Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Formannskapssalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Framlagte saker er godkjent av rådmannen. Støren, den Bodil B. Alsvik 1

2 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr PS 1/19 Debattheftet fra KS /152 PS 2/19 Utviklingsstrategi - Først til framtida 2019/92 Mulige andre saker. 3

4 Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2019/152-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Administrasjonsutvalget 1/ Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Debattheftet fra KS 2019 Dokumenter i saken: 1 S Debattheftet fra KS 2019 Ingress Gjennomdebattheftet 2019 ønsker KS innspill fra kommunen til lønnsforhandlingene i Saksopplysninger Bakgrunn for saken I Debattheftet blir spørsmålet om hvordan det kan skapes økt gjennomføringskraft i digitaliserings-arbeidet problematisert. I tillegg presenteres det økonomiske grunnlaget for mellomoppgjøret 2019, og KS ber om innspill på hva som bør prioriteres innenfor den disponible rammen. Videre stilles det spørsmål om Hovedavtalen, og om hva som vil være de gode virkemidlene for læring og kompetanseutvikling i tjenestene framover. Avslutningsvis spør KS om hvordan man kan sikre lokalt tilpassede tjenester, samtidig som man også reduserer uønsket variasjon i tjenestetilbudet. Rådmannen legger med dette frem problemstillingene og spørsmålene i debattheftet til politisk behandling. Faktiske opplysninger 4

5 Problemstillinger og spørsmål fra KS: 1. Hvordan skape økt gjennomføringskraft i digitaliseringsarbeidet? Kommuner og fylkeskommuner har oppfordret KS til å ta en sentral rolle i å prioritere og koordinere tiltak på digitaliseringsområdet. Særlig gjelder det koordinering mot statlig nivå, men også i arbeidet med felles utvikling av nasjonale løsninger. KS driver et omfattende utviklingsarbeid blant annet med støtte fra ulike ressursmiljøer i kommuner og fylkeskommuner. Opprettelsen av Kommit-rådet bidrar også til koordinering og utvikling. KS har etablert finansieringsordningen DigiFin for felles digitale løsninger. Både kompetanse og kapasitet er utfordringer for å lykkes i digitaliseringsarbeidet. Det samme er bedre samordning regionalt. Samtidig ønsker staten å kunne forholde seg til kommunal sektor på mer samlet vis særlig når det gjelder digitale tjenester på tvers av forvaltningsnivå. På denne bakgrunn spør KS om hvordan organisasjonen kan være god utviklingspartner, og hvordan solid forankring kan sikres. Er det ønskelig at KS gis et mer formelt mandat fra sine medlemmer på digitaliseringsområdet? 2. Hva bør prioriteres ved mellomoppgjøret i 2019? Norsk økonomi er inne i en moderat konjunkturoppgang som ventes å fortsette de neste årene. 1,2 % av rammen for mellomoppgjøret 2019 er bundet opp gjennom overheng, glidning og kostnader knyttet til endringer i ubekvemstilleggene som gjøres gjeldende med virkning fra Det vil likevel kunne være rom både for sentrale lønnstillegg og for avsetning av lokal pott, dersom en slik profil prioriteres. Både KS og arbeidstakerorganisasjonene er opptatt av rekrutteringsutfordringene i kommunesektoren, og at lønn er ett av flere virkemidler. Rekrutteringsutfordringene varierer fra kommune til kommune og mellom fylkeskommunene. Lokale lønnsforhandlinger vil derfor kunne være et mer treffsikkert virkemiddel for å møte de lokale rekrutteringsutfordringene enn kun sentrale lønnstillegg. I tillegg er mange kommuner og fylkeskommuner i en sammenslåingsprosess fram mot 1. januar 2020, og det vil kunne være et særskilt behov hos disse med en lokal pott for å kunne harmonisere ulikheter i lønnsnivå. Hovedavtalen Hovedavtalen regulerer de grunnleggende spillereglene mellom partene, både på sentralt nivå og lokalt i kommunen/fylkeskommunen. Avtalen har en formålspreget form slik at den kan dekke en stor sektor med mangfold og stor variasjon. KS mener den nåværende Hovedavtalen fortsatt fungerer godt i henhold til formålet. Ny offentlig tjenestepensjon fra 2020 I mars 2018 ble partene i offentlig sektor enige om en ny pensjonsordning. Innfasing av de nye ordningene skal etter planen starte i Ny pensjonslovgivning er på høring høsten 2018, og vil mest sannsynlig behandles i vårsesjonen i Stortinget i Tilpasning av tjenestepensjonsreglene i Hovedtariffavtalen til ny lovgivning vil dermed kunne bli tema i Særaldersgrenser er ikke en del av dette arbeidet. 5

