Boligsosial handlingsplan 2011-2015 Vedtatt: Songdalen kommunestyre Dato: 27.04.2011 Sak nr: 028/11
INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 3 2 Relevant lovverk, statlige og kommunale føringer... 5 3 Boligsosial målsetting og bakgrunn for prosjektet... 6 3.1 Boligsosiale mål... 6 3.2 Bakgrunn for prosjektet... 7 3.2.1 Prosjektarbeidet... 7 4 Fakta og rammevilkår... 7 4.1 Nasjonale rammevilkår... 7 4.1.1 Utvikling av boligpriser... 8 4.1.2 Husbanken... 9 4.2 Kommunale rammevilkår... 9 4.2.1 Befolkningen... 9 4.2.2 Boliger og priser... 10 4.2.3 Økonomiske rammevilkår øremerkede bevilgninger... 11 5 Evaluering av tiltak 2006 og oppdatering av rapport 2009... 11 5.1 Evaluering av tiltakene i boligsosial handlingsplan 2006... 11 5.2 Oppdatering av Rapport om boligsituasjonen 2009... 12 6 Boliger og areal, tjenester og virkemidler... 12 6.1 Kommunale utleieboliger... 13 6.1.1 Boligpolitikk... 13 6.1.2 Boligmassen... 14 6.1.3 Ny boligetablering for vanskeligstilte... 15 6.1.4 Flyktningbolig... 15 6.1.5 Treningsbolig... 16 6.2 Arealdisponering... 17 6.3 Tjenester... 18 6.3.1 En kommunedekkende boligtjeneste... 18 6.4 Husbankens virkemidler... 19 7 Samhandling og kompetanse... 20 7.1 Samhandling... 20 7.2 Kompetanse... 21 7.3 Regionalt samarbeid... 22 8 Sammendrag... 22 Vedlegg... 24-2 -
1 INNLEDNING Hva er en boligsosial handlingsplan? Det er en plan som omhandler boliger og botiltak for de grupper av befolkningen som har vansker med å skaffe seg eller beholde en tilfredsstillende bolig på egen hånd. I foreliggende handlingsplan er målgruppen for bolig- og booppfølgingstiltakene brukere av sosialtjenesten og flyktningtjenesten. Eldre- og omsorgsboliger behandles i en egen plan for helse- og omsorgsenheten. Imidlertid gjelder de deler av planen som omhandler systemer og rutiner i boligforvaltningen, alle kommunale utleieboliger. Hvorfor lage en boligsosial handlingsplan? En boligsosial handlingsplan trengs fordi en del grupper i befolkningen ikke klarer å skaffe seg tilfredsstillende bolig i det åpne markedet mangel på tilfredsstillende bolig rammer hardt de det gjelder, blant annet barn det å bo er så grunnleggende for å kunne være i et arbeid og fungere sosialt mangel på tilfredsstillende bolig slår bena under mange menneskers forsøk på rehabilitering mangel på bolig medfører dyre og dårlige innlosjeringsløsninger Kommunens visjon Songdalen for livskvalitet, betyr i denne sammenheng et bolig- og tjenestetilbud som gir alle en reell mulighet til livskvalitet og kontroll i egne liv. Forrige boligsosiale handlingsplan ble vedtatt i 2006. I 2009 ble det utarbeidet en rapport om boligsituasjonen for brukere av flyktning- og sosialtjenenesten. Evaluering av tiltak og videreføring er lagt inn i denne nye planen. Boligsosial handlingsplan er en temaplan/handlingsplan etter Plan- og bygnings-lovens 11.1 og 2., og er forankret i kommuneplanen. Ressursfordelingen til de enkelte tiltakene skjer enten gjennom øremerkede statlige tildelinger eller ved prioriteringer i det årlige budsjett- og økonomiplanarbeidet. Ved investeringsavsetninger til utleieboliger til vanskeligstilte påregnes vanligvis også tilskudd fra Husbanken. Hvordan er planen disponert? Kapittel 2 omhandler sentrale og kommunale føringer for det boligsosiale virkefeltet. Kapittel 3 beskriver bakgrunn, mandat og mål samt hvordan prosjektarbeidet har vært organisert. Kapittel 4 er en faktabeskrivelse av nasjonal og lokal tilstand, gitte rammevilkår og evaluering av gjeldende planverk. Kapittel 6 og 7 beskriver kommunens utleieboliger, boligforvaltningen og booppfølgingen, hvilke behov som avdekkes og hva som bør gjøres for å nå målsettingene. Kapittel 8 er en sammenfatning av planens innhold. Som vedlegg til planen følger: mandatet, boligoversikt, tiltaksplan, retningslinjer for startlån og oversikt over boligrelatert skjematur og maler. Boligsosialt arbeid Når mennesker som har det vanskelig blir tildelt en bolig, er dette med på å påvirke hvordan de ser på seg selv og sitt liv, og hvordan andre oppfatter dem. Et hjem forbindes med trygghet og kontroll og er et tilfluktsted fra verden utenfor. Et hjem reflekterer et menneskes ideer, verdier og status. Et hjem er et sted man har mulighet til å endre og prege og er et sentrum for mange av aktivitetene vi foretar oss. - 3 -
Vi lever inte før att bo. Vi bor før att leva. Det viktiga med hur vi bor är hur det låter oss leva, hur det påverkar raden av vardager som lagrar sig till våre liv. (Rita Liljestrøm) Å bidra til at ressurssvakes rettigheter blir ivaretatt, oppleves som et meningsfylt arbeid. Takk til politikere og administrativ ledelse som ved sitt engasjement for prosjektet og økonomiske prioriteringer har vist at vi står samlet om å utvikle en kommune med mulighet for gode levekår for alle kommunens innbyggere. Prosjektgruppa, dato 23.02.2011 Ingrid Sødal Ragnhild Stomnås Monika Hagen Harald Hinna Merete Lindtner Solveig B. Jensen - 4 -
2 RELEVANT LOVVERK, STATLIGE OG KOMMUNALE FØRINGER Den statlige boligpolitikken, St.melding nr. 20 (2006-2007) har følgende målsetting: Det er et overordnet mål i boligpolitikken at alle skal kunne bo trygt og godt. Bolig utgjør sammen med arbeid, helse og utdanning sentrale elementer i velferdssamfunnet. En god bolig er grunnlaget for en anstendig tilværelse, og vil ofte være avgjørende for innbyggernes helse og deltakelse i arbeidslivet. (St.meld. nr. 20 (2006-2007). I nasjonale mål for sosiale tjenester i NAV 2010 heter det: En styrt innsats mot spesielt utsatte grupper på boligmarkedet, må rettes mot de som har stor risiko for å bli bostedsløse. En fjerdedel av de bostedsløse er under 25 år og en fjerdedel har selv barn under 25 år. Derfor er yngre og barnefamilier hovedmålgruppe for videre satsing i forbindelse med bostedsløshet i 2010. En bør være spesielt oppmerksom på overgangsfaser som løslatelse fra