Ressursbruk i pleie- og omsorgssektoren Betydningen av organisering, ledelse og kultur



Like dokumenter
Ressursbruk i pleie- og omsorgssektoren Betydningen av organisering, ledelse og kultur

Ressursbruk i pleie- og omsorgssektoren Betydningen av organisering, ledelse og kultur

Saksframlegg. Høring - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister

HELSE OG OMSORG S TAT U S, E VA L U E R I N G O G U T V I K L I N G

Rogaland Revisjon IKS

Jeg vil helst bo hjemme

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid

Alta kommune. Sluttrapport: Samspillkommune 30 Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene

Virkemidlene virker de? Sentrale føringer vs. lokal handlefrihet

13/ &14 TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

REFERAT Fornyingsutvalget Dato

Smådriftsulemper og sammenslåingsnøytralitet betydningen av nytt gradert basistilskudd Strategikonferanse Telemark Trond Erik Lunder

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Oslo universitetssykehus HF

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til innstilling:

Prosjektplan. sykefraværsprosjekt i Vegårshei kommune Oppdatert i orientering til Styringsgruppa

Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak

Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester

ASSS-nettverket 2015

Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Enhetsleder pleie- og omsorg Arkiv: H35 Arkivsaksnr.: 14/851-1

Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Behov for heldøgns pleie og omsorgsplasser

Ambulant KØH. Fase 1: Fase 2: Fase 3: Erfaringer og prosess

REHABILITERING- HVERDAGSREHABILITERING- VELFERDSTEKNOLOGI. Hvilken rolle skal Fosen Helse ha i satsingen framover?

Saksfremlegg AVLASTNINGSTJENESTER FOR BARN OG UNGE STAVANGER KOMMUNE. Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: OMSORGSTJENESTEN SPØRSMÅL OM DELTAGELSE I FORSØK MED STATLIG FINANSIERING

Aldring med suksess? NSH- alle fortjener en god alderdom Gro Idland, prosjektleder hverdagsrehabilitering i Oslo.

Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksframlegg Høring - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Høringsuttalelse - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Mandat for delprosjekt

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 16/922-3 Dato: Kommunens arbeid med bosetting av flyktninger Resultatrapport for 2015

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I

Lesja og Dovre. Folkemøte økonomi Leder arbeidsgruppe Willy Sægrov

Oversikt over leveringspunkter i kommunene*

ORDFØREREN I ØVRE EIKER,

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

IPLOS I NARVIK KOMMUNE. Øyvind Kristiansen Systemadministrator HOS

"Kostnad og kvalitet" - barnevernet i Indre Østfold

FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf eller Saker til behandling

Saksframlegg. Trondheim kommune. ÅRSRAPPORT FOR KLIENTUTVALGET 2005 Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til innstilling:

Åpen kode for intervju med brukerorganisasjoner

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Mandat, prosjekt rapportering bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/ Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret

Samarbeidsavtale om jordmortjenester

Arkivsak: 11/11795 KOMMUNEPLAN PLANFORSLAG TIL HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN

Hvordan profil og organisering av kommunale helse- og omsorgstjenester gir effektiv samhandling med sykehus

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/13 Kommunestyret

ORGANISASJONSENDRINGER HELSE OG OMSORG OG RENDALEN SJUKEHJEM

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal

Saksbehandler: Linda Velle Sjøen Arkiv: 000 Arkivsaksnr.: 16/1833

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner.

Brukermedvirkning, brukerstyring og pårørendearbeid hva snakker vi egentlig om? Eva Buschmann Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik

konferansen få høre mer om de konkrete sidene ved dette, men jeg vil oppsummere hovedpoenget med følgende tre ord: SMÅTT ER GODT.

ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

Hvorfor er etisk kompetanse viktig for Ski kommune?

Et heiltrøndersk prosjekt. Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune»

Informasjonsskriv fra Sosial- og familieavdelingen

Hva kan vi bruke IPLOS til?

