Helse Fonna HF. Arealplan og mulighetsstudie Tilleggsutredning Haugesund sjukehus

Helse Fonna HF Arealplan og mulighetsstudie Tilleggsutredning Haugesund sjukehus Mai 2013

Revisjon: Revisjonen gjelder: Godkjent: Dato: 03 Utkast til oppdragsgiver MRØ 15.05.2013 02 Utkast til oppdragsgiver MRØ 06.05.2013 01 Utkast til oppdragsgiver MRØ 12.04.2013 Prosjektnr: 14202 Arkivnr.: Saksbeh.: MRØ Kontroll: SRH Dato: 9.04.13 Dokumenttittel: Arealplan Helse Fonna, tilleggsutredning Haugesund sjukehus P:\14202 Helse Fonna 2013\ADMIN\07 Beskrivelser\71 ARK beskrivelse\2013 05 16 Helse Fonna Tilleggsutredning 2013.docx Side 2

Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag og konklusjon... 5 2 Oppdraget... 5 3 Arealplanens formål, generelt... 6 4 Eksisterende sykehus generelt... 7 5 Eksisterende sykehus, hoveddisposisjon... 9 6 Eksisterende sykehus, egnethet for de enkelte blokker... 12 7 Arealbehov i henhold til arealplanen... 14 7.1 Arealbehov for de enkelte delene av sykehuset... 14 7.2 Konklusjon... 16 8 Premisser for de første fasene i en videre bygningsmessig utvikling... 16 9 Forslag til tiltak... 16 10 Alternativ 1. Ny Vestblokk... 18 10.1 Arealer... 18 10.2 Utnytte tomtereserver... 19 10.3 Bygge nytt for prioriterte avdelinger... 19 10.4 Rasjonelle intern forbindelse... 19 10.5 Inngå i helhetlig plan... 20 10.6 Tiltak i fraflyttete blokker... 21 10.7 Effekt av investeringen... 22 10.8 Forholdet til kommunen... 22 10.9 Omdømme... 22 10.10 Tidsfaktor for når de nye bygningene kan tas i bruk... 22 10.11 Unngå midlertidige løsninger og provisorier... 22 11 Alternativ 2. Ny Nordblokk sett sammen med ny Vestblokk... 23 11.1 Arealer... 24 11.2 Utnytte tomtereserver... 24 11.3 Bygge nytt for prioriterte avdelinger... 24 11.4 Rasjonelle intern forbindelse... 25 11.5 Inngå i en helhetlig plan... 26 11.6 Tiltak i fraflyttete blokker... 28 11.7 Effekt av investeringen... 28 11.8 Forholdet til kommunen... 28 11.9 Omdømme... 28 11.10 Tidsfaktor for når de nye bygningene kan tas i bruk... 28 11.11 Unngå midlertidige løsninger og provisorier... 28 12 Alternativ 3. Ny Nordblokk uten at det bygges ny Vestblokk... 29 12.1 Arealer... 30 Side 3

12.2 Utnytte tomtereserver... 32 12.3 Bygge nytt for prioriterte avdelinger... 32 12.4 Rasjonelle intern forbindelse... 32 12.5 Inngå i helhetlig plan... 34 12.6 Tiltak i fraflyttete blokker... 35 12.7 Effekt av investeringen... 35 12.8 Forholdet til kommunen... 35 12.9 Omdømme... 35 12.10 Tidsfaktor for når de nye bygningene kan tas i bruk... 36 12.11 Unngå midlertidige løsninger og provisorier... 36 13 Alternativ 4. Nybygg for psykiatri på østsiden av Karmsundgaten.... 37 13.1 Arealer... 37 13.2 Utnytte tomtereserver... 38 13.3 Bygge nytt for prioriterte avdelinger... 39 13.4 Rasjonelle intern forbindelse... 39 13.5 Inngå i helhetlig plan... 40 13.6 Tiltak i fraflyttete blokker... 41 13.7 Effekt av investeringen... 41 13.8 Forholdet til kommunen... 42 13.9 Omdømme... 42 13.10 Tidsfaktor for når de nye bygningene kan tas i bruk... 42 13.11 Unngå midlertidige løsninger og provisorier... 42 14 Alternativ 5. Hovedalternativet i Arealplan og mulighetsstudie 2012... 43 14.1 14.1 Arealer... 43 14.2 Utnytte tomtereserver... 44 14.3 Bygge nytt for prioriterte avdelinger... 45 14.4 Rasjonelle intern forbindelse... 45 14.5 Inngå i helhetlig plan... 46 14.6 Tiltak i fraflyttete blokker... 47 14.7 Effekt av investeringen... 47 14.8 Forholdet til kommunen... 47 14.9 Omdømme... 47 14.10 Tidsfaktor for når de nye bygningene kan tas i bruk... 47 14.11 Unngå midlertidige løsninger og provisorier... 47 15 Oppsummering og konklusjon... 48 Side 4

1 Sammendrag og konklusjon Arealplan med mulighetsstudie for Helse Fonna ble utarbeidet i 2012. Det er i mars 2013 ønsket tilleggsutredninger når det gjelder Haugesund sjukehus. Det er utredet følgende alternativer: Alternativ 1. Ny Vestblokk, størst mulig utbygging her Alternativ 2. Ny Nordblokk sett sammen med ny Vestblokk Alternativ 3. Ny Nordblokk uten at det bygges ny Vestblokk Alternativ 4. Nybygg for psykiatri på østsiden av Karmsundgata Alternativ 5. For sammenligningens skyld er Hovedalternativet i Arealplan og mulighetsstudie 2012, ny Vestblokk, ny Østblokk og ny M blokk medtatt. Det anbefales at Alternativ 3 Ny Nordblokk uten at det bygges ny Vestblokk utredes videre. Utredningen viser at alternativ 3 er et alternativ som kan gi en hensiktsmessig videreutvikling av sykehuset. Dette gjelder både på kort sikt innenfor Arealplanens tidsperspektiv frem til 2020 og i perioden etter hvor det fortsatt vil være behov for bygningsmessige tiltak og utvikling. Alternativet medfører en større samlet utbygging delt i to trinn, et første trinn med nytt bygg for psykiatri og et andre trinn med et bygg for somatiske funksjoner. Nybygg for psykiatri på østsiden av Karmsundgata gjennomføres som første del av nye bygningsmessige tiltak. Dette gir en prioritering av nybygg for psykiatri som første del i en videre bygningsmessig fornyelse. Løsningen gir gode interne forbindelser i sykehuset og man kan prioritere de delene av anlegget hvor fornyelsesbehovet er størst. Nybygg for somatikk kan bygges i to trinn, plassering av bygget vil medføre at man også vil måtte drøfte å flytte operasjon og akuttmottak til nybygget. Alternativet legger også til rette for at en senere bygningsmessig fornyelse kan gjennomføres på en hensiktsmessig måte. Alternativets ulemper er at de psykiatriske funksjonene på den andre siden av Karmsundveien får større avstand til de somatiske funksjonene. Når det gjelder bygninger som fraflyttes anbefales å rive østblokken uten at den erstattes med nye bygninger i dette tidsperspektivet. Tiltak for M-blokka er mer komplisert, og det bør vurderes videre sammen med konkrete utbyggingsplaner om denne rives eller rehabiliteres. Se beskrivelse i Alternativ 1 pkt. 10.6 2 Oppdraget Arealplan med mulighetsstudie for Helse Fonna ble utarbeidet i 2012 av Hospitalitet med Momentum Arkitekter AS som underrådgiver for mulighetsstudien. Arealplanen ble lagt frem for styret den 28.03.2012. Det er i 2013 ønsket tilleggsutredninger når det gjelder Haugesund sjukehus, oppdraget er gitt ved påtegning av brev fra Hospitalitet datert 20.02.2013. Tilleggsutredningens innhold i alternativ 1 er spesifisert som: 1. Å bygge størst mulig ny Vestblokk uten å rive andre bygninger innenfor eget tomteområde. 2. Ny Vestblokk sett sammen med ny Nordblokk, bygg for psykiatri rives og reetableres på østsiden av Karmsundgata. 3. Tomte- og arealbehov for nytt psykiatribygg øst for Karmsundgata. Side 5

