Status og oppfølging i Troms og et folkehelseblikk på fysisk miljø i skolene Anders Aasheim, seniorrådgiver Tlf 918 33389. E-post fmtraaa@fylkesmannen.no
Disse kommunene svarte ikke på kartleggingen i 2013 Kommune Innbyggertall Nordreisa 4 882 Berg 905 Torsken 884 Harstad 24 676 Gratangen 1 137 Lavangen 1 008
3 Nær 6 av 10 skoler (58 prosent) er godkjent og tilfredsstiller forskriftens krav Er skolen godkjent? (Jf Rundskriv I- 1/2012 fra Helse- og omsorgsdepartementet) I tillegg er nær 1 av 10 skoler (8 prosent) godkjent, men tilfredsstiller ikke forskriftens krav. Nær 3 av 10 skoler (28 prosent) er ikke godkjent. Østfold har flest godkjente skoler (9 av 10). Deretter kommer Buskerud og Aust-Agder med om lag 75 prosent. Færrest godkjente skoler finner vi i Nordland og Nord-Trøndelag med 3 av 10 skoler. Oversikten inkluderer skoler som kommunene har rapportert er lagt ned/ikke finnes..
4 For vel 5 av 10 skoler (54 prosent) foreligger det en vedlikeholdsplan Foreligger vedlikeholdsplan for skolen? Størst andel skoler med vedlikeholdsplan finner vi i Telemark (9 av 10 skoler). Deretter kommer Østfold, Aust-Agder, Buskerud og Troms med vel 7 av 10 skoler. Færrest skoler med vedlikeholdsplan finner vi i Finnmark (2 av 10), Hordaland, Sogn og Fjordane, Rogaland og Hedmark (om lag 3 av 10).
5 Kommunene har liten kunnskap om videregående skoler har vedlikeholdsplaner Foreligger vedlikeholdsplan for skolen?
For vel 5 av 10 skoler (54 prosent) er det ført tilsyn med skolen i løpet av siste 3 år Er det ført tilsyn med skolen etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv i løpet av 3 siste år? Telemark har flest skoler det er ført tilsyn med (nær 8 av 10). Deretter kommer Buskerud (vel 7 av 10). Finnmark, Aust-Agder og Troms har lavest andel skoler som det er ført tilsyn med siste 3 år (3 av 10). 6
Av skoler det er ført tilsyn med, er det benyttet systemrevisjon ved vel 4 av 10 skoler Hva slags tilsynsmetode(r) er brukt? Oslo, Vest Agder, Møre og Romsdal, Telemark, Sogn- og Fjordane benytter mest systemrevisjon (69 64 prosent). Oppland og Østfold benytter minst (5-7 prosent). 7
Av skoler det er ført tilsyn med, er det benyttet inspeksjon/befaring ved 7 av 10 skoler Hva slags tilsynsmetode(r) er brukt? Inspeksjon/befaring benyttes mest i Oppland, Troms, Vestfold og Telemark (90 opp mot 100 prosent). Inspeksjon/befaring benyttes minst i Vest Agder (3 av 10 ganger) og Østfold (4 av 10 ganger). 8
9 Av skoler det er ført tilsyn med, er det benyttet egenmelding ved nær 2 av 10 skoler Hva slags tilsynsmetode(r) er brukt? I første rekke benyttes egenmelding av Østfold, Troms og Buskerud (ved om lag 5 av 10 skoler).
Ved tilsyn ble det påvist avvik fra forskrift ved 6 av 10 skoler Er det ved ovennevnte tilsyn påvist avvik fra forskrift? Det rapporteres om færrest avvik i Østfold (15 prosent) og Aust- Agder (27 prosent). Størst andel avvik finner vi i Finnmark (ved vel 9 av 10 skoler). I Nord Trøndelag har kommunene samlet oppgitt at de mangler kunnskap om dette ved 3 av 10 skoler. 1
1 I 9 av 10 tilfeller hvor det er påvist avvik fra forskrift, er avviket fulgt opp med vedtak/krav om retting Hvis ja, er avviket fulgt opp med vedtak/krav om retting? I Oppland og dels Vestfold og Oslo er avvik fulgt opp i mindre grad enn i øvrige fylker.
I vel 4 av 10 tilfeller (42 prosent) hvor avvik er fulgt opp med vedtak/krav om lukking, er avviket lukket Er avviket lukket? Avviket er ikke lukket i 47 prosent av tilfellene I 1 av 10 tilfeller (11 prosent) er det ukjent for kommunen om avviket er lukket. Nord Trøndelag har størst andel skoler hvor avviket ikke er lukket (83 prosent). Østfold har størst andel skoler hvor avviket er lukket (88 prosent). 1
Plan- og bygningsloven - formål 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven ( ) a) sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer c) sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv d) legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet g) ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.
