Samspill, sang og fellesskap. Sluttrapport

Transkript

1 Samspill, sang og fellesskap Sluttrapport Maren Metell Bergen, januar

2 Forord Denne rapporten oppsummerer og evaluerer erfaringer «Samspill, sang og fellesskap», et prosjekt med målet om å skape en sosial og musikalsk møteplass for småbarnsfamilier med funksjonshemmede og/eller alvorlig syke barn. Prosjektleder er musikkterapeut og synspedagog Maren Metell og prosjektet ble utarbeidet i samarbeid med Blindeforbundet. Takk til familiene som har vært med, takk til Blindeforbundet for samarbeid og takk til ExtraStiftelsen som har finansiert prosjektet. Sammendrag Prosjektet bidrar inn til feltet musikkterapi med sped-og småbarnsfamilier, et felt som internasjonalt er under stort utvikling for tiden, men har fått lite oppmerksomhet i Norge. Erfaringene fra prosjektet bekrefter musikk som ressurs for glede og samhandling og nødvendigheten av å ha møteplasser med et positiv fokus. Musikkterapeuter kan bidra til å gjøre musikk tilgjengelig som ressurs for familier ved å tilpasse aktiviteter, kommunikasjon og instrumenter etter behov, kan gi ideer og impulser til å bruke musikk på egenhånd. Erfaringer fra prosjektet viser også at det er vanskelig å nå familiene og at tilbudet må integreres i et større system for at tilbudet skal gi optimalt utbytte. Bakgrunn for prosjektet Sped- og småbarn med sammensatte vansker samt deres familier er ofte i en sårbar situasjon i de første årene. De kan ha vært på sykehus den største delen parten av livet til barnet, opplevd traumatiske hendelser, vært skillet fra hverandre og hatt lite mulighet til å oppleve gjensidig samspill, til å knytte bånd og til å oppleve å bli sett og forstått (Helsedirektoratet, 2015; Jacobsen & Thompson, 2017). Utfordringene kan være knyttet både til relasjonene, interaksjonene, til hverdagslivet og til strukturene i samfunnet. Det kan derfor oppleves veldig viktig å møte andre i en lignende situasjon. Musikkterapi med sped-og småbarnsfamilier er et felt under utvikling. Arbeidet karakteriseres I følge Jacobsen & Thompson (2017) av at musikkterapeuten prioriterer kvaliteten av interaksjonen mellom familiemedlemmene, er respektfull overfor familiens kunnskap, ønsker og ressurser og tilrettelegger for at familien kan bruke aktivitetene på egen hand. Musikalsk interaksjon er en plass hvor en kan oppleve tilhørighet, tilknytning og glede uansett alder, språk og ferdigheter. Musikk er knyttet til kontekst og kultur og anses som ressurs f or tilknytning, kommunikasjon og tidlig interaksjon for småbarn og deres omsorgsgivere i sårbare situasjoner (Jonsdottir, 2008; Trevarthen & Aitken, 2001; Edwards, 2011). Musikktilbud som babysang eller musikk fra livets begynnelse er ofte dårlig tilrettelagt for deltakere med synsnedsettelse eller andre behov for tilrettelegging. Min erfaring er at foreldre til funksjonshemmede barn ikke føler at tilbudet passer deres behov. Gruppene er store og formidling og gjennomføring av sang og lek er for lite 2

