SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Halvorsen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 14/1706 FOLKEHELSEUTFORDRINGER I MODUM Rådmannens innstilling: Sak om folkehelseutfordringer i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: Folkehelse og levekår er et hovedsatsningsområde i vår kommune, noe som også fremkommer i kommuneplanen for Modum. Kommunen har gjennom flere år satset på forebygging og tverrsektorielt folkehelsearbeid. Det er nedfelt målsetninger og tiltak vedrørende dette satsningsområdet. Og de ulike etatene skal rapportere på dette i årsmeldingene fremover. Som eksempler på målsetninger kan nevnes; frafall fra skole og yrkesliv skal reduseres og Modum skal være en foregangskommune innenfor forebyggende arbeid. Arbeid med folkehelseoversikter er et forholdsvis nytt arbeid for kommuner og fylkeskommuner og det er forventet at det vil skje en stor utvikling innenfor dette området de neste årene. Det følger av folkehelselovens 5 med tilhørende forskrift, 4, at kommunen skal ha løpende oversikt over folkehelsen. Hvert fjerde år skal det utarbeides et samlet oversiktsdokument som skal legges til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet, jfr. forskriftens 5. 1. Folkehelseprofil 2014 Dette er statistikk som utgis av Folkehelseinstituttet i januar hvert år (vedlegg 1). Folkehelseprofilene inneholder nøkkeltall knyttet til befolkning, levekår, miljø, skole, levevaner, helse og sykdom. Temaene er tilsvarende som emneinndelingen i forskrift om oversikt over folkehelsen, 3, og er valgt ut fra et forebyggingspotensial og kjente folkehelseutfordringer. Innholdet i hvert enkelt temaområde vil være et resultat av hva som er tilgjengelig statistikk på kommunenivå. Folkehelseprofilene er bygget opp som en fire siders rapport med en rekke utsagn på første side, informasjon om et valgt tema på midtsidene og folkehelsebarometeret på side fire. 2. Folkehelsestatistikk fra Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune har for 2013 laget en samlet folkehelseoversikt for Buskerud, jfr. vedlegg 2. Den inneholder statistikk for kommunene i fylket, og er ment å illustrere variasjonen mellom kommunene.
Videre har fylkeskommunen laget en samlet oversikt for hver kommuneregion, jfr. vedlegg 3. Statistikken har kommune som minste enhet. Dermed kan man sammenligne tallene med andre nærliggende kommuner. De to rapportene er inndelt på tilsvarende måte som folkehelseprofilen, og viser forskjellige tabeller og grafer som illustrerer de ulike emnene. 3. En oversikt over folkehelseutfordringer for Modum I det følgende skal det gis noen hovedpunkter om befolkningssammensetningen i Modum. Videre skal det sees kort på noen aktuelle indikatorer under hvert temaområde. Områder der Modum har størst utfordringer vil særlig bli vektlagt. Det er viktig å være oppmerksom på at tallmaterialet som folkehelsebarometeret og fylkeskommunens statistikk bygger på i hovedsak er fra 2012 og tidligere. Eksakt beskrivelse av tallgrunnlaget er beskrevet i tilknytning til hver enkelt tabell. 3.1 Befolkningssammensetning Per 1.1.13 var det 13 337 innbyggere i Modum og per 1.1.14 var det 13 581 moinger. Dette tilsvarer en befolkningsvekst på 1,83 % siste år. Folkehelsebarometeret viser at Modum i 2012 hadde en prosentvis befolkningsøkning på 1,7. Dette var en større prosentvis økning enn i fylket og landet for øvrig. Forventet levealder i Modum for menn og kvinner er hhv 77 og 82 år, dette er det samme som Buskerud og landsgjennomsnittet. Fremskrevet befolkningstall for Modum (middel nasjonal vekst) viser at man i 2040 har passert 15300 innbyggere (jfr. vedlegg 3, s 13). Befolkningsframskrivning viser (se illustrasjon under) at aldersgruppen fra 70-79 år øker jevnt de neste årene, mens det i aldersgruppen 80 år og eldre er forventet en økning først fra ca 2022.
