REGIONAL STRATEGI FOR FOLKEHELSEARBEID I FINNMARK
|
|
- Wenche Pettersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 REGIONAL STRATEGI FOR FOLKEHELSEARBEID I FINNMARK HØRINGSUTKAST APRIL
2 Innhold 1. Innledning FOLKEHELSE og folkehelsearbeid Hva er folkehelse? Hva er folkehelsearbeid? Universell utforming Rollene i folkehelsearbeidet Frivillige organisasjoner Arbeid og næring Kommunene Regionalt nivå Nasjonalt nivå Faktorer som har betydning for folkehelsen status og utviklingstrekk innen folkehelsa MÅL OG STRATEGIER Oppfølging av strategien...13 RESSURSSIDE
3 1. INNLEDNING Fylkestinget vedtok regional planstrategi for Finnmark i desember, og vedtok samtidig at det skal utarbeides en regional strategi for folkehelsearbeid i Finnmark. Dokumentet skal definere regionale utfordringer, mål og strategier for folkehelsearbeidet i perioden Det er første gang det utformes et regionalt styringsdokument for folkehelsearbeid i Finnmark. Strategidokumentets funksjon er å gi føringer for statens, fylkeskommunens, kommunenes, frivillighetens og andre aktørers innsats i folkehelsearbeidet. Siden alt påvirker folkehelsa fra samfunnsstrukturer til den enkeltes levevaner er det viktig at denne innsatsen er koordinert og peker i samme retning. Mål og strategier i dette dokumentet må forsterkes og suppleres av andre regionale planer og strategier. 3
4 2. FOLKEHELSE OG FOLKEHELSEARBEID Folkehelse er nytt for mange. I denne sammenheng er det viktig å skille mellom folkehelse og folkehelsearbeid. Denne strategien legger føringer for folkehelsearbeidet, som igjen skal skape en positiv utvikling i folkehelsa. 2.1 Hva er folkehelse? Folkehelseloven ( 3a) definerer folkehelse på følgende måte: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Definisjonen legger til grunn et befolkningsperspektiv. Folkehelse er dermed ikke bare befolkningens generelle helse, men også hvordan god og dårlig helse er fordelt i befolkningen. 2.2 Hva er folkehelsearbeid? Folkehelsearbeid defineres i loven ( 3b) som samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Konkret handler det om å fremme helse gjennom å legge til rette for gode levevaner, mestring og livskvalitet, samt å forebygge sykdom før symptomer på uhelse begynner å vise seg. Folkehelsearbeidet retter seg mot hele befolkningen eller grupper av den, og skal styrke de positive og svekke de negative påvirkningsfaktorene i samfunnet. Folkehelsearbeid omfatter ikke kurative tjenester i form av klinisk diagnostikk, behandling, pleie og omsorg, ei heller habilitering eller rehabilitering. En viktig del av folkehelsearbeidet i Finnmark er å øke tilgjengeligheten til aktiviteter, utdanning, informasjon og demokratiske institusjoner. Arktisk klima og lysforhold, store avstander, en flerkulturell og internasjonal befolkning og mange kommuner med lave innbyggertall gir Finnmark særegne utfordringer på dette feltet. 2.3 Universell utforming Det er mange likhetstrekk mellom Finnmarks utfordringer innen universell utforming og innen folkehelsearbeidet. Folkehelsearbeidet på regionalt og lokalt nivå bør derfor ses i sammenheng med arbeidet for universell utforming. Strategier og tiltak innen disse to områdene kan gjensidig styrke hverandre, og verdiene arbeidet bygger på trekker ofte i samme retning. 4
5 3. ROLLENE I FOLKEHELSEARBEIDET Folkehelsa påvirkes av samfunnet. Folkehelsearbeid skjer på ulike arenaer og i regi av mange aktører, som familien, det sivile samfunn og arbeidsgivere. Kommunene, fylkeskommunen, statlige myndigheter, institusjoner, frivillige organisasjoner og næringslivet er aktører i folkehelsearbeidet på ulike måter og med ulike virkemidler. Dette kapittelet redegjør for hvilken rolle de ulike aktørene har i folkehelsearbeidet. Det er ingen uttømmende oversikt. 3.1 Frivillige organisasjoner Frivilligheten representerer den fremste ressursen i det konkrete folkehelsearbeidet. Det å delta i organisasjonsliv har stor betydning for demokrati, fellesskap og velferd, og bidrar til å løse viktige samfunnsoppgaver. Frivillige organisasjoner i fylket er ikke lovpålagt å jobbe med folkehelse på samme måte som offentlige organer, men et godt utviklet samarbeid mellom det offentlige og frivilligheten er en forutsetning for å lykkes med folkehelsearbeidet. 3.2 Arbeid og næring Sammenhengen mellom arbeidsdeltakelse, helsetilstand og velferdsutvikling i samfunnet er godt dokumentert. Å ha et arbeid er svært viktig for den enkeltes helse. Det er gjerne på arbeidsplassen vi opplever mestring, sosialt fellesskap, og det er der vi får inntekt. Den enkelte arbeidsplass har også en viktig rolle i folkehelsearbeidet ved å legge til rette for helsefremmende og inkluderende arbeidsplasser. 3.3 Kommunene Kommunene skal: - mobilisere innbyggere og nærmiljøer til å ta ansvar for egne liv og handlinger - være pådriver og mobilisere til nye partnerskap og tverrfaglige samarbeid - samordne lokale initiativ med nasjonale og regionale føringer - tilrettelegge for god folkehelse gjennom arealplanlegging, byutvikling, trafikksikkerhetsarbeid, universell utforming og gode møteplasser - tilby tjenester som fremmer folkehelse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold - ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og påvirkningsfaktorer 5