6 3. Hvordan sikre nødvendig kompetanse i årene framover for å levere gode tjenester til innbyggerne? Kommuner og fylkeskommuner uttrykker en sterk bekymring knyttet til å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft, skape sterke fagmiljøer, mer tverrfaglighet, samt ny organisering og oppgavefordeling for effektiv bruk av ressurser og kompetanse på tvers av profesjoner. Den teknologiske utviklingen fører til at arbeidstakere søker økt trygghet, samtidig som det forventes mer variasjon og kompleksitet i arbeidslivet. Det er økt behov for ledelses- og omstillingskompetanse, digital kompetanse, samt spesialisert fagkompetanse. KS ønsker innspill på tiltak for å sikre og utvikle kompetansen i tråd med sektorens behov. Innspillene vil bli brukt i utvikling av arbeidsgiverrollen, hovedtariffavtalen og for det interessepolitiske arbeidet opp mot nasjonalt kompetansepolitisk arbeid. 4. Hvordan sikre lokalt tilpassede tjenester, men også redusere uønsket variasjon? Det kommunale selvstyret er grunnlovsfestet. Prinsippene om økonomisk og juridisk rammestyring er nedfelt i ny kommunelov. I tillegg understreker regjeringen både i perspektivmeldingen og i Kommuneproposisjonen for 2019 viktigheten av å unngå statlig detaljstyring, slik at kommunene og fylkeskommunene kan tilpasse tjenestene til lokale behov. Likevel blir det lokalpolitiske handlingsrommet utfordret som følge av økt statlig detaljstyring, herunder økt bruk av bindende bemanningsnormer og formelle kompetansekrav, parallelt med innføring av stadig sterkere individuell rettighetsfesting. Bakgrunnen er at det fra nasjonale politikere, statlige instanser og brukerorganisasjoner påpekes at det er uønsket variasjon i tjenestetilbudet, og at slik detaljstyring er nødvendig for å sikre et godt og likeverdig tjenestetilbud uavhengig av hvor i landet man bor. Vurdering I debattheftet for 2019 stilles det sju spørsmål. 1. Hvordan kan KS best være en utviklingspartner for medlemmene på digitaliseringsområdet? Vurdering: Først og fremst ved å bidra til at det bevilges midler til nødvendig infrastruktur i elle deler av landet, og ved at det stilles strengere krav om bredbåndsutbygging (100 % utbygging) ved tildeling av konsesjoner. Videre ved å sørge for at det avsettes OU-midler til utviklingsarbeid lokalt knyttet til digitalisering som kommunene kan søke på, og uten at dette knyttes til lederutvikling. 2. Bør KS gis et mer formelt mandat på vegne av sine medlemmer på digitaliseringsområdet? Hvilke områder er aktuelle og hvilke forutsetninger må en slik rolle hvile på? Vurdering: 3. Bør lønnsmidlene som er til disposisjon ved mellomoppgjøret 2019 fordeles i hovedsak sentralt eller lokalt? Dersom sentrale tillegg hvilke stillingsgrupper bør prioriteres? Vurdering: 6

