Møteinnkalling. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: Tidspunkt: 16:30

Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: 28.02.2019 Tidspunkt: 16:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter møter som vanlig. Gruppemøter fra kl 1500. Bevertning kl 1600. Framlagte saker er godkjent av rådmannen. Støren, den 210219 Sivert Moen ordfører 1

2

Saksliste Utvalgssaksnr PS 1/19 Innhold Lukket Arkivsaksnr Saker til behandling Referatsaker RS 1/19 Særutskrift Ekstra ressursbehov Lysgården verksted 2019/294 RS 2/19 Anmodning om bosetting av flyktninger i 2019 - orienteringssak RS 3/19 RS 4/19 Klage på reguleringsplan for Soknes 1 og Kalvtrøa 6 på Støren - Midtre Gauldal 45/42 og 45/1-52 - Fylkesmannen stadfester kommunens vedtak Klage på avvisning av klage - reguleringsplan for Soknes barnehage- og boligområde - Midtre Gauldal kommune - Fylkesmannen stadfester kommunens vedtak Saker til behandling 2015/2338 2018/856 2018/2232 PS 2/19 Utviklingsstrategi - Først til framtida 2019/92 PS 3/19 PS 4/19 Valg av nye medlemmer til generalforsamling i Soknedal sparebank Endring av selskapsavtale for 2019 - IKA Trøndelag IKS - Klæbu kommune trer ut med virkning fra 010119 PS 5/19 Delegeringsreglement for Midtre Gauldal Kommune - Prøveordning gjeldende fra 1.3.2019 PS 6/19 Boligfinansieringsordninger :Søknad om opptak av midler i Husbanken til videre fordeling i år 2019. 2015/249 2018/4479 2018/4030 2019/464 PS 7/19 Høringsbrev NOU 2018:11 Ny fjellov 2018/3236 PS 8/19 Overdragelse av Husbanklån - Grindahaugen Borettslag 2019/56 Møtet starter med en orientering om arbeidet med digitaliseringsstrategi v/pwc. Deretter en orientering om Stortingsmelding nr 15 Leve hele livet v/kommunalsjef Svein Olav Johnsen. Mulig andre saker. 3

Saker til behandling PS 1/19 Referatsaker 4

Saksframlegg Arkivnr. 153 Saksnr. 2019/294-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 6/19 24.01.2019 Saksbehandler: Arnfinn Solem Budsjettregulering 2019 - Ekstra ressursbehov Lysgården verksted Dokumenter i saken: 1 S Ekstra ressursbehov Lysgården verksted Ingress Behov for ekstra ressurs ved Lysgården verksted ved at nye brukere med rettighet etter helse- og omsorgstjenesteloven har behov for tilrettelagt dagtilbud. Saksopplysninger Bakgrunn for saken Brukere ved Lysgården har enkeltvedtak etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 og 3-3 3.ledd. Lysgården hadde ved inngangen av 2018, 17 brukere. Fra høsten 2018 tok Lysgården i mot 4 nye brukere innenfor eksisterende ramme. 2 søkere har vedtak om tilbud men står på venteliste og ytterlige 2 nye søkere er meldt inn januar 2019. Faktiske opplysninger Lysgården driver sin virksomhet midlertidig i Engan med redusert drift. Det er 4 til 7 personer i hver arbeidsgruppe i trange rom/lokaler. Vev-, snekker-, og vedarbeid er aktiviteter som er satt på vent på grunn av lokalitetene. Dette gjør at det er begrensede muligheter for å drive aktivitet for de som har behov for mer kroppsarbeid. 5

Siden behovet ble meldt inn har det vært arbeidet med å etablere tilbud om arbeidspraksis i lokale bedrifter. Det har ikke lyktes å få til et tilstrekkelig tilbud. Lysgården verksted er bemannet med 3,56 årsverk vernepleiere og fagarbeidere, i tillegg har leder delt stilling med 0,3 årsverk i miljøet og 0,7 årsverk administrativt. Erfaring viser at et for dårlig tilrettelagt tilbud skaper stress og frustrasjon som kan gi utfordringer i familie og andre tjenester med blant annet utagerende atferd og vold. Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 gir kommunen en forebyggingsplikt for å unngå bruk av tvang og makt i tjenestetilbudet for psykisk utviklingshemmede. Vurdering De nye søkerne har prøvd ut ulike arbeidsområder gjennom videregående skole og praksis i ASVO. Dette har vist at det er behov for arbeidsaktivitet vi ikke klarer å få til innenfor de lokaler som finnes, og med den bemanning Lysgården har pr i dag. Dagaktivetstilbud iht IP må gis, dette kan løses ved at arbeidsledere ved Lysgården oppretter ei «utegruppe» som delvis har oppgaver utenom huset. Dette i tråd med kunnskap om den enkeltes funksjonsnivå. Økonomiske konsekvenser Det er ikke mulig å løse denne oppgaven innen den rammen R3 har i dag. Det er behov for tilførsel av 1 årsverk til R3 Lysgården verksted. Rådmannens innstilling 1. Formannskapet behandler saken etter kommunelovens 13 2. Formannskapet vedtar at relevant tilbud må opprettes ift 2 til 4 brukere innenfor R-3 KFV 3. Utgiftene inntil ca kr 750.000 dekkes innen rammeområde 3, og finansiering fremmes ved fremleggelse av halvårsrapport Budsjettendring: År / Konto / Art Ram.omr. / Ansvar Tjeneste / Funksj. Prosjekt Beløp (Kr) Saksprotokoll i Formannskapet - 24.01.2019 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Formannskapet behandler saken etter kommunelovens 13 2. Formannskapet vedtar at relevant tilbud må opprettes ift 2 til 4 brukere innenfor R-3 KFV 6

3. Utgiftene inntil ca kr 750.000 dekkes innen rammeområde 3, og finansiering fremmes ved fremleggelse av halvårsrapport 7

Notat Til: Formannskapet, kommunestyret Fra: Rådmannen Referanse 2015/2338-33 17.12.2018 Dato Anmodning om bosetting av flyktninger i 2019 - orienteringssak Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi) har anmodet Midtre Gauldal kommune om å bosette 15 flyktninger i 2019, jfr. brev datert 12.12.18. IMDi har bedt om et svar på anmodningen innen 15. februar 2019. Midtre Gauldal kommune har et vedtak om å bosette 25 flyktninger årlig i perioden 2016 2019, jfr. saksnummer 2015/2338-2. Prognosene for ankomst av asylsøkere til Norge har ikke blitt som forventet, og derfor har kommunen fått tildelt færre flyktninger enn opprinnelig planlagt. Fra 2019 er det nye tildelingskriterier for flyktninger til kommunene. Kommunens resultater for introduksjonsprogrammet med andel som har overgang til arbeid og utdanning blir nå tillagt større vekt. Midtre Gauldal kommune kan vise til gode resultater de siste årene, og har fått tildelt flere flyktninger enn i 2018. Dette er gledelig da det gjør det mulig å opprettholde tjenestetilbudet på dagens nivå. Midtre Gauldal kommune har de siste årene bosatt som følger: Ordinære bosettinger (enslige og familier) Bosetting av enslige mindreårige flyktninger 2016 18 4 2017 13 1 2018 8 1 IMDi ber nå kommunen om å bosette følgende i 2019: - 13 ordinære bosettinger (enslige eller familier) 8

- 2 enslige mindreårige flyktninger over 15 år. Det bes om fleksibilitet i fordelingen av plasser til enslige mindreårige over og under 15 år dersom alderssammensetningen i denne gruppen endrer seg. Rådmannen innretter seg etter den nye anmodningen fra IMDi og forbereder bosetting av 15 flyktninger i 2019, hvorav 2 enslige mindreårige. Det vil legges frem ny sak om bosetting av flyktninger i kommende fireårsperiode, 2020-2023, i løpet av høsten 2019. Slike rammevedtak skaper forutsigbarhet i tjenesten og gjør det mulig å arbeide mer langsiktig. Med hilsen Rådmannen Side 2 av 2 9

Vår dato: Vår ref: 14.01.2019 2018/16374 Deres dato: Deres ref: 27.09.2018 2018/856-11 Midtre Gauldal kommune Rørosveien 11 7290 STØREN Saksbehandler, innvalgstelefon Lillian Hoem, 73199159 Klage på reguleringsplan for Soknes 1 og Kalvtrøa 6 på Støren - Midtre Gauldal 45/42 og 45/1-52 - Fylkesmannen stadfester kommunens vedtak Midtre Gauldal kommune har vedtatt reguleringsplan for Soknes 1 og Kalvtrøa 6, hvor det legges opp til fortettet boligbebyggelse. Naboene til Kalvtrøa 6 har påklaget planen, med bakgrunn i de ulemper fortettingen påfører dem og deres boligeiendom. Fylkesmannen har etter en gjennomgang av klagen og kommunens behandling ikke funnet grunnlag for å ta klagen til følge. Vi viser til oversendelse av klagesak ved brev datert 27. september 2018. Vi beklager lang saksbehandlingstid, som skyldes stor saksmengde ved enheten. Saksopplysninger Kommunestyret i Midtre Gauldal vedtok i møte 14. desember 2017, sak 81/17, følgende: «Kommunestyret godkjenner reguleringsplan 16482016019 Soknes 1 og Kalvtrøa 6. Før saken sendes kommunestyret for egengodkjenning av planen, må deler av grunneiendommen 45/42 som ligger rett ovenfor Soknes, innreguleres med hensyn til skredfare. Utvidelsen krever begrenset høring. Midtre Gauldal kommune vedtar PlanId: 16482016019 reguleringsplan Soknes 1 og Kalvtrøa 6 med hjemmel i plan og bygningslovens 12-12.» I kommunestyrets møte 22. februar 2018 ble det vedtatt følgende: «Midtre Gauldal kommune vedtar planid 50272016019_Soknes1og Kalvtrøa6 med følgende endring i plankart; - Plankartets planområde utvides vest for vei mot Soknes (o_sv1) og omfatter formålene Grønnstruktur (G) og Hensynssone for Ras- og skredfare (H310) Planbestemmelser; 4. Bestemmelser til arealformål grønnstruktur (pbl 12-5 nr. 3) - Grønnstrukturen skal i størst mulig grad være uberørt, men vanlig skogskjøtsel tillates. Enkel tilrettelegging som fremmer allmenn ferdsel og øker friluftslivet er tillatt. E-postadresse: fmtlpost@fylkesmannen.no Sikker melding: www.fylkesmannen.no/melding Postadresse: Postboks 2600 7734 Steinkjer Besøksadresse: Strandveien 38, Steinkjer Prinsens gt. 1, Trondheim Telefon: 74 16 80 00 www.fylkesmannen.no/tl Org.nr. 974 763 350 10

Side: 2/7 5.2 Ras og skredfare (H310) (pbl 11-8a) - For å ivareta sikkerhet mot skred tillates ikke flatehogst med flater større enn 0.5 dekar, bygging av skogsveg e.l. Sikringstiltak mot ras og skred tillates. Vanlig skogskjøtsel som uttak av enkelttrær og andre tiltak for fornying, tillates. Dette skal foregå på mest mulig skånsom måte. I tilfelle skogen skulle forsvinne, ved brann eller annen uforutsett hendelse, skal sikringstiltak vurderes og iverksettes umiddelbart. Vedtak fattes i medhold av Plan- og bygningslovens 12-12.» For oversiktens del hitsettes vedtatt plankart (med innregulert område i vest, ras- og skredfare): Soknes 1 er boligområdet i vest. Kalvtrøa 6 er det mindre boligområdet mot øst. Planen legger til rette for riving av den eksisterende boligbebyggelsen på disse to eiendommene, og etablering av (lav-)blokkbebyggelse. Det fremgår av reguleringsbestemmelsene at det på Soknes 1 skal etableres minimum 15 og maksimum 20 boenheter og at det på Kalvtrøa 6 skal etableres minimum 4 og maksimum 6 boenheter. I følge planbeskrivelsen er den største tomta, Soknes 1, 1803 kvm, mens den mindre tomta, Kalvtrøa 6, er 761 kvm. Planen er utarbeidet av Multiconsult ASA på vegne av Løwi eiendom AS. Det ble avholdt oppstartsmøte med kommunen 16. desember 2016. Oppstart av planarbeid ble kunngjort 22. desember 2016. Grunneiere, berørte naboer og offentlige myndigheter ble varslet per brev datert 21. desember 2016. Planforslaget var oppe til første gangs behandling i utvalg for næring, plan og miljø 18. september 2017. Forslaget var på høring/ute til offentlig ettersyn i perioden 25. september 7. november 2017, og klager og andre berørte naboer fikk 25. september 2017 brev fra kommunen med informasjon om høringen og hvor en kunne finne informasjon om planarbeidet. 11