3 tilpasset individuelle behov. I tillegg opplever foreldrene ofte at de ikke hører til og savner plasser hvor de «kan være normen». Jeg har derfor vært interessert i å skape et tilbud på premissene av småbarnsfamilier med barn med stort omsorgsbehov som er både en musikalsk og sosial møteplass. Målsetting og målgruppe Målsettingen var å skape en sosial og musikalsk møteplass hvor deltakere kan få gode opplevelser av samspill og fellesskap og økt kompetanse om bruk av musikk med sitt barn gjennom tilpassing av aktiviteter og instrumenter (f.eks. ved lys, taktile tegn, taktile sangkort, bevegelser). Målgruppen for prosjektet var opprinnelig familier med et barn mellom 0 og 3 hvor enten en av foreldrene eller barnet er synshemmet, men ble utvidet til barnefamilier med behov for et tilrettelagt babysangtilbud. Gruppen og aktivitetene var fortsatt særlig tilrettelagt for synshemmede og to av deltakere var synshemmet. Deltakere ble to familier med barn med veldig omfattende omsorgsbehov og en familie med et barn med mindre omfattende omsorgsbehov. Prosjektgjennomføring Jeg startet opp arbeid i prosjektet i januar 2017 med noen møter med lokalt Blindeforbundet og diskusjoner hvordan prosjektet best kunne utformes. Første rekrutteringsrunde var en flyer som ble 3

4 sendt ut til medlemmer av Blindeforbundet. I tillegg informerte jeg habiliteringstjenesten på Haukeland sykehus, Statped og syns- og audiopedagogisk tjeneste om prosjektet, men fikk veldig lite respons. Jeg deltok deretter på noen arrangementer fra Blindeforbundet og utformet prosjektet etter ønskene til familiene jeg møtte der. Det viste seg allikevel vanskeligere enn forventet å rekruttere familier og jeg hadde bare to påmeldte når tilbudet skulle startes opp første gang i august Da jeg skulle ut i foreldrepermisjon i oktober måtte jeg utsette et nytt forsøk til 2018 og søkte om å overføre midlene til Etter at jeg hadde blitt kontaktet av en mor som var veldig interessert i å være med, startet jeg opp med rekruttering i februar 2018 og gruppen satt i gang i mars og gikk 14 ganger fram til juli Det viste seg å være vanskelig å nå ut til familiene også ved andre forsøket. Jeg plakaterte både i byen, brukte mitt nettverk som musikkterapeut og spesialpedagog for å spre informasjon, informerte helsestasjonene og lokale brukerorganisasjoner. En utfordring for familiene i målgruppen var og å finne et tidspunkt. For familiene som ikke hadde barn i barnehagen passet det ofte best på dagtid, for familier med barn i barnehage passet det bare i helgen som ikke var mulig for meg. Det var flere familier som var interessert, men som ikke kunne reise inntil Bergen. Dette er familier med barn med store helseutfordringer og en hverdag som er uforutsigbar og preget av avtaler, møter og akutte sykehusinnleggelser. Vi bestemte derfor å prøve å være hjemme hos familiene (mest hos en familiene, men også hos de andre). Dette fordi en familie kunne slippe å reise og for å være fleksibelt med tanke på tidspunkt da det var vanskelig å finne en fast dag og tidspunkt. Dette gjorde imidlertid at vi ikke fikk møtes hver uke, noe som gjorde det vanskelig å få kontinuitet og å bli god nok kjent med barns kommunikasjons og relasjonsformer. Musikkgruppen ble utformet etter hvem som var til stedet og hvordan dagsformen til barna var. Fokuset var på å skape rom for deltakelse for barn, men også for foreldre som kunne komme med sine ønsker og behov. Vi brukte en fast «hallo» sang og en fast «ha det» sang og brukte ellers både kjente barnesanger (gjerne med bevegelse som ro, ro ro din båt), sanger etter ønske fra familiene og noen musikkterapiaktivitetssanger som jeg hadde god erfaring med fra før. Hovedfokus var å legge tilrettelegge for at både barn og omsorgsgivere kunne delta i musikken på sine premisser og å ha gode opplevelser. Vi brukte små instrumenter med ulike taktile og visuelle kvaliteter, en sjøtromme, og jeg brukte mest gitar og ukulele til akkompagnering. Ett barn hadde utbytte av å bruke lys i og på instrumentene og vi testet ut hva som fungerte best. Resultater Prosjektets måloppnåelse ble undersøkt gjennom deltakende observasjon og hyppige samtaler med familiene. Hovedresultat er at tilbudet ble en sosial og musikalsk møteplass slik som planlagt, men ikke i gruppestørrelse og kontinuiteten som var planlagt. Familiene som deltok fortalte at det var veldig viktig å møte andre familier i lignende situasjoner, de følte et stort behov for en gruppe hvor familiene er i lik situasjon, kan gjenkjenne seg og ha et sted «hvor de er normen». Foreldrene fortalte at de fikk nye ideer og impulser om hvordan de kunne bruke musikk sammen i familien og at det var så bra å ha fokus på noe positivt i en hverdag preget av mye avtaler og 4