7 Hovedsakelig sentralt, og stillingsgrupper innenfor helse- og omsorg bør prioriteres (sykepleiere, vernepleiere, helsefagarbeidere). Bør også i denne runden vurdere ubekvemstilleggene til disse gruppene. Det bør imidlertid også settes av en pott ikke mindre enn 0,5 % - til lokale forhandlinger. Føringer for de lokale forhandlingene bør være oppretting av skjevheter og rekruttere/beholde. 4. Deler kommunen KS vurdering av at det ikke er behov for vesentlige endringer i Hovedavtalen når den skal forhandles i 2019? Vurdering: Midtre Gauldal kommunen deler KS sin vurdering. 5. Hva vil være de gode virkemidlene for læring og kompetanseutvikling i tjenestene framover? Vurdering: Det er stort behov for kompetanseutvikling innenfor helse- og omsorgstjenestene. Det er et ønske om at det utvikles/legges til rette for kompetanseutvikling på dette området slik som innenfor oppvekstområdet (skole og barnehage), der Fylkesmannen i Trøndelag har en sentral rolle. Erfaringene fra dette området med å samarbeide regionalt (fylket er delt inn i samarbeidsregioner) om samordnet bruk av tildelte statlige midler, utvikling av tilbud og samarbeid med UH-sektoren er svært gode. Videre vil større fleksibilitet fra UH-sektoren også kunne bidra til ytterligere satsing i den enkelte kommune. En vesentlig utfordring innenfor helse- og omsorgstjenestene er kostnader knyttet til vikarer når fast ansatte skal delta på etter- og videreutdanning. I tillegg er det i flere kommuner svært utfordrende å få tak i kvalifiserte vikarer. Midler til kommunene til vikarer vil være et viktig virkemiddel. 6. Er det tjenesteområder i dag hvor det er for stor ulikhet i og mellom kommuner/ fylkeskommuner? I tilfelle hvilke? Vurdering: 7. Hvordan kan kommunene selv og KS redusere uønsket variasjon? Vurdering: se spørsmål 5. 7

8 Rådmannens innstilling Rådmannens innstilling framgår av vurderingen under hvert av spørsmålene ovenfor. 8

9 Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2019/92-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Administrasjonsutvalget 2/ Formannskapet 4/ Kommunestyret Saksbehandler: Knut Dukane Utviklingsstrategi - Først til framtida Dokumenter i saken: 1 S Utviklingsstrategi - Først til framtida Ingress Denne saken skal avklare strategier og målsettinger for å ta kommunen «Først til framtida» Saksopplysninger Bakgrunn for saken Kommunen arbeider kontinuerlig med å forbedre det helhetlige styringssystemet. 9

10 Den røde tråden Kommuneplanens samfunnsdel Utviklingsstrategi Utfordringsdokument Handlingsprogram m/ økonomiplan Tiltaksplan Årsrapport «Først til framtida» Utviklingsstrategi Midtre Gauldal kommune Vedtatt i kommunestyret I den forbindelse er det vurdert at det kan være hensiktsmessig med en ytterligere spissing og prioritering av viktige tema/områder som er angitt i kommuneplanens samfunnsdel. Det bør utarbeides en utviklingsstrategi. I prosessen med å etablere næringsområde Støren Sør, og også i andre sammenhenger, ble begrepet «Først til framtida» anvendt. Dette som et bilde på at kommunen skal være offensiv og gripe mulighetene som ligger i ny E6, bedret kollektivtilbud, og at næringslivet trenger areal for å skape vekst og utvikling i kommunen. «Først til framtida» fester seg lett, og det falt naturlig å bruke begrepet som et akslingspunkt og strategisk målsetting i arbeidet med å utarbeide en utviklingsstrategi. Utviklingsstrategien finner sin plass mellom kommuneplanens samfunnsdel og utfordringsdokumentet. Dette resulterer i prioriteringer både ift samfunnsdelen og i arbeidet med utfordringsdokumentet. Enhetsledere og utviklingsnettverket har vært involvert i arbeidet med utviklingsstrategien. Vurdering Det vises innledningsvis til vedlagte utviklingsstrategi. Utviklingsstrategien synliggjør både strategisk mål, suksessfaktorer, og delstrategier for å oppfylle det strategiske målet. Det er videre knyttet konkrete målsettinger både til det strategiske målet og til delstrategiene. Målsettinger er viktig for å kunne evaluere resultatet av arbeid og ressurser som settes inn for å nå målene. Hvorledes det skal arbeides for å oppfylle strategiene skal synliggjøres i utfordringsdokument, handlingsprogram med økonomiplan og tiltaksplaner. Det vesentlige nå er at kommunestyret vurderer fremlagte utviklingsstrategi, og tar en grundig vurdering av om en finner både strategisk mål og delstrategier hensiktsmessige. Videre om angitte målsettinger knyttet til strategisk mål og delstrategier er klare nok, ambisiøse nok, for ambisiøse, eller om kommunen skal vedta andre strategier og mål i utviklingsstrategien. Rådmannens innstilling 1. Midtre Gauldal kommunestyre vedtar utviklingsstrategi «Først til framtida» med virkning fra

