Produksjon, distribusjon og bruk av fornybar energi til transport. Klimanytte, fordeler og ulemper knyttet til forskjellige typer energibærere



Like dokumenter
Alternativer til fossil diesel og bensin

Miljøgevinster, økonomi, tekniske løsninger og biodrivstoff. Biodrivstoff i Trøndelag

Gassbuss i Trondheim. Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss v/ Harald Hegle

Kjøretøy, drivstoff, avgassutslipp, klimapåvirkning og begrepsavklaring

Uten diesel stopper Norge. Scania Miljøseminar 2013

Elektrifisering, fornybare drivstoffer og klimapåvirkning

HVILKE LØSNINGER HAR POTENSIAL TIL Å MØTE SKIPSFARTENS KLIMAUTFORDRINGER?

Vestfold Energiforum. Fremtidens drivstoff: Flytende og gass til kjøretøy. Karl Erik Jensen Esso Norge AS An ExxonMobil Subsidiary Date:

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste?

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

Felles miljøbelastning krever felles løsning

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport

Prosjektrapport: Biodiesel til markedet Posten Biol desember 2011 PROSJEKTRAPPORT BIODIESEL TIL MARKEDET

Strategier og virkemidler for økt bruk av bio-drivstoff innen transport

Fossilfrie Transporter. Seminar 27. mars 2015, Gardermoen Norge. Rapport nr. 2/2015 Utvalg: Kjøretøy og transporter

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2

Zero10: Hvilken personbil bør du kjøpe?

Elbusser i Tromsø eller dieselbusser?

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i Kilde SSB og Econ Pöyry

UTSLIPPSFRI BYGGEPLASS. ECO-1 BIOENERGI AS Bedre for miljøet Bedre for motoren

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025

Biodiesel, egner det seg for maritim anvendelse?

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland,

Negative effekter av MgCl 2

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi

Biogass som drivstoff muligheter, miljø, merverdier

Veien mot fornybar distribusjon

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»

Veien mot fornybar distribusjon

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Miljøvennlig godstransport.

Busser, Euro VI og avgassutslipp

Møte i NVF miljøutvalg den store, stygge miljøulven? Anne Lise S. Torgersen, NLF

Nye gassbusser. Jan-Helge Sandvåg. Gardermoen 9. november 2011

Miljøløsninger i praksis

Seminar i regi av Vestfold klima og energiforum

PREEM. Tanker om frem+dig energiforsyning

Om miljø og biogass. Litra`s miljøfokus og vår forpliktelse er forankret i konsernets oppfatning av verdens behov for et renere miljø.

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø

Fossilfri skogsdrift. Hvordan øke verdiskapingen i skogbruket og klimanytten av skogsvirke gjennom bruk av næringens egne energiressurser

Alternative drivstoff for renovasjonsbiler: Hva er miljøeffektene? Marianne T. Lund, seniorforsker Seminar Avfallsforum Rogaland 28.

A/B: spesifikasjoner for bensin- og lette dieselmotorer

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid!

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?

«Gasser på i Danmark overgang til biogass i Norge?» Lisbet K. Nærø Konsernsjef i Tide ASA. Transport- og logistikkdagen

Fokus på utvikling av teknologidrevet miljøvennlig drivstoff.

TRANSPORTUNDERSØKELSEN 2012

Klimagasskutt med biogass

Den norske gasskonferansen Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Myter og fakta om biodrivstoff

Bærekraftig og Klimanøytral

ASKO er en del av NorgesGruppen

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter

Miljøgevinst med gassbusser i Nedre Glomma regionen Beregnet årlig utslipp fra gassbusser kontra dieselbusser i Nedre Glomma.

Transport og miljø: Hva må medlemsbedriftene innrette seg etter de fire neste årene. Oktober Erling Sæther

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012

Den Magiske Fabrikken og veien fram. KS Bedrift Møteplassen, Fornebu 19. april 2016 Pål Smits, Adm. dir. Lindum AS

RIKTIGOLJE SPESIALNUMMER: OVERSIKT OVER ACEA OG API KLASSIFISERINGER PUNKTUM NO NR 5/2016

Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening

Om drivstoffpyramider og livssyklusanalyser Eric L. Rambech & Valentin Vandenbussche

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VIteknologi. måleprogrammet i EMIROAD 2015

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

KLIMAGASSUTSLIPP FOR OSLOREGIONEN FREMSKRIVINGER UTFORDRINGER MULIGHETER. THEMA Consulting Group

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst prosent

LNG og LNG-distribusjon

Transportøkonomisk institutt Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning

Busser, klimapolitikk og utslipp

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Bærekraftig logistikk er lønnsom

Norsk shipping mot lav og nullutslipp

Biodiesel - et enkelt alternativ?