5 sykehusinnleggelser. En av mødrene sa at tilbudet hadde bidratt til å få positiv felles opplevelse - både med tanke på morsrollen og med tanke på en hverdag preget av veldig mange avtaler som ofte oppleves belastende. Videre kunne hun oppleve musikk som et verktøy som skaper kontekst og struktur for samspill og fellesskap. Det blir mye rom for utveksling av erfaringer med systemet rundt dem som ble opplevet som uoversiktlig og krevende å forholde seg til. Det var tydelig at det var viktig for foreldre å få høre hverandre sine erfaringer. Barn viste gjennom kroppsspråk at de satt pris på samlingene, men også tydelig når det for eksempel var for høyt lydnivå eller nok for dagen. Målgruppen framstår som en gruppe av familier som har stort utbytte av et slik tilbud, men er ofte i en såpass vanskelig livssituasjon at det er vanskelig å nå dem. Samtidig var barn i målgruppen så sårbare med tanke på overstimuli at det var en stor fordel at gruppen var såpass liten. Resultater av prosjektet ble formidlet gjennom et foredrag på Polyfon konferansen «Musikkterapi og samhandling» (Metell & Larsson, 2018). Foredraget ble utformet i samarbeid med en av mødrene og vi holdt foredraget sammen. Vi fortalte kort om prosjektet, om utfordringer og muligheter som vi så i tilbudet og reflekterte over hvordan et framtidig tilbud burde ser ut. Konklusjon og veien videre Erfaringene fra prosjektet bekrefter musikk som ressurs for glede og samhandling og nødvendigheten av å ha møteplasser med et positiv fokus. Musikkterapeuter kan bidra til å gjøre musikk tilgjengelig som ressurs for familier ved å tilpasse aktiviteter, kommunikasjon og instrumenter etter behov, kan gi ideer og impulser til å bruke musikk på egenhånd. De praktiske erfaringer viser at et slik tilbud kan være relevant og støttende, men at det må integreres i et system for at det skal fungere og gi optimalt utbytte. Veien videre: Jeg har diskutert sammen med deltakere i dette prosjektet hvordan et framtidig musikkterapitilbud kan se ut. Basert på disse diskusjonene har jeg laget et nytt prosjekt og er nå i gang med å starte opp et ukentlig tilbud for familier med funksjonshemmede og/eller alvorlig syke barn. Dette tilbud blir til i samarbeid med barne og familiehjelpen, Bergen kommune og er et pilotprosjekt som forhåpentligvis går over i vanlig drift i

6 Referanser Edwards, J. (2011). Music therapy and parent-infant bonding. In J. Edwards (Ed). Music Therapy and Parent-Infant Bonding, (pp. 5-21). Oxford: Oxford University Press. Jacobsen, S., & Thompson, G. (2017). Music therapy with families: Therapeutic approaches and theoretical perspectives. London: Jessica Kingsley. Jonsdottir, V. (2008). Music therapy and early intervention from a caring perspective. In G.Trondalen, & E. Ruud (Eds), Perspektiver på Musikk og helse. 30 år med norsk musikkterapi (pp ). Oslo: Norges musikkhøgskole. Metell, M. & Larsson, M. (2018). Musikk fra livets begynnelse når livets begynnelse har vært tøft. Abstract til Polyfonkonferanse ( Trevarthen, C. & Aitken, K. J. (2001). Infant Intersubjectivity: Research, Theory, and Clinical Applications. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 42 (1), Vedlegg Plakater for rekruttering Abstract fra foredraget holdt på Polyfon konferansen i november

7 7

8 8

9 9