itv()ss-rfal/v6,s?rctsi-ev.t-s

itv()ss-rfal/v6,s?rctsi-ev.t-s IKT-prosjekt lønns- personal og 2 200 000 10 % Bruk av fond økte lisenskosntader, ca 200 økonomis tem 000 Delplan for idrett og fysisk aktivttet ja, men ikke kjente. Vil fremkomme etter at planen er vedtatt usikkert. Svalbardhallen 50 % AU ber om en vedlikeholdsplan for Svalbardhallen i 1-5-årsperspektiv, ifr. Teknisk tilstandsanal e av Svalbardhallen av "uni 2012. 1063 Til styrets disposisjon 0 % S ret må forestå sum o innhold drift KF - En 1020 Avgassrensing Kltf 42 407 000 28 887 000 Etablering av renseanlegg for utslipp til luft på Longyear energiverk for å oppfylle utslippskrav Statstilskudd fra KLIF. Over Svalbardbudsjettet 2012 fikk Longyearbyen lokalstyre 14,6 mill kroner til igangsetting av bygging av renseanlegg på energiverket. I 2013 har lokalstyret mottatt 29,6 mill kr til tiltaket. Ca 5 mill pr år fra 2014, forutsatt finansiert av staten Tekst fra Svalbardbudsjettet: «Eit anlegg for å reinse kraftverket i tråd med kravet frå Klif kan stå ferdig i 2014 til ein total kostnad på 73,1 mill kroner». Med en bevilgning fra staten på 28,9 mill kr i 2014 vil lokalstyret ha mottatt til sammen 73,1 mill kroner til prosjektet. Mye tyder på at prosjektet blir dyrere. Det er hvordan det skal håndteres. 1057 Innmåling ledningsnett 210 000 1081 Slagg- og askedeponi 500 000 1030 Fjemaylesing EL 250 000 1082 Refundamentering Trafokiosker 200 000 200 000 CCS-mulighetsstudie Tittak etter brannen v/energiverket: 800 000 tegningsarkiv Tiltak etter brannen v/ energiverket: 400 000 reservedlesanalyse Dokumentasjon av lavspentkabler i fordelingsnettet. Høyspentkabler er dokumentert, dvs. Disposisjonsfond inntegnet i GIS-line. Krav om dokumentasjon i hht forskrifter. Roar - status, bør noe s es til 2014 50 % Etablering av nytt deponi for slagg og aske fra energiverket ved Gruve 3. Prosjektet er en følge Lån, finansiert via av avfallsplanen og krav gitt av Klif. strømgebyret Usikker å "ennomførin i 2013. 0 % Fjemavlesning av strømmålere i Longyearbyen, både for private og bedrifter. Naust og hytter Lån, finansiert via omfattes ikke. roar - status strømgebyret 50 % Etter råtekontroll av trafokiosker og høyspentledning er det avdekket behov for Lån, finansiert via refundamentehn av trafokiosker. Roar - status strømgebyret 50 % Mulighetsstudiet medfører at vi bør gjennomføre et mulighetsstudie på et nytt kulifyrt kraftverk, Statstilskudd bør sørge for å få midler fra staten, hvis ikke bør prosjektet ikke prioriteres. Antatt kosntad, ca 6 mill DigItalisering av tegningsarkivet og avhendig av dagens arkiv Tilleggsbevilgning i RNB 2013 Det er behov for å gjøre en reservedelsanalsye gitt at energiverket skal leve i ytterligere 25 år. Dette for å få en oversitk over og kjøpe inn viktige reservedeler. Dette vil styrke beredskapen ved uforutsette hendelser ingen Ingen, ut over dagens driftsutgifter. Arlig utgifter til renter og avdrag i 20 år kr. 45 Ingen. Vil gi redusert feilaylesing og riktigere fakturering, alstå redusert opprettingsarbeid. Arlige år kr 22 Ingen. Arlige utgifter til renter og avdrag i 20 år kr 18 ingen Tiltak etter brannen reservedelslager v/energiverket: Oppbygging av et reservedelselager som følge av reservedelsanalsyen Tittak etter brannen v/energiverket: 960 000 duplisering av styringsenheter også 110-sentral Duplisering styring av reservkraftanlegg, samt duplikat av styring på 110-varslingssentral. Om Tilleggsbevilgning i RNB energiverket må evakueres, så er det av stor betydning å ha altemativt tilgjengelig backup- 2013 s tem for mottak av 110 brann-meldi er. KF - Eiendom 1084 Prosjektehng råteutbedringer 300 000 20 % Rapport har konstatert råte i fundamentet til boliger i 212, 214 og spisshus. Prosjekteringen vil Disposisjonsfond vise hva utbedri vil koste. Vurderes i fbm prosjektehngen. 1