For sammenligningens skyld er medtatt det anbefalte alternativ 1 fra den opprinnelige mulighetsstudien hvor det er foreslått en ny blokk i vest og en ny blokk i øst. Til slutt er det en oppsummering av alternativene med en konklusjon og anbefaling. 3 Arealplanens formål, generelt Arealplanen er et grunnlagsdokument for bygningsmessig utvikling og dimensjonering frem til 2020. Grunnlaget for mulighetsstudien er først og fremst arealplanens forutsetninger om funksjon og areal samt en MultiMap-analyse utført av Multiconsult som viser tilstanden på bygningene. I mulighetsstudien er det søkt å ivareta og å vise sykehusets overordnede funksjonelle behov, i tillegg til de viktigste forholdene når det gjelder bygningsmessige løsninger. Dette medfører at en del behov og utviklingsønsker av relativ mindre art må behandles i senere planleggingsfaser. Analysen som er benyttet i mulighetsstudien er å klargjøre følgende: 1. Rammebetingelser Eiendomsforhold Offentlige rammebetingelser Reguleringsmessige forhold Landsverneplanen for helsesektoren Plan og bygningsloven Transport og ytre miljø 2. Eksisterende bygninger Bygningsmessig struktur og funksjonalitet Bygningsmessig egnethet Levetid og behov for fremtidig rehabilitering og nybygg Energi 3. Framtidig utvikling Arealer, eksisterende og arealplanens behov Utbyggingsmuligheter Byggetrinn Utbygging av sykehus i drift Investeringskostnader Side 6

4 Eksisterende sykehus generelt Fig. Haugesund sjukehus, bygninger og tomteareal Fig. Haugesund sjukehus, bygninger og tomteareal som inngår i arealplanen Side 7

Sykehuset eier tomten sykehuset ligger på i tillegg til noe område rundt og et stort område på østsiden av Karmsundsgata. Somatikk og psykiatri ligger på vestsiden av Karmsundsgaten, mens det på østsiden er barne- og ungdoms psykiatrisk senter. Figur: Sykehusets hovedblokker Sykehuset består av 9 blokker med inntil 6 etasjer fra forskjellige tider og i varierende tilstand. Det er gjennomført en egen tilstandsanalyse, Multimap, som viser at det er et betydelig fornyelsesbehov i mange av blokkene. Side 8

5 Eksisterende sykehus, hoveddisposisjon Fig. Avdelinger i de forskjellige blokkene Psykiatri ligger i en lav blokk mot nord mens somatikkens funksjoner er i flere blokker i resten av anlegget. Somatikk og psykiatri ligger tett på hverandre, hvilket er hensiktsmessig. De somatiske funksjonene ligger tett sammen uten at de er skilt fra hverandre i blokker. Dette gir et kompakt anlegg som synes effektivt å drive med hensyn på sykehusfunksjonene. Side 9

Fig. Plassering av poliklinikker i anlegget Fig. Sengeområdene i anlegget Side 10

Fig. Intern hovedkommunikasjon i anlegget Kommunikasjonen i bygget vertikalt består av fire heiser plassert i kryss mellom horisontale kommunikasjonsårer. Det er uoversiktlig og til tider vanskelig å orienter seg i anlegget med dagens situasjon. Dette skyldes i hovedsak ombygginger og påbygginger gjennom tidene som har bidratt til at siktlinjer er brutt. Heiser er ikke alltid lett visuelt tilgjengelig noe som kan tyde på at de ikke er optimalt plassert. Side 11

6 Eksisterende sykehus, egnethet for de enkelte blokker Sykehuset er en blanding av bygninger fra forskjellige tider satt sammen i en kompakt struktur. Plassering av de ulike funksjonene innenfor sykehuset synes overordnet sett hensiktsmessig og med nødvendig nærhet mellom de prioriterte funksjonene. Nedenfor er det gitt en kort oppsummering av de forskjellige blokkene, for mer detaljert utredning se Multimap-analysen gjennomført i 2012. Figur: Teknisk tilstand illustrert etter MultiMap-analysen (Bråsteintunet barnehage nederst til venstre med rød farge, DPS øverst til høyre med grønn farge og parkeringshus i bakkant er ikke med i Arealplanen) G-blokka fra 1920 G-blokka er den eldste delen i sykehuset. Bygget har tykke konstruktive vegger som bidrar til å gi lite fleksibilitet til planløsningen. Poliklinikk Øye holder til i nyoppussede lokaler i 4.etasje som fungerer tilfredsstillende, men det har vært og er en utfordring at funksjonene må tilpasse seg eksisterende rom. Blokken er kanskje mest hensiktsmessig utnyttet til funksjoner som kontorer. M-blokk, S-blokk og Ø-blokk Disse er fra 1977. Dette er de blokkene som er i dårligst stand og her er det behov for betydelig oppgradering. De funksjonelle forholdene er ulike i de forskjellige blokkene. Operasjon og føde i S-blokk fungerer tilfredsstillende i tillegg til at plasseringen i anlegget er god. Teknisk avdeling og relativt nyoppusset sterilsentral ligger på nederste plan og vil være krevende å etablere et Side 12

