Regionalitet og regionalisering, Tromsø

Prosjektrapport nr. 19/2008 Regionalitet og regionalisering, Tromsø Forfatter: Winfried Ellingsen

Prosjektrapport nr. 19/2008 Regionalitet og regionalisering, Tromsø Winfried Ellingsen

Tittel Forfattere Regionalitet og regionalisering, Tromsø Winfried Ellingsen Rapport Prosjektrapport nr. 19/2008 ISBN-nummer ISSN-nummer 0808-5544 Trykkeri Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand Pris Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Gimlemoen 19 N-4630 Kristiansand Telefon 48 01 05 20 Telefaks 38 14 22 01 E-post post@agderforskning.no Hjemmeside http://www.agderforskning.no

Forord Dette arbeidsnotatet er en del av forskningsprosjektet Det nye regionale Norge: Byregioner eller landsdelsregioner? som inngår i Norges Forskningsråds program: Demokrati, styring og regionalitet. Forskningsprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Agderforskning og IRIS. Denne casestudien inngår som en av flere casestudier av regionaliseringsprosessene i byregioner og landsdelsregioner i Norge. Siktemålet er at denne casestudien skal danne grunnlag for syntetiserende publikasjoner knyttet opp mot prosjektets hovedproblemstillinger og også utgjøre noe av det empiriske grunnlag for governance-delen av forskningsprosjektet. Casestudien baseres seg i stor grad på informasjon innsamlet gjennom personlige intervju og telefonintervju med representanter for offentlige og private instanser i Tromsøregionen. I tillegg benyttes tilgjengelig statistikk og nettbasert informasjon. Mange takk til de som stilte opp. Innholdet i denne casestudien er imidlertid forfatterens eget ansvar. Casestudien er gjennomført av Winfried Ellingsen. i

Innholdsfortegnelse FORORD... INNHOLDSFORTEGNELSE... I TABELLOVERSIKT... II FIGURLISTE... III SAMMENDRAG... - 1 INNLEDNING... 1 2 FYSISKE OG MATERIELLE STRUKTURER I TROMSØREGIONEN... 9 2.1 Regionavgrensning... 10 2.2 Næringsfordeling... 16 2.3 Handel...17 2.4 Landskap og landformer... 17 2.5 Sentrale funksjoner... 17 2.6 Oppsummering av romlighet og materiell struktur... 18 3 HVERDAGSPRAKSIS I TROMSØREGIONEN... 19 3.1 Arbeidspendling... 19 3.2 Avisleserpraksis... 19 3.3 Fotballseerpraksis... 20 4 PROFILERING AV TROMSØREGIONEN... 20 5 INSTITUSJONALISERT PRAKSIS I TROMSØREGIONEN... 22 5.1 Diskurser om regionalisering... 22 5.2 Samferdselspolitikk i Tromsøregionen... 26 5.3 Næringspolitikk i Tromsøregionen... 35 5.4 Arealpolitikk i Tromsøregionen... 49 5.5 Kulturpolitikk i Tromsøregionen... 57 6 KONKLUSJONER... 72 LITTERATURLISTE... 81 FOU INFORMASJON... 84 i

Tabelloversikt Tabell 1: Innbyggertall i arbeidspendlingsregionen... 10 Tabell 2: Tettsted, folkemengde, areal og innbyggertall pr. km2... 12 Tabell 3: Folkemengde og areal i tettseder. Kommune. 1. Januar 2007... 12 Tabell 4: Arbeidspendling, antall... 14 Tabell 5: Arbeidspendling, prosent... 14 Tabell 6: Arbeidspendling... 19 Tabell 7: Avisleserpraksis... 19 Tabell 8: Politikkaktører innen samferdselsfeltet og deres romlige referanse.... 30 Tabell 9: Vurdering av styrke til politikkaktørene innen samferdselsfeltet.. 31 Tabell 10: Grad av regional institusjonalisering innen samferdselsfeltet.... 32 Tabell 11: Politikkaktører innen næringsfeltet og deres romlige referanse.. 42 Tabell 12: Vurdering av styrke til politikkaktørene innen næringsfeltet... 43 Tabell 13: Grad av regional institusjonalisering innen næringsfeltet... 46 Tabell 14: Politikkaktørene innen arealfeltet og deres romlige referanse.... 53 Tabell 15: Vurdering av styrke til politikkaktørene innen arealfeltet.... 53 Tabell 16: Grad av regional institusjonalisering innen arealfeltet.... 55 Tabell 17: Politikkaktører innen kulturfeltet og deres romlige referanse.... 64 Tabell 18: Vurdering av styrke til politikkaktørene innen kulturfeltet.... 65 Tabell 19: Grad av regional institusjonalisering innen kulturfeltet.... 68 ii

