Levekårsprosjektet - føringer fra prosjektledelsen til arbeidsgruppene

«MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato «REF» 2012/1271-31 Margrete Magerøy 08.05.2013 Levekårsprosjektet - føringer fra prosjektledelsen til arbeidsgruppene Bakgrunn Alle arbeidsgruppene i Levekårsprosjektet har nå i løpet av våren 2013 startet opp med sitt arbeid. I denne sammenhengen er det meldt inn til prosjektledelsen at det er ønskelig med litt bistand i forhold til å få en forståelse av hvilke føringer som ligger i bystyrets vedtatte hovedprosjekt og hvordan de ulike arbeidsgruppene skal jobbe med mandatet. Det er bra at arbeidsgruppene gir tilbakemeldinger til prosjektledelsen, som kan hjelpe oss i arbeidet med å tydeliggjøre/klargjøre oppgavene for arbeidsgruppene. Den første fasen, før arbeidsgruppene har satt seg, vil gjerne være den mest krevende i prosjektarbeidet. I denne fasen blir det viktig at vi hjelper hverandre til å se muligheter og løsninger for hvordan vi skal håndtere disse utfordringene fremover. På bakgrunn av innspill fra arbeidsgruppene har prosjektledelsen utarbeidet et notat, i samråd med prosjektgruppen, som vi håper kan være til hjelp for arbeidsgruppene i oppstartsfasen. Ellers er arbeidsgruppene også velkomne til å ta kontakt eller invitere prosjektledelsen med på møter etter behov. 1. Vedtatt hovedprosjekt Det vises til rapporten fra prosjektgruppen i forprosjektet, Forslag til hovedprosjekt 2012-2015: Levekårsprosjektet i Kristiansund kommune en breddesatsning for utsatte barn, unge og deres familier. Forslag til hovedprosjekt ble vedtatt av bystyret i januar 2012 og skal utgjøre rammen og vise retning i det videre arbeidet i hovedprosjektet. Rapporten er tidligere utsendt, men dere finner den også på kommunens hjemmeside. Link til denne finner du nederst på forsiden: http://www.kristiansund.no/ Stab og Støtte Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Postboks 178, 6501 Kristiansund Kristiansund Servicekontor 71 57 40 00 8640.11.79250 E-post Langveien 19 Telefaks Org.nr postmottak@kristiansund.kommune.no www.kristiansund.no 71 57 40 35 NO 991 891 919

1.1. Hva mener man med begrepet levekår i Levekårsprosjektet? Inntekt Utdanning Helse Boligforhold Kapasitet og evne som den enkelte har til å benytte seg av tilgjengelige ressurser Opplevelse av livskvalitet (Jfr. rapporten fra forprosjektets prosjektgruppe, s. 6). 1.2. Formål med Levekårsprosjektet Den overordnede målsettingen med hovedprosjektet er [ ] å gjennomføre et langsiktig arbeid som kan bryte de mekanismene som produserer og reproduserer helsemessige og sosiale belastninger, samt andre utfordringer hos utsatte barn, unge og deres familier. Dette skal gjøres gjennom en målrettet og systematisk innsats for å bedre samarbeidet og koordineringen av tjenestetilbudet gjennom kompetansehevende, organisatoriske og styringsmessige tiltak. Videre blir det viktig å være åpen for nye perspektiver og tilnærminger når det gjelder tiltak for å forebygge levekårsbelastninger hos barn, unge og deres familier. (Jfr. rapporten fra forprosjektets prosjektgruppe, s. 16). 1.3. Hvem er utsatte barn, unge og deres familier i Levekårsprosjektet? Resultatet av Møreforskings arbeid og tilbakemeldinger fra enheter og tjenester gjennom tiltakskartleggingen bygger opp under at Sosial- og helsedirektoratets tilnærming til risikogrupper av barn og unge også kan være en nyttig tilnærming til å identifisere utsatte barn, unge og deres familier i hovedprosjektet (Veileder IS-1405). Følgelig kan utsatte barn, unge og deres familier bli forstått som: Barn og unge av foreldre med psykiske vansker/lidelser eller rusproblem Barn og unge i fattige familier Barn og unge i minoritetsgrupper (senere avgrenset til utsatte barn, unge og deres familier i flyktning- og innvandrerbefolkningen) Barn og unge med spesielle behov, herunder sykdom og funksjonshemminger Ungdom med adferdproblem eller som er involvert i vold og /eller kriminalitet Ungdom med rusproblemer Barn og unge som har vært utsatt for seksuelle, fysiske eller psykiske overgrep, eller som har opplevd vold og overgrep i nære relasjoner Innenfor de ovennevnte risikogruppene vil det igjen ofte være behov for en nærmere spissing av hvem som faller inn under de ulike kategoriene. I delprosjekter og tiltak som inngår i hovedprosjektet bør man i oppstartsfasen vurdere behovet for en nærmere definisjon av de respektive målgruppene. Prosjektgruppen er i denne sammenhengen også opptatt av at en for sterk kategorisering av målgruppene kan virke stigmatiserende og ha en negativ effekt på tilgjengelighet og opplevelse av tjenestetilbudet. Det er derfor også viktig å utvikle Side 2 av 15