nytt sted. Det kan være hensiktsmessig å rehabilitere blokken til et tilfredsstillende nivå i første omgang. I alle blokkene er det en del tekniske anlegg, som røranlegg, som nærmer seg slutten av sin levetid og hvor det er igangsatt og må påregnes ført videre kommende år reparasjoner og utskiftninger av deler av anleggene. I M-blokken har sengeområdene lav standard og er driftsmessig lite hensiktsmessig. Hele blokken har akutt behov for teknisk oppgradering. Dekkene i M-blokken holder ikke dagens brannkrav. Poliklinikker i 1. etasje oppleves som sprengt arealmessig selv om de fungerer tilfredsstillende. Det kan skyldes dårlig arealutnyttelse av dagens arealer, men også at bygget er i dårlig stand. Helikopterlandingsplass på taket av M-blokken representerer en større investering. Ø-blokken har akutt behov for oppgradering. Det er laboratorier og patologi i tillegg til akutt. Laboratorier og patologi har veldig dårlige forhold både planmessig og teknisk og står i fare for å stenges. Ø-blokken har kun to etasjer i tillegg til kulvert og blokken har dermed også en lav utnyttelse. Det er besluttet å rehabilitere lokalene til sjukehusapoteket i løpet av høsten 2013 og våren 2014. V-blokken Denne er bygget fra 1988. 1. til 6. etasje er innredet ferdig i perioden fra 1994 frem til 2002. Funksjonene i V-blokken synes jevnt over hensiktsmessig utformet. Sengeområdene i 4. og 5. etasje har lavere standard enn ønskelig, men det er ikke akutt behov for endring. I tillegg er det bildediagnostikk og poliklinikker i blokken som fungerer tilfredsstillende i dag. Konklusjon Konklusjonen er at Ø blokken er lite egnet seg for rehabilitering. Den har lav funksjonell egnethet og lav utnyttelse. Denne anbefales revet når de funksjonene som er der i dag har flyttet ut. Spørsmålet om M blokken er noe mer komplisert. I utgangspunktet vil det koste like mye, eller mer, å rehabilitere den som å bygge nytt. Dekker og bærekonstruksjon må utbedres for å tilfredsstiller den brannklasse som kreves i dag, et krav som blir gjort gjeldende ved en hovedrehabilitering. Blokken må ved en rehabilitering tømmes helt og alt ned til konstruktiv betong må fjernes og bygges opp igjen. Blokken utnytter tomteområdet godt, blokka har en høy utnyttelsesgrad og dens plassering og forbindelser er gode innenfor anlegget som helhet. I den grad man velger rehabilitering bør man etterstrebe å bruke blokka til enklere funksjoner som kontor mv. Ved nybygg vil man stå friere med hensyn til innpassing av tyngre sykehusfunksjoner. Å rive blokken for så å bygge den opp igjen vil medføre støy og ulemper for det øvrige sykehuset i perioden med riving og bygging av råbygg. Helikopterlandingsplassen på taket representerer en større investering som i tilfelle man velger å rive M-blokken må reetableres annet sted eller på en ny M-blokk. Helikopterlandingsplass på tak av bygninger er relativt kostbart å etablere. Det anbefales at nybygg eller rehabilitering av M blokka vurderes videre og sees i forhold til videre konkretisering av utbyggingsplanene hvor løsning og kostnadene for ny helikopterlandingsplass også inngår.. Side 13

7 Arealbehov i henhold til arealplanen Figur: Arealtabell, de mangler 11.308 m2 brutto sykehusareal for de funksjoner sykehuset har i dag sammenlignet med et nybygget sykehus. Samlet byggebehov i Arealplanen er vist til slutt i dette kapittelet. Eksisterende bygningsmasse består både av eldre og nyere sykehusbygninger, noe leide arealer samt enkelte kontorfunksjoner som holder til på boligeiendommer. Sykehusets samlede arealbehov er vurdert opp mot arealbruk i et sykehus som er bygget nytt. Et nytt sykehus vil naturlig gi en mer effektiv arealbruk ved at hver avdeling kan planlegges rasjonelt med de forutsetninger som gjelder for den enkelte enhet ut fra dagens forutsetninger. Det er vanskelig å få til samme effektive arealbruk i et eldre sykehusanlegg som i Haugesund. 7.1 Arealbehov for de enkelte delene av sykehuset Poliklinikker og kliniske spesiallaboratorier har i sum et overskudd av areal, samtidig som enkelte avdelinger innenfor disse mangler noe areal. Arealet er ca. 2.000 m² større enn for samme funksjoner i nybygg. I foreliggende oversikt er det ikke angitt arealer som areal dagområde, dette er i Arealplanen programmert med 1000 m² brutto. Dersom Dagområde i dag inngår i areal definert som poliklinikkareal er merforbruk av areal mindre enn ca. 2.000 m². De fleste av poliklinikker og kliniske spesiallaboratorier ligger i bygninger som er i akseptabel teknisk stand, med unntak av de delene som ligger i M-blokken. Poliklinikker ligger i de nederste etasjene av V-blokk, M-blokk, G-blokk og Ny Ø-blokk Dagkirurgi har tilfredsstillende størrelse, selv om de mangler 400 m². De har en mindre hensiktsmessig planløsning som gjør at avdelingen oppleves mindre. I tillegg mangler avdelingen en egen postoperativ enhet. Dagkirurgi med dagområde i M-blokken mangler 400 m2 areal, de ligger i en blokk som ikke egner seg til ombygging eller rehabilitering og som er vanskelig å utvide. Somatikksenger er lokalisert i de øverste etasjene i V-blokk, M-blokk og Ny Ø-blokk. Sengeområdene har totalt for lite arealer sammenlignet med sengeområder etter dagens arealstandard. Det mangler tilsammen 1.400 m² for å oppnå dagens standard. Dette skyldes utstrakt bruk av flersengsrom og små baderom med lav standard. Sengeområdene for føde, medisin og kirurgi i M-blokken har lav standard og blokken er ikke egnet for ombygging/rehabilitering og er vanskelig å utvide. Senger for føde ligger i 3. etasje i M-blokken som har meget lav standard og som ikke egner seg til ombyg- Side 14

ging/rehabilitering og er vanskelig å utvide. Fødestuene har imidlertid en hensiktsmessig beliggenhet i nær tilknytning til operasjon i S-blokken. Areal for rehabilitering, intensiv og operasjon for inneliggende har mer areal enn behov ved et teoretisk nybygg. Intensiv har 1.200 m² for mye areal. I dag benyttes postoperativ også for dagopererte pasienter som bør ha egen enhet. Operasjon ligger i S-blokk, mens intensiv ligger i Vest blokk i en relativ ny avdeling. Bildediagnostikk er lokalisert i V-blokk og har ca. 500 m² for mye areal i dag i forhold til behov ved et teoretisk nybygg. Det er realativt nye lokaler for billeddiagnostikk som fungere tilfredsstillende. Laboratoriene mangler ca. 2.000 m² areal, noe som er betydelig. Arealmangelen merkes i stor grad i eksisterende lokaler da det er tatt i bruk rom som f.eks toaletter for laboratoriefunksjoner. Laboratoriene ligger i Ø-blokken og mangler et betydelig areal. De ligger i en blokk som ikke egner seg til ombygging eller rehabilitering og som er vanskelig å utvide. Apoteket mangler noe areal, dette er antatt til å være ca. 350 m², men behovet er usikkert. Det er lokalisert i Ø-blokk. Sterilsentral og medisinsk teknikk mangler til sammen ca. 600 m² areal. Sterilsentral er lokalisert i S-blokk og medisinsk teknikk i M-blokk. Sterilsentralen er relativt nyoppusset og fungere tilfredstillende. Medisinsk teknikk har en stor arealmangel. Akuttmottaket ligger i S-blokken har behov for mer areal. Personellservice mangler ca. 800 m² areal. Ikke medisinsk service mangler ca. 2.600 m² areal. Det mangler areal til avfallshåndtering og sortering. Kontor og møterom mangler ca. 1400m², mens ledelse og administrasjon har ca. 1000m² for mye. Det er et akseptabelt areal for kontorer når ledelse og administrasjon sees sammen med øvrig kontorbehov. Plassering av de enkelte kontorområdene synes å være noe tilfeldig. I dette er det tatt med at ca. 600 m² kontorareal ligger i annen bebyggelse utenfor sykehuset. På sikt vil det være hensiktsmessig at disse legges sammen med de øvrige kontorene inne i sykehuset og knyttes til de funksjonene de betjener. Psykiatribygget har meget lav standard, er mindre hensiktsmessig til formålet og bør fornyes. Kjøkkenet er lite hensiktsmessig. Det er drøftet om kjøkkenet legges utenfor sykehuset eller fortsette som eget sykehuskjøkken. Det er i dag lokalisert i øverste etasje i M-blokk noe som også påvirker varelogistikken i stor grad. Arealbehovet til et nytt kjøkken vil måtte vurderes nærmere i forhold til hvilket prinsipp for produksjonsmetode som velges. Side 15