1085 Utbednng fundamenter 212, 214 og 3 000 000 1 500 000 spisshus Rehabilitering av bygninger 3 000 000 4 000 000 5 000 000 15 % Rapport har konstatert råte i fundamentet til boliger i 212, 214 og spisshus. Prosjekteringen vil Disposisjonsfond og vise hva utbedringene vil koste. tilskudd fra LL Det er et betydelig etterslep på rehabilitering av bygninger. Tiltaket må gjennomføres over flere Statstilskudd år, foreslått oppstartet i 2014. Det forutsettes tilskudd fra staten til gjennomføring av tiftakene. Redusert vedlikehold de kommende årene og reduserte driftsutgifter i forhold til nye komponenter som trenger mindre tilsyn. Reduserte vedlikeholdsutgifter kommende år og reduserte driftsutgifter i fht nye komponenter som trenger mindre tilsyn. 1031 Kjøp nye boliger 4 000 000 1083 Skisseprosjekt Næringsbygget 200 000 1083 Ombygging av Næringsbygget 600 000? Toppsystem 760 000 3 734 000 2 000 000 1 000 000 1 000 000 Basisløsning: EOS: Bygg 1+2: Tilpasninger på bygg 1+2: Anl. 3, 7 FH flemvarme: Tilpasninger anl. 3: Anl. 5, pilot bolig: Målere anl. 5, pilot: Sum 2014: Inntil videre Det budsjetteres med kjøp av 2 nye boliger i 2013 som følge av bernanningsøkning. Skal man Låneopptak yiderefore inyestenngen i nye boliger også neste 20 % AU har i møte 9.10.12 i sak 91/12 uttalt at AU er positiv til at biblioteket flyttes fra Tilskudd fra LL Lompensenteret til Næringsbygget. Rapport fra Statsarkivet fordrer at det må etableres arkivlokaler som tilfredsstiller arkivforskriften. SNU-prosjektet skal ta stilling til organisering av Longyearbyen lokalstyre. Disse forholdene tilsier at det bør gjennomføres et skisseprosjekt for å se på disponeringen av Næringsbygget. Skisseprosjektet vil beskrive utgifter til ombygging av Næringsbygget. 40 % Gjennomføring på bakgrunn av skisseprosjekt. Prosjektet vil få oppstart til gjennomføring i 2014, Tilskudd fra kostnad enda LULåneopptak kr. 2000000,- kr. 150000,- kr. 354000,- kr. 400000,- kr. 220000,- kr. 210000,- kr. 250000,- kr. 150000,- kr. 3734000,- ser vi for oss at det lages en form for kontrollrom. Det vi kaller basisløsning inneholder kontrollrom, maskinvare og programvare. I tillegg forarbeider med kartlegging, samt installasjon og opplæring i bruk av systemet. Dessuten er generering av ca. 15 basis ~rmbilder tatt med. Pilot bolig tror vi er fornuftig dersom vi i løpet av våren bestemmer oss for at boliger er interessant. Piloten foreslår vi består av 10 boligrekker hvor vi installerer løsningen. Da kan vi vurdere effekten og nytten av dette før vi går videre med boliger i 2015. Ellers så vi allerede nå at det er flere bygg som ikke har SD-anlegg i dag, og av de som har er det flere som trolig ikke egner seg for å knytte opp mot et toppsystem fordi de er gamle og/eller har en svært begrenset funksjon. Dette medfører at det blir svært store investeringer ute på det enkelte bygg. Fordelen er at vi da kan spesifisere det sammen med toppsystemet og dermed skape en mer homogen løsning. Integrasjon ISY Jobtech er ikke medtatt. Vi foreslår at vi tar dette som opsjon foreløpig. EOS; her tenker vi oss basisløsningen pluss at de anlegg som kobles opp mot toppsystemet kobles opp mot EOS samtidig. Øvrige anlegg kan kobles opp mot EOS individuelt der det er hensiktsmessig eller vi kjører manuelt til byggene er oppe på toppsystemet. Prosjektet er totalt estimert til 8 mill. NOK og det er det tallet som ble spilt inn til Polaravdelingen etter brannen på energiverket. Ikke avklart Økte drifts og vedlikeholdskosntader. Arlige år kr 360 Vurderes i fbm skisseprosjektet Kan føre til reduserte leieinntekter fra eksteme leietakere. Vedlikeholds-Iserviceavtale vil komme som en årlig kostnad. Hvor stor del av denne som slår inn i 2014 er litt usikkert, men vi foreslår at det legges inn kr. 150000,- i dnftsbudsjettet for dette. Skoleutredning: skisseprosjekt og delplan 50 % Utrede behovene ved Longyearbyen skole og bamehagene areal-/bygningsmessig og Ikke avklart. Vurderes i fbm pedagogisk. Lage delplan for skole- og idrettsområdet. Mulighetsstudie lyses ut på anbud i skisseprosjektet. 2013. Fremmes deretter for lokalstyret i egen sak. Skoleutredning: detaljprosjekt og.ennomføri Tiltak etter brannen v/energiverket: Energiverket - bygningsmessige utfordringer, avdekket etter brannen 3 500 000 x x Avventer utredning Ikke avklart. Ikke vurdert pr i dag, ift kommentar over. 40 % Bruk av skum slukkemiddel i kullmating (utredning 2013) Ikke avklart. Ikke vurdert 2