forebyggende strategier i forhold til generelle levekårsbelastninger for befolkningen i sin helhet. Eksempelvis viser nyere forskning at samlivsbrudd representerer belastninger som rammer alle grupper i befolkningen og som kan ha vesentlige negative konsekvenser for levekår. I rapporten legges det også vekt på at det er viktig å komme så tidlig inn som mulig i arbeidet med å identifisere og håndtere problemer: Med tidlig intervenering siktes det her til både tidlig inngripen i forhold til barns alder og tidlig inngripen i forhold til rask iverksettelse av tiltak (Veileder IS-1742). Sett i et levekårsperspektiv blir det også viktig å kunne komme tidlig inn med tiltak som styrker hele familien. Tidlig intervensjon som ett viktig satsingsområde gjenspeiler seg blant annet i prosjektgruppens utvalg og prioriteringer av innmeldte tiltak. (Jfr. rapporten fra forprosjektets prosjektgruppe, s. 14-15). 1.4. Satsningsområde: Samarbeid og koordinering Forprosjektet legger [ ] til grunn eksisterende modeller for samarbeid og koordinering, og foreslår at det i hovedprosjektet satses på å forbedre og videreutvikle dette samarbeidet gjennom en forskningsmessig, tverrfaglig og/eller enhetsovergripende satsing på følgende fokusområder: a) Bygge opp styringsstrukturer med overordnede målsettinger, strategier, budsjett og prioriteringer av tiltak, slik at helhetstenkningen ivaretas. b) Styrke kunnskapsgrunnlaget om målgruppen gjennom forskning og målrettet samarbeid om planleggings- og analysearbeidet. c) Satse på felles kompetanseheving og forståelse gjennom satsing på fag- og organisasjonsutvikling. d) Få en oversikt over tilgjengelige ressurser i offentlig, privat og frivillig sektor, som kan mobiliseres i arbeidet med målgruppen og satsingsområdene. e) Bidra til en kvalitetsutvikling av tjenestetilbudet og tiltakene både internt i kommuneorganisasjonen og mellom første - og andrelinjetjenesten. f) Styrke det forebyggende arbeidet gjennom tidlig innsats både i forhold til alder og igangsettelse av tiltak. g) Øke kunnskapen og bruken av evalueringsmetoder som lærings- og utviklingsverktøy. h) Styrke fundamentet for en tillitskapende forvaltning gjennom samarbeid mellom kommunale tjenester, arbeidslivet, frivilligheten og brukerne i levekårsarbeidet. i) Annet Innenfor hvert av disse satsingsområdene skal det settes inn [ ] arbeidsgrupper som vil få i oppgave å arbeide med nærmere konkretisering av målgrupper, samt identifisering, iverksetting og evaluering av tiltak og delprosjekter. (Jfr. rapporten fra forprosjektets prosjektgruppe, s. 17). Side 3 av 15

2. Arbeidsgrupper 2013-14: Med utgangspunkt i bystyrets vedtatte hovedprosjekt har prosjektgruppen nedsatt fem arbeidsgrupper for perioden 2013-14: Styring, organisering og kompetanse. Målgrupper og tjenestetilbud - Barn og unge av foreldre med psykiske vansker/lidelser eller rusproblemer. Målgrupper og tjenestetilbud - Utsatte barn, unge og deres familier innenfor flyktning- og innvandrerbefolkningen (gjelder både flyktninger og arbeidsinnvandrere). Barn og unge - deltakelse og innflytelse. Ressurser i offentlig, privat og frivillig sektor Medlemmene i prosjektgruppen er ledere for de ulike arbeidsgruppene. Dette fordi arbeidet i de ulike arbeidsgruppene da kan koordineres i prosjektgruppen. Prosjektleder leder møtene i prosjektgruppen og blir den som i siste instans er ansvarlig for å legge fram koordinerte forslag fra arbeidsgruppene/prosjektgruppen for styringsgruppen. Lederne for arbeidsgruppene innkalles etter behov (eksempelvis i tilknytning til presentasjon av status- og sluttrapporter for prosjektgruppen/styringsgruppen). 2.1. Arbeidsgruppenes formål: Realisere satsningsområdene/resultatmålene i prosjektet. Utvalgte satsningsområder er nærmere beskrevet under hver av arbeidsgruppene nedenfor. 2.2. Målgrupper: Utvalgte piloter Barn og unge av foreldre med psykiske vansker/lidelser eller rusproblemer Barn og unge i minoritetsgrupper. Her forstått som utsatte barn, unge og deres familier innenfor flyktning- og innvandrerbefolkningen Fra prosjektledelsens side vil det bli vektlagt at arbeidet med målgruppene må sees i sammenheng med formålet med Levekårsprosjektet og mandatet til de ulike arbeidsgruppene. Nærmere om satsningsområder, målgrupper/piloter og avgrensninger De økonomiske - og personellmessige ressursene i prosjektet gjør at det må gjøres et utvalg og en avgrensning i forhold til valg av satsningsområder og målgrupper (piloter). Prosjektgruppen har derfor valgt ut to pilotgrupper for perioden 2013-14 (jfr. punkt 2.2). Alle arbeidsgruppene skal i denne perioden rette innsatsen mot barn i aldersgruppen 0-13 år og deres familier. Når det gjelder avgrening i forhold til barns alder, tas det utgangspunkt i at det i vedtatt hovedprosjekt er sagt at man skal legge til grunn eksisterende modeller for organisering av tjenestetilbudet (samarbeid og koordinering), og at tjenester rettet mot barn og unge i barnehage, skole, helsestasjon, skolehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste er aldersinndelt. Videre er det med utgangspunkt i prosjektets vektlegging av det forebyggende arbeidet gjennom tidlig intervensjon bestemt at man i 2013-14 skal fokusere på barn i aldersgruppen 0-13 år. Deretter, i arbeidsgruppens sluttevaluering, Side 4 av 15