Når det gjelder innvandrerandel i befolkningen så viser folkehelsebarometeret at den for Modum har økt fra 8 % til 8,9 %. Gjennomsnittet i fylket er 16 % og i landet 14 %. 3.2 Levekår Folkehelsebarometeret viser at andelen av befolkningen i aldergruppa 30-39 år med videregående skole eller høyere utdanning er lavere i Modum enn i befolkningen for øvrig. Helt ferske tall for arbeidsledigheten viser en økning av arbeidsledige i Modum. 3,6 % av innbyggere var per januar 2014 helt arbeidsledige. Gjennomsnittet for Buskerud var 3 %. Når det gjelder arbeidsledige i gruppen 15-29 år viser folkehelsebarometeret at Modum, sammen med fylket, er 0,1 % bedre enn landet for øvrig. Andelen barn av enslige forsørgere er betydelig høyere i Modum enn gjennomsnittet i Buskerud, jf. Folkehelsebarometeret. Andelen uføretrygdede mellom 18-44 år i Modum er høyest i Buskerud. Folkehelsebarometeret viser at 3,6 % i denne gruppen er uføre, mens 2,4 % er snittet i Buskerud. Andelen sosialhjelpsmottakere i Modum i alderen 20-66 år, av innbyggerne 20-66 år, er også høyere enn sammenlignbare kommuner (jf. Kostra). 2011 2012 Kostragruppe 8 Buskerud Landet u/oslo Landet m/oslo 4,9 % 4,9 % 5,4 % 3,7 % 4,2 3,8 3,9 *Foreløpige Kostratall for 2013
Kostratall for sosialtjenesten i Modum viser at netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. innbygger i alderen 20-66 år er økende, og for 2013 er tallet betydelig høyere enn landsgjennomsnittet. 2011 2012 Kostragruppe 8 Buskerud Landet u/oslo 1346 1408 2014 1244 1674 1422 1522 *Foreløpige Kostratall for 2013 Landet m/oslo Tall for de første to månedene i 2014 viser at tendensen med stadig økende utgifter har stagnert. Statistikk viser en forsiktig økning av antall barn under 18 år som lever under lavinntektsgrensen i Modum. Kommunen er ikke entydig forskjellig fra landet som helhet når det gjelder antall barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt (under 60 % av nasjonal medianinntekt). En gjennomgang av aktive brukere i NAV Modums sosialsystem pr. 31.01.14 viser at det er ca 400 voksne med barn under 18 år som har fått sosialhjelp i ulik grad i 2013. Mange av disse får sosialhjelp som en supplering i forhold til andre trygdeytelser. Når det gjelder fylkesmannens tilsyn med tjenester på NAV så har det de siste årene vært økt fokus på barn og deres situasjon i familier med lav inntekt og som er avhengige av sosialhjelp. Dårlig økonomi i familien kan være en negativ faktor når det gjelder å lykkes med utdanning og videre yrkesliv for barn og ungdom. Ny forskning viser at sannsynligheten for at et barn blir uføretrygdet øker drastisk om foreldrene mottar uføretrygd (Kostøl og Mogstad 2014). Per januar 2014 er 54 barn plassert av barnevernet i Modum. Dette er en eksplosiv økning, og høyere enn gjennomsnittet i andre kommuner. Det er også på landsbasis en tydelig økning i plasserte barn. 3.3 Miljø Fylkeskommunens rapport for Buskerud (vedlegg 2, s 27) viser at Modum har en forholdsvis liten andel av befolkningen under 20 år med trygg tilgang til rekreasjonsareal. Dette har nok sammenheng med få kilometer gang- og sykkelvei pr. innbygger (her regnes ikke gangveier langs fylkesvei og riksvei med), en del gamle boligfelt som hverken har lekeplasser eller gang- og sykkelveier og at Randsfjordbanen er en barriere langs nettopp flere av disse boligområdene. Når det gjelder miljø er det grunn til å påpeke de positive sidene som drikkevann og netto driftsutgifter for kultursektoren over landsgjennomsnittet. En revidert telling i 2014 viser at det i Modum er hele 350 kilometer med turveier, turstier og løyper. 3.4 Skole Folkehelsebarometeret viser at 8,6 % av 10. klassingene mobbes på skolen. Dette er 0,9 % lavere enn gjennomsnittet i Buskerud. Folkehelsebarometeret viser videre at 27 % av 5. klassingene er på laveste mestringsnivå i lesing. Dette er dårligere enn i fjorårets barometer, men likt med gjennomsnittet i Buskerud.