Etiske retningslinjer for MOVAR.

Elektronisk pasientjournal i pleie- og omsorgstjenesten

Erfaringer fra revisjon av informasjonssikkerhet i statsforvaltningen

Merverdiavgiftskompensasjon vurdering av endret praksis i Skatteetaten KORTVERSJON

Kravspesifikasjon ekstern gjennomgang av barneverntjenenesten

Saksbehandler: Hege Bull-Engelstad Nordstrand Arkiv: F13 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Virkemidlene virker de?

Symptomer på ROBEK en rapport fra Nordland. Strategikonferanse/fylkesmøte KS Buskerud, 25. januar 2011 Simen Pedersen

Helse Sør- Øst - gode og likeverdige tjenester

Høring om rapport fra forprosjekt om eventuelt samarbeid om lønn/regnskap mellom kommunene i Knutepunkt Sørlandet

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.

BRUKER og ETAT MØTES 21. OKTOBER Helseforetaket og brukerperspektivet i samhandlingsreformen. Kvalitet, Respekt, Trygghet. Kari Bratland Totsås

Rekrutteringsbehov i kommunesektoren fram mot 2026

Byrådssak 1165 /16. Brukervalgordninger innen hjemmebaserte tjenester ESARK Hva saken gjelder: 1. Bakgrunn, hva innebærer brukervalg

Olav Ulleren, administrerende direktør, KS. Hva anbefaler KS? Arbeidsgiverpolitikk. Rekruttering. Belønning

SEMINAR C: Delkostnadsnøklene i inntektssystemet en forutsetning for pålitelige KOSTRA-analyser

Avtale mellom. Harstad kommune. XX kommune

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON LILLEHAMMER KOMMUNE

Kvalitetsutvikling og kompetansebygging i barnevernet. v/ Marit Gjærum Avdelingsdirektør, Barne-, ungdoms og familiedirektoratet

Maskinering AS - Søknad om kjøp av tomt i Burøyveien - oppfølging av vedtak i formannskaps sak PS 12/9

Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/1084. Hovedutvalg helse og omsorg

Innbyggere. 7,1 mrd. Brutto driftsutgifter totalt i Overordnet tjenesteanalyse, kilder: Kostra/SSB og kommunenes egen informasjon.

Jeg har vært daglig leder på Skipper Worse i 10 år. Skipper Worse er 4 eldresentre i Stavanger og er eid av Nasjonalforeningen for Folkehelsen.

Arkitekturprinsipper i spesialisthelsetjenesten. Versjon 1.0 Sist oppdatert: 27. nov 2014

SAK TIL: Bystyrekomité 4 / Bystyret

Personalkostnader pr. plass i barnehagene,2013

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Ansvarlig lønnsomhet Difi 12. mai Camilla Skjelsbæk Gramstad

Bilag 1 Beskrivelse av Bistanden

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål

SAKSPROTOKOLL - OPPRETTELSE AV PÅRØRENDEUTVALG/BRUKERRÅD FOR SYKEHJEMMENE

ET SMARTERE HELSE-NORGE: OM VELFERDSTEKNOLOGI OG ELDREBØLGENS KONSEKVENSER FOR OMSORGEN I KOMMUNE-NORGE

Forbrukernes forventninger til kvalitet på tjenesteleveranser

Transkript:

Advisory Ressursbruk i pleie- og omsorgssektoren Betydningen av organisering, ledelse og kultur hege.gabrielsen@pwc.com

Store forskjeller mellom storbyene når det gjelder ressursbruk innenfor pleie- og omsorg Ressursbruk per innbygger ift. gjennomsnitt ASSS 140% 120% 100% 80% 60% 40% 20% 0% 97% Forskjellen utgjør over en halv milliard kroner på årsbasis 86% 115% Har noen av storbyene organisert 101% tjenestene på en måte som fremmer effektiv drift i større grad enn andre måter å organisere seg på? Er det ulikheter i organisasjonskultur og ledelsesutøvelse mellom storbyene som kan forklare at tjenestene leveres med ulik ressursbruk? 92% Oslo Kristiansand Stavanger Bergen Trondheim

