LP-MODELLENS ENDRINGSSTRATEGI. Fokus på ledelse i implementeringsfasen Rektorsamling Trondhjem 17 og 18 juni 2013

Like dokumenter
DOK2analysemodellen 1

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen

LP-modellen hovedelementer og resultater. Thomas Nordahl Horsens og København

LP-modellen Hamar kommune. Gunnar Jørgensen, Solvang skole Lars Arild Myhr, PPT

Om modell og resultater. Narvik

Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen

FOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune. Arild Rekve

Den systemteoretiske analysemodellen

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

Zippys venner. Forankring og organisering i skolen.

VISJON: PEDAGOGISK PLATTFORM

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Lillegården kompetansesenter Bergsbygdaveien Porsgrunn

KVALITET... Lederkonferansen 2016

Mal for vurderingsbidrag

Kartleggingsundersøkelsen i lys. bytte av skolekoordinatorer. oppgaver

Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper?

Evenes, Tjeldsund og Narvik Terje Agledahl

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015

Grong kommune 7871 Grong TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole

Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter.

Skolebilde for Gran ungdomsskole skoleåret

Bratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk

En forskningsbasert modell

Innholdet i yrkesutdanningen

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/ Knut Olav Dypvik

Ståstedsanalyse for videregående skole

Kartleggingsundersøkelsen i lys av skolekoordinatorens oppgaver

Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg

Klasseledelse. Nordisk konferanse oktober Hanne Jahnsen

LP-modellen for de minste Med spesielt blikk på analysemodellen

Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen

ARBEIDSBOKA Kapittel 1 NN kommune

Handlingsplan for et godt læringsmiljø ved Sandvollan skole

VEILEDER FOR KLASSENS TIME VED THOR HEYERDAHL VGS

Ungdomstrinn- satsing

ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER

Hva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet

Hvordan kan vi skape vedvarende forbedringer?

SAMARBEID MELLOM HIØ OG PRAKSISFELTET. GLU-konferansen

LP-MODELLEN PÅ HÅKVIK SKOLE

4. samling for ressurspersoner pulje og 27. november Ida Large, Reidunn Aarre Matthiessen og Trude Saltvedt

Tyngdekraft og luftmotstand

Ledelse av endrings- og utviklingsprosesser

Kompetanseutvikling - personalledelse og motivasjon

Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl

1 Bakgrunn og intensjon. 1.1 Mandat. 1.2 Skolen som lærende organisasjon. 1.3 Forankring Planer og visjoner

Virksomhetsplan Fåvang skole

Mal for vurderingsbidrag

Fra utydelig monolog til krevende dialog. En praksisfortelling fra Kila skole

NORDRE SUNNMØRE

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

Forhold ved skolen som har betydning for mobbing Forskningsoppsummering 2/2014

Hvordan barn opplever møte med andre, vil påvirke barns oppfatning av seg selv. (Rammeplanen s. 13)

Plan for arbeid mot mobbing og krenkende atferd Skoger skole

Mal for vurderingsbidrag

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver

Motivasjon og mestring for bedre læring

MEDARBEIDERSAMTALEN INNLEDNING. GJENNOMFØRING Obligatorisk. Planlegging og forberedelse. Systematisk. Godkjent August 2010 Evaluert/revidert: 06/12,

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Velkommen til Gjerdrum ungdomsskole. Skoleåret

Virksomhetsplan, Prestrud skole

Å utdanne lærere til lærende skoler - utfordringer for lærerutdanningen?