Folkehelsearbeidet - er ikke lenger en helsesektor-virksomhet Kommunestyret / rådmannen Skole Teknisk Barnehage Næring Bolig Kultur Miljø Landbruk Samferdsel Helsesektor Hvordan ivareta hensyn til befolkningens helse i all kommunal virksomhet?
Kommunene må ha 5 viktige ting på plass for å drive et godt folkehelsearbeid: 1. Kommunen skal lage en oversikt over helsetilstanden i befolkningen. 2. Mål og strategier for folkehelsearbeidet skal inngå i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. 3. Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak.
De tre første punktene er direkte knyttet til folkehelseloven 1. 5: Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. 2. 6: Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor. 3. 7: Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. 5
Punkt 1: Krav til oversikt over helsetilstanden tre nivå Folkehelseloven 5 Forskrift om oversikt over folkehelseloven Veileder fra Helsedirektoratet: «God oversikt en forutsetning for god folkehelse. En veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer» https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/god-oversikt-en-forutsetning-for-god-folkehelse
Punkt 2: Mål og strategier for folkehelsearbeidet Mål og strategier for folkehelsearbeidet må inngå i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Helsedirektoratet: «Veivisere i lokalt folkehelsearbeid» https://helsedirektoratet.no/folkehelse/folkehelsearbeid-i-kommunen/veivisere-i-lokalt-folkehelsearbeid
Punkt 3: Iverksette tiltak Kommunen må iverksette nødvendige tiltak: basert på det som ble funnet i oversikten over helsetilstanden basert på mål og strategier i kommuneplaner kunnskapsbasert
Punkt 4. Kommunen må ha nødvendig kompetanse i folkehelsearbeidet Samfunnsmedisinsk kompetanse Annen folkehelsefaglig kompetanse
Punkt 5. Ramme av styring/organisering må være på plass i kommunen Arbeidet må være forankret hos kommunens ledelse (rådmannen) Oppgavefordelingen må være avklart og gjort kjent for de som skal bidra Det må avsettes tilstrekkelige ressurser (tid, personell, økonomi) til arbeidet Arbeidet må være tverrsektorielt innrettet Kommunen må ha rutiner for evaluering og forbedring av arbeidet
Er fysisk miljø i skolen synlig i kommunens egne vurderinger av lokale (helse)utfordringer? - i oversikt over helsetilstanden - i kommunal planstrategi - i kommuneplanens samfunnsdel - i kommunedelplaner Siste 3-4 år i Troms: Nei. Kan det tenkes at utfordringer knyttet til fysisk miljø i skolen er så viktig at det bør håndteres via kommunens planlegging? Prop. 90 L (2010 2011) Lov om folkehelsearbeid: «Lokal informasjon om utviklingstrekk i lokalsamfunn og ulike forhold som faller inn under miljørettet helsevern er også relevant.»
Hva skal inngå i oversikt over helsetilstanden? Prop. 90 L (2010 2011) Lov om folkehelsearbeid, s. 103: «Påvirkningsfaktorer omfatter et bredt sett av faktorer på mange nivåer, slik som overordnede samfunnsstrukturer, levekår som oppvekstforhold, fattigdom/inntektsforhold, utdanning og miljøforhold i skole, arbeid og arbeidsmiljø, boligsosiale forhold, levevaner som røyking, ernæring, fysisk aktivitet, alkoholvaner, annen rusmiddelbruk, tilgang på sosiale møteplasser eller gode nærområder, risikoområder for ulykker, støyforhold, forurensningssituasjon mv.»
Hva skal inngå i oversikt over helsetilstanden? Merknader til folkehelseloven 5:.oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer skal være skriftlig. Videre skal oversikten identifisere folkehelseutfordringer i kommunen. Dette innebærer en vurdering av hva som er viktigst å ta tak i lokalt i den enkelte kommune. ( ) Begrepet folkehelseutfordringer skal ( ) forstås i vid forstand og kan omfatte grunnleggende helsepåvirkingsfaktorer som eksempel fattigdom / inntektsforhold, levekårsutfordringer i områder, forhold i skole eller nærmiljø.
Hva kan skolefolk si til kommuneplanleggeren? Hei! Jeg jobber som lærer/rektor i denne kommunen. Gjennom jobben har jeg god innsikt i utfordringer i skolehverdagen som har betydning for elevenes helse og trivsel. Jeg bidrar gjerne med kunnskapen min til å lage en oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på helsa. Seinere er jeg gjerne med på å utforme mål og strategier i de kommunale planene for de endringene vi må få til, da særlig i skolesektoren. Jeg og kollegene mine har kunnskap om effektive og kunnskapsbaserte tiltak vi kan sette i gang for å styrke helse og trivsel her på skolen. Her har du mitt telefonnummer og min e- postadresse. Da kontakter du meg når vi skal starte? Det blir supert! Ingen respons to uker seinere? Gjenta fra begynnelsen.