Mandat og problemstillinger 1. Er det utgiftsforskjeller mellom kommunene som ikke i tilstrekkelig grad justeres for i ASSS-rapportene? 2. Har noen av storbyene organisert tjenestene på en måte som fremmer effektiv drift i større grad enn andre måter å organisere seg på? 3. Er det ulikheter i organisasjonskultur og ledelsesutøvelse mellom storbyene som kan forklare at tjenestene leveres med ulik ressursbruk?

Metode Data er innhentet fra følgende kilder: Utvikling av hypoteser i tett samarbeid med nettverksgruppen Kvantitative analyser Dokumentgjennomgang av utvalgte offentlig tilgjengelige dokumenter Casestudie om forvaltningspraksis Gruppeintervjuer med storbykommunene i to omganger Spørreundersøkelse om kultur og verdier (Barrets Value Survey)

Tverrfaglig kompetanse Oppdragsansvarlig partner Fageksperter Kjetil Rykkje Partner Rune Haukaas Direktør Kommunal økonomi og KOSTRA Kathrine Melheim Senior Manager Kommunal økonomi og KOSTRA Ingunn Vagstein Direktør Kultur/endringsledelse Kjerneteam Hege Gabrielsen Direktør Prosjektleder Knut Arne Askeland Direktør Trond Solbakken Senior Manager Dr. Cathrine Arnesen Senior Manager Forskningsmetode Helga Lunde Manager Lege. Medisinsk fagekspert Hilde Ulvik Hordnes Manager Sykepleier. Områdeleder Voss kommune Cecilie B. Ellingsen Manager Legevaktsjef. Medisinsk fagekspert

Kommunene og bydelene i utvalget Trondheim Bergen Stavanger Kristiansand Spesielt om Oslo kommune: Oslo St. Hanshaugen Nordre Aker Østensjø Stovner Søndre Nordstrand I ASSS-sammenheng er Oslo fremstilt som èn by, selv om kommunen består av 15 bydeler. Bydelene er svært forskjellige, både når det gjelder innbyggertall, levekår, organisering, finansieringsmodell og kultur. Derfor gir det begrenset verdi å se på tallene for Oslo kommune samlet, slik vi gjør i de øvrige fire storbyene. Vi har derfor valgt ut ut fem bydeler, som representerer noe av dette mangfoldet, til å delta i studien.

Avgrensninger og presiseringer Kvalitet Kvalitetsdimensjonen er vesentlig for problemstillingene som belyses i dette prosjektet. Helsedirektoratet og KS arbeider for tiden med å utvikle nye nasjonale kvalitetsindikatorer for PLO-tjenestene. Dette arbeidet er ikke ferdigstilt og det gjør at vi ikke kan sammenlikne kommunene ut fra nye og mer gjennomarbeidende kvalitetsindikatorer. Ut fra eksisterende kvalitetsindikatorer er det ikke mulig å dokumentere åpenbare sammenhenger mellom ressursbruk og kvalitet. I tillegg vet vi at det er svakheter ved de eksisterende kvalitetsindikatorene, både når det gjelder datakvalitet og hvor treffsikre disse indikatorene er. Befolkningens behov for PLOtjenester Fremstillingen av forskjeller i ressursbruk blir korrekt dersom kostnadsnøkkel treffer kommunenes reelle behov for PLO-tjenester. Familieomsorg og heltid/deltid Graden av familieomsorg vil kunne påvirke etterspørselen av tjenestene, og dermed forklare noe av ulikhetene i ressursbruk. Vi har ikke belyst denne problemstillingen nærmere, utover at vi har kartlagt omfanget av heltids- og deltidsstillinger i pleie- og omsorgssektoren i de fem kommunene.