Leseplan. Barneskole. Skole: Spt, sykehus - undervisning, Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Implementering av utviklingsarbeid i skolen

Mal for vurderingsbidrag

Studieplan 2015/2016

LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE

Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE

Studiedag om mobbing

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers

PPT for Ytre Nordmøre

Sosial handlingsplan for Fagerholt skole 2015

IA-funksjonsvurdering Revidert februar En samtale om arbeidsmuligheter

Morsmålsaktiviserende læring og muligheter. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst

Fra prøving og feiling til virksomme tiltak

Kannik skole 24 august Nina Bøhnsdalen. Kommunalt foreldreutvalg i Stavanger

Kvalitetssystem Redigert av TA Godkjent av LFL. System for kvalitetssikring etter opplæringsloven for Vestvågøy Kommune

VURDERING FOR LÆRING. Underveisrapport for Rissa-skolene

Utviklingsplan 2015/16. Greveskogen videregående skole

Trivsel + læring = sant

EVALUERING Den gode skole i Sigdal

Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk?

Velkommen til Svensedammen skole. Læring Trivsel - Utvikling

Studieplan 2013/2014

EN SKISSE FOR KOMMUNAL OPPFØLGING AV REGIONAL LEDEROPPLÆRING

Etikk. Hans Jacob Busch, enhetsleder ved Arbeidsmiljøenheten

Forebygging av sykefravær hva kan arbeidsgivere og HMS-arbeidet bidra med?

Ask barnehage. Forventninger fra foreldre til barnehage, fra barnehage til foreldre. Et barn. er laget av hundre. Barnet har.

OVERORDNET HMS MÅLSETTING

Studieplan 2013/2014

SYSTEMRETTET ARBEID ETTER OPPLÆRINGSLOVENS KAPITTEL 9A Oppgave/tiltak Ansvarlig Tidspunkt. vårhalvåret. skolens ledelse

RUTINER FOR BEHANDLING AV ELEVKLAGER

HANDLINGSPLAN - PSYKOSOSIALT MILJØ.

OPPGAVE 1 MÅL FOR NETTVERKSDELTAKELSEN

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I

Transkript:

LP-MODELLENS ENDRINGSSTRATEGI Fokus på ledelse i implementeringsfasen Rektorsamling Trondhjem 17 og 18 juni 2013

Og 10 juni Hanne Jahnsen 2013

Nasjonalt utdanningstilbud for rektorer definerer ledelsens ansvar som følger En leder har ansvar for at det oppnås gode resultater, på en god måte at medarbeiderne har et godt og utviklende arbeidsmiljø at enheten er rustet til å oppnå gode resultater også i framtiden alt som skjer innenfor egen enhet, og har i den forstand en arbeidsgiverrolle sin egen enhet og alle ledere har et medansvar for helheten i organisasjonen Ledelse kan utøves gjennom andre eller av flere, men det formelle resultatansvaret er knyttet til den formelle lederen Lederen kan delegere oppgaver og myndighet, men ansvaret kan ikke delegeres

Hva fremmer motivasjon for arbeid med LP-modellen? Hanne Jahnsen 2013 Relevans - lærere Gagner det mine elever Hjelper dette meg til å handle adekvat og informert i klasserommet Kan jeg velge grad av deltakelse i lærergruppemøtene Er arbeid i lærergruppene meningsfull anvendelse av ressurser Kan jeg ta opp egne og praksisnære utfordringer Har jeg selv kontroll over intervensjonen Får jeg brukt min individuell kunnskap og erfaring Anerkjennelse fra ledelsen og kollegaer Vær bevisst skolens endringskompetanse hvor gode er lærere til å Forske på egen praksis Reflektere over egen praksis Å handle kollektivt Å delta i eller støtte hverandres endringsinitiativ (Innovasjonsheftet s.40-41)

Suksessfaktorer ved endring 1. Felles virkelighetsforståelse, felles visjon 2. Klare mål tidsrammer 3. Involvering av medarbeidere 4. Toppleder engasjement 5. Små skrittvise forbedringer 6. Skape tidlig og synlig suksess 7. Åpen holdning til endring 8. Understøttende struktur/ kultur 9. Ta opp bekymringer direkte 10. Utvikle kollegiets kompetanse 11. Kontinuerlig evaluering/ læring underveis 12. Kommunisere, kommunisere, kommunisere!