Trondheimserklæringen Utarbeidet av de 750 deltakerne på den 11. nordiske folkehelsekonferansen, Trondheim 26. til 29. august 2014. Rettferdig fordeling av helse og trivsel et politisk valg! «De nordiske land har et sterkt offentlig ansvar for forhold som er avgjørende for helse og trivsel, som økonomisk sikkerhet og fordeling, bolig og oppvekstmiljøer, skole og utdanning, arbeidsliv og arbeidsmiljø, helsetjenester og velferdsordninger, samt kultur og fritid.»
Trondheimserklæringen Utarbeidet av de 750 deltakerne på den 11. nordiske folkehelsekonferansen, Trondheim 26. til 29. august 2014. Rettferdig fordeling av helse og trivsel et politisk valg! Innsats mot grunnleggende årsaker til helse og trivsel Det må investeres i universell velferd som bolig og oppvekstmiljøer, skole og utdanning, arbeidsliv, arbeidsmiljø, helsetjenester og velferdsordninger, for gode levekår. For å fremme psykisk helse og trivsel må vi stimulere til sosiale nettverk, deltakelse og sosial støtte i hverdagslivet. Det er behov for styrket samfunnsrettet innsats for å forebygge ikke-smittsomme sykdommer ( ) Innsats innen områdene ernæring, fysisk aktivitet, tobakk, alkohol, samt rus, skader og ulykker og psykisk helse må også rettes mot de underliggende årsakene ( ) Gevinster kan tas ut både ved en god start i livet, ved å fremme ungdommers helse, innsatser i arbeidslivet og aktiv, sunn og trygg aldring.
Hvordan har vi økt forventet levealder med 25 år i Norge siden 1910? «Det har skjedd gjennom utbygging av universelle velferdsordninger, en fellesskole som er tilgjengelig for alle barn og unge, bedre boliger, vann- og sanitærforhold, vaksinering, en offentlig helsetjeneste av god kvalitet, og utvikling av et arbeidsliv som ivaretar arbeidstakernes rettigheter og helse-, miljø og sikkerhet. Helsetjenester av høy kvalitet er viktig for å oppnå god helse i befolkningen. Men i et historisk perspektiv har utviklingen i andre sektorer og bedring i velferden hatt større betydning. Velstandsøkningen har vært nødvendig for å bedre befolkningens helse samtidig som en frisk og arbeidsfør befolkning har vært en forutsetning for økonomisk utvikling.» Meld. St. 34 (2012-2013) Folkehelsemeldingen
Sjumilssteget Arbeidet har pågått siden 2009 Styrking av kommunenes tverrfaglige arbeid for barn og unges helse, trivsel og oppvekstmiljø. Basert på FNs Barnekonvensjon som juridisk grunnlag. Bredt anlagt arbeid med meget god respons fra kommunene. Godt forankret i ledelsen hos Fylkesmannen
FNs barnekonvensjon Artikkel 3 Barnets beste 1.Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. 2.Partene påtar seg å sikre barnet den beskyttelse og omsorg som er nødvendig for barnets trivsel, idet det tas hensyn til rettighetene og forpliktelsene til barnets foreldre, verger eller andre enkeltpersoner som har det juridiske ansvaret for ham eller henne, og skal treffe alle egnede, lovgivningsmessige og administrative tiltak for dette formål. 3.Partene skal sikre at de institusjoner og tjenester som har ansvaret for barns omsorg eller beskyttelse, retter seg etter de standarder som er fastsatt av de kompetente myndigheter, særlig med hensyn til sikkerhet, helse, personalets antall og kvalifikasjoner samt kvalifisert tilsyn.
Felles embetsoppdrag til fylkesmennene i 2015 Fylkesmannen skal se sine sektoroppgaver overfor utsatte barn og unge i sammenheng. Berører tre avdelinger i embetet. Resultatkrav: Ha gjennomført koordinert innsats mot kommuner og fylkeskommuner, særlig der det er avdekket mangelfullt samordnet tjenestetilbud Gjennomføre kompetansehevende tiltak om helsemessige forhold ved skolemiljø Forsvarlig og tilgjengelig helsestasjons- og skolehelsetjeneste Aktivitet: Kartlegging av tverrfaglige samarbeidsstrukturer i kommunene i Troms Sjumilsstegkonferansen 2015 Intern koordinering iverksatt..
Hvordan følger Fylkesmannen opp situasjonen innen helsemessige forhold ved skolemiljø i Troms? Vurderer kartlegging/henvendelse til kommuner som ikke svarte på undersøkelsen i 2013 Gir uttalelser til kommunale planer Bringer inn temaet i overordnede kommunemøter mellom ledelsen i enkeltkommuner og Fylkesmannen Er tema i den generelle kommunedialogen
Ennå tidlig for kommunene «Folkehelse som et bredt anlagt arbeid med relevans på tvers av sektorer og aktører er i sin spede begynnelse. Bevisstheten om betydningen av dette arbeidet er til stede i kommunene, men en har ennå ikke klart å gå fra denne erkjennelsen til å etablere robuste institusjonaliserte praksiser.» Hege Hofstad, NIBR, 2013