Side: 3/7 Kommunen mottok merknader fra flere sektormyndigheter, herunder innsigelse fra NVE, samt faglige råd fra Statens vegvesen. Det kom også merknader fra Gauldal Nett og flere naboer til Kalvtrøa 6. NVE kom med vilkår for egengodkjenning som gikk ut på at planområdet måtte utvides til å også omfatte løsne- og utløpsområde for snøskred på vestsiden for Soknes 1. NVE krevde at området måtte avsettes som hensynssone fareområde med tilhørende bestemmelser for å hindre flatehogst, for derigjennom redusere faren for snøskred derfra. Rådmannens innstilling til utvalg for næring, plan og miljø var som følger: «Utvalg for næring, plan og miljø godkjenner reguleringsplan 16482016019 Soknes 1 og Kalvtrøa 6. Før saken sendes kommunestyret for egengodkjenning av planen, må deler av grunneiendommen 45/42 som ligger rett ovenfor Soknes, innreguleres med hensyn til skredfare. Utvidelsen krever begrenset høring. Saken kan deretter sendes til kommunestyret med følgende innstilling: Midtre Gauldal kommune vedtar Planid: 16482016019 reguleringsplan Soknes 1 og Kalvtrøa 6 med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-12.» Av de oversendte sakspapirer ser det imidlertid ut til at Kommunestyret vedtok planen allerede den 14. desember 2017, uten at man ennå hadde regulert inn det utvidete arealet mot vest. Vedtaket er gjengitt innledningsvis. Etter en begrenset høring vedtas så planen igjen av kommunestyret, med utvidet areal innregulert, 22. februar 2018. Som bakgrunn for sakens vedtak 22. februar 2018 fremgår det av saksfremlegget følgende: «Reguleringsplan for Soknes 1 og Kalvtrøa 6 (planid_50272016019) ble endelig vedtatt med rettsvirkning den 14.12.2017 (sak81/17). Grunnet vilkår for egengodkjenning fra NVE om at planområdet måtte utvides til også å omfatte løsne- og utløpsområde for snøskred med tilhørende bestemmelser, ble ett område vest for opprinnelig planområde unntatt rettsvirkning og sendt på begrenset høring. Det er dette området som nå legges frem for endelig behandling og sluttvedtak i Kommunestyret.» Klage Planen ble påklaget av Hallgeir Morten Røttum og Mary Sofie Granøien ved brev av 12. mars 2018. Klagerne er nærmeste naboer til Kalvtrøa 6. Klagerne anfører blant annet at de ikke er blitt holdt løpende orientert om saken, til tross for at de har bedt om å bli det ved flere anledninger. Klagerne har for øvrig flere merknader til den planlagte bebyggelsen på Kalvtrøa 6, som de mener vil forringe områdets karakter og egenart. De anfører for øvrig at parkeringskravene ikke overholdes ved det skisserte prosjektet, og har også kommentarer vedrørende det skisserte prosjekt som de mener ikke overholder planens krav til maksimal %BYA. Det er også vist til at det er lagt opp til at de to boligområdene må dele på en felles lekeplass som skal ligge på Soknestomta. Klagerne anfører at dette ikke kan være godt nok. Klagerne spør også om forholdet til Opplysningsvesenets fond er avklart, da de er grunneiere av 45/1/52 og har avgitt en uttalelse om at de ikke vil godta salg av seksjoner eller annet til selveiere. Det er også vist til en felles uttalelse fra 14 hjemmelshavere i Kalvtrøa, som alle har uttrykt motstand mot en så omfattende fortetting som det her legges opp til. Klagen er vurdert av Kommunestyret i møte 20. september 2018, sak 55/18. Klagen ble ikke tatt til følge, under henvisning til at man ikke kunne se at det var fremkommet momenter som endret 12

Side: 4/7 tidligere vurdering av saken. Saken ble deretter oversendt Fylkesmannen for endelig klagebehandling. Vi viser for øvrig til sakens dokumenter for øvrig. Fylkesmannen bemerker: Som redegjort for innledningsvis vedtok kommunestyret planen først i vedtak av 14. desember 2017, og dernest ved nytt vedtak av 22. februar 2018, hvor et område vest for Soknes også ble innregulert og avsatt til «ras- og skredfare» med bestemmelser for å redusere risikoen for skred/ras. Først ved kommunestyrets vedtak av 22. februar var NVE sine innsigelser imøtekommet. Det var således først på det tidspunktet kommunestyret hadde kompetanse til å egengodkjenne planen. Planvedtaket hvor planen ble vedtatt med rettsvirkning er således av 22. februar 2018. Det fremgår av kommunens forberedende klagesaksbehandling at klager og andre berørte naboer fikk brev fra kommunen med informasjon om at kommunestyret hadde vedtatt planen den 7. mars 2018. Klagefrist og rettslig klageinteresse Klagefristen er i henhold til forvaltningsloven (fvl.) 29 tre uker «fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part». Klagen av 12. mars 2018 er fremsatt til rett tid, og av person med rettslig klageinteresse, jf. fvl. 28. Vilkårene for å behandle klagen er dermed oppfylt og klagen tas opp til realitetsbehandling. Klageinstansens kompetanse Kommunestyrets endelige vedtak om reguleringsplan kan påklages, jf. pbl. 12-12 tredje ledd, jf. 1-9. Departementet er klageinstans for vedtak etter plan- og bygningsloven, jf. 1-9. Departementets myndighet er i rundskriv T-2/09 av 23. juni 2009 delegert til Fylkesmannen. Fylkesmannen kan som klageinstans prøve alle sider av saken, men ved prøving av det frie skjønn skal det legges stor vekt på hensynet til det lokale selvstyret, jf. fvl. 34 annet ledd siste punkt. Planog bygningsloven forutsetter at fastsetting av reguleringsformål er en del av kommunens frie skjønn. Rettslig utgangspunkt En reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. Kommunen skal sørge for at det blir utarbeidet reguleringsplan for de områder i kommunen hvor dette følger av loven eller av kommuneplanens arealdel, samt der det ellers er behov for det. Plan- og bygningsloven har i 12-8 til 12-12 saksbehandlingsregler for utarbeidelse og vedtakelse av reguleringsplaner. Gjennom en omfattende planprosess skal ulike løsninger utredes og konsekvenser for området kartlegges. Det endelige vedtak fattes på bakgrunn av denne prosessen, men er likevel underlagt et betydelig skjønn fra kommunens side. Etter plan- og bygningsloven er det kommunestyret som er planmyndighet. Det er altså kommunestyret som avgjør hvilke arealer som skal inngå i planen og hva disse arealene skal brukes til, etter å ha foretatt en omfattende vurdering av de ulike hensyn som gjør seg gjeldende innenfor planområdet. Dette under forutsetning av at det ikke foreligger innsigelse mot den vedtatte reguleringsplanen fra myndigheter som nevnt i 5-4. Utgangspunktet i plan- og bygningsloven er at det nærmere innhold av reguleringsplanen, innenfor lovens rammer, er lagt til kommunestyrets frie, skjønnsmessige vurdering. Ulike hensyn må veies 13

Side: 5/7 mot hverandre, men det er altså opp til reguleringsmyndighetens skjønn å avgjøre hvilken ressursbruk som er mest hensiktsmessig. Her som ellers må imidlertid vurderingene være saklige og i samsvar med reguleringslovgivningens formål, samt bygge på en forsvarlig saksbehandling og et riktig faktisk grunnlag. Ingen kan sies å ha krav på at et område skal reguleres eller ikke reguleres til et bestemt formål. Fylkesmannens vurdering Det fremgår av de oversendte sakspapirer at klagerne har fremsatt merknader både etter varsel om oppstart og ved høringen. Innholdsmessig er klagen i stor grad en gjentagelse av de tidligere fremsatte merknadene. Det er fremsatt anførsler i klagen om manglende involvering underveis i prosessen, og de skriver at de ikke har blitt orientert om prosessen selv om de flere ganger har bedt om å bli holdt løpende orientert. Plan- og bygningsloven legger opp til medvirkning og involvering i planprosesser. Når det gjelder reguleringsplaner fremgår det av pbl. 12-8 at oppstart av planarbeid skal kunngjøres og at rettighetshavere i planområdet og naboer til planområdet, når de blir direkte berørt, skal underrettes på hensiktsmessig måte. Videre fremgår det av 12-10 at forslag til reguleringsplan skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Videre skal registrerte grunneiere og festere og så vidt mulig andre rettighetshavere i planområdet samt naboer, når de blir direkte berørt, på hensiktsmessig måte underrettes om forslaget til plan med opplysning om hvor det er tilgjengelig. Så langt vi kan se er disse saksbehandlingsreglene blitt fulgt, og som nevnt har også klagerne fremmet merknader til planforslaget før det ble vedtatt, både etter varsel om oppstart og ved ordinær høring. De har dermed fått uttrykt sitt syn på saken, og kommunen har vurdert deres merknader. Selv om kommunen ikke har hensyntatt klagernes innspill i den grad klagerne ønsker kan vi ikke se annet enn at de er blitt hørt i henhold til lovens krav. Merknadene til klagerne angår i stor grad en skisse til et prosjekt for en 6-mannsbolig som klagerne anfører at ikke oppfyller planens krav verken til parkering, uteoppholdsarealer eller utnyttingsgrad. En slik skisse i plansaken vil ikke nødvendigvis være det prosjekt som blir oppført. Dette vil måtte avgjøres i byggesak. Reguleringsplanens parkeringskrav, krav til uteoppholdsarealer og maksimal tillatt % BYA må oppfylles når det søkes om å få oppføre bebyggelse. Dersom det skal tillates avvik fra planen må vilkårene for å kunne dispensere godtgjøres å være oppfylt, og kommende byggetillatelse (med eventuell dispensasjon) vil også kunne påklages om en er uenig i de eventuelle gitte tillatelser. Det er for øvrig ikke slik at kommunen ikke har adgang til å vedta høyere grad av fortetting i en reguleringsplan enn det som fremgår av overordnede planer. Ved eventuell motstrid mellom planer går nyeste plan foran, jf. pbl. 1-5 annet ledd. Når det gjelder anførsler om at tomta blir for tett utbygd og at det ikke kan aksepteres en så sterk fortetting konstaterer vi at kommunen også har uttrykt bekymring for om planen legger opp til for sterk grad av fortetting. Kommunen har imidlertid falt ned på at en ønsker en effektiv arealbruk i sentrumsnære områder. Dette er legitimt og innenfor kommunens frie skjønn. Fylkesmannen har vurdert klagernes anførsler og kommunens vurderinger, og mener kommunen har foretatt en tilfredsstillende vurdering av klagene. Det vises til kommunens forberedende klagesaksbehandling. Etter en gjennomgang av saken har vi kommet til at kommunens planvedtak stadfestes. Fortettingen av de to tomtene er vedtatt etter en grundig planprosess, hvor både offentlige myndigheter og berørte i området har fått komme med innspill. 14

Side: 6/7 Vilkår for egengodkjenning som ble stilt fra NVE er fulgt opp av kommunen, og det heftet således ingen innsigelser til planen ved kommunestyrets vedtak den 22. februar 2018. Vi kan heller ikke se at det hefter noen saksbehandlingsfeil ved kommunens behandling som kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. Fylkesmannen har forståelse for at klagerne har en annen oppfatning av hvordan området bør utvikles. Utgangspunktet i plan- og bygningsloven er imidlertid at det nærmere innhold av reguleringsplanen, innenfor lovens rammer, er lagt til kommunestyrets frie, skjønnsmessige vurdering. Ved utarbeidelse av reguleringsplaner vil det alltid kunne diskuteres hvilken løsning som er den beste. Det er derfor viktig å påpeke at reguleringsmyndigheten er lagt til kommunen, og at planprosessen skal sikre at areal- og ressursbruken blir til størst mulig gavn for den enkelte og for samfunnet som helhet. Det vil innebære at ulike hensyn må veies mot hverandre, men at det er opp til reguleringsmyndighetens skjønn å avgjøre hvilken ressursbruk som er mest hensiktsmessig. Her som ellers må imidlertid vurderingene være saklige og i samsvar med reguleringslovgivningens formål, samt bygge på en forsvarlig saksbehandling og et riktig faktisk grunnlag. Ingen kan sies å ha krav på at et område skal reguleres eller ikke reguleres til et bestemt formål. Kommunen har etter det vi kan se foretatt en tilstrekkelig vurdering av både fordeler og ulemper med fortettingen av de to tomtene. Kommunen har lagt vekt på legitime og relevante hensyn i planprosessen, og vi har ikke funnet grunnlag for å overprøve kommunens frie skjønn i forhold til hva som totalt sett vil gi den beste arealdisponeringen i området. Konklusjon: Fylkesmannen har ikke funnet grunnlag for å sette Midtre Gauldal kommunes planvedtak til side. Vi har ingen bemerkninger til lovanvendelsen eller skjønnsutøvelsen, og vi kan ikke se at det hefter saksbehandlingsfeil ved kommunens behandling som kan ha virket inn på vedtakets innhold. I medhold av pbl. 1-9 og etter delegering fra departementet fattes følgende vedtak: Midtre Gauldal kommunes vedtak av 22. februar 2018, i sak 4/18, vedrørende reguleringsplan for Soknes 1 og Kalvtrøa 6, stadfestes. Klagen har ikke ført frem. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages videre i forvaltningen, jf. fvl. 28. Med hilsen Trond Flydal (e.f.) Seksjonsleder Kommunal- og justisavdelingen Lillian Hoem seniorrådgiver Kommunal- og justisavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent Kopi til: 15

Side: 7/7 Mary Sofie Granøien og Hallgeir Morten Røttum Kalvtrøa 4 7290 STØREN Løwi Eiendom AS v/per Ivar Winsnes, Soknesøran 8 7290 STØREN Multiconsult ASA v/sissel Enodd, Pb 6230 Sluppen 7486 TRONDHEIM 16