6 - legge til rette for samarbeid med frivillig sektor 3.4 Regionalt nivå Fylkesmannen skal: - være statens representant i fylket - gi råd og veiledning til kommuner og andre relevante aktører - samordne statlig virksomhet i fylket - avgi uttalelser til kommunale planer Fylkeskommunen skal: - fremme folkehelse innen de oppgaver fylkeskommunen er tillagt - utforme folkehelsepolitikk i samarbeid med kommunene, fylkesmannen og andre relevante aktører - gi råd og veiledning til folkehelseaktørene i fylket - ha oversikt over viktige folkehelseutfordringer og påvirkningsfaktorer lokalt og regionalt over tid 3.5 Nasjonalt nivå Nasjonale styresmakter skal: - vurdere konsekvenser for befolkningens helse der det er relevant - ta et overordnet ansvar for lover og prioriteringer - bidra til å legge til rette for et kunnskapsbasert, systematisk og langsiktig folkehelsearbeid - utvikle nasjonale normer og standarder for godt folkehelsearbeid - overvåke utviklingen av folkehelsen, bidra i oversiktsarbeidet, og drive med forskning på folkehelseområdet 6
7 4. FAKTORER SOM HAR BETYDNING FOR FOLKEHELSEN Forhold ved samfunnet og den enkeltes levevaner har betydning for helsen. Påvirkningsfaktorer for folkehelsen er ulike, men likevel nært knyttet til hverandre. Folkehelse henger nært sammen med hvordan samfunnet er strukturert, hvor tilgang på materielle og sosiale ressurser er grunnleggende. Materielle levekår påvirker både den psykiske og fysiske helsen. Dette er faktorer som har stor sammenheng med arbeid, inntekt og utdanning. Det er ulikhet i helse, og det å utjevne sosiale forskjeller er en av de viktigste oppgavene i folkehelsearbeidet. Samfunn preget av gjensidig tillit, sosial støtte og samhold virker helsefremmende, mens lokalsamfunn med liten grad av fellesskap og lite sosial samhandling gir økt risiko for helseproblemer. Sviktende næringsgrunnlag, stor grad av inn- og utflytting eller rask sosial endring kan påvirke helsen negativt. Levekår skapes som et resultat av ressurser, og sees i sammenheng med fordeling av helse i befolkningen. Sosiale helseforskjeller er et sluttprodukt av sammenhengende og kompliserte årsakskjeder som påvirkes av blant annet utdanning, inntekt og yrke. Det er en tydelig sammenheng mellom slike faktorer på den ene siden, og helsetilstand og forventet levealder på den andre siden. Forskning viser at høyere sosioøkonomisk status gir bedre helse og høyere levealder enn lav sosioøkonomisk status. Man vet for eksempel at det er en sammenheng mellom utdanning og helse. Utdanningslengde, eller særlig det å fullføre et utdanningsforløp, gir helsegevinst. Den største helseforskjellen finner man mellom de som fullfører og de som faller ut av videregående opplæring. Det utarbeides en regional plan for kompetanse i Finnmark, der formålet er å utvikle en helhetlig strategi der grunnskole, videregående opplæring, høyere utdanning og forskning sees i sammenheng. Målet er å heve gjennomførings- og kompetansenivået i Finnmark, og dermed legge til rette for deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Dette sammenfaller med folkehelseutfordringen og vil konkret bli forankret og fulgt opp i regional plan for kompetanse. Fysisk og psykisk helse er resultat av et samspill mellom individuelle egenskaper og forhold som kan være beskyttende eller innebære risiko. Eksempler på beskyttende faktorer er sosial støtte, positive livshendelser og fysisk aktivitet, mens arbeidsledighet, rusmidler, manglende sosial støtte, usunt kosthold og overvekt er eksempler på risikofaktor. Faktorene henger sammen og er en del av et større bilde. For eksempel skjer endringer i kosthold og fysisk aktivitet som regel ikke isolert, men som en del av endringer i familie, arbeidsmiljø, nærmiljø eller i samfunnet generelt. Faktorer som kan påvirke folkehelsa er i teorien nærmest uendelige. Det er en utfordring i seg selv både når man skal analysere folkehelsa og utføre 7
8 folkehelsearbeid. Det å utvikle kunnskap rundt årsakssammenhenger og iverksette kunnskapsbaserte tiltak er noe av det viktigste man kan gjøre i folkehelsearbeidet. 8