Tilltak etter brannen v/energiverket - bygningsmessige forhold v/ener iverket Nye boliger i 222.01 og 03 " 875 000 4 nye vanntilkoblinger til brannvesenet, kr 100 000,-, Tørrsprinkling til silotoppen og sikthuset, kr Tilleggsbevilgning i RNB 500 000,-, Slokkevann, bytte ut plast rør med metall rør, kr 75 000,-, Utrede bruk av skum og 2013 vurder b nin smessi e tiltak/utskiftin, kr 200 000,- Lokalstyret har i møte 25.9.12 bedt Bydrift KF om å utarbeide et skisseprosjekt med Skisseprosjektet er kostnadsoverslag for bygging av familieleiligheter på tomten til 222.01 / 03 samt avklare om det finansiert over gis rivingstillatelse for eksisterende bygg på denne tomten. Dagens leiligheter er tenkt brukt til driftsbudsjettet. rigg ved bygging av renseanlegget ved energiverket, slik at bygging først kan starte etter at Finansiering av nye renseanlegget er ferdig. boli er ikke vedtatt Ikke vurdert. drift KF - Brann beredsk Høyderedskap (Irft) 5 000 000 10 % Nytt høyderedskap er en nødvendighet når man ser utvikling av bygnings og boligmasse i Longyearbyen. Dagens høyderedskap har en kapasitet på 14 meter. Aksjonsradius på 7-8m. Dette er ikke titfredsstillende i forhold til høyde og adkomst på de bygninger som finnes i Longyearbyen i dag. Det er behov for et høyderedskap med 32-34 meter kapasitet slik at slukking, evakuering og arbeid i høyden kan gjennomføres på en tiffredsstillende måte med hensyn til sikkerhet for innsatsmannskapene. Liften brannvesenet har i dag er ikke tillatt brukt mot varme omgivelser, har svært begrenset bruksområde, og tilfredsstiller krav i arbeidsmiljøloven mht til HMS. Anslag er inkl usikkerhet. Bruk av investeringsfond Økte dr-fts- og vedlikeholdskostnader. Tiltak etter brannen v/energiverket: Brann og redningsutstyr 542 000 10 % 3 komplette sett slukkespyd kr 32 -, Reserve brannmannsbekledning kr 150 -, Brannmannshjelmer med integrert lyktfeste, samt lykter kr 120 -, Havarisag kr 20 -, Lysutrustning kr 150 -, Slangemateriell kr 70 - Ikke avklart dtift KF - Teknisk infrastruktur Vei, atel s, nærmil'etiltak: 1071 Energibesparende gatelys 1088 Delplan vei - sjøområdet 1 595 000 2 900 000 15 % Ved å skifte ut dagens gatebelysning med LED-belysning kan energiutgiftene til gatebelysning reduseres betydelig. Dette er et tittak som vil bidra til å oppfylle et av de krav som vi har satt i vår energi- og klimaplan. Driftsfølgevirkningene av prosjektet vil være en reduksjon av energi knyttet til gatebelysning på ca 70%, altså ca kr 300.000,- pr år, i tillegg kommer reduksjon av kostnader knyttet til utskifting av lyskilde. Delplaner beskriver veibygging for ca 11 mill kr. Innenfor en ramme på 2,9 mill kr er det mulig å ferdigstille vei 505, 308 og vei fra hovedvei 600 til Gammelkaia, under forutsetning av at veiprisen blir tilsvarende gjennomsnittsprisen pr meter vei de siste år. Vei 505 og 308 gjennomføres 2013. Vei fra hovedvei 600 til Gammelkaia gjennomføres i 2013 om det er kapasitet til det, hvis ikke gjennomføres tiltaket i 2014. kr 313 000 i tilskudd fra Lavere driftskostnader som Enova. Resten via følge av lavere energiforbru. låneopptak. Arlige utgifter til renter og avrag i 10 år. kr 180 1,9 mill kr i lån, 1 mill kr Gir høyere driftskostnader til fra fond for sommer- og vintervedlikehold. tilknytningsinntekter vei. Arlige utgifter til renter og Renter og avdragsutgifter avdrag i 20 