11 11

12 «Først til framtida» Utviklingsstrategi Midtre Gauldal kommune Vedtatt i kommunestyret 12

13 1 Innledning Vårt overordnede styringsdokument gir oss tydelige mål for virksomheten vår. Vi skal arbeide for effektiv bruk av fellesskapets midler, yte tjenester av høy kvalitet og bidra til utvikling av lokalmiljøene i kommunen. Vår utfordring som ledere og ansatte er å realisere disse målene og utnytte ressursene optimalt til glede for brukerne og lokalsamfunnet. Dette krever en utviklingsstrategi som alle er kjent med og som beskriver hvordan vi skal lykkes i nå målene. Vi må ha fokus på utviklingsstrategien, involvere alle ledere og ansatte og følge opp med målrettet arbeid. Vi må også legge vekt på å måle resultat for å se om vi lykkes. Når vi lykkes med å nå målene og dette synliggjøres for de ansatte bidrar det til trivsel og arbeidsglede, og slik oppnår vi en vinn-vinn situasjon både for ansatte, brukere og lokalsamfunnet. 2 13

14 2 Visjon: «Kreativ og raus» Visjonen handler om å legge til rette for og stimulere til nytenking og innovasjon i Midtre Gauldalsamfunnet. Innbyggere og besøkende skal oppleve oss som rause, åpne og inkluderende. Det skal være rom for den enkeltes engasjement og skaperglede innenfor arbeidsliv og frivillighet. 3 Strategisk mål: «Først til framtida» Den politiske ambisjonen i Midtre Gauldal er å være først til framtida og framtida er nå, i morgen og langt der framme. Målsetting: Midtre Gauldal kommune har 7500 innbyggere i % økning i antall sysselsatte i næringslivet innen Sentraliseringsutfordringene øker og kommunen må ta aktive grep for å øke innbyggerantallet og tilrettelegge for nye arbeidsplasser i kommunen. Vi skal utnytte mulighetene som ligger i ny E6, bedret kollektivtilbud, og at bedrifter må ut fra Trondheim for å skape vekst i kommunen. Vi skal fokusere på utvikling, ikke forholde oss passive, men bli «Først til framtida». 4 Suksessfaktorer For å nå målene må vi: Jobbe i henhold til prinsippene i helhetlig styring Planlegge og tenke ut fra en planhorisont på år Sørge for at det er omstillingsevne og -vilje i organisasjonen - organisatorisk optimisme Ha god økonomiplanlegging og -styring i et års perspektiv Ha kompetente medarbeidere Legge til rette for et godt samspill mellom politikerne og administrasjonen Være utholdende og tro mot målsettingene 5 Delstrategier 3 14