9 5. STATUS OG UTVIKLINGSTREKK INNEN FOLKEHELSA Den norske befolkningen har stadig bedre helse. Levealderen øker, og selvopplevd helse i befolkningen er i hovedsak god. Samtidig er det gruppen med høyest sosioøkonomisk status som har hatt den beste utviklingen, noe som betyr at det er økende sosial ulikhet i helsa. I dag er sykdommer som påvirkes av sosialt miljø og levevaner våre største utfordringer i Norge. Over åtte av ti tilfeller av uhelse og for tidlig død skyldes sykdommer som hjerte- og karlidelser, type 2 diabetes, kreft, psykiske lidelser, muskel- og skjelettsykdommer og KOLS. En stor del av disse sykdommene kan forebygges, og gode levevaner er av stor betydning for å lykkes med det. For de store folkesykdommene er det særlig fire risikofaktorer som er viktige, usunt kosthold, fysisk inaktivitet, røyking og høyt alkoholinntak. Folkehelsearbeidet bør derfor ha som mål å forebygge og redusere disse. I Finnmark har vi mange av de samme helseutfordringene som resten av landet, men vi skiller oss også ut på flere områder, både i positiv og negativ retning. Andelen innbyggere som slutter å røyke er høyere her enn i resten av landet. Samtidig var andelen røykere i Finnmark i utgangspunktet mye høyere enn resten av landet, slik at tobakk fortsatt er en utfordring hos oss. Når det gjelder bruk av legemidler for psykiske plager er det færre brukere av disse i Finnmark enn resten av landet. Finnmark kommer også positivt ut på flere ulike kreftformer der tilfellene her er færre enn i landet for øvrig. Både brystkreft, føflekkreft, samt ende- og tykktarmskreft er eksempler på kreftformer som er mindre utbredt i Finnmark. Samtidig er andelen livmorhalskreft, lungekreft (hos menn) og magekreft områder der Finnmark kommer dårligere ut enn landssnittet. Arbeidsledighet og sykefravær ligger også høyere, mens inntektsulikheter og antallet mennesker i lavinntektsgrupper ligger under landsnivået. Det sistnevnte er positivt faktor for folkehelsa i fylket. Det er klare utfordringer relatert til faktorer som omhandler barn og unges hverdag i Finnmark. Når det gjelder trivsel, mobbing og leseferdigheter viser undersøkelser at Finnmark kommer dårligere ut. Antallet aleneforsørgere er høyere i Finnmark, og det samme gjelder barnevernstiltak. Frafall fra videregående skole er høyt. Det er også et stort antall selvmord blant unge i Finnmark. Tannhelsa er også dårligere i Finnmark enn ellers i landet. Totalt sett gir dette et utfordrende bilde med tanke på barn og unges helseutvikling. Det samiske samfunnet står i likhet med det norske overfor en rekke folkehelseutfordringer. Sammenliknet med situasjonen for de fleste urfolk verden rundt har den samiske befolkningen i Norge god helse og gode levekår. Man finner ikke systematiske forskjeller i helse mellom samisk befolkning og øvrig befolkning i 9
10 samme geografiske område. Det kan likevel være områder og temaer som er verdt å se nærmere på for å få bedre kunnskap om helse og levekår i den samiske befolkningen. Status for folkehelsa i Finnmark er sammensatt og svært variert i de ulike kommunene. Det er spesielt i kystkommunene at man ser en helhetlig utfordrende folkehelsestatus. Oppsummert kan man si at vi ser mange positive utviklingstrekk, men samtidig flere utfordringer. VI lever kortere har lavere utdanning skades oftere i ulykker har lavere gjennomføringsgrad innenfor videregående opplæring røyker mer har en høyere andel overvektige har en høyere andel med diabetes 2 har oftere hjerte- og karsykdommer har dårligere tannhelse For den enkelte medfører disse sykdommene utfordringer i det daglige liv. Utfordringer som i mange tilfeller kunne vært unngått gjennom bedre helsevalg. I sum gjør dette at finnmarkingene lever kortere enn den øvrige befolkningen i landet. 10
11 6. MÅL OG STRATEGIER De nasjonale målene for folkehelsearbeidet skal være førende for mål og strategier i Finnmark. Nasjonale mål er definert slik: - Norge skal være blant de tre landene i verden som har lengst levealder - Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller - Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen Finnmarkingene er stolte av å bo i Finnmark. Vi har unike kvaliteter og her leves det gode liv. Mange finnmarkinger finner glede i en stor og stolt tradisjon med å bruke naturen til opplevelse, fysisk aktivitet og matauk. Fisking, jakting, vedhogst og bærplukking gir gode opplevelser og sunn mat. Samtidig er det store utfordringer ved folkehelsa i fylket. Det er også store regionale forskjeller, og det er behov for mer kunnskap om årsakssammenhenger for å kunne iverksette kunnskapsbaserte tiltak. Årsakssammenhenger innenfor folkehelsa er komplekse, og krever gode grunnlagsdata og analyser. Mange aktører gjør et godt og systematisk folkehelsearbeid i dag, samtidig som det også her er store variasjoner. En regional strategi må møte både felles utfordringer og behovet for lokale tilpasninger. Folkehelsearbeid fordrer et tverrfaglig samarbeid mellom ulike aktører og nivå, slik at en rekke strategier og tiltak totalt sett vil fremme folkehelsa i fylket. Her vil frivilligheten og arbeidslivet også spille en viktig rolle. Det er også helt nødvendig med større bevissthet om folkehelse og folkehelsearbeid. Et koordinert og kunnskapsbasert folkehelsearbeid er en forutsetning for vekst og utvikling i fylket. Det er flere positive erfaringer i folkehelsearbeidet i Finnmark, og dette må videreføres. Partnerskapsmodellen mellom ulike aktører i offentlig sektor har fungert som et hensiktsmessig virkemiddel for samarbeid og kompetanseutvikling. Gode