Nytt akuttsjukehus Helse Møre og Romsdal

Transkript

1 Konsekvensutredning Nytt akuttsjukehus Helse Møre og Romsdal Nullalternativet Side 1

2 Revisjon Revisjon gjelder Godkjent Dato Prosjektnummer MRØ Dokumenttittel: Revidert, mindre justeringer MRØ Utkast MRØ Saksbehandler Konsekvensutredning - Nytt akuttsjukehus Helse Møre og Romsdal Nullalternativet P:\14920 KU Nytt akuttsjukehus Helse Møre og Romsdal\05 Beskrivelse og rapporter\51 ARK beskrivelse\ku HMR Nullalternativet docx Side 2

3 Forord Helse Møre og Romsdal HF har vedtatt at det skal etableres ett nytt akuttsykehus til erstatning for dagens to sykehus i Molde og i Kristiansund. Det er ikke avgjort om det nye sykehusanlegget også skal omfatte bygg for erstatning for det psykiatriske sykehuset på Hjelset. Ved planlegging av sykehus i tidlig fase skal nullalternativet også være med blant vurderte alternativ. Nytt sykehus er et investeringstiltak som utløser krav om konsekvensutredning etter forskrift til Plan- og bygningsloven. Konsekvensene skal vurderes med nullalternativet som referanse. Nullalternativet skal omfatte tiltak som gjør det mulig å opprettholde dagens drift på et forsvarlig nivå. Det innebærer at nullalternativet skal inneholde nødvendig vedlikehold og oppgraderinger som er nødvendige for at alternativet skal være reelt. Dette notatet presentere hvilke tiltak dette gjelder og kostnadene ved dette. Grunnlaget baserer seg på tidligere utredninger fra 2010 og senere utredninger er del av underlaget for Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Notatet oppsummerer og oppdaterer dette grunnlagsmaterialet. Notatet er utarbeidet av arkitektkontoret Momentum som underkonsulent for Norconsults arbeid med konsekvensutredning av nytt sykehus. Hos Momentum har siv.ark MNAL Michael Ramm Østgaard stått for arbeidet. Spesialrådgiver Gudmund Moen hos Helsebygg Midt-Norge har vært prosjektleder for Helse Møre og Romsdal HF. Oslo 20. mai 2014 Side 3

4 Innhold FORORD... 3 INNHOLD HOVEDKONKLUSJON FORMÅL, GRUNNLAG OG METODIKK Formål Grunnlag Metodikk Myndighetskrav MOLDE SYKEHUS, LUNDAVANG, EKSISTERENDE FORHOLD Generelt Teknisk tilstand Bygningenes funksjonalitet Bygningsstruktur og tilpasningsdyktighet MOLDE SYKEHUS, LUNDAVANG, UTVIKLING Modell for arealdisponering Nybygg Arealer Provisorier Molde sykehus, Lundavang, konsekvenser av nullalternativet Fremdriftsplan ved ombygging/ nybygging Ulemper knyttet til ombyggings- og utbyggingsperioden Ambisjonsnivå og myndighetskrav ved ombygging og utbygging av sykehuset Kostnader HJELSET, EKSISTERENDE FORHOLD Generelt Teknisk tilstand Bygningenes funksjonalitet Bygningsstruktur og tilpasningsdyktighet HJELSET, UTVIKLING Hjelset, konsekvenser av nullalternativet KRISTIANSUND, EKSISTERENDE FORHOLD Generelt Teknisk tilstand Bygningenes funksjonalitet Bygningsstruktur og tilpasningsdyktighet KRISTIANSUND, UTVIKLING Modell for arealdisponering Nybygg Arealer Provisorier Kristiansund, konsekvenser av utbyggingsløsningen Fremdriftsplan ved ombygging/ nybygging Ulemper knyttet til ombyggings- og utbyggingsperioden Ambisjonsnivå og myndighetskrav ved ombygging og utbygging av sykehuset Kostnader Side 4

5 1 Hovedkonklusjon Nullalternativet tar utgangspunkt i fortsatt drift i de eksisterende sykehusbygningene i Molde, Kristiansund og Hjelset. Disse utnyttes for å dekke befolkningens fremtidige behov for spesialisthelsetjenester. Analysen gjelder fram til Alternativet hvor de tre sykehusene opprettholder sine funksjoner er beskrevet i flere rapporter. Analyse av bygningene med hensyn på funksjonalitet og tilstand er beskrevet i Arealbehov og kostnader er bearbeidet videre og fremkommer i Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal Sykehusdrift Nullalternativet med fortsatt bruk av eksisterende bygninger vil, med nødvendig oppgradering og nybygg, gi et mindre godt utgangspunkt for å drive sykehusvirksomhet enn normalt. Det gir lavere standarder for pasienter og ansatte og et mindre hensiktsmessig grunnlag for rasjonell og effektiv drift. Bygninger og arealer Tabell 1. Definert arealbehov, bruttoareal (BTA) Sykehus Arealbehov 2030 Dagens areal Nybygg Molde m2 1) m m2 Hjelset m m2 0 Kristiansund m m m2 Sum m m m2 Kilde Utviklingsplan 2030 Berekning av investeringsbehov i alternative løysningsmodellar Kap.5 Vedlegg 0-alternativet, Hospitalitet ) Dagens areal er , m2 forutsettes revet. 2) Areal som bruttoareal (BTA) Oversikten viser at for å ivareta nødvendige sykehusfunksjoner mangler det ca m2 som må etableres som nybygg. Det må rives ca m2 i Molde og Kristiansund. Behovet for fornyelse er mest omfattende i Molde. Hjelset er det forutsatt fortsatt benyttet til psykiatri uten andre endringer enn normalt vedlikehold. Bygningene fungerer tilfredsstillende for formålet. Kostnader Tabell 2. Kostnader i mill. kr, prosjektkostnad, prisnivå medio Sykehus Rivning Tekn. oppgradering Ombygging Nybygg Sum Molde Hjelset Kristiansund Sum Kilde: Utviklingsplan 2030 Berekning av investeringsbehov i alternative løysningsmodellar Kap.5 Vedlegg 0-alternativet, Hospitalitet Side 5