fengsel og utskrivning fra behandlingsinstitusjoner. Samhandlingsreformen (2008-2009) peker på behovet for forsterkede bo- og tjenestetilbud i kommunene:.. nærmere en tredjedel av pasientene innlagt på døgn i psykisk helsevern vil være bedre tjent med et kommunalt tilbud (St.meld. nr. 47 pkt. 6.7.3) og et økende behov for forebyggende tiltak: Innen psykisk helse og rus er det betydelig økende omfang fram mot 2030, spesielt antas det at behovet overfor barn og unge, og til personer med dobbeltdiagnosene rus og psykiatri vil øke mest (pkt 4.2.2.). Kommunens ansvar for vanskeligstilte på boligmarkedet er regulert i Lov om sosiale tjenester. Det er spesielt tre bestemmelser som regulerer dette ansvaret: 3-4: Boliger til vanskeligstilte Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing, og med hjelpe- og vernetiltak for den som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. 4-5: Midlertidig husvære Sosialtjenesten er forpliktet til å finne midlertidig husvære for dem som ikke klarer det selv. 5-1. Stønad til livsopphold. De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået. Kommunen har også plikt til å iverksette særlige tiltak overfor rusmiddelmisbrukere: 6-1; Gjennom råd, veiledning og hjelpetiltak, jf. 4-1 og 4-2, skal sosialtjenesten hjelpe den enkelte til å komme bort fra misbruk av alkohol og andre rusmidler Når det er behov for det og klienten ønsker det, skal sosialtjenesten bistå med å etablere et behandlingsopplegg. 1: Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes. 9: Offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for privat virksomhet rettet mot allmennheten. Hva sier kommuneplanen? - 5 -
Kommuneplanen er under revisjon når denne planen utarbeides, og det boligsosiale aspektet vil ha en tydeligere forankring i revidert utgave. Fra foreliggende kommuneplan 2006-2016, samfunnsdelens kap. X :.Det har vært en foruroligende utvikling innen rus, og det er til tider vanskelig å skaffe egnede boliger for rusbelastede klienter. Først når kommunen har egnede sosialboliger vil det være mulig å drive et effektivt sosialt arbeid for denne gruppen. Av øvrige planer har det boligsosiale arbeidet vært forankret i: Boligsosial handlingsplan 2006 Rapport om boligsituasjonen 2009 Rusplan 2008-2011 3 BOLIGSOSIAL MÅLSETTING OG BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Kommuneplanens samfunnsdel har en påstand om at et effektivt sosialt arbeid forutsetter at kommunen har egnede sosialboliger (jf. siste avsnitt i kursiv under pkt. 2). Bakgrunn for påstanden er at kommunen mangler et boligtilbud i kommunen for de mest vanskeligstilte. I Rapport om boligsituasjonen 2009 konkretiseres behovet til 4 boenheter for brukergruppen. Dette er fulgt opp med investeringsavsetninger til boligetablering i 2009 og 2010, jf. pkt. 4.2.3. Boligsosial handlingsplan 2006 peker i tillegg på et sammensatt behov for boligsosial tilrettelegging av mer administrativ karakter som tverrfaglig samordning, langsiktig planlegging og bedre utnyttelse av kommunens boliger. I ettertid ser vi at tiltakene i 2006-planen var svakt forankret i fagenhetene og at ansvarsplassering og tidsplaner for gjennomføring var for upresist og lite forpliktende. Oppfølgingen av planen led under dette. Boligsosial handlingsplan 2011 er en ny plan, men i planen er tiltakene i 2006-planen evaluert og i noen grad tatt inn igjen i ny plan. Rapport om boligsituasjonen 2009 er brukt som faglig dokumentasjon og tiltaksutforming i utarbeidelsen av ny handlings-plan. Det er av stor betydning at planen blir forankret politisk og i organisasjonen. For tiltaksgjennomføring er det avgjørende at ansvarlig og tidsramme også fremkommer. Tiltakene har forskjellig karakter, fra rent administrative tiltak til å bygge nye boliger og etablere en ny kommunedekkende boligtjeneste. Øremerkede midler til prosjektstillinger i Mestring, Forebyggende barn og unge, Boligsosialt arbeid, Kompetansemidler, til sammen 4,3 årsverk, har maksimal tildelingsperiode på 3 år. Enkelte av prosjektene startet i 2009. Det er derfor avgjørende å få avklart de økonomiske konsekvensene av oppgaver som kommunen ønsker å videreføre etter prosjektperiodene, jf. pkt. 6.3.1. 3.1 BOLIGSOSIALE MÅL Målsettingen for den boligsosiale handlingsplanen er i henhold til vedtatt mandat gitt av styringsgruppa (jf. pkt. 3.2.1): 1) En helhetlig boligsosial plattform for en kostnadseffektiv og brukerorientert boligforvaltning. 2) Et tilrettelagt bo- og oppfølgingstilbud til vanskeligstilte innen sosial- og flyktningtjenesten. Under disse er det nedfelt følgende delmål: Effektuere aktuelle tiltak i Rapport om boligsituasjonen vedtatt 2009 som boligetablering og oppfølgingstjeneste Effektiv boligforvaltning for vanskeligstilte hvor ressursene er samordnet, ansvars- og oppgaveplasseringen avklart og omforente retningslinjer og arbeidssystemer følges Målrettet bruk av eksterne virkemidler, primært gjennom Husbanken Bidra til kompetanseheving Mandatet følger i vedlegg 1. - 6 -
3.2 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Det har vært behov for å etterse og utvikle den boligsosiale tilstanden i kommunen. Dette ble mulig gjennom sentrale midler tildelt som kompetansemidler fra Husbanken og tildelinger fra Fylkesmannen til styrking av oppfølgingstjenesten. Kompetansemidlene er øremerket brukergruppene sosial- og flyktning og omfatter både utarbeidelse av den boligsosiale handlingsplanen, systemutvikling for boligsosialt arbeid og effektuering av boligsosiale tiltak som etablering av en bo-oppfølgingstjeneste og prosjektering av nye boliger. Systemutviklingen vil baseres på en helhetlig samordning av det totale boligsosiale tilbudet og omfatter også helse og omsorg. 