Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen Direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet Pensjonskasseforeningenes konferanse 22. april 2009
Hovedtema Litt om krisen, dens årsaker og virkninger Bad banking, bad policies, bad regulation Noen grunner til at norsk finans er mindre berørt Utviklingen i aksjer og renter Overvåkingen av pensjonskassene og deres kapitaldekning høsten 2008 Aktiva allokering 31.12.2008 Avkastning på kort og lang sikt Avslutning 2
Ikke bare Bad luck Tidligere sentralbanksjef Hermod Skånland omtalte årsakene til den norske bankkrisen 1990-93 som Bad banking, bad policy and bad luck. Den internasjonale krisen 2007-2010 skyldes ikke bad luck. Noen før og mange senere fant det måtte gå galt. Det var Bad banking når millioner amerikanere fikk subprimelån de ikke kunne betjene og disse ble videresolgt i verdipapirpakker til ukritiske investorer. Det var Bad policy når renten ble holdt svært lavt over mange år slik at vi fikk boligbobler i mange land. Det var Bad regulation når halvparten av det amerikanske kredittmarked ikke var underlagt kapitalkrav og banktilsyn og når datterselskap (SIV s mv) av banker i mange land ikke var inkludert i regnskap og kapitalkrav. 3
Fra finanskrise til dyp realkrise. Banker i mange land, særlig USA og UK, har hatt store tap på sine engasjementer i verdipapirer inneholdende subprime og liknende lån. Dette har drastisk redusert deres utlånsevne. Etter langvarig kunstig kreditt-oppblåsing, må internasjonal finans gjennom en fase med betydelig kredittnedbygging. Dette gir nå parallell reduksjon i økonomisk aktivitet (BNP) og sysselsetting i alle større industriland. Finanskrisen forsterkes og forlenges av tap som følger realkrisen. Vi har en typisk ond sirkel som det skal sterke og usedvanlige virkemidler for å bryte ut av. Nye tiltak i mange land for å øke egenkapital og utlånsevne. 4
Investeringsbankene I USA er banktilsyn og kapitalkrav knyttet til banker som mottar innskudd fra allmennheten. Investeringsbankene ble finansiert ved innlån i markedet fra private investorer og institusjoner (pensjonskasser mv.) og var ikke underlagt kapitalkrav og banktilsyn, selv om virksomhetene var systemviktige. I årene fra 2003 til 2007 fordoblet de amerikanske investeringsbankene sin virksomhet og utvidet datterselskaper og filialer i svært mange land. Vanlige banker låner ut 10-15 ganger sin egenkapital, investeringsbankene over 30 ganger egenkapitalen. Kaupthing, Glitnir og Landsbanki hadde preg av investeringsbanker, med mye innlån fra markedet. Også Northern Rock hadde lav innskuddsdekning og mye lån. 5
6 Reguleringer og forhold som har bidratt til å begrense virkningene for norske banker. (1) Verdien av et bredt fundert lovverk og finanstilsyn: I Norge omfatter finansreguleringer, kapitalkrav og finanstilsynet alle deler av finansmarkedet. I USA var omtrent halvparten av finansmarkedet utenfor kapitalkrav og finanstilsyn med investeringsbankene som særlig ekspansive. USA har et sterkt oppsplittet tilsyn to føderale banktilsyn, og delstatsansvar for forsikring og mindre banker. Treasury har ikke samordningsmyndighet. Verdipapirtilsynet (SEC) regnes som gode på atferd men er lite opptatt av soliditet og helt uavhengige av de andre. Med Kredittilsynet fikk Norge i 1986 det første vestlige integrerte tilsyn for hele finansmarkedet bank, forsikring og verdipapirmarked.
7 Reguleringer og forhold som har bidratt til å begrense virkningene for norske banker. (2) Hvorfor ikke subprime-skandale i Norge? De som gir boliglån i Norge kjenner sine kunder og følger opp lånene bankene har god tilgang til data om inntekt, arbeidsforhold og eierrettigheter. Strenge krav til verdipapirisering. Bare lån med panteverdier opp til 75% kan verdipapiriseres som Obligasjoner Med Fortrinnsrett. Selv om lånene legges i egne foretak og OMF-ene selges i markedet, følger bankene kundenes betjening av lånet. Krav til konsolidering med administrativ oppfølging. Det er ikke lov for finansinstitusjonene å lage datterselskap uten at de tas inn i balansen og underlegges kapitalkrav. Det er meldeplikt og aktivt tilsyn.