skal det gjøres en vurdering av om erfaringene fra dette arbeidet også kan overføres til barn og unge på ungdomsskole og på videregående nivå. Når det gjelder satsningsområdet målgrupper og tjenestetilbud, skal det være en egen arbeidsgruppe som jobber med målgruppen Barn og unge av foreldre med psykiske vansker/lidelser eller rusproblemer og en egen arbeidsgruppe som jobber med målgruppen utsatte barn, unge og deres familier innenfor flyktning- og innvandrerbefolkningen. De øvrige arbeidsgruppene skal arbeide med begge målgruppene/pilotene. Siden alle arbeidsgruppene skal ta utgangspunkt i de to pilotgruppene er det behov for en felles forståelse for hvem som inngår i disse pilotgruppene som utgangspunkt for videre arbeid i arbeidsgruppene. Ideelt sett burde de to arbeidsgruppene som skal jobbe med kunnskapsinnhenting om pilotgruppene fått gjort sin jobb før de andre arbeidsgruppene starter sitt arbeid. Tidsbegrensningen i prosjektperioden og kravet i mandatet til arbeidsgruppene om utprøving av tiltak og delprosjekter har imidlertid gjort det nødvendig at samtlige arbeidsgrupper starter opp med sitt arbeid våren 2013. Prosjektledelsen vil imidlertid etterstrebe at det etableres et felles utgangspunkt / en felles forståelse i prosjektorganisasjonen av hvem pilotgruppene skal omhandle. I dette arbeidet blir det viktig å trekke inn kompetansen i arbeidsgruppene, som melder inn innspill til prosjektgruppen. På sikt blir det også helt nødvendig med kunnskaps- og erfaringsoverføring mellom arbeidsgruppene i prosjektet. Nedenfor gis det noen teoretiske tilnærminger til begrepene psykiske vansker/lidelser og rusproblemer (jfr målgruppe/pilot 1) og flyktning- og innvandrerbefolkningen (målgruppe/pilot 2). I neste omgang vil arbeidsgruppene, med utgangspunkt i disse definisjonene, bli bedt om å komme med innspill til prosjektgruppen i forhold til hvem de ser på utsatte med utgangspunkt i disse tilnærmingene/definisjonene. 2.2.1. Målgruppen Barn og unge av foreldre med psykiske vansker/lidelser eller rusproblemer Det er trolig mange ulike tilnærminger en kan legge til grunn for i forståelsen av psykiske vansker/lidelser og rusproblemer. Prosjektledelsen har fått bistand fra kommunepsykolog Vidar Ulset Sandsaunet i arbeidet med å skissere tilnærminger til begrepene. Fremstillingen nedenfor er ikke ment som en fasit, men som et utgangspunkt for innspill og videre drøftinger i arbeidsgruppene. I samråd med Sandsaunet gjengis hans e-post av 8.5.13 her: Jeg vil med dette komme med innspill til definisjon av 1) psykiske vansker, 2) psykiske lidelser og 3) rusproblemer. Jeg forstår det slik at dere ønsker en avgrensning som definerer målgruppen mer tydelig. Det er egentlig et svært omfattende prosjekt å komme med klare definisjoner, men jeg kan i det minste komme med noen refleksjoner som jeg håper er til hjelp. 1. Psykiske vansker er etter min oppfatning et normalpsykologisk fenomen. Det vil si at alle mennesker opplever psykiske vansker i større eller mindre grad. Psykiske vansker er knyttet til normal utvikling, livshendelser -kriser og overganger (for eksempel dødsfall, samlivsbrudd, flytte hjemmefra, ny jobb, ny skole, bytte bolig), og fører til forstyrrelser i atferd (tanker, følelser, handlinger og persepsjon) som oppleves som negativt for den det gjelder, og tar opp ressurser som personen trenger for å mestre sitt daglige liv. En mer teknisk definisjon kan være at psykiske vansker er avvik i tanker, følelser og atferd Side 5 av 15

