Barns sikkerhet - bevegelse og risiko. Ellen Beate Hansen Sandseter DMMH



Like dokumenter
Meningsfylte opplevelser og aktiviteter for barn

Friske barn vokser i trær

Risiko som positiv faktor for barns læring og utvikling

Barn og spenningsaktiviteter betydningen av kiling i magen Den fysiske skolesekken / Sør-Trøndelag Idrettskrets

Perspektiv på sikkerhet: Det kiler i magen! -Spenning og risiko i barns lek

Boblende glede og sug i magen - om barns jakt på spenning i et sikkerhetsfokusert samfunn

Sikkerhet i barnehagen på bekostning av fysisk utfoldelse?

Born to be wild. - om de viltre ( normale ) barna i barnehagen. Alexandra ; Loen Rune Storli. Dronning Mauds Minne Høgskole Trondheim

Risikofylt lek i barnehagens uteområde

Lek, risiko og skader: Balanse mellom sikkerhet og utfordringer i dagens barnehage

Lek, utelek og risikofylt lek

Hva er lek? Boltrelek og lekeslåssing i barnehagen. MiB, Skei Rune Storli

Progresjonsplan: 3.2 Kropp, bevegelse og helse. ( april 2011)

Hva må naturpiloten kunne?

Risikolek i alderen 1-3 år

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

Lars Maanum. Fra 1. mars 15 Styrer i Steinbråten naturbarnehage 8 år leder i Rudene barnehageområde i bydel Søndre Nordstrand, Oslo

Læringsmiljø og relasjoner

God dag alle sammen!

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

Lars Maanum. Daglig leder i Rudene barnehageområde i bydel Søndre Nordstrand, Oslo. 44 år i naturen med barn. Over 55 år på kryss og tvers i Østmarka

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET I.BARNEHAGE

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Halvårsevaluering gauper høst Årets tema: Bærekraftig utvikling

Plan for trafikksikkerhet

Bachelorgradsoppgave

Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek:

«Frydenhaug barnehage møter bærekraftig utvikling i dialog med naturen»

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

Progresjonsplan fagområder

La barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen

Barn savnet i nærmiljønaturen? Resultater fra en nasjonal spørreundersøkelse blant foreldre. Margrete Skår

JEG KAN! " PERIODE: Januar-Mai MÅL: Skogen som læringsarena

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

Inne hele dagen for sikkerhets skyld. Ellen Beate H. Sandseter Ole Johan Sando DMMH

Plan for trafikksikkerhet

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag FSK

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

TILVENNING -Trygghet. Fellessamling Matgrupper. Prosjekt HØST. Lavvoleir Turglede

Månedsbrev fra Kirsebær. September 2013

Overordnet handlingsplan

Uteskole og fysisk aktiv læring

Utvikling av sosial handlingskompetanse progresjonsplan

UTELIV I BARNEHAGEN OG I NÆRMILJØET

Halvårsplan. Eventyrskogen BOGAFJELLBAKKEN NATURBARNEHAGE

La barn være barn. Velkommen til skolestart!

Skader og ulykker i barnehager. Ellen Beate Hansen Sandseter Ole Johan Sando Ingar Pareliussen Camilla Kalvatn Egset

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

MÅNEDSBREV OSEBERG SEPTEMBER 2019

Halvårsplan. for Blåfjell 2017/2018. Bogafjellbakken Naturbarnehage

HALVÅRSEVALUERING HALVÅRSEVALUERING AV ÅRSPLANEN FOR BLÅVEISKROKEN BARNEHAGEÅRET 2016/2017. Eks:

HVORDAN HÅNDTERE UTFORDRENDE ADFERD. Aggresjon - Mobbing

Barnehage Tverrfaglig prosjekt 3-6 år 2013 INDIANERNE KOMMER!

Hei alle sammen! Her kommer en ukeoppsummering fra Melkeveien.

Omsorg Trygghet skolegruppa, mellomgruppa og de minste.

Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium

Satsningsområdet i Kilden

SATSNINGSOMRÅDE. Kropp, bevegelse og helse: «Små glade kropper» Fjellklatring

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 6. og 7. trinn 2015/16

Den siste Mohikaner. Jann Svensen Aasebø

SKAIÅ BARNEHAGE. Meisen og Spurven. her går de aller minste barna

Årsplan i kroppsøving 1. klasse

Tronstua barnehage

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

Tankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp

Årsplan i kroppsøving 1. klasse

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

Hei alle sammen! Her kommer en ukesoppsummering fra Melkeveien.

0 ÅRSPLAN DEL 2 ÅRSPLAN DEL 2 TOMMELITEN

L A N G N E S B A R N E H A G E

Bachelorgradsoppgave

Halvårsplan. for Månedalen våren 2019

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Trygt og godt skolemiljø. For foreldre i skolen

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Olympiatoppen enhet for talentutvikling

Personalet har kurs i Steg for Steg -Kveldstid

De yngste barnas risikolek - Risikolek i barnehagen blant ett-treåringer

TILBAKEBLIKK PÅ SEPTEMBER 2018

Psykisk helse og barn. -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater

Læringsmiljøet i barnehagen

Fagplan i kroppsøving. 3. Trinn. 2015/2016

Aktivitetsbanken. Basisøkt Lærerkurs NIH Varighet: 60 min. Blind kunstner

DE VOKSNES ANSVAR I DET FOREBYGGENDE ARBEIDET FOR EN TRYGG SKOLE

Månedsbrev for Andedammen Dette har vi gjort i januar

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Sjekkliste for kontroll av elevenes sikkerhet ved skolen Vernerunde Skole: Utendørs ÅPEN NYSKAPENDE - SAMHANDLENDE.