Vår dato: Vår ref: 18.01.2019 2018/16567 Deres dato: Deres ref: 01.10.2018 2018/2232-9 Midtre Gauldal kommune Rørosveien 11 7290 STØREN Saksbehandler, innvalgstelefon Lillian Hoem, 73199159 Klage på avvisning av klage - reguleringsplan for Soknes barnehage- og boligområde - Midtre Gauldal kommune - Fylkesmannen stadfester kommunens avvisningsvedtak Midtre Gauldal kommune har avvist for sent innkommet klage på reguleringsplan. Kommunen fant ikke grunnlag for å gi oppreisning for fristoversittelsen. Fylkesmannen har etter en gjennomgang av saken ikke funnet grunnlag for å ta klagen på avvisningsvedtaket til følge. Kommunens avvisningsvedtak stadfestes. Klagen på reguleringsvedtaket tas dermed ikke opp til realitetsvurdering. Vi viser til oversendelse av klagesak ved brev datert 1. oktober 2018. Vi beklager lang saksbehandlingstid, som skyldes stor saksmengde ved enheten. Saksopplysninger Kommunestyret i Midtre Gauldal vedtok 26. oktober 2017, i sak 66/17, Detaljregulering for Soknes barnehage og boligområde. Advokat Daniel F. Bakken har på vegne av Odd Roar Græsli påklaget planen ved brev datert 25. mai 2018. Midtre Gauldal kommune fattet 18. juni 2018 vedtak om å avvise klagen fordi den var fremsatt for sent. Daniel Bakken påklagde 3. juli 2018 kommunens avvisningsvedtak. Klagen ble supplert ved brev av 6. august 2018. Kommunestyret vurderte klagen på avvisningsvedtaket i møte 20. september 2018, i sak 54/18. Klagen ble ikke tatt til følge, under henvisning til at en ikke kunne se at det forelå nye momenter som E-postadresse: fmtlpost@fylkesmannen.no Sikker melding: www.fylkesmannen.no/melding Postadresse: Postboks 2600 7734 Steinkjer Besøksadresse: Strandveien 38, Steinkjer Prinsens gt. 1, Trondheim Telefon: 74 16 80 00 www.fylkesmannen.no/tl Org.nr. 974 763 350 17

Side: 2/6 endret tidligere vurdering. Avvisningsvedtaket ble opprettholdt og saken ble deretter oversendt Fylkesmannen for endelig behandling. Fylkesmannen bemerker: Klagen på avvisningsvedtaket er fremsatt innenfor klagefristen av person med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningslovens (fvl.) 28 og 29. Fylkesmannens kompetanse Fylkesmannens kompetanse som klageinstans fremgår av forvaltningsloven 34. Etter bestemmelsens andre ledd kan Fylkesmannen prøve alle sider av saken, herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Med dette menes at Fylkesmannen kan prøve om vedtaket er innholdsmessig lovlig, om det er truffet av rette myndighet, og om det har blitt til på lovlig måte. I tillegg kan Fylkesmannen prøve førsteinstansens skjønnsutøvelse, om vedtaket bygger på riktig faktum og om det kommer i strid med ulovfestede regler for saksbehandlingen. I dette ligger prøving av om vedtaket innebærer såkalt myndighetsmisbruk, det vil si om vedtaket er motivert ut fra utenforliggende eller usaklige hensyn, om avgjørelsen bærer preg av vilkårlighet eller om den innebærer usaklig forskjellsbehandling. Den ovennevnte bestemmelsen, jf. 34 andre ledd siste pkt., fastsetter samtidig at statlig organ som er klageinstans for kommunale vedtak, skal legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøvingen av det frie skjønnet. Det er avvisningsvedtaket som er gjenstand for klagesaksbehandling her. Klagen på reguleringsplanen vil kun bli gjenstand for vurdering for det tilfelle at avvisningsvedtaket ikke står seg. Vurdering av klagen Spørsmålet i saken er om Midtre Gauldal kommune med hjemmel i forvaltningslovens 33 andre ledd siste punkt kunne avvise klagen fra realitetsbehandling. Klagefrist Det er i klagen anført at Græsli ikke ble tilstrekkelig varslet om reguleringsplanvedtaket, og at klagefristen derfor ikke startet å løpe før utfyllende orientering som klagers advokat har bedt om er mottatt. Det fremgår av forvaltningslovens 29 følgende: «Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Skjer underretning ved offentlig kunngjøring, begynner klagefristen å løpe fra den dag vedtaket første gang ble kunngjort». Begrunnelsen for fristens lengde er at tre uker synes å gi en frist som kan virke rimelig i de fleste forvaltningssaker hensett til de involverte interesser (klagerens, eventuelle motparters og forvaltningens). Formålet med regler om frister som dette er dels at det kan være en motpart som har interesse av å kunne innrette seg etter vedtaket så raskt som mulig, og dels at forvaltningens egen arbeidssituasjon kan gjøre det påkrevet med en endelig slutt på saksbehandlingen. I merknader til bestemmelsen (Norsk lovkommentar) fremgår følgende: «Underretningen anses å ha kommet frem når den er levert eller kan hentes innen vanlig kontortid, sml. dl. 148-149. 18

Side: 3/6 Etter 27 skal partene i underretningen få beskjed om klagefristen, men treukersfristen gjelder selv om dette er forsømt, jf. Ot.prp. nr. 38 (1964-65) s. 102. Manglende underretning om klagefristen kan imidlertid etter forholdene være grunnlag for oppreisning etter 31.» Videre heter det om kunngjøring: «Ved kunngjøring blir det ikke avgjørende når kunngjøringen når frem til vedkommende som angitt i 29 andre ledd. Kunngjøres det i en avis, blir det avisens utgivelsesdag som teller.» Annet punktum angir således en særregel om fristens utgangspunkt der underretning skjer ved offentlig kunngjøring, f eks i en avis. I så fall begynner klagefristen å løpe fra den dag vedtaket første gang blir kunngjort. Det fristutløsende tidspunkt er den dag avisen eller bladet kommer ut. Om parten først blir kjent med vedtaket senere har i slike tilfeller ingen betydning. Kommunen redegjør i sin forberedende klagesaksbehandling for historikken i reguleringsplansaken. Det fremgår her at oppstart av planarbeid ble varslet i aviser, og at klager fikk varsel ved særskilt brev. Klager fikk også brev om at planforslaget var vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn, og klager kom med merknad til planforslaget ved høringen. Planen ble vedtatt 26. oktober 2017, og kunngjøring om dette sto på trykk i Gauldalsposten og Trønderbladet 12. januar 2018. Klager ble i følge kommunen også varslet særskilt om planvedtaket. Kommunen mottok brev fra klager datert 11. mai 2018 og formell klage på planvedtaket fra advokat Bakken på vegne av klager i brev av 25. mai 2018. Med bakgrunn i særregelen om klagefristens utgangspunkt ved underretning ved offentlig kunngjøring kan det ikke være tvilsomt at lovens klagefrist på 3 uker utløp 2. februar 2018. Klagefristen var således utløpt både da Græsli selv kontaktet kommunen i brev av 11. mai 2018 og da advokat Bakken noe senere sendte inn formell klage. Det blir da et spørsmål om det var adgang til å gi oppreisning for fristoversittelsen. Fristoppreisning Det er i klagen anført at klager ikke kan bebreides for å ha fremsatt klagen for sent. Det anføres mangelfull orientering, og at Græsli som følge av det ikke har fått anledning til å delta i planprosessen på tilstrekkelig grunnlag. Videre fremgår det i klagen at det er «usikkert hvorvidt Græsli på basis av sine personlige forhold herunder også medisinske plager har vært ute av stand til å ivareta sine interesser i saken». Det er også anført at det uansett foreligger særlige grunner til å realitetsbehandle klagen. Det anføres blant annet at vedtaket medfører en «uforholdsmessig belastning på Græsli og hans eiendomsmessige rettigheter uten at det fremgår av vedtaket at dette er begrunnet i et offentlig behov, er nødvendig og er proporsjonalt i sin nytte til den belastning dette utgjør for Græsli». Slik vi forstår klagen anføres det også at ingen vil lide skade ved en evt endring av vedtaket, da det uansett gjenstår en rekke søknader før tiltaket kan anses ferdig behandlet, og at ingen aktører dermed kan ha noen berettiget forventning på nåværende tidspunkt. I forvaltningslovens 31 fremgår følgende: «Selv om klageren har oversittet klagefristen, kan klagen tas under behandling såframt a) parten eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med klage etterpå, eller b) det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd. Ved vurderingen av om klagen bør tas opp til behandling, skal det også legges vekt på om endring av vedtaket kan medføre skade eller ulempe for andre. 19

Side: 4/6 Klagen kan ikke tas under behandling som klagesak dersom det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet.» Som utgangspunkt er det opp til organets frie skjønn å avgjøre om klagen skal behandles, jf. ordet «kan». Det er altså ikke noen som har rettskrav på oppreisning for fristoversittelse. Selv om vilkårene i bokstav a eller b er oppfylt, kan oppreisning likevel nektes. For å kunne gi oppreisning må imidlertid vilkårene i bokstav a eller b være oppfylt. Når det gjelder bokstav a er det lagt til grunn at fristoversittelsen først og fremst vil kunne være unnskyldelig dersom det ikke er gitt orientering om klagefristen som påbudt i 27. Også subjektive forhold som ulykke, alvorlig sykdom eller lignende vil etter omstendighetene kunne være grunnlag for å ta klagen under behandling, til tross for at den er for sent fremsatt. Når det gjelder bokstav b er det i juridisk teori sagt at oppreisningsadgangen etter dette alternativet ikke skal være kurant, siden forutsetningen jo er at klager eller fullmektigen kan lastes for oversittelsen. Et hensyn som kan tale for oppreisning etter dette alternativet er at saken er av særskilt stor betydning for klageren, eller at den reiser et prinsippspørsmål som også forvaltningen er tjent med at det blir tatt stilling til. Det kan særlig være aktuelt om klagen ikke bare angår skjønnsutøvelse, men spesielt rettsanvendelse. Synes realitetsavgjørelsen som er truffet av underinstansen tvilsom rettslig sett, er også det et moment som taler for oppreisning. Annet ledd angir dessuten en pliktregel om vurderingstemaet etter første ledd bokstav a og b. Det skal legges vekt på om endring av vedtaket kan medføre skade eller ulempe for andre. Denne bestemmelsen tar sikte på å gi et visst vern for interessene til eventuelle andre parter elle berørte som er blitt begunstiget av førsteinstansvedtaket og som har innrettet seg etter det når klagefristen er løpt ut. Kommunen foretar følgende vurderinger av om det bør gis oppreisning for fristoversittelsen i sin forberedende klagesaksbehandling: «En reguleringsplan blir til under lovpålagte prosesser som skal sikre medvirkning av alle som kan og vil bli berørt av planens virkninger. Prosessen er spesielt innrettet for å sikre at alle innspill og merknader som bør belyses blir forelagt beslutningstaker. I forbindelse med planarbeidet er klager varslet særskilt ved brev tre ganger i tillegg til at samme informasjon er kunngjort i lokale aviser. Grunnen til at informasjonen blir kunngjort i lokale aviser er for å sikre at eventuelle feil i postgangen skal forhindre en part i å gjøre seg kjent med saken. Som det fremgår av fvl 29 begynner klagefristen uansett å løpe fra den dagen vedtaket første gang ble offentlig kunngjort. I dette tilfelle var første offentlige kunngjøring 12.01.2018. Fra kunngjøringsdatoen til første henvendelse fra klager (14.05.2017) går det 17 uker og 4 dager. Videre går det ytterligere 2 uker og 2 dager før det foreligger en formell klage. Totalet er fristoversittelsen på (19 uker og 6 dager minus 3 uker) 16 uker og 6 dager.» Videre skriver kommunen også: «Klager påstår at han ikke har mottatt særskilt underretning om vedtak av reguleringsplan for Soknes barnehage- og boligområde, og at han først ble kjent med vedtaket 11.05.2018. For å kunne gi fristoppreisning etter punkt 1 er det klager som har bevisbyrden for å sannsynliggjøre at brev er bortkommet i posten. Brevet vedrørende underretning om planvedtak ble sendt som ordinært brev og ikke rekommandert. Kommunen har dermed ingen kvittering eller annen dokumentasjon som garanterer at brevet er kommet frem til adressaten/klager. Det fremgår allikevel ingen beviser fra klagers side om at brevet ikke har kommet frem. Rådmannen vurderer på bakgrunn av dette at det ikke kan gis fristoppreisning 20

Side: 5/6 etter punkt 1. Det vises videre til at klager på bakgrunn av sykdom har vært ute av stand til å sette seg inn i planarbeidet og dets dokumenter. Dette fremstår som noe underlig da det argumenteres for at klager ikke har hat kjennskap til at plansaken har vært i prosess. Videre har klager fremmet egne merknader til saken. Det fremgår heller ingen dokumentasjon for at klager har vært ute av stand til å sette seg inn i saken. Rådmannen vurderer at det ikke kan gis fristoppreisning begrunnet i sykdom. Denne vurderingen innebærer at klager selv i hovedsak må lastes for oversittet frist. Dette med bakgrunn i at planvedtaket både er sendt pr brev og kunngjort offentlig. Videre har klager fremmet merknad i saken som tydelig viser at saken har vært i prosess. Til sist må det vurderes om det foreligger særlige grunner som tilsier at klagesaken allikevel skal realitetsbehandles. I denne konkrete saken er det arealer som tilligger klagers eiendom som er regulert til gang- og sykkelveg. De arealene som blir berørt er i dag benyttet som plen av klager. Planen tar ikke høyde for at klagers enebolig skal rives. Rådmannen vurderer på bakgrunn av dette at klagers boligeiendom fortsatt vil være beboelig og at arealbeslaget slik sett ikke har særlig stor betydning for klager. Rådmannen vurderer videre at det ikke foreligger faktiske eller juridiske forhold som hjemler fristoppreisning. Rådmannen kan heller ikke se at det foreligger andre feil, hverken prosessuelt eller materielt, ved det foreliggende planvedtaket. Klager argumenterer for at en endring av planvedtaket ikke vil medføre ulempe eller skade for andre. Det argumenteres videre for at gang- og sykkelvegen kan legges på motsatt side av vegen. Kommunen har igangsatt arbeider for å bygge ny barnehage med hjemmel i reguleringsplanen. Hvilke konsekvenser en endring av tilretteleggingen for gående og syklende vil ha er vanskelig å forutsi før dette forholdet eventuelt utredes på nytt. Rådmannen vurdere derfor at det ikke kan utelukkes at en annen løsning for gående- og syklende vil medføre skade eller ulempe for andre parter.» Fylkesmannen mener kommunen har foretatt en tilfredsstillende vurdering av hvorvidt det bør gis fristoppreisning. Saken gjelder vedtak av en reguleringsplan hvor klager har vært orientert underveis i prosessen og også selv har fremmet merknad ved høringen. Klager anfører at han ikke har mottatt tilfredsstillende underretning om vedtaket. Vedtaket var imidlertid kunngjort. Det er etter vårt syn vanskelig å si at han ikke kan lastes for å ha oversittet klagefristen når vedtaket er kunngjort og han også har vært underrettet underveis i prosessen. Når det gjelder oppreisning etter bokstav b må det bemerkes at klagen angår regulering av deler av klagers eiendom til gang- og sykkelveg i forbindelse med regulering av en ny barnehage og nytt boligfelt som klager er nabo til. Spørsmålet om hvorledes arealene i kommunen skal reguleres er opp til kommunestyrets frie skjønn. Klagen angår således forhold som ligger under kommunens frie skjønnsutøvelse, og vi kan ikke se at det er grunnlag for å si at planvedtaket er tvilsomt rettslig sett. Selv om bygging etter reguleringsplanen ikke skulle være igangsatt vil det her være parter som har en viss forventning om å kunne innrette seg etter den vedtatte planen. Kommunen skriver at man har igangsatt arbeider, og det vil naturlig nok kunne bli både forsinkelser og mer kostbart om en må omregulere og omprosjektere i henhold til klagers ønsker. Konklusjon: Fylkesmannen er etter dette kommet til samme resultat som kommunen. Klagen er fremsatt for sent. Vi kan ikke se at det er grunnlag for å gripe inn i kommunens skjønn når det gjelder hvorvidt 21