nettverksarenaer for erfaringsutveksling og kompetanseoverføring har også vist seg å være nyttig og det vil være naturlig videreføre dette arbeidet. Folkehelsearbeidet i Finnmark trenger mer kunnskap, bedre statistikker og mer samarbeid. Vi må lære av hverandre og heve den samlende folkehelseinnsatsen. Det å etablere en felles grunnforståelse for folkehelseutfordringene er avgjørende for å iverksette kunnskapsbaserte tiltak som igjen bidrar til helsefremmende byer og bygder. Derfor blir kompetanseheving, samarbeid og kunnskapsbaserte strategier sentralt i inneværende planperiode. Finnmark trenger en felles mobilisering og et kollektivt løft for folkehelsa. Vi trenger å utvikle infrastruktur, rammebetingelser og lokalsamfunn som fremmer god helse. Vi skal ha lokalsamfunn som er tilrettelagt slik at alle kan ta gode valg, 11
12 og leve gode liv. Dette vil fremme bolyst, vekst, næringsutvikling og trivsel i fylket. Dette dokumentet skal være et redskap i dette arbeidet. Hvis man skal lykkes med å forbedre folkehelsa i Finnmark, må det legges til rette for endringer i befolkningens levevaner og gi barn og unge gode oppvektsvilkår. Det er hver enkelt som må ta sine valg, men valgene påvirkes av faktorer som folkehelseaktørene sammen kan stimulere, nemlig levekår, miljø og sosiale faktorer. VISJON Finnmark flott, friskt og frodig HOVEDMÅL Flere leveår med gode liv i Finnmark! Delmål 1 Å få mer kunnskap om folkehelsa i Finnmark Strategi 1.1 Ved å videreutvikle og styrke partnerskap og nettverk innen folkehelsearbeidet Strategi 1.2 Ved å ha oversikt og kunnskap om folkehelsa lokalt og regionalt Delmål 2 Å øke bevisstheten om årsakssammenheng i folkehelsa i Finnmark Strategi 2.1 Ved å ha et aktivt informasjonsarbeid Strategi 2.2 Ved å kommunisere folkehelseutfordringene Strategi 2.3 Ved å stimulere til utdanning og livslang læring Delmål 3 Strategi 3.1 Strategi 3.2 Strategi 3.3 Å legge tilrette for sunne helsevalg i Finnmark Ved å stimulere til sunne levevaner Ved å prioritere barn og unge (tidlig innsats) Ved å legge tilrette for lavterskeltilbud Delmål 4 Strategi 4.1 Strategi 4.2 Strategi 4.3 Å utvikle helsefremmede nærmiljø i Finnmark Ved å utvikle planer som ivaretar folkehelseperspektivet Ved å stimulere til økt samfunnsdeltakelse og frivillig innsats Ved å utvikle sosiale og kulturelle møteplasser 12
13 7. OPPFØLGING AV STRATEGIEN En vellykket oppfølging og iverksetting av strategiene i dette dokumentet er avhengig av at de ulike folkehelseaktørene, kommunene, staten, organisasjoner og fylkeskommunen forener sine ressurser og virkemidler i felles innsats. Dette arbeidet kan ikke gjøres av fylkeskommunen alene, men som en del av felles mobilisering. De ulike aktørene innen folkehelsearbeidet i Finnmark må konkretisere sine tiltak ut ifra mål og strategier i dette dokumentet. Det er ulike utfordringer og ressurser i kommunene, og tiltakene må tilpasses lokale forhold. Det er også viktig at aktørene deler kunnskapen som opparbeides i de mange lokalsamfunnene i Finnmark, slik at vi i fellesskap kan øke vår kompetanse på folkehelse og folkehelsearbeid. For å nå målene som skisseres i denne planen, er det avgjørende at aktørene ivaretar sine forskjellige roller. Det er viktig at både det offentlige, frivilligheten og næringslivet er aktive i folkehelsearbeidet, og tar selvstendige initiativ for å nå felles mål. De offentlige aktørene er lovpålagt å gi råd, lage handlingsplaner og sørge for rutiner som sikrer at folkehelseperspektivet blir inkludert i planverket. Dette må følges opp i praksis, ved å legge til rette for møteplasser, og for kunnskapsutveksling og samarbeid. Frivilligheten og næringslivet er arenaer for gjennomføring, erfaring og kunnskap som vi alle er avhengige av for å komme videre i folkehelsearbeidet. Godt samarbeid og dialog mellom aktørene er derfor avgjørende for oppfølging av strategien. Strategien skal rulleres i
14 RESSURSSIDE (under utvikling) Her kan du finne mer informasjon om folkehelse og folkehelsearbeid Ønsker du å vite mer om rollene i folkehelsearbeidet? Ønsker du å vite mer om nasjonale rammer og mål? Ønsker du å vite mer om folkehelsestatusen i Finnmark- Ønsker du å vite mer om folkehelseloven? Ønsker du å vite hvem som kan gi deg råd og veiledning i folkehelsearbeidet? Ønsker du å se eksempler og verktøy for folkehelsearbeid?
REGIONAL STRATEGI FOR FOLKEHELSEARBEID I FINNMARK 2015-2018
utkast REGIONAL STRATEGI FOR FOLKEHELSEARBEID I FINNMARK 2015-2018 MARS 2014 1 INNLEDNING Fylkestinget vedtok regional planstrategi for Finnmark 2012-2015 i desember, og det ble samtidig vedtatt at det
DetaljerInnhold. Foto IT-Foto, Tana videregående skole, Terje Rakke, Trond Magne Henriksen, Alta videregående skole, Kari Bjørkli Thomassen og Jan Erik Steine
1 Innhold FORORD... 2 1. INNLEDNING... 4 2. FOLKEHELSE OG FOLKEHELSEARBEID... 5 2.1 Hva er folkehelse?... 5 2.2 Hva er folkehelsearbeid?... 5 2.3 Universell utforming... 6 3. ROLLENE I FOLKEHELSEARBEIDET...