Figurliste Figur 1: Det dialektiske forholdet mellom objekter/konsepter og praksis... 7 Figur 2: Kart over Tromsø og omegnskommuner... 9 Figur 3: Tromsø kommune... 11 Figur 4: Sysselsatte per 4. kvartal, etter arbeidsstedskommune og bostedskommune. 2006, sysselsatte personer... 13 Figur 5: Sysselsatte per 4. kvartal etter region og næring... 16 Figur 6: Omsetning per innbygger i detaljhandel, 2006... 17 iii

Sammendrag i

1 Innledning Siktemålet med forskningsrådsprosjektet Det nye regionale Norge: Byregioner eller landsdelsregioner? er å undersøke hvordan to pågående regionaliseringsprosesser, som på mange måter fremstår som motstridende, utfordrer etablerte modeller for demokratisk styring og regional utvikling. Hovedspørsmålet er: Representerer satsingen på å utvikle henholdsvis byregioner og landsdelsregioner konkurrerende svar på styringsutfordringer i det norske samfunnet, eller er de komplimenterende? Konkret vil vi undersøke utviklingen av landsdelsregioner og byregioner på Sørlandet, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I første omgang vil vi undersøke generelle drivkrefter bak dannelsen av denne type regioner. Deretter vil vi undersøke hvordan ulike instanser, institusjoner og nettverk i sin romlige kontekst skaper en regionforståelse. Vi vil videre undersøke hvordan politikkutvikling og styring i disse regionene foregår innenfor samferdsel, næringsutvikling, kultur og romlig planlegging og videre i hvilken grad og hvordan disse regionale prosessene kobler forvaltningsnivåene. Denne casestudien av regionaliseringsprosessene i Tromsøregionen har som siktemål å få en forståelse av hvordan disse regionaliseringsprosessene foregår. Sammenhengen mellom den materielle romlige strukturen, hverdagspraksisens romlighet og politikkutformingens romlighet er sentrale aspekt som vil bli kartlagt og analysert. Problemstillingen om (og i hvilken grad) utforming og implementering av politikk innenfor områdene samferdsel, næring, kultur og arealplanlegging er et fenomen på kommunalt, byregionalt, fylkes eller landsdelsnivå er et hovedspørsmål i casestudien. Det dreier seg om i hvilken grad politikkutformingen innenfor de ulike områdene er et felleseie mellom mange aktører i en byregion eller om den tilhører en enkelt kommune. Her tas det utgangspunkt i de aktørene som deltar i politikkutformingen, dvs. politikkaktørene, innenfor de ulike områdene, enten det er folkevalgte organer, interkommunale selskap, styringsnettverk, regional stat, interregionale organer, profesjonelle organisasjoner, virksomheter og frivillige organisasjoner. Med utgangspunkt i politikkaktørene kartlegges (a) deres romlighet, dvs. hvilket geografisk om- 1