Side: 6/6 det bør gis oppreisning for fristoversittelsen. Vi stadfester kommunens avvisningsvedtak. Klagen på reguleringsplanen blir dermed ikke tatt opp til realitetsbehandling. I medhold av pbl. 1-9 og etter delegering fra departementet fattes følgende vedtak: Midtre Gauldal kommunes vedtak av 18. juni 2018, hvor klage på reguleringsplan for Soknes barnehage og boligområde ble avvist, med utfyllende begrunnelser i forberedende klagesaksbehandling 20. september 2018, stadfestes. Klagen har ikke ført frem. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages videre i forvaltningen, jf. fvl. 28. Med hilsen Trond Flydal (e.f.) seksjonsleder Kommunal- og justisavdelingen Lillian Hoem seniorrådgiver Kommunal- og justisavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent Kopi til: Advokat Daniel F. Bakken Pb 125 7291 STØREN Odd Roar Græsli Liøya 2 7290 STØREN 22

Saker til behandling PS 2/19 Utviklingsstrategi - Først til framtida 23

Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2019/92-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Administrasjonsutvalget 2/19 22.01.2019 Formannskapet 4/19 24.01.2019 Kommunestyret 2/19 28.02.2019 Saksbehandler: Knut Dukane Utviklingsstrategi - Først til framtida Dokumenter i saken: 1 S Utviklingsstrategi - Først til framtida Ingress Denne saken skal avklare strategier og målsettinger for å ta kommunen «Først til framtida» Saksopplysninger Bakgrunn for saken Kommunen arbeider kontinuerlig med å forbedre det helhetlige styringssystemet. 24

Den røde tråden Kommuneplanens samfunnsdel Utviklingsstrategi Utfordringsdokument Handlingsprogram m/ økonomiplan Tiltaksplan Årsrapport «Først til framtida» Utviklingsstrategi Midtre Gauldal kommune 2019-2022 Vedtatt i kommunestyret I den forbindelse er det vurdert at det kan være hensiktsmessig med en ytterligere spissing og prioritering av viktige tema/områder som er angitt i kommuneplanens samfunnsdel. Det bør utarbeides en utviklingsstrategi. I prosessen med å etablere næringsområde Støren Sør, og også i andre sammenhenger, ble begrepet «Først til framtida» anvendt. Dette som et bilde på at kommunen skal være offensiv og gripe mulighetene som ligger i ny E6, bedret kollektivtilbud, og at næringslivet trenger areal for å skape vekst og utvikling i kommunen. «Først til framtida» fester seg lett, og det falt naturlig å bruke begrepet som et akslingspunkt og strategisk målsetting i arbeidet med å utarbeide en utviklingsstrategi. Utviklingsstrategien finner sin plass mellom kommuneplanens samfunnsdel og utfordringsdokumentet. Dette resulterer i prioriteringer både ift samfunnsdelen og i arbeidet med utfordringsdokumentet. Enhetsledere og utviklingsnettverket har vært involvert i arbeidet med utviklingsstrategien. Vurdering Det vises innledningsvis til vedlagte utviklingsstrategi. Utviklingsstrategien synliggjør både strategisk mål, suksessfaktorer, og delstrategier for å oppfylle det strategiske målet. Det er videre knyttet konkrete målsettinger både til det strategiske målet og til delstrategiene. Målsettinger er viktig for å kunne evaluere resultatet av arbeid og ressurser som settes inn for å nå målene. Hvorledes det skal arbeides for å oppfylle strategiene skal synliggjøres i utfordringsdokument, handlingsprogram med økonomiplan og tiltaksplaner. Det vesentlige nå er at kommunestyret vurderer fremlagte utviklingsstrategi, og tar en grundig vurdering av om en finner både strategisk mål og delstrategier hensiktsmessige. Videre om angitte målsettinger knyttet til strategisk mål og delstrategier er klare nok, ambisiøse nok, for ambisiøse, eller om kommunen skal vedta andre strategier og mål i utviklingsstrategien. Rådmannens innstilling 1. Midtre Gauldal kommunestyre vedtar utviklingsstrategi «Først til framtida» med virkning fra 01.03.19 25

Saksprotokoll i Administrasjonsutvalget - 22.01.2019 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak 2. Midtre Gauldal kommunestyre vedtar utviklingsstrategi «Først til framtida» med virkning fra 01.03.19 Saksprotokoll i Formannskapet - 24.01.2019 Harald Rognes fremmet følgende innspill til kommunestyret: Pkt. 5.2 Valgresultatet er det mest direkte uttrykk fra velgerne på den politikk som ønskes ført. Pkt. 5.3 Investeringene må være tilpasset hensynet til at kommunen skal kunne gi tjenester tilpasset befolkningens behov. Pkt. 5.4 Kommuneplanens arealdel skal vise området benevnt som Støren Øst (Mosand og Rogstadøien langs FV 30 samt industriområde Singsås) Pkt. 5.5 Kommunestyret har eierstruktur overfor Midtre Gauldal kommunale foretak når det gjelder utvikling av nærings- og boligområder. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak 3. Midtre Gauldal kommunestyre vedtar utviklingsstrategi «Først til framtida» med virkning fra 01.03.19 26

«Først til framtida» Utviklingsstrategi Midtre Gauldal kommune 2019-2022 Vedtatt i kommunestyret 27

1 Innledning Vårt overordnede styringsdokument gir oss tydelige mål for virksomheten vår. Vi skal arbeide for effektiv bruk av fellesskapets midler, yte tjenester av høy kvalitet og bidra til utvikling av lokalmiljøene i kommunen. Vår utfordring som ledere og ansatte er å realisere disse målene og utnytte ressursene optimalt til glede for brukerne og lokalsamfunnet. Dette krever en utviklingsstrategi som alle er kjent med og som beskriver hvordan vi skal lykkes i nå målene. Vi må ha fokus på utviklingsstrategien, involvere alle ledere og ansatte og følge opp med målrettet arbeid. Vi må også legge vekt på å måle resultat for å se om vi lykkes. Når vi lykkes med å nå målene og dette synliggjøres for de ansatte bidrar det til trivsel og arbeidsglede, og slik oppnår vi en vinn-vinn situasjon både for ansatte, brukere og lokalsamfunnet. 2 28

2 Visjon: «Kreativ og raus» Visjonen handler om å legge til rette for og stimulere til nytenking og innovasjon i Midtre Gauldalsamfunnet. Innbyggere og besøkende skal oppleve oss som rause, åpne og inkluderende. Det skal være rom for den enkeltes engasjement og skaperglede innenfor arbeidsliv og frivillighet. 3 Strategisk mål: «Først til framtida» Den politiske ambisjonen i Midtre Gauldal er å være først til framtida og framtida er nå, i morgen og langt der framme. Målsetting: Midtre Gauldal kommune har 7500 innbyggere i 2030 2035. 30 % økning i antall sysselsatte i næringslivet innen 2030 2035. Sentraliseringsutfordringene øker og kommunen må ta aktive grep for å øke innbyggerantallet og tilrettelegge for nye arbeidsplasser i kommunen. Vi skal utnytte mulighetene som ligger i ny E6, bedret kollektivtilbud, og at bedrifter må ut fra Trondheim for å skape vekst i kommunen. Vi skal fokusere på utvikling, ikke forholde oss passive, men bli «Først til framtida». 4 Suksessfaktorer For å nå målene må vi: Jobbe i henhold til prinsippene i helhetlig styring Planlegge og tenke ut fra en planhorisont på 10-15 år Sørge for at det er omstillingsevne og -vilje i organisasjonen - organisatorisk optimisme Ha god økonomiplanlegging og -styring i et 10-15 års perspektiv Ha kompetente medarbeidere Legge til rette for et godt samspill mellom politikerne og administrasjonen Være utholdende og tro mot målsettingene 5 Delstrategier 3 29

Gjennom Kommuneplanens samfunnsdel har kommunestyret vedtatt de overordnede målene og strategiene for utvikling av hele Midtre Gauldal kommune; Støren, Singsås, Budal og Soknedal. Et robust sentrum i kommunen vil styrke og bidra til utvikling i bygdene; sentrumperiferi-effekten. En helhetlig utvikling av kommunen fordrer også at det satses aktivt på utvikling innenfor alle de områdene der kommunen har en rolle, og kommunen har en rolle på områdene lokalmiljø-/samfunnsutvikling, tjenesteutvikling, forvaltning og demokrati- /folkevalgt styring og innbyggerinvolvering. Skal kommunen lykkes med å være «først til framtida» kreves langsiktig og strategisk planlegging og klare prioriteringer for ressursbruk og innsats. En slik langsiktig planlegging og innretning av innsatsen innbefatter også arbeidet med å sikre kommunens økonomiske rammevilkår. Også på dette området må planhorisonten være på 10-15 år. I fireårsperioden 2019-2022 er områdene som prioriteres: 5.1 God forvaltningspraksis Målsetting: I 2022 skal kommunen oppnå 425 poeng på kommunekompassevalueringen. Kommunekompasset vurderer kommunens forvaltningspraksis og kommunen oppnådde i 2015 374 poeng. I 12022 er målsettingen å oppnå 425 poeng. I utviklingsstrategien skal vi forbedre følgende områder fra kommunekompasset offentlighet og demokrati tilgjengelighet, innbygger og brukerinvolvering resultatfokus og effektivitet 5.2 Samskapende politikk/innbyggerdialog Målsetting: I 2023 utformes politikken i tett samspill med innbyggere og valgdeltakelsen ved kommunevalget 2023 er 3 % over landsnittet. Fra innspill og ønsker til samskapte tjenester; innbyggerinvolvering, brukersentrering og tjenestedesign. Innbyggerdialogen utvikles trinnvis gjennom utprøving og valg av ulike aktiviteter og skal etter hvert inngå i den daglige tjenesteutøvelsen, i kommunens kontinuerlige forbedringsarbeid og i politikernes politikkutforming. 4 30

5.3 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel er det overordnete styringsverktøyet i kommunen som gir klare mål og veivalg for utviklingen av lokalsamfunnet. Hvert år i arbeidet med Utfordringsdokument og Handlingsprogram m/økonomiplan ligger kommuneplanens samfunnsdel som et fundament. De to hovedmålsettingene i kommuneplanens samfunnsdel som skal vektlegges spesielt i utviklingsstrategien er: Folk i MGK trives og er aktive Det er attraktivt å drive og etablere virksomhet i MGK 5.4 Areal- og boligplanlegging Målsetting: I 2020 er kommuneplans arealdel revidert. Fra 2021 er det avsatt en arealreserve på minimum 300 dekar til bygging av 300 500 nye boliger. Arealene er synliggjort på kommunens hjemmeside. Boligtilbudet er tilpasset innbyggernes behov og ønsker differensiert boligtilbud. Kommuneplanens arealdel er samfunnsdelen uttrykt på kart. Arealplanen er redskapet for helhetlig og bærekraftig utvikling i kommunen og er juridisk bindende i videre plan- og reguleringsarbeid. Kommunen skal arbeide aktivt for å fremme kommunens behov i IKAP (interkommunal arealplan). Kommunen har gitt MG kommunale foretak utvidet mandat til å utvikle både nærings- og boligområder. 5 31

5.5 Kvalitetsutvikling og modernisering Målsetting: I 2021 er det utarbeidet en helhetlig digitaliseringsstrategi. Statens forventinger om årlig effektivisering følges og kommunens handlingsregler i forhold til økonomi følges opp. Hovedmålsettingen om å komme «Først til framtida» krever en offensiv holdning når det gjelder å videreutvikle og modernisere den kommunale forvaltningen og tjenesteytingen. Tema som det er arbeidet med blant annet i «Medarbeiderskap» og andre lederutviklingsprogram videreføres gjennom et helhetlig utviklingsprogram over ca. to for alle ledere år med tre hovedtema: Utvikling av digital kompetanse og prosess for helhetlig digitaliseringsstrategi. Kontinuerlig forbedringsarbeid Bruker i sentrum 5.6 Tilrettelegge for næringsutvikling Målsetting: Innen 2030-2035 er det 30 % økning i antall sysselsatte i næringslivet Hovedgrep for å oppnå dette: Utvikle næringsområdet Støren sør Utarbeide strategisk næringsplan for kommunen basert på Trondheimsregionens strategiske næringsplan innen 2020 I samarbeid med NiT bidra til at næringslivet i kommunen har tilgang på kompetent arbeidskraft og gode rammevilkår 6 32