som ikke oppfyller kriteriene for en diagnose i kapittelet om psykisk lidelse (F0-F99) i diagnosemanualen ICD-10. 2. Psykiske lidelser defineres vanligvis som tilstander som oppfyller kriteriene for en diagnose i ICD-10. Psykiske lidelser er i stor grad et normalpsykologisk fenomen, men i motsetning til psykiske vansker er det mange som går igjennom livet uten å oppleve en mental tilstand som oppfyller kriteriene for en psykisk lidelse (et grovt estimat er at ca. halvparten av oss vil oppfylle kriteriene for en eller annen psykisk diagnose i løpet av et liv). Med denne definisjonen lagt til grunn kan psykiske lidelser være organisk (for eksempel hjerneskade), knyttet til rusmisbruk, schizofreni og psykoser, affektive lidelser (depresjon, bipolar lidelse), stress-relaterte lidelser (for eksempel angst, tvangslidelse), personlighetsforstyrrelser (for eksempel "psykopati" eller borderline), psykisk utviklingshemming og lærehemming, forstyrrelser i psykologisk utvikling (for eksempel autisme, ADHD), og andre mindre kjente typer psykiske lidelser. 3. Rusproblemer er kanskje et like omfattende begrep som "psykiske vansker". Da mener jeg at rusproblemer i videste forstand er problemer som oppstår i forbindelse med rus. For eksempel hodepine dagen derpå, svarte hull, at man havner i slosskamper på fylla osv. "Rusmisbruk" er mer spesifikt og betegner bruk av rusmidler som fører til helseskader. Helseskader kan være psykiske (for eksempel depresjoner og angsttilstander) eller somatiske (for eksempel leverskade av alkohol). Rusmisbruk kan også forstås som en psykisk lidelse, og er definert under kapittelet om psykiske lidelser i diagnosemanualen ICD-10. Rusmisbruk kan også innebære en komponent av rusavhengighet, som innebærer en sterk trang/tvang til å ruse seg, problemer med å kontrollere inntaksmengde, abstinens, likegyldighet ovenfor konsekvenser, og toleranseutvikling (større mengder må til for å oppnå ønsket rus- effekt). 4. Psykiske vansker er altså noe alle opplever. Psykiske lidelser er noe svært mange opplever i løpet av livet. Rusproblemer er også relativt vanlig, og kanskje er rusmisbruk eller rusmiddelavhengighet mer nyttige begreper. Jeg tenker derfor at følgende spørsmål bør besvares: Hva slags psykiske vansker, psykiske lidelser og rusproblemer er det som i størst grad påvirker barna? Er det verre å være barnet til en som lider av schizofreni, sammenlignet med en som lider av mild angst eller depresjon? Hvilken psykisk lidelse hos foreldrene påvirker barn i størst grad? Hvilken målgruppe vil ha størst gevinst av intervensjon? Det kan være nyttig å skille mellom lette, moderate og alvorlige psykiske lidelser. Hvis man fokuserer på alle disse gruppene på en gang (lett, moderat, alvorlig), vil det omfatte svært mange individer. Hvis man for eksempel bare fokuserer på alvorlige lidelser vil det innebære færre individer og være letter å definere (for eksempel som en gruppe av psykiske lidelser: personlighetsforstyrrelser, bipolar, psykoser, schizofreni, alvorlig depresjon)... Jeg mener at definisjonen bør basere seg på: Hvilken gruppe av voksne med psykiske lidelser, vansker og rusproblemer har barn som er i størst risiko for å selv utvikle vansker og lidelser? Rent intuitivt vil jeg tro at barn med foreldre med alvorlige psykiske lidelser i kombinasjon med rusmisbruk er mest utsatt og trenger mest hjelp. Men det bør være basert på forskning og ikke min intuisjon. Slik jeg ser det er det derfor viktig å samle inn relevant forskning som sier noe om hvilke barn som er mest utsatt. Slik jeg forstår det er det et mål å samle inn kunnskap i startfasen av prosjektet, og da er det svært viktig slik jeg ser det at det foretas en systematisk innsamlig/oppsummering av forskning på feltet. Noen sentrale kilder er: Diagnosemanualen ICD-10. Jeg foreslår også google, som kan være svært nyttig så lenge man er kritisk til søkeresultatene. Engelskspråklige Wikipedia er god på definisjoner (selv om innholdet ikke holder vitenskapelig standard). Regjeringen.no har også egne sider med definisjoner. Side 6 av 15

2.2.2. Målgruppe utsatte barn, unge og deres familier innenfor flyktning- og innvandrerbefolkningen begreper: Prosjektgruppen i Levekårsprosjektet legger til grunn NOU (2011:14) sin tilnærming til begrepsbruken vedrørende flyktning- og innvandrerbefolkningen. Innvandrer, innvandrerbakgrunn, norskfødte med innvandrerforeldre (NOU 2011:14): [ ] begreper slik de er forstått og definert av sentrale myndigheter og aktører, herunder SSB: Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandskfødte foreldre og som på et tidspunkt har innvandret til Norge. Norskfødte med innvandrerforeldre er født i Norge, men har to foreldre som er innvandrere. [ ] Innvandrerbefolkningen og/eller personer med innvandrerbakgrunn brukes [ ] som en fellesbetegnelse på innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Personer med annen innvandringsbakgrunn - Utenlandsfødte med en norskfødt forelder - Norskfødte med en utenlandsfødt forelder - Utenlandsfødte med norskfødte (inkluderer utenlandsadopterte) Flyktninger brukes om personer som har fått beskyttelse (asyl) eller oppholdstillatelse på humanitært grunnlag i Norge. Nærmere spesifisert av Flyktningtjenesten i Kristiansund: Asylsøker: Personer som på egen hånd og uanmeldt ber myndighetene om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning. Personen kalles asylsøker inntil søknaden er avgjort. Flyktning: Overføringsflyktninger og asylsøkere som har fått innvilget asyl. For at en asylsøker skal kunne gjøre gjeldende et krav på beskyttelse etter flyktningkonvensjonen, må risikoen for forfølgelse skyldes en av forfølgelsesgrunnene i flyktningkonvensjonens Artikkel 1A (2), nemlig rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe el. politisk oppfatning. Oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til landet: Asylsøkere som får avslag på søknad om asyl kan få opphold dersom de har behov for beskyttelse, men ikke oppfyller kravet i flyktningkonvensjonen. Overføringsflyktning: En person som får komme til Norge etter organisert uttak av UDI og FN s høykommissær for flyktninger (UNHCR) Den årlige kvoten fastsettes av Stortinget etter forslag fra regjeringen. Ansvar: IMDI". Med utgangspunkt i de ovennevnte tilnærmingene / definisjonene, bli bes arbeidsgruppene om å komme med innspill til prosjektgruppen i forhold til hvem de ser på utsatte i de to pilotgruppene. Side 7 av 15

