Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt

Like dokumenter
Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt

Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO

Basiskurs om kartlegging og vurdering av sjølvmordsfare. Velkommen v/ klinikkdirektør Jan Inge Gauperaa

Hvordan kan dette gjøre psykisk helse bedre?

Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger?

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold

Korleis kan vi møte sjølvmordsproblematikk?

Vurdering av selvmordsrisiko 21. mars 2017

P r o g r a m KURS I KLINISK SUICIDOLOGI

Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner

Selvmordsrisikovurdering

Til pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Selvmordsrisiko Kartlegging og vurdering Barn og unge. Januar 2014 Annie Norevik og Gudrun Austad

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

PÅRÅRØREDE KVELD PÅ TILLER DPS 31.JANUAR 2011

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt

Statens helsetilsyns arbeid med selvmord. Ewa Ness Spesialist i psykiatri seniorrådgiver Avd for varsler og stedlig tilsyn

P r o g r a m. KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet

Kartlegging av atferd og anvendt atferdsanalyse Cornelia de Langes syndrom. Heidi E. Nag Spesialpedagog Frambu September 2014

Selvmordsvurdering. Et sjakkspill med flere ukjente. Ole Jørgen Hommeren 0verlege spes i psykiatri og arbeidsmedisin

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Forebygging av selvskading og selvmord i kommunene. Dagskonferanse Mo i Rana

Bipolar lidelse. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Depresjon. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

HÅNDTERING AV VOLD, TRUSLER ELLER TRAKASSERING RETNINGSLINJER

P R O G R A M KURS I KLINISK SUICIDOLOGI

Hvordan oppdage, vurdere og agere ved selvmordsfare

Forebygging av selvskading og selvmord i kommunene

Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon?

Kommunikasjon med barn og ungdom i vanskelige livssituasjoner. Anne Kirsti Ruud 18 nov 2015 Nic Waals Institutt

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Til pasienter og pårørende. Spiseforstyrrelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Selvskading, behandling med Dialektisk atferdsterapi -hvordan gjør man det?

P r o g r a m. KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet

Undervisning 2014 personnivå

Våre tjenester sett gjennom brukernes øyne. Åtte innsikter om transport av psykisk syke i akutt krise

Side 1 av 34 MED4500-1_H17_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_H17_ORD

SYSTEMATISK HÅNDTERING AV VOLD OG TRUSLER. Fase 1 Mai 2015 april 2016

Kunnskapsgrunnlag for forebygging av selvmord (i akuttpsykiatriske sengeposter)

Tilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Raskere Tilbake. for personer med lettere psykiske lidelser. Presentasjon av organisering og tilbudet i Vestre Viken HF

Kan skalaer og strukturerte instrumenter øke kvaliteten på kliniske selvmordsrisikovurdering?

Kronisk suicidalitet. retningslinjer og realiteter. Psykologspesialist Anette Berglund

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF

LUKE 1 den 1.desember 2010

Rusmiddelproblemer. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten

Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen

Studiedag om mobbing

Arbeidshefte. Er optimal selvutvikling riktig for deg? Med Trine Åldstedt juni Hvor ble det av MEG?

Kort om begreper Risikofaktorer Risikoperioden Vurdering av selvmordsfare Indikasjoner for innleggelse psyk. avd

Inger Johanne W Hansen Overlege revmatologisk avdeling SSHF

Oslo kommune MAR OSLO. HKH - SENIORER I LAR - helsesituasjon og opplevd livskvalitet - MAR Oslo poliklinikk

Brukerstyrt innleggelse Makten skifter eier. Veien til mestring av eget liv?

MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens

Dialektisk atferdsterapi ved Nordfjord psykiatrisenter

gullungen motvillig og sta!? blitt egenrådig, Råd og veiledning til foreldre som ønsker en bedre hverdag med barnet sitt.

AKUTTPSYKIATRI OG SUICIDALITETSVURDERING

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

og hva med jentene? Klækken, 7. Juni 2007 Ann Kristin Hansen & Astrid Elisabeth Henriksen

Vårt samspill med fastleger! Erfaringer fra arbeidet i Akutt-Teamet Psykiatrisk Senter for Tromsø og Omegn

IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL. Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide!

Samlingen vil fokusere på

Psykisk helse i et folkehelseperspektiv - sosial støtte, deltakelse og tilhørighet Hildegunn Brattvåg, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, 16.3.

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

Din rolle som veileder

Hva vet vi om selvmord under behandling i psykisk helsevern i Norge?

Selvmordsrisikovurdering Erlend Mork, PhD

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Når er pasienten døende?