3.2.1 Prosjektarbeidet Prosjektet startet august 2010 med tilsetting av prosjektleder og opprettelse av en tverrfaglig prosjektgruppe som rapporterer til styringsgruppe. Deltakere i prosjektgruppa har vært: Harald Hinna avdelingsleder bygg og eiendom Ingrid H. Sødal psykiatrisk sykepleier Merete Lindtner prosjektleder forebyggende barn/unge Monika Hagen lån og tilskudd Husbanken Ragnhild Stomnås enhetsleder Nav Solveig B. Jensen leder av prosjektet Prosjektgruppa rapporterer til styringsgruppa som har vært: Vidar Skaaland rådmann Kjell Sverre Langenes stabssjef Svein Lohne økonomisjef Brede Skaalerud tjenestesjef Skisserte tiltak i Boligsosial handlingsplan som ble vedtatt i 2006, evalueres under kapittel 5. I samme kapittel oppdateres Rapport om boligsituasjonen som ble vedtatt februar 2009, og rapporten legges i sin helhet inn i dette prosjektet. Arbeidsstrukturen for prosjektet har vært jevnlige møter i prosjektgruppa, faglige oppfølgingsoppgaver i fagenhetene, saksbehandling ved prosjektleder, møter med Husbanken og ekskursjon til boligprosjekt i Froland kommune samt sporadisk kontakt med flere kommuner. Forankring har vært sikret i drøftinger med styringsgruppa og orienteringer til politikerne. Brukermedvirkning er etablert via A-larm. Kartlegginger av erfaringer og behov i fagenhetene danner samlet sett plattformen for videre handling. Parallelt med utarbeidelse av den boligsosiale handlingsplanen har det vært arbeidet på tiltakssiden. Prosjektet boligsosial tilrettelegging kan defineres som tredelt: 1) utarbeidelse av boligsosial handlingsplan 2) etablering av oppfølgingstjenesten 3) prosjektering av boligbygging Tidsrammen for planarbeidet var å ferdigstille handlingsplanen for politisk behandling februar 2011. 4 FAKTA OG RAMMEVILKÅR 4.1 NASJONALE RAMMEVILKÅR Norge er på velferdstoppen. Allikevel er fattigdom en velferdspolitisk utfordring som har økt fra 5% i 2000 til 7% i 2008 (EU definert). Blant 6000 bostedsløse er det økende antall barn. Det skal bosettes mellom 5-10 000 flyktninger de nærmeste årene og det er økende antall enslige og mindreårige. Blant de som mottar sosialytelser er 1 av 3 under 30 år 3 av 4 er enslige 1 av 5 har barn under 18 år - 7 -
Videre viser statistiske data at 2 av 3 barnevernsbarn mottar sosialhjelp senere i livet antall unge som har hatt hjelp fra barnevernet er økende antall drop-outs fra skoleverket er økende 4.1.1 Utvikling av boligpriser Konsumprisindeksen har i perioden 2005 2010 utviklet seg fra 115,1 til 127,1. Boligprisindeksen i samme periode gikk fra 100 til 129 på landsbasis, men for Agder (slått sammen med Rogaland), fra 100 til 147,2. Byggekostnadsindeksen har i 10-årsperioden 2000-2010 utviklet seg fra 100 til 147,8. Boligprisene i vår region har med andre ord en langt kraftigere vekst enn byggekostnadene. Fra 1997 til 2007 er det gjennomført fire levekårsundersøkelser om boforhold. I denne tiårsperioden er det endringene i boligøkonomien som er mest dramatisk. Boutgifter som husleie, renter og avdrag har økt med 81% fra 1997 til 2007, regnet i løpende kroner. Størst er økningen etter 2004. Til sammenligning har konsumprisindeksen økt med 21% i samme tiårsperiode. Gjeldsøkningen har vært på 80% i perioden 2004-2007, med høyest gjeldsøkning for unge par. Da Levekårsundersøkelsen ikke er fornyet etter 2007, foreligger ikke nyere data. Grafen i Fig 1. viser utviklingen av henholdsvis boligprisene (høyre søyle) og lønnsinntekter (venstre søyle) for gruppene barnefamilier, enslige og unge nyetablerere. Avstand mellom boligpris og lønnsinntekt, spesielt for gruppene enslige og nyetablerere har eskalert etter 2004. Gjeldsøkningen for småbarnsfamilier og yngre par uten barn utgjorde om lag 500 000 kroner i perioden 2004-2007. Dagens boligprisnivå reiser spørsmål rundt eie/leie-politikk og ikke minst politisk standpunkt for å hjelpe unge inn på boligmarkedet. Utviklingen i årsinntekt etter skatt for utvalgte grupper og utviklingen i boligprisene (1990=100) 800000 2000000 Inntekt i kr 700000 600000 500000 400000 300000 200000 100000 1800000 1600000 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 200000 Barnefamilier Unge i etableringsfasen Enslige forsørgere Boligpriser korigert for konsumprisindeks 0 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 5. nov. 2010 8-8 -
Fig. 1. 4.1.2 Husbanken Husbanken har økt fokus mot kommunene for å bidra til at boligpolitikken integreres i det velferdspolitiske praksisfeltet. Det ble fordelt 102 mill i 2010 for styrking av boligsosial tilrettelegging 3,5 mrd. i bostøtte i 2010 er det viktigste boligsosiale virkemiddelet, og utgjør 40% økning fra 2008. Endret regelverk fra 2009 betyr at langt flere med lave inntekter er berettiget bostøtte. Antall boliger med startlån i 2009 var ca 8000, antallet er doblet siden 2005. 4.2 KOMMUNALE RAMMEVILKÅR 4.2.1 Befolkningen I mai 2010 passerte kommunen 6000 innbyggere. Økt innbyggertall i 2009 utgjorde 2,34%. Til sammenligning hadde tilgrensende kommune Søgne 0,88%. Det har vært en befolkningsvekst i perioden 2006-2010 som er 6,2% høyere enn de prognosene som ble lagt til grunn i Boligsosial handlingsplan 2006. Det viser usikkerheten ved fremskrivinger. Det interessante er imidlertid de utfordringer kommunen stilles overfor med en slik vekst, og hvordan kommunen møter disse. Rundt 250 av våre innbyggere har flyktningbakgrunn. Det er et høyt antall og tilsvarer 4,2% av antall innbyggere. For denne gruppen og begrenset til alder 15-74 år, utgjør arbeidsledigheten for 4. kvartal 2009 6,6%. Tilsvarende for fylket er 5,6%. Andel mottakere av sosialytelser i 2009 var 140 personer eller 2,4% av innbyggertallet. For 2010 er det tilnærmet det samme,137 personer (KOSTRA). Halvparten av disse har rusmisbruk. Pr. desember 2010 var 15 brukere i et behandlingsopplegg. Innen psykisk helsetjeneste har 17 brukere også et rusproblem. Andel mottakere av sosialytelse eller introduksjonsstønad (gjelder flyktninger) hvor dette er hovedinntekten, utgjør 1,46% eller 87 personer. Jf. fig. 2 neste side. I august 2010 