Med utgangspunkt i bystyrets vedtatte hovedprosjekt har prosjektgruppen laget følgende mandater for arbeidsgruppene: 2.3. Overordnet mandat for samtlige arbeidsgrupper - Utarbeide arbeidsmål og prioriteringer i henhold til hovedprosjektets målgrupper og satsningsområder (godkjennes av prosjektgruppen). - Utarbeide framdrift/milepælsplaner (godkjennes av prosjektgruppen). - Innhente kunnskap om målgruppen - Gjøre seg kjent med relevante lover, forskrifter, retningslinjer, lokale vedtak, planer og tiltak på området. - Kartlegge utfordringer og utarbeide forslag til tiltak i samråd brukere og eventuelt andre aktuelle samarbeidsparter. I dette ligger det også en vurdering av om det er tiltak som kan innlemmes/igangsettes umiddelbart i prosjektet. - Bistå forskningsmiljø i forhold til evaluering av tiltak og delprosjekter. - Utarbeide statusrapport til prosjektgruppen etter hvert halvår. - Utarbeide sluttrapport til prosjektgruppen etter 4. halvår. I status- og sluttrapportene fra arbeidsgruppene skal det klargjøres hvordan brukerne har blitt involvert/medvirket i dette arbeidet. Det er utarbeidet enkle skjema for milepælplaner som arbeidsgruppene skal bruke til rapportering. Når det gjelder mandatet for hver enkelt arbeidsgruppe, er det viktig at arbeidet i de ulike gruppene sees i sammenheng. Her vil det ligge et særskilt ansvar på prosjektgruppens medlemmer. 2.3.1. Arbeidsgruppe 1: Styring, organisering og kompetanse Satsningsområder a. Bygge opp styringsstrukturer med overordnede målsettinger, strategier, budsjett og prioriteringer av tiltak, slik at helhetstenkningen ivaretas. b. Satse på felles kompetanseheving og forståelse gjennom satsing på fag- og organisasjonsutvikling (Jfr. rapporten fra prosjektgruppen i forprosjektet). Mandat I tillegg til overordnet mandat som gjelder for samtlige arbeidsgrupper: Satsningsområde a) skal besvares før punkt b). Til satsningsområde a) Bygge opp styringsstrukturer med overordnede målsettinger, strategier, budsjett og prioriteringer av tiltak, slik at helhetstenkningen ivaretas : Gi en beskrivelse av hvilke muligheter og utfordringer dagens organisering (tonivå modell) gir i forhold til å ivareta helhetstenkningen rundt det forebyggende arbeidet med målgruppene. Utarbeide forslag til tverrfaglige mål og strategier som styrker helhetstenkningen rundt det forebyggende arbeidet med de ovennevnte målgruppene, og involvere aktuelle enheter og tjenester i dette arbeidet. Med helhetlig siktes det til tiltak som gjelder eksempelvis for hele personen, familien eller situasjonen. Side 8 av 15

Utarbeide forslag til hvordan tverrfaglige mål og strategier kan forankres og innarbeides i kommunes planarbeid. Utarbeide forslag til tiltak og prioritering av disse (både punkt a og b skal besvares): a) Forslag til nye tiltak. Her skal det også gis en oversikt over eventuelle kostnader tilknyttet de konkrete tiltakene og hvordan disse er / kan finansieres. b) Forslag til omprioriteringer uten at dette medfører ekstra kostnader ( 0- alternativ ). Til satsningsområde b) Satse på felles kompetanseheving og forståelse gjennom satsing på fag- og organisasjonsutvikling : Utarbeide forslag til kompetansehevende tiltak med et tverrfaglig og sektorovergripende nedslagsfelt. 2.3.2. Arbeidsgruppe 2: Målgrupper og tjenestetilbud - Barn og unge av foreldre med psykiske vansker/lidelser eller rusproblemer: Satsningsområder a. Styrke kunnskapsgrunnlaget om målgruppen gjennom forskning og målrettet samarbeid om planleggings- og analysearbeidet. b. Bidra til en kvalitetsutvikling av tjenestetilbudet og tiltakene både internt i kommuneorganisasjonen og mellom første - og andrelinjetjenesten (Jfr. rapporten fra prosjektgruppen i forprosjektet). Mandat I tillegg til overordnet mandat som gjelder for samtlige arbeidsgrupper: Satsningsområde a) skal besvares før punkt b). Definere og konkretisere målgruppene, som her skal være avgrenset til barn på førskole- og barneskoletrinnet og deres foreldre. Kartlegge hvilke instanser som via lov og regelverk har ansvaret, samt hvilket ansvar / ansvarsområder disse har i forhold til oppfølging av målgruppen. Utarbeide en oversikt over hvordan aktuelle enheter/tjenester arbeider for å fange opp foreldrene til disse barna. Eksempelvis hvilke kartleggingsverktøy som blir benyttet m.v. Sentrale spørsmål som skal besvares vedrørende disse familiene: - Hvem er de? (nasjonalitet m.v.) - Hvilke instanser har ansvaret for dem? - Antall barn i barnehage og i barneskoler? - Hvor bor de (bydelsnivå)? - Hvordan bor de? (type bolig, leie versus eie). Beskrive status i forhold til kunnskapsgrunnlaget om målgruppen. Side 9 av 15