Saksframlegg Arkivnr. 033 Saksnr. 2015/249-136 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 3/19 28.02.2019 Saksbehandler: Margret Innset Buberg Valg av nye medlemmer til generalforsamling i Soknedal sparebank Saksopplysninger Soknedal Sparebank har i generalforsamlingen tidligere hatt to medlemmer/varamedlemmer valgt av kommunestyret. For perioden 2016-2019 er følgende valgt: Medlemmer: Kjell Edvin Stenbro Aina Midthjell Reppe Varamedlemmer: Stian Engen Ingvild Sunnset Generalforsamlingen har i møte 010318 vedtatt vedtektsendringer som endrer sammensetningen av generalforsamlingen. Fra 2019 skal generalforsamlingen nå være representert med ett medlem med varamedlem valgt av kommunen. Kommunestyret må derfor foreta nytt valg. Rådmannens innstilling Saken legges fram for kommunestyret uten innstilling. 33

Saksframlegg Arkivnr. 026 Saksnr. 2018/4479-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 4/19 28.02.2019 Saksbehandler: Margret Innset Buberg Endring av selskapsavtale - IKA Trøndelag IKS - med virkning fra 010119 Dokumenter i saken: 1 I Endring av selskapsavtale for 2019 - IKA Trøndelag IKS - Klæbu kommune trer ut med virkning fra 010119 Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS Ingress Klæbu kommune trer ut av IKA Trøndelag fra og med 01.01.2019. Selskapsavtalen må derfor endres. Saksopplysninger Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS (IKA Trøndelag) er et selskap opprettet i 1987, og som er eid av fylkeskommunen og de fleste kommunene i Trøndelag, samt Os kommune i Hedmark. Selskapet har ansvar for eierkommunenes eldre og avsluttede arkiver. IKA sikrer at eierne oppfyller sine forpliktelser etter arkivloven og tilhørende forskrifter hva angår sikker bevaring, tilgjengeliggjøring og saksbehandling på eldre og avsluttede arkiv. I tillegg er IKA Trøndelag eiernes kompetansesenter innenfor arkiv og dokumentasjonsforvaltning. Klæbu kommune skal slås sammen med Trondheim kommune 01.01.2020 og trer ut av IKA Trøndelag fra og med 01.01.2019. Klæbu kommunes uttreden medfører endringer i eiersammensetting og dermed små økninger i eierandel og eiertilskudd for eierkommunene ettersom det totale antall eiere reduseres fra 40 til 39. Etter Lov om interkommunale selskaper 4 krever endringer i selskapets deltakere og deltakernes eierandeler i selskapet at selskapsavtalens 1 og 5 endres. Endring i selskapsavtalen skal vedtas i hver enkelt eiers kommunestyre og i fylkestinget. 34

Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar endringer i selskapsavtalen for Interkommunalt Arkiv Trøndelag IKS 1 og 5 gjeldende fra 01.01.2019. 35

1 Selskapsavtale for Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS 1 Navn Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper av 29. januar 1999. Fylkeskommunen og kommuner i Trøndelag og interkommunale selskap og foretak kan være deltakere i selskapet. Selskapets firma er IKA Trøndelag IKS. Selskapet har følgende eiere: 1. Agdenes kommune 2. Bjugn kommune 3. Frosta kommune 4. Frøya kommune 5. Grong kommune 6. Hemne kommune 7. Hitra kommune 8. Holtålen kommune 9. Høylandet kommune 10. Inderøy kommune 11. Indre Fosen kommune 12. Levanger kommune 13. Lierne kommune 14. Malvik kommune 15. Meldal kommune 16. Melhus kommune 17. Meråker kommune 18. Midtre Gauldal kommune 19. Namsskogan kommune 20. Oppdal kommune 21. Orkdal kommune 22. Os kommune 23. Osen kommune 24. Rennebu kommune 25. Roan kommune 26. Røros kommune 27. Røyrvik kommune 28. Selbu kommune 29. Skaun kommune 30. Snillfjord kommune 31. Snåsa kommune 32. Steinkjer kommune 33. Stjørdal kommune 34. Tydal kommune 35. Verdal kommune 36. Verran kommune 37. Ørland kommune 38. Åfjord kommune 39. Trøndelag fylkeskommune 2 Rettslig status Virksomheten er et eget rettssubjekt, og arbeidsgiveransvaret tilligger styret. Virksomheten skal registreres i Foretaksregisteret. 3 Hovedkontor Selskapet har sitt hovedkontor i Trondheim kommune. 4 Formål og ansvarsområde Formålet med selskapet er å legge forholdene til rette for eiernes rasjonelle, funksjonsdyktige og effektive gjennomføring av arkivlovens intensjoner og bestemmelser. Selskapet skal kunne fungere som arkivdepot for eiernes papirbaserte og elektroniske arkiver og sørge for at Selskapsavtale IKA Trøndelag 2018 36

2 materialet blir gjort tilgjengelig for offentlig bruk, forskning og andre administrative og kulturelle formål. Selskapet skal kunne fungere som fylkesarkiv for deltakende fylkeskommuner. Selskapet er koordinator for privatarkiver i Trøndelag fylke og skal også kunne motta, oppbevare og tilgjengeliggjøre privatarkiver fra eierkommunene. Selskapet kan etter nærmere vedtak av styret prise visse tjenester og således ha egne inntekter. Tjenestene som kan prises skal i hovedsak være slike som ikke vil bli gitt til alle eierne, eller som eierne vil ha ulik etterspørsel etter, eller tjenester som faller utenfor arkivets hovedformål. Til gjennomføring av spesielle prosjekt utenom arkivets ordinære arbeidsoppgaver, blir det søkt finansiering mellom eierne eller andre som spesielt ønsker prosjektet gjennomført. Selskapet har anledning til å ta på seg konsulentoppdrag for andre, når oppdragsgiver betaler for tjenesten og det ikke går ut over arkivets hovedoppgaver 5 Eiernes betalingsforpliktelser og eiernes andel i selskapet Deltakerne betaler årlig inn midler til driften av selskapet i samsvar med vedtak i representantskapet. Grunnlaget for beregning av driftstilskuddet skal være folketallet ved siste årsskifte og en fordelingsnøkkel som blir fastlagt av representantskapet. Tilskudd pr. innbygger justeres årlig i tråd med beregnet lønns- og prisstigning i inneværende års statsbudsjett. For nye deltakere og eksisterende som ikke kan legge folketallet til grunn, for eksempel interkommunale selskaper, fastsettes et årlig innskudd av representantskapet. Oppgaver over kostnader og fordeling av disse på den enkelte deltaker skal ligge ved selskapsavtalen, og må vedtas særskilt av hver enkelt deltaker. Eierandelen er utregnet i prosent og gir slik fordeling: Deltakere/eierandel Agdenes kommune 1,58 Oppdal kommune 2,42 Bjugn kommune 2,18 Orkdal kommune 2,9 Frosta kommune 1,78 Os kommune (Hedmark) 1,63 Frøya kommune 2,2 Osen kommune 1,42 Grong kommune 1,73 Rennebu kommune 1,75 Hemne kommune 2,1 Roan kommune 1,42 Hitra kommune 2,15 Røros kommune 2,26 Holtålen kommune 1,65 Røyrvik kommune 1,32 Høylandet kommune 1,48 Selbu kommune 2,09 Inderøy kommune 2,4 Skaun kommune 2,57 Indre Fosen 2,78 Snillfjord kommune 1,43 Levanger kommune 3,38 Snåsa kommune 1,67 Lierne kommune 1,51 Steinkjer kommune 3,49 Malvik kommune 3,02 Stjørdal kommune 3,61 Meldal kommune 2,06 Tydal kommune 1,39 Melhus kommune 3,17 Verdal kommune 3,07 Meråker kommune 1,74 Verran kommune 1,74 Midtre Gauldal kommune 2,34 Ørland kommune 2,24 Namsskogan kommune 1,4 Åfjord kommune 1,93 Trøndelag fylkeskommune 19 Sum: 100 Eierandel blir justert hvert 4. år ut i fra folketall, første gang i 2010. Eierandelen skal justeres ved inn- og utmelding. Selskapsavtale IKA Trøndelag 2018 37

3 6 Ansvarsfordeling De enkelte deltakerne hefter med hele sin formue for sin aktuelle andel av selskapets samlede forpliktelser, jf. 5. 7 Selskapets organ Selskapet skal ha følgende tre organ: - Representantskapet - Styret - Daglig leder 8 Representantskapet Det øverste organ for virksomheten er representantskapet, der deltakerne oppnevner sine respektive representanter. Hver deltaker skal ha 1 en representant. Valget gjelder for den kommunale valgperioden. Representantskapet konstituerer seg selv og velger selv sin leder og nestleder. Deltakerne har instruksjonsmyndighet overfor sine representanter i representantskapet, mens representantskapet har instruksjons- og omgjøringsmyndighet overfor styret. 9 Representantskapets møter Representantskapets leder innkaller til representantskapsmøte innen utgangen av april måned. Innkalling til ordinært representantskapsmøte skal skje skriftlig med minst fire ukers varsel, og skal inneholde en saksliste. Med tilsvarende frist skal også deltakerne varsles. Ordinært representantskapsmøte behandler: 1. Årsmelding og regnskap 2. Valg til styret 3. Overordnede mål og retningslinjer for driften 4. Budsjettforutsetninger og -rammer 5. Rammer for låneopptak og tilskudd fra deltakerne 6. Andre saker som er forberedt ved innkallingen Representantskapets leder kaller inn representantskapet. Lederen skal sørge for at det føres protokoll fra møtene. Protokollen skal normalt leses opp og undertegnes av representantskapets medlemmer ved møtets avslutning. Ekstraordinært representantskapsmøte til behandling av særskilt angitte spørsmål skal innkalles med to ukers varsel når to styremedlemmer eller ett/flere representantskapsmedlem(mer) ber om det eller om representantskapets leder finner behov for dette. Daglig leder og styrets leder har møteplikt og talerett i representantskapet. Alle styremedlemmene har møte- og talerett. Representantskapet er vedtaksfør når minst halvdelen av medlemmene er tilstede, og disse representerer minst to tredjedeler av eierandelen jfr. 5.. Ved votering har hvert enkelt medlem en stemme hver. Selskapsavtale IKA Trøndelag 2018 38

4 10 Budsjettbehandlingen Representantskapet vedtar budsjettforutsetninger og budsjettrammer for det påfølgende kalenderår. Styret forbereder representantskapets behandling av budsjettforutsetninger og budsjettrammer. Dersom styrets forslag går ut over tidligere forutsetning eller bærer i seg konsekvenser som går ut over rammene i deltakernes økonomiplan, skal representantskapet og deltakerne gjøres oppmerksom på dette. Det samme gjelder om styret må fremme forslag til endringer i vedtatt budsjett for virksomheten. Styret vedtar detaljert budsjett innenfor budsjettforutsetninger og budsjettrammer gitt av representantskapet. Ferdigbehandlet budsjett skal oversendes deltakerne innen 1. mars. Styret sørger også for utarbeidelse av økonomiplan som viser utvikling av kostnader og konsekvenser for driften i en fire årsperiode. Denne skal godkjennes av representantskapet og oversendes deltakerne som grunnlag for deltakernes økonomiplaner. Budsjett som forutsetter tilskudd fra deltakerne, er ikke endelig før deltakernes budsjett er behandlet etter kommunelovens 45, for så vidt gjelder tilskuddet. Styret skal utarbeide slike rapporter som representantskapet beslutter. 11 Styret Styret velges av representantskapet. Representantskapet velger en valgnemnd på 3 personer som forbereder valget. Styret skal ha 5 medlemmer. Styrets leder, nestleder, medlemmer og varamedlemmer skal velges av representantskapet for fire år. Halvparten av styret velges annethvert år. De ansatte skal være representert i styret. Styremedlemmer for øvrig skal ha 1., 2. og 3. vara. Daglig leder eller representantskapsmedlemmer kan ikke være medlemmer av styret. Spørsmål om fritak av styremedlem behandles av representantskapet. Ansattes representant trer ut av styret ved ansettelsesforholdets opphør. Ved endelig uttreden eller varig forfall, iverksettes suppleringsvalg for gjenværende del av funksjonstiden. Styrets oppgaver er å realisere de forventningene, bedriftsfilosofien og hovedmålene som eierne ved representantskapet har anvist. Styret skal sette opp delmål, legge opp strategier, fremskaffe det nødvendige materiale for representantskapet og utøve styring gjennom det enkelte driftsår. Styret skal føre løpende tilsyn med virksomheten og har ansvar for at pålagte oppgaver utføres i henhold til lov, forskrifter og eventuelle pålegg. Styret sørger for at saker som skal behandles i ordinært representantskapsmøte er tilstrekkelig forberedt. Styret iverksetter representantskapets vedtak, men kan kun ta opp lån eller påføre deltakerne forpliktelser i den utstrekning det foreligger særlig vedtak om dette i representantskapet. Styret ansetter daglig leder, og kan bestemme at vedkommende tilsettes på åremål. Daglig leder ansetter øvrig personale. Styret har instruksjons- og omgjøringsmyndighet overfor daglig leder. Selskapsavtale IKA Trøndelag 2018 39