DetaljerKommunalt planarbeid i et folkehelseperspektiv
Regional strategi for folkehelsearbeid i Finnmark 2015 2018 Kommunalt planarbeid i et folkehelseperspektiv Alta, 1. september 2015 Kultursjef Marianne Pedersen 1 Mitt budskap til dere i dag Informere om
DetaljerRegionalt handlingsprogram for folkehelsearbeid i Finnmark 2016-2018
Regionalt handlingsprogram for folkehelsearbeid i Finnmark 2016-2018 (Utkast 19.oktober) 1. Innledning Fylkestinget vedtok regional strategi for folkehelsearbeid i Finnmark 2015-2018 i desember 2014. og
DetaljerFolkehelseloven konsekvenser for kommunene v/daglig leder KS Nordland Elin Bye
Folkehelseloven konsekvenser for kommunene v/daglig leder KS Nordland Elin Bye Der livet leves som har 5 millioner innbyggere får gode tjenester fra vugge til grav Hva er KS? KS er ikke: et tilsyn for
DetaljerUTFORDRINGER OG SUKSESSER I FOLKEHELSEARBEIDET
UTFORDRINGER OG SUKSESSER I FOLKEHELSEARBEIDET v/jens Harald Garden Folkehelsekoordinator Samfunnsmedisinsk avdeling Askøy kommune Status og utfordringer (demografi) 27 858 (+512) 36 år 28,5 % 78,2 år
DetaljerFolkehelse. Forskrift og profiler. Helsenettverk Lister. 8.Mars 2012. Helsenettverk Lister
Folkehelse Forskrift og profiler 8.Mars 2012 Samhandlingsreformen Folkehelseloven Forskift om oversikt over helsetilstanden i befolkningen Folkehelseprofiler Delavtale 10 forebygging Samhandlingsreformen
DetaljerFolkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune
Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge
DetaljerH = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune
H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8
DetaljerRegionalplan for folkehelse 2013-2017
Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke
DetaljerRegionalt handlingsprogram for folkehelsearbeid i Finnmark 2016-2018
Regionalt handlingsprogram for folkehelsearbeid i Finnmark 2016-2018 1 2 Folkehelsestatus og folkehelsearbeid Status for folkehelse i Finnmark er sammensatt og svært variert fra kommune til kommune. Finnmarkinger
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral 05.02.2014 Christine K Sønningdal Fysioterapeut/folkehelsekoordinator Bakgrunn: helseutfordringene-forebygge mer Nasjonal Helse- og omsorgsplan Helse - og omsorgstjenesteloven St.
DetaljerHvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011
Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011 Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Jeg vil si noe om: Hva som er plan- og bygningslovens
DetaljerOslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 02/13
Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 02/13 Møte: Bydelsutvikling, Miljø- og Kulturkomite Møtested: Olaf Helsets vei 6 Møtetid: Mandag 11. mars 2013 kl. 18.30 Sekretariat: Eigil
DetaljerSaksbehandler: rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold OVERSIKT OVER HELSTILTSTAND OG FAKTORER SOM PÅVIRKER HELSETILSTANDET (FOLKEHELSELOVEN)
Arkivsaksnr.: 14/1234 Lnr.: 1443/16 Ark.: G00 Saksbehandler: rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold OVERSIKT OVER HELSTILTSTAND OG FAKTORER SOM PÅVIRKER HELSETILSTANDET (FOLKEHELSELOVEN) Lovhjemmel:
DetaljerFriluftslivets plass i Folkehelsemeldingen
Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet
DetaljerRus og psykisk helse i folkehelsearbeidet. Sita Grepp, rådgiver rusfeltet Yngve Osbak, rådgiver psykisk helse 21.mars 2012
Rus og psykisk helse i folkehelsearbeidet Sita Grepp, rådgiver rusfeltet Yngve Osbak, rådgiver psykisk helse 21.mars 2012 Perspektiver i samhandlingsreformen Folkehelseperspektivet Tjenesteperspektivet
DetaljerHANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016
HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir
DetaljerRammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten
Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid
DetaljerNasjonale forventninger og status på folkehelse ved Fylkesmannen i Aust-Agder. Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2015
Nasjonale forventninger og status på folkehelse ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2015 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven og forskrift
DetaljerFokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum
Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet
DetaljerFylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Hild-Marit Olsen Tale under KS Strategikonferanse Bodø, 14. februar 2013
Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Hild-Marit Olsen Tale under KS Strategikonferanse Bodø, 14. februar 2013 Kjære forsamling Innledningsvis vil jeg takke KS Nordland for at dere setter folkehelse
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet
DetaljerHelse i alt vi gjør. Knut-Inge Klepp, divisjonsdirektør Nordisk konferanse, Odense - 1.-2. desember, 2010
Helse i alt vi gjør Knut-Inge Klepp, divisjonsdirektør Nordisk konferanse, Odense - 1.-2. desember, 2010 1 Helseforvaltningen i Norge 05.12.2010 Presentasjon av Helsedirektoratet 2 2 Helsesystemet i Norge
DetaljerPsykisk helse i et folkehelseperspektiv - sosial støtte, deltakelse og tilhørighet Hildegunn Brattvåg, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, 16.3.
