Foto: Nils Kavlie Borge Foto: NIH Naturopplevelser i bynære områder Landskonferanse friluftsliv 12.-14. juni 2013 Kirsti Pedersen Gurholt, professor Seksjon for kroppsøving og pedagogikk Norges idrettshøgskole
«Kysten er alt for meg» Jeg husker den, der den slynger seg bortover mellom trærne, rundt den lille våte skogen. Inn mot den fine stranda, gjennom busker og steiner. Den er i mitt hode. Fra jeg var barn har jeg alltid kunnet bruke den. Da var den stor. Nå er den mindre. Min mor tok meg alltid med på tur på kyststien, i all slags vær, jeg hadde ikke alltid lyst men jeg endte alltid opp med at det var den beste turen jeg har hatt. Samværet med familie og venner på tur blir annerledes enn hjemme. Her kan vi løpe bortover de salte svaberga, puste inn den deilige sjøluften og finne spennende pinner man kan leke med. De voksne plukker med seg blomster og fine steiner. Mamma plukker alltid opp søppelet. Foto: Terje Bakke (Gutt nr. 12, Vigane 2007).
«Det å gå langs kysten» Foto: Kirsti Pedersen Gurholt Det er nok i første omgang det å gå, det å gå langs kysten, å være på stranden, å være på svabergene, sette seg ned, spise mat, se på havet, se på bølgene. Det dreier seg også om sanseinntrykk i dårlig vær, det er ikke bare knyttet til sol og flat sjø, men det er knyttet til elementer og til opplevelsen av å være en del av et stort hele. Opplevelsen om å være i et lags evighetsperspektiv. Foto: Kirsti Pedersen Gurholt (Kvinne nr. 3, Ljungstrøm, 2006)
Oslomarka Brunlanes - Finnmark Foto: Foto: Kirsti Kirsti Pedersen P. Gurholt Gurholt Foto: KiPG Foto: Kirsti Pedersen Gurholt
Natur et «slippery» begrep av latinsk nacere - å bli født eller å bli til viser til noe som er opprinnelig - som ikke er skapt av mennesker et organisk prinsipp menneskets natur fenomeners natur den ytre natur innmark / utmark Marka Foto: Foto: Kirsti Kirsti P. Gurholt P. Kate Soper (1995) What is nature? Foto: Kirsti.Gurholt
Naturopplevelse tidstypisk nøkkelbegrep? Naturopplevelse Et relativt nytt begrep 1800-tallets romantiske bevegelse Beskriver øyeblikkets intense følelser og overveldende oppstemthet mektig/vakker natur Personlig relasjon subjektiv tilnærming Naturerfaring Kommer av å fare / reise Å gå gjennom, oppdage, utforske Å bli og å være erfaren tilegnelse av ferdigheter og kunnskap Å bli naturerfaren er å være bevandret i naturen Gurholt (2010). Eventyrlig pedagogikk: friluftsliv som dannelsesferd. I: Aktive liv. Tapir forlag.
Naturopplevelse - nytt politisk «styringsbegrep» Foto: Kirsti Pedersen Gurholt Markagrensen
Markaloven - et tredelt formål ( 1) «Formålet med loven er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelser og idrett. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner. Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål.» To spørsmål : 1. Hva er naturopplevelser som noe «i seg selv»? 2. Er naturopplevelser som noe i seg selv noe annet enn de naturopplevelser som følger med utøvelsen av friluftsliv på den ene siden og idrett på den annen?
«Balansert flerbruk» mangfold i naturopplevelser og god «mentalhygiene» «Flertallet vil gjennom balansert flerbruk [vil gi] varig sikre Marka til beste for folkehelsen i omkringliggende områder, fysisk så vel som mentalt, kvalitativt så vel som kvantitativt. Gode naturopplevelser er særdeles viktig for vår mentalhygiene. Derfor er det et viktig mål at Marka blir brukt av flest mulig.» (Energi- og miljøkomiteen, 2009, s. 5).