6 Når det gjelder driftskostnader vil nullalternativet med drift på alle tre sykehus, sammenlignet med alternativet med ett felles akuttsykehus, medføre at man ikke kan ta ut en besparelse i drift på 116 MNOk pr. år (2012) som man vil kunne ved ett nytt felles sykehus. (Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal 2030, tabell ) Myndighetskrav I utredningene fra 2010 er det lagt til grunn at alle forskriftskrav gjøres gjeldende for nye bygninger mens det for eksisterende bygninger ikke vil bli gjort gjeldende at tiltakene defineres som hovedombygging. Spesielt gjelder dette for Molde Lundavang. Lovens definisjon av begrepet hovedombygging er uklar. Dette sammen med økende krav til energiløsninger i bygg og krav til Universell Utforing, gir grunn til å reise tvil om avklaringen om hovedombygging fra 2010 vil bli den samme på senere tidspunkt. Uavhengig av dette, er det er også et spørsmål om man bør foreta store investeringer, som i nullalternativet, i eksisterende bygninger eiet av Staten og benyttet til helsetjenester, uten at man oppfyller forskriftskrav på områder som har høy samfunnsmessig prioritet. Det gjelder spesielt å Universell Utforming, energiløsninger og sikkerhet ved brann. Tid Fornyelse og tilpasning av eksisterende anlegg vil ta lang tid og påføre ansatte og pasienter belastninger i byggeperioden. For sykehuset i Molde er det beregnet en gjennomføringstid på 11 år og for Kristiansund 8 år. Side 6

7 2 Formål, grunnlag og metodikk 2.1 Formål I forbindelse med konsekvensutredningen for det nye akuttsykehuset i Nordmøre og Romsdal, skal nullalternativet utredes. Nullalternativet tar utgangspunkt i fortsatt drift i de eksisterende sykehusbygningene i Molde, Kristiansund og Hjelset, og at disse utnyttes for å dekke befolkningens fremtidige behov for spesialisthelsetjenester. Utredningen klarlegger nødvendige tiltak i bygningsanleggene og vurderer nødvendige investeringer. Det er lagt til grunn at beskrivelsen av nullalternativet skal: Beskrive dagens bygningsarealer, kommunikasjonslinjer, fysiske og tekniske forutsetninger Beskrive nødvendige oppgraderinger av tekniske anlegg og planløsninger som følge av myndighetskrav Beskrive eventuelle mulige kapasitetsøkninger innenfor eksisterende bygningsmasse Beregne omfanget og arten av nødvendige ombygninger og evt. mindre tilpasninger med nybygg Antyde hvilke funksjoner som må/kan flyttes ut for å gi vekst til andre funksjoner Oppsummere driftsøkonomiske konsekvenser av manglende utbygging Kommentere kvalitative effekter av fortsatt drift i dagens bygningsmasse som ikke nødvendigvis gir driftsøkonomiske konsekvenser Kommentere evt. kvalitative og kvantitative effekter under byggeperioden der dette er mulig 2.2 Grunnlag Det er gjennomført grundige utredninger av nullalternativet i 2010 med senere oppdatering når det gjelder kostnader. For kostnader er det tatt utgangspunkt i Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF 2030 Det er ikke funnet nødvendig eller hensiktsmessig å gjennomføre nye analyser. Denne beskrivelsen er et sammendrag og baserer seg på disse tidligere utredningene. Det er imidlertid foretatt videre drøfting av: Krav til hovedombygging iht. Plan- og bygningsloven. Krav til energiløsninger og Universell Utforming (UU) Denne rapporten er basert på tidligere utredninger: 1. Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal. Arealbehov, faglig forsvarlighet og tilgjengelighet i ulike alternativ. Hospitalitet datert Analyse av investeringer og driftsøkonomi ved videre aktivitet i eksisterende bygningsmasse i Helse Nordmøre og Romsdal 0-alternativet Kristiansund Multiconsult og Narud Stokke Wiig datert Side 7

8 3. Analyse av investeringer og driftsøkonomi ved videre aktivitet i eksisterende bygningsmasse i Helse Nordmøre og Romsdal 0-alternativet Molde Lundavang Multiconsult og Narud Stokke Wiig datert Analyse av investeringer og driftsøkonomi ved videre aktivitet i eksisterende bygningsmasse i Helse Nordmøre og Romsdal 0-alternativet Hjelset Multiconsult og Narud Stokke Wiig datert Helse Møre og Romsdal. Teknisk oppgraderingsbehov, funksjonell egnethet og utviklingsmuligheter for bygningene i foretaket Narud Stokke Wiig Arkitekter og Planleggere AS datert Delrapport Helse Møre og Romsdal HF Utviklingsplan 2030 Berekning av investeringsbehov i alternative løysningsmodellar, Hospitalitet Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Metodikk Nullalternativet tar utgangspunkt i det fremtidige aktivitetsbehov som er beskrevet for Nye Molde Sjukehus. På grunnlag av dette behovet er det i overnevnte utredninger gjennomført en analyse. Analysene er gjennomført med følgende trinn: Overordnet gjennomgang av dagens bygningsmasse Vurdering av nødvendige tilpasninger i eksisterende bygg for å sikre drift i henhold til fremtidig behov Vurdering av absolutt nødvendige investeringer for å gjennomføre tilpasninger Vurdering av kvalitative konsekvenser i bygningsperioden ved opprettholdelse av drift i eksisterende bygningsmasse Forutsetningen for analysen er at nullalternativer skal vise en nøktern tilnærming til hvordan eksisterende bygningsmasse kan tilpasses arealbehovet. 2.4 Myndighetskrav I utredningene fra 2010 er det lagt til grunn at alle forskriftskrav gjøres gjeldende for nye bygninger mens det for eksisterende bygninger ikke vil bli gjort gjeldende at tiltakene defineres som hovedombygging. Det er en spesiell problematikk knyttet til myndighetskrav når det gjelder fornyelse av eksisterende bygg som er oppført etter tidligere tiders forskriftskrav og hvilke krav som gjøres gjeldende når det foretas ombygging mange år senere. Det sentrale spørsmålet er om forskriftenes krav om hovedombygging gjøres gjeldende eller ikke. Spesielt gjelder dette for Molde Lundavang hvor det er behov for en gjennomgripende fornyelse. Lovens definisjon av begrepet hovedombygging er; endring eller reparasjon av byggverk som etter kommunens skjønn er så omfattende at hele byggverket i det vesentlige blir fornyet. Gjøres krav om hovedombygging gjeldende, vil eksisterende bygninger måtte tilfredsstille alle de forskriftskrav som gjelder i dag. Når krav om hovedombygging gjelder er uklart og er det er ulik praksis. Lovens forarbeid gir ikke nærmere holdepunkter og det er heller ikke gitt nærmere retningslinjer fra departementet. Det mest konkrete moment det kan vises til, er i hvor stor grad det gjøres endringer i bærende konstruksjoner eller at bygningen endrer bruk. Side 8