Transkript:

Barns sikkerhet - bevegelse og risiko Ellen Beate Hansen Sandseter DMMH

Spennende og risikofylt lek Med risikofylt lek menes fysisk lek som er utfordrende og spennende, og som innebærer risiko for at barnet kan skade seg hvis noe går galt (Sandseter, 2007) Forekommer mest i barnas frie lek, - sjelden initiert av de voksne Seks kategorier utendørs risikofylt lek fremkommet gjennom forskning på barns lek i barnehagen intervjuer og observasjoner av barn og ansatte (Sandseter, 2007)

Lek i store høyder (fare for f.eks. fall) For eksempel Klatre Hoppe fra høyder Balansere i høyde Henge, slenge, disse i høyde M.m.

Lek med stor fart (fare for f.eks. sammenstøt) For eksempel Disse, svinge med høy fart Rutsje, skli, ake med høy fart Springe i høy ukontrollert fart Sykle i stor fart Gå på skøyter Renne på ski M.m.

Kamp- og slåsseleker (kan skade hverandre) For eksempel Lekebryting Lekeslåssing Lekefekting Jage- og fangeleker M.m.

Lek ved farlige steder (hvor man kan falle på / ned / inn i noe) For eksempel Klippekanter Dypt vann Bål / ildsted M.m.

Lek med farlige redskaper For eksempel kniv sag Hammer Tau (øks) M.m.

Lek hvor barna kan gå seg bort/bli borte For eksempel når barn får gå på «tokt» alene, uten voksne Utforsking alene

Hvorfor ønsker barn å leke risikofylt? Risiko og spenningsfølelsen Det kiler i magen Jeg føler meg helt VILL! Det rister i hele kroppen Det er deilig og jeg må bare le og hyle Psykisk og fysisk kroppslig spenning åpner sansene, økt beredskap, økt puls, økt adrenalin, kjenner at man lever Å mestre det umulige Det ardgste æ veit e det æ næst n itj tørs å balansere på knivseggen mellom sterk spenning og ren frykt kjenne begge samddig (Aldis, 1975; Cook, 1993; Stephenson, 2003; Sandseter 2007

Barns perspekdv skummeltardg Det første hoppet.. Foto: Simen Sandseter

En indre drift for utforskning og risiko Gjennom leken finner de ut av hva som er trygt og utrygt De tester ubevisst ut muligheter og grenser for handling innenfor sitt miljø Barnas motivasjon er at det er artig det fremkaller gode følelser

Hva lærer barn gjennom risikofylt lek? Det ligger i barns natur å være uuorskende på seg selv og sine omgivelser Små barn er ekte risikosøkere oppdagelsesreisende i verden og seg selv (Aldis, 1975; Apter, 1992; Smith, 1998)

Psykologisk Anti-fobisk effekt på medfødte skrekker og fobier Eks. Høyde- og vannskrekk (Poulton m.fl., 1998; 1999; 2001) Naturlig progressiv tilnærming (Sandseter & Kennair, 2011) Overbeskyttelese engstelige barn angst (Allen & Rapee, 2005) Selvtillit og mot gjennom å mestre utfordrende og skumle ting, og å utvikle en realistisk følelse av den faktiske risikoen (Aldis, 1975; Ball, 2002; Boyesen, 1997) Emosjonelle ferdigheter Hele følelsesregisteret tas i bruk Erfaring med kontrasterende følelser - ambivalens

Fysisk- motorisk Bedre motoriske- og fysiske ferdigheter(ball, 2002; Boyesen, 1997; Smith, 1998; Stutz, 1999). Muskelstyrke, koordinasjon, balanse, bevegelighet, reaksjonsevne osv Kroppsbevissthet og kunnskap om egen kropp i omgivelsene (dens muligheter og begrensninger) Persepsjon av objekter, dybde, høyde, fart og beregning av bevegelser i forhold til disse (Rakison, 2005) Spatial - orienterings evne (romorientering) (Fiskum, 2004) "De lærer å "lese" situasjonen, de lærer å kjenne at en stein er glatt, at isen holder. Barna søker de utfordringer som gir mestring. De trener hele tiden på å mestre grunnleggende ferdigheter" (Fjørtoft 2000)

Sosialt Sosiale ferdigheter Samarbeid hjelpe hverandre får å mestre utfordringer Sosial signalisering (ansiktsuttrykk, tale, lyd, kroppsholdninger, bevegelser osv) Kamp, makt å bryne seg mot hverandre og teste styrke (både mentalt og fysisk) Underlegenhet/overlegenhet å ta ulike sosiale roller Tilpasning/fleksibilitet å opprettholde leken i balansen mellom lek og kamp (Humphreys & Smith, 1987; Martin & Caro, 1985; Pellegrini & Smith, 1998; Smith, 1982) Problemløsning Risikofylt lek inneholder ofte problemer/utfordringer som må mestres og løses