år kr 180 på lånet betales av tilknytningsgebyr for vei. 1062 Rehabilitering av bruer: prosjektering 418 000 50 % Gjelder prosjektering av rehabilitering av bruer over Longyearelva som følge av at bruene er i dårlig forfatning. Prosjektet ble startet opp i 2012 og sluttføres i 2013. Fond til asfaltering Vurderes i prosjekteringen 1062 Rehabilitering av bruer 1087 Asfaltering av veier 3 700 000 2 000 000 2 500 000 50 % 4 500 000 Rehabilitehng av bruer, gjennomføring. Asfaltering ble sist gjennomført i 2010. Hovedveier med fartsgrense 50 km/timen og reparering av åpnede veier prioriteres. Omfanget av asfatteringen begrenses av størrelsen på asfattfondet Statstilskudd Ingen ut over dagens driftskostnader. Fond til asfaltering. Økt kvalitet på de veiene som Fondet vil være tilnærmet får asfalt. tomt etter at asfaltering er gjennomført. 1086 Kommunalteknisk norm (vei) 125 000 Utarbeidelse av kommunatteknisk norm for vann, avløp, vei og fjemvarme. Normen skal beskrive prosedyrer for utførelse / etablering av teknisk infrastruktur. Gjennomføring til en antatt pris på kr 125 000 pr fagområde (til sammen kr 500 000). Nærmiljeanlegg: Belysning i sentrum Stolpene til gatelysene i gang- og sykkelveien fra Unis til vei 221, er dårlige, og bør skiftes ut. Belysning bør skiftes samtidig. Prosjekteringsutgifter finansieres innenfor driftsbudsjettets rammer. Prosjekteringen vil anslå hva utskiftingen vil koste. Det fremmes egen sak før sommeren med forsla til "ennomførin med finansierin. Fond til asfattenng Ikke avklart. Normen vil bidra til å øke kvaliteten på arbeidet som redusere driftskostnader pga bedre helhetlig planlegging knyttet til planlegging og prosjektering av nye anlegg. Lavere driftskostnader som følge av lavere energiforbruk. 3

Prosjekteringav sikringstiltakfor bebyggelsenog infrastrukturnedenfor Nærmiljøanlegg- sentrumstiltak Rassikring - utredning nsikoomrader over gruve 2 og ved Nybyen Forprosjekteringog detaljprosjekteringav sikringstiltakmot sørpeskred. Forprosjekteringskal kommefrem til flere alternative sikringstittakfor bebyggelsenog Tiltak etter trafikksikkerhetsplanen jfr sak i møtet, her ma vi velge et alternatvi som man ma ga videre med Ikke avklart. Ikke avklart ja og nei, ut i fra hvilke tiltak man vel er å iverksette Vann: 1091 HP vann - Dosing elveløp Mv: Prosjektering 1 000 000 Tiltakeneer hentetfra «HovedplanvannforsyningLongyearbyen2012-202» som ble vedtatt av lokalst et i sak 81/12 i møte 25.9.12. 50 % Tiltaketgjelder muligomleggingav Endalselva, slik at den ledesutenfor Isdammen.Det er ønskeligå lede Endalselvautenfor Isdammenpgaflomsikring og sedimentasjonsproblemer. Prosjekteringenskal avklare konsekvenserav omleggingenav Endalselvaog kommemed anbefalingerom elva bør leggesom eller ikke. Låneopptak,finansiert via Ikke vurdert. Arlige utgiftertil renter og avdrag i 40 år kr 65 HP vann - Dosing elveløp mv: Gjennomføring. 1089 HP vann - inspeksjon / nyleggingav inntaksledning 1092 HP vann - Manganfilter inklutvidelse av bygg: Prosjektering HP vann - Manganfilter inklutvidelse av bygg: Gjennomføring HP vann - Ledningsoppgraderingermot Haugen. 1086 Kommunalteknisknorm (vann) 1093 HP vann - Dublering av UV-filter. 2 200 000 50 % Prosjektkostnadentar utgangspunkt i at elva kan legges om. Kostnadener veldig usikkerda Låneopptak,finansiert via resultatetav prosjekteringenikke er klarlagt. 1400 000 GjelderbeggeinntaksIedningenemellom Isdammenog vannbehandlingsanlegget Låneopptak,finansiert via 400 000 50 % Gjelderfjerning av manganfra drikkevannetfor å tilfredsstilledrikkevannsforskriften.størrelsen Låneopptak,finansiert via på filteret krever utvidelseav vannbehandkngsanlegget(bygget). 125 000 200 000 1 570 000 50 % Gjelderfjerning av manganfra drikkevannetfor å tilfredsstilledrikkevannsforskriften.størrelsen Låneopptak,finansiert via påfilteret krever utvidelseav vannbehandlingsanlegget(bygget). 