuner i Agder. Partnerskapet vurderes å virke utviklende på tjenestene. Brukermedvirkning Sosial- og barneverntjenesten hadde i 2005 økt fokus på brukermedvirkning. Enheten gjennomførte brukerundersøkelse på våren 2005 i forhold til begge tjenester. Barneverntjenesten benyttet seg av familierådslag som tiltak i alt 7 ganger i 2005. Satsing på brukermedvirkning i flere sammenhenger vil fortsette. Tilbud til mennesker med rusproblemer - Boligbehov Søgne kommune har en systematisk kartlegging av de brukere med rusproblemer som tjenesten er i kontakt med. Tjenesten har kontakt med vel 30 brukere. De fleste av disse blir fulgt opp med ulike tiltak i forhold til individuell plan. I 2005 var det 10 personer som mottok legemiddelassistert rehabilitering. 5 personer var innlagt til rusbehandling. Av disse var 2 innlagt i statlige institusjoner. Kommunen mangler boliger til mennesker med rusproblemer. Det private leiemarkedet har i stor grad skaffet til veie boliger og hybler. Imidlertid har noen brukere brukt opp nærmiljøet slik at de ikke får leie på det private marked. Mangel på kommunale boliger gjør oppfølging og ettervern for enkelte brukere nærmest umulig.

- 18 - FELLES SKOLE Kort om drift i enheten 2005: Fellesutgifter skole gjelder spesialundervisning i private skoler for i alt 137 elever. Likeledes gjelder området gjesteelever i andre kommuner. Fellesområdet omfatter også all felles strøm, kommunale avgifter, felles opplæring, lærlingeordning og fremmedspråkopplæring ved alle skolene. Området har vært preget av underbudsjettering i forhold til at elevene utenfor de kommunale skolene også har krav på stor grad av speisalundervisning. Det fattes da enkeltvedtak. Underbudsjetteringen er rettet opp i budsjettet for 2006, og det er også budsjettert med klassesprekk i budsjett for 2006.

- 19 - Årsmelding 2005 Felles skole FELLESUTG. SKOLE TIL FORDELING REGNSKAP BUDSJETT REGNSKAP AVVIK-05 ANSVARSOMRÅDE 2005 REV. 2005 2004 R-05/BR-05 FELLESUTG. SKOLE-UTG 10 307 349 7 835 200 9 227 743-2 472 149 FELLESUTG. SKOLE-INNT -3 935 964-3 259 300-3 028 854 676 664 FELLESUTG. SKOLE 6 371 385 4 575 900 6 198 889-1 795 485 Årsak til eventuelt avvik: Det er ved lokaler og skyss totalt et netto merforbruk på kr 248.000, bl.a. økte strømutgifter med kr 251.000, skyssutgifter med kr 369.000. En stor del av merforbruket er dekket ved lavere forsikringsutgifter enn budsjett. Avviket skyldes ellers: Fremmedsprøkopplæringen økte høsten 2006 med ca. 50 rammetimer eller 2 lærerstillinger fra ca. 60 rammetimer til 118, dvs. totalt nesten 5 lærerstillinger. Vi får kun refundert ca. 50% av reelle kostnader av staten. Likeledes ble antall klasser ved Tangvall skole økt fra 1/8-06 til 9 klasser fra 8 (ressurser til 7,5). Dette ble tilført skolen fra 1/8-06. Ansvarsområdet brukes også til å regulere antall elever ved de ulike skolene i forhold til klassesprekk. Det var ikke i budsjettet for 2005 tatt hensyn til evt. klassesprekk. Ellers skyldes avviket for en stor del for lavt budsjetterte utgifter til gjestelever i andre kommuner og til spesialundervisning for elever i private skoler. Det er kommunen som må dekke spesialundervisning for elever i private skoler. Årsmelding 2005 - Nygård skole. NYGÅRD SKOLE TIL FORDELING REGNSKAP BUDSJETT REGNSKAP AVVIK-05 NYGÅRD SKOLE-UTG 23 955 974 21 566 550 24 172 940-2 389 424 NYGÅRD SKOLE-INNT -4 384 631-1 898 600-4 348 758 2 486 031 NYGÅRD SKOLE 19 571 343 19 667 950 19 824 182 96 607 Kommentar avvik R-05/BR-05: Skolen gikk totalt ca. 95.000.- i pluss for 2005. Alle ansvarsområdene bortsett fra renhold gikk i pluss. Overforbruket på renhold ca. kr. 140.000.- skyldes i hovedsak følgende: Helgevask Nygårdshallen ca. kr. 70.000.- Ekstrainnkjøp av matter ved inngangsdører for å unngå at kommunelegen stengte skolen ca. kr. 15.000.- Ekstra rengjøringsmateriell ca. kr. 25.000.- Ekstra vikarutgifter renhold/manglende refusjon ca. kr. 30.000.- SUM ca. kr. 140.000.-