råde de henter sin legitimitet fra, (b) deres styrke innenfor politikkfeltet i form av politisk makt, økonomiske og administrative ressurser, (c) aktørenes romlighet innenfor spesifikke politikkfelt innenfor det enkelte politikkområde og (d) politikkområdets institusjonaliseringsgrad (fra prosjektsamarbeid til virksomheter og myndigheter). Samlet sett gir denne undersøkelsen grunnlag for å drøfte både hvilke politikkområder som bidrar til utvikling av byregionen som et geografisk styringsnivå og hvilken type politikkaktør som er dominerende / trendsettere i denne utviklingen. Denne casestudien må også sees som en del av teoretiske så vel som politiskstrategiske trender og retninger. Strategier for lokal og regional utvikling har for eksempel de siste årene blitt stadig mer utfordret i forhold til grenser og myndighetsområder. Det blir fra både forskerhold og fra politisk hold stilt spørsmål ved de geografiske enhetenes gyldighet og anvendbarhet til å løse nye og gamle utfordringer. Denne situasjonen henger sammen med flere både ideologiske og strukturelle forhold. På et helt generelt plan kan vi si at globalisering forstått som tid-rom komprimering (Harvey 1989) at avstander minker er én kontekst for at strategier for regional utvikling går ut over tradisjonelle territorielle enheter. Dette betyr at geografiske grenser ikke forsvinner, men vi har å gjøre med stadig nye krav om reorganisering av for eksempel fylker, kommuner, regioners myndighetsområder, og en økende grad av kulturell og sosial pluralitet ved at her og der bindes mer sammen. Regionalitet og regiondannelse kan også sees som et samspill mellom endogene og eksogene drivkrefter og prosesser uten at det fremkommer tydelige årsak-virkning forhold, eller at vi opererer med tydelige innenfor og utenfor kategorier. Et slikt samspill kan tjene som et teoretisk utgangspunkt som fokuserer på det relasjonelle, det romlige og det kulturelle ved regionaliseringsprosesser. Et slikt perspektiv åpner også for at viktige relasjoner går på tvers av skala og geografiske skiller. De endogene drivkreftene kan slik ikke sees løsrevet fra de eksogene. Dette gjelder særlig i byregioner, da landsdelsregionene i stor grad er politiske og administrative konstruksjoner. Nettverks-, eller governance tilnærminger vi har sett i norske byregioner kan tjene som eksempler. Slike strukturer er av ulik karakter og styrke, blant annet med hensyn til regional referanse, om de er formelle eller uformelle eller om 2

de er private eller offentlige. Regional politikk, og styrken og drivkreftene i denne, kan derfor i mange tilfeller være vanskelig å gripe siden mange aktører innen ulike sektorer er regionale aktører, men med ulikt utgangspunkt og innen ulike strukturelle rammer (Bærenholdt 2002). Regionale aktører kan således gjerne være innvevd i transregionale og transnasjonale globale kontekster. Følgen er at til tross for at vi ikke forestiller oss regioner uten grenser, er grensene i flyt og de er motstridende (Hassner, 1997), nettopp som et resultat av økende tid-rom komprimering. Grensene og deres materielle og symbolske betydning er ikke autonome og evolusjonære prosesser. I stedet representerer de maktforhold og meningsdannelse assosiert med rom, velferd, demokrati og representasjon. Aktørene og organisasjonene involvert i denne prosessen befinner seg både innenfor og utenfor regionen. Derfor kan region forstås som nettverk av romlige sosiale relasjoner og diskurser som har ulike romlige forankringer og referanser. Dannelsen av byregioner og landsdelsregioner blir ofte satt i sammenheng med nasjonal disintegrasjon (Selstad 2004). Nasjonalstaten svekkes og nye regiondannelser kommer i stedet der nasjonal identitet betyr mindre, men hvor regional historie og tilhørighet betyr desto mer (ibid.). Selstad kaller dette for en ovenfra-og-ned regionalisering, som på mange måter kan klassifiseres under de eksogene drivkreftene. Til dette føyer Selstad det han ser som regionalisering nedenfra som innebærer regional integrasjon som en følge av større mobilitet, større geografisk rekkevidde, og som igjen henger sammen med mindre kostnader forbundet med forflytning og teknologiske endringer. Med andre ord henger en slik regionalisering nedenfra sammen med Harveys begrep om tid-rom komprimering. McGuirk (2007) viser imidlertid med eksempler fra Sydney, Australia, at Staten der har vært aktiv i byregionaliseringen, og at det ikke er snakk om en nasjonal disintegrasjon som svekker nasjonalstaten. Regionaliseringen beskrevet over henger i stor grad sammen med hverdagsmobilitet og interaksjon, og hvordan en på best mulig måte kan finne politiske og administrative løsninger som kan håndtere økende grad av flyt og mobilitet på tvers av kommunegrenser. Denne mobiliteten er i dag omfattende i norske byregioner, og med til dels stor rekkevidde (Hidle m.fl. 2005). Den økonomiske geografien har imidlertid også vist at næringslivet er basert på interaksjon i en regional kontekst, og hvor regionene ofte er beskrevet som 3