7.2 Konklusjon I forhold til nybyggstandard er det i dag ca 11.000 m² for lite sykehusareal. I tillegg kommer areal for funksjoner som flyttes fra de blokkene som ikke egner seg til rehabilitering. Samlet arealbehov er: Funksjon Areal (brutto) Generell for underdekning av areal ifht. dagens arealstandard 11.000 m2 Erstatning for M blokka 11.200m2 Erstatning for Ø blokka 3.800m2 Erstatning for psykiatri 5.400m2 Sum I 31.400m2 Tverrgående trafikkareal, 7 % av sum I 2.200m2 Tekniske arealer, 17 % av sum I 5.300m2 Sum II Samlet byggebehov 38.900m2 8 Premisser for de første fasene i en videre bygningsmessig utvikling Når det gjelder de konkrete vurderingskriteriene for de første fasene er disse vurdert til: 1. Utnytte mulige tomtereserver best mulig 2. Bygge nytt for de avdelingene som er i bygninger som har lavest kvalitet og størst behov for fornyelse 3. Etablere nye funksjoner på en slik måte at det oppnås gode og rasjonelle interne forbindelser til de andre avdelinger som funksjonen samarbeider med. 4. Etablere nye bygninger som kan inngå i en helhetlig og best mulig langsiktig bygningsmessig utvikling av sykehuset. 5. Samtidig med nye tiltak vurdere hva man gjør med de bygningene som fraflyttes og har stort behov for fornyelse. 6. Gi størst mulig økonomisk og driftsmessig effekt av de investeringene som gjøres i nye bygninger. 7. Tidsfaktor for når de nye bygningene kan tas i bruk. 8. Unngå midlertidige løsninger og provisorier 9 Forslag til tiltak Ut fra overnevnte gjennomgang hvor mangel på areal, lav bygningsmessig standard uten egnethet for rehabilitering eller ombygging foreslås det å gjøre tiltak både som nybygg og rehabilitering, men ikke nødvendigvis innenfor arealplanens tidsplan frem til 2020. Avdelingene som ligger i S-blokken kan benyttes videre. Det foreslås ikke å gjøre tiltak i forbindelse med disse innenfor arealplanens tidsplan frem til 2020. Ut fra overnevnte gjennomgang foreslås følgende: Side 16

1. Laboratoriene og patologi i Ø-blokken mangler et betydelig areal. De ligger i en blokk som ikke egner seg til ombygging eller rehabilitering og som er vanskelig å utvide. 2. Sengeposter i 4. og 5. etasje M-blokken har meget lav standard, egner seg ikke til ombygging/rehabilitering, er vanskelig å utvide. 3. Senger for føde ligger i 3. etasje i M-blokken som har meget lav standard og som ikke egner seg til ombygging/rehabilitering og er vanskelig å utvide. Fødestuene har imidlertid en hensiktsmessig beliggenhet i nær tilknytning til operasjon i S-blokken. 4. Dagkirurgi med dagområde i M-blokken mangler 400 m2 areal, ligger i en blokk som ikke egner seg til ombygging eller rehabilitering og som er vanskelig å utvide. 5. Akuttmottaket ligger i S-blokken har behov for mer areal. Dette bør søkes løst ved en utvidelse av eksisterende avdeling da denne ligger hensiktsmessig i forhold til sykehusets struktur og med god forbindelse med operasjon og billeddiagnostikk. Arealbehovet kan også løses ved utvidelse inn i en ny Vestblokk. 6. Psykiatribygget har meget lav standard, er mindre hensiktsmessig til formålet og bør fornyes. 7. Kontorer kan beholdes hvor de er i dag, innpasses i ledige delområder innenfor sykehuset, innpasset i nybygg for øvrige funksjoner eller ved at det etableres en egen kontorblokk. 8. Det bør finnes en ny løsning for kjøkken. Enten som egen enhet eller kjøpt tjeneste utenfor sykehuset eller som integrert del av en videre utvikling innenfor sykehuset. Det er vist mulighet for et nytt kjøkken i de alternative utbyggingsmodellene. 9. Kontorer har ca. 1400m² for lite og undervisning og forskning har ca. 2800m² for lite i forhold til nybygg. Disse funksjonene kan leie lokaler i nærheten av sykehuset, bruke eksisterende bolighus og lignende som står tomme. 10. Sjukehuset har lite plass og arealer som er egnet for håndtering og sortering av avfall. Dette kan være en utfordring i forbindelse med beslutningen om at alle foretakene skal miljøsertifiseres innen utgangen av 2014. Arealer for dette bør medtas i planene for fornyelse. Behov for poliklinikk i M-blokk er vanskelig å regne ut da det i arealplanen er lagt inn under areal for alle poliklinikker. Konklusjonen i foregående avsnitt er at det er hensiktsmessig å rehabilitere S-blokk på grunn av at funksjonene som ligger der er hensiktsmessig plassert og har en hensiktsmessig planløsning. I tillegg ligger teknisk sentral i U etasje. Side 17

10 Alternativ 1. Ny Vestblokk Å bygge størst mulig ny Vestblokk uten å rive andre bygninger innenfor eget tomteområde. Fig.: Ny vestblokk markert med grønn farge 11.1 Arealer Etasje Funksjon Areal (brutto) Underetasje 1 Medisinsk teknikk, Apotek og kjøkken. 1.500 m2 1.etasje Del av Akuttmottak 1.500 m2 2.etasje Dagkirurgi, deler for føde 1.500 m2 3.etasje Laboratorier og Patologi 1.500 m2 4.etasje Laboratorier 1.500 m2 5.etasje Laboratorier 800m2 Sum I 8.300 m2 Tverrgående trafikkareal, 7 % av sum I 600 m2 6.etasje Tekniske arealer, 17 % av sum I 1.400 m2 Sum II Samlet areal Ny Vestblokk 10.300 m2 Side 18

11.2 Utnytte tomtereserver Ved å bygge vest for sykehuset utnyttes den ledige delen av sykehuset tomteareal, det siste ledige byggbare tomtearealet vest for Karmsundgata. 11.3 Bygge nytt for prioriterte avdelinger En utbygging her legger til rette for å bygge for avdelinger som laboratorier og patologi som i dag har lokaler som er dårlig stand og hvor det må gjøres tiltak for at driften skal kunne fortsette. Andre prioriterte funksjoner som i dag er i M-blokk er dagkirurgi, denne kan også legges i en ny Vestblokk og opprettholde en hensiktsmessig funksjonell forbindelse med operasjonsavdelingen i sørblokka. Senger i M-blokk er også i dårlig stand og følger ikke dagens standard. Det anbefales derfor at det bygges nytt også for dem. Disse kan legges i ny Vestblokk, men det bør vurderes om plasseres mer hensiktsmessig i en ny Nordblokk. Det vil her kunne etableres en bygningsstruktur som er mer egnet for sengeområder. Ny vestblokk egner seg også for medisinsk service som medisinsk teknikk, kjøkken og andre støttefunksjoner. Utbygging av ny Vestblokk vil løse deler av sykehusets arealbehov. 11.4 Rasjonelle intern forbindelse Fig.: Ny Vest blokk med eksisterende og nye forbindelseslinjer Ny vestblokk kan knyttes til de eksisterende interne kommunikasjonslinjene på en hensiktsmessig måte. Side 19