5 Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma. Styret kan gi styreleder eller daglig leder rett til å tegne selskapets firma og kan fastsette at de som har slik rett, må utøve den i fellesskap. 12 Styrets møter Styremøtene ledes av styrets leder. Styret fatter vedtak med alminnelig flertall. Ved votering i styret skal hver stemme telle likt. Ved stemmelikhet teller møteleders stemme dobbelt. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede, inkludert møtende varamedlemmer. Styrets leder sørger for at det blir ført protokoll fra styremøtene. Protokollen skal normalt leses opp og undertegnes ved styremøtets avslutning. Kommunelovens regler i 40 nr 3 om habilitet skal gjelde ved behandling av saker i styret og i representantskapet. De ansattes representant har ikke stemmerett i saker som gjelder forholdet mellom styret som arbeidsgiver og de ansatte. Vedkommende har heller ikke rett til å delta i behandlingen av saker som gjelder arbeidsgivers forberedelse til forhandlinger med arbeidstakerne, arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidsgiverorganisasjoner eller oppsigelse av tariffavtaler. 13 Daglig leder Daglig leder administrerer virksomheten og har ansvaret for at enhver arbeidsoppgave utføres i overensstemmelse med gjeldende bestemmelser og i henhold til de vedtak som er fattet av styret. Daglig leder er styrets sekretær og saksbehandler. Vedkommende har tale- og forslagsrett i styrets møter, dersom ikke styret i enkeltsaker vedtar at vedkommende ikke skal kunne møte. 14 Organisering av tilsynsfunksjoner Daglig leder skal til enhver tid holde styret orientert om alle forhold av betydning for virksomheten og om økonomi og personalforhold. Vedkommende skal rapportere til styret på en slik måte og så ofte som situasjonen tilsier det og styret for øvrig måtte bestemme. Styret skal sørge for at representantskapet til enhver tid har nødvendig oversikt og i tide kan forberede nødvendige disposisjoner. Representantskapets møtebøker skal fortløpende sendes til deltakerne. 15 Personvern og bruk av forvaltningsloven/offentlighetsloven Det interkommunale selskap skal følge slike rutiner og saksbehandlingsregler som er vanlige til ivaretakelse av personvernet til privatpersoner. Reglene i forvaltningsloven skal gjelde for selskapet på samme måte som for organer opprettet i medhold av kommuneloven. Reglene i kommunelovens 31 om åpne eller lukkede møter skal gjelde for møtene i representantskapet. 16 Økonomiforvaltning Regnskap skal føres etter kommunale regnskapsprinsipper og budsjett skal følge budsjettforskrifter for kommunale og fylkeskommunale budsjett; jfr. selskapsavtalen 24. Virksomheten skal følge et økonomireglement vedtatt av representantskapet. 17 Låneopptak og garantistillelse Selskapsavtale IKA Trøndelag 2018 40

6 Selskapet kan ta opp lån innenfor en ramme på kr 5 000 000 for selskapets samlede låneopptak. Selskapet kan bare ta opp lån til kapitalformål og til konvertering av eldre gjeld. Det kan også tas opp lån til likviditetsformål, men slike lån må gjøres opp før regnskapsavslutningen. Representantskapet vedtar nærmere rammer for virksomhetens låneopptak innenfor totalrammen vedtatt i selskapsavtalen. Låneopptak skal godkjennes av departementet; jfr. kommuneloven 50 nr. 1. Virksomheten kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. Virksomheten kan ikke selv låne ut penger. Dersom det blir krevd at deltakerne stiller garanti for låneopptak til virksomheten, må vedtak om dette gjøres av de respektive kommunestyrer/- fylkestinget. Den enkelte deltaker garanterer for sin andel av lånet som tilsvarer eierdelen. Det er en forutsetning at eventuelt garantitilsagn skjer i samsvar med reglene i kommunelovens 51 nr. 2. 18 Arbeidsgivertilknytting Virksomheten kan være medlem av Kommunesektorens Interesse og arbeidsgiverorganisasjon ved KS Bedrift. 19 Arbeidsgiveransvar Styret har det formelle arbeidsgiveransvaret. 20 Personalreglement Representantskapet kan vedta et eget personalreglement for virksomhetens ansatte. 21 Lokale lønnsforhandlinger Styrets leder eller daglig leder ivaretar selskapets interesser under lokale forhandlinger. Styret vedtar forhandlingsresultatet. 22 Møtegodtgjørelse Godtgjørelse for møter mv. til leder og medlemmer av styret bli utbetalt etter reglement fastsatt av representantskapet. Medlemmene har rett til refusjon for tap i inntekt og utgiftsdekning tilsvarende reglene i kommunelovens 41. 23 Klage Klage på forhold som gjelder kommunale driftsoppgaver, ytelser eller tjenester som er utført av det interkommunale selskapet, skal rettes til selskapets styre. Finner en av deltakerne grunnlag for å forfølge saken, skal selskapet gis anledning til å avgi uttalelse og eventuelt rette det påklagede forhold. Klage som gjelder vedtak i personalsak, behandles av representantskapet dersom vedtaket er fattet av styret, eller av styret om vedtaket er fattet av daglig leder. 24 Regnskap og revisjon Styret har plikt til å etterse at det føres lovmessige regnskap og at det foretas revisjon av selskapet. Selskapsavtale IKA Trøndelag 2018 41

7 Regnskap skal føres etter kommunale regnskapsprinsipper og fastsettes av representantskapet. Revisor velges også av representantskapet. 25 Endring av selskapsavtalen Selskapsavtalen må vedtas av samtlige deltakere. Kommunestyret/fylkestinget må selv vedta avtalen. For deltakere som er interkommunale selskap må vedtaket gjøres av representantskapet. Endring i selskapsavtalen som gjelder punktene som lov om interkommunale selskap 4 setter som minimumsinnhold i en selskapsavtale, kan bare skje ved at deltakerne gjør et likelydende vedtak om dette. Andre endringer kan vedtas av representantskapet med tilslutning fra minst to tredjedeler av de avgitte stemmene. Forslag til endringer av selskapsavtalen kan fremmes av styret, representantskapet eller en/flere av deltakerne. Styret skal i alle tilfelle få anledning til å uttale seg om forslag til endring av selskapsavtalen før disse fremmes for behandling hos deltakerne. Nye medlemmer tas opp etter vedtak i representantskapet. 26 Utelukking, uttreden og oppløsning Dersom en deltaker vesentlig misligholder sine plikter i selskapsforholdet, kan de øvrige deltakerne enstemmig vedta at vedkommende deltaker skal utelukkes fra selskapet etter reglene i lov om interkommunale selskaper 31. Den enkelte deltaker kan med minimum 1-ett- års skriftlig varsel ensidig si opp sin deltakelse etter reglene i lov om interkommunale selskap 30. Nye deltakere i selskapet kan ikke si opp sin deltakelse før det har gått to år fra inntreden. Forslag til oppløsning av samarbeidet må vedtas enstemmig av representantskapet. Vedtak om oppløsning må godkjennes av samtlige deltakere og av departementet. Fordeling av aktiva og passiva ved eventuell uttreden eller oppløsning skal skje etter reglene i lov om interkommunale selskaper 30. Gjennomføring og avvikling skal skje etter reglene i lov om interkommunale selskaper 33-38 og eventuelle forskrifter fra departementet. Styret plikter å melde fra om avviklingen til Foretaksregisteret. 27 Voldgift Eventuell tvist om forståelsen av selskapsavtalen og om fordeling av utgifter eller i forbindelse med det økonomiske oppgjøret etter oppløsning, avgjøres endelig av en voldgiftsnemnd på tre medlemmer som oppnevnes av fylkesmannen, om ikke annen ordning følger av lov eller forskrift. Tvisten skal først forsøkes løst gjennom forhandlinger mellom partene. Selskapsavtale IKA Trøndelag 2018 42

8 28 Andre regler For område som ikke er direkte regulert gjennom stiftelsesavtalen, gjelder den til enhver tid gjeldende lov om interkommunale selskaper. 29 Ikrafttredelse Denne selskapsavtalen trer i kraft fra det tidspunkt den er vedtatt og underskrevet av samtlige deltakere Eiere/deltakere Dato Underskrift Agdenes kommune Bjugn kommune Frosta kommune Frøya kommune Grong kommune Hemne kommune Hitra kommune Holtålen kommune Høylandet kommune Inderøy kommune Indre Fosen kommune Klæbu kommune Levanger kommune Lierne kommune Malvik kommune Meldal kommune Melhus kommune Meråker kommune Midtre Gauldal kommune Namsskogan kommune Oppdal kommune Orkdal kommune Os kommune Osen kommune Rennebu kommune Roan kommune Røros kommune Røyrvik kommune Selbu kommune Skaun kommune Snillfjord kommune Snåsa kommune Selskapsavtale IKA Trøndelag 2018 43

9 Steinkjer kommune Stjørdal kommune Tydal kommune Verdal kommune Verran kommune Ørland kommune Åfjord kommune Trøndelag fylkeskommune Selskapsavtale IKA Trøndelag 2018 44

Saksframlegg Arkivnr. 044 Saksnr. 2018/4030-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 143/18 12.11.2018 Utvalg for næring, plan og miljø 148/18 03.12.2018 Formannskapet 2/19 24.01.2019 Kommunestyret 5/19 28.02.2019 Saksbehandler: Peter Robert Dew Delegeringsreglement for Midtre Gauldal Kommune - Prøveordning gjeldende fra 1.3.2019 Dokumenter i saken: 1 S Delegeringsreglement for Midtre Gauldal Kommune - Prøveordning gjeldende fra 1.1.2019 Vedlegg 1 Endringer i Midtre Gauldal Kommunens Delegasjonsreglement 2 Notat til Kommunestyret Ingress Det er foreslått å legge delegasjon etter plan- og bygningsloven til Formannskapet for å bedre realisere plan som styringsverktøy i den lokalpolitiske hverdagen, samt avgjøre i hvilken grad langsiktige miljø- og samfunnshensyn blir integrert, synliggjort og fulgt opp. Kommunenes arealplanlegging berører de fleste samfunnssektorer, avgjør utviklingen i kommunen og er ofte preget av sterke målkonflikter mellom ulike hensyn. Prøveordning berører deretter hovedsakelig delegasjoner etter plan- og bygningsloven samt noen andre småjusteringer til gjeldende delegasjoner. Saksopplysninger Bakgrunn for saken Kommuneloven legger vekt på helhetlig politisk styring ved at all myndighet og alle oppgaver i utgangspunktet er lagt til kommunestyret. Kommunestyret har øverste tilsyn med den 45

kommunale forvaltning, og kan forlange enhver sak lagt frem for seg til orientering eller avgjørelse, jf. kommuneloven 76. Forvaltningen har imidlertid begrenset med ressurser og generelt en stor saksmengde. Dette sammenholdt med hensynet til en effektiv saksbehandling, tilsier i praksis at kommunestyret ikke kan avgjøre hver sak. Det er et mål at delegasjon skal tildeles med tanke på overordnet mål, behandlingstid, kostnader og konsekvent drøfting av prinsipielle saker. Faktiske opplysninger Kommuneloven 8 og 10 gir delegasjonsmyndighet hvor ikke annet følger av lov. Den myndigheten som er gitt til et folkevalgt organ, kan organet i utgangspunktet delegere videre. Det er antatt at man kan delegere til et underlagt organ så langt behovet rekker, så lenge hjemmelen for delegasjon er klar, og instruksjonsretten er i behold. Nåværende delegeringsreglement har oppnevnt Utvalget for Næring Plan og Miljø (NPM utvalget) som vedtaksmyndighet etter plan- og bygningsloven. NPM utvalget har også delegert myndighet etter Beitelova, Bygdeallmenningsloven, Dyrehelsepersonelloven, Fjellova, Forpaktingslova, Forurensningsloven, Friluftsloven, Geodataloven, Grannegjerdelova, Hanndyrloven, Hundeloven, Inndelingslova, Jordlova, Konsesjonsloven, Lakse- og innlandsfiskloven, Matloven, Matrikkellova, Miljøinformasjonsloven, Mineralloven, Motorferdselloven, Naturmangfoldloven, Naturskadeloven, Odelslova, Reindriftsloven, Skogbrukslova, Strålevernloven, Vannressursloven og Viltloven. Kommunestyret har vedtatt ny politisk styringsstruktur med virkning fra neste valgperiode. Under saksbehandlingen ble det angitt at det kan være hensiktsmessig med en prøveperiode, særlig ift nye oppgaver for formannskapet. I møte 8 november i formannskapet orienterte rådmannen at sak kan fremmes, og formannskapet bad rådmannen om å fremme en sak snarest mulig. Denne saken avgrenses til delegasjonsendringer ift formannskap og NPM utvalget. Kommunestyret kan og vedta endringer/en prøveperiode ift utvalg for oppvekst og helse og omsorg, men rådmannen fremmer ikke forslag på det i denne saken. Vurdering Kommunestyret har vedtatt kommunal planstrategi for Midtre Gauldal kommune 2016-2019, jf. plan- og bygningsloven 10-1. Følgende plan skal behandles i løpet av 2019: Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan Støren Klima- landbruk- og energiplan Formannskapet bør praktisere overordnede planlegging gjennom å tilpasse planprosessen til lokale behov, ressurser og interesser, legger til rette for at planintensjonene kan følges opp også gjennom byggesaksbehandling og gjennomføring til et godt sluttresultat. Det et Formannskapet som er best plassert til å avgjøre de viktigste spørsmålene i planarbeidet, nasjonale og regionale mål og retningslinjer, konfliktpotensialet og hvilke utredninger som vil være nødvendig. For å sikre at bruk av delegasjonsmyndighet skal resultere i en mest mulig effektiv bruk av tid og ressurser, er det foreslått at de avklaringer som blir gjort gjennom behandling i Formannskapet, utvikler en sedvane som supplerer reglene i delegasjonsreglementet. 46