Psykisk helse i et folkehelseperspektiv - sosial støtte, deltakelse og tilhørighet Hildegunn Brattvåg, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, 16.3.16 Hva er folkehelsearbeid? Folkehelse: befolkningens helsetilstand
DetaljerRegional plan for kompetanse i Finnmark Planprogram
Regional plan for kompetanse i Finnmark Planprogram Foto : Sig urd Jako la Innhold side 1. Innledning. 2 2. Bakgrunn og formål 2 3. Utredningsbehov og alternativer..2 4. Planprosess.3 4.1. Organisering.3
DetaljerFolkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?
Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er
DetaljerMiljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen
Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging
DetaljerFolkehelsearbeid i Tana kommune Fra smal til bred satsing. Planlegger Frans Eriksen
Folkehelsearbeid i Tana kommune Fra smal til bred satsing Planlegger Frans Eriksen Folkehelse i kommunens planverk Kommuneplan 1995-2006 Hovedmål 5: Skape en bedre fysisk og psykisk helse Delmål: Stimulere
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING. Utvalg Møtedato Saksnr. Formannskap 18.01.2011 6/11
Røyrvik kommune Arkiv: G00 &13 Arkivsaksnr.: 10/679 Saksbehandler: Marie Sneeggen Dato: 18.01.2011 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Utvalg Møtedato Saksnr. Formannskap 18.01.2011 6/11 HØRING - FORSLAG TIL NY FOLKEHELSELOV
DetaljerHva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel
Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 Hva skal vi snakke om Planhierarkiet i kommunen Hva er samfunnsdelen Lag og foreningers betydning for samfunnsutviklingen Utfordringer i kommunen
DetaljerFolkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP
Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom
DetaljerInn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark
Inn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark Folkehelse gode arenaer for aktivitet og trivsel. Friluftsliv og aktivitet for alle! Inn på tune konferanse i Kirkenes 22.april 2015 Finnmark fylkeskommune, Juli-Anne
DetaljerSTRATEGISK KULTURPLAN 2015-2024
STRATEGISK KULTURPLAN 2015-2024 STRATEGISK KULTURPLAN: Strategisk kulturplan for Røyken kommune 2015 2024 inneholder strategiske mål for kommunens virksomheter i kultursektoren. Målene har et 10 års perspektiv.
DetaljerRegional Kompetanseplan Østfold mot 2050. Perioden 2015-2019 1
Regional Kompetanseplan Østfold mot 2050 Perioden 2015-2019 1 Bakgrunn RKP? 2 «Kompetanseutvikling» ett av tre prioriterte oppfølgingsområder i Fylkesplanen. Fylkestinget vedtok i oktober 2012 «Regional
DetaljerNasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016
Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes
DetaljerSeminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet
Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet torsdag 17. januar 2013 Innledning ved fylkeslege Elisabeth Lilleborge Markhus Helse- og omsorgstjenesteloven: Seminar 17.01.13 kommunene har
DetaljerKILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)
KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid
DetaljerFolkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011
Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig
DetaljerKoblingen folkehelse planlegging
Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland
DetaljerLov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)
Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters
DetaljerMEDARBEIDERSAMTALEN INNLEDNING. GJENNOMFØRING Obligatorisk. Planlegging og forberedelse. Systematisk. Godkjent August 2010 Evaluert/revidert: 06/12,
INNLEDNING MEDARBEIDERSAMTALEN Det er vanlig å definere medarbeidersamtalen som er samtale mellom en ansatt og leder som er planlagt, forberedt, periodisk tilbakevendende, forpliktende og fortrolig. Samtalen
DetaljerKommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse
Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Plan- og bygningslovkonferansen, Elverum 1. november 2013 Folkehelseloven
DetaljerMedarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet
Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet Definisjon av medarbeidersamtale: En medarbeidersamtale er en planlagt, forberedt og tilbakevendende personlig samtale mellom leder og medarbeider.
DetaljerRåde Kommune. Handlingsprogram 2015-2018. Gjeldende handlingsprogram
Råde Kommune Kyststien, Tasken ved Kurefjorden 2014 Foto Nina Løkkevik Handlingsprogram 2015-2018 Gjeldende handlingsprogram Innhold Gjeldende handlingsprogram - Verbalforslag/Målsetninger... 1 Omsorgsutvalget...
DetaljerFriluftsliv som virkemiddel i folkehelsearbeidet
Friluftsliv som virkemiddel i folkehelsearbeidet Møte i Friluftsrådenes Landsforbund, Gardermoen 10. februar 2011 Anders Smith, seniorrådgiver/lege Folkehelsearbeid (1) Folkehelsearbeid er samfunnets totale
DetaljerSigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege
Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene
DetaljerFORANKRING AV FOLKEHELSE PÅ TVERS: TVERRSEKTORIELL FOLKEHELSEARBEID FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING
FORANKRING AV FOLKEHELSE PÅ TVERS: TVERRSEKTORIELL FOLKEHELSEARBEID FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING Helhetlig ledelse. Forebygging og folkehelse i et utviklingsperspektiv, 26 Mars, Trondheim. Hva skal vi snakke
DetaljerJeg har vært daglig leder på Skipper Worse i 10 år. Skipper Worse er 4 eldresentre i Stavanger og er eid av Nasjonalforeningen for Folkehelsen.