Risikofylt lek er altså verdifullt fordi: Våre barn får: Sterke, smidige og koordinerte kropper som kan handle og reagere raskt og riktig Mental styrke og erfaring som gjør dem sikre på seg selv, på andre og på at de kan mestre = RISIKOMESTRING + gode opplevelser og mye moro

Dagens situasjon, internasjonalt Strengt sikkerhetsregime Skitne eller bløte klær er et no, no En brukket arm er.katastrofe! ingen3ng er lov (Bundy et al., 2009; Chancellor, 2005) Et system som krever overvåking, disiplin og sikkerhet (Bown & Sumsion, 2007; Fenech et al., 2006; Bundy et al., 2009) 51% av Engelske barn (7-12 år) forbys å klatre i trær uten voksnes Dlsyn 49% hadde opplevd å bli stoppet når de klatret i trær fordi det var for farlig (Coster & Gleeve, 2008) Australske sikkerhetsregler har er destrukdv effekt på kvaliteten i barns lek (Licle, Wyver & Gibson, 2011) Re5saker FEAR OF LITIGATION! (Hammond, 2012; Reeve, 2010; Bundy et al., 2009) Personlig ansvar dårlig pedagog (Bundy et al., 2009; Licle, 2010; Reeve, 2010)

Foto: E.B. Sandseter

Kjedelige og små lekeområder I barnehagen: mange har ikke uteområde, mange har små og falge uteområder F.eks. i Australia, 7m2 per barn mot 50,5 m2 per barn i Norge Aldri på tur pga kravet om voksen- barn rado (1-1 eller 1-2), samt krav om risk assessment Lekeplasser fylt med oversized Fisher Price toys Vippehuskene er borte, sloss- stengene er borte, ape- linene er borte.snart er sandkassene borte (Hammond, 2012)

Foto: E.B. Sandseter

Foto: E.B. Sandseter

Stranger danger Økende bekymring for at dic barn kan utseces for kidnapping eller overgrep Overgriperkart med mange røde prikker i nærmiljøet skaper en enorm bekymring De fleste foreldre mener 14 år er minimumsalder for å få være ute alene (Clark, 2007) I USA: beregnet at du må la barnet dic leke ute uten oppsyn i 750.000 år før det skal bli noenlunde sannsynlig at de blir kidnappet!

Skjer det en endring? Risks v.s. benefits nulltoleranse hverken mulig eller fornuftig (Ball, 2002) Nå en økende fokus på å snu trenden i sikkerhetshysteriske samfunn EU standarder under oppmykning

Sikkerhetshysteri i Norge?

Dagens situasjon, nasjonalt Liberal holdning 3l risiko og spenning i barns lek U>ordrende og varierte lekeplasser Vi godtar at en skade er en naturlig del av barns oppvekst Skitne og bløte barn er posi3vt Norske barn får fortsa5 leke i naturen

Dagens situasjon, nasjonalt Observasjoner, intervjuer og spørreskjema blant barn og ansatte i norske barnehager viser at: De ansatte er positive til risikofylt lek Det er lite regler/ inngripen / begrensninger (med noen unntak) Barna har mulighet til å bevege seg fritt og utforske på egenhånd Bevisste ansatte mht egen akseptabel grense v.s barnas behov Gode og varierte lekemiljøer (stort sett) Utbredt bruk av nærmiljøområder og naturområder (Sandseter)

Dagens situasjon, nasjonalt MEN: Stadig mer fokus på sikkerhet siste årene Egen lov (forskriqen) Lekeplasskontrollører en ny problemadsk bransje Stadig flere store medieoppslag om risiko, skader og ulykker

Paradokset: "For sterk fokus på fysiske miljøtiltak, kan redusere barnets sansestyrte ferdigheter. Gjennom å oppøve syn, hørsel og motoriske ferdigheter, kan barnet bli bedre i stand til å vurdere og håndtere risiko. Vennes barnet til at "farlige steder er inngjerdet", vil de utsettes for desto større fare den dagen "gjerdet" er borte. Nettopp fordi hjemmet og de miljøer der barnet ferdes ikke består av standardløsninger med hensyn til sikkerhet, er det viktig å bevare og utvikle barnets naturlige evner til å kunne sanse fare i omgivelsene. Når barn klatrer i trær, er det ikke bare for å utsette seg for risiko, men også for å øve seg til å bli bedre til å håndtere risiko." (Boyesen 1997)

Det er rom for risikofylt lek for Norske barn ennå Hvor vil vi med sikkerhetsfokuset på barn i Norge? Tenker vi langsikdg nok? Kan vi (eller vil vi) jobbe mot 100 % risikofric? Hvordan sikre rom for risiko og spenning i leken også for fremddige generasjoner? Hva slags barn og fremddige voksne skaper et coconwool- society?