Utarbeide forslag til hvordan kunnskapsgrunnlaget om målgruppen kan styrkes gjennom forskning og målrettet samarbeid om planleggings- og analysearbeidet. Utarbeide forslag til tiltak og delprosjekter, samt en prioritering av disse, som skal bidra til en kvalitetsutvikling av tjenestetilbudet og tiltakene både internt i kommuneorganisasjonen og mellom første - og andrelinjetjenesten. Både punkt a og b skal besvares: a) Forslag til nye tiltak. Her skal det også gis en oversikt over eventuelle kostnader tilknyttet de konkret tiltakene og hvordan disse er / kan finansieres. b) Forslag om omprioriteringer uten at dette medfører ekstra kostnader ( 0- alternativ ). Disse tiltakene og delprosjektene må sees i sammenheng med arbeidet som gjøres i arbeidsgruppe 1 (koordinering gjennom prosjektleder, arbeidsutvalg, workshops og lignende). Utvikle gode modeller for samhandling og brukermedvirkning (i samråd med arbeidsgruppe 1). 2.3.3. Arbeidsgruppe 3: Målgrupper og tjenestetilbud - Utsatte barn, unge og deres familier innenfor flyktning- og innvandrerbefolkningen Satsningsområder a. Styrke kunnskapsgrunnlaget om målgruppen gjennom forskning og målrettet samarbeid om planleggings- og analysearbeidet. b. Bidra til en kvalitetsutvikling av tjenestetilbudet og tiltakene både internt i kommuneorganisasjonen og mellom første - og andrelinjetjenesten. (Jfr. rapporten fra prosjektgruppen i forprosjektet). Mandat I tillegg til overordnet mandat som gjelder for samtlige arbeidsgrupper: Satsningsområde a) skal besvares før punkt b). Definere og konkretisere målgruppene, som her skal være avgrenset til barn på førskole- og barneskoletrinnet og deres foreldre. (Eksempelvis ved å ta utgangspunkt i definisjoner av begrepene flyktning, arbeidsinnvandrer m.v.). Kartlegge hvilke instanser som via lov og regelverk har ansvaret, samt hvilket ansvar / ansvarsområder disse har i forhold til oppfølging av målgruppen. Utarbeide en oversikt over hvordan aktuelle enheter/tjenester arbeider for å fange opp foreldrene til disse barna/ungdommene. Eksempelvis hvilke kartleggingsverktøy som blir benyttet m.v. Sentrale spørsmål som skal besvares vedrørende disse familiene: - Hvem er de? (nasjonalitet m.v.) - Hvilke instanser har ansvaret for dem? - Antall barn i barnehage og i barneskoler? Side 10 av 15

- Hvor bor de (bydelsnivå)? - Hvordan bor de? (type bolig, leie versus eie). Beskrive status i forhold til kunnskapsgrunnlaget om målgruppen. Utarbeide forslag til hvordan kunnskapsgrunnlaget om målgruppen kan styrkes gjennom forskning og målrettet samarbeid om planleggings- og analysearbeidet. Utarbeide forslag til tiltak og delprosjekter, samt en prioritering av disse, som skal bidra til en kvalitetsutvikling av tjenestetilbudet og tiltakene både internt i kommuneorganisasjonen og mellom første - og andrelinjetjenesten. Både punkt a og b skal besvares: a) Forslag til nye tiltak. Her skal det også gis en oversikt over eventuelle kostnader tilknyttet de konkret tiltakene og hvordan disse er / kan finansieres. b) Forslag om omprioriteringer uten at dette medfører ekstra kostnader ( 0-alternativ ). Disse tiltakene og delprosjektene må sees i sammenheng med arbeidet som gjøres i arbeidsgruppe 1 (koordinering gjennom prosjektleder, arbeidsutvalg, workshops og lignende). Utvikle gode modeller for samhandling og brukermedvirkning (i samråd med arbeidsgruppe 1). 2.3.4. Arbeidsgruppe 4: Barn og unge - deltakelse og innflytelse Satsningsområde: Annet. I forslaget til prosjektorganisering [i hovedprosjektet] er det lagt opp til at prosjektet skal kunne utvikle og endre karakter i takt med innspill fra enheter og tjenester i det offentlige tjenesteapparatet og lokalsamfunnet for øvrig [ ]. Dette er også bakgrunnen for at det er lagt til et punkt [satsningsområde] definert som annet (Jfr. rapporten/forslag til hovedprosjekt 2012-2015:18). Mandat I tillegg til overordnet mandat som gjelder for samtlige arbeidsgrupper, skal arbeidsgruppen skal søke å besvare følgende spørsmål: a) Hvordan sikres barn og unges deltakelse/innflytelse i andre kommuner? b) Hvordan sikre at barn og ungdom får god informasjon om offentlige tilbud og tjenester? c) Hvordan sikre at barn og unges stemme blir hørt i lokale beslutningsorganer? d) Hvordan skape møteplasser for aktivitet og engasjement for levekår blant barn og unge (verksteder m.v.) og prøve dette ut i praksis. Side 11 av 15