BYKONFERANSEN 2014. Scandic City Stavanger Eldre i by. Lisbeth von Erpecom Vikse Jeg har vært daglig leder på Skipper Worse i 10 år. Skipper Worse er 4 eldresentre i Stavanger og er eid av Nasjonalforeningen
DetaljerNasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover
Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover Gardermoen, tirsdag 6. desember 2005 Politisk rådgiver Arvid Libak Overordnede mål Flere leveår med god helse i befolkningen
DetaljerKUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM
KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM FOLKEHELSEKONFERANSEN, DRAMMEN 11. MARS 2014 Hva nå og hvordan? First do something, then do more, then do better! Sir Michael Marmot, professor
DetaljerHelse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling
Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell
DetaljerFriluftsliv og folkehelse, hva gjør vi i Tysvær? TYSVÆR KOMMUNE
Friluftsliv og folkehelse, hva gjør vi i Tysvær? Helsefremming og forebygging og friluftsliv + 2013 Stortingsmelding om folkehelse (tverrdep) Folkehelseutfordringer Demografisk utvikling flere eldre Øking
DetaljerMELDING OM VEDTAK - Innspill til regional planstrategi Oppland 2016-2020 - Høringsdokument
Oppland fylkeskommune Postboks 988 2626 LILLEHAMMER Vår dato: 13.05.2016 Vår referanse: 2015/1572-5 Saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Ingunn Synstnes MELDING OM VEDTAK - Innspill til regional
DetaljerTrysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg
Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt
DetaljerVet du hverken hvor du står eller hvor du vil så er det kanskje heller ikke så nøye hvor du havner
Vet du hverken hvor du står eller hvor du vil så er det kanskje heller ikke så nøye hvor du havner Hvorfor en egen handlingsplan? Sprer kunnskap Skaper bevissthet Viser på muligheter Kan gi forutsigbarhet
DetaljerSammen for god folkehelse!
Sammen for god folkehelse! Fylkeskommunens rolle, ansvar og oppgaver i folkehelsearbeidet Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag 2011-2014 Forholdet mellom ny folkehelselov og ny lov om kommunale
DetaljerSamhandling i et brukerperspektiv
Samfunk: Arbeide for at samhandlingsreformen får den prioritering som er nødvendig for at målsettingene i reformen realiseres Samhandling i et brukerperspektiv Er det pasientens beste som er i fokus? Samfunk
DetaljerFolkehelsearbeidet i Nordland status og fylkeskommunens handlingsplan 2008-2011
Folkehelsearbeidet i Nordland status og fylkeskommunens handlingsplan 2008-2011 FYSAK koordinatorsamling Kjell Hjelle, folkehelserådgiver VHSS 7. februar 2008 08.02.2008 1 08.02.2008 2 Alle er på plass
DetaljerFOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen
FOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen Folkehelsearbeid FØR Poliomyelitt Tuberkulose Rent drikkevann
DetaljerHelsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag
Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag Knut-Inge Klepp Lanseringskonferanse for nye nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjonsog skolehelsetjenesten
DetaljerFolkehelse og samfunnsmedisin hånd i hånd?
Ståle Opedal, folkehelserådgiver Stavanger kommune Folkehelse og samfunnsmedisin hånd i hånd? Samfunnsmedisinsk årsmøte/ årsmøtekurs, Sola, 2. september 2015 Overlappende ansvar Bidra til at kommunen har
DetaljerProgramområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel
DetaljerHvordan lykkes med forankring av folkehelsearbeidet i kommunen?
Folkehelseforum i Nordland 15. oktober 2015 Hvordan lykkes med forankring av folkehelsearbeidet i kommunen? Aud Norunn Strand, rådmann i Modum kommune 1 Modum en folkehelsekommune 2 Kommunalt planarbeid
DetaljerTil pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Psykoselidelse Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER EN PSYKOSELIDELSE? En psykose er en tilstand der man ikke helt klarer å skille mellom fantasi og virkelighet. Det er
DetaljerMed ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012
Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven
DetaljerIA-ledelse for å styrke lederkompetansen i IA-arbeidet
Arbeidet har en start, men ikke en slutt IA-ledelse for å styrke lederkompetansen i IA-arbeidet Marit Tovsen, prosjektleder, KS Arbeidsgiverutvikling Presentasjon 2010 Ønsket resultat Ta ledelsen! Overordnet
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Fagdirektør Arne Marius Fosse Sektor perspektivet Nasjonale mål Ulykker Støy Ernæring Fysisk aktivitet Implementering Kommunen v/helsetjenesten Kommuneperspektivet
DetaljerArkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE
DRAMMEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 16.06.2015 Sak: 72/15 Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE Behandling: Nicoline
DetaljerStatsbudsjettet og folkehelseloven
Statsbudsjettet og folkehelseloven Olov Belander, olb@helsedir.no Avd. nasjonalt folkehelsearbeid Nettverksmøte Frilufsrådenes Landsforbund 26.10.2011 1 Helsedirektoratets organisering Divisjon folkehelse
DetaljerOversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet
Oversiktsarbeidet Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Lokale data FHI data Kommunens analyse Oversiktsarbeid i kommunen - en todelt prosess:
DetaljerDisposisjon. 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid. 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid
Disposisjon 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid 3. Støtte til kommunene 2 En enkel(?) definisjon av folkehelsearbeid «Folkehelsearbeid
Detaljer2014-2020 HØRINGSDOKUMENT
Planprogram for utarbeidelse av ruspolitisk handlingsplan for Smøla 2014-2020 HØRINGSDOKUMENT Smøla kommune - Øy i et hav av muligheter Side 2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 4 2. Generelt om planprogrammet
DetaljerLov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet
Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse
DetaljerIA-funksjonsvurdering Revidert februar 2012. En samtale om arbeidsmuligheter
IA-funksjonsvurdering Revidert februar 2012 En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som
DetaljerTa vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix
Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet 2 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant ungdomstrinn Egen strategi for gjennomføring
DetaljerKommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11
Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11 08.06.2011 1 08.06.2011 2 08.06.2011 3 08.06.2011 4 08.06.2011 5 08.06.2011
DetaljerRådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.
Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik
DetaljerErfaringer fra oversiktsarbeidet. KS læringsnettverk 3.mai 2016, Anne Slåtten
Erfaringer fra oversiktsarbeidet KS læringsnettverk 3.mai 2016, Anne Slåtten Erfaringer fra Prosjektet Vestfold som erfaringsfylke innen oversiktsarbeid (avsluttet i juni 2015). Utviklingsarbeid initiert
DetaljerRealkompetanse og voksenopplæring i Norge. Hvordan startet det og hvor er vi nå? Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox
Realkompetanse og voksenopplæring i Norge. Hvordan startet det og hvor er vi nå? Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Situasjonen i Norge 94-99 Reform -94; veiskille også for voksne Ungdomsretten ble veldig
DetaljerFolkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune
Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune Eli Sævareid Regional folkehelsesamling i Dalane 17.mars 2015 Folkehelseplan 2014-2017 side 2 Innledning og bakgrunn «Sammen for alle» Folkehelsearbeid:
DetaljerBolig for velferd Behov for helhetlig perspektiv i boligpolitikken
Bolig for velferd Behov for helhetlig perspektiv i boligpolitikken Boligens betydning i samfunnsutvikling og velferdspolitikk Tromsø 11.11.15., Inger Lise Skog Hansen Boligpolitikken formet det norske
DetaljerBudsjett og økonomiplan 2015-2018
Budsjett og økonomiplan 2015-2018 Overordnede målsettinger Kommuneplanens samfunnsdel o I samarbeid med næringsliv, frivillige lag, organisasjoner o.l. skal Sør- Aurdal kommune videreutvikle et allsidig
DetaljerFolkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?)
Snåsavatnet i Nord-Trøndelag - foto fra Wikipedia Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Steinkjer 17. september 2013 Guri Wist Folkehelserådgiver Nord-Trøndelag fylkeskommune Disposisjon
DetaljerHvis folkehelse er alt, kanskje det ikke er noe? Om møtet mellom helse og plan. Dr. scient Ulla Higdem
Hvis folkehelse er alt, kanskje det ikke er noe? Om møtet mellom helse og plan. Dr. scient Ulla Higdem Noen utfordringer Økende grad «wicked problems», sammensatte komplekse problemfelt. Helsetilstand
DetaljerAlkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014
Alkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014 Anders Aasheim Seniorrådgiver Tlf 918 33389. E-post fmtraaa@fylkesmannen.no Fylkesmannens oppdrag i 2014 For å øke kunnskapen om og bruken av
DetaljerFolkehelse i byplanlegging
Folkehelse i byplanlegging Vigdis Rønning Folkehelseavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Disposisjon 1. Folkehelsepolitikken nasjonale mål 2. Utfordringsbildet 1. Helsetilstand og sykdomsutvikling
DetaljerBritt Blaunfeldt Petersen Kommuneoverlege og Folkehelsekoordinator Hattfjelldal kommune. Britt Blaunfeldt Petersen
Kommuneoverlege og Folkehelsekoordinator Hattfjelldal kommune Lovens foremål Folkehelsearbeid Lovene kan overlappe hverandre Forebyggende folkehelsearbeid Hvem er aktørene? Utfordringene Hvordan skal det
DetaljerArbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg:
DetaljerOpplandsmodellen. Samarbeidsmodell for kompetanseutvikling av voksne
Opplandsmodellen Samarbeidsmodell for kompetanseutvikling av voksne v/torun Dotseth daglig leder Karriere Oppland Gjøvikregionen 04.04.16 Nasjonal konferanse Samordnet innsats for voksnes læring Innbyggere:
DetaljerPlan og bygningslovkonferansen i Elverum Randi Wahlsten Fagleder folkehelse Strategisk Stab
Plan og bygningslovkonferansen i Elverum 2013 Randi Wahlsten Fagleder folkehelse Strategisk Stab Folkehelseloven 3. Definisjoner I loven her menes med a) folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan
DetaljerStatistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet
Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse
DetaljerStolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland
Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet v/ane Bjørnsgaard & Arnfinn Pedersen Oppland fylkeskommune Stolpejaktforeningen Folkehelse: Definisjoner Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler
DetaljerRammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune
Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens
DetaljerHar vi helhetlige tjenester..
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Har vi helhetlige tjenester.. Innledning til konferanse 3. og 4. mars 2015 Fylkeslege Jan Vaage Helsetjenesten er ikke som før Tjenesteutvikling uten like Kunnskapsutvikling
DetaljerInnspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser.
Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser. Iloapp.roywilly@com Felles uttalelse fra: Innhold Innledning... 3 1. Forutsetninger.... 4 2. Befolkningsutvikling....
DetaljerJeg vil helst bo hjemme
Jeg vil helst bo hjemme Turid Lohne Velund sleder 25. September 2008 Bærum kommune Landets 5. største kommune 105 000 innbyggere Balansert målstyring Resultatledelse for ca. 200 tjenesteledere Brukerundersøkelser
Detaljer«Tid for lek og læring» Kompetanse for mangfold
«Tid for lek og læring» Kompetanse for mangfold Meld. St. 19 (2015-2016) Melding til Stortinget Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen Ny kunnskap og endringer i samfunnet Nesten alle barn har
Detaljer