Sosiale ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo

Like dokumenter
Ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo

Sosiale ulikheter i helse. Øyvind Næss Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo

Sosiale ulikheter i helse. Øyvind Næss Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo

Ulikheter i ikke smittsomme sykdommer (NCD) mellom land og innad i land. Øyvind Næss, 14.mars 2014

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Hjerte- og karsykdom i fortid og fremtid: Trender for dødelighet, sykelighet og risikofaktorer

HVA? Geografiske forskjeller, forventet levealder 12/02/2014. Sosiale ulikheter i helse i et folkehelseperspektiv

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer?

Fremtidsbilder for barnehagen - Demografiske utviklingstrekk

Dimensjonere offentlig politikk og tiltak for å håndtere risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer

ffi Eksamensbesyarelse

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret

Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer?

Hvor mye bruker vi på helse i forhold til andre OECD-land?

Camilla Bæck Hennig, Klinisk ernæringsfysiolog AFR/ BUA

Nasjonale retningslinjer for medikamentell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer - Prioritering mellom grupper med ulik alder

(klinisk) Helsepsykologi - Befolkningshelse

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka,

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai Velkommen!!

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring

Saksnotat vedrørende Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Er det livsfarlig å være benskjør? Annette V. Hauger Ph.d.-kandidat i helsevitenskap ved OsloMet Aldring, helse og velferd / Folkehelseinstituttet

Fasit - Oppgaveseminar 1

Rus i et folkehelseperspektiv

Hva bør pasienten teste selv?

Koronarsykdommens epidemiologi

Risør Frisklivssentral

Koronarsykdommens epidemiologi

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester

Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo Ellen Margrethe Carlsen

Minoritetshelse på dagsorden Hva vet vi?

Er helsetjenester fra apotek samfunnsnyttige? Legemiddeldagen 8. mai 2008

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten

Helseregistre redder liv

Oppfølging etter hjerteinfarkt er den god nok?

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Framskriving av innvandrere

Folkehelse. Forskrift og profiler. Helsenettverk Lister. 8.Mars Helsenettverk Lister

Helsekostnader etter alder og mot slutten av livet

Helse og sykdom i Norge

Kommunestørrelse og demokrati: Lærdommer fra norsk og internasjonal forskning

Strategiske satsinger på Helsefak

Palliation i en international kontekst

Psykisk helse i et folkehelseperspektiv - sosial støtte, deltakelse og tilhørighet Hildegunn Brattvåg, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, 16.3.

Norsk policy i internasjonalt helsesamarbeid. WHO og EU. Kurs Internasjonal helse, Bergen 7. mai 2012

Markedsføring av Sjømat «hva er viktigst?» Sjømatkonferansen 2012

københavns universitet Sosial ulikhet i helse den skandinaviske erfaringen

Risør Frisklivssentral

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Inflammasjon og frailty. Siri Rostoft Kristjansson, MD, PhD Diakonhjemmet sykehus

Stiftelse for helsetjenesteforskning

Prioritering på norsk

Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene?

Frisklivssentral Verdal kommune. Oppstart

MULIGHETENE TIL Å STYRE UTVIKLINGEN I JORDBRUKET

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

Viten på lørdag: Diabetes kan forebygges!

Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125.

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Dødsårsaker i Norge SSB

VELFERDSSTATEN ET OPPSLAG I LEKSIKON

Journaldato: , Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.

BALANSEGANGEN MELLOM BEHANDLING OG ANDRE OPPGAVER I KOMMUNEN NASJONAL NETTVERKSSAMLING FOR PSYKOLOGER I

El-overfølsomhet en praktisk tilnærming

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Helsepolitikk i et valgår er ikke nødvendigvis god helseøkonomi

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Helse i alt vi gjør. Knut-Inge Klepp, divisjonsdirektør Nordisk konferanse, Odense desember, 2010

Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Tabell V.1. Andel friske som vil kvalifisere for primærforebygging ved de foreslåtte risikonivå.