1650 000 50 % Bidrartil ønsket brannvannsdekningpå Haugen. Låneopptak,finansiert via Utarbeidelseav kommunalteknisknorm for vann, avløp, vei og fjemvarme. Normenskal beskriveprosedyrerfor utførelse / etableringav teknisk infrastruktur. Gjennomføringtil en antatt pris på kr 125000 pr fagområde (til sammenkr 500 000). Vil bidra til økt sikkerhetpå vannkvalitetenhvis det ene filteret faller bort, det er kun ett filter i dag. HP vann - Vannledning til Bykaia. 1 950 000 50 % Vannledningenvil gi større leveringssikkerhettil Energiverket, Bykaiaog ut mot Hotellneset. 1090 HP vann - Oppussing bassengfh6 500 000 Renoveringav bassenget i fyrhus 6 i Nybyenpga aldrende betong. Ikke vurdert. Arlige utgifter til renter og avdrag i 40 år kr 142 Sikrere vannforsyning.arlige utgiftertil renterog avdrag i 40 år kr 90 Vil sannsynligvisføre til økte driftskostnader,som ikke er taltfestetforeløpig. Arlige år kr 35 Vil sannsynligvisføre til økte drtftskostnader,som ikke er tallfestet foreløpig. Arlige utgiftertil renter og avdrag: kr 141 Vil sannsynligvisføre til reduserte vedlikeholdskosntaderde nærmesteårene. Arlige utgtfter 106 Låneopptak,finansiert via Normenvil bidratil å øke kvaliteten på arbeidet som redusere drtftskostnaderpga bedre helhetligplanlegging knyttet til planleggingog prosjekteringav nye anlegg. Arlige utgifter til renter og avdrag i 20 år: kr 10 000 Låneopptak,finansiert via Vil sannsynligvisføre til økte driftskostnader.arlige utgifter til renter og avdrag i 20 år kr 18 Låneopptak,finansiert via Gir sikrereog bedret vannforsyning.vil gi økte driftskostnader.arlige utgifter 26 Låneopptak,finansiert via Opprettholdedagens vannkvalitet. Ingenendringer i driftskostnader.arlige utgifter 33 4

HP vann - utredning krisevann 100 000 Tiltaket iverksettes for å gi større sikkerhet knyttet til sikker vannleveranse i en krisesituasjon. Prosjektering av boresteder etter grunnvann gjennomføres i 2014. Det kan være flere alternative måter å etablere krisevann på, saken vil bli lagt fram til politisk beslutning etter at prosjektering er gjennomført. Låneopptak, finansiert via Prosjekteringen vil gi vurderinger rundt fremtidige driftskostnader. Arlige utgifter 10 HP vann - utbygging krisevann Tiltak etter brannen v/energiverket: Styringssystem - SD, vann 125 000 50 % Se kommentar ovenfor. Gjennomføring i 2015 til en antatt pris på 1,9 mill kr, under forutsetning Ikke avklart. av at det ved boring finnes grunnvann uten salt. Det er behov for duplikat av styringssystem for vann og avløp. Vi har kun tilgang til styring av Tilleggsbevilgning i RNB vann og avløp til byen fra ett sted i Longyearbyen. Det vil i en kortere periode være mulig å styre 2013 det manuelt, men i forhold til tilgang på ressurser vil det beste være å få på plass en duplikat også av dette styringssystemet. Gjennomføring til en antatt pris på kr 125 000 pr fagområde (til sammen kr 250 000). Vil sannsynligvis føre til økte driftskosntader, som ikke er tallfestet foreløpig. Arlige utgrfter til renter og avdrag i 40 år kr 124 Gir sikrere og bedre vannforsyning. Renovasjon: 1005 HP Avfall: restavfallscontainere 600 000 300 000 300 000 300 000 0 % Mange av dagens containere har en alder og tilstand som gjør det påkrevd å skifte disse ut. Det må også anskaffes nye containere til nye boligområder. En container koster ca kr. 40. Låneopptak, finansiert via Ingen. Arlige utgifter til renter renovasjonsgebyret og avdrag i 10 år for et lån på kr 600 000: kr 83 HP Avfall -Evt relokalisering av avfallsanlegget - skisseprosjekt HP Avfall - Relokalisering av avfallsanlegget - bygging 1 000 000 Skisseprosjekt - videreføring av utredning av relokalisering av avfallsanlegget. Ikke tallfestet i avfallsplanen I 2012 ble det startet to utredninger utrede mulighet for avfallsforbrenning i tilknytning til energiverket når renseløsning for energiverket er etablert, vurdering av