Barns muntlige fortellinger i overgang barnehage - skole Trude Hoel, førsteamanuensis Nasjonal lesekonferanse, 14. mars, kl. 09.45-10.30 Lesesenteret,UiS 15.03.16 lesesenteret.no
Hva er en fortelling? En fortelling er en språklig måte å fremføre et innhold på. En fortelling er en språklig måte å organisere et innhold på. Fortellerkompetansen er en del av språkkompetansen. Å lære å fortelle er altså en del av språklæringen, og dermed påvirket av den språkkulturen vi deltar i. Ulike kulturer, som barnehage og skole, forventer ulike fortellinger. 2
Hvordan lærer barn seg å fortelle? Barn lærer seg språk gjennom aktiv utforskning av språkpraksiser i hverdagslivet de betrakter ikke språket utenfra (Bamberg 2009; Nicolopoulo, 2011). Hvilke erfaringer har barnet med fortellinger? Er barnet deltaker i en fortellekultur? Er fortelling vanlige i barnets hjemmekultur? Er det vanlig å fortelle i barnehagen eller i skolen? Hvilke fortellinger er vanlige? Er fortelling en aktuell og levende sjanger for barna? 3
Barn blir sosialisert eller kulturert - inn i ulike måter å bruke språket på Barnehagen er forankret i en helhetlig læringsfilosofi, med et minimalt fokus på standardiserte eller normbaserte metoder, men med stor vekt på å skape engasjement og deltakelse. Ingen systematisk kommunikasjon av strukturen i barnelitteraturen. Her er innledningen Her starter hoveddelen Hva er innledningen i denne boka? Hvor tenker du at avslutningen begynner? 4
www.sprakloyper.no Barn lærer sine fortellingsformer fra fortellingene de opplever, blir spurt om og oppfordres til å fortelle. 5
Hva barnehage og skole vektlegger og verdsetter i barnas fortellinger Barnehage deltakelse og fremføring synlig engasjement utbroderinger/overdrivelser humor uttrykk for empati dramatisering/lydsetting Formål: sosial samhandling, sensasjon Skole sekvensiell og komplett struktur essensielle innholdsmomenter ingen unødige detaljer etterrettelighet årsakssammenhenger karakterenes motivasjon Formål: skolens kompetansemål 6
7 Fortellerstolen: en brobygger mellom barnas barnehagebaserte muntlige fortellerkompetanse og tilegnelsen av mer litterære diskursive trekk som kreves i skriftlig kommunikasjon
Konsekvenser for barna i overgangen mellom barnehage og skole Barn møter skolen med stor muntlig tekstkompetanse og det ligger en stor utfordring i å legge til rette for at barn får ta vare på og videreutvikle de muntlige tekstferdighetene sine (Matre, 1997). De språklige erfaringene og den kompetansen barna har med seg, blir ikke bygd videre på i skolesammenheng (Romaine, 1984). Slik dagens praksis er, handler overgangen i stor grad om at barna må tilpasse seg skolens kultur (Lillejord m.fl., 2015). 8
Diskurser Hvordan får barn tilgang til nye Diskurser og blir en del av dem? Hvordan blir for eksempel barn del av skolens Diskurser - som Diskursen knyttet til fortelling? 9
Barns fortellerstrategier, eller Diskurser, er i ulik grad i overensstemmelse med den strukturelle normen som vektlegges i skolen som kulturell kontekst. Jeg savner en avslutning, Her er ingen rød tråd! 10
Litteratur Bamberg, M. (2009). Sequencing events in time or sequensing events in storytelling? From cognition to discourse - with frogs paving the way. I J. Guo, E. Lieven, N. Budwig, S. Ervin-Tripp, K. Nakamura & S. Özcaliskan (red.), Crosslinguistic approaches to the psychology of language: Research in the tradition of dan isaac slobin (s. 127-136). New York: Psychology Press. Gee, J. P. (1993). Critical literacy/socially perspective literacy: A study of language in action. Australian Journal og Language and Literacy, 16(4), 15-39. Gee, J. P. (1999). An introduction to discourse analysis: Theory and method. New York: Routledge. Gee, J. P. (2003). Opportunity to learn: A language based perspective on assessment. Assessment in Education: Principles, Policy & Practice, 10(1), 27-46. Gjems, L. (2007). Hva lærer barn når de forteller? Barns læringsprosesser gjennom narrativ praksis. Bergen: Fagbokforlaget.. Hoel, T. (2014). 6- og 7-åringers muntlige fortellinger basert på ei ordløs bildebok. Fortelling, barn, bildebok. Stavanger: Universitetet i Stavanger. Lillejord, S., Børte, K., Halvorsrud, K. Ruud, E. og Freyr, T. (2015). Tiltak med positiv innvirkning på barns overgang fra barnehage til skole. - En systematisk kunnskapsoversikt. Kunnskapssenter for utdanning. Matre, S. (1997). Munnlege tekstar hos barn: Ein studie av barn 5-8 år i dialogisk samspel. Noregs teknisknaturvitskaplege universitet, Trondheim. Michaels, S. (1981). Sharing time : Children's narrative styles and differential access to literacy. Language in Society, 10(03), 423-442. Nicolopoulo, A. (2011). Children s storytelling: Toward an interpretive and sociocultural approach. StoryWorlds: A Journal of Narrative Studies, 3, 25-48. Romaine, S. (1984). The language of children and adolescents: The acquisition of communicative competence. Oxford: Blackwell. Språkløyper.no 11