Status for HPV-vaksinasjon. Fylkesvise forelesninger 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid

Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Deltakelse i PISA 2003

Utfordringer i en hemodialyseavdeling

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien

Kreftregisteret sett fra helseforvaltningen. Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen. Kreftregisteret 60 år 27. sept Bjørn Inge Larsen 1

Helseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen

«Prostatasenter Quo vadis???» Karol Axcrona Avdelingssjef, dr.med. Urologisk avdeling Akershus Universitetssykehus

Aldring, helse og funksjon

Pasientsikkerhet - 30-dagers overlevelse

Kunnskapssenterets årskonferanse 2006 Jon Helgeland. Måling av 30 dagers overlevelse ved hjerneslag, hjerteinfarkt og hoftebrudd

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Nåverdi og pengenes tidsverdi

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid

FRITT SYKEHUSVALG KONKURRANSE OG BEDRE KVALITET?

Pasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018

Serum totalkolesterol og dødelighet av iskemisk hjertesykdom, alle sirkulasjonssykdommer

Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår?

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Transkript:

Sosiale ulikheter i helse Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo

Hva er ulikheter i helse? Hvor store er ulikhetene i Norge og andre land før og nå? Hva er forklaringer på ulikheter i helse? Tiltak mot sosiale ulikheter i helse

Ulikheter i helse Sentralt for moderne helseforvaltning (Norge og WHO)

Definisjon Helsevariasjon vs. sosiale ulikheter i helse Mange måter å definere helseforskjeller: geografiske, utdanningsforskjeller osv Sosiale ulikeheter i helse er: systematiske, sosialt frambrakte (og derfor å mulige å endre) og urettferdige (Kilde: Helsedirektoratet 2009)

Helsevariasjon og normalfordeling Det vil alltid være en viss variasjon Mennesker blir ikke nøyaktig like gamle

Forskjellen på helsevariasjon og systematiske skjevheter Krieger, 2012

Urettferdige (eng unfair ) Sjansen for å overleve barnekreft i Norge 15% høyere barn med høyt utdannede foreldre

Berlin mur DRAMA! Idag

Hjerte-karsykdommer betyr mest for ulikhetene og økningen i ulikhetene Men 1000 900 800 700 Other Chronic lower respiratory diseases Suicide External Cardiovascular Other cancer Lung cancer SII per 100 000 600 500 400 300 200 100 0 Strand BH et al, BMJ 2010

Hva betyr dette i Norge idag?

Hva med helsetjenestenes bidrag? Fallet i dødelighet av koronar hjertesykdom 25-50% medisinsk behandling 50-75 % reduksjon i risikofaktorer (særlig røyking og kolesterol)

Educational inequalities in 28 day and 1-year mortality after hospitalisation for incident acute myocardial infarction A nationwide cohort study Jannicke Igland, Stein Emil Vollset, Ottar K. Nygård, Gerhard Sulo, Enxhela Sulo, Marta Ebbing, Øyvind Næss, Inger Ariansen, Grethe S. Tell International Journal of Cardiology, Volume 177, Issue 3, 2014, 874 880

Forskjellen i rask PCI-behandling mellom personer med høy og lav utdanning ble redusert mellom 2001 og 2009 i Norge (Figur fra: European Heart Journal (2014) 35 (Abstract Supplement), 135)

Hva er ulikheter i helse? Hvor store er ulikhetene i Norge og andre land før og nå? Hva er forklaringer på ulikheter i helse? Tiltak mot sosiale ulikheter i helse

Forventet levealder ved fødselen 2011 i de beststilte OECD-landene 1 Japan 83,2 år 7 Spania 82,0 år 2 Sverige 82,7 år 8 Hellas 81,5 år 3 Island 82,5 år 9 Nederland 81,9 år 4 Frankrike 82,4 år 10 Norge 81,2 år 5 Italia 82,3 år : 5 Australia 82,3 år 20 Danmark 79,3 år Kilde: WHO. World health statistics, Geneve 2014