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Årsaker Del Demens. Hva er demens?

Depresjon og angst. Elisabeth Brenne St. Olavs Hospital. NTNU Oktober 2013

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV SELVSKADING, SELVMORDSFORSØK OG SELVMORD I FENGSEL

IA-funksjonsvurdering Revidert februar En samtale om arbeidsmuligheter

"Du er så mye mer enn alt du ikke kan!"

Personlighetforstyrrelse. Kronisk suicidalitet

Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende. Presentasjon av LCP på fagdagen Anne Herwander Kvarsnes

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

DOK2analysemodellen 1

Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF

Kurskatalog. Bluegarden Kurssenter

Hva skal ambulante akutteam være?

Min historie som 6 åring. Tung kropp Vondt Taushet

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Personlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud

20 viktige forutsetninger for utøvelse av godt lederskap.

Selvskading. Forståelse og behandling Solveig Arne Psykologspesialist

Ambulant KØH. Fase 1: Fase 2: Fase 3: Erfaringer og prosess

«I DEN GODE HENSIKT» SELVBESTEMMELSE, TVANG ELLER OMSORSSVIKT.

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

Selvskading og selvmordsatferd hos barn og unge

Vanlige krisereaksjoner

Selvskading. Legevaktskonferansen i Sandes Psykiater Per Jonas Øglænd

Seminar om rusutløste psykoser ved hasj- og amfetaminbruk

Navn: Alder: Kjønn: M. Navn på den som blir intervjuet:

Transkript:

Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt ewa.ness@ous-hf.no

Læringsmål i dag Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter om selvmordsproblematikk Bli trygg på at du kan gjøre en god selvmordsrisikovurdering (SRV) og dokumentere denne Være sikker på at du gjør faglig forsvarlig arbeid Avgrense ansvaret 2

3 2

Mål Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Føle større mestring Bruke kortere tid Avgrense ansvaret Lære forskjell på akutt og kronisk suicidalitet 4

Mål i hverdagen Redusere selvmordsrisiko Drive faglig forsvarlig behandling Følge nasjonale retningslinjer Tilfredsstillende dokumentasjon Ivareta alle behandlere Lære av feil 5

Opplæring i selvmordsrisikovurderinger Kunnskap om risikofaktorer (kunnskapsbaserte) Klinisk intervju (samtaleferdigheter, kartlegging) Diskusjon av kasuistikker (oppøving av vurderingskompetanse) Øvelse etter mester-svenn modellen (ferdighetstrening) Veiledning på journal 6

Faglig forsvarlighet Det som er ansett som god praksis på det aktuelle området for tiden Basert på allment aksepterte metoder Tolkes ut fra arbeidets karakter og den konkrete situasjon i hvert enkelt tilfelle 7

Journalen Regulert i lover og journalforskriften www.lovdata.no Arbeidsredskap og kommunikasjon mellom behandlere Sikre at pasientens rettigheter er oppfylt 8

Suicidalitet Kan ikke predikeres for enkeltpersoner Akutt oftest assosiert med depresjon, tidsavgrenset Kronisk oftest assosiert med ustabil personlighetsforstyrrelse, en del av personligheten Bok: Half in love with death av Joel Paris 9

Møte med pasienten Kartlegging av risikofaktorer Kartlegging av symptomer Status Vurdering av pasientens psykiske tilstand (skaff deg nok info fra komparenter/tidligere journaler) Tiltak: Behandling + plan for oppfølging Dokumentasjon 10

Selvmordsrisikovurdering Person Omstendighet Tidsperiode 11

Risikofaktorer for selvmord Aktuell trigger: brudd/konflikt i relasjon, sykdom, ærekrenkelse Psykisk lidelse: > 90 % har en psykisk lidelse Depresjon! Rusavhengighet 12

Tidligere selvmordsforsøk Antall Alvorlighetsgrad: beskriv forsøket i detalj Intensjon: ønske om å dø? Gjort noe for å ikke bli funnet Impulsivitet Alene/sammen med andre Beklager overlevelse? 13 13

Risikofaktorer for selvmord Utskriving/innleggelse I psyk.avd. siste år Selvmord i familien Alvorlig sykdom 14

Status: spørsmål om suicidalitet Hva har skjedd idag? Har du selvmordstanker? Er tankene tilstede hele tiden/av og til? Har du selvmordsplaner og hvor konkrete er disse? 15

Status: spørsmål om suicidalitet Har du gjort noen forberedelser? Har du tilgang på metoder (våpen, medikamenter etc) Hører du stemmer som sier at du skal ta livet av deg selv eller andre? 16 15