11.5 Inngå i helhetlig plan Fig.: Funksjoner i ny Vestblokk sammen med funksjoner i eksisterende blokker Slik som sykehuset er disponert i dag vil somatiske funksjoner i ny vestblokk inngå i den helhetlige plan med hensiktsmessig forbindelser til samarbeidene funksjoner. Blokken er imidlertid plassert på en slik måte at disse de funksjonene som plasseres her kan miste disse forbindelseslinjene dersom sykehusets øvrige disposisjon endrer seg i fremtiden. En slik utvikling er sannsynlig. Side 20

Fig.: Hensiktsmessige forbindelser opprettholdes mellom eksisterende operasjonsavdeling og ny dagkirurgi i ny Vestblokk. 11.6 Tiltak i fraflyttete blokker Fig.: Fraflyttede blokker markert med rødt Side 21

Ved bygging av ny Vestblokk kan eksisterende østblokk tømmes. Denne anbefales da revet uten at den erstattes med nybygg. Det frarådes at det etableres nybygg etter at østblokken er revet uten at denne inngår i en helhetlig plan. Spørsmålet om M blokken er noe mer komplisert. I utgangspunktet vil det koste like mye, eller mer, å rehabilitere den som å bygge nytt. Dekker og bærekonstruksjon må utbedres for å tilfredsstiller den brannklasse som kreves i dag, et krav som blir gjort gjeldende ved en hovedrehabilitering. Blokken må ved en rehabilitering tømmes helt og alt ned til konstruktiv betong må fjernes og bygges opp igjen. Blokken utnytter tomteområdet godt, blokka har en høy utnyttelsesgrad og dens plassering og forbindelser er gode innenfor anlegget som helhet. I den grad man velger rehabilitering bør man etterstrebe å bruke blokka til enklere funksjoner som kontor mv. Ved nybygg vil man stå friere med hensyn til innpassing av tyngre sykehusfunksjoner. Å rive blokken for så å bygge den opp igjen vil medføre støy og ulemper for det øvrige sykehuset i perioden med riving og bygging av råbygg. Helikopterlandingsplassen på taket representerer en større investering som i tilfelle nybygg må reetableres til nybyggskostnad. Det anbefales at nybygg eller rehabilitering av M blokka vurderes videre og sees i forhold til videre konkretisering av utbyggingsplanene. 11.7 Effekt av investeringen Tiltaket vil gi god effekt i forhold til investeringen. Det vil ikke være behov for andre tiltak annet enn å rive to bolighus og tomtearbeider før en bygging kan starte. 11.8 Forholdet til kommunen Dette ansees som lite problematisk. 11.9 Omdømme En utbygging av sykehuset innenfor eget tomteområde anses som lite kontroversielt. Det må regnes med at eiere av boliger inn mot tomten mot vest vil føle en utbygging truende for sine eiendommer og vil protestere. 11.10 Tidsfaktor for når de nye bygningene kan tas i bruk En bygging her vil ikke være avhengig av andre forhold slik at et prosjekt kan gjennomføres relativt raskt. Dvs. at det er prosjektets egen definerte fremtid som vil styre når bygget kan stå ferdig. 11.11 Unngå midlertidige løsninger og provisorier Enheter som skal disponere blokka kan flytte inn uten midlertidige løsninger. Side 22

11 Alternativ 2. Ny Nordblokk sett sammen med ny Vestblokk Utrede ny Vestblokk sett sammen med ny Nord blokk for somatikk. Bygg for psykiatri rives og reetableres på østsiden av Karmsundsgata. Fig.: Eksisterende psykiatribygg rives. Fig.: Ny Nord blokk markert med grønt Side 23

12.1 Arealer Etasje Funksjon Areal (brutto) Underetasje 1 Sengesentral, sterilsentral, div. ikke med.service 2.200 m2 1.etasje Gastro, kir.poliklinikk, div ikke med.service 2.200 m2 2.etasje Sengeområde kir/med., barsel 2.200 m2 3.etasje Sengeområde kir/med. 2.200 m2 4.etasje Kan vurderes bygget 5.etasje Kan vurderes bygget 6.etasje Kan vurderes bygget Sum I 8.800 m2 Tverrgående trafikkareal, 7 % av sum I 650 m2 6.etasje Tekniske arealer, 17 % av sum I 1.500 m2 Sum II Samlet areal Ny Nordblokk 11.000 m2 I dette byggetrinnet kan man vurdere hvor mye som bygges, både i flate, høyde og bygningsstruktur. Potensialet er mer enn vist her. Det er vist en enkel bygningsstruktur beregnet på poliklinikker og sengeområder. Dersom det legges tyngre sykehusfunksjoner kan man vurdere bygninger med større etasjeflater. 12.2 Utnytte tomtereserver Ved å bygge for somatiske funksjoner nord for sykehuset hvor psykiatri er i dag, vil man benytte en del av sykehuset tomteareal som i dag har lav utnyttelse. Dagens bygg for psykiatri er utdatert og har behov for fornyelse, men en ny bygning bør ha samme utgangspunkt i et lavt anlegg. Bygg for psykiatri bygges helst lave med i to til tre etasjer for at pasienter og beboerne skal føle trygghet og nærhet. Ved å benytte denne delen til somatiske funksjoner og med en høy tomteutnyttelse må man etablere et nytt bygg for psykiatri, dette er vist som Alternativ 4. Nybygg for psykiatri på østsiden av Karmsundgaten. 12.3 Bygge nytt for prioriterte avdelinger Det vil i dette alternativet være naturlig å bygge for flere funksjoner for å oppnå en mer tidsriktig standard på anlegget. Det vil være ønskelig å samle flere av poliklinikkfunksjonene i et nytt bygg sammen med funksjoner som dagkirurgi i tillegg til å samle sengeområdene i flere etasjer. Utbygging av ny Vestblokk sammen med ny Nordblokk vil løse det som er definert som sykehusets arealbehov i nybygg på ca. 39.000 m2. Side 24

12.4 Rasjonelle intern forbindelse Fig.: Ny Vest blokk med eksisterende og nye forbindelseslinjer Et nybygg i nord vil knytte seg til eksisterende kommunikasjon i anlegget på en hensiktsmessig måte. Det vil være enkelt å etablere hensiktsmessige interne forbindelser som samtidig vil fungere som en forlengelse og en tydeliggjøring av eksisterende forbindelser. Side 25

12.5 Inngå i en helhetlig plan Fig.: Funksjoner i ny Vestblokk sammen med funksjoner i eksisterende blokker En ny blokk i nord vil i utgangspunktet kunne inngå i en hensiktsmessig helhetlig plan for den somatiske delen av sykehuset. Det vil imidlertid oppstå en betydelig avstand mellom sentrale funksjoner som f.eks operasjon og sengeområdene, fødesenger og fødeavdeling mv. De sentrale sykehusfunksjonene vil bli splittet mellom en søndre del med akuttmottak og operasjon mv., mens den nordlige delen vil inneholde sengeområder og poliklinikker. Side 26