9 Bygningsmyndighetene må derfor vurdere hvert tilfelle konkret i forhold til arbeides omfang og den tilstand bygningen befinner seg i. Normalt vil hovedombygging i eksisterende bygninger kreve nye løsninger for: Brannsikkerhet og rømningsveier Universell utforming Energiløsninger, bygningens varmeisolerende evne, tetthet og krav til alternativ energileveranser. Standard for ventilasjon og kapasitet i anleggene. Elektroinstallasjoner Kravet til energiløsninger er på generell basis stigende. Helse Midt-Norge RHF har høsten 2013 fattet vedtak om at nybygg og rehabiliteringsprosjekter skal ha bedre energistandard enn det forskriftene krever. I grunnlaget for styrevedtaket heter det: Alle sykehusbygg som planlegges og bygges skal tilfredsstille passivhusnivå, oppnå energikarakter A og oppvarmingsmerke grønt. Rehabiliteringer som defineres som hovedombygging skal oppnå energikarakter A (passivhusnivå fra 2015). For andre typer ombygninger skal energikarakter B oppnås. Når det gjelder Universell Utforming er Regjeringens visjon er at Norge skal være universelt utformet innen (Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet ) Det er grunn til å reise tvil om avklaringen om hovedombygging fra 2010 vil bli den samme på senere tidspunkt når det gjelder for Molde Lundavang. Uavhengig av dette er det er også et viktig spørsmål ved om man bør foreta store investeringer, som i nullalternativet, i eksisterende bygninger eiet av Staten og benyttet til helsetjenester uten at man oppfyller forskriftskrav på områder som har høy samfunnsmessig prioritet. Det må her spesielt pekes på Universell Utforming, energi og sikkerhet ved brann. Side 9

10 3 Molde sykehus, Lundavang, eksisterende forhold Figur 1. Molde sykehus Lundavang, hovedadkomst 3.1 Generelt Molde sykehus, Lundavang består av i alt 24 bygninger, på til sammen ca m2. Av dette utgjør 10 bygninger i praksis ulike byggetrinn fra 1960 til Hoveddelen utgjør til sammen ca m2 BTA. Gjennomsnittlig alder på bygningsmassen er ca. 40 år. Hoveddelen fremstår gjennomgående med utilfredsstillende tilstand og store behov for vedlikehold og oppgradering. 3.2 Teknisk tilstand Den tekniske tilstanden ved Molde har vært dårlig men det er de siste årene foretatt oppgraderinger. De sentrale tekniske installasjonene er i stor grad fra oppføringstidspunkt på 1950-tallet og har følgelig nådd sin normale tekniske levetid. Det er gjort utskiftinger knyttet til lokale installasjoner. Generelt har de tekniske anleggene for VVS, elektro og tele/data behov for omfattende tiltak for at en tilfredsstillende tilstand skal oppnås. Bygningene oppført etter 1990, dvs, bygning 1301D-I, utgjør ca m2 BTA og har en betydelig bedre teknisk tilstand. Bygningsmessig er disse i all hovedsak tilfredsstillende. Energiløsninger og energistandarder er forbedret de siste årene men står tilbake for dagens krav. Side 10