Status: spørsmål om suicidalitet Følelser: håpløshet agitasjon angst selvforakt Dødsønske? Avskjedsbrev? Nettverk? Barn? 17

Diverse... Bruk av begrepet «appell» Inngå avtaler om ikke å skade seg Tvangsinnleggelser Trusler 18 17

Tiltak/behandling gjør noe med personen og situasjonen Demping av psykisk smerte: en samtale Medikamenter: akutt og mot grunnlidelsen, (ikke B-prep) Noe for søvnløshet/angst, antidepressiva ved depresjon Mobilisere nettverk: kommunisere med pårørende Ansvarliggjøring Kriseplan 19

Dokumentasjon Bakgrunn/aktuelt kartlegges risikofaktorer: tidligere selvmordsforsøk, brudd i relasjoner, rusavhengighet Status kartlegges selvmordstanker, selvmordsplaner, hørselshallusinasjoner Vurdering: Det skal gjøres en vurdering av selvmordsfaren som omfatter person, situasjon og tidsperiode og som bygger på funn kartlagt under status Tiltak skal følge som konsekvens av vurderingen 20

Profesjonell håndtering av suicidalitet APA Committe on Patient Safety 2008 Suicide risk assesment (kartlegging) Suicide risk formulation (vurdering) Safety management (beskyttelsestiltak) and treatment plan Crisisplan (Kriseplan) Reassesment of suicide risk (revurdering) 21 25

Oppsummering - individnivå Vanskelige vurderinger Mulighet for død, alvorlig skade, erstatningskrav Følg retningslinjene Dokumenter godt Drøft dine vurderinger med andre 22 19

Akutt behandling av ustabile Psykiater Ewa Ness Psykologspesialist Fredrik A Walby Psykiatrisk legevakt

Typisk atferd på legevakt Kommer etter selvmordsforsøk etter brudd eller konflikt med kjæresten Ruspåvirket Krav om innleggelse - trusler om selvmord Gjerne fulgt av venninne

Kunnskap Det fins ingen kunnskapsbaserte intervensjoner på selvskading på legevakt Vi bruker elementer fra DBT (dialetic behavioural therapy) DBT = den best dokumenterte behandlingsform for ustabil personlighetsforstyrrelse / gjentatt selvskade / kronisk suicidalitet Walby F.A, Ness E. Selvskading på legevakt (Tidsskr Nor Legeforen 2009) Paris J: Half in love with death. Routledge 2006

Dialektisk atferdsterapi (Linehan 1993) Validere Dialektikk

Hva kan vi gjøre? Avgrens bestillingen - rammene Få pasienten ut av den akutte krisen Gi medikamenter mot søvnvansker og indre uro, (Truxal, Vallergan) - IKKE B-preparater! Gjøre en selvmordsrisikovurdering Mobilisere nettverket Sørge for at de får systematisk psykoterapi Unngå innleggelse forverrer ofte tilstanden Unngå endringer i behandlingsopplegget

Kartlegge Etablere behandlingsallianse raskt Hva har skjedd i dag? Hvordan har du det nå? Hvor lenge har du hatt det slik? Har du hatt det slik før? Hva gjorde du da?

Bekrefte følelsene Bekreft følelser for å redusere avmakt og skam og øke mestringen som får dem ut av krisen «Det må være grusomt å ha det slik!» «Det forstår jeg godt!» «Så fint at du oppsøkte hjelp!» Ikke møt dem med fordømmelse, avmakt, sinne eller unnvikelse

Håndtere egne følelser Pasientene vekker sterke følelser hos behandlere Hvordan forholde seg til det?

Problemløsning Ansvarliggjøring «Hvordan kan du få det bedre nå?» «Hva pleier hjelpe?» «Hva hjalp sist?»

Pauseteknikken Gir pasienten og deg et pusterom Gir behandlingen tid til å virke Gir mulighet for å komme ut av en fastlåst situasjon Gir deg mulighet for faglig veiledning

Avslutning Kort oppsummering hva videre nå? Mange responderer på akuttbehandling

Forutsetninger for å lykkes 1. Tid 2. Personlig egnethet 3. Erfaring - trening 4. Vilje

Oppsummering - systemnivå Obligatorisk opplæring av alle Retningslinjer Veiledning på dokumentasjon Internrevisjon av dokumentasjon Læring av tilsynssaker 35 21

Oppsummering Avgrens bestillingen Kartlegg Bekreft følelsene Problemløsning Ansvarliggjøring Pauseteknikken Henvis til virksom behandling Øvelse vilje!