ble prosjektet forebyggende barn og unge startet. Det kan se ut til at kommunens noe lave score på levekårsundersøkelser også gjelder den unge delen av befolkningen. Flere unge sliter i forhold til egen psykisk helse, mangler egnet skole- og dagtilbud og blir ikke fanget tidlig nok opp i systemet. Det kan også synes som at det er en noe for høy prosentandel unge som debuterer tidlig i forhold til å prøve alkohol (ca. 13 år). Kommunen har en rekke organiserte fritidstilbud, men kartlegging som nylig er gjennomført i skolene, viser at barn og unge savner alternative tilbud innen for eksempel dans, musikk og et uformelt sted å være. Det er igangsatt en rekke kurs og tiltak med tilhold i ungdomshuset X-RAY og det er åpent hus to kvelder i uka med voksne til stede. Det er behov for samarbeid på tvers av enheter og instanser for å sikre denne gruppen et godt nok tilbud. Opplysningene overfor sammen med levekårsindekser, nasjonale prøver i skolen og barnevernssaker underbygger behovet for strategisk forebyggende innsats, særlig blant barn og unge. Statistikken nedenfor (fig. 2) er utarbeidet av Husbanken og er en sammenligning mellom Songdalen (rød søyle) og kommunene Froland og Søgne samt fylkene Vest-Agder og Aust-Agder. Froland har vært aktiv på boligsosial tilrettelegging og er ut fra størrelse og beliggenhet sammenlignbar med Songdalen. Søgne er tilgrensende kommune. Songdalen og Søgne har etablert tverrkommunalt samarbeid på mange felt, sist på barnevern og PPT. Sett i relasjon av høy andel innbyggere med flyktningbakgrunn (søylegruppe 2) og høy andel hvor sosialhjelp/introstønad er hovedinntekt (søylegruppe 4) kan andelen med - 9 -
bostøtte (søylegruppe 3) og startlån (søylegruppe 6) synes noe lav. Jf. tiltak under pkt. 6.4 om å revurdere kommunale retningslinjer for startlån. Kommunestatistikk 0919 Froland 1018 Søgne 1017 Songdalen 10 Vest-Agder 09 Aust-Agder 7,00 % 6,00 % 5,00 % 4,00 % 3,00 % 2,00 % 1,00 % 0,00 % Folkemengde. Årlig % endr. fra 2009 % av bef. med flyktn.-bakgrunn 01.01.2009 % hushold. med bostøtte i august 2010. Sosialhjelp/ intro.stønad som hovedinnt.kilde. % av bef.31.12.2009 Tot. ant. komm. disp. boliger. % av alle husstander. 31.12.2009 Startlån. Antall saker bev. fra kommunen. % av alle husstander. 2009 Fig. 2. 4.2.2 Boliger og priser Kommunen har pr. 1.1.2010 2.381 privathusholdninger. Følgende data fra SSB viser boligtypefordelingen i kommunen. Det er overveiende eneboliger som boligtype i kommunen og politikerne har i foreliggende utbyggingsplaner vektlagt alternative boligtyper som rekkehus og leiligheter i lavblokk. Boliger, etter region, bygningstype, tid og statistikkvariabel 2009 Boliger (bebodde og ubebodde) 1017 Songdalen Enebolig 1 923 Tomannsbolig 193 Rekkehus, kjedehus og andre småhus 99 Boligblokk 124 Bygning for bofellesskap 51 Andre bygningstyper 46 Fig. 3. I september 2010 ga nettstedet www.finn.no følgende bilde av boligtilbudet i kommunen: Bolig til leie: 5 boenheter med månedsleie fra kr.4.500 for en hybel og opp til kr.10.000 for en enebolig. - 10 -
Bolig for salg: Nye boliger: 20 boenheter, herav 16 prosjekterte. Priser fra 1,1 mill. for en andelsleilighet og opp til 3,4 mill. for en selveierleilighet. Brukte boliger: 9 boenheter med priser fra 1,7 mill og opp til 3,3 mill. 4.2.3 Økonomiske rammevilkår øremerkede bevilgninger I 2009 og 2010 har kommunen mottatt øremerkede midler som har gjort det mulig å løfte det boligsosiale arbeidet. Fra Husbanken ble det bevilget kr. 470.000 som kompetansemidler i 2010 og kr. 500.000 i 2011. Fylkesmannen har i 2010/2011 bevilget midler til etablering av boligsosial oppfølging med til sammen kr. 750.000 og kr. 500.000 til Mestring som er arbeid blant rusavhengige. Prosjektet Forebyggende barn og unge ble igangsatt i 2010, også som følge av øremerkede overføringer. Tildelingene gis for ett år, men kan søkes forlenget inntil maksimalt 3 år. Det forutsettes imidlertid at kommunen etter tilskuddsperioden tilstreber å opprettholde tjenestene innenfor egne budsjettrammer; jf. pkt. 6.3.1 og tiltaket om å avklare ressursbehovet. På det kommunale investeringsbudsjettet er det i 2009 og 2010 avsatt til sammen 7,2 mill. til boliger for vanskeligstilte. Fakta og rammevilkår beskrevet i dette kapittelet bekrefter at: - forebyggende aktiviteter mot barn og unge er god strategi og økonomisk klokt - kommunen bør styrke boligtilbudet og oppfølgingstjenesten til vanskeligstilte - kommunen har en gylden anledning nå med flere øremerkede tilskuddsordninger. 5 EVALUERING AV TILTAK 2006 OG OPPDATERING AV RAPPORT 2009 5.1 EVALUERING AV TILTAKENE I BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2006 Arbeidsgruppen bak Rapport om boligsituasjonen av 2009 uttaler at de ikke innenfor gitte tidsfrister hadde mulighet til å evaluere eksisterende boligsosial plan. Tiltakene i Boligsosial handlingsplan 2006 evalueres derfor i det følgende: 1. Tiltak innen kommunens økonomiske rammer 1.1.Rutiner for tildeling av bolig og oppfølging av beboerne Det utarbeides felles rutiner for tildeling av boliger. Det lages rutiner for å følge opp hvem som bor i de kommunale boligene og hvorvidt de har et fortsatt behov for å benytte en slik bolig. Det lages tidsbegrensede leiekontrakter der det er mulig og hensiktsmessig. Den enkelte enhetsleder har ansvar for oppfølging og å se til at rutinene bli fulgt. Evaluering: Det foreligger rutiner for tildeling av omsorgs- og PU-boliger men disse er ikke samordnet i felles rutiner. Tidsbegrensede leiekontrakter vurderes i hvert tilfelle. 2. Tiltak som krever økte økonomiske rammer 2.1. Boliger til vanskeligstilte innen rus og psykiatri Rådmannen gis i oppdrag å sette sammen en plangruppe som ser på muligheten til å bygge nye kommunale boliger til vanskeligstilte med finansiering fra Husbanken. Evaluering: Det er oppført 4 leiligheter som tas i bruk høsten 2010 (Solvollvn. 1). Det er mottatt tilskudd fra Husbanken. - 11 -