funksjonelle regioner. Mye av denne teorien er basert på at økonomiske aktører har geografisk og kulturell forankring. I teorier som regionale næringsklynger (Porter 1998, 2000) og Nye industrielle rom (Scott 1988) vektlegges det at økonomisk vekst hos ulike foretak også kan forklares ut fra geografisk forankring, gjerne ut fra samlokalisering (klynge) med andre type virksomheter ved at samarbeid og stordriftsfordeler utnyttes til hvert enkelt foretaks beste. Slik sett kan også regioner sies å være konkurransedyktige ved at det dannes ulike regionalt baserte klynger. Det er imidlertid uklart hva Porter (1998, 2000) legger i sitt regionbegrep hva gjelder størrelse. Klyngebegrepet innebærer et dynamisk produksjonssystem med en viss geografisk konsentrasjon, men denne konsentrasjonens omfang og geografiske spredning er uklar i Porters teori. Et sentralt aspekt med alle regionaliseringsprosesser er spørsmålet om grenser og dannelse av disse. Dette gjelder generelt, men er blitt særlig problematisert der vi har å gjøre med globalisering og eksogene krefter. Gjennom flere år har det gått en faglig diskusjon om geografiske grenser og disses betydning. Diskusjonen har tatt utgangspunkt i blant annet prosessene som beskrevet over. Diskusjonen gjelder politiske, administrative og symbolske grenser, deres aktualitet, gyldighet, eksistens og betydning. Paasi (1991) har særlig påpekt grenser som sosialt konstruerte og som del av produksjonen og institusjonaliseringen av territorier. Dette fordi grensene også kan ha symbolsk, kulturell, historisk og religiøs mening for ulike samfunn og individer. Grensenes sosiale konstruksjon og betydning tilsier også at grensene kan ha mangetydighet, kan være sterke manifestasjoner av makt og de kan være av en skjør natur. Siden diskusjonen om globalisering tok til for fullt på 1980- tallet og Castells (1989) innførte begrepet space of flows har flytmetaforen blitt stadig mer anvendt innenfor studier av regionalisering, globale relasjoner og global kompleksitet (Urry 2000, 2003). Troen på grensenes gyldighet er blitt utfordret, og i stedet har vi fått et fokus på den grenseløse verden (Ohmae 1995). Newman og Paasi (1998) argumenterer imidlertid for at grenser og grenseforståelser fremdeles vil spille en vesentlig rolle for den politiske geografien og sosiologien. De viser til at det ikke alltid er like klart hva det de kaller retorikk om grenser egentlig omhandler. Dreier retorikken seg for eksempel om globalisering av globale institusjoner, global bevissthet eller utvikling av ulike former for nettverk som krysser tradisjonelle grenser? Det er med andre ord nødvendig med kontekstuelle og empirisk 4

forankrede studier av grensenes betydning for å gripe grensenes mangetydighet i ulike regionaliseringsprosesser (Newman og Paasi 1998, Paasi 2005b). Soja (2005) viser nettopp grensenes mangetydighet i henholdsvis regionale og metropole kontekster. Soja påpeker at det har skjedd en regional restrukturering av grensers funksjoner, og at denne restruktureringen ikke bare virker separerende, men også kontaktskapende. Grenser har altså en dobbeltsidig egenskap. Når det gjelder globaliserte byregioner strekker disse seg ut i verden, samtidig som verden er til stede i dem. Det er fremdeles en utbredt oppfatning av regioner som den konteksten hvor samfunnsprosesser foregår og selve regionen blir tatt for gitt. Istedenfor antagelsen om regioner som selvstendige aktører (romlig fetisjisme) eller som en naturlig kontekst eller passiv medium (container perspektivet) for samfunnsprosesser er det viktig å forstå regioner som sosiale konstruksjoner skapt av politiske, økonomiske, kulturelle og administrative praksis og diskurser, både eksogene og endogene (Paasi, 2001). Aksiomatisk følger vi Lefebvre (1990): (social) space is a (social) product I denne sosialkonstruktivistiske tilnærmingen blir regioner viktige virkemidler i utformingen av romlig styring, økonomi og kultur. En fremtredende forståelse av regioner går ut på at regioner aldri har vært helt avgrensete romlige enheter, men derimot er konstituert gjennom transregionalitet, dvs. at regioner er ikke-permanente sammenføyninger av institusjoner, objekter og praksis som er involvert i trans-lokale og transregionale prosesser (Brenner, 1998). Spesielt i det som karakteriseres som nettverks- og kunnskapssamfunn er regioner innbundet i nasjonale og supranasjonale enheter. Det er ikke mulig å forestille seg regioner uten grenser, men samtidig er grensene i flyt og motstridende (Hassner, 1997). Grensene og deres materielle og symbolske betydning er ikke autonome og evolusjonære prosesser men representerer maktforhold og meningsdannelse assosiert med rom, velferd, demokrati og representasjon. Aktørene og organisasjonene involvert i denne prosessen befinner seg både innenfor og utenfor regionen. Derfor kan region også forstås som nettverk av romlige sosiale relasjoner og diskurser. Denne diskrepansen mellom region forstått som et avgrenset territorium og region forstått som nettverk kommer til syne i dannelsen av byregioner så vel som landsdelsregioner. Regionbegrepet innebærer dermed et spenningsforhold mellom grenser (administrative så vel som symbolske) og 5