Frafall fra videregående er stort, 28 %, men gledelig her er at barometeret på dette punktet viser en forbedring for Modum på 4 % fra 2013. Frafallet er nå ikke entydig forskjellig fra fylket og landet som helhet. 3.5 Levevaner Andel kvinner som røykte ved første svangerskapskontroll er høyere i Modum enn i fylket for øvrig. Tallmaterialet fra i fjor (jf. folkehelsebarometeret 2013) er ikke direkte sammenlignbart, men trekker i retning av at det her en snakk om en positiv nedgang i tallet. 3.6 Helsetilstand Folkehelsebarometeret viser at andelen personer med psykiske symptomer og lidelser er høyere i Modum enn i landet som helhet. Det samme gjelder andelen med hjerte- og karsykdommer og muskel- og skjelettsykdommer i primærhelsetjenesten. Modum har også en større bruk av kolesterolsenkende legemidler, legemiddelbrukere innenfor type 2 diabetes og KOLS og astma. Dette påvirker følgelig antall personer med ytelser fra NAV, bl.a. er det en stor andel av brukere som er sykmeldt eller som går på arbeidsavklaringspenger. 4. Utfordringer fremover Oversikten viser at Modum har utfordringer innen folkehelse. Fokuset som er på folkehelse i Modum må fortsette, løpende tiltak må evalueres og nye tiltak settes i verk. Forebyggende helsearbeid er tidkrevende, det tar ofte tid før man ser resultater og ofte kommer resultatet i kraft av at noe ikke skjer. Om tiltak skal kunne gi effekt bør de kanskje i noen grad samordnes og/eller spisses mer. Det vil være viktig med en gjennomgang av tiltak og en større grad av bevisstgjøring i befolkningen og hos de ulike aktører. 4.1 Hvordan søke å forbedre helsetilstanden til kommunens befolkning? Folkehelseprofilen gir en forenklet oversikt over hvordan helsetilstanden er blant kommunens innbyggere. Noen tema fortjener større fokus enn andre. Hva kan forklare slike forskjeller som fremkommer i den enkelte kommunes tall, eksempelvis forskjeller i psykisk helse. Forskjeller mellom kommuner kan ha mange årsaker. Det kan være reelle forskjeller og det kan være forskjeller som skyldes andre forhold som ulik diagnostiseringspraksis og tilgjengelighet til tilbud. Utdanning er en faktor som har betydning for folks helse gjennom livet. Studier viser at levevaner ofte følger av utdannings- og inntektsnivået noe som igjen innebærer at befolkningsgrupper med lengre utdanning i snitt har gunstigere levevaner og bedre helse enn grupper som har kortere utdanning og lavere inntekt. Sosial ulikhet i helse er et nasjonalt folkehelseproblem. Befolkningens helsepotensial utnyttes ikke fullt ut når forskjellen i forventet levealder mellom høyt og lavt utdannede er drøyt 4 år, og forskjellen i antall forventede leveår uten funksjonshemminger enda større. I Modum har det gjennom lang tid vært jobbet tverrsektorielt med folkehelse og alle etater har egne mål og strategier innenfor dette området. Nasjonalt er det lagt vekt på frisklivssentraler, lavterskeltilbud innen psykisk helse, psykologtjeneste, kurs i depresjonsmestring (beskrevet i rapporten Bedre føre var fra Folkehelseinstituttet). Dette er alle tiltak som vår kommune har satset på.
Nedenfor er det listet opp lokale tiltak innenfor folkehelse for 2013 og 2014. Listen er ikke uttømmende. I prinsippet kan man tenke folkehelse i de aller fleste oppgaver en kommune utfører. 4.2 Nye tiltak i 2013 og 2014 4.2.1 Ressurssenter for helsefremmende arbeid innen psykisk helse Modum Bad, Buskerud fylkeskommune og Modum kommune etablerte i 2012 prosjektet Ressurssenter for helsefremmende arbeid innen psykisk helse. Formålet er å øke fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid innen psykisk helse samt å skape et best mulig tilbud for kommunens innbyggere gjennom samhandling og god ressursutnyttelse. Rask psykisk helsehjelp er et prosjekt som hører inn under Ressurssenteret. Rask psykisk helsehjelp er et gratis behandlingstilbud for mennesker med lett og moderat angst og depresjon. Prosjektet hadde sine første brukere i mai 2013 og i løpet av de første 8 månedene har 200 innbyggere i Modum fått et tilbud gjennom prosjektet. Siden tallene i vedlagte statistikk er fra 2012 eller tidligere ser vi ikke virkningen av dette prosjektet ennå. LIST Forebygging av angst og depresjon blant elever i ungdomsskolen gjennomføring og sammenlikning av to gruppetiltak. Dette er et prosjekt som starter opp i 2014. Friskt mot Gjennom samhandling mellom kompetansemiljøene ved Modum Bad og frisklivssentralen/ øvrig forebyggende helsetjeneste i kommunen utvikle lavterskeltilbud som når de som trenger det tidlig. Starter opp i 2014. 