relokabsering av avfallsanlegget Utredningene ferdigstilles i 2013, og er finansiert via driftsbudsjettet. Tittakene er hentet fra «Avfallsplan Longyearbyen 2012-2015». Låneopptak, finansiert via Vurderes i skisseprosjektet. renovasjonsgebyret Arlige utgifter til renter og avdra i 20 år kr 90 Ikke avklart. Et evt Vurderes i skisseprosjektet. investeringsbehov er ikke kostnadsberegnet og heller ikke med i beregningen av framtidig renovasjonsgebyr. På bakgrunn av utredningene må det tas stilling til hva som skal gjøres videre. Utredningene vil sannsynligvis føre til investeringsbehov som pr dato ikke er kostnadsberegnet, og som heller ikke er med i beregningen av framtidig renovasjonsgebyr. 1053 HP Avfall - Si evannsrensin 1 409 000 40 % Smeltevann renner.ennom avfallsdeponiet ved Gruve 6. Vannet kan ta med seg stoffer ut i Låneopptak (som er Skal vurderes. Arli ut ifter til Avlø : 1086 Kommunalteknisk norm (avløp) 125 000 Tiltak etter brann: Styringssystem - SD, 125 000 avløp Femvarme: 1086 Kommunalteknisk norm (fjemvarme) 125 000 Utarbeidelse av kommunalteknisk norm for vann, avløp, vei og flernvarme. Normen skal beskrive prosedyrer for utførelse / etablering av teknisk infrastruktur. Gjennomføring til en antatt pris på kr 125 000 pr fagområde (til sammen kr 500 000). Det er behov for duplikat av styringssystem for vann og avløp. Vi har kun tilgang til styring av Tittak finaniseres med vann og avløp til byen fra ett sted i Longyearbyen. Det vil i en kortere periode være mulig å styre tilleggsbevilgning i RNB det manuett, men i forhold til tilgang på ressurser vil det beste være å få på plass en duplikat 2013 også av dette styringssystemet. Gjennomføring til en antatt pris på kr 125 000 pr fagområde (til sammen kr 250 000). Utarbeidelse av kommunalteknisk norm for vann, avløp, vei og fjemvarme. Normen skal beskrive prosedyrer for utførelse / etablering av teknisk infrastruktur. Gjennomføring til en antatt pris på kr 125 000 pr fagområde (til sammen kr 500 000). Låneopptak, finansiert via Normen vil bidra til å øke renovasjonsgebyret. kvaliteten på arbeidet som redusere dffiskostnader pga bedre helhetlig planlegging knyttet til planlegging og prosjektering av nye anlegg. Gir sikrere og bedre avløpshåndtering Bruk av fjemvarmefond Normen vil bidra til å øke kvairteten på arbeidet som redusere driftskostnader pga bedre helhetlig planlegging knyttet til planlegging og prosjektering av nye anlegg. 5

1008 Mengdereguienng undersentraler 500 000 500 000 500 000 500 000 20 % De siste år er det gjort en omfattende jobb med å mengderegulere undersentraler. Mengdereguleringen betyr at det bare pumpes den mengde vann rundt i fiemvarmesystemet det er bruk for, i stedet for at alt går på fullt hele tiden. På denne måten spares mye strøm til drift av hovedpumper. En annen fordel er at returtemperaturen tilbake til Energiverket kan senkes. Dette kan gi bedre utnyttelse av mottrykksturbinen til strømproduksjon. Det gjenstår ennå noen sentraler som ikke er mengderegulert (6-8 stk.) Det er ønskelig å sette inn mengderegulering i 1-2 sentraler per år inntil alle har regulering. Det er naturlig å renovere sentralen samtidig. Mengdereglering av undersentraler er ikke bare å sette inn en enkel regulering i en gammel undersentral. Det har vært en stor teknisk utvikling over 20 år på tekniske komponenter i undersentraler. En 20-30 år gammel varmeveksler har mye dårligere virkningsgrad enn en ny og dermed bruker den større mengde fjemvarme. Det er sannsynligvis heller ikke mulig å styre den gamle pumpen mot det nye styresystemet. Bydrift drifter i dag 81 stk rørkasser rundt om i byen. Av disse er det mange som begynner å bli gamle og i dårlig stand, og som vi trenger å utbedre. I rørkassene går rørledninger for vann, avløp og fjemvarme. Det er status på respektive rørledning som avgjør om alle rørledninger skal skiftes eller bare noen. Ofte må også selve rørkassen i trevirke rundt rørene utbedres. Bruk av flemvarmefond Midre forbruk av fjemvarme og strøm, hvilket gi lavere driftsutgifter. 