«Særskilt vern av friluftslivsområder» med særskilte «naturopplevelsesverdier» Markaloven 11
«Følgende kriterier skal legges til grunn ved vurderingen om et område skal vernes etter 11» «For det første områdets preg av å være urørt og naturlig. hvilke inngrep som finnes Videre områdets særpreg.[og] avik[er] fra omgivelsene og fremstår som «spennende og trolsk.» Av betydning vil være områdets preg av å være vilt, store sprang i topografien, ville juv og revner, markerte former i terrenget, markante trær m.v. Det skal videre legges vekt på variasjon, mangfold og kompleksitet, herunder vekslingen mellom skogrommenes størrelse og form. mellom bratt og flatt terreng, trær og undervegetasjon, lune og forblåste steder, tett skog og utsiktspunkter, sluttet gammel skog og naturlige åpne områder og trærnes alder mv. naturlige landskapsrom uten forstyrrende inngrep. naturlige åpninger i skogen, myrer og vann og vassdrag, landskapsrom mellom åser og topper. Også menneskeskapte åpninger i skogen, som setervoller og plasser vil måtte vektlegges. Av betydning vil også være stillhet og fravær av støy.» Miljøverndepartementet: Odelstingsproposisjon Nr. 23 (2008-2009), s. 44.
Særskilt naturopplevelsesverdier for friluftsliv og naturopplevelser? Foto: KiPG
Kan naturopplevelser «verdisettes»? «Naturopplevelse er et begrep det er utfordrende å sette verdi på, fordi natur oppleves forskjellig fra person til person. Samtidig er det slått fast at områder som fremstår urørte og naturlige er viktig for flere brukergrupper. Slike områder er det lite av i Marka i dag, og skogbruk og andre tiltak kan gjøre at de mister sin verdi for brukere som ønsker naturopplevelse i denne type skogområder.» Miljøvernavdeling, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, (2013, s.1).
«Urørt og naturlig» - romslige kulturelle begrep? Hauktjern, Østmarka område foreslått «særskilt vernet» etter Markaloven 11 BÅDE... «Topp klatrested» (jf. Fjell og Vidde, Juni 2013 OG... «urørt og naturlig» «spennende og trolsk» «ville juv og revner» «markerte former» Foto: Steinar Saghaug
Kan naturopplevelser rangeres? 1. Kan naturopplevelser rangeres? Kan noen naturopplevelser sies å være bedre eller ha høyere kvalitet og være mer grunnleggende for hva som gir eller er en god og verdifull naturopplevelse? 2. Hvem har eller kan ha - rett og kompetanse til å gjøre dette? Hva slags faglig-politisk grunnlag kan slike vurderinger bygge på? Foto: KiPG
Hvem eller hva kan avgjøre hva verdifulle naturopplevelser «er» eller kan være? «Folk flest»: barn, unge, eldre, kvinner, menn...? Frivillige organisasjoner? Forskere: Hvilke metoder? Foto: KiPG
«Naturopplevelser for livet» DNTs visjon 2009 2012 «Friluftsliv er det rike liv med enkle midler. DNTs overordnede utfordring er å formidle friluftslivets muligheter for individet til å realisere drømmer, og til å oppleve ro, stillhet, natur, glede, utfordring, begeistring, undring, livsmot, bedre helse, samhold og tro på en bærekraftig fremtid. Målet er at medlemmene skal oppleve at DNT skaper naturopplevelser for livet.» (s. 6) «Gjennom et bredt aktivitetstilbud er det ønskelig å gi flest mulig gode naturopplevelser og et positivt forhold til naturen». (s. 4) DNT (2009). Veivalg for Den Norske Turistforening 2009 2012: Naturopplevelser for livet. www.turistforeningen.no lastet ned 16. mai 20013.
«Vi er i Østmarka i Oslo og nyter den ekstra flyten det jevne, hvite underlaget gir. Bare kjør på, sier [jeg], idet vi passerer over den siste ryggen på stien. Foran oss ligger en utforkjøring spekket med hopp, svinger og glatt is. Jeg konser på å treffe linja i den første feildoserte svingen og kjenner at piggene griper. Over to små kanter og ned i en renne. Så kommer to skarpe høyresvinger på kanten av et islagt svaberg.» (Øyvind Aas, 2013, s. 30)
Eller forskere? Kvantitativ tilnærming Forhåndsdefinerte svaralternativer Numeriske uttrykk %-vise rangeringer Forenklende, summerende framstillinger? Kvalitativ tilnærming Åpen tilnærming Rom for nye erfaringer & forståelser Mangfold & kompleksitet Beskrivelser & tolkninger Begrepets brukshistorie Opprinnelse og betydning Forandringer Ulike sammenhenger
Naturopplevelser i byen Ekeberg familepark, Oslo Thomas Heftys Korketrekker, ca. 1855 Langs Alnaelva, Kværner - Oslo sentrum
Blikkets dominans Kroppens sanselige samspill med omgivelsene Foto: Nils Kavlie Borge Stalheim ca. 1890
Foto: OOF Naturopplevelse Behov for et dynamisk, mangfoldig, inkluderende og bærekraftig perspektiv