Fig.: Økt avstand mellom sentrale funksjoner. En ny psykiatrisk avdeling på den andre siden av Karmsundgata vil gi en distanse mellom den somatiske og psykiatriske delen av sykehuset som er en ulempe og som ikke gir den integrasjon mellom de to delene som man i dag streber etter. Sees ny Nordblokk sammen med ny vestblokk kan man løse sykehusets arealbehov uten at parkeringshuset rives. Det anbefales i utgangspunktet ikke å inkorporere psykiatri i ny Nordblokk. Side 27

12.6 Tiltak i fraflyttete blokker Fig.: Fraflyttede blokker markert med rødt Se alternativ 1. 12.7 Effekt av investeringen Tiltaket vil gi god effekt i forhold til investeringen. Det vil være behov for å bygge nytt psykiatribygg på den andre siden av Karmsundgata og rive eksisterende før man kan bygge ny nordblokk. Dette medfører en større investering, men med et hensiktsmessig resultat for den videre drift av sykehuset. 12.8 Forholdet til kommunen Dette ansees som lite problematisk. 12.9 Omdømme En utbygging av sykehuset innenfor eget tomteområde anses som lite kontroversielt. Ekspropriasjon av boliger for å bygge nytt bygg for psykiatri vil møte lokale protester. 12.10 Tidsfaktor for når de nye bygningene kan tas i bruk En utbygging vil måtte foregå i trinn, disse vil være: Ekspropriasjon av boliger Bygging nytt bygg for psykiatri Rive eksisterende bygg for psykiatri Bygg ny Nordblokk 12.11 Unngå midlertidige løsninger og provisorier Enheter som skal disponere ny Nordblokk kan flytte inn uten midlertidige løsninger. Side 28

12 Alternativ 3. Ny Nordblokk uten at det bygges ny Vestblokk Utrede ny ny Nord blokk for somatikk uten at det bygges ny vestblokk. Bygg for psykiatri rives og reetableres på østsiden av Karmsundsgata. Parkeringsanlegget rives og det finnes en annen løsning for dette. Fig.: Ny Nord blokk trinn 1 markert med grønt Fig.: Ny Nord blokk trinn 2 markert med grønt Side 29

12.1 Arealer I alternativ 2 Ny Nordblokk sett sammen med ny Vestblokk er det vist en bebyggelse opp til 3.etasje. Som nevnt kan ny Nordblokk bygges høyere dersom arealbehovene er til stede. Man kan oppnå gode forbindelser med de øvrige sykehusbyggene ved at blokken bygges opp til 6.etasje. En slik utnyttelse er vist i dette alternativet. Trinn 1 Etasje Funksjon Areal (brutto) Underetasje 1 Sengesentral, sterilsentral, div. ikke med.service 2.200 m2 1.etasje Gastro, kir.poliklinikk, div ikke med.service 2.200 m2 2.etasje Sengeområde kir/med., barsel 2.200 m2 3.etasje Sengeområde kir/med. 2.200 m2 4.etasje Funksjon vurderes 2.200 m2 5.etasje Funksjon vurderes 2.200 m2 6.etasje Funksjon vurderes 2.200 m2 Sum I Tverrgående trafikkareal, 7 % av sum I 15.400 m2 1000 m2 6.etasje Tekniske arealer, 17 % av sum I 2.600 m2 Sum II Samlet areal Ny Nordblokk trinn 1, stor utbygging 19.000 m2 Som i alternativ 2 gjelder at man i trinn 1 byggetrinnet kan vurdere hvor mye som bygges, både i flate, høyde og bygningsstruktur. Potensialet er mer enn vist her. Det er her vist samme struktur som i alternativ 2, en enkel bygningsstruktur beregnet på poliklinikker og sengeområder.. Trinn 2 Etasje Funksjon Areal (brutto) Underetasje 1 Div. ikke med.service 3.000 m2 1.etasje Funksjon vurderes 3.000 m2 2.etasje Funksjon vurderes 3.000 m2 3.etasje Funksjon vurderes 3.000 m2 4.etasje Funksjon vurderes 3.000 m2 5.etasje Funksjon vurderes 3.000 m2 5.etasje Funksjon vurderes 3.000 m2 Sum I 21.000 m2 Tverrgående trafikkareal, 7 % av sum I 1500 m2 6.etasje Tekniske arealer, 17 % av sum I 3600 m2 Sum II Samlet areal Ny Nordblokk 26.000 m2 Side 30

Alternativ 3, begge trinn Trinn 1 Trinn 2 Ny Nordblokk sum stor utbygging 19.000 m2 26.600 m2 45.600 m2 Tomtearealet for dette alternativet er betydelig og det legger godt til rette for å etablere en moderne sykehusstruktur. Ved en eventuell videre utvikling av dette alternativet bør man vurdere en helhetlig plan som igjen deles i to trinn. Det synes innledningsvis mest hensiktsmessig at sengeområdene plasseres i de øvre etasjer over behandlingsfunksjonene. Ved utbygging av trinn 2 må det etableres nye parkeringsplasser til erstatning for parkeringshuset som rives. Nye parkeringsplasser kan enten legges som egne parkeringskjellere under ny bebyggelse, eller som enkle åpne parkeringshus som kan vurdres etablert på østsiden av Karmsundveien. Fig.: Ny Nordblokk trinn 1 og 2 sammen med byens gater og bygninger Side 31

12.2 Utnytte tomtereserver Utgangpunktet er å flytte parkeringsanlegget annet sted og så også benytte denne delen av tomten. Ved å samle nybygg for somatiske funksjoner nord for sykehuset, hvor psykiatri er i dag, vil man kunne få en tett og effektiv utnyttelse av sykehuset tomteareal. En ny og større Nordblokk vil kunne gi en bedre og mer effektiv utbygging med bedre interne sammenhenger i sykehuset og gi bedre langsiktige løsninger. Forholdet til psykiatri er det samme som beskrevet under Alternativ 2. Man kan da bygge ut i trinn, to trinn vil i utgangspunktet se hensiktsmessig ut. 12.3 Bygge nytt for prioriterte avdelinger Det vil i dette alternativet være naturlig å bygge for flere funksjoner for å oppnå en mer tidsriktig standard på anlegget. Det vil være ønskelig å samle flere av poliklinikkfunksjonene i et nytt bygg sammen med funksjoner som dagkirurgi i tillegg til å samle sengeområdene i flere etasjer. Med ny Nordblokk vil løse det som er definert som sykehusets arealbehov i nybygg. I tillegg vil man kunne utnytte resterende del av tomteområde med de fraflyttede bygningene til fremtidige byggetrinn som kan ivareta de fornyelsesbehov som kommer i neste fase. En tenker her spesielt på funksjoner som er i dager i sydblokka. Alternativet gjør det mulig å etablere en kompakt ny del av sykehuset mot nord samtidig som det frigjøres tomteareal mot syd og øst som senere kan benyttes til utbygging og utvikling. 12.4 Rasjonelle intern forbindelse Fig.: Ny Nordblokk med nye og eksisterende forbindelseslinjer Side 32