1075 Vannbehandlingsanlegg 1076 Utbedringer i hht tilstandsvurdering: prosjektering og gjennomføring 500 000 400 000 50 % Det er ikke vannbehandlingsanlegg i alle fyrhus. Riktig vannkvalitet forlenger levetiden på rørene. Det hender at det lekker tappevann gjennom utette tappevannsvekslere inn på fjemvarmenettet. Dette gjør behovet for vannbehandling enda større, da tappevannet tærer ekstra m e å stålet i rørene. Jfr «Renovenngsplan for fjemvarmeanlegg», datert 27.10.2011. Tilstandsanalyse av flemvarme, med unntak av innvendig medierør, tilsier gjennomføring av følgende tiltak Alle trebukkene som primærnettet ligger på skriftes ut på grunn av råte. Skifting av glidesko, ventiler og utbedring av rørnett. Gjennomføring av tilstandsvurdering av indre medierør. Bruk av fjemvarmefond Reduserte kosntader til oppretting av korriderte og gjengrodde rør. Bruk av fjemvarmefond ingen Tiltak som gjelder 2014 2016 kan ikke iverksettes før tiltakene er vedtatt i de respektive år sine budsjetter, men det vil være uheldig å ikke gjennomføre tiltakene i hht plan da anlegget vil verdi-forringes. 1076 Utbedringer i hht tilstandsvurdering: 1 450 000 1 950 000 750 000 750 000 prosjektering og gjennomføring Jfr «Renoveringsplan for fiemvarmeanlegg», datert 27.10.2011. Tilstandsanalyse av fiemvarme, med unntak av innvendig medierør, tilsier gjennomføring av følgende tittak Alle trebukkene som primæmettet ligger på skriftes ut på grunn av råte. Skifting av glidesko, ventiler og utbedring av rømett. Gjennomføring av tilstandsvurdering av indre medierør. Fjemvarmefond i 2013. Øvrige år lån, finansiert via fjemvarmegebyret. Ingen. Arlige utgifter til renter og avdrag i 20 år for lån på 1,95 mill kr kr 174 Arlige utgtfter til renter og avdrag i 20 år for lån på kr 750 000: kr 68 Tiltak som gjelder 2014 2016 kan ikke iverksettes før tiltakene er vedtatt i de respektive år sine budsjetter, men det vil være uheldig å ikke gjennomføre tiltakene i hht plan da anlegget vil verdi-forringes. Tiltak etter brannen v/energiverket: 120 000 Fyrhus - overvåkingssytem Det er behov for duplikat av overvåkingssystem for fjemvarme. Ved en evt evakuering av kontrollrommet, ville vi ikke ha mulighet til å overvåke fjemvarmenettet. Tilleggsbevilgning i RNB Gir sikrere og bedre 2013 fjemvarmeforsyning. Tiltak etter brannen v/energiverket: 200 000 Sirkulasjonspumper som er fysisk plassert utenfor energiverket Tittak etter brannen v/energiverket: 1 500 000 Fyrhus til Skjæringa og sjøområdet Leveranse av fjemvarme i fjemvarmenett som forsyner blant annet Svalbard lufthavn og Bykaia. Fyrkjelene på flyplassen skal kunne forsyne primæmettet med varme, men problemet er at sirkulasjonspumpene står på energiverket. Hvis disse da detter bort, får vi ikke pumpet vannet rundt i rimæmettet-vest. 50 % Eget fyrhus til området, 30m2 bygning, 10m3 tank, benytte eksisterende fyrkjel, el og automasjon, WS arbeider. I dag blir fjemvarmen til dette området prodused på energiverket. Vi er svært utsatt i en krisesituasjon. Paratkjelen som i dag produserer denne fjernvarmen er plassed inne på energiverket og var en av de første komponentene som sluttet å virke. Det vil være på sin plass å etablere fyrhus for dette området slik det er gjort for resten av byen. Tilleggsbevilgning i RNB Gir sikrere og bedre 2013 fjemvarmeforsyning. Tilleggsbevilgning i RNB Gir sikrere og bedre 2013 fjernvarmeforsyning. Tiltak etter brann energiverket Mobilt 620 000 20 % Mobilt fyrhus (Heatwork, kun for å sikre et enkelt bygg eller frostsikring av fjemvarmenett- Ikke avklart Gir sikrere og bedre fyrhus 103kW) Ved en eventuell brann i et fyrhus vil deler av byen være uten fjemvarme, noe som fiemvarmeforsyning. igjen fører til nedising av fjemvarme og fraflytting. Det bør vurderes om det er mulig å få tak i et mobilt fyrhus for å sikre midlertidig leveranse av fjemvarme i en krisesituasjon. 6