4.2.2 Frisklivstilbud til barn og unge Frisklivstilbudet til barn og unge er styrket fra 2013. Helsestasjon, skole og frisklivssentralen har samarbeidet om videreutvikling av Aktiv UNG. Målet er å bidra til at flere unge opplever mestring og sosial støtte. Høyskolen i Telemark evaluerer tiltaket, resultatene foreligger i 2014. Arbeidet med Aktiv Ung har tydeliggjort behov for sosiale aktivitetsarenaer for unge, uten prestasjonskrav. Aktivitet for moro skyld er et nytt tilbud, åpent for alle unge fra 12 år. Det er per i dag fem Aktivitet for moro skyld tilbud i Modum. Frisklivsresept Ung er tilbud til barn, unge og deres foresatte. Helsestasjon og frisklivssentralen samarbeider tett om tilbudet som benyttes av stadig flere. Frisklivssentralen, NAV Modum og andre aktuelle samarbeidsparter planlegger etablering av tidsbegrenset frisklivstilbud til unge som ikke er i aktivitet. Oppstart 2014. 4.2.3 Friskliv og mestring - interkommunalt samarbeid Prosjektet er støttet av Helsedirektoratet og målet er å ha en samlet oversikt over tilbud som finnes i de tre kommunene. Gjøre eksisterende tilbud bedre kjent blant innbyggerne og kartlegge behov for eventuelt nye tilbud. 4.2.4 Modum som foregangskommune innen folkehelse Det er stor interesse for arbeidet som gjøres i Modum knyttet til folkehelse og friskliv. Det er spesielt planarbeid, organisering av folkehelsearbeid, aktivt bruk av kommunestatistikk som fremheves av andre. I tillegg til Frisklivssentralen, hvor arbeidet preges av samhandling, innovasjon og utvikling. Det er per i dag 220 kommuner som har
frisklivssentral etter modell fra Modum. Rundt 200 personer besøker årlig Frisklivssentralen i Modum. 4.2.5 Miljøterapeut i skolehelsetjenesten i videregående skole I 2013 ble det gjennomført et rusforebyggende prosjekt i samarbeid mellom skolehelsetjenesten og Nav for ungdom imellom 16 og 23 år basert på tilskudd fra Fylkesmannen. Unges utenforskap i forhold til skole, arbeidsliv og samfunnsliv for øvrig, er utfordringer som ofte har komplekse årsaker og dermed også behov for sammensatt hjelp med et helhetlig perspektiv. En erfaren psykiatrisk spesialsykepleier fra Modum Bad med veiledningskompetanse ble tilsatt i prosjektet. Hun kunne gi elever med tyngre psykiske utfordringer et svært godt tilbud lokalt på skolen. Flere elever med stor risiko for å slutte på skolen, kom tilbake og gjenopptok skolegangen. Hun deltok også i oppstarten av Henvisningsutvalget for å kunne bidra til at også ungdom som har sluttet i videregående skole kunne få et tilbud. Til tross for gode erfaringer, har ikke stillingen blitt etablert som fast tiltak. 4.2.6 Modellutprøving av psykolog i helsestasjonstjenesten Modum kommune får gjennom tre år tilskudd til å prøve ut en ordning med psykolog i helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Det satses på tidlig identifisering, intervensjon og utvikling av relevante lavterskeltilbud for målgruppen gravide, barn og unge og deres familier. Det skal arbeides både individuelt, i grupper og på systemnivå i samsvar med folkehelsesatsningen i kommunen. Det er en generell utfordring å prioritere blant målgruppene. Behovet for psykolog tjenester er høyt, det samme er forventningene til tjenesten. Ungdom i videregående skole har så langt blitt prioritert høyt, men tidlig innsats tilsier økt satsning på de aller yngste. Psykologen får veiledning fra spesialisthelsetjenesten og deltar regionale nettverk for kommunepsykologer. Psykologen deltar i tverrfaglig samarbeid og med veiledning for helsestasjonspersonell. 4.2.7 Handlingsplan mot barnefattigdom I 2013 har det vært stort fokus på tverretatlige tilbud til barn og unge. Det jobbes for tiden med en politisk sak med tema Barn og unge, med oversikt over bestående og mulige nye tilbud til disse barna. Dette arbeidet vil bli videreutviklet gjennom arbeidet med handlingsplan mot barnefattigdom. En handlingsplan for bekjempelse av barnefattigdom vil være et godt supplement til øvrig planverk, som ledd i å bedre levekårene og folkehelseprofilen i Modum kommune. Det er søkt om midler til å utarbeide en slik plan samt til en stilling som er tenkt å jobbe med utvalgte barnefamilier som er under lavinntektsgrensen. Veileder er her tenkt å jobbe med hele familien, og ikke bare den voksne som vanlig. Videre vil vedkommende ha en koordinerende rolle med øvrige etater, instanser i kommunen for å kunne jobbe på tvers, til beste for barna og deres familie. 