Prioritering på norsk

Transkript

1 Prioritering på norsk Avdelingsdirektør Siv Cathrine Høymork Sekretariatet for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Kunnskapssenteret

2 Helsetjeneste på norsk Offentlig helsetjeneste Fastlegeordning Fastlegene er portåpnere til spesialisthelsetjeneste Spesialisthelsetjenesten finansieres ved kombinasjon av ramme og innsatsstyrt (DRG)

3 muligheter ressurser

4 Fra Berlingske tidende; mars 2011

5 Desember 2011

6 Hvem kan prioritere (ned)? Politikerne skal kunne gjenvelges Klinikeren har også rollen som pasientens advokat Byråkratene

7 Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Opprettet i 2007 av ministeriet; reoppnevnt i medlemmer Ledere fra sentral helseforvaltning Direktørene i de regionale helseforetakene Ledere fra kommuner og fra KS Ledere fra brukerorganisasjoner Representanter for universiteter og høyskoler Leder er helsedirektøren; nestleder er Folkehelseinstituttets direktør

8 Rammeverk for prioritering Forskrift om prioritering er hjemlet i pasientrettighetsloven Lønningkriteriene Alvorlighet pasienten har et visst prognosetap med hensyn til livslengde eller ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet dersom helsehjelpen utsettes Effekt pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen Kostnadseffektivitet de forventede kostnadene står i et rimelig forhold til tiltakets effekt

9 Formål Rådet skal bidra til helhetlig tilnærming til problemstillinger om kvalitet og prioritering felles situasjons- og problemforståelse dialog mellom myndigheter, tjenesteytende virksomheter, brukerorganisasjoner, faglige organisasjoner og fagforeninger

10 Mandatpunkter 1. Prinsipper for prioritering 2. Uakseptable forskjeller? 3. Innføring av ny og kostbar teknologi 4. Fordeling og bruk av nasjonale tjenester 5. Nasjonale retningslinjer likeverdig helsetilbud 6. Samhandling; ressurs- og kompetansefordeling 7. Screening og vaksiner 8. Offentlig initierte kliniske studier

11 Eksempler på saker

12

13 Eksempel 1 Bør mammografiscreeningprogrammet også omfatte aldersgruppen år?

14 Bør mammografiscreeningprogrammet utvides? Konklusjon: Ikke vist å ha tilstrekkelig effekt

15 Eksempel 2 Bruk av monoklonale antistoffer ved tykktarmskreft med spredning

16 Monoklonale antistoffer ved tykktarmskreft Saksgrunnlag: Helseøkonomisk evaluering i Kunnskapssenteret Kostnad pr vunnet leveår estimert til > ,- kroner Vedtak i Nasjonalt råd: Høye kostnader Medikamentene skal tas i bruk i fase 4-studie

17 Eksempel 3 Bør det etableres et offentlig tilbud om tidlig ultralyd (uke 11-13) i svangerskapet?

18 Behandling i Nasjonalt råd våren : saken foreslått 11.4.: saken behandlet 1. gang i rådet vedtak: Ikke tilstrekkelig dokumentasjon for at ultralyd gir helseeffekter hos mor og/eller foster 2008 Saken skulle utredes videre også med beregning av nytte knyttet til ulike helseproblemer og helseøkonomiske effekter Utredningen skulle forestås av Helsedirektoratet, Kunnskapssenteret og relevante fagmiljøer i fellesskap, deretter tas saken opp igjen i rådet

19 Behandling i Nasjonalt råd 5. desember Hovedfunn fra saksdokumentet fra arbeidsgruppa ble presentert: Ikke dokumentert helseeffekt Flere kvinner vil være fornøyd med svangerskapsomsorgen Færre barn med Downs syndrom vil fødes Ikke sikkert utgiftene vil øke

20 Endelig vedtak Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgtjenesten er opptatt av at den offentlige svangerskapsomsorgen skal være sikker, trygg og ha en høy faglig kvalitet. Rutinemessig ultralyd bør tilbys i uke og for å - sikre tidligst mulig ivaretakelse av formålet for ultralyd i svangerskapet - sikre faglig kvalitet av undersøkelsen Før innføring bør økonomiske og prioriteringsmessige konsekvenser utredes nærmere gjennom egnet pilotering.

21 Endelig vedtak - begrunnelse De gravide blir mer fornøyde Hovedmålsetting i svangerskapsomsorgen Bedre å få beskjed tidlig enn sent om at noe er galt Sikre kvaliteten på tilbudet og dermed hindre unødig ressursbruk på oppfølging Motvirke at geografi og økonomi avgjør om man får tilbudet Sannsynligvis vil ikke utgiftene øke Offentlig tilbud eksisterer allerede i mange land

22 Politisk vilje Oppnevnt av departementet Rådet skal bidra til at prioriteringsvurderinger som bør være faglige, forblir faglige Noen saker er bestillinger fra departementet Mange vurderinger i rådet ender som anbefalinger til departementet

23 Forholdet til politikerne Departementet setter overordnete rammer for ressursbruk Departementet blander seg ikke inn i rådets vurderinger Rådet gir sine anbefalinger i det offentlige rom Politikerne (regjering og opposisjon) har respekt for uttalelsene fra rådet

24 Forholdet til pasientforeningene Representert i rådet De har tatt forsvarlig rolle i rådet, aksepterer at rådet prioriterer innenfor fastsatte økonomiske rammer har stått bak vedtakene i rådet, også når dette betyr at pasienter ikke får tilgang til en god, men kostbar behandling

25 Åpne, tilgjengelige prosesser Alle saksdokumenter publiseres Møter (5 i året) er åpne for publikum Alle kan foreslå saker

26 Flere saker? Tidligere 25 (+3) forslagsstillere saker årlig Nye forslagsstillere Fagmiljøer og enkeltstående fagfolk Interesseorganisasjoner Kommersielle aktører Pasientforeninger og enkeltpasienter Myndighetsorganer