11 3.3 Bygningenes funksjonalitet Sykehuset har en logisk oppbygging, med en sentral kommunikasjonskjerne og fløyer som samler seg omkring denne. Beliggenheten er attraktiv, på sentral og trivelig tomt med utsikt over byen. Smale bygningskropper gid gode dagslysforhold inne, men er uhensiktsmessig ifht. en del funksjoner. Generelt er dagens Molde sykehus preget av trangboddhet og mangel på støtterom som samtalerom, pc-arbeidsplasser/kontor, møterom, undervisningsrom, lager og oppholdssoner for pasienter og pårørende. Våtromsdekningen, dvs. baderom og andre typer vaskerom, er svært lav og tilrettelegging for Universell Utforming er mangelfull. Akuttmottaket har trange forhold og begrensede utvidelsesmuligheter. Dagens operasjonsavdeling fungerer tilfredsstillende, til tross for at operasjonsrommene er små og det tekniske anlegget foreldet. Bildediagnostikkavdelingen er utvidet og påkostet i senere tid, og også i tilfredsstillende stand. Laboratorieområdene i sykehuset ligger spredt, og i til dels svært lite hensiktsmessige lokaler. Dette hindrer effektiv og økonomisk drift. Sengeposter og poliklinikkarealer er preget av mangel på støtterom. Poliklinikkene ligger til dels spredt i sykehuset. Utstyr står til enhver tid lagret i korridorer, og utgjør en sikkerhetsrisiko. Flere kontorplasser mangler dagslys, og innendørs luftkvalitet er ikke tilfredsstillende. Sengerom er små og uhensiktsmessig proporsjonert, og mangler i all hovedsak tilstøtende bad/wc. Det er få rullestoltilgjengelige toaletter på sykehuset. Sykehuset har ingen godkjente luftsmitteisolater. Områder for dagbehandling (kreftbehandling og dialyse) i sokkeletasjen er nylig oppusset og har velfungerende lokaler med god standard. Sengesentral har lite hensiktsmessige lokaler. Sterilsentral er underdimensjonert. Akuttområdet ligger lite hensiktsmessig plassert i forhold til operasjonsavdelingen, på forskjellige etasjer og uten dedikert heis. De siste årene har det vært foretatt oppgraderinger som har bedret funksjonaliteten: Ny enhet for nevrologisk rehabiliteringssenter Kjøkken og kantine er rehabilitert Det bygges tilbygg for en MR nr.2. Gynekologisk poliklinikk er bygget om og rehabilitert. Intensivavdeling og oppvåkning skal nå slåes sammen. 3.4 Bygningsstruktur og tilpasningsdyktighet Den bygningsmessige tilpasningsdyktigheten ved hovedkomplekset på Lundavang er totalt sett å vurdere som svært begrenset. Bygningsmassen har gjennomgående relativt lave etasjehøyder som er begrensende for fremføring av tekniske installasjoner og mulighet for takhengt utstyr etc. De smale bygningskroppene har korte spenn i bæresystemet og et stort omfang av bærende innervegger som vanskeliggjør etablering av store frie flater (rom uten hindringer). Korridorveggene i Molde er utført i bærende plasstøpt betong, noe som begrenser fleksibiliteten ytterligere. Mulighetene for å endre planløsning og utforming av rom er derfor begrenset. I tillegg er manglende lastkapasiteten på dekkene begrensende for plassering av tungt utstyr. Det er tilfredsstillende bredde i korridorer. Side 11

12 4 Molde sykehus, Lundavang, utvikling Figur 2. Situasjonsplan Molde, Lundavang. (Analyse av investeringer og driftsøkonomi ved videre aktivitet i eksisterende bygningsmasse i Helse Nordmøre og Romsdal 0-alternativet Molde Lundavang Multiconsult og Narud Stokke Wiig datert ) 4.1 Modell for arealdisponering I arbeidet med arealdisponering i det eksisterende sykehuset har etter gjennomgang av bygningsmassen og vurdering av tidligere utredninger for utvidelser og ombygginger tatt utgangspunkt i følgende: Somatiske senger samles i øst- og sørfløy. Poliklinikkene legges med hovedtyngden av arealet samlet i 1. og 2. etasje. Operasjonsavdelingen og billeddiagnostikkavdelingen beholdes uendret. Akuttmottaket og laboratoriene flyttes ut av bygget til nybygg for å gi plass til nødvendige arealutvidelser for behandlingsavdelingene Føde/barsel flyttes til vestfløy for bedre nærhet og dedikert heisforbindelse til operasjonsområder, med mulighet for utvidet fødeavdeling eller samordning av føde / gynekologisk poliklinikk. Det bygges et eget bygg for pasienthotell Økt kontorbehov løses delvis i nybygg og ved ombygginger i eksisterende bygg. Nye tekniske anlegg legges i underetasjene og i nybygg på taket over fløyene. Arealstandarder og krav til Universell Utforming for sengerom er fraveket da antall ensengsrom og generelle støtterom i vanskelig kan innpasses i eksisterende bygninger. Løsningen som er lagt til grunn for nullalternativet inneholder 19 senger pr etasje i østfløyen og 20 senger pr etasje i sørfløyen. Den løsningen som kan er foreslått gir et funksjonsareal areal på 19 m2 pr seng mot normalt 27,1 m2 i forhold til dagens standard. Side 12

13 4.2 Nybygg Akuttmottak og laboratorier foreslås flyttet ut av eksisterende bygninger og inn i nybygg. Nybygget plasseres nord for eksisterende sykehus, med akuttmottaket på samme nivå som operasjons- og intensivavdelingen i eksiterende bygg. Nybygget knyttes inn mot eksisterende bygg i 3. og 4. etasje, med forbindelse i 3. etasje. 4.3 Arealer I nullalternativ utredingene fra 2010 er det vurdert arealbehov og dette er kategorisert i Tung ombygging Middels ombygging Lett ombygging, Full teknisk oppgradering Provisorier Nybygg Tabell 3. Definerte arealtiltak for nullalternativet i Molde, bruttoareal (BTA) Sykehus Arealbehov 2030 Dagens areal 1) Nybygg Molde m m m2 Kilde: Utviklingsplan 2030 Berekning av investeringsbehov i alternative løysningsmodellar, Hospitalitet ) Dagens areal er , m2 forutsettes revet. Nullalternativet viser en underdekning på ca m2 bruttoareal for sykehusets som må løses med nybygg. Psykiatri beholder arealene de i dag disponerer på Hjelset og er ikke medregnet over. 4.4 Provisorier For at de relativt omfattende ombyggingsarbeidene med etablering av ny teknisk infrastruktur skal kunne gjennomføres, må avdelinger flyttes ut i provisoriebygg. Provisoriebygget plasseres i tilknytning til nybygd akuttmottak og laboratorier. Etter ferdigstilling av ombyggingen vil det være mulig å omdisponere provisoriene til kontorer og undervisningsrom. 4.5 Molde sykehus, Lundavang, konsekvenser av nullalternativet De ulike hovedfunksjonene Adkomst / Parkering Adkomst og parkeringssituasjonen ved sykehuset endres ikke ved gjennomføringen av nullalternativet, med unntak av ambulanseadkomsten som adskilles fra hovedinngangen. Dette synes tilfredsstillende. Hovedkommunikasjon Eksisterende hovedkommunikasjon beholdes med ett sentralt heisbatteri og hovedtrapp. I tillegg etableres en internheis i forbindelse med tilbygget. Sengeområder Side 13