2.2. Boliger til eldre Økte rammer til drift av alle de tre ubenyttede institusjonsplassene ved Songdalstunet vurderes i forbindelse med ordinær økonomiplanprosess. Rådmannen setter ned en plangruppe som ser på muligheten for å bygge nye boliger for vanskeligstilte eldre. Dette arbeidet ses i sammenheng med revisjon av plan for helseog omsorgstjenester. Evaluering: Det mangler fortsatt driftsmidler til ubenyttede institusjonsplasser. På kort sikt er behovet for eldreboliger dekket, men eldrebølgen vil kreve flere boliger. 2.3. Boliger til flyktninger Det inngås leieavtale for boliger eller det vurderes å bygge nye boliger tiltenkt flyktninger og andre grupper som har vansker med å skaffe egen bolig. Samkjøres med forslag til tiltak under punkt 1. Evaluering: En av de 4 leilighetene som er tatt i bruk i 2010, disponeres av flyktningtjenesten. Det inngås fortløpende leieavtaler i det private boligmarkedet. Det er ikke bygget ytterligere boliger tiltenkt flyktninger. Dagens behov omhandles i pkt. 6.1.4. 2.4. Boliger til mennesker med psykisk utviklingshemning Det utarbeides gode rutiner for å kartlegge nåværende og fremtidige boligbehov for mennesker med psykisk utviklingshemning. Det arbeides med planer for en ny avlastningsbolig som er tilrettelagt for funksjonshemmede brukere. Boligen bør ligge sentrumsnært blant annet grunnet tilgjengeligheten for brukerne og deres pårørende. Evaluering: I 2010 er behovet for PU-boliger utredet. De neste årene trengs 6-8 boenheter samt ny avlastningsbolig. I økonomiplanens investeringsdel for perioden 2011-2014 er det avsatt 6 mill fordelt på 2013 og 2014 til Bofellesskap Kirkevegen og 3,3 mill i 2014 til Ny avlastningsbolig. Langsiktig boligplanlegging er tatt inn som et tiltak under pkt. 6.2. 3. Utnyttelse av Husbankens virkemidler 3.1. Husbanksaker overføres til rådhustorget. Evaluering: Effektuert for søknader til private boliger. 5.2 OPPDATERING AV RAPPORT OM BOLIGSITUASJONEN 2009 Rapport om boligsituasjonen ble gjennomgått av personer som satt i arbeidsutvalget da rapporten ble skrevet og som kjenner tjenestene sosial- og flyktning i dag. Konklusjonen er at beskrevne behov, situasjonen i 2009 og forslag til tiltak er høyst aktuelle også i dag, 1,5 år etter vedtak. Rapporten er i sin helhet lagt inn i prosjektarbeidet. Tiltak som er vedtatt i Boligsosial handlingsplan 2006 og Rapport om boligsituasjonen 2009 og som fortsatt er aktuelle, er tatt inn i den nye planen. 6 BOLIGER OG AREAL, TJENESTER OG VIRKEMIDLER Så langt beskriver planen samfunnstrekk, statistiske data og ytre rammevilkår for det boligsosiale arbeidet. Fra dette kapitlet og fremover beskrives kommunens utleieboliger, boligforvaltningen og booppfølgingen, hvilke behov som avdekkes og hva som bør gjøres for å nå målsettingene. Tiltakene skisseres i tabellene og tidsramme, ansvarlig enhet og - 12 -
om tiltaket krever nye midler for gjennomføring, angis. Alle tiltakene følger også samlet i vedlegg 3 Tiltaksplan. 6.1 KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER 6.1.1 Boligpolitikk I dag mangler kommunen en helhetlig boligpolitikk hvor kommunale boliger inngår. Kommuneplanen revideres i 2011 og det opplyses at boligpolitikk vil være et tema i dette arbeidet. Det kan også være tjenlig med noen overordnede føringer for boligforvaltningen som: prinsipper for lokalisering/plassering vedlikehold rullering/utskrifting av boligmassen regime for utleie og drift eie- eller leievurderinger kommunens subsidier og tjenester Hva angår utleiepolitikk ble tidligere system for husleieberegningene endret og justert til gjengs leie i 2009. Det må kunne sies at ressurssituasjonen gjennom flere år har gitt uheldige følger for boligforvaltningen både ut fra vedlikeholdsaspektet, systemutvikling og strategisk planlegging. Kommunen kan bli bedre på konsekvensanalyser av politiske vedtak og lovpålagte brukerrettigheter. Eksempelvis er konsekvensen av kommunens flyktningpolitikk at det trengs mange boliger og omfattende boligoppfølging. At vi i dag dekker 85% av behovet for flyktningboliger i det private markedet og leier disse for fremleie, er neppe fundert på en gjennomdrøfting av beste alternativ. Med økt fokus, bedre samordning og utvikling av gode systemer vil boligforvaltningen bli bedre tilpasset brukerbehovet og bli mer kostnadseffektiv. - 13 -
Tiltaksbeskrivelse Tidsramm e Ansvarlig Enhet Krav om nye midler Sikre forankring i kommunal boligpolitikk i pågående revisjon av kommuneplanen samt annet relevant planverk Utarbeide overordnede retningslinjer for boligforvaltningen (evnt. en boligstrategi) på områder som : prinsipper for lokalisering/plassering vedlikehold rullering av boliger (alder på bolig) regime for utleie og drift eie- eller leievurderinger kommunens subsidier og tjenester 2011 Teknisk og prosjektled er 2012 Teknisk og prosjektled er nei nei 6.1.2 Boligmassen Total boligmasse som kommunen disponerer utgjør 150 boenheter. Herav eier kommunen 81 boenheter. 39 boenheter leies i det private markedet for fremleie til flyktninger. I tillegg disponerer kommunen 30 leiligheter i boligbyggelaget KOBB, 1 av disse eies. I fig. 4 fremkommer hvilken enhet som disponerer boligen (inklusive leide privatboliger) og hvor stor boligen er. I planens vedlegg 2 foreligger i tillegg en adresseoversikt over alle kommunale utleieboliger og størrelsen på disse. Fagenhet Eide Leide 1-roms 2-roms 3-roms 4-roms + Helse/omsorg - Habilitering 46 14 KOBB 30 2 14 51 19 4 Nav 12 39 1 + 8 leide 4 + 21 leide 5 + 7 leide 2 + 3 leide Levekår 7 7 Teknisk 2 1 1 Totalt 81 69 25 84 32 9 Fig. 4. Oversikten viser fordelingen av disponible boenheter og størrelsen på disse. I 2009 vedtok politikerne at leieprisene på kommunale utleieboliger skulle følge såkalt gjengs leie, som tilsvarer markedsverdi med noe reduksjon, for ikke å være pådriver i prisutviklingen. Samtlige kommunale boliger ble taksert av ekstern konsulent og leieprisene ble kalkulert til gjengs leie. Alle boligene ble oppjustert og månedlig husleie på kommunale boliger ble satt fra kr. 3 000-7 000. Gjennomsnittlig månedshusleie utgjør pr. 1.12.2010 kr. 5 170. Husleieloven har en bestemmelse om at husleien først kan reguleres, ut over konsumprisreguleringen, etter 3 års leietid. Det tilsier at rundt halvparten av leilighetene var regulert i henhold til gjengs leie pr. 1.12.2010. - 14 -