Slike oversikter blir da retningsgivende for saksbehandlingen og vil kunne fastslå når administrasjon skal bruke avgjørelsesmyndighet. De fratar imidlertid ikke administrasjonen en generell plikt til å vurdere enhver sak ut fra sitt konkrete innhold, for på den måten å avklare om det er en administrativ eller politisk sak. Rådmannens innstilling 1. Midtre Gauldal kommunestyre vedtar foreslåtte endringer i delegeringsreglement (som prøveordning) med virkning fra 01.03.2019. 2. I prøveperioden skal det utarbeides og vedlikeholdes oversikter over hvilke saker, etter plan- og bygningsloven, som anses å være av prinsipiell betydning og hvilke saker som i de fleste tilfeller ikke er det. Hvor det er ønskelig at et vedtak skal danne presedens skal også dette kunne føres i en supplerende reglement. 3. Delegerte vedtak etter plan- og bygningsloven 12-14, 13-1 og 19 skal legges til Formannskapet som referatsak. Saksprotokoll i Utvalg for næring, plan og miljø - 12.11.2018 Kjell Arne Vinsnesbakk (BFL) fremmet følgende alternative forslag: «Saken utsettes til neste møte». Alternativt forslag ble vedtatt med 4 mot 1 stemme. Vedtak «Saken utsettes til neste møte». 4. Saksprotokoll i Utvalg for næring, plan og miljø - 03.12.2018 Rådmannen korrigerte sin egen innstilling ved å konkretisere delegasjon etter grannegjerdelova. Dette ved at endringen som følge av saken kun omfatter 18 i loven. Kjell Arne Vinsnesbakk (BFL) fremmet følgende endring til Rådmannens innstilling: «Myndighet til å gi dispensasjon etter 19 delegeres utvalg for NPM». Rådmannens korrigerte innstilling med Vinsnesbakks endring ble enstemmig vedtatt. Vedtak 5. Midtre Gauldal kommunestyre vedtar foreslåtte endringer i delegeringsreglement (som prøveordning) med virkning fra 01.03.2019. 6. I prøveperioden skal det utarbeides og vedlikeholdes oversikter over hvilke saker, etter plan- og bygningsloven, som anses å være av prinsipiell betydning og hvilke saker som i 47

de fleste tilfeller ikke er det. Hvor det er ønskelig at et vedtak skal danne presedens skal også dette kunne føres i en supplerende reglement. 7. Delegerte vedtak etter plan- og bygningsloven 12-14, 13-1 og 19 skal legges til Formannskapet som referatsak. 8. Myndighet til å gi dispensasjon etter 19 delegeres utvalg for NPM. 9. Saksprotokoll i Formannskapet - 24.01.2019 Ordføreren fremmet følgende forslag: Rådmannens innstilling vedtas. Votering: Rådmannens innstilling vedtatt mot 2 stemmer. Vedtak 10. Midtre Gauldal kommunestyre vedtar foreslåtte endringer i delegeringsreglement (som prøveordning) med virkning fra 01.03.2019. 11. I prøveperioden skal det utarbeides og vedlikeholdes oversikter over hvilke saker, etter plan- og bygningsloven, som anses å være av prinsipiell betydning og hvilke saker som i de fleste tilfeller ikke er det. Hvor det er ønskelig at et vedtak skal danne presedens skal også dette kunne føres i en supplerende reglement. 12. Delegerte vedtak etter plan- og bygningsloven 12-14, 13-1 og 19 skal legges til Formannskapet som referatsak. 13. 14. Saksprotokoll i Utvalg for næring, plan og miljø - 03.12.2018 Rådmannen presiserte at forslag etter grannegjerdelova kun omfattet 18. Kjell Arne Vinsnesbakk (BFL) fremmet følgende endring til Rådmannens innstilling: «Myndighet til å gi dispensasjon etter 19 delegeres utvalg for NPM». Rådmannens innstilling med Vinsnesbakks endring ble enstemmig vedtatt. 48

Vedtak 1. Midtre Gauldal kommunestyre vedtar foreslåtte endringer i delegeringsreglement (som prøveordning) med virkning fra 01.03.2019. 2. I prøveperioden skal det utarbeides og vedlikeholdes oversikter over hvilke saker, etter plan- og bygningsloven, som anses å være av prinsipiell betydning og hvilke saker som i de fleste tilfeller ikke er det. Hvor det er ønskelig at et vedtak skal danne presedens skal også dette kunne føres i en supplerende reglement. 3. Delegerte vedtak etter plan- og bygningsloven 12-14, 13-1 og 19 skal legges til Formannskapet som referatsak. 4. Myndighet til å gi dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19 delegeres utvalg for NPM. 49

Vedlegg 1: Endringer i Midtre Gauldal Kommunens Delegasjonsreglement Gjeldende delegasjoner er utleid på internett hos kommuneforlaget.no. Disse er søkbar etter lover og organisasjonsenheter. Det bemerkes at videre delegasjoner etter forskrifter ikke er tatt med. Endring på forside tekst Formannskapet er det faste utvalget for plansaker Utvalget for næring- plan og miljø har ansvar i henhold til kommuneplanens, handlingsprogrammets, økonomiplanens og årsbudsjettets rammer og prioriteringer. Plan og Bygningsloven Formannskapet Fast utvalg for plansaker etter plan- og bygningsloven 3.3 Myndighet til å utarbeide og behandler kommunal planstrategi etter kapittel 10 hvis dette slås sammen med kommuneplanen, jf. kapittel 11. Myndighet til å bestemme at et planforslag skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn etter 5-2, 11-14, 12-10, 12-11 Myndighet til å fremme innsigelse etter 5-4 Myndighet til å sende på høring og fastsette planprogram etter 11-13, 12-9 Myndighet til å vedta endringer i kommuneplanens arealdel etter 11-17 Myndighet til å vedta reguleringsplaner etter 12-12 Myndighet til å endre og oppheve reguleringsplaner etter 12-14 Myndighet til å nedlegge midlertidig bygge- og deleforbud etter 13-1 Myndighet til å vedta innløsning og erstatning etter Kapittel 15. Myndighet til å gi dispensasjon etter 19 Rådmannen > Enhetsleder næring, plan og forvaltning (NPF) Myndighet til å vedta mindre endringer i reguleringsplaner eller vedta utfyllinger etter 12-14 andre ledd Myndighet til å nedlegge midlertidig bygge- og deleforbud etter 13-1 Myndighet til å gi dispensasjon etter 19 Myndighet til å behandle byggesaker etter fjerde del av loven Myndighet til å følge opp ulovligheter etter kapittel 32. Dyrehelsepersonelloven Plikten etter 3.a legges til Utvalg for Næring, plan og miljø (NPM utvalget) > Rådmannen > Enhetsleder NPF. Det er enhetsleder som til daglig sørger for at plikten er oppfylt. Forurensningsloven Myndighet og plikter etter 2, 11, 18, 20, 73, 78 og 79 delegeres videre til Rådmannen > Enhetsleder NPF. Disse er administrative oppgaver som gjennomføres til daglig av enheten. Grannegjerdelova 50

Hundeloven Myndighet etter grannegjerdelova 18 skal legges til Rådmannen > Enhetsleder EKT. Utforming av gjerder er tekniske løsninger. Myndighet etter 11 skal ikke legges til Rådmannen > Enhetsleder NPF. Bestemmelsen gir avgjørelsesmyndighet. Avgjørelsen er trolig av prinsipiell betydning. Inndelingslova Myndighet etter 9 skal ikke legges til NPM utvalget. Fjerde avsnitt har forbud mot delegering. Lakse- og innlandsfiskloven Myndighet etter lakse- og innlandsfiskloven legges til Formannskapet. Av planmessige karakter. Myndighet etter 42 legges til politimyndighet. Matloven Myndighet etter 23 legges til Rådmannen. Det er ingen kompetanse i enheten NPF Mineralloven Myndighet etter 12 legges til Rådmannen > Enhetsleder EKT. Gjelder tekniske løsninger. Motorferdselloven Myndighet etter 4.a legges til Rådmannen > Enhetsleder NPF. Gjeldende praksis. Myndighet etter 5 kan ikke legges til NPM utvalget. Andre avsnitt gir delegeringsforbud. Naturskadeloven Myndighet etter Naturskadeloven legges til Formannskapet. Av planmessige karakter. Myndighet etter 21, 22, 23 og 24 legges til Rådmannen > Enhetsleder NPF. Administrativ. Odelslova Myndighet legges til Formannskapet. Av planmessige karakter. Reindriftsloven Myndighet etter 62 og 65 skal legges til Formannskapet. Av planmessige karakter. Veglova Myndighet etter 56 skal legges til Rådmannen > Enhetsleder EKT som ellers har ansvar etter Veglova. 51

Notat Saksbehandler: Peter Robert Dew Kommunestyrets ansvar etter plan- og bygningsloven (pbl) Pbl 3-3. Kommunens planoppgaver og planleggingsmyndighet Kommunal planlegging har til formål å legge til rette for utvikling og samordnet oppgaveløsning i kommunen gjennom forvaltning av arealene og naturressursene i kommunen, og ved å gi grunnlag for gjennomføring av kommunal, regional, statlig og privat virksomhet. Kommunestyret selv har ledelsen av den kommunale planleggingen og skal sørge for at plan- og bygningslovgivningen følges i kommunen. Kommunestyret skal vedta kommunal planstrategi, kommuneplan og reguleringsplan. Kommunen organiserer arbeidet med den kommunale planleggingen etter kapittel 10 til 12 og oppretter de utvalg og treffer de tiltak som finnes nødvendig for gjennomføring av planleggingen. Kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Kommunestyret skal sikre at kommunen har tilgang til nødvendig planfaglig kompetanse. Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner fastlegger rammer for arealbruken i kommunen og må legges fram for kommunestyret av det faste utvalget for plansaker. Sammen med fylkesplan og nasjonale rammer skal disse være retningsgivende for detaljplanlegging gjennom regulerings- og / eller bebyggelsesplaner. Alle forslag til reguleringsplaner, både private og offentlige, må legges fram for kommunestyret av det faste utvalget for plansaker. Det faste planutvalget har bl.a. myndigheten til å dispensere fra plan, til å behandle klager på plan, til å foreta mindre vesentlige endringer i plan og å nedlegge dele- og byggeforbud. Bebyggelsesplaner vedtas av det faste utvalget for plansaker med endelig virkning, dersom det ikke foreligger innsigelse. Dersom det foreligger innsigelse må bebyggelsesplanen behandles som reguleringsplan. Byggesaksbehandlinger er i hoved sak delegert til administrasjon, men fremdeles knyttet opp til det faste utvalget for plansaker. Slik opprettholdes fordelene med et fast og koordinert kontaktpunkt mellom plansaker og byggesaker, og den effektivisering, forenkling og rettssikkerhetsgaranti dette innebærer. 52

Saksframlegg Arkivnr. 251 Saksnr. 2019/464-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret 6/19 28.02.2019 Saksbehandler: Per Ingar Almås Boligfinansieringsordninger :Søknad om opptak av midler i Husbanken til videre fordeling i år 2019. Dokumenter i saken: 1 I Informasjonsbrev mottatt 18.12.19 om midler fra Husbanken i 2019 Husbanken 2 U Kopi av elektronisk søknad 28.01.19 3 I Varsel om tildeling 7.02.19 Ingress Opptak av midler i Husbanken til videre fordeling i år 2019. Saksopplysninger I likhet med tidligere år har Husbanken invitert kommunene i landet til å søke om midler til videre fordeling i 2019. Dette gjelder midler til startlån og boligtilskudd vedr. boligformål. Søknadsfristen var 04.02.19. Det er adgang til å søke om flg.: Startlån låneordning for de som skal bygge, kjøpe eller utbedre egen bolig samt refinansiere tyngende privatlån. Boligtilskudd til etablering / tilpassing tilskuddsordning for etablering av vanskeligstilte på boligmarkedet og for eldre og funksjonshemmede med behov for tilpassing av egen bolig. Tilskudd kan i særlige tilfeller benyttes til refinansiering av lån. 53

I likhet med tidligere års praksis har rådmannen fremmet søknad om midler for 2019 innen fristen med klart forbehold om kommunestyrets vedtak om låneopptak. Bruk av midler siste året har vært lavere p.g.a. mindre aktivitet på boligområdet fra målgruppen. Ved utgangen av 2018 var gjenværende midler til startlån i underkant av 8 mill. kroner hvor det var gitt forhåndsgodkjennelse på ca. 1 mill. for utbetaling i 2019. I samråd med Rådmann/Økonomisjef ble det foreslått å søke om 5 mill. kroner for 2019. Startlån Husbanken iverksatte fra 1.april 2014 ny forskrift om startlån. Nye sentrale signaler gjennom forskriften sier at det er personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den. Kommunen kan gi startlån til personer som ikke får lån eller tilstrekkelig lånebeløp i ordinære kredittinstitusjoner. Tildeling skjer etter behovsprøvning hvor det legges vekt på bl.a. om søkeren: Forventes å ha langvarige problemer med å finansiere eid bolig og Har benyttet muligheten til sparing innenfor de økonomiske mulighetene søkerens inntekter og nødvendig utgifter til livsopphold gir. En spareperiode på 2-5 år kan være aktuelt for å bygge opp egenkapital. Uavhengig kan kommunen gi startlån til bl.a. ( ikke uttømmende): Husstander m/ barn eller særlige sosiale eller helsemessige utfordringer hvor hensynet til å sikre en trygg, god og stabil bosituasjon innen kort tid. Behandling og tildeling av startlån skjer i h.h.t. Husbankens retningslinjer og veileder. Boligtilskudd Boligtilskudd til videre fordeling er til formål etablering i egen bolig og tilpassing av bolig. Tildeling skjer i h.h.t. Husbankens retningslinjer og veileder. Midler til boligtilskudd er begrenset og tildeles etter behovsprøving. Ved utgangen av 2018 var kr. 191.000.- udisponert til etablering og kr.107.000.- for tilpassing. Alle vedtak om startlån og boligtilskudd innrapporteres i eget rapporteringssystem til Husbanken. Prosjekter: Kommunen har for en tid tilbake deltatt sammen med Husbanken og andre utvalgte kommuner i prosjekter om sterkere fokus på boligetablering for vanskeligstilte, god og effektiv bosetting av flyktninger og funksjonsvurderinger av boliger. Temaet fra leie til eie og mer målrettet bruk av finansieringsmulighetene i Husbanken for særlige målgrupper ble drøftet allerede i 2014 og senere jevning blitt vurdert i takt med utfordringene i boligmarkedet. 54

