RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune



Like dokumenter
Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT

IKT STRATEGI NES - SKOLEN

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Plan for digital kompetanse i bergensskolen

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende

Resultater fra undersøkelse Buskerud Fylkeskommune

Digital tidsalder også i skolen?

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy;

Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh

Kritiske suksessfaktorer: hva sier forskningen?

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune

Kompetanseutviklingsplan for grunnskolen i Numedal

Vedlegg: Høring _KD.doc Høring - Forslag til endring i opplæringslova og friskoleloven

Bærbar elev-pc. i Hedmark fylkeskommune. Skolestart Vg1 2013

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Endelig TILSYNSRAPPORT

Forskning om digitalisering - en innledning

Lærerundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Målplan for bruk av IKT for skolene i Re kommune

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Private elev-pc-er - «BYOD»

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Last ned Vurdering for læring i skolen - Roar Engh. Last ned

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

DIGITAL KOMPETANSEPLAN

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

Bokhandlerforeningen. Til Kunnskapsdepartementet

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

INNFØRING AV NETTBRETT I SELBUSKOLEN

Besvarte / Inviterte

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Innlegg på skoleledersamling, Solstrand v/kommunaldirektør Anne-Marit Presterud og fagdirektør Odd Harald Hundvin.

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen Synovate

Strategiplan pedagogisk IKT

ITU Monitor Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen

Utvalg Nasjon HUS

IT-sikkerhet i skoler og barnehager i Valdres og Hallingdal - Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapport fra 2012

PC som hjelpemiddel i grunnskolen i Bærum kommune - informasjon til elever og foresatte

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016

Fra forskning til praksis

EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017

IKT-strategiplan for. Fræna vidaregåande skole. for perioden

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Utvalg År Prikket Sist oppdatert. Trives ikke i det hele tatt Trives du på skolen? ,1

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

Ola Berge Skolen i digital utvikling 2016

FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Last ned Skoleutvikling og digitale medier. Last ned

Skoleeiers rolle i implementering av digitale læringsformer

Digital tilstand i høyere utdanning

Skolen i digital utvikling Samfunnsfag og IKT

Til lærerne VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Gunstein Egeberg Digital modenhet

Kan bruk av Learning Managment System differensiere undervisningen og øke elevenes læringsutbytte? Prosjekt: Presentasjon Av Elin Blikra

Satsingen Vurdering for læring

A Faktaopplysninger om skolen

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/ DRAMMEN KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN GRUNNSKOLEN I DRAMMEN

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.

Digitale fristelser og åndelig fravær

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Blindern videregående skole (Høst 2018) Høst

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum til styringsdokument 01/2013

IKT-strategi for Færderskolen - Elevenes læring. Versjon 2

Kunnskapsdepartementet. Dato: 14. november 2013 Thon Hotel Arena Lillestrøm

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Kompetanseplan for Voksenopplæringen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ris skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Groruddalen skole (Høst 2016) Høst

IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune

Skolens verdier forteller hva skolen og skolens ansatte står for. Våre verdier er styrende for våre handlinger og praksis.

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Rapportering etter pulje 4 - Ungdomstrinn i utvikling. Skjema for skoleeiere

Vedlegg: Høringssvar - endringer i opplæringsloven - læremidler.doc

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Endelig TILSYNSRAPPORT

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Transkript:

RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for 4 skoler med frivillig bruk av 630 bærbare PCer for elever. 7 skoler har gjennomført ordningen med 1237 PCer skoleåret 2006/2007 og 13 skoler i skoleåret 2007/2008 med ca1400 PC-er. Det er totalt ca 2500 elever som starter i Vg1. Utdanningsavdelingen og IT enheten har i samarbeid utarbeidet felles retningslinjer for finansiering, forsikring og garanti for PC ene i en avtale mellom skole og den enkelte elev. Nasjonale føringer I Kunnskapsløftet er digital kompetanse definert som en av fem grunnleggende ferdigheter. Det innebærer at IKT skal integreres i alle fag for alle elever. Hvor mye og hvor ofte det vil være hensiktsmessig å bruke IKT, vil variere fra fag til fag. For å sikre fleksibilitet og mobilitet i opplæringen, har fylkeskommunen bestemt at elevpcer skal være bærbare. Regjeringen lanserte 13. Juni 2008 sin nye stortingsmelding nr. 31,"Kvalitetsmeldinga" som inneholder anbefalinger fra departementet. Meldingen understreker at det tross investeringer i IKT-utstyr fortsatt er for lite bruk av digitale verktøy i undervisningen. Ved mange skoler er det et potensial for i større grad å utnytte teknologi til å skape økt variasjon i undervisningen og høyne elevenes motivasjon for å arbeide med fagene. Digitale ferdigheter er en av de fem grunnleggende ferdighetene. Dette følges ikke godt nok opp i praksis. Resultater I løpet av september 2008 er det gjennomført en evaluering av bruk av IKT og PC generelt i undervisningen ved alle videregående skoler med unntak av SMI-skolen. 2289 elever (37 %), 315 lærere (39 %) og 22 skoleledere (27 %) har svart. For lærerundersøkelsen er svarene fordelt jevnt over alle skolene, mens for leder- og elevundersøkelsene er svarene fordelt ujevnt. Det er mangler svar fra ledere på to av skolene og svarprosenten på elevundersøkelsen er lav på et par av de små skolene. Svarprosenten er totalt sett veldig bra. Undersøkelsesmetoden er ulik for elev og lærer/ledelse. Elever har fått 28 flervalgspørsmål med mulighet for avkrysning og ikke noen åpne spørsmål for at denne skal være rask å gjennomføre og lese resultater av. Lærere har fått 35 spørsmål, 8 åpne og resten flervalgspørsmål. Ledere har fått 17 spørsmål, 7 åpne og 10 flervalgspørsmål. Undersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av It s learning. Kommunikasjonen med deltakerne ble gjennomført i It s learning med melding om undersøkelsen og purringer på svar. Hele undersøkelsen omfattet generell bruk av IKT i skolen, bruk av PC generelt og bruk av bærbare PCer spesielt. Undersøkelsen gir fylkeskommunen verdifull innsikt i hva status er og hvordan elever, lærere og ledelse ser for seg at bruken kan utvikles for å gi økt læring i årene fremover. Det er kun resultatene fra spørsmål som er rettet mot bruk av bærbare PCer som belyses her. Det er stor enighet blant ledere, lærere og elever om at elev-pc bidrar til økt læringsutbytte for elevene. 95 % av lederne er i ulik grad enig i at PC er et pedagogisk hjelpemiddel som gjør undervisningen mer effektiv. 100 % er enig i at skolen tilpasser undervisningen mer differensiert og gjør den mer variert ved bruk av PC. 70 % av elevene mener elev-pc har vært en fordel for læringen, mens 8,5 % mener det motsatte. Elev-PCen oppleves av nesten halvparten av elevene å ta bort oppmerksomheten fra undervisningen. Dette støttes av lærerne. Mye tyder på at en klar klasseledelse og styrt bruk vil kunne hindre dette. I et 2

elevpanel på en kursdag for IKT driftsansatte poengterte elevene at det var viktig at lærerne fikk elevene til å lukke ned PCen når fokus skulle være på lærer. De mente variasjon i metoder og arbeidsmåter var viktig. På åpent spørsmål om satsingsområder sier en leder følgende: Stasjonære kunne fungert bra, men det blir å gå i feil retning, MEN vi må bli flinke til å slå av pcer når det ikke er hensiktsmessig. OG det er det IKKE alltid. Over 70 % av både ledere og lærere mener skolen heller bør satse på bærbare elev-pcer enn stasjonære datamaskiner som brukes til spesielle oppgaver og at skolen legger til rette for tekniske muligheter for å styre elevenes bruk av bærbar PC. Både elever og lærere mener tradisjonell undervisning som er kombinert med bruk av bærbar PC vil gi bedre læring. Lærere bør få erfaring og kompetanse på hvordan man best mulig styrer elevens bruk av PCen for å oppnå læring slik at den ikke blir et forstyrrende element eller brukes til formål som ikke fremmer læring. Det er bred enighet om at skolen tilpasser undervisningen mer differensiert ved bruk av bærbar PC. Undervisningen blir mer variert mht metoder og læringsstiler og elevene er fornøyde med å ha PC tilgjengelig i undervisningen. Den bærbare PCen anses som et berikende verktøy som øker metodevariasjonen og lærerne påvirker selv hvordan den brukes pedagogisk. Skolene legger godt til rette for nettressurser, ikke bare de ressurser som er gratis. Vest-Agder fylkeskommune har gjennom flere år vært ansvarlige for eller vært en del av utvikling av ressurser som f.eks E-lev, Dialektxperten, NDLA og Storyline. I tillegg abonneres det på ulike nettressurser. 46 % av elevene sier de lærer minst like mye av å bruke nettressursene som bok. 68 % mener det er en fordel å hente ressursene på internett og at ressursene er like bra som de på biblioteket. Oversikt over fravær og vurderingsresultater er mye bedre for elevene når dette kan hentes i Skolearena og It s learning. Dette gir bedre kontroll på egne resultater og elevene kan kontrollere fraværet sitt bedre. Vurderingsresultater kan nå registreres i to systemer, men det er bare Skolearena som tas vare på over tid. En integrasjon av de to systemene ville kunne ivareta kravet til dokumentasjon som skolene har. Utdanningsdirektoratet har som mål at eksamen som hovedregel skal være digital og unntaksvis med penn og papir. Fra våren 2009 kan alle skoler gjennomføre heldigital eksamen i direktoratets prøvegjennomføringssystem (PGS). De fleste eksamener i Kunnskapsløftet har alle hjelpemidler tillatt (unntatt kommunikasjon). Elever som har organisert hjelpemidlene digitalt på sin bærbare elev-pc vil kunne ha en stor fordel fremfor elever som har manuelle hjelpemidler og gjennomfører eksamen med penn og papir. Det er viktig at lærere og elever har lett tilgang til PC som verktøy. Dette gjøres best ved bruk av bærbare PC er sammen med trådløse datanettverk. Tilrettelegging av IKT-basert undervisning i videregående opplæring innebærer bl.a. kompetanseoppbygging hos pedagogisk personale, utstyrsanskaffelse av bærbare PC er til elever og lærere, teknisk tilrettelegging for bruk av slikt utstyr. Satsingen er tenkt å løfte skolene pedagogisk og utstyrsmessig. 3

