Innholdet i yrkesutdanningen - foreløpige resultater fra et aksjonsforskningsprosjekt eksempler og nye spørsmål om innholdet i yrkesopplæringen
Prosjektet Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering av læreplaner gjennom aksjonsforskning (KIP AF) 8 utdanningsprogram ca 70 lærere
Bakgrunn Relevansproblemer i vg. skole, relatert til 2+2-modellen og de brede Vg1/ Vg2 Elevene opplevde dårlig sammenheng mellom det de utdannet seg til og opplæringen (manglende mening og relevans) Bedriftene klagde over elevenes manglende fagkompetanse når de begynte i lære
Problemstilling Hvordan utvikle yrkesutdanning som er relevant i forhold til elevenes yrkesinteresser og bransjenes kompetansebehov? En pragmatisk, kritisk tilnærming til yrkeskompetanse og yrkesdidaktikk
Noen hovedresultater
Funn - PF Svært positive erfaringer med PF i bedrift i både Vg1 og Vg2 (forutsetter at elevene får velge lærefag selv) Et par typiske uttalelser: Er fornøyd med prosjekt til fordypning, med at jeg fikk komme dit jeg ville, med hjelpen jeg fikk med oppgavene. Det kunne vært litt mer teoriundervisning før utplasseringa starta, for eksempel om gamle og demens. Med praksis en dag i uka har vi noe å glede oss til. Jeg fant ut at det ikke var mitt yrke og ikke det jeg ønsket å bli. Jeg lærer ting når jeg er i praksis, det blir på ordentlig. Jeg huske det bedre.
En styrking av samarbeid skole-bedrift og sikring av arbeidspraksis som passer til elevenes yrkesinteresser og utdanningsplaner, har stor betydning for motivasjon og dermed også sannsynligvis frafall Svært mye avhenger av den enkelte lærer og lærerteam, og det kan være grunn til å spørre om for mye av ansvaret er lagt på lærerne? bedre oppfølging på systemnivå?
Funn samarbeid skole-arbeidsliv Lærerne er i stor grad arkitektene bak samarbeidet skolebedrift Mange lærere opplever at det er vanskelig å veilede/ følge opp elever i bedrift pga manglende yrkeskompetanse Yrkesorientering og forarbeid før arbeidspraksis i bedrift er viktig (besøk fra bedrifter, ekskursjoner, oppgaver, prosjekter) Lærerne legger stor vekt på oppfølging av elever i arbeidspraksis, utvikling av nettverk og samarbeid med bedriftene. Eks. elektronettverket i Oslo I enkelte tilfeller veileder lærerne elevene i arbeidspraksisen etter avtale med fagansvarlige OBS! mange lærere trekkes i lønn når elevene er ute i bedrift (annet skoleverksted) og kan derfor ikke følge opp elevene
Funn - organisering og innhold Elevene uttrykker klart at de motiveres av praktisk, yrkesrettet og tverrfaglig opplæring læring i bedrift Elevene uttrykker klart at de demotiveres av arbeid med lærefag de ikke skal utdanne seg i fag som ikke henger sammen med det praktiske arbeidet Det utvikles mye uhensiktsmessig dokumentasjon = skriving (mye) Mye vurdering basert på skriftlige rapporter Mange elever opplever manglende sammenheng mellom opplæringen og det lærefaget de utdanner seg i. Eks. Omfattende fysiologi og sykdomslære for kommende barnog ungdomsarbeidere
Noen sentrale utfordringer Prosjektet som helhet har noen sentrale prinsipper og utfordringer: Yrkesforankring Integrering av praksis og teori Differensiering i forhold til elevenes yrkesvalg
Motsetninger i læreplanene ensidig teoretiske målformuleringer (særlig i helse- og sosialfag) manglende faglig relevans for noen av yrkene som inngår i programmet kunstig, dels oppsplittende inndeling i fag med egne timer og karakterer Læreplanene har stort handlingsrom/ er generelle, som gir grunnlag for ulike tolkninger
Funn ulik læreplantolkning 1 og 2: Yrkesorientering : Elevene må lære mange/ alle lærefag og mange elever må arbeide med lærefag de ikke vil utdanne seg til 4. Generell, grunnleggende opplæring ikke yrkesrelatert 3. Elevene lærer innholdet i læreplanene, men gjennom ulike arbeidsoppgaver, basert på egne yrkesinteresser
Ulike tolkninger av innholdet gjenspeiles i retningslinjer for vurdering, gitt på fylkeskommunalt nivå. Eks.: Eksamen på restaurant og matfag hvor elever må trekke mellom oppgaver rettet mot ulike lærefag, og risikerer å prøves i et annet fag enn det de planlegger å utdanne seg til.