Er det utgiftsforskjeller mellom kommunene som ikke i tilstrekkelig grad justeres for i ASSS-rapportene? Hovedkonklusjonen er at de avdekkede forskjellene i regnskapsføring ikke er av en slik størrelse at det endrer hovedbildet i ASSS-rapportene knyttet til regnskapsførte kostnader og ressursbruk. Vi har funnet ulik praksis og også feil bruk av funksjoner, men dette er ikke nok til å kunne forklare de vesentlige forskjeller i ressursbruk som påvises i ASSSrapportene* * For hypoteser og hovedfunn, se appendix

Organisering 1

Section 1 Organisering Har noen av storbyene organisert tjenestene på en måte som fremmer effektiv drift i større grad enn andre måter å organisere seg på? Det er vesentlige forskjeller med hensyn til hvordan storbykommunene har organisert tjenestene: Generelle områder Tjenesteprofil Forskjeller i enhetskostnader Forvaltningspraksis Spesifikke områder Organisering av tjenester til utviklingshemmede (UH) Spesialisert sengedrift Omfang av konkurranseutsetting og kjøp fra private 2

Section 1 Organisering Fordelingen mellom institusjons- og hjemmetjenester er en viktig forklaringsfaktor Fordeling av netto driftsutgifter innen pleie og omsorg 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 42% 50% 43% 45% 43% 5% 3% 4% 7% 5% 46% 38% 49% 44% 43% 7% 7% 4% 7% 7% Oslo Kristiansand Stavanger Bergen Trondheim 3

Section 1 Organisering Kristiansand peker seg ut som «hjemmetjenestekommunen» Andel netto driftsutgifter, tjenester til hjemmeboende brukere 52% 50% 50% 48% 46% 45% 44% 43% 43% 42% 42% 40% 38% 36% Oslo Kristiansand Stavanger Bergen Trondheim 4

Section 1 Organisering Forskjeller i forvaltningspraksis Case-studien ble gjennomført ved at samtlige kommuner behandlet åtte ulike saker («case»), basert på reelle søknader innenfor eldreomsorgen. Hensikten med dette var å avdekke om det eksisterer store forskjeller i tildelingspraksis mellom de ulike kommunene. Funnene fra case-studien viser: Det er størst variasjon i tildelingspraksis vedrørende søknader knyttet til langtidsopphold i institusjon Det er ulikheter i tildelingspraksis mellom forvaltningskontorer innad i kommunene (Oslo og Stavanger) Det er forholdsvis lik praksis mellom kommunene i tildeling av tjenester knyttet til praktisk bistand og helsehjelp i hjemmet Det er svake indikasjoner på lavere terskel for tildeling av enkelte tjenester i Oslo, Stavanger og Bergen enn hva som er tilfelle i Kristiansand og Trondheim 5

Section 1 Organisering Betydelige forskjeller i kostnadsnivå for tjenester til utviklingshemmede Netto kostnader per utviklingshemmet fordelt på UH-tjenester (MNOK) 6

Section 1 Organisering En kommune skiller seg ut. Hva skyldes det? Netto kostnader per utviklingshemmet fordelt på UH-tjenester (MNOK) 7

Section 1 Organisering Konkurranseutsetting og kjøp fra private Figur 21 Fordeling av kommunale og private plasser i institusjon, behovskorrigert pr. 1000 innbygger Hverken våre funn eller tidligere studier viser klare sammenhenger mellom omfang av konkurranseutsetting og ressursbruk. Figur 22 Andel av brutto driftsutgifter for f254 (hjemmeboende) som omhandler kjøp fra private Det overordnede bildet blant kommunene i denne studien viser at ressursbruken er lavest i de kommunene med lavest omfang av konkurranseutsetting og lavest andel kjøp fra private. Det er likevel umulig å fastslå med sikkerhet at forskjellene i ressursbruk skyldes konkurranseutsetting. 8