flyt (nettverk, mobilitet). Vi synes det er hensiktsmessig å være prosessorientert og fokusere på begrepene regionalitet og regionalisering. Det er viktig å skille mellom regionalitet (regionalism) og regionalisering (regionalisation). Regionalitet henviser til mer formelle prosesser og represents the body of ideas, values and concrete objectives that are aimed at creating, maintaining or modifying the provision of security and wealth, peace and development within a region; the urge of any set of actors to reorganize along a particular regional space (Schulz et al, 2001). Regionalisering derimot er den empiriske prosessen mot økt kooperasjon og integrering på ulike felt (kultur, næringsvirksomhet med mer) i en geografisk arena. I regionalitet som et teoretisk begrep og i regionaliseringsprosesser som observerbare fenomen ligger det en immateriell og en materiell dimensjon som i nyere teoribidrag gjerne forenes i praksisteori (Hidle 2004). En måte å se dette på er at romlige egenskaper som infrastruktur, distribuering av individer og arbeidsplasser og andre fysiske forhold vi kan kalle økologiske variabler er med på å strukturere interaksjon. Det er imidlertid den betydningen disse variablene har i konkrete praksiser og samhandlingsformer som utgjør regionalisering (Turner 1988). I dette ligger det en kompleks dynamikk som gjør at regioner i prinsippet er i en stadig dannelses- og reetableringsprosess hvor grenser utfordres i forhold til romlig styring, økonomi, kultur og identitet (Brenner 1998, Hassner 1997, Urry 2002, 2004). Fremveksten av byregioner i Norge basert på strukturendringer i befolkning, utdanning, servicetilbud, hverdagsliv med mer er et godt eksempel på denne dynamikken. Dannelser av landsdelsregioner involverer etter vår oppfatning færre aktørgrupper og en større grad av statlig styring. Det finnes flere ulike teoretiske tilnærminger til regionalisering. Hovedteoriene (neo-realisme, funksjonalisme, institusjonalisme og regionaløkonomisk integrasjon) tar alle utgangspunkt i Staten, men mangler den multidimensjonalitet og pluralismen som kjennetegner nåværende regionaliseringer. Når vi har understreket den sosialt konstruerte karakter av regionalisering, innebærer det et fokus både på de materielle kreftene og på forståelsen av at that international reality is a social construction driven by collective understandings, including norms, that emerge from social interaction (Adler and Barnett, 1998: 10). Dekonstruksjonen av regionalisering gir mulighet til å analysere interessene og forståelsen til de aktører som deltar i 6

formasjonsprosessen, både statlige og ikke-statlige, og ta hensyn til den historiske konteksten som danner et bakteppe for prosessene. I dette casestudiet står interaksjon/praksis, institusjonalisering, identifikasjon, det materielle og det konseptuelle aspektet som viktige elementer i analysen av regionaliseringsprosessene innenfor de ulike politikkfeltene. Dette kan skjematisk illustreres med følgende figur (etter Ellingsen, 2002): Figur 1: Det dialektiske forholdet mellom objekter/konsepter og praksis Institusjonalisert Praksis Hverdagspraksis Objekter Konsepter Figuren over viser til det dialektiske forholdet mellom ulike former for objekter, konsepter (ideer, ideologier) og praksis, hverdagspraksis og institusjonalisert praksis. Praksis er en observerbar dimensjon (pattern of conduct), mens objekter og konsepter representerer ressurser for atferd (pattern for conduct). I regionaliseringsprosesser baserer aktører seg på forestillinger, konsepter, ideologier og om hva som er det gode liv. Dette er gjeldende innenfor hverdagspraksis så vel som innenfor institusjonalisert praksis som har med utvikling, det administrative og innenfor det som har med det fordelingsmessig fordelaktige. Den materielle dimensjonen (eksisterende befolkningskonsentrasjoner, naturlige og teknologiske forutsetninger med mer) inngår som referanseramme for praksiser og kan nedfelles i konseptutvikling. Denne casestudien er bygd opp med en gjennomgang av de romlige materielle strukturer i regionen i kapittel 2, deretter følger en gjennomgang av utvalgte tema innenfor hverdagspraksis i Tromsøregionen i kapittel 3. I ka- 7