Transportseminar Miljømerking Norge Miljøkriterier for flytende og gassformige drivstoff

Sirkulær plast Hva er syntetisk plast? Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig industri. Forum for fossilfri plast

Råstoffer - tilgjengelighet

Bedre transportanskaffelser. Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy

Energi direkte fra Barentshavet

BIOGASS- EN VIKTIG FAKTOR I FRAMTIDENS TUNGTRANSPORT?

Riksveg- og fylkeskommunale fergesamband Kravstilling for lav- og nullutslippsløsninger

I høringsnotatet er det foreslått to alternative endringer i omsetningskravet:

Rapport Potensialstudie for flytende biobrensel

Klimavennlige kjøretøy til opplæringsformål

Kollektivtransportforeningen, Trondheim 11. sept 2018 BIODRIVSTOFF OG HVO. Kristine Fiksen, THEMA Consulting Group AS

DEFA helse og utslipp

Diesel Tuning Module Teknikk

Agder Energi-konferansen «Det store energislaget derfor kan vi ikke fortsette som før» «Prosument: fra kunde til produsent.

Bærekraftig og klimanøytral

«Ønsker å sikre utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, og klimasmart transport av avfall og øvrig transport. Slik jobber vi og dette ønsker vi»

Konsekvensutredning økt omsetningskrav for biodrivstoff til veitrafikk

Mulige løsninger for Ruters båttilbud

Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden. Seminar , Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi.

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

Hva skal jeg si noe om?

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Provider of transport solutions

Presentasjon på Gasskonferansen 2016 «Hva er best for busser diesel eller gass?» Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef Tide ASA

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Klimaregnskap for avfallshåndtering og behandling i Oslo kommune. TEKNA frokostmøte Aina Stensgård Østfoldforskning

Transkript:

Produksjon, distribusjon og bruk av fornybar energi til transport Klimanytte, fordeler og ulemper knyttet til forskjellige typer energibærere Gardermoen 25. mars 2015 Knut Skårdalsmo SFC

Men først litt om SFC Etablert i august 2014 av siv.ing. Knut Skårdalsmo En av Skandinavias ledende eksperter innen drivstoff- og additivteknologi samt grensesnittet mellom drivstoff-, motor- og avgassetterbehandlingsteknologi. 25 års erfaring fra bl.a. Volvo Personvagnar, Statoil ASA og Statoil Fuel & Retail Kompetanseområdet er fra raffineri til kundens eksosrør SFC sitt fokus er å bidra til at kundene får økt inntjening ved økte markedsandeler og/eller reduserte kostnader. For mer informasjon; www.skaardalsmo.com

Klimanytte, fordeler og ulemper knyttet til forskjellige typer energibærere Gjennomgang av de pr. i dag mest aktuelle/tilgjengelige fornybare drivstoffene m.h.p. Praktisk bruk / anvendelsestekniske egenskaper Miljømessige egenskaper Konklusjon

De viktigste fornybare energibærerne med tanke på tilgjengelighet og eksisterende kjøretøy/motorteknologi pr. i dag FAME (i Skandinavia hovedsakelig RME) HVO (inkl. NextBTL) Etanol (EtOH) Metanol (MeOH) Bio-metan Kan benyttes «as is» eller prosesseres videre til f.eks MeOH eller GTL/BTL

FAME praktisk bruk Fordeler God tilgang, mange produsenter og mulige råvarekilder «Etablert» biodrivstoff Eksisterende infrastruktur kan benyttes til distribusjon og lagring Relativt enkel konvertering av bil/motor fra B0/B7 til B100 (=ren FAME) God blandbarhet med fossil diesel Relativt høyt volumetrisk energiinnhold ( 9% lavere enn fossil diesel) Kvaliteten er regulert i EN 14214 (men er det godt nok..??) Lav pris Ulemper Mer krevende enn fossil diesel m.h.p. transport og lagring Temperatur, lagringstid, sollys Vannfølsom krever god «house keeping» Mer utsatt for mikrobiell aktivitet Relativt dårlige kuldeegenskaper Redusert serviceintervall på biler/motorer ved bruk at B100 vs. B0/B7 => økte omkostninger Tilfredsstiller ikke dagens krav til autodiesel (EN 590) ved innblanding over 7% (B7) Økt avleiringstendens i EGR-systemer (særlig «cooled EGR»- systemer) Økt fare for driftsproblemer p.g.a. tette dieselfiltre

Mikrober 6 Mikrobebelegg/Biofilm Tankvegg der det er dannet mikrobebelegg/biofilm, som har løsnet i store flak. Classification: Internal