Organisasjonskultur og ledelse 9

Section 2 Organisasjonskultur og ledelse Hvordan få frem forskjeller i organisasjonskultur og ledelse? Teoretisk forankring Hva karakteriserer effektive organisasjoner? Validert spørreundersøkelse (Barrett Values Center). Personlige verdier, organisasjonens nåværende kulturelle verdier og ønskede kulturelle verdier. Gruppeintervjuer med ansatte på ulike nivåer i organisasjonen i de fem kommunene. 10

Section 2 Organisasjonskultur og ledelse Kommuner med kulturelle særtrekk som fremmer effektivitet bruker mindre ressurser 1. Relasjonen mellom bestiller og utfører betyr mer enn finansieringsmodell, rutiner og prosedyrer «Er ikke tilliten til stede smører man litt ekstra på» 2. Ledere er de viktigste kulturbærerne «Vi produserer ikke klienter for hverandre.» «Det er ikke noe vi og dem hos oss. Tjenesten eier brukeren sammen» 3. Dersom politisk og administrativ ledelse samarbeider godt, fremstår resten av organisasjonen som samlet «Et godt samarbeid med politikerne er kritisk for at tjenesten utvikler seg i ønsket retning» 11

Section 2 Organisasjonskultur og ledelse Samhandlingskultur og helhetstenkning Silo mentality may be a reflection of disconnection, lack of knowledge sharing and hindered capability for achieving common goals and community (Barrets) I flere kommuner er det utfordringer knyttet til silotenkning innenfor PLO. Alle byene etterlyser mer samhandling på tvers og mener dette vil være viktig for å gi brukerne det beste tilbudet, og få kontroll med ressursbruken på lang sikt. Likevel oppleves det som vanskelig i praksis. Det handler bl.a. om: ugunstig organisasjonsstruktur mangel på egnede fora og arenaer liten kapasitet kortsiktig fokus i tjenesten «Behov for å se PLO mer i sammenheng! Mer helhet kunne gjort oss mer effektive og mer engasjerte. Men, jo mer press, jo mer silotenkning. Makter ikke å se utover» (Stavanger kommune) 12

Oppsummering 13

Section 3 Oppsummering Ressursbruk i pleie og omsorg følgende forklarer mye av forskjellene: Organisering Satsing på hjemmebaserte tjenester Forutsigbar, enhetlig og stram forvaltningspraksis Organisering og dimensjonering av UHtjenester (bofelleskap) Fleksibel bruk av personell - bofellesskap og dagsenter Nærhet og samhandling -bestiller og utfører Kultur og ledelse Samarbeid på tvers som preges av respekt og gjensidig tillit Visjonære ledere med tydelige verdier som går foran som rollemodeller Nær og velfungerende relasjon mellom politisk og administrativ ledelse 14

Section 3 Oppsummering Anbefalinger til kommunene 15

Section 3 Oppsummering Hvordan møte framtiden, og sikre en bærekraftig pleieog omsorgstjeneste med god kvalitet? Tjenesten må arbeide annerledes og bedre: prioritere forebyggende virksomhet, ta i bruk velferdsteknologi, drive tjenesteinnovasjon (boligpolitikk, pårørendepolitikk, frivillighet) Forventningsstyring gjennom tydelig kommunikasjon fra politikere og administrasjon rundt det faglige fundamentet for kommunenes tjenestetilbud og -nivå til innbyggere. Måten kommunene gjennomfører omstillingene på: Klare og tydelige mål som er forankret og operasjonalisert i hele tjenesten En organisasjonskultur som bygger opp under målene som er satt. 16

Takk for meg! Hege Gabrielsen Direktør Mobile: +47 95 26 01 38 Switchboard: 02316 (+47 95260000) Email: hege.gabrielsen@no.pwc.com PricewaterhouseCoopers AS Gravane 26, 4664 Kristiansand P.O, Box 447, NO-4664 Kristiansand http://www.pwc.no