pittel 4 beskrives profileringen av regionen. Kapittel 5 gir innledningsvis en kort oversikt over ulike regionbetegnelser og deretter redegjøres det for den institusjonaliserte praksis knyttet til politikkutforming. Konklusjoner trekkes i kapittel 6 hvor også de teoretiske aspektene ved regionalisering vi har belyst i dette innledningskapitlet trekkes frem igjen. 8

2 Fysiske og materielle strukturer i Tromsøregionen Figur 2: Kart over Tromsø og omegnskommuner 9

2.1 Regionavgrensning Troms er i dag inndelt i 25 kommuner. For det meste er dette kystkommuner, delvis øykommuner og enkelte innlandskommuner. I det følgende skal vi gi en beskrivelse av den materielle struktur, med vekt på regionavgrensning, folketall, næringsfordeling og landskap i Tromsøregionen. Regionrådet i Tromsø heter Balsfjord, Karlsøy og Tromsø regionen, kort BKT, med nevnte kommuner. Storbymeldingen: kun Tromsø og Karlsøy kommune. Den såkalte arbeidspendlingsregionen utgjør følgende kommuner: Tabell 1: Innbyggertall i arbeidspendlingsregionen Innbyggertall 2002 Innbyggertall 2007 5 kommuner: 73673 77515 Tromsø 60524 64492 Balsfjord 5642 5569 Karlsøy 2464 2344 Lyngen 3183 3199 Storfjord 1860 1911 Kilde: SSB, statistikkbanken Totalt bor det 77 515 mennesker i denne regionen, hvor Tromsø er den suverent største kommunen med sine vel 64000 innbyggere. 10

Figur 3: Tromsø kommune Kilde: 1.gif http://www.regjeringen.no/rpub/stm/20022003/031/hfig/figv5-11

Tabell 2: Tettsted, folkemengde, areal og innbyggertall pr. km2 Folkemengde Areal, km 2 Fordelt på kommune Fordelt på kommune Innb./km 2 Tettsted Kommune I alt I alt Tromsø Tromsø 53622 22,2 2415 Kaldfjord Tromsø 764 0,75 1019 Sommarøy Tromsø 242 0,37 654 Ersfjordbotn Tromsø 317 0,33 961 Movik Tromsø 341 0,3 1137 Kjosen Tromsø 206 0,2 1130 Storsteinnes Balsfjord 913 1,21 755 Nordkjosbotn Balsfjord 377 0,75 503 Hansnes Karlsøy 310 0,45 689 Furuflaten Lyngen 240 0,46 522 Lyngseidet Lyngen 864 0,99 873 Skibotn Storfjord 481 0,88 547 Tabell 3: Folkemengde og areal i tettseder. Kommune. 1. Januar 2007 Folkemengde Areal Km2 Kommune I kommunen I tettsted % i tettsted I kommunen I tettsted % i tettsted Tromsø 64492 55492 86,1 2566 24,15 0,94 Balsfjord 5569 1290 23,9 1496 1,96 0,13 Karlsøy 2344 310 13,5 1047 0,45 0,04 Lyngen 3199 1104 34,9 812 1,45 0,18 Storfjord 1911 481 25,3 1543 0,88 0,06 12

Figur 4: Sysselsatte per 4. kvartal, etter arbeidsstedskommune og bostedskommune. 2006, sysselsatte personer 13

Tabell 4: Arbeidspendling, antall Arbeidsplasskommune Bostedskommune Tromsø Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Tromsø 32645 72 68 29 29 Balsfjord 427 1888 0 2 2 Karlsøy 273 1 842 2 2 Lyngen 236 38 2 1121 1121 Storfjord 162 68 1 40 40 Tabell 5: Arbeidspendling, prosent Arbeidsplasskommune Bostedskommune Tromsø Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Prosent Tromsø 99,4 0,2 0,2 0,1 0,1 100,0 Balsfjord 18,4 81,4 0,0 0,1 0,1 100,0 Karlsøy 24,4 0,1 75,2 0,2 0,2 100,0 Lyngen 9,4 1,5 0,1 44,5 44,5 100,0 Storfjord 52,1 21,9 0,3 12,9 12,9 100,0 Kilde: SSB, statistikkbanken 14