drift KF - Havn 6003 Havnebygg 326 000 50 % Det ble utlyst en konkurranse på arkitekttjenester etter at vurderingen knyttet til muligheten til å Havnefondet bygge lavenergi/passivhus ble ferdigstilt. Et skisseprosjekt ferdigstilles 1. kvartal 2013. Dette vil danne grunnlag for videre beslutning knyttet til å igangsette bygging. Vurderes i skisseprosjektet. 6007 Havneterrninal 150 000 50 % Det ble utlyst en konkurranse på arkitekttjenester etter at vurdehngen knyttet til muligheten til å Havnefondet bygge lavenergi/passivhus ble ferdigstitt. Et skisseprosjekt ferdigstilles 1. kvartal 2013. Dette vil danne grunnlag for videre beslutning knyttet til å igangsette bygging. Vurderes i skisseprosjektet. 6006 Kaidekke og ny kullvert til kaifront: Prosjektering 100 000 Kaidekket på kaia er nå av en slik forfatning at det må skiftes ut. Dette bør gjøres samtidig med Havnefondet at det skal asfatteres i Longyearbyen. For å forberede for, og bedre tilbudet til skip planlegges det å lage en kullvert ut til katfronten hvor teknisk infrastruktur kan legges. Ingen. 6006 Kaidekke og ny kullvert til katfront: Gjennomføring 6001 Fendring Bykaia 6005 Ny flytekai: prosjektering. 3 000 000 2 000 000 40 % Kaidekket på kaia er nå av en slik forfatning at det må sktftes ut. Dette bør gjøres samtidig med Låneopptak, finansiert via at det skal asfalteres i Longyearbyen. For å forberede for, og bedre tilbudet til skip planlegges havnekassen det å lage en kullvert ut til katfronten hvor teknisk infrastruktur kan legges. 2 000 000 40 % Fendring av Bykaia har blitt planlagt over noen år, og det er nå på tide å gjennomføre prosjektet Låneopptak, finansiert via da dagens fendring er utslitt. Ny fendring vil også vi bedre levetid for selve kaia da den ikke vil havnekassen være så utsatt for støt fra store ski. 1 000 000 15 % Ny flytekai har vært i planleggingsfase over noen år. Så langt har prosjektet gått tregt fordi vi Låneopptak, finansiert via ikke har fått satt sammen den rette kompetanse i forhold til prosjektering og utprøving av en havnekassen flytekai i arktiske strøk. Vi mener nå at vi vet hvem som besitter fagkornpetansen og kan gå inn i en prosjekteringsfase og evt. videre bygging når prosjekteringen er gjennomført Ingen. Arlige utgifter til renter og avdrag i 20 år for lån på 3 mill kr.: kr 270 Arlige år for lån på 2 mill kr kr 180 ingen. Arlige utg til r/a i 20 år, 4 % rente= 180' Skal vurderes. Arlige utgifter til renter og avdrag i 20 år kr 90 6005 Ny flytekai: Gjennomføring Se kommentar ovenfor. Ikke avklart Skal vurderes. Ny havnebåt som tilfredsstiller kystverkets behov 6003 Havnebygg - detaljprosjektering og Havneterminal - detaljprosjekt og 16 500 000 Besluttes etter at tilbud er innhentet, tilbudsfhst i slutten av november, forutsetter at Kystverket dekker både lånekosntader og driftskostnader detaljprosjektering og bygging etter skisseprosjekt. Skisseprosjektet ferdigstilles januar 2013 detaljprosjktering og bygging etter skisseprosjekt. Skisseprosjektet ferdigstilles januar 2013 Låneopptak, finansiert via avtale med Kystverket Låneopptak, finansiert via Låneopptak, finansiert via ift puntket over ja, dekkes gjennom avtale med Kystverket. Arlige utg til r/a i 10 år, 4 % rente= 2,8mill jft puntket over Godshåndtering over bykaia Tas stilling til i forbindelse med utvikling av havnestrategi. S!ipp med batheis Kai mot smabåthavna Tas stilling til i forbindelse med utviklin av havnestrate i. Tas stilling til i forbindelse med utvikling av havnestrategi. TILTAK MED GUL FARGE ER MED I ØKONOMIPLANA 2013-2016 Radar på Breinosa planoppstart kunngjort in en.ente investeringskostnader eller inntekter. Deponi for aske og slagg planoppstart kunngjort in en kjente investeringer eller inntekter. 7