Hva er viktig i endringsprosessen? Må vite: Hvorfor ønsker du å gjøre dette? Begrunnelse Hanne Jahnsen 2013 Må være: bevisst veloverveid uttrykt Hva ønsker du å oppnå? Målsetninger ledet fokusert målrettet Hvordan tenker du å gjøre det? Hvem kan få det til å skje? Metoder Engasjement strukturert systematisk organisert deltagende konsekvent delegerende

Definering av skolens behov Grunnlag for behovskartleggingen Elevundersøkelsen (obligatorisk 7., 10. trinn og VG1) Nasjonale prøver (Obligatoriske 5., 8. trinn) (andre ikke obligatoriske prøver) Medarbeiderundersøkelse Eventuelt lærerundersøkelsen Eventuelt foreldreundersøkelsen Eventuelt ståstedsanalysen Eventuelt organisasjonsanalysen Eventuelt andre lokale/kommunale/nasjonale kartlegginger Undersøkelsene i seg selv ingen betydning. Etterarbeidet viktigst. Analyse av resultatene fra undersøkelsene vil vise til skolens satsningsområde. Kartleggingene (kan) gjøres hvert år ved sammenligning fra år til år kan man vise skolens utvikling og nye satsningsområder. (Innovasjonsheftet s. 11)

Felles visjon En grunnleggende orientering Personer som er forpliktet og engasjert, ønsker virkelig å nå visjonen. Personer som er aksepterende, godtar visjonen.

Fra akademisk løsprat til praktisk handling kan det være langt

Hva skal implementeres?

LP betyr: Læringsmiljø og Læreren som leder Relasjon mellom elev og lærer Relasjoner mellom elever Bruk av regler i skolen Sosial kompetanse i læringsmiljøet Skoles kultur og ledelse Mobbing Forventninger til elevene Samarbeid mellom skole og hjem Ros og oppmerksomhet http://www.udir.no/no/laringsmiljo/ (Nytt Kunnskapsheftet s. 23) (Fagdager)

12... og Pedagogisk analyse Analysedel Problemformulering Målformulering Innhenting av informasjon Analyse og refleksjon Strategi og tiltaksdel Utvikling av strategier og tiltak Gjennomføring av valgte strategier Evaluering Revidering Se: Modellheftet

Læringsmiljøsenteret LP-koordinator i kommunen PPT`s LP-veiledere Arbeidsgruppe ved skolen: Arbeidsgruppe ved skolen: Arbeidsgruppegruppe Koordinator ved skolen: Rektor Koordinator Lærergruppeledere Lærergruppe- Rektor Rektor Koordinator PPT ledere PPT Lærergruppeledere PPT Arbeidsgruppe i kommunen (kommunekoordinator, PPT, rektorer, skolekoordinatorer) Lærergruppe r (5 7 rep.) Lærergruppe r (5 7 rep.) Lærergrupper (5 7 rep.) Lærergruppe r (5 7 rep.) Nettverk for skolenes arbeidsgrupper Nettverk for skolenes koordinatorer og PPT Nettverk for lærergruppeledere på tvers av skoler

Implementeringsstrategien Plan for lokal implementering, Videreføring og spredning Opplæring Forpliktelse av alle ansatte og integritet på flere nivåer LP-modellen Veiledning Læringsutbytte Utvikling av skolens kultur (lærende organisasjon) Forankring og legitimitet hos ledelsen (kommune/skole) Tilpasning til lokal kontekst (utgangspunkt i egne utfordringer)

Kommunekoordinator Lage aktivitetsplan for alle LP-skolene i kommunen (koordinere skolenes og PPT\s aktivitetsplan) Har hovedansvaret for nettverkene, samarbeid med PPt og skolenes arbeidsgrupper Har hovedkontakten med Læringsmiljøsenteret Besøke skolene, ha en samtale med arbeidsgruppene pr semester (om implementerings- og aktivitetsplaner) Kontakt med skoleeier, skolepolitikere, media ol Har hovedansvar for gjennomføringen av fagdager Jevnlig kontakt med ppt om implementeringen i skolene