2.3.5. Arbeidsgruppe 5 ressurser i offentlig, privat og frivillig sektor Det ble ikke tid til å drøfte mandat og sammensetning av arbeidsgruppe 5 i møtet. Prosjektleder ba om at eventuelle endringsforslag til følgende forslag sendes til prosjektleder over e-post snarest: Satsningsområder/resultatmål Få en oversikt over tilgjengelige ressurser i offentlig, privat og frivillig sektor, som kan mobiliseres i arbeidet med målgruppen og satsingsområdene (Jfr. rapporten fra prosjektgruppen i forprosjektet). Mandat I tillegg til overordnet mandat som gjelder for samtlige arbeidsgrupper: Arbeidsgruppen skal foreslå modeller for samhandling mellom offentlig, privat og frivillig sektor som bidrar til: a) At flere utsatte barn og unge deltar i fritidsaktiviteter b) At flere arbeidsledige foreldre kommer i ønsket arbeid. Prosjektgruppen har bestemt at dette også gjelder ungdom med forsørgeransvar som har falt ut av videregående opplæring. 3. Levekårsprosjektet: Bestilling til arbeidsgruppene om effektmål, resultatmål og milepæler Gå gjennom overordnet mandat og mandatet for arbeidsgruppen og utarbeide forslag til et felles utgangspunkt for utarbeide effektmål, resultatmål og milepælsplan i lys av mandatet. Kommentarer fra prosjektledelsen til overordnet mandatet: Med arbeidsmål i overordnet mandat siktes det både til resultatmål i prosjektperioden og effektmål på lengre sikt. Effektmål Effektmålene skal angi virkningene av en vellykket gjennomføring 3-5 år etter prosjektets slutt (jfr. bystyrets vedtak). Arbeidsgruppen skal utarbeide effektmål pr målgruppe (Eks: 1-4 effektmål pr målgruppe). I prosjektgruppens møte 10.4.13 ble det bestemt at alle arbeidsgruppelederne skal drøfte med egen arbeidsgruppe hvordan prosjektet skal svare på bestillingen fra bystyret og rapportere tilbake til prosjektleder i møtereferatet. Resultatmål Resultatmålene beskriver de mål som skal realiseres i løpet av prosjektperioden (hvilke leveranser prosjektet er ansvarlig for å frembringe). Vær konkret og kvantifiser gjerne. Resultatmålene skal i sterkest mulig grad gi tillit til at effektmålene blir nådd på lengre sikt. Ett til fire resultatmål pr effektmål? Arbeidet med resultat- og effektmålene vil ligge til grunn for rådmannens sluttrapport til bystyret. Rådmannens sluttrapport skal videre danne grunnlaget for en handlingsplan for levekårsarbeidet i kommunen. I følge vedtatt hovedprosjekt skal handlingsplanen følge den fireårige økonomiplanperioden, og må videre sees i sammenheng med kommunens Side 12 av 15

planstrategi og samfunnsdelen i kommuneplanen (Jfr. rapporten fra prosjektgruppen i forprosjektet/forslag til hovedprosjekt s. 20). Oppsummert: Handlingsplan for levekårsarbeidet Resultatmål i prosjektperioden Effektmål på lengre sikt i hht bystyrets vedtak Rådmannen legger frem sluttrapport til bystyret med anbefalinger om hvordan prosjektet skal følges opp i vanlig drift innen 31.12.15. Handlingsplan for levekårsarbeidet. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet Lykke til med det videre arbeidet i arbeidsgruppene! På vegne av prosjektledelsen og prosjektgruppen, Margrete Magerøy Prosjektleder VEDLEGG: Eksempler på effektmål og resultatmål Side 13 av 15