Lærerteamenes kompetanse Lærerteamenes kompetanse har betydning for tolkning av læreplanene Lite bredde i teamenes kompetanse Mange lærere opplever at det er vanskelig å veilede elever i bedriftspraksis pga manglende yrkeskompetanse Stort etterutdanningsbehov for yrkesfaglærere spesielt knyttet til bredden i utdanningsprogrammene og samarbeid med bedrifter
Praksis i bedrift skaper mening for elevene Jo bedre sammenheng mellom fag og mellom yrkesrelevant praksis og opplæringen i skolefagene, jo mer lystbetont, meningsfull og effektiv blir læringen
Uklarheter om hva slags faglig innhold hva slags arbeidsoppgaver og teori som er relevant i felles programfag i utdanningsprogram som utdanner til mange forskjellige yrker. i hvor stor grad det finnes noe meningsfylt felles teoretisk og praktisk innhold,
Mange yrker har behov for å utvikle en felles forståelse for hva som er kjernekompetanse Erfarings-/ praksisbasert yrkesopplæring gjør manglende helhet, sammenheng og relevans mellom og i skolefagene tydeligere
Samarbeid høgskole/ skole/ arbeidsliv Karlsen-utvalget tar sterkt til orde for å yrkesrette utdanningen. Grunnlaget for og funn i vårt prosjekt samsvarer i stor grad med deres anbefalinger. Men yrkesretting er utfordrende når elevene skal utdanne seg til ulike yrker i samme klasse (Vg1 og Vg2). En yrkesrettet utdanning må utvikles i hvert utdanningsprogram. Det må være en del av en langvarig satsing på yrkesdidaktisk utvikling og forskning i et samarbeid mellom skole, arbeidsliv og høgskole.
Yrkesfaglærerutdanningen I yrkesfaglærerutdanningen, som er historisk ganske ny, og strukturert i samsvar med yrkesutdanningen, har vi foreløpig helt tilsvarende utfordringer som i yrkesutdanningen og en generell rammeplan Komponenten Yrkesfaglig bredde skal grovt sagt kvalifisere yrkesfaglærere for å undervise på brede VG1/ Vg2. Komponenten yrkesfaglig dybde skal kvalifisere for mer spesialisert utdanning i det enkelte yrket, på VG 2/ Vg3- og fagarbeidernivå. Også i yrkesfaglærerutdanningen ser det ut til å være svært ulike og dels uklare oppfatninger av hva innholdet skal dreie seg om.
Utfordringer som krever forskningsbaserte studier Hvordan kan vi utvikle en yrkesutdanning som legger til rette for gjensidig forpliktende samarbeid mellom skole og arbeidsliv gjennom hele utdanningsløpet? Hvordan kan det faglige innholdet i det enkelte utdanningsprogram utvikles i samarbeid mellom skole og arbeidsliv, for å møte utfordringer om: yrkesforankring relevans for elevens yrkes \ utdanningsvalg bærekraftig utviklingskompetanse
Hvordan kan vi utvikle en yrkesfaglærerutdanning som legger til rette for gjensidig forpliktende samarbeid mellom høgskole, skole og arbeidsliv gjennom hele utdanningsløpet? Hvordan kan det faglige innholdet i yrkesfaglærerutdanningen utvikles i samarbeid mellom høgskole, skole og arbeidsliv, med henblikk på å møte utfordringer om: yrkesforankring relevans for elevenes yrkes \ utdanningsvalg bærekraftig utviklingskompetanse