Regionavgrensing: 1. Storbymelding: Karlsøy og Tromsø 2. SSBs tettstedsavgrensning: Tettstedet Tromsø har 55492 innbyggere fra Tromsø kommune som tilsvarer 86,1 prosent. 3. Arbeidspendling: a. Om lag 1/2 del de sysselsatte i Storfjord pendler til Tromsø. b. Om lag 1/5 del av de sysselsatte i Balsfjord og Karlsøy pendler til Tromsø c. Om lag 0,2 % av de sysselsatte i Tromsø pendler til Balsfjord og Karlsøy. 4. Konklusjon: Den funksjonelle byregionen er Tromsø, Balsfjord, Karlsøy, Storfjord og i noe mindre grad Lyngen. 15

2.2 Næringsfordeling Figur 5: Sysselsatte per 4. kvartal etter region og næring 16

2.3 Handel Figur 6: Omsetning per innbygger i detaljhandel, 2006 2.4 Landskap / Landskapsformer Landskapet preges av fjell og hav, noe som gir store utfordringer for samferdsel. En del av Tromsøregionen er øyer, bl.a. Karlsøy og deler av Tromsø kommune. Det er ingen naturlig begrensning av byregionen. 2.5 Sentrale funksjoner Følgende sentrale funksjoner kjennetegner Tromsø: Kunnskapsinstitusjoner: o Universitet i Tromsø 17

o Fiskerihøgskole o Forskningspark o Norsk Polarinstitutt Helse: o Tromsø Universitetssykehus Kultur: o Tromsø kulturhus o Tromsø Domkirke o Ishavskatedralen o Nordnorsk Kunstmuseum o Polarmuseum o Hålogaland teater Handel: o Pyramiden Shopping o Langnes Handelspark Offentlig administrasjon o Fylkesmannen i Troms o Troms Fylkeskommune o Statens Vegvesen Region Nord Transport og kommunikasjon o Tromsø lufthavn o Tromsø havn o Troms Kraft hovedkontor 2.6 Oppsummering av romlighet og materiell struktur I Troms er det i dag fire regionråd som dekker alle kommunene. I tillegg til BKT regionråd er det Sør-Troms, Midt-Troms og Nord-Troms regionråd. BKT regionråd er fylkets største målt i folketall. Landskapet preges av fjell, øy- og kystlandskap. Tromsø er den klart dominerende kommunen sett i forhold til antall innbyggere, sysselsatte innenfor ulike næringer, detaljhandel per innbygger, samt i forhold til innpendling. Kun Tromsø kommune har en høy andel personer som bor i tettsted, men på grunn av størrelsen til Tromsø kommune har denne kommunen i likhet med Balsfjord og Karlsøy en spredt bosatt befolkning. Den største innpendlingen kommer faktisk fra Storfjord som ligger utenfor regionrådet BKT. Det er marginalt utpendling fra Tromsø 18

kommune som dominerer også med høy andel tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet er dermed bare i begrenset grad integrert og byens dominans er påtakelig. 3 Hverdagspraksis i Tromsøregionen 3.1 Arbeidspendling Tabell 6: Arbeidspendling Arbeidsplasskommune: Bostedskommune: Tromsø Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Tromsø 32645 72 68 29 29 Balsfjord 427 1888 0 2 2 Karlsøy 273 1 842 2 2 Lyngen 236 38 2 1121 1121 Storfjord 162 68 1 40 40 3.2 Avisleserpraksis Tabell 7: Avisleserpraksis Husstandsdekning: Nordlys Tromsø Nye Troms Framtid i Nord Fiskeribladet Tromsø 54,3 34,6 Balsfjord 60,5 10,2 44,7 3 Karlsøy 57,3 18,1 11,6 Lyngen 59,2 3,6 60,7 Storfjord 55,3 5,1 42,4 Kilde: aviskatalogen.no 19