14 Sengepostene får en vesentlig bedre våtromsdekning sammenlignet med dagens situasjon. Sengepostene får imidlertid en svært lav arealstandard og hovedtyngden av sengene vil være i 3-sengsrom. Programmerte støttearealer lar seg ikke innpasse i planene. Antall senger pr sengepost reduseres fra 24 til 19 i østfløy og 20 i sørfløy, noe som resulterer i flere driftsenheter. Akuttmottak Akuttmottaket plasseres i nybygg med ambulansemottaket adskilt fra annen trafikk. Akuttmottaket vil ikke bli plassert i tilknytning til billeddiagnostikkavdelingen, noe som reduserer muligheten til sambruk av personell og utstyr. Bildediagnostikk Bildediagnostikkavdelingen har blitt bygningsmessig oppgradert og utvidet i de senere år. Avdelingen fungerer tilfredsstillende og vil bli beholdt relativt uendret i nullalternativet. Avstanden til akuttmottaket vil kunne medføre økt bemanning for å betjene CT og Røntgenlab i mottaket. Laboratorier Laboratoriene vil bli samlet i nybygg med nærhet til akuttmottaket og få en god funksjonalitet. Poliklinikker Sykehusets poliklinikker vil bli relativt godt samlet og fordelt på 1. og 2. etasje med unntak av kreftpoliklinikken som beholdes i underetasjen ved dagbehandlingen. Eksisterende bygningsstruktur gir begrensninger i muligheten til å oppnå et godt hovedkommunikasjonssystem i poliklinikkene. Fordelingen over 2 etasjer vil medføre behov for dublering av en del støttefunksjoner og publikumsarealer. Operasjon Operasjonsavdelingen beholdes i nullalternativet relativt uendret. Avdelingen har det nødvendige antall operasjonsstuer, men lokalene er i mindre grad tilpasset krav til nye operasjonsavdelinger. Sterilsentralen som ligger inne i operasjonsavdelingen har trange og relativt uhensiktsmessige lokaler. Dette forhold endres ikke i nullalternativet. 4.6 Fremdriftsplan ved ombygging/ nybygging Fremdriftsplanen er basert på at ombyggingsarbeidene oppdeles fløy for fløy, med utflytting av de funksjoner som berøres til provisoriebygget. Størrelsen på hver ombyggingsfase er således dimensjonerende for provisoriebygget. Det er utarbeidet en faseplan for gjennomføring av fornyelsen av sykehuset. Denne omfatter 5 faser og gjennomføres i løpet av 9 år og 2 måneder. Tar man med forberedelse og planlegging vil prosjektet ta 11 år. Side 14

15 Figur 3. Utbyggingsfaser Molde, Lundavang (Analyse av investeringer og driftsøkonomi ved videre aktivitet i eksisterende bygningsmasse i Helse Nordmøre og Romsdal 0-alternativet Molde Lundavang Multiconsult og Narud Stokke Wiig datert ) 4.7 Ulemper knyttet til ombyggings- og utbyggingsperioden Ombyggings og utbyggingsperioden er beregnet til 9 år og 2 måneder og vil i stor gradpåvirke driften av sykehuset. Støy fra ombyggingsarealene vil forplante seg til avdelinger i drift, og det må påregnes driftsavbrudd på tekniske anlegg i forbindelse med omlegging/nyetablering av teknisk infrastruktur. Videre vil midlertidig utflytting til provisorier og senere tilbakeflytting til ferdig ombygde arealer påvirke produksjonen i sykehuset. Kravet til pasientsikkerhet og brannsikkerhet vil gi relativt store utfordringer i gjennomføringen av byggearbeidene, særlig knyttet til tilgjengelighet til rømningsveier og kommunikasjon mellom ulike avdelinger. Ved en eventuell realisering av nullalternativet må det utarbeides detaljerte faseplaner som viser hvordan brann- og pasientsikkerheten ivaretas i de ulike fasene. Det vil i forbindelse med dette arbeidet kunne avdekkes forhold som krever ytterlige provisorier og/ eller dublering av funksjoner. 4.8 Ambisjonsnivå og myndighetskrav ved ombygging og utbygging av sykehuset Som grunnlag for beregning av investeringskostnader er det lagt til grunn at sykehuset opprustet til funksjonell og teknisk standard i henhold til gjeldende forskrifter. Da det vil være nødvendig med en omfattende oppgradering av tekniske anlegg, vil alle arealer av sykehuset berøres av arbeidene. Generelt er det lagt opp til et nøkternt nivå i forhold til materialbruk og standard. Side 15

16 I utredningene fra 2010 er det lagt til grunn at alle forskriftskrav gjøres gjeldende for nye bygninger mens det for eksisterende bygninger ikke vil bli gjort gjeldende at tiltakene defineres som hovedombygging. Lovens definisjon av begrepet hovedombygging er uklar. Dette sammen med økende krav til energiløsninger i bygg og krav til Universell Utforingom er det er grunn til å reise tvil om avklaringen om hovedombygging fra 2010 vil bli den samme på senere tidspunkt. Uavhengig av dette er det er også et viktig spørsmål ved om man bør foreta store investeringer, som i nullalternativet, i eksisterende bygninger eiet av Staten og benyttet til helsetjenester uten at man oppfyller forskriftskrav på områder som har høy samfunnsmessig prioritet. Det må her spesielt pekes på Universell Utforming, energi og sikkerhet ved brann. Krav til Universell Utforming vil bl.a medføre at de løsninger som er vist i nullalternativet for sengerom ikke kan gjennomføres. Dagens forskrifter vil mest sannsynlig medføre at færre av de eksisterende bygningene kan benyttes enn de som er beskrevet i nullalternativet i rapportene fra Dersom hovedombygging, krav til energi eller til Universell Utforming gjøres gjeldende vil ikke foreliggende analyse i nullalternativet være gjeldende når det gjelder bruk av eksisterende bygninger, arealer eller kostnader. 4.9 Kostnader Tabell 4. Kostnader for nullalternativet i Molde, Lundavang, i mill kr. Sykehus Riving Tekn. oppgradering Ombygging Nybygg Sum Molde Kilde: Utviklingsplan 2030 Berekning av investeringsbehov i alternative løysningsmodellar Kap.5 Vedlegg 0-alternativet, Hospitalitet Side 16