Mikrober Mikrobeslam Flak av mikrobelegg/biofilm fanget opp som mikrobeslam i et filter. Mikrobeslamet kan være seigt og sleipt - kan minne om tare eller fuktig bomull. Classification: Internal

Vannseparasjon diesel med og uten biodiesel. 50 ml produkt + 30 ml vann - ristet kraftig i 15-20 sekunder. Tid: 0 sek I II III 0 vol-% FAME 2 vol-% FAME 5 vol-% FAME

Tid: +15 sek 0 vol-% FAME 2 vol-% FAME 5 vol-% FAME

Tid: +45 sek 0 vol-% FAME 2 vol-% FAME 5 vol-% FAME

Time: +10 min 0 vol-% FAME 2 vol-% FAME 5 vol-% FAME

Tid: +1 time 0 vol-% FAME 2 vol-% FAME 5 vol-% FAME

Tid: +4 timer 0 vol-% FAME 2 vol-% FAME 5 vol-% FAME

HVO praktisk bruk Fordeler Mange mulige råvarekilder Identisk med fossil diesel m.h.p. transport og lagring Svært gode egenskaper som drivstoff og kjemisk lik fossil diesel Svært gode kuldeegenskaper Eksisterende infrastruktur kan benyttes til distribusjon og lagring Ingen eller minimal konvertering av bil/motor fra B0/B7 til ren HVO Svært god blandbarhet med fossil diesel Relativt høyt volumetrisk energiinnhold ( 5% lavere enn fossil diesel) Relativt høy innblanding mulig innenfor kravene til EN590 Ulemper Begrenset tilgang og få produsenter Høy pris Ren HVO tilfredsstiller i utgangspunktet ikke EN590 (Neste i Finland produserer ca. 380.000 tonn/år og forbruk av FAME i Norge i 2013 var ca. 176.000 tonn)

Etanol praktisk bruk Fordeler Mange mulige råvarekilder Kan benyttes både i otto- og dieselmotorer Fra lavinnblanding (E5) til E85 eller E100 i bensinmotorer ED95 i dieselmotorer (Scania) Relativt lik fossile drivstoffer m.h.p. transport og lagring Gode egenskaper som drivstoff Svært gode kuldeegenskaper (m.h.p. transport og lagring) Eksisterende infrastruktur kan benyttes til distribusjon og lagring Ingen konvertering av bil/motor ved lavinnblanding (bensin) God blandbarhet med bensin God blandbarhet med vann => begrensede skadevirkninger ved utslipp, men potensiell utfordring ved transport/lagring Gode systemer for sikker fylling av kjøretøy (Identic) (f.eks. E100 / ED95) Ulemper Relativt høy pris pr. energienhet Litt mer problematisk enn fossile drivstoffer m.h.p. startegenskaper ved lave temperaturer Lavt volumetrisk energiinnhold ( 34% lavere enn E0 og 43% lavere enn B0 ) Som blandekomponent i bensin vil drivstofforbruket normalt øke med ca. 0,35% pr. 1% innblanding av EtOH Strenge myndighetskrav til lagring og denaturering Materialkompatibilitet Langtids lagring Økt avdamping

Metanol

Metanol praktisk bruk Fordeler Mange mulige råvarekilder Sikker tilgang p.g.a. stor global produksjon av fossil MeOH Kan benyttes både i otto- og dieselmotorer Relativt lik fossile drivstoffer m.h.p. transport og lagring Gode egenskaper som drivstoff Svært gode kuldeegenskaper (m.h.p. transport og lagring) Eksisterende infrastruktur kan benyttes til distribusjon og lagring God blandbarhet med bensin Relativt lav pris pr. energienhet Gode systemer for sikker fylling av kjøretøy (Identic) Relativt enkelt å konvertere eksisterende bensinmotorer til M5 M100. Dieselmotorer kan også tilpasses. Kan benyttes i alle relevante typer energiomformere til transportformål (stempelmotorer, gassturbiner og brenselceller) Ulemper Litt mer problematisk enn fossile drivstoffer m.h.p. startegenskaper ved lave temperaturer Lavt volumetrisk energiinnhold ( 50% lavere enn fossil bensin (E0) og 56% lavere enn fossil diesel) Strenge myndighetskrav til lagring og denaturering/sikre mot forveksling med EtOH Svært giftig Vannløselig og potensielt problematisk ved utslipp Til dels komplisert ombygging av dieselmotorer

Biogass (CH 4 ) praktisk bruk Fordeler Mange mulige råvarekilder Sikker tilgang p.g.a. stor global produksjon av fossil CH 4 Kan benyttes både i otto- og dieselmotorer Forutsatt tilstrekkelig rensing er den lik fossil CH 4 Gode egenskaper som drivstoff Relativt lav pris pr. energienhet Mulighet for «dual fuel» bensinmotorer Ulemper Lavt volumetrisk energiinnhold, men LNG bedre enn CNG Krever trykktank (CNG) eller «thermos» (LNG) Krever spesialtilpassede dieselmotorer, men ottomotorer er enklere å konvertere