Et nybygg i nord vil knytte seg til eksisterende kommunikasjon i anlegget på en hensiktsmessig måte. Det vil være enkelt å etablere hensiktsmessige interne forbindelser som samtidig vil fungere som en forlengelse og en tydeliggjøring av eksisterende forbindelser. Ved en full utbygging hvor også de tunge funksjonene som ligger i dag ligger i sør flyttes til Nordblokken vil man oppnå et kompakt, rasjonelt og driftseffektivt sykehus. En slik fremtidig løsning medfører at hovedinngangen kan opprettholdes fra Breidablikkgata mens akuttmottaket må få ny adkomst enten fra Litlasundgata eller Breidablikkgata. Side 33

12.5 Inngå i helhetlig plan Fig.: Funksjoner i ny Nordblokk sammen med funksjoner i eksisterende blokker En ny blokk i nord vil i utgangspunktet inngå i en hensiktsmessig helhetlig plan for den somatiske delen av sykehuset. Ved en full utbygging her vil man unngå at det oppstår en betydelig avstand mellom sentrale funksjoner som f.eks operasjon og sengeområdene, fødesenger og fødeavdeling mv. Se egen beskrivelse når det gjelder ny psykiatrisk avdeling på den andre siden av Karmsundgata og integrasjon med den somatiske av sykehuset. Side 34

12.6 Tiltak i fraflyttete blokker Fig.: Fraflyttede blokker markert med rødt Se også alternativ 1. 12.7 Effekt av investeringen Tiltaket vil gi god effekt i forhold til investeringen. Det antas at man ved en full utbygging av den nordre delen av sykehuset vil få den mest driftseffektive løsningen. 12.8 Forholdet til kommunen Alternativet vil være såpass omfattende at det antas å skape debatt og en videre prosess med kommunen om på hvilken måte man skal ivareta sykehusets videre utvikling og ivareta de bygningsmessige fornyelsesbehovene. Dette må anses som en nødvendig og hensiktsmessig prosess for begge parter. Alternativet vil kreve omregulering av den delen av tomten hvor parkeringshuset ligger. Det er også andre forhold i gjeldende reguleringsplan som kan gjøre det hensiktsmessig å utarbeide en ny reguleringsplan for sykehuset. 12.9 Omdømme En større utbygging av sykehuset i byen vil utløse en offentlig debatt. Sykehuset bør ønske den velkommen for å forklare og at de må legge til rette for en videre utvikling og ivareta de bygningsmessige behovene. Ekspropriasjon av boliger for å bygge nytt bygg for psykiatri vil møte lokale protester. Side 35

12.10 Tidsfaktor for når de nye bygningene kan tas i bruk En utbygging vil måtte foregå i trinn, disse vil være: Ekspropriasjon av boliger Bygging nytt bygg for psykiatri Rive eksisterende bygg for psykiatri Bygg ny Nordblokk trinn 1 Etablere nytt parkeringsanlegg. Enten på østsiden av Karmsundgata hvor areal for dette bør inngå i den ekspropriasjonsprosess som settes i gang for tomteareal til nytt psykiatribygg. Eget parkeringsanlegg øst for Karmsundgata vil være den mest kostnadseffektive løsningen. Alternativet er et parkeringsanlegg under ny Nordblokk og som del av dette prosjektet. Bygg ny Nordblokk trinn 2 Avhende eller fornye bygninger som ikke lenger er i bruk. 12.11 Unngå midlertidige løsninger og provisorier Enheter som skal disponere de nye bygningene kan flytte inn uten midlertidige løsninger. Side 36

13 Alternativ 4. Nybygg for psykiatri på østsiden av Karmsundgaten. Nybygg for psykisk helse på østsiden i Karmsundgaten. Vurdere tomtebehovet for bygget og om småhusbebyggelsen sør for parkeringsplassen må eksproprieres til fordel for nytt bygg til psykisk helsevern. Fig.: Ny bygg for psykisk helse markert med grønt 13.1 Arealer Arealberegning Haugesund psykiatri Kapasiteter Arealbehov kvm netto Behandling Senger 28 1 168 Skjermede senger 3 150 Poliklinikk og spesialrom 5 154 Klinisk støtte 49 Delsum 36 1 521 Kontorfunktioner Kontorer og møterom 94 666 Delsum 94 666 Service Pasientservice 46 Personaleservice 332 Ikke-medisinsk service *) 293 Undervisning & forskning 119 Delsum 790 Nettoareal i alt 2 977 Bruttoareal med B/N faktor 1,8 5 358 *) DFP Søndre Oslo DPS Figur: Program for psykiatri Side 37

Det vil være behov for et nybygg på ca 6000m² brutto funksjonsareal (Sum I). Areal for bygningen Etasje Funksjon Areal (brutto) Underetasje Tekniske arealer 1.etasje 3 000 m2 2.etasje 3 000 m2 Sum I Tverrgående trafikkareal, 7 % av sum I 400 Tekniske arealer, 17 % av sum I 1 000 m2 Sum II Samlet areal nytt bygg for prsykiatri 7 000 m2 13.2 Utnytte tomtereserver Det er drøftet med kommunen at kvartalet sør for parkeringsplassen hvor det pr i dag er omkring 6 gamle hus bør kunne eksproprieres til fordel for et nytt psykisk helsevern. Fig.: Sykehusets tomt markert med blått, sykehusets bebyggelse med svart og område foreslått ekspropriert med rødt Tomten ansees som hensiktsmessig og det kan etableres en god psykiatrisk avdeling. Det må utarbeides ny reguleringsplan. Side 38

Fig.: Situasjonsplan med eksempel på bygg for psykiatri 13.3 Bygge nytt for prioriterte avdelinger Eksisterende bygg for psykiatri er lite hensiktsmessig og bør fornyes. 13.4 Rasjonelle intern forbindelse Fig.: Ny blokk for psykiatri med eksisterende og nye forbindelseslinjer Side 39

En ny psykiatrisk avdeling på den andre siden av Karmsundgata vil gi en distanse mellom den somatiske og psykiatriske delen av sykehuset som er en ulempe og som ikke gir den integrasjon mellom de to delene som man i dag streber etter. Det oppnås imidlertid større nærhet til avdeling for barne- og ungdomspsykiatri og DPS hvilket bør være en fordel. 13.5 Inngå i helhetlig plan Fig.: Funksjoner i ny blokk for psykiatri sammen med funksjoner i eksisterende blokker Nytt bygg for psykiatri på østsiden av Karmsundgata vil inngå i en helhetlig bygningsmessig plan på en hensiktsmessig måte. Side 40

13.6 Tiltak i fraflyttete blokker Fraflyttet blokk for psykiatri rives og tomteområdet benyttes til nybygg for somatikk. Fig.: Fraflyttede blokker markert med rødt 13.7 Effekt av investeringen Tiltaket vil gi god effekt i forhold til investeringen. Side 41