17 5 Hjelset, eksisterende forhold Figur 4. Opdøl sykehus på Hjelset 5.1 Generelt Utredningen av nullalternativet for Hjelset skiller seg fra tilsvarende prosess for Molde og Kristiansund Sykehus. For Molde og Kristiansund er det utarbeidet utkast til hovedfunksjonsprogram som beskriver nødvendig arealbehov i forhold til et fremskrevet behov for senge- og behandlingsplasser For Psykiatrien på Hjelset er det forutsatt at avdelingene og avdelingenes kapasitet beholdes uendret. Forutsetningen for analysen er at 0-Alternativer for skal vise en nøktern tilnærming til hvordan eksisterende bygningsmasse kan tilpasses behovet. 5.2 Teknisk tilstand Bygningsmassen ved Hjelset utgjør totalt ca m2, fordelt på hele 34 bygninger, herunder en rekke mindre støtte-, drifts- og boligbygninger. Hoveddelen utgjøres av bygningene Sentral A og B og Paviljong A og B, som til sammen utgjør ca m2. Paviljong A og B er begge oppført i 1961 og utgjør til sammen drøye m2. Den tekniske tilstanden er vurdert å være noe bedre for paviljong A enn B. I Paviljong A er det yttertaket og varmeanlegget som representerer det mest presserende behovet for utbedring. På sikt vil det også være behov for ekstraordnært vedlikehold av utvendig fasade, samt oppgradering av luftbehandlingsanlegget. Paviljong B har i tillegg til de samme behovene som Paviljong A også relativt akutt behov for utbedring av vann- og sanitæranlegget, samt at 2. etasje er vurdert med gjennomgående dårlig tilstand, både bygningsmessig og med tanke på tekniske installasjoner. Side 17

18 5.3 Bygningenes funksjonalitet Store deler av bygningsmassen på Hjelset er helt eller delvis fraflyttet, og de psykiatriske behandlingsavdelingene ligger i paviljong A og B. De deler av anlegget som er i bruk til pasientbehandling har i de senere år blitt ombygget og fungerer tilfredsstillende i forhold til dagens situasjon. 5.4 Bygningsstruktur og tilpasningsdyktighet Hovedbygningene ved Hjelset har i sum svært begrenset generell tilpasningsdyktighet. Paviljongene A og B har identisk bygningsstruktur. Paviljongene har lite omfang av tunge innervegger, noe som bidrar til fleksibilitet. Videre er det god arealmengde per etasje. Side 18

19 6 Hjelset, utvikling Figur 5. Situasjonsplan Hjelset (Analyse av investeringer og driftsøkonomi ved videre aktivitet i eksisterende bygningsmasse i Helse Nordmøre og Romsdal 0-alternativet Hjelset) Multiconsult og Narud Stokke Wiig datert ) I null alternativet er det ikke forutsatt bygningsmessige tiltak i form av planendringer. De tiltakene som gjøres er knyttet til en nødvendig teknisk oppgradering av bygningsmassen og vil i liten eller ingen grad påvirke planløsningene 6.1 Hjelset, konsekvenser av nullalternativet Som grunnlag for beregning av investeringskostnader er det lagt til grunn at de delen av det psykiatriske sykehuset som er i drift opprustet til teknisk standard i henhold til gjeldende forskrifter. Ved Hjelset er deler av lokalene i paviljong A og B i bruk. Kostnadene tar høyde for utbedring og oppgradering av klimaskjerm, drenasje, utskifting av heiser og noe midler til begrenset oppgradering av tekniske anlegg. Øvrige tiltak forutsettes dekket av vedlikehold. Tabell 5. Kostnader i nullalternativet for Hjelset, mill kr. Sykehus Riving Tekn. oppgradering Ombygging Nybygg Sum Hjelset Kilde: Utviklingsplan 2030 Berekning av investeringsbehov i alternative løysningsmodellar Kap.5 Vedlegg 0-alternativet, Hospitalitet Det må påregnes mindre driftsulemper for sykehuset i byggeperioden. Disse vil kunne gi utslag i redusert produksjon og økt bemanningsbehov i perioder. Side 19

20 7 Kristiansund, eksisterende forhold Figur 6. Kristiansund sykehus 7.1 Generelt Kristiansund sykehus, Kirklandet, består i all hovedsak av to bygninger fra henholdsvis 1957 på ca m2 BTA og 1984 på ca m2 BTA. Bygningen fra 1957 ble gjennomgående rehabilitert i Bygningene er på 6 etasjer. I tillegg er det et tilbygg i plan -1 oppført i 1975 på ca 600 m2 BTA. De tre bygningene henger sammen og utgjør et samlet kompleks. 7.2 Teknisk tilstand Den tekniske tilstanden på de to hovedbygningene er tilnærmet lik, om enn noe bedre i 1984-bygget. Dette som følge av at 1957 bygget ble omfattende rehabilitert i 1986 og således har en rekke komponenter med omtrent samme alder, og underlagt det samme vedlikeholdsregimet, som bygningen fra Helhetsinntrykket er at bygningene er vedlikeholdt i perioden, men på grunn av alder, ikke minst på tekniske anlegg, fremstår med behov for utbedring og ekstraordinært vedlikehold på noe sikt. Det vil si med unntak av noen komponenter som har behov for relativt rask utbedring, vil det måtte påregnes mer omfattende tiltak over en 5 10 års periode. Bygningsmassen preg av vedlikehold og fremstår tilfredsstillende med tanke på utvendig fasade, innvendige overflater og fast inventar. De tekniske anleggene bærer generelt naturlig preg av å være ca 25 år eller mer og følgelig nærmer seg sin tekniske levetid og behov for oppgradering om en driftssikker og mer moderne situasjon skal oppnås. Side 20