Nordlys har høy dekningsgrad i alle kommuner men noe overraskende mindre dekningsgrad i Tromsø kommune enn i de andre kommunene. Avisen Tromsø er en utfordrer i kommunen men har mindre betydning i de andre kommunene. Enkelte lokalaviser har høy dekningsgrad i enkelte kommuner på over 40 % og kan betegnes som nr.2 aviser. I Lyngen kommune har Framtid i Nord så vidt første plass foran Nordlys. Nordlys er en regionavis som dekker 37,7 % av husstandene i Troms fylke. 3.3 Fotballseerpraksis Ingen opplysninger om antall solgte sesongkort. 4 Profilering av Tromsøregionen Reiselivsprofilering Destinasjon Tromsø, som finnes på norsk, engelsk, tysk og nederlandsk, dekker både Tromsø og Lyngen kommune. Tromsø er spesielt i fokus på nettsidene, både i omfang og omtale. På nesten sytti grader nord, fire dagers seilas fra Bergen og knappe to flytimer fra Oslo, Murmansk eller Longyearbyen, på høyde med nordkystene av Alaska og Sibir, mellom skjærgård, fjorder og spisse alpetopper finner du Tromsø, Porten til Ishavet og hovedstaden i Nord-Norge. Studentbyen og et historisk, kompakt og karakteristisk bysentrum, med et levende, aktivt kulturliv gjennom hele året presenteres, samt nordlys, mørketid og midnattssol, spennende attraksjoner, fine utfluktsmuligheter og masse vær. Tromsø og Omegn Reiselivslag, er en interesseorganisasjon og markedsføringsorgan for bedrifter og private som representerer samme regionale inndeling som Destinasjon Tromsø. Tromsøregionen består av Lyngen og Tromsø i disse profileringer. Troms Reiseliv er et selskap som skal samordne og koordinere arbeidet innenfor reiseliv i Troms og er en felles interesseorganisasjon for reiselivsnæringen i fylket. Selskapet skal markedsføre og profilere Troms som reisemål. Formålet med selskapet er å skape et samordnet og koordinert arbeid innenfor reiseliv i Troms fylke. Troms Reiseliv ønsker å være en strategisk motor for reiselivsutvikling, og skal koordinere og samordne oppgaver innen markedsføring og markedsrettet produktutvikling, vertskap og kompetanse- 20

utvikling. Troms er her delt inn i flere opplevelsesregioner: Nord-Troms, Tromsø, Midt-Troms og Harstad. Harstad er et viktig knutepunkt i Sør- Troms, i Midt-Troms er det Finnsnes som er sentrum, mens Tromsø dominerer hele fylket som den største byen i Nord-Norge, plassert mellom Midt- og Nord-Troms. Regionene beskrives som ulike, men har det til felles at de rommer både innland og kyst. De representerer alle en nærhet mellom ulike opplevelser som Troms er preget av. Man finner mangfoldet fra de ulike befolkningsgruppene, variasjonen i natur og brytninger mellom by og bygd i hver region. I alle regionene kan du kombinere spennende kystopplevelser med turer i deler av Norges største villmark, for i neste øyeblikk å nyte arktisk byliv i Nordens små metropoler. Troms Reiseliv koordinerer dermed profileringen av hele fylket. Landsdelsutvalget var hovedsamarbeidspartner for "Arena Nord AS " i perioden 2004-2007 som er den største møteplassen for reiselivet i Nord-Norge. De arrangerer "Reiselivsdagan" hvert år, vekselvis i Tromsø og Bodø. Generell profilering Utover reiselivsprofilering er det en rekke aktører i Tromsø som profilerer og markedsfører Tromsø og delvis også regionen. Flere av disse aktørene vil bli omtalt under. En slik profilering og markedsføring henger sammen med den allmenne konkurransen mellom steder og regioner for å tiltrekke seg virksomheter, kompetanse og tilflytting av mennesker for øvrig. Foruten kommunene og reiselivsselskapene, er det flere nye og etablerte aktører som gjennom sitt virke driver en slik profilering. Når det gjelder Tromsøregionen, har nok Tromsø by og kommune stått mest i fokus for en slik generell profilering. Sentrale aktører innen næringsliv og kultur har vært aktive her, særlig innen olje og gass, Tromsø som miljø- og kulturby har blitt profilert. Ol2018-søknaden skal profilere hele Nord-Norge regionen og Tromsø spesielt. I forhold til olje- og gassutvinning på Nordområdene er flere aktører involvert i markedsføringen av regionen som et vekstsenter utover det å være en reiselivsdestinasjon. Fylkeskommunen profilerer regionen gjennom ulike tiltak. Dette er særlig knyttet til kultur, som for eksempel Festspillene i Harstad. Det er ingen spesifikk profilering av Tromsøregionen, her forstått som regionråd for Balsfjord, Karlsøy og Tromsø. 21