56 % av elevene mener at å hindre at halve timen blir brukt til at lærer skal få til datamaskinen er et av de viktigste tiltakene for å bedre organisering av PC-bruk. Å fortsette kompetanseutvikling for lærere i pedagogisk og praktisk bruk av IKT, samt å jobbe videre med utvikling av stabile tekniske løsninger, vil være avgjørende for å gi god undervisning ved bruk av bærbare PCer. Prinsippet om likhet innenfor Vest-Agderskolen har en større mulighet for å bli fulgt opp dersom elever har lik tilgang til IKT. I stortingsmelding 31 står det følgende: Alle elever må sikres like muligheter for å utvikle sine digitale ferdigheter, uavhengig av hjemmene. Skolen må ta barn og unges teknologibruk og vaner på alvor slik at skolen både kan gi elevene forutsetninger for en kritisk tilnærming til teknologien og for å ta i bruk IKT der hvor det kan være med på å gi motivasjon og variasjon. De fleste skolene synes å ha en god strategi for bruk av IKT i undervisningen. Det er imidlertid ikke nok ressurser til å følge opp strategien slik at bruken blir optimal for alle elevene i videregående skole. Dette gjelder maskiner til alle elever, infrastruktur m.m. Viktig å ha fokus på bruk av IKT som fremmer læring. Majoriteten av lærerne opplever at det trådløse nettet fungerer bra, og en del mener det fungerer veldig bra, respektivt 58 og 16 %. At så mange som 1 av 5 rapporterer at trådløst nett fungerer dårlig er alarmerende, og bør tas tak i umiddelbart. Det synes å være relativt god tilgang på videokanoner rundt på skolene, over 80 % rapporterer at det er kanon i alle, de fleste eller noen rom. Ca 15 % svarer at det er kanon i få eller ingen rom. Resterende har ikke svart på dette spørsmålet. Det synes som om dekningsgraden for strømuttak er rimelig god, men bare 14,4 % forteller om tilstrekkelig tilgang i alle rom. Med økt PC-tetthet de kommende år må vi anta at det er behov for oppgradering av antall strømuttak eller tilrettelegging for ladeskap. Dagens bemanning på IKT drift er basert på tall fra 2002. Telling av antall PC er var den gang grunnlaget for hvor stor ressurs skolen får til IKT-drift. Antall maskiner har siden den gang økt med mellom 300 og 400 % på de ulike skolene. Samtidig har bruken av maskinene økt mht brukstid og bruksområde. Anbefaling Gruppen som har gjennomført evalueringen anbefaler på bakgrunn av nasjonale føringer og resultatene av undersøkelsen å satse fullt ut på bærbare elev-pcer for alle elever i videregående skole i løpet av de neste 3 årene. Nasjonale føringer viser at bruk av PC, som er en av fem grunnleggende ferdigheter, skal integreres i alle fag. Det er stor enighet om at bruken av bærbar PC gir økt læringsutbytte. Undervisningen blir mer differensiert og variert ved bruk av PC. Bærbare PCer i trådløst nett gir bedre fleksibilitet og kan brukes hjemme. 4

Kompetanseutvikling innen praktisk og pedagogisk bruk av IKT må fortsatt være et satsingsområde. Dette vil være med på å sette strammere rammer rundt bruk av PCen blant elevene. De tekniske forhold må komme helt på plass. Stabilt trådløst nett, videokanoner i alle rom og økt antall strømuttak er tiltak som vil bedre rammevilkårene. Øking av IKT-ressurs på skolene er et av de tiltakene ledelsen ved skolene fremhever som viktigst. Dagens bemanning på IKT drift er basert på PC antall fra 2002. Bruken av PC i skolen har økt dramatisk både mht antall PCer, kompetansenivå på elever og lærere og omfang PCen brukes. 5