21 7.3 Bygningenes funksjonalitet Dagens sengeposter ligger i ulike bygningsfløyer. Sengeposten i den eldre fløyen har lav funksjonell og teknisk standard, og mangler våtrom og støttefunksjoner, mens sengepostene i de nyeste fløyene har en relativt god funksjonell og teknisk standard. Våtromsdekningen i disse sengeområdene er god, men det mangler bad dimensjonert for rullestolbrukere. Det er ikke tilstrekkelig antall isolater på sykehuset. Fødeavdelingen er noe trang med små fødestuer og dårlig våtromsdekning. Poliklinikkområdene fungerer tilfredsstillende, men også her er toalettdekningen mangelfull. Deler av poliklinikkområdene fremstår som trange og uoversiktlige, med manglende ventesoner og legekontorer uten dagslys. Sykehuset har nytt akuttmottak og en operasjonsavdeling som er i svært god funksjonell og teknisk tilstand. Intensivavdelingen har tilstrekkelig med plass, men behov for omorganisering og oppgradering. Laboratorieområdene er nyoppussede og i svært god stand. Dialyseenheten er nyoppusset og i svært god stand. Sykehusets hovedinngang ligger på 1. etasjeplan og leder direkte inn til sykehusets hovedvestibyle. 7.4 Bygningsstruktur og tilpasningsdyktighet 1984-bygget har relativt god tilpasningsdyktighet med god bygningsbredde, lange spennvidder, lite omfang av tunge/bærende innervegger som gir god fleksibilitet. Det er tilstrekkelig bredde på kommunikasjonsveier og noe bedre etasjehøyde enn bygget bygget har svakere egenskaper for de fleste parameterne, lav etasjehøyde, redusert lastkapasitet for nytt tungt utstyr, kortere spennvidder i bæresystemet, en smalere bygningskropp og større omfang av bærende/tunge innervegger som begrenser endringsmulighetene i forhold til planløsninger. Også bredden på kommunikasjonsveier er svakere i 1957-bygget. Nyere deler av bygningsmassen har tokorridorsystem med søylekonstruksjoner, noe som tilrettelegger for fleksibel bruk og letter drift under ombyggingsprosesser. Eldre fløyer har enkorridorsystem og smale bygningskropper som vanskeliggjør ombygging og bruk til en del sykehusfunksjoner. Side 21

22 8 Kristiansund, utvikling Figur 7. Situasjonsplan Kristiansund sykehus (Analyse av investeringer og driftsøkonomi ved videre aktivitet i eksisterende bygningsmasse i Helse Nordmøre og Romsdal 0-alternativet Kristiansund Multiconsult og Narud Stokke Wiig datert ) 8.1 Modell for arealdisponering I arbeidet med arealdisponering i det eksisterende sykehuset har vi etter gjennomgang av bygningsmassen og vurdering av tidligere utredninger for utvidelser og ombygginger tatt utgangspunkt i følgende: Plassering av eksisterende funksjoner fungerer i all hovedsak tilfredsstillende. Somatiske senger samles så langt som mulig i 1984-bygget. Sengetallet reduseres i fremtidig situasjon, noe som muliggjør avvikling av sengepost med lav funksjonell standard. Dette området gjøres om til kontorer. Legekontorer samles i større grad enn før i tidligere sengepost i 1957-bygget og i nybygg. Dette gir mer romslige forhold i de resterende områdene. Det etableres nytt pasienthotell i nybygg. Fødeavdelingen utvides i henhold til program. Operasjonsavdelingen, akuttmottaket, sengesentralen og sterilsentralen beholdes uendret. Poliklinikkområder bygges om for bedre funksjonalitet, våtromsdekning og dagslysforhold. Nye tekniske anlegg legges i underetasjene og i nybygg på taket. Side 22

23 8.2 Nybygg Nybygget plasseres nord for eksisterende sykehus, med inngang på samme nivå som eksisterende hovedinngang og med broforbindelse til eksisterende bygg. Etasjehøyde korresponderer med eksisterende bygg. Nybygget rommer pasienthotell og kontorer. 8.3 Arealer Tabell 6. Arealtiltak i nullalternativet for Kristiansund, bruttoareal (BTA) Sykehus Arealbehov 2030 Dagens areal Nybygg Kristiansund m m m2 Kilde: Utviklingsplan 2030 Berekning av investeringsbehov i alternative løysningsmodellar, Hospitalitet Nullalternativet viser en underdekning på ca m2 bruttoareal for sykehusets som må løses med nybygg 8.4 Provisorier For at ombyggingsarbeidene med etablering av ny teknisk infrastruktur skal kunne gjennomføres, må avdelinger midlertidig flyttes ut i nybygg. Nybygget plasseres på deler av dagens parkeringsplass nord for hovedinngangen. Etter ferdigstilling av ombyggingen omgjøres arealene til kontorer og hotell. 8.5 Kristiansund, konsekvenser av utbyggingsløsningen De ulike hovedfunksjonene Adkomst / Parkering Adkomsten til sykehuset for besøkende og ambulanser beholdes uendret. Byggingen av nytt pasienthotell og kontorer reduserer parkeringskapasiteten, noe som erstattes av parkeringshus nye parkeringsplasser innenfor tomta. Hovedkommunikasjon Sykehusets interne hovedkommunikasjonssystem beholdes uendret. Sengeområder Sengeområdene i 1884-bygget anses som velfungerende og beholdes relativt uendret. Sengepostene vil i nullalternativet få en lavere arealstandard enn nyere sykehusprosjekter. Et flertall av sengene vil være i flersengsrom. Gjennom ombygginger økes antall isolater og rullestolstilgjengelige rom. Akuttmottak Akuttmottaket ved sykehuset er nylig ombygd til dagens standard, og beholdes uendret i nullalternativet. Poliklinikker Poliklinikkområdene beholder sin nåværende plassering, men det foretas ombygginger og mindre utvidelser for å bedre våtromsdekningen og kontorsituasjonen. Bildediagnostikk Side 23