Olafsdottir et al, Eur Epid J 2012 Ulikheter i helse et uttrykk for uoppnådd helsepotensial helsepotensial

Ikke bare de fattigste som rammes

Ikke mindre forskjeller i Norge enn i andre land Det nordiske paradoks Velferdsparadokset

Overskuddet av død i Europa Mackenbach et al, NEJM 200

Paradoks Helseforskjeller synes å øke parallellt med oppbyggingen av en avansert velferdsstat Helseforskjellene er ikke mindre i land (som Norge og Norden) med en generøs velferdsstat og ambisiøs helsepolitikk Mackenbach et al, 2012

Hva er ulikheter i helse? Hvor store er ulikhetene i Norge og andre land før og nå? Hva er forklaringer på ulikheter i helse? Tiltak mot sosiale ulikheter i helse

Mor og far er viktig for deg og meg som individer

Olafsdottir et al, Eur Epid J 2012 Men skyldes disse forskjellene gener?

Forskjellene starter tidlig i livet

Eksempel på forskjellen mellom helsevariasjon og sosial helseulikhet: Spredningen i nevropsykologisk utvikling hos barn og foreldrenes sosioøkonomi

Klassiske forklaringer: 1. Andre ting enn helsedeterminanter er forklaringen målefeil (artefakt) seleksjon og omvendt kausalitet Direkte helseseleksjon (de skrøpelige får ikke høy utdannelse) Indirekte seleksjon (Personlige egenskaper, IQ) 2. Helsedeterminanter er forklaringen materialistisk (mangelsykdommer, vitaminer osv) kulturell/atferd (individers livsstil)

Nyere forklaringer: Psykososialt stress (stresshormoner) Livsløpet (sosiale og biologiske kjeder) Neomaterialistisk (mer utvilt etter hvis du har råd til buisiness class på flytur på 1. klasse over Atlanteren) Fundamental cause (de bedrestilte vil alltid ha mer komfort) Personlige egenskaper cause (de smarte spiser bare et halvt kakestykke)

Skyldes den økte risikoen for hjerteinfarkt bare usunn livsstil? Marmot et al, 1978 Fra 1980 til idag + Jakt på nye risikofaktorer Psykososiale forklaringer Nevroendokrine, Koagulasjonsforstyrrelser Inflammasjons- og immun respons Livsløpet Sosiale og biologiske effekter gjennom hele livet

Livsløpet:

Hva er ulikheter i helse? Hvor store er ulikhetene i Norge og andre land før og nå? Hva er forklaringer på ulikheter i helse? Tiltak mot sosiale ulikheter i helse

Forebyggende og helsefremmende arbeid, ulike modeller

Population approach and inequalities

Population approach and inequalities

Gir forebygging av hjerte-karsykdommer økte ulikheter i helse? Sosialt dårligstilte grupper har mer hjerte-karsykdommer. De vil derfor ha mer å vinne på tiltak mot blodtrykk og kolesterol osv. som retter seg mot hele befolkningen (Didrichsen) Pedagogiske tiltak som appellerer til individenes eget ansvar tendens til å øke forskjellene (eksempel: holdningskampanjer) Generelle tiltak som når hele befolkningen tendens til å redusere forskjellen (eksempel: reduksjon av salt i brødprodukter )

Evidens basert medisin og sosial ulikhet

Orden i eget hus?

Mange trappetrinn i helsevesenet som kan føre til ulikheter i helse (Tugwell, BMJ 2006) Individenes subjektive forestillinger Helseatferd Screening Risiko vurdering Forhandling med lege Deltakelse Oppslutning om behandling osv Mao. Ikke den personlige innstillingen til den enkelte lege som er avgjørende men hele helsesystemet

Konklusjon Ulikheter i helse sentralt helsepolitisk og som motivasjon for å være lege Sosiale helseforskjeller et uttrykk for uoppnådd helsepotensial Viktig å overvåke ulikhetsdimensjonen i klinisk arbeid og i forebyggende helsetiltak (Kan både forsterke og minke ulikheter)