6.1.3 Ny boligetablering for vanskeligstilte Med henvisning til delmål under pkt. 3.1 og kap. 8 pkt. 2 i Rapport om boligsituasjonen fra 2009 med vedtak om å bygge boliger, er det påbegynt prosjektering av inntil 4 boenheter for vanskeligstilte brukere. I utgangspunktet var sentrumsnær beliggenhet prioritert. Mulige kjente alternativer er vurdert og en serie annonser etter ledig tomt i lokalpresse førte ikke til aktuelle tomtetilbud. Det er heller ikke ønskelig faglig sett, å fortette med flere boliger i denne kategorien på Moen-området. Konklusjonen både ut fra pris og tilgjengelighet er at lokalisering i mer perifer omkrets av Nodeland sentrum er mer realistisk. Midtheia utbyggingsområde i Nodelandsheia peker seg ut som relevant og absolutt interessant. Her har kommunen disponibelt areal og området ligger i rimelig nærhet til tjenestetilbudet. Nye vurderinger ut fra aktuelle brukere, brukersynspunkt og behov for fleksibilitet gjør at opprinnelig tenkt leilighetskompleks splittes opp. Det kan også være aktuelt å kjøpe en av boligene i det åpne markedet. Tiltaksbeskrivelse Tidsramm e Ansvarlig Enhet Krav om nye midler Prosjektere og bygge/kjøpe inntil 4 boenheter til brukere med rettigheter etter Lov om sosiale tjenester 2011-2014 Prosjektled er og Teknisk nei 6.1.4 Flyktningbolig Kommunens flyktningpolitikk har vært at kommunen de siste årene har mottatt 15-20 nye flyktninger årlig. Dette innebærer at det er et betydelig behov for boliger og boligoppfølging. Erfaringene viser at det er store variasjoner i boevne og å forholde seg til norsk boligstandard. Kommunen har måttet dekke til dels høye utbedringskostnader som følge av mislighold. Uheldige sider ved leieforhold har påvirket det private leiemarkedet negativt og det kan være krevende å få nok boliger. Flyktningstrømmen er skiftende og tendensen nå er at det kommer færre familier og flere yngre enslige menn og kvinner. Dette får stor betydning for krav til boligtype og antall boenheter og det kan bli vanskeligere å dekke behovet i det private markedet. Jf. tiltak nedenfor om å omgjøre bolig til bofellesskap. Mange flyktninger og høy andel leide flyktningboliger innebærer en rekke utfordringer som det må ses nærmere på. Det tenkes på forhold som dagens fremleieordning utnyttelse av Husbankordninger utbedringer og uforutsette kostnader inn- og utflyttinger boligkontroll botrening og boligoppfølging I forslaget om å etablere et bolig/booppfølgingskontor som skissert under pkt. 6.3.1 vil nevnte forhold inngå. Dagens fremleieordning undergraver flyktningens ansvar for leieforholdet, økonomien og boligen og påfører kommunen merarbeid. Å endre fremleieavtalene til husleieavtaler mellom privat utleier og flyktning vil være en bedre integrering og opplæring i norske boforpliktelser. Ulempen kan være at det vil - 15 -
vanskeliggjøre fremskaffelse av boliger i det private markedet. Man antar at endringen må gjelde når nye leieavtaler inngås. I Rapport om boligsituasjonen fra 2009 omtales Vegårsheimodellen som innebærer at kommunen bygger boliger med tanke på at flyktningen (-efamilien) som bor der etter hvert skal eie boligen. Erfaringene er gode; bla. tar beboerne bedre vare på boligen og det påvirker integreringen og sosialiseringen positivt. Basert på slike erfaringer synes det interessant å prøve ut modellen i vår kommune. Ordningen vil forutsette økt fleksibilitet fra kommunens side i den økonomiske tilretteleggingen, jf tiltak under pkt. 6.4. Tiltaksbeskrivelse Tidsramme Ansvarlig Enhet Krav om nye midle r Utrede konsekvensene av gjeldende flyktningpolitikk og på dette grunnlag utarbeide flyktningboligstrategi som del av kommunal boligforvaltning, jf. annet tiltak Omgjøring av kommunal utleiebolig i Gamle Kirkevei til bofellesskap for enslige flyktninger Avvikle dagens fremleieordning slik at leieavtalen opprettes mellom beboer og eier uten kommunal forpliktelse ut over det avtalte Prøve ut Vegårsheimodellen som innebærer at kommunal bolig etter hvert blir overdratt til flyktningbeboer. Tiltaket gjennomføres med en av kommunens etablerte boliger og etter en vurdering av brukers forutsetninger og realismen for å lykkes. Tiltaket kostnadsberegnes og fremmes eventuelt som politisk sak. 2012 Prosjektled er og NAV Påbegynt, ferdig i 2011 Oppstart i 2011, helt gjennomført innen 2013 Avhengig av tilgang på aktuell bolig og at det foreligger faglig anbefaling NAV Prosjektled er og NAV NAV og prosjektled er Ukjen t Nei Nei Ja 6.1.5 Treningsbolig I tråd med sentrale føringer bl.a. i Samhandlingsreformen vil kommunen få et større ansvar for å gi rus- og psykiatridiagnostiserte brukere et bo- og behandlingstilbud. Psykisk helse etablerer som følge av dette en treningsbolig i en av leilighetene på Moen som psykisk helse disponerer i dag. Hensikten er å få kartlagt brukers funksjonsnivå i en mer autentisk bosituasjon enn på sykehus/institusjon, samt å gjøre bruker trygg på egen mestring gjennom en gradvis tilvenning til å klare seg på egenhånd. - 16 -