Rektors rolle i implementeringen Ledelsen skal: Sette seg godt inn i LP-heftene Lage en implementeringsplan og aktivitetsplan Anvende analysemodellen på saker i personalmøter, møter med PPt og i andre grupperinger på skolen Gjennomføre intern evaluering i 2 gg pr. år i implementeringsfasen Ha LP- modellen som tema i medarbeidersamtaler Ledelsen har: Hovedansvaret for iverksetting av tiltak på skolenivå Hovedansvaret for å informere om implementeringen av LP-modellen til skoleeier og PPT Ledelsen skal stimulere til at: Analysemodellen blir brukt på foreldremøter og i konferansetimer Sørge for at senterets nettsider (LP-modellen) er kjent for alle ansatte

Implementeringsplan http://www.lp-modellen.no/

Utvikling av skolens kultur - arbeidsgruppa på skole Skolens ledelse skal sette sammen arbeidsgruppa og lede møtene Hvem: Rektor, skolekoordinator, lærergruppeledere og en rådgiver fra PPt Rektor og skolekoordinator skal samarbeide tett om sakslistene til arbeidsgruppa om saker til nettverket om å identifisere støy, motstand og suksesshistorier om tiltak på skolenivå for å øke implementeringskvaliteten Hva: Arbeide med utfordringer knyttet til gjennomføringen på egen skole Oppsummere de enkelte lærergruppers arbeid mellom hvert møte Holde oversikt over i hvilken grad lærere deltar med egne saker Synliggjøre for lærere summen av lærergruppenes arbeid (kvantitativt og kvalitativt) Ta opp saker på ledelsesnivå, bruke analysemodellen Informasjon til foreldre, skoleeier, lokalaviser og lignende

Første møte i arbeidsgruppa Starte prosessen med avklaring av roller og fordele oppgaver og ansvar Rektor (har hovedansvaret for utviklingsarbeidet) Skolekoordinator (koordinerer utviklingsarbeidet LP-modellen) Gruppeleder (har ansvaret for å lede lærergruppearbeidet) PPT- veileder (har ansvar for veiledning av lærergrupper og det faglige ansvaret lokalt) Kommunekoordinator (koordinerer arbeidet i kommunen) Læringsmiljøsenteret (faglig ansvarlig) Høgskolen i Hedmark (ansvarlig for evalueringen)

Eksempler på saker i skolens arbeidsgruppe Hva kan det henge sammen med at lærerne Opplever analysemodellen som vanskelig Ikke kommer til tiltaksutvikling At lærere ikke har hatt saker i gruppa Lærere ikke leser LP-heftene Opplever at heftene er for vanskelige Sakene egner seg også godt for arbeid i skolenettverk

Utvikling av skolens kultur oppfølging av lærergruppene Oppfordre til bruk av Analysemodellen i lærergruppene Forelesningene fra fagdagene i arbeidsgruppa og i lærergruppene LP-heftene Etterspørre Hanne Jahnsen 2013 Opprettholdende faktorer på utsagn om klasser, elever, lærere og foreldre i formelle og uformelle samtaler med lærere Bruk av perspektivene, tiltak og evaluering Engasjement og saker hos den enkelte lærer Rektor skal besøke alle lærergrupper, men ikke være fast medlem i ei gruppe Prioritere saker fra lærergruppeledere i arbeidsgruppa