FAME miljømessig vurdering (B100 vs B0) Fordeler 38% reduksjon i utslipp av CO 2 -ekvivalenter (WtW) Ca. 50% reduksjon i partikkelutslipp (dieselmotorer uten DPF) Ulemper Usikker klimanytte m.h.p. utslipp av CO 2 -ekvivalenter (WtW) når man tar ILUC inn i bildet. 10% økning i NO X -utslipp!!! Redusert skiftintervall på smøreolje => økt smøreoljeforbruk

HVO miljømessig vurdering (B100 vs B0) Fordeler Reduksjon i utslipp av CO 2 -ekvivalenter (WtW) normalt 38%, men større reduksjon kan oppnås ved «riktig» råvarevalg (Neste oppgir 40-90% reduksjon) Ca. 30% reduksjon i partikkelutslipp (dieselmotorer uten DPF) Ca. 10% reduksjon i NO X Redusert utslipp av PAH Ulemper Usikker klimanytte m.h.p. utslipp av CO 2 -ekvivalenter (WtW) når man tar ILUC inn i bildet. men dette avhenger av hvilke råvarer som benyttes

Etanol miljømessig vurdering ved bruk i ottomotorer Fordeler Reduksjon i utslipp av CO 2 -ekvivalenter (WtW) 71% (EtOH fra sukkerrør). Andre råvarer gir andre verdier. Reduksjon i partikkelutslipp, HC og CO Utslippstrender for E0 E20 Ulemper Økt utslipp av aldehyder Økt utslipp av NO X og CH 4 Økt avdamping («evaporative emissions»)

Etanol utslipp i NEDC kjørecykel Partikkelmasse THC-utslipp 1.6 litre non-ffv 1.6 litre FFV 1.6 litre non-ffv 1.6 litre FFV Partikkelantall NO X -utslipp 1.6 litre non-ffv 1.6 litre FFV 1.6 litre non-ffv 1.6 litre FFV

Etanol miljømes sig vurdering ved bruk i dieselmotorer Kilde; Scania

Metanol miljømessig vurdering Fordeler Minst 90% reduksjon i utslipp av CO 2 -ekvivalenter (WtW RED) for MeOH produsert fra skogsavfall/svartlut Kan produseres fra et betydelig antall råvarekilder Signifikant reduksjon i partikkelutslipp og NO X (sammenlignet med diesel) Med tilpasning av motor kan «diesel-lik» virkningsgrad oppnås Ulemper Økt utslipp av aldehyder og CH 4 Giftig

Biogass miljømessig vurdering Fordeler Minst 90% reduksjon i utslipp av CO 2 -ekvivalenter (WtW RED) Kan produseres fra et betydelig antall råvarekilder Signifikant reduksjon i partikkelutslipp og NO X (sammenlignet med diesel) Kan videreprosesseres til MeOH Ulemper Økt utslipp av CH 4 («metan-slipp») Euro VI og 6 nødvendiggjør støkiometriske motorer hvilket gir redusert virkningsgrad sammenlignet med «magermotorer».

Dagens situasjon med FAME og etanol Omsetningspåbud øker fra 3,5 til 5,5% fra 1. juli Enkelte bykommuner pålegger bussflåter å benytte B100 Mange av de samme bykommunene har luftkvalitetsproblemer p.g.a. NO X (NO og NO 2 ) Både FAME og etanol gir økt utslipp av NO X Både katalysatorer og partikkelfiltre på dieselmotorer øker andelen NO 2 i forhold til NO Overgang fra B0 til B100 øker NO X -utslippene med ca. 10%.

Konklusjon Omsetningspåbudet generelt og kravet til bruk av B100 spesielt har i praksis bidratt til å FORVÆRRE luftkvaliteten i byer og tettsteder. Økt omsetningspåbud etter dagens «mal» vil forsterke denne trenden Innføring av Euro VI og Euro 6 vil medføre en bedring etter hvert som Euro V og Euro 5 og tidligere generasjoner kjøretøyer fases ut. Dersom krav/pålegg om økt bruk av fornybare drivstoffer i byer og tettsteder skal ha en positiv innvirkning både på globalt klima og lokal luftkvalitet må, disse kravene/påleggene tuftes på motor- og drivstoffteknisk kompetanse og ikke på populistisk og ukvalifisert «synsing».

Takk for meg Knut Skårdalsmo Skaardalsmo Fuel Consulting AS www.skaardalsmo.com Tlf. (+47)480 34 649