Tiltaksbeskrivelse Tidsramm e Ansvarlig Enhet Krav om nye midler Etablere en treningsbolig for de svakeste brukerne som i utgangspunket ikke evner å bo alene 2011 Levekår Nei 6.2 AREALDISPONERING Generelt må sies at kommunen har begrenset tilgang til areal som kan benyttes til kommunale boligbehov. Det er da nødvendig at kommunen har rettigheter som sikrer kjøp av egnede arealer i forbindelse med utbyggingsavtaler. Det foreligger et prinsippvedtak (KS sak 088/06) om slik fortrinnsrett der kommunen kan kreve tildelingsrett til eget behov til en del av tomtearealene til markedspris. Denne rettigheten er lagt til grunn for utbygging av Midtheia FS-032/08 pkt. 4: Et evt. salg forutsetter at kommunens arealbehov er ivaretatt i forhold til boligsosial handlingsplan og i utbyggingsavtalen for B1 Hortemo, FS-045/10 pkt. 3: Songdalen kommune vurderer å benytte seg av sin forkjøpsrett for en av tomtene i området. Dette under forutsetning av at dette er i tråd med boligsosial handlingsplan. Andre områder som er under regulering og/eller utbygging er Nodelandsheia øst og Vestmoen. Siden vedtaket om forkjøpsretten til tomeareal kom på plass i 2006, har det ikke vært aktuelt å kjøpe arealer basert på fortrinnsretten. Imidlertid mener vi at prinsippvedtaket ivaretar kommunens behov på en tilfredsstillende måte. I det arbeidet som er påbegynt for prosjektering av boligbygging, har nærhet til Nodeland sentrum stått sentralt. Etter nærmere vurdering av tilgjengelig areal, erkjenner vi at både prisnivå og arealtilgang i Nodeland sentrum tilsier at arealer i omkringliggende områder, fortrinnsvis med gangavstand og/eller gode bussforbindelser, bør være aktuelle alternativ. I arealplanarbeid og utbyggingsavtaler til boliger må kommunen sikres i forhold til egne behov. Det forutsetter at fagenhetene er strategiske og kartlegger fremtidige boligbehov slik at disse kan tas inn i reguleringsplanarbeidet og økonomiplanens langsiktige investeringsavsetninger. Vi ønsker å bli bedre på langsiktig og helhetlig boligplanlegging. Tiltaksbeskrivelse Tidsramm e Ansvarlig Enhet Krav om nye midler Sikre langsiktig planlegging gjennom å utarbeide kartleggings- og rapporteringssystem hvor fagenhetene kan melde fremtidige areal- og boligbehov til teknisk enhet Utvikle system som sikrer at fagenhetene varsles når fortrinnsretten kan benyttes til kjøp av areal til bolig. Grensesnitt mellom teknisk og fagenhet tydeliggjøres 2011 Prosjektled er 2011 Prosjektled er og teknisk Nei Nei - 17 -
6.3 TJENESTER Med mange aktører og fagprofesjoner involvert, er behovet for samordning, helhetstenkning og felles forståelse og systembruk avgjørende. Alle involverte parter på det boligsosiale feltet etterspør en bedre samhandling og enhetlig systembruk. 6.3.1 En kommunedekkende boligtjeneste Det ytes tjeneste i bolig og boligoppfølging fra flere instanser i kommunen: Flyktningtjenesten i NAV har 50% stilling som miljøarbeider NAV gir boligrelatert hjelp og økonomisk rådgiving Det er tilsatt en 100% prosjektstilling for etablering av oppfølgingstjenesten Det er ytterligere prosjektmidler til en mindre stilling Psykisk helse har 20% stilling til oppfølging i bolig samt 100% prosjektstilling Mestring som er arbeid blant rusbelastede Det er opprettet en 100% prosjektstilling på forebyggende arbeid blant barn og unge Det er opprettet en 80% prosjektstilling på boligsosial tilrettelegging Rådhustorget veileder i spørsmål om bostøtte og saksbehandler søknader om tilskudd og startlån samt administrerer leieavtalene Teknisk har ansvar for den eide boligmassen inklusive utleie og vedlikehold Kommunen har de siste årene mottatt øremerkede midler til boligsosialt arbeid og søker om forlenget tildeling i henhold til angitte rammer på inntil tre år. Tidsbegrensningen for prosjekttildelingene er maksimalt tre år fra oppstart og gjelder til sammen for ca. 3 årsverk. Dette blir en politisk utfordring, da spørsmålet som ligger i forlengelsen av prosjekttildelingene er hva kommunen selv må avsette av ressurser for å kunne videreføre et ønsket boligsosialt arbeid på mer permanent basis. Det er behov for en tydeliggjøring og koordinering av de boligsosiale oppgavene. Involverte parter melder om utfordringer og mangler på områder som: - system for å etablere forpliktende avtaler om oppfølging i bolig - system for jevnlige tekniske kontroller av bolig - samordning mellom fagenhetene for helhetstenkning og effektiv ressursutnyttelse - et tverrfaglig arbeidsutvalg som håndterer boligsosiale oppgaver Ved etablering av en oppfølgingstjeneste er det hensiktsmessig å vurdere om man i funksjonsområdet også skal omfatte den totale boligforvaltningen, som boligtildeling, Husbankordninger, leiekontrakter, boligkontroll osv. Det betyr ikke at psykiatrisk sykepleier skal kontrollere bolig, ei heller at teknisk fagperson skal følge opp beboer, men at berørte enheter er representert og deltar ut fra den enkelte saks behov. Den etterspurte samordningen og helhetsforståelsen vil da kunne ivaretas. Det anses som et av de viktigste tiltakene i boligsosial tilrettelegging å etablere et tverrfaglig organ hvor koordineringsbehov og helhetsforståelse ivaretas og likebehandling av bruker sikres. Av alle behandlingstilbud viser forskning at kvaliteten på relasjonen mellom bruker og behandlingsapparatet har størst betydning for resultatet. Det gjelder i enda større grad hvis relasjonen er en person i selvhjelpsapparatet med verdifull erfaringskompetanse. Dette aspektet tas inn i Regionalt rehabiliterings- og kompetansesenter for rusmiddelavhengige som omtales i pkt. 7.3. Tiltaksbeskrivelse Tidsramme Ansvarlig Enhet Krav om nye midler Opprette en kommunedekkende boligtjeneste 2011 Tjenestesje Nei - 18 -