15 Gjennom Kommuneplanens samfunnsdel har kommunestyret vedtatt de overordnede målene og strategiene for utvikling av hele Midtre Gauldal kommune; Støren, Singsås, Budal og Soknedal. Et robust sentrum i kommunen vil styrke og bidra til utvikling i bygdene; sentrumperiferi-effekten. En helhetlig utvikling av kommunen fordrer også at det satses aktivt på utvikling innenfor alle de områdene der kommunen har en rolle, og kommunen har en rolle på områdene lokalmiljø-/samfunnsutvikling, tjenesteutvikling, forvaltning og demokrati- /folkevalgt styring og innbyggerinvolvering. Skal kommunen lykkes med å være «først til framtida» kreves langsiktig og strategisk planlegging og klare prioriteringer for ressursbruk og innsats. En slik langsiktig planlegging og innretning av innsatsen innbefatter også arbeidet med å sikre kommunens økonomiske rammevilkår. Også på dette området må planhorisonten være på år. I fireårsperioden er områdene som prioriteres: 5.1 God forvaltningspraksis Målsetting: I 2022 skal kommunen oppnå 425 poeng på kommunekompassevalueringen. Kommunekompasset vurderer kommunens forvaltningspraksis og kommunen oppnådde i poeng. I er målsettingen å oppnå 425 poeng. I utviklingsstrategien skal vi forbedre følgende områder fra kommunekompasset offentlighet og demokrati tilgjengelighet, innbygger og brukerinvolvering resultatfokus og effektivitet 5.2 Samskapende politikk/innbyggerdialog Målsetting: I 2023 utformes politikken i tett samspill med innbyggere og valgdeltakelsen ved kommunevalget 2023 er 3 % over landsnittet. Fra innspill og ønsker til samskapte tjenester; innbyggerinvolvering, brukersentrering og tjenestedesign. Innbyggerdialogen utvikles trinnvis gjennom utprøving og valg av ulike aktiviteter og skal etter hvert inngå i den daglige tjenesteutøvelsen, i kommunens kontinuerlige forbedringsarbeid og i politikernes politikkutforming. 4 15

16 5.3 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel er det overordnete styringsverktøyet i kommunen som gir klare mål og veivalg for utviklingen av lokalsamfunnet. Hvert år i arbeidet med Utfordringsdokument og Handlingsprogram m/økonomiplan ligger kommuneplanens samfunnsdel som et fundament. De to hovedmålsettingene i kommuneplanens samfunnsdel som skal vektlegges spesielt i utviklingsstrategien er: Folk i MGK trives og er aktive Det er attraktivt å drive og etablere virksomhet i MGK 5.4 Areal- og boligplanlegging Målsetting: I 2020 er kommuneplans arealdel revidert. Fra 2021 er det avsatt en arealreserve på minimum 300 dekar til bygging av nye boliger. Arealene er synliggjort på kommunens hjemmeside. Boligtilbudet er tilpasset innbyggernes behov og ønsker differensiert boligtilbud. Kommuneplanens arealdel er samfunnsdelen uttrykt på kart. Arealplanen er redskapet for helhetlig og bærekraftig utvikling i kommunen og er juridisk bindende i videre plan- og reguleringsarbeid. Kommunen skal arbeide aktivt for å fremme kommunens behov i IKAP (interkommunal arealplan). Kommunen har gitt MG kommunale foretak utvidet mandat til å utvikle både nærings- og boligområder. 5 16

17 5.5 Kvalitetsutvikling og modernisering Målsetting: I 2021 er det utarbeidet en helhetlig digitaliseringsstrategi. Statens forventinger om årlig effektivisering følges og kommunens handlingsregler i forhold til økonomi følges opp. Hovedmålsettingen om å komme «Først til framtida» krever en offensiv holdning når det gjelder å videreutvikle og modernisere den kommunale forvaltningen og tjenesteytingen. Tema som det er arbeidet med blant annet i «Medarbeiderskap» og andre lederutviklingsprogram videreføres gjennom et helhetlig utviklingsprogram over ca. to for alle ledere år med tre hovedtema: Utvikling av digital kompetanse og prosess for helhetlig digitaliseringsstrategi. Kontinuerlig forbedringsarbeid Bruker i sentrum 5.6 Tilrettelegge for næringsutvikling Målsetting: Innen er det 30 % økning i antall sysselsatte i næringslivet Hovedgrep for å oppnå dette: Utvikle næringsområdet Støren sør Utarbeide strategisk næringsplan for kommunen basert på Trondheimsregionens strategiske næringsplan innen 2020 I samarbeid med NiT bidra til at næringslivet i kommunen har tilgang på kompetent arbeidskraft og gode rammevilkår 6 17