Eksempel på saksregistrering Hanne Jahnsen 2013 Sak/Tema Opprettholdende faktorer (merk valgte opprettholdende faktorer) Ikke konsekvent i forhold til klassereglene Mange pratsomme elever 1.Lærer fortsetter å snakke med de som avbryter 2. Inkonsekvent regelhåndhevelse Tiltak Evaluering Det er mange avbrytelser i timene 2.Lage nye Få regler, positive, observerbar atferd Konsekvens, innlæring, oppfølging Læreren roligere, tydeligere og raskere på banen. Elevene syns læreren er blitt litt snillere. Tiltakene gjøres hverdagslige Hvordan få elever i store grupper til å holde fokus på undervisningen i norsk. Liten differensiering av undervisning Utydelige beskjeder For mye informasjon Uklare arbeidsoppgaver Strukturer behovet for informasjon Muntlig, Its, tilpasset fag Få, klare beskjeder Forbedring, men fortsatt fokus på tiltakene Ny evaluering om 2 uker Det er mye bråk i oppstart av timene 1. Åpne dører Læreren kommer seint Utydelig oppstart Læringsmålene ikke definert Mange elever har ikke skolesaker på plass 2. Låste dører, lærere er i klasserommet før det ringer, hilser på alle elever, oppgaver ligger på pulter, læringsmål på tavla Utrolig virkning, det er fantastisk, jeg får god tid til hver elev og jeg er sikker på at alle blir sett og hilst positivt velkommen til skolen! Yes! Elevene synes det er vanskelig å følge undervisningen når det snakkes engelsk Forstår ikke hva som blir sagt For dårlige språkkunnskaper Lærer snakker for fort

En kunnskapsbasert praksis rektors rolle Hvorfor: Distribuert ledelse fremmer prosessen som lærende organisasjon Kollektiv efficacy styrkes gjennom systematisk og strukturert samarbeid om hverdagsutfordringer Støtte, tillit og ansvarliggjøring stimulerer til aktivitet og kreativitet Kvalitetssikrer arbeidet på egen skole Nettverk fremmer læring i organisasjonen Hvordan: Faste møter Saksliste til alle møter Alle medlemmene skal fremme saker Bruke analysemodellen Referat med ansvar, datoer for gjennomføring/tiltak og evaluering

En kunnskapsbasert praksis - rektors rolle Sett av tid til: Lesing og refleksjon Hanne Jahnsen 2013 Bruke LP-hefter(fast punkt på personalmøter, arbeidsgruppemøter) Delta aktivt på opplæringsdager, nettverk og fagdager Ansvar for at kartleggingen blir analysert og at tiltak blir satt i verk Ha innspill på personalmøter, eks teori som er knyttet til læringsmiljø Undersøke: Lærernes kompetanse i metoder for informasjonsinnhenting Skolens endringskapasitet og kompetanse Tiltak for å øke individuell og kollektiv kapasitet og kompetanse

Integritet og lojalitet - rektors rolle Etterspør systematiske bruk av prinsipper i modellen Stimuler lærere til å komme med saker vedrørende egen undervisning og læreratferd. Etterspør og bruk LP-modellens begreper. Bruk pedagogiske begreper om elevenes læring. Ha kommunikasjon i lærergruppene som tema på møter i arbeidsgruppa. Sett inn tiltak dersom Lærere systematisk modellerer uønsket atferd. Viser manglende interesse ved negativ verbal og nonverbal kommunikasjon. Lærere prioriterer andre oppgaver ved skolen når det egentlig skulle vært LPgruppemøter. Endring av mål Bør skje på bakgrunn av intern evaluering. Målene må være i overensstemmelse med målene for LP-modellens teoretiske forankring og arbeidsprinsipper.

Tilpasning til lokal kontekst rektors rolle Oppfordre lærere til å ta opp saker vedrørende egen praksis og læreratferd Sikrer autentiske utfordringer Stimuler lærerne til å bruke observasjon/video Sikrer praksisnærhet, relevans og tilpassede tiltak Oppfordre til refleksjon over egen praksis Sikrer læring Avprivatiserer praksis Øker profesjonaliteten i kollegiet

Faser i endringsprosesser sjokk fornekting opplevelse av inkompetanse akseptering eksperimentering ny forståelse institusjonalisering 1 2 3 4 5 6 7

Faser i endringsprosesser sjokk fornektning opplevelse av inkompetanse akseptering eksperimentering ny forståelse institusjonalisering 1 2 3 4 5 6 7

Løft fram suksesshistoriene