Kommunen har det siste halvår solgt 8 kommunale utleieboliger. Kommunens behov for kommunale utleieleiligheter er p.t. dempet da flere boliger nå fortsatt stor ubebodd. Ledige leiligheter gir redusert leieinntekter og løpende fast utgifter. Selv om det gjenstår midler fra 2018 vil en likevel søke om påfyll for 2019. Husbanken signaliserer også at kommunene vil måtte være forberedt på å måtte fullfinansiere boligkjøp for vanskeligstilte med startlån i en større grad. Vurdering Rådmannen vil i likhet med tidligere år tilrå at kommunen benytter seg av adgangen til å oppta lån - og tilskuddsmidler i Husbanken til videre fordeling. Omsetning av brukte boliger skjer ofte raskt. For mange vil kjøp av eldre boliger med utbedringsbehov være et alternativ til å skaffe seg en egnet rimelig bolig. De som prioriteres i h.h.t. forskriften vil kunne ha gode muligheter ved kjøp av brukt bolig og foreta oppussing/utbedring. Med bakgrunn i gjenværende lånemidler og forventninger om økt etterspørsel av boligetablering med «fullfinansiering» med startlån - vil rådmannen tilrå at kommunen godkjenner et låneopptak på 5 mill. kroner i startlån. Dersom kommunen går «tom» for startlånemidler vil det være adgang til å søke om tillegg innen 1.sept. 2019. Rådmannen vil tilrå videreføring av tildelingsansvaret for boligtilskuddet fortsatt skal være i kommunen m.h.t. boligtilskudd til etablering og boligtilskudd for tilpassing for vanskeligstilte grupper. Rådmannens innstilling Pkt.1 Midtre Gauldal kommunestyre godkjenner opptak av startlån med 5 mill. kroner i Husbanken i år 2019 for videre utlån i kommunen til personlige søkere som skal bygge, kjøpe eller utbedre egen bolig og til refinansiering av lån. Årsbudsjett 2019 reguleres med 5 mill. kroner for art 052020. ansvar 994500. funksjon 283 prosjekt 9101950. og minus (-) 5 mill. kroner for 091000.994500. 283.9101950. Pkt.2. Midtre Gauldal kommune viderefører tildelingsansvaret for boligtilskudd til personlige søkere ved etablering i bolig og ved tilpassing av bolig samt evt. refinansiering av lån. 55

Startlån og boligtilskudd tildeles ved enkeltvedtak i tråd med Husbankens forskrifter, retningslinjer og veileder for boligfinansieringsordningene. 56

Saksframlegg Arkivnr. K00 Saksnr. 2018/3236-4 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 14/19 11.02.2019 Formannskapet 9/19 14.02.2019 Utvalg for næring, plan og miljø Kommunestyret 7/19 28.02.2019 Saksbehandler: Aril Røttum Høringsbrev NOU 2018:11 Ny fjellov Dokumenter i saken: 1 I Høringsbrev NOU 2018:11 Ny fjellov Det kongelige landbruks- og matdepartement 2 I USS - høring om ny fjellov - orientering Utmarkskommunenes Sammenslutning USS 3 I Utkast til høringsuttalelse - NOU 2018:11 Utmarkkommunenes sammenslutning Ny fjellov 4 S Høringsbrev NOU 2018:11 Ny fjellov 5 I Høringsforslag - ny fjellov - statsallmenningslovutvalget NOU 2018:11 Utmarkskommunenes sammenslutning USS 6 I Ny presisering - viktig melding: Høringsforslag - Ny fjellov - statsallmenningslovutvalget NOU 2018:11 7 I Landsstyret vedtok 12. februar 2019 høringsuttalelse til forslaget om ny fjellov - NOU 2018:11 8 U Høringsbrev NOU 2018:11 Ny fjellov, uttalelse fra valgt arbeidsgruppe Utmarkskommunenes sammenslutning USS Utmarkskommunenes sammenslutning - USS Kommunestyret Vedlegg 1 (Utkast) Høringsuttalelse fra Utmarkskommunenes sammenslutning til NOU 2018:11 Ny fjellovtil 2 Høringsbrev NOU 2018:11 Ny fjellov, uttalelse fra valgt arbeidsgruppe 57

Ingress Høringsuttalelse fra Midtre Gauldal kommune til NOU 2018: 11 Ny Fjellov. Saksopplysninger Landbruks- og matdepartementet sendte 29.8.2018 NOU 2018 Ny Fjellov, på høring. Høringsfristen er 28.2.2019. Dette er en svært viktig sak for de bruksberettigede, allmenningsbygdene og andre brukere av statsallmenningene og for fjellstyrenes framtid. Statsallmenningsutvalget foreslår at en ny fjellov skal erstatte de to lovene som i dag regulerer bruken og forvaltningene av statsallmenningene, fjelloven og statsalmenningsloven. Lovforslaget går ut på at det skal være ett fjellstyre i stedet for fjellstyre, og allmenningsstyre for den enkelte allmenning slik det i hovedsak er i dag i det enkelte bygdelag. Fjellstyret skal derfor ha de oppgavene som i dag ligger til disse styrene. Dette innebærer bl.a. at fjellstyret skal forvalte skogen i statsallmenningene, og ha ansvaret for utvisning av trevirke til virkesrettshaverne. I Midtre Gauldal Kommune er det 3 fjellstyrer og 7 statsallmenningsstyrer som forvalter bruksretter på statsallmenningene som utgjør om lag 40 % av arealene i kommunen. Formannskapet behandlet høringen i RS sak 90/18 den 6.9.2018, og ba NPM utvalget om å utarbeide forslag til høringsuttalelse for endelig vedtak i formannskapet. Midtre Gauldal Kommune er medlem i Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS), som har laget felles uttalelse for medlemskommunene. Kommunen mottok denne datert 14.1.2019. Vurdering Store deler av Norges fjellområder er statsallmenning. Områdene har stor verdi i landbrukssammenheng, og brukes av mange. Loven må sikre rammer som ivaretar bruksrettene. Rettigheter som bruksrett til beite, setring, tilleggsjord og hogst har stor verdi for den enkelte gårdbruker. Det er viktig å styrke prinsippet om at verdiskapningen fra områdene skal være igjen lokalt. USS har laget en omfattende høringsuttalelse på 31 sider som omhandler det aller meste av aktuelle spørsmål også for Midtre Gauldal kommune. Vår uttalelse understreker noen av punktene i denne fellesuttalelsen fra USS. De foreslår at kommunene blir gitt større plass i forvaltningen av statsallmenningene. Følgende temaer er av særlig betydning for kommunene: kommunenes myndighet i utmarka, behandling av festeforhold, skog/virkesrett og oppsyn m.fl. Bemerker at det er særlig viktig å sikre samhandling mellom aktører i statsallmenningene og kommunene. Midtre Gauldal kommune har samarbeidet med fjellstyrene og Statskog, og laget behovsvurderinger i saker som omhandler utvisning av setervoller, beitearealer og tilleggsjord. Det kommer i liten grad fram hvordan og slik samhandling skal skje. Dette bør følges opp i det videre lovarbeidet. Gjeldende fjellov er fra 1975. Det har skjedd store endringer i landbruket fra 1975 og fram til i dag. Det er færre brukere i dag, som bruker en større del av jordbruksarealene i kommunen. Andelen dyrkajord på leid hånd har økt vesentlig. Dette medfører også at mye av setervollarealene brukes og høstes av andre enn setereierne. Driveplikten på dyrka jord hviler på grunneier etter jordloven. På statsallmenningene er ikke jordbruksarealene på bruksrettssetrene knyttet til gårdene i matrikkelen. Det er derfor ingen automatikk i at gårdbrukerne har driveplikt på setervollene, men det er naturlig at egne arealer og setervollene blir sett i sammenheng. Det 58

oppfattes likevel noe uklart om kommunene kan kontrollere om driveplikten på dyrkajord i statsallmenningene oppfylles. For å sikre at jordbruksarealene på statsallmenningene drives og holdes i hevd, er det ønskelig at det aksepteres og ses på ordninger der arealer kan leies bort, slik at det kan opprettes kontrakter på lik linje med annen jord i henhold til jordlovens 8, om driveplikt. Til pkt. 10.3 Om tomtefeste og salg av hyttetomter. Kommunen vil understreke særlig betydningen statsallmenningene har som beiteområder for småfe, storfe og storvilt, og adgangen til å avtale at festetomter ikke skal gjerdes inn. Til pkt. 11.4 Beite Kommunen understreker at det bør kunne åpnes for utleie av inngjerdete beiteareal, etter samtykke fra fjellstyret. I tillegg bør det være mulig for beitebrukerne å leie ut gjeterbu i perioder av året hvor det ikke er aktuelt å ha dyr på beite. Disse nevnte punktene er kun kommunens presiseringer og tillegg i forhold til USS sin fellesuttalelse. Ut over dette støtter kommunen USS sitt forslag til høringsuttalelse til NOU 2018: 11 NY FJELLOV slik det er framlagt. Rådmannens innstilling Midtre-Gauldal Kommune støtter Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS) sin felles høringsuttalelse til NOU 2018: 11 NY FJELLOV med tillegg av de presiseringer som er gjort i vurderingen. Saksprotokoll i Utvalg for næring, plan og miljø - 11.02.2019 Utvalget fremmet følgende alternative innstilling: «Saken utsettes til neste møte». Alternativ innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak Saken utsettes til neste møte. Saksprotokoll i Formannskapet - 14.02.2019 Øystein Digre ble permittert og forlot møtet. Bjørn Enge fremmet forslag: Formannskapet nedsetter et utvalg bestående av følgende personer: 59

Kåre Merket Ordfører Kjell Arne Vinsnesbakk rådmannen som fremmer forslag til høringsuttalelse til kommunestyret 280219. Enstemmig vedtatt. Vedtak Formannskapet nedsetter et utvalg bestående av følgende personer: Kåre Merket Ordfører Kjell Arne Vinsnesbakk rådmannen som fremmer forslag til høringsuttalelse til kommunestyret 280219. 60

Landbruks- og matdepartementet Levert elektronisk på departementets nettsider Deres ref: 18/875 Vår ref: 118562-89 Oslo, 14. januar 2019 (UTKAST) HØRINGSUTTALELSE FRA UTMARKSKOMMUNENES SAMMENSLUTNING TIL NOU 2018: 11 NY FJELLOV 1 BAKGRUNN FOR HØRINGSUTTALELSEN MANDATET Det vises til høringsbrev av 29. august 2018 fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) om Statsallmenningslovutvalgets utredning NOU 2018:11 Ny fjellov. Utmarkskommunenes sammenslutning (USS) har 95 medlemskommuner i 15 fylker fra Agder i sør til Finnmark i nord. Medlemskommunene i USS kjennetegnes ved sine store utmarksområder, om lag 40 % av fastlandsarealet i Norge ligger innenfor kommunegrensene i en USS-kommune. Formålet til organisasjonen er å fremme medlemskommunenes interesser i utmarksspørsmål av enhver art, herunder å styrke det lokale selvstyret i saker om forvaltning av utmark og å bedre samspillet mellom hensynet til natur- og miljøvern og lokal næringsutvikling. Store deler av statsallmenningene ligger i våre medlemskommuner. I utvalgets mandat punkt 2.1.5 fremgår blant annet at «Handlingsrommet til det lokale selvstyret bør videreføres, og helst styrkes. Lovutvalget skal også vurdere om det er formålstjenlig å bringe kommunene sterkere inn i forvaltningen av statsallmenningene, samt hvordan lovverket kan bidra til å fremme verdiskaping og effektiv, bærekraftig ressursutnyttelse.» I lys av det klare mandatet hadde USS store forventninger til at utvalget ville foreta grundige, begrunnede drøftinger og på det grunnlag foreslå at kommunene blir gitt en større plass i forvaltningen av statsallmenningene. USS registrerer imidlertid, jf. «Alminnelige merknader» kap 3.1 s 30 om mandatet, at et samlet utvalg uttaler at det «ikkje [har] funne grunnlag for å trekke kommunane inn i forvaltninga av statsallmenningane.». I stedet foreslår utvalget nye regler for oppnevning av fjellstyret som innebærer at kommunenes rolle i oppnevningen av fjellstyrene svekkes. De eneste grep i favør av kommunene er flertallets forslag om at kommunene skal kunne bestemme om det skal være ett eller flere fjellstyrer i en kommune og om statsallmenningene skal forvaltes etter bygdeallmenningsloven. Det innebærer ingen styrking av det lokale selvstyret. Utmarkskommunenes Sammenslutning - USS Akersgaten 30 Pb 1148 Sentrum, NO-0104 Oslo Tel: (+47) 99 11 99 00 Fax: (+47) 947 47 000 Org. nr : 97648712 Bankgiro: 5005 05 73742 www.utmark.no 61