(benevnelse ikke fastsatt) hvor de boligsosiale oppgavene samles, samhandlingen mellom fagenhetene ivaretas og helhetsaspektet sikrer likebehandling Utvikle og iverksette aktivitetstilbud til barn og unge med hensikt om aktivisering og relasjonsbygging Oppstart 2010 f og prosjektled er Tjenestesje f og prosjektled er barn og unge Nei Avklare ressursbehovet og økonomiske konsekvenser når div. prosjektmidler opphører og kommunen ønsker oppgaver videreført 2011 Tjenestesje f Ja Etablere tjenlige ordninger hvor brukerstøtte i det frivillige selvhjelpsapparatet og støtteorganisasjonene brukes aktivt Delvis etablert, 2011 NAV og Levekår nei 6.4 HUSBANKENS VIRKEMIDLER For å lykkes med å etablere stabile boforhold for mennesker som trenger hjelp til det, er den økonomiske tilretteleggingen helt avgjørende. Husbanken og de ordningene den forvalter var tidligere et tilbud til alle. Nå er Husbankens fokus de boligsosiale behovene og det å være en støttespiller i kommunenes boligsosiale oppgaver. 1) Bostøtte er det viktigste virkemiddelet. Nye regler i 2009 åpnet for at alle med lave inntekter i forhold til boutgifter bør søke bostøtte. Særlig fokus er barnefamilier og enslige vanskeligstilte. Husbankens bostøtteordning utbetales til beboer og kommunens rolle er å informere og bistå søker i søknadsprosessen. Basert på avtale med beboer kan utbetalingen gå til kommunen som del av kommunal husleie. Antall mottakere av bostøtte i Songdalen i 2009 var 179. Totalt utbetalte Husbanken kr.3.178 325 i bostøtte i 2009. Dette var en økning på 17% fra utbetalt bostøtte i 2008. 2) Startlån er generelt et mer gunstig lån enn banklån. Det er kommunen som vedtar retningslinjene og kommunen er garantist. Gjeldende retningslinjer som følger Kristiansand kommunes, innebærer at startlån kun gis som toppfinansiering til lånesøkere som innvilges lån i bank. Det er satt nøktern ramme for boligstørrelse og -pris. Det har vært ubetydelige tap som følge av misligholdte lån. I 2009 ble 24 søknader innvilget og utbetalt startlån utgjorde kr.12 437 705. I 2010 ble totalt 67 søknader innvilget og 31 av disse utbetalt. Total utlån var kr.13 878 239 som er en beløpsøkning på 11,6%. Se for øvrig tiltaksbeskrivelse nedenfor om å revurdere gjeldende retningslinjer. 3) Boligtilskudd til etablering i egen bolig er strengt behovsprøvd i forhold til økonomisk situasjon, og kan bl.a. søkes til utbedringer relatert til fysisk handikap. Kommuner kan søke om tilskudd til oppføring eller kjøp av utleieboliger til husstander med svak økonomi. I 2009 og 2010 har ekstra bevilgninger i Husbanken hatt som formål å bidra til å skaffe og sikre egnede utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilskuddet har vanligvis vært 20% av godkjente prosjektkostnader, men kan være på inntil 40% når boligene skal brukes til å forebygge og bekjempe bostedsløshet, og da særlig boligprosjekter for personer med utfordringer som krever et helhetlig hjelpeapparat. I 2010 mottok kommunen boligtilskudd til bygging av 4 leiligheter i Solvollvegen 1. I perioden 2007-2010 er det innvilget og/eller utbetalt boligtilskudd etter søknader fra 5 privatpersoner. Innvilget totalbeløp i perioden utgjør kr. 456 000. 4) Grunnlån skal fremme universell utforming og miljø i nye og eksisterende boliger og finansiere boliger til vanskeligstilte og husstander i etableringsfasen. Grunnlån - 19 -
Nærmere beskrivelse av Husbankens ordninger finnes på nett: www.husbanken.no. Kommunens retningslinjer for å innvilge startlån har rammer som utelukker mange vanskeligstilte. Vurderinger ut fra brukers situasjon og målrettet behandling/tilrettelegging kan innebære at kommunen bør utvise større fleksibilitet. Erfaringer og forskning forteller at det å være etablert i egen bolig har stor betydning for om man kommer seg ut i arbeid og blir sosialisert. Spørsmålet er om vi skal åpne for mer utradisjonelle ordninger for å hjelpe innbyggere til egen bolig når det ut fra faglige vurderinger anses tjenlig. Det vil kreve økt økonomisk risikovilje og tettere samhandling mellom fagenheten og saksbehandlingen på tilskudd- og lån. Først når økonomi blir ett av flere virkemidler for å bistå bruker til å bli selvhjulpen og uavhengig, men også for å gi en bruker et verdig liv avhengig av offentlig støtte i overskuelig fremtid, vil visjonen om livskvalitet for alle få reell betydning. Økonomisk risikovilje kan speile kommunens velferdsverdier og troen på mennesket. Med en tett oppfølging gjennom en forsterket oppfølgingstjeneste (jf. pkt. 6.3.1) har vi anledning til å følge opp og prøve ut mer risikofylte ordninger med mål om å få færre på sosialytelser på sikt. Froland kommune har vist stor risikovilje nettopp i å innvilge startlån og yte tilskudd, og det meldes om overraskende lite økonomiske tap. Det er også kjent at enkelte kommuner gir tilskudd til boligetablering som et alternativ til andre ytelser når det vurderes hensiktsmessig ut fra faglige vurderinger. I 2011 har det vært flere reportasjer i media om hvor forskjellig kommunene bruker startlånsordningen; alt fra å begrense innenfor 20% topplån (Kristiansand) til å innvilge hele lånebehovet for å hjelpe unge i etableringsfasen (Stavanger). Tiltaksbeskrivelse Tidsramm e Ansvarlig Enhet Krav om nye midler Utrede og foreslå nye retningslinjer for startlån og kommunale tilskudd slik at vanskeligstilte som faller utenfor etablerte låneordninger, allikevel kan hjelpes til etablering i egen bolig når den faglige vurderingen støtter en slik tilrettelegging 2012 Rådmannen ukjent 7 SAMHANDLING OG KOMPETANSE 7.1 SAMHANDLING Behovet for tverrfaglig samhandling og koordinering av tjenestene har vært omtalt flere steder i planen. Samhandling i det boligsosiale arbeidet skjer på to nivåer: Systemnivå Brukernivå Systemnivået skal sikre at det boligsosiale arbeidet utføres effektivt gjennom helhetlige og samordnede rutiner, balanse mellom helhetstenkning og den enkelte brukers behov, etablerte samarbeidsarenaer og avklarte grensesnitt. Med grensesnitt menes at der hvor to eller flere enheter berøres, er det omforent forståelse av hvor de forskjellige oppgavene, ansvar og myndighet ligger. Samhandling på systemnivå er etterspurt av fagenhetene og det som benyttes i dag av skjematur, standardmaler og leieavtaler trenger en ny gjennomgang og en bedre samordning, jf. tiltak nedenfor. Man må kunne si at den tverrfaglige samordningen og - 20 -