VEDLEGG Eksempel på formulering av effektmål og resultatmål tiltak i tilknytning til Levende Vågen (utdrag fra søknad om prosjektskjønn 2013): Bakgrunn Bakgrunnen for dette tiltaket/delprosjektet er relativt mange elever i grunnskolen med vedtak om spesialundervisning og stor frafallsprosent i videregående skole i Kristiansund. Kjennetegn ved flere av disse ungdommene er komplekse problemer som også fordrer involvering av et omfattende hjelpeapparat utenfor PPT og skolen (barnevern, psykiatri, NAV m.fl.). Noen av disse ungdommene er også enslige forsørgere (årlig ca. 10 ungdommer som blir fulgt opp av Oppfølgingstjenesten). Når det gjelder elever i videregående opplæring, gjelder utfordringene også for ungdommer med bostedsadresse i andre kommuner. Mange elever med vedtak om spesialundervisning og/eller som har falt ut av videregående skole går inn i et mønster som viser at Kristiansund har store levekårsutfordringer for deler av befolkningen (jfr. Folkehelseprofil 2013). Erfaringer viser videre at dersom man ikke raskt klarer å gi disse ungdommene et tilrettelagt tilbud i skole og i overgangen til arbeidslivet, så vil mange av dem bli langtidsmottakere av sosialhjelp eller uføretrygdet. Dette vil i tillegg til de levekårsutfordringene det skaper for den enkelte medføre store økonomiske kostnader for kommunen og lokalsamfunnet. Tiltak som kan forhindre at risikoutsatt ungdom blir landtidsmottakere av sosialhjelp og uføretrygd kan eksempelvis ha en samfunnsøkonomisk gevinst på mellom 600.000 og 1000.000,- pr. ungdom pr. år. I tillegg kommer sparte kostnader/ressursbruk til oppfølging. Levende Vågen en praktisk og mestringsorientert læringsarena Denne søknaden omhandler et tiltak som tilbyr en alternativ, praktisk og mestringsorientert læringsarena med VOX-yrkesprofiler som et viktig verktøy. Målgruppen er enslige forsørgere under 20 år, som har falt ut av videregående skole og som er uten arbeid. Enslige forsørgere med innvandrerbakgrunn eller som sliter psykososiale problemer vil være en prioritert gruppe. Hvordan skal prosjektet nå målene? Tiltaket skal opprettes som et prosjekt i tilknytning til Levende Vågen. Levende Vågen er allerede en etablert praktisk og mestringsorientert læringsarena for ungdom i alderen 13-20 år i Kristiansund. Her får ungdommene delta i reelle arbeidsprosesser og oppdrag. Levende Vågen har blant annet et eget blikkenslagerverksted og et snekkerverksted. For å styrke tilbudet til en marginalisert del av målgruppen, vil det være formålstjenlig å målrette et prosjekt som kan gi oss nyttige erfaringer i det videre arbeidet. Levende Vågen rapporterer om gode resultater, men opplyser også at de savner å kunne tilby mer myke aktiviteter. Det omsøkte tiltaket vil slik sett gi ungdommene et mer differensiert tilbud ved at aktivitetene og arbeidsprosessene skal knyttes til kafédrift, som skal lokaliseres i det same området som de øvrige aktivitetene (Vågen i Kristiansund). Tiltaket omhandler en trinnvis vei over i utdanning og arbeid. For hver enkelt ungdom vil det bli utarbeidet en opplæringsplan i samråd med ungdommen og samarbeidende tjenester. VOX- yrkesprofiler vil både bli brukt for å kartlegge den enkeltes interesse, kople praksis opp mot mål i læreplan og som en forberedelse på hva som venter dem i arbeidslivet. Side 14 av 15

Det tenkes ansettelse av en ressurs i en 75 % prosjektstilling. Denne skal ha ansvar for den praktiske gjennomføringen av prosjektperioden. Levende Vågen vil bidra med koordinering og oppfølgingen av denne ressursen, samt gi den veiledning det er behov mht gjennomføringen. Levende Vågen tar særlig ansvar for arbeidet med VOX - yrkesprofiler i prosjektet. Denne oppfølgingen beregnes til 20 % ressurs av daglig leder i Levende Vågen (eventuelt annen ressurs fra Levende Vågen). Prosjektet er delt i tre faser. I fase 1 vil fokuset være på spilleregler, rutiner og drifting av kafeen. I fase 2 vil man, i tillegg til aktivitetene i kafeen, ta i bruk VOX yrkesprofiler med hensyn til bevisstgjøring og avklaring av ønsket utdanning/yrkesvalg. I fase tre skjer koplingen opp mot skole eller praksisplasser. Ungdommene vil få tett og god oppføling i alle tre fasene. Det vises til vedlagt milepælsplan for en nærmere beskrivelse av aktivitetene for brukerne, drifter og samarbeidende aktører. Levende Vågen og drifter rapporter til politisk og administrativ ledelse gjennom Levekårsprosjektet. Mål Resultat og effekter Effektmål virkningene av en vellykket gjennomføring 1. Et styrket tverrfaglig og sektorovergripende samarbeid for å redusere frafallsprosenten i videregående skole 2. Et permanent tilbud om en praktisk og mestringsorientert læringsarena med bruk av VOXyrkesprofiler, som et alternativ til ordinær skole 3. Kompetanseheving hos ansatte om målgruppen og videreutvikling av tilbudet 4. En årlig reduksjon i frafallsprosenten i videregående skole 5. Flere personer i målgruppen kommer ut i ønsket arbeid Resultatmål mål som skal realiseres i løpet av prosjektperioden 1. 10 enslige forsørgere under 20 år, som har falt ut av videregående skole og som får oppføling fra Oppfølgingstjenesten og NAV, får tilbud i 2013 om å delta i prosjektet 2. 50 % (av totalen) i målgruppen takker ja til å delta i prosjektet 3. 40 % (av totalen) i målgruppen gjennomfører og kommer over i ønsket utdanning eller arbeid Side 15 av 15