4.2.8 Arbeid for sosialhjelp Kommunen har i 2013 arbeidet spesielt for forebyggende tiltak for ungdom som henvender seg til NAV, jf. F-sak 51/13. Det er startet opp et prosjekt «Arbeid for sosialhjelp», hvor ungdommer, som er i stand til dette, får tilbud om praksisplass i en av kommunens virksomheter. Det har vært en storstilt dugnad i kommunen for å få til dette, og de ulike virksomhetene har stilt velvillig opp. Dette arbeidet ønskes videreført
til bedrifter og organisasjoner, og vil kunne få ekstra fokus i arbeidet mot barnefattigdom. 4.2.9 Trafikksikkerhetsplan med helseperspektiv Modum Kommune vedtok i juni 2012 Trafikksikkerhetsplan med helseperspektiv, som ble iverksatt i 2013. Planens målsettinger er: Det skal være trygt å være myk trafikant i Modum. Risikoen for å bli drept eller varig skadd i vegtrafikkulykker skal ikke være høyere for en myk trafikant enn for en bilist Antall syklende og gående i Modum skal være høyere enn landsgjennomsnittet. Myke trafikanter skal være en synlig og selvfølgelig del av trafikkbildet i Modum Målbare aksjoner søkes iverksatt med tanke på dette og planens øvrige målsettinger Planen innebefatter foruten konkrete forslag til kommunale investeringstiltak også forslag til investeringer for Statens Vegvesen og Jernbaneverket, samt informasjons- og aktivitetstiltak for å oppnå økt fysisk aktivitet for gående og syklende. Kommunestyret har så langt fulgt planen godt opp med stadig økende bevilgninger til gang- og sykkelveier. 4.2.10 God tur Modum kommune samarbeider med Sigdal og Krødsherad om prosjektet «God tur». Der satses det på «Hverdagsturen» mindre enn 500m fra der folk bor. Foreløpig er 20 turer i Modum registrert og lagt ut på www.ut.no. Stiene skal merkes i terrenget og nytt turkart for hele kommunen skal lages. Her skal også de nye skiløypene på Øståsen inn. «Søndagens skitur» og «Månedens tur» viser på en fin måte frem turmulighetene som finnes i kommunen. 4.2.11 Medlemskap i Sunne kommuner Modum kommune er fra august 2013 medlem av Sunne kommuner. Målet med medlemskapet er å styrke lokalt helsefremmende arbeid gjennom et forpliktende nettverkssamarbeid. 4.2.12 Partnerskapsavtaler Modum kommune inngått tre partnerskapsavtaler innenfor folkehelse i 2013. Partnerskapsavtale med pensjonistforeningene Partnerskapsavtale med Drammens og Opplands turistforening Samarbeidsavtale med Høgskolen i Buskerud og Vestfold Partnerskapsavtale med pensjonistforeningene Partnerskapsavtalen skal bidra til å fremme folkehelse med særlig fokus på pensjonister og den aldrende delen av befolkningen. Gjennom avtalen forplikter pensjonistene seg til å gjennomføre ulike konkrete tiltak, som bl.a. felles gåturer, for denne gruppen gjennom året. Partnerskapsavtale med Drammens og Opplands turistforening
Her er det utarbeidet en felles handlingsplan for samarbeid om konkrete anlegg og aktiviteter for 2014. Samarbeidsavtale med Høgskolen i Buskerud og Vestfold Formålet med dette samarbeidet er økt satsning på forskning, innovasjon og utviklingsarbeid innenfor folkehelseområdet. Planene er å gjennomføre et synscreeningsprosjekt for 2., 5. og 10. klassinger, videre er det et mål at kommunen skal være premissleverandør for aktuelle masteroppgaver innenfor folkehelse og også tilrettelegge for forskningsprosjekt og mulige ph.d. kandidater. Fra kommunens side er det bl.a. et ønske om å se nærmere på de bakenforliggende faktorene til folkehelsebarometeret. Ulike mastergrads-, doktorgrads- og forskningsprosjekt i vil medføre økt kompetansemiljø i kommunen. Link til rapporter: 1. Folkehelsen i Buskerud 2013 rapport fra Bfk, januar 2014 http://www.bfk.no/tjenesteomrade/folkehelse1/statistikk-ogfakta/folkehelsestatistikk/ 2. Folkehelse i Buskerud 2013, Midt Buskerud - rapport fra Bfk http://www.bfk.no/tjenesteomrade/folkehelse1/statistikk-ogfakta/folkehelsestatistikk/ Vedlegg: 1. Folkehelseprofil Modum 2014