120 120 Aksjemarkedene 1. januar 2007 20. april 2009 Indeks (1. januar 2007 = 100) 110 Indeks (1. januar 2007 = 100) 100 90 80 70 60 50 110 100 90 80 70 60 50 Verden Verden Norge 40 40 07 08 09 07 08 09 Source: Reuters EcoWin Source: Reuters EcoWin 8 Kilde: Reuters EcoWin
Rentemarkedene 1. januar 2007 20. april 2009 8 7 3-mnd interbank Norge 6 Prosent 5 4 10-års statsobligasjon Norge 3 10-års statsobligasjon euro 2 1 3-mnd interbank euro 07 08 09 Source: Reuters EcoWin 9 Kilde: Reuters EcoWin
Pensjonskasseundersøkelsen høsten 2008 Bakgrunn: Turbulens i finansmarkedene fall i aksjekursene Alle pensjonskassene rapporterte stresstester til Kredittilsynet En fjerdedel av pensjonskassene i fare for å komme i brudd med kapitalkravet, noen allerede i brudd Oppfølging av de antatt mest utsatte pensjonskassene 10
Status utgangen av 2008 40 pensjonskasser hentet inn ny ansvarlig kapital i løpet av høsten Et flertall av pensjonskassene tilfredsstilte ved utgangen av 2008 kravene til kapitaldekning med relativt god margin, men flere pensjonskasser har liten buffer Svingningene i finansmarkedene har bidratt til svært volatil kapitaldekning viktig med buffer til minstekravene. 11
Pensjonskassenes egen oppfølging av risiko Krav om minimum kvartalsvise stresstester Stresstester bør utføres hyppigere ved turbulens i markedene Høy bufferkapitalutnyttelse bør følges opp med tiltak for å redusere risikoen eller øke bufferkapitalen Risiko- og resultatrapporter skal jevnlig behandles i styret Viktig å ta kontakt med Kredittilsynet hvis pensjonskassen står i fare for ikke å kunne oppfylle soliditets- og sikkerhetskrav 12
Effekt av uro i finansmarkedet for en investor av typen livsforsikringselskap og pensjonskasser Investerte midler skal dekke finansiering av kontraktfastsatte ytelser (ytelsespensjon) Verdiendring midler Aksjeindekser USA, Euroområdet og Norge. Forpliktelse Midler Forpliktelsene (ytelsene) ovenfor kundene har samme nivå, uansett endring av verdi på investerte midler 13
Finansiell buffer Investerte midler utover forsikringmessige forpliktelser og minstekrav til egenkapital Buffer Kapitaldekn/ solvenskapital Stresstest foretas for å anslå gjenstående buffer gitt visse scenarier Forpliktelse Midler Bufferen måles i forhold til gjeldende lovkrav fokus regnskapsmessige verdier og fortsatt drift 14
Pensjonskasser fordeling av kapitaldekning og tilhørende buffere per 31.12.08 Frekvens - kapitaldekning 40 35 30 25 20 15 10 Tilgjengelig buffer 5 0 < 0 % 0-8 % 8-12 % 12-16 % 16-24 % 24-32 % >32 % 31.12.2008 31.12.2007 Kilde : innleverte kapitaldekningsrapporter til Kredittilsynet, foreløpig ikke-reviderte tall 15
Aksjer og obligasjoner i pensjonskasser og livsforsikringsselskaper, prosent av forvaltningskapital 60 50 40 30 20 10 0 31.12.2007 31.12.2008 31.12.2007 31.12.2008 31.12.2007 31.12.2008 Private pensjonskasser Kommunale pensjonskasser Livselskaper Aksjer Obl. og sert.(virk. verdi) Obligasjoner (amort. kost)* *Gjelder både hold til forfall obligasjoner og øvrige obligasjoner til amortisert kost 16
Akkumulert verdijustert kapitalavkastning i pensjonskasser og livsforsikringsselskaper Indeks 1999=100 Indeks 2002=100 170 170 160 160 Indeks 1999=100 150 140 130 120 Indeks 1999=100 150 140 130 120 110 110 100 100 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Livsforsikringsselskaper Private pensjonskasser Kommunale pensjonskasser Livsforsikringsselskaper Private pensjonskasser Kommunale pensjonskasser 17
Kapitalavkastning i pensjonskasser og livsforsikringsselskaper Bokført kapitalavkastning Verdijustert kapitalavkastning 15 15 10 10 Prosent 5 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Prosent 5 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008-5 -5-10 -10 Private pensjonskasser Kommunale pensjonskasser Livselskaper Private pensjonskasser Kommunale pensjonskasser Livselskaper 18
Avslutning: Tilsynet med pensjonskassene Dokumentbasert overvåkning Oppfølging av regnskapsrapportering og kapitaldekningsrapportering Pensjonskasser med forvaltningskapital over 10 mrd. kroner rapporterer stresstester kvartalsvis. Stedlig tilsyn Gjennomføring av inspeksjoner etter opplegget for risikobasert tilsyn i livsforsikringsselskapene, men tilpasset pensjonskassenes størrelse og kompleksitet 19 Ad-hoc rapportering Kan bli aktuelt med ny undersøkelse i 2009, avhengig av utviklingen
Avslutning: Utfordringer for pensjonskassene Fremdeles høye aksjeandeler: Usikkerhet knyttet til aksjemarkedene det kan både bli skuffelser og gleder! Utfordringer knyttet til mulig lavrentescenario lav avkastning på rentepapirer over flere år? Gjenstår noe før fullt oppreservert (langt liv) GENERELT: Pensjonskassene ser ut til Å VÆRE LIV LAGA! 20