13.8 Forholdet til kommunen Kommunen har allerede gitt støtte til en eventuell ekspropriasjon av boliger. Fig.: Området for utbygging av psykiatri er delvis uregulert, delvis regulert til bolig og delvis regulert til offentlig formål. 13.9 Omdømme En utbygging av sykehuset innenfor eget tomteområde anses som lite kontroversielt. Ekspropriasjon av boliger for å bygge nytt bygg for psykiatri vil møte lokale protester. 13.10 Tidsfaktor for når de nye bygningene kan tas i bruk Så snart ekspropriasjon er gjennomført vil et prosjekt kunne gjennomføres raskt. Dvs. at det er prosjektets egen definerte fremtid som vil styre når bygget kan stå ferdig. 13.11 Unngå midlertidige løsninger og provisorier Enheter som skal disponere de nye bygningene kan flytte inn uten midlertidige løsninger. Side 42

14 Alternativ 5. Hovedalternativet i Arealplan og mulighetsstudie 2012 Dette medtas her for å kunne sammenligne alle alternativer. Som første trinn etableres et nytt bygg for laboratorier og patologi på vestsiden av V-blokken. Dette er parallelt til denne utredningens alternativ 1 Ny Vestblokk. Figur 1: Trinn 1 nybygg for laboratorier Trinn 1 foreslåes å inneholde: 14.1 14.1 Arealer Etasje Funksjon Areal (brutto) Underetasje 1 Medisinsk teknikk, Apotek og kjøkken. 1.500 m2 1.etasje Laboratorier 1.500 m2 2.etasje Laboratorier 1.500 m2 3.etasje Laboratorier og Patologi 800m2 Sum I 5.300 m2 Tverrgående trafikkareal, 7 % av sum I Tekniske arealer, 17 % av sum I 400 m2 900 m2 Sum II Samlet byggebehov Trinn 1 6.600 m2 Side 43

Somatikk Trinn 2 Trinn 2 etableres for å fornye M-blokken og de funksjonene som ligger i den. Helikopterlandingsplass vil være på taket av nytt bygg. Da vil det være nærhet to operasjonsstuer og akutt. Figur 2: Trinn 2A riving Trinn 2B - nybygg Trinn 2 foreslåes å inneholde: Etasje Funksjon Areal (brutto) Underetasje 1 Sengesentral, lager sterilsentral, ikke-med service 2.000 m2 1.etasje Del av akuttmottak 1.700 m2 2.etasje Dagkirurgi 2.000 m2 3.etasje Barsel 20 senger, gyn, del av føde 2.000 m2 4.etasje Gastro og kirurgisk poliklinikk 1.500 m2 5.etasje Sengeområde, 29 senger 1.500 m2 6.etasje Sengeområde, 29 senger 1.500 m2 Sum I 12.200 m2 Tverrgående trafikkareal, 7 % av sum I Tekniske arealer, 17 % av sum I 900 m2 2.100 m2 Sum II Samlet byggebehov Trinn 2 15.100 m2 For videre kommentarer se Arealplan og mulighetsstudie mars 2012.: 14.2 Utnytte tomtereserver Alternativet er en effektiv utnyttelse av de tomtemuligheter som er tilgjengelig. Side 44

14.3 Bygge nytt for prioriterte avdelinger Det bygges nytt for prioriterte avdelinger. Illustrasjonene viser at man river søndre del av Ny østblokk. Denne kan man bygge inn til slik at riving ikke er nødvendig. 14.4 Rasjonelle intern forbindelse Fig.: Ny Vest og Østblokk med nye forbindelseslinjer Det vil oppnås en tett, rasjonell og driftseffektiv løsning. Side 45

14.5 Inngå i helhetlig plan Fig.: Funksjoner i ny Vest og Østblokk sammen med funksjoner i eksisterende blokker Det etableres en hensiktsmessig plan. Det vil oppstå store ulemper med støy og støv i perioden med riving av eksisterende bygninger og bygging av råbygg for nye bygninger. Alternativet peker mot en videre utvikling av sykehuset mot sør, det medfører at man på sikt må erverve mer tomt denne retningen. Side 46

14.6 Tiltak i fraflyttete blokker Fraflyttede blokker rives og brukes til nye bygninger. 14.7 Effekt av investeringen Den vil være god. Omfang og kostnad for provisorier i byggeperioden kan bli større enn i de andre alternativene. Helikopterlandingsplassen må reetableres med nybyggskostnad. 14.8 Forholdet til kommunen Godt da man bygger innenfor eksisterende tomtegrenser og hvor det bygg i dag. 14.9 Omdømme Alternativet vil ikke være kontroversielt utenfor sykehuset. 14.10 Tidsfaktor for når de nye bygningene kan tas i bruk Utbyggingen vil måtte foregå i tre byggetrinn. 14.11 Unngå midlertidige løsninger og provisorier Enheter som skal disponere de nye bygningene kan flytte inn uten midlertidige løsninger. Side 47

15 Oppsummering og konklusjon Alternativ 1. Alternativ 2. Alternativ 3. Alternativ 4. Alternativ 5. Ny Vestblokk, for størst mulig Ny Nordblokk sett sammen med ny Vestblokk Ny Nordblokk uten at det bygges ny Vestblokk Nybygg for psykiatri på østsiden av Karmsundgata Ny Vestblokk, ny Østblokk og ny M blokk Kapasitet areal + ++ +++ +++ ++ Utnytte tomtereservene + ++ +++ +++ ++ Bygge nytt for prioriterte avdelinger Rasjonelle intern forbindelse + ++ +++ +++ ++ ++ + +++ + +++ Inngå i en helhetlig plan + + +++ + ++ Tiltak i fraflyttede blokker vurderes vurderes vurderes vurderes Rives for nybygg Effekt av investeringen ++ ++ +++ ++ ++ Forholdet til kommunen ++ ++ + +++ +++ Omdømme nøytral nøytral ++ +++ +++ Tidsfaktor +++ ++ + +++ ++ Unngå midlertidige løsninger +++ +++ +++ +++ ++ Figur: Sammenstilling og vekting av alternativene Det anbefales at alternativ 3 Ny Nordblokk uten at det bygges ny Vestblokk utredes videre. Utredningen viser at alternativ 3 er et alternativ som kan gi en hensiktsmessig videreutvikling av sykehuset. Dette gjelder både på kort sikt innenfor Arealplanens tidsperspektiv frem til 2020 og i perioden etter hvor det fortsatt vil være behov for bygningsmessige tiltak og utvikling. Alternativet medfører en større samlet utbygging delt i to trinn, et første trinn med nytt bygg for psykiatri og et andre trinn med et bygg for somatiske funksjoner. Nybygg for psykiatri på østsiden av Karmsundgata gjennomføres som første del av nye bygningsmessige tiltak. Løsningen gir gode interne forbindelser i sykehuset og man kan prioritere de delene av anlegget hvor fornyelsesbehovet er størst. Nybygg for somatikk kan bygges i to trinn, plassering av bygget vil medføre at man også vil måtte drøfte å flytte operasjon og akuttmottak til nybygget. Alternativet legger også til rette for at en senere bygningsmessig fornyelse kan gjennomføres på en hensiktsmessig måte. Alternativets ulemper er at de psykiatriske funksjonene på den andre siden av Karmsundveien får større avstand til de somatiske funksjonene. Når det gjelder bygninger som fraflyttes anbefales å rive østblokken uten at den erstattes med nye bygninger i dette tidsperspektivet. Tiltak for M-blokka er mer komplisert, og det bør vurderes videre sammen med konkrete utbyggingsplaner om denne rives eller rehabiliteres. Side 48