24 Bildediagnostikkavdelingen ved sykehuset er nylig ombygd til dagens standard, og beholdes uendret i nullalternativet. Laboratorier Sykehusets laboratorier er nylig ombygd og beholdes uendret i nullalternativet Operasjon Operasjonsavdelingen ved sykehuset er nylig ombygd til dagens standard, og beholdes uendret i nullalternativet. Kontorer Nye kontorer etableres i den eldste bygningsmassen, samt i nybygget for pasienthotell og kontor. Fysisk miljø Det fysiske miljøet for pasienter og personalet vil være relativt uendret med unnatak av kontorsituasjonen som bedres vesentlig og at oppgraderingen av tekniske anlegg vil ha positiv innvirkning på inneklima. Strukturell fleksibilitet Sykehusets strukturelle fleksibilitet er relativt god i den nyeste delen av sykehuset. Dette forhold endres ikke ved gjennomføring av nullalternativet. Også den relativt lave strukturelle fleksibiliteten i de eldste fløyene vil forbli uendret. Byggeteknisk standard Den byggetekniske standarden vil bli oppgradert som følge av gjennomførte ombygginger og tekniske oppgraderinger. 8.6 Fremdriftsplan ved ombygging/ nybygging Figur 8. Utbyggingsfaser Kristiansund (Analyse av investeringer og driftsøkonomi ved videre aktivitet i eksisterende bygningsmasse i Helse Nordmøre og Romsdal 0-alternativet Kristiansund Multiconsult og Narud Stokke Wiig datert ) Side 24

25 Fremdriftsplanen er basert på at ombyggingsarbeidene oppdeles fløy for fløy, med utflytting av de funksjoner som berøres til nybygget. I den totale fremdriftsplanen er det avsatt 6 mnd mellom hver fase for flytting av avdelinger og tilpasninger/ ombygginger i nybygget. I tillegg kommer en idriftsettelsesfase på 6 mnd til slutt i prosessen. Totalt utgjør byggetiden for nybygg og ombygginger 6 år og 8 mnd. I tillegg kommer programmering og prosjektering før byggestart, stipulert til 16 måneder. Til sammen utgjør dette 8 år. 8.7 Ulemper knyttet til ombyggings- og utbyggingsperioden Ombyggings- og utbyggingsperioden er beregnet til 6 år og 8 måneder og vil påvirke driften av sykehuset. Støy fra ombyggingsarealene vil forplante seg til avdelinger i drift, og det må påregnes driftsavbrudd på tekniske anlegg i forbindelse med omlegging/ nyetablering av teknisk infrastruktur. Videre vil midlertidig utflytting til provisorier og senere tilbakeflytting til ferdig ombygde arealer påvirke produksjonen i sykehuset. Kravet til pasientsikkerhet og brannsikkerhet vil gi relativt store utfordringer i gjennomføringen av byggearbeidene, særlig knyttet til tilgjengelighet til rømningsveier og kommunikasjon mellom ulike avdelinger. Ved en eventuell realisering av nullalternativet må det utarbeides detaljerte faseplaner som viser hvordan brann- og pasientsikkerheten ivaretas i de ulike fasene. Det vil i forbindelse med dette arbeidet kunne avdekkes forhold som krever ytterlige provisorier og/ eller dublering av funksjoner. 8.8 Ambisjonsnivå og myndighetskrav ved ombygging og utbygging av sykehuset Som grunnlag for beregning av investeringskostnader er det lagt til grunn at sykehuset opprustet til funksjonell og teknisk standard i henhold til gjeldende forskrifter. Da det vil være nødvendig med en omfattende oppgradering av tekniske anlegg, vil alle arealer av sykehuset berøres av arbeidene. Generelt er det lagt opp til et nøkternt nivå i forholde materialbruk og standard. I utredningen fra 2010 er det lagt til grunn at alle forskriftskrav gjøres gjeldende for nye bygninger mens det for eksisterende bygninger ikke vil bli gjort gjeldende at tiltakene defineres som hovedombygging. Når det gjelder Molde Lundavang er det her drøftet at det er tvil om denne vurderingen vil være holdbar i dag, med dagens strengere krav til energiløsninger og Universell Utforming. Når det gjelder sykehuset i Kristiansund er viser nullalternativet at det er lite ombygging og at nødvendige tiltak gjelder teknisk oppgradering. På denne bakgrunn er anses forutsetningen om at tiltakene ikke utløser krav om hovedombygging som fortsatt gjeldende. 8.9 Kostnader I Kristiansund er den tekniske og bygningsmessige tilstanden generelt bedre enn på Lundavang, men det er også her behov for oppgradering av tekniske anlegg i deler av bygningsmassen. Arealutvidelse i form av nybygg er nødvendig for å møte det fremtidige kapasitetsbehovet. Side 25

26 Tabell 7. Kostnader i Kristiansund, mill. kr prosjektkostnader prisnivå medio Sykehus Rivning Tekn. oppgradering Ombygging Nybygg Sum Kristiansund Kilde: Utviklingsplan 2030 Berekning av investeringsbehov i alternative løysningsmodellar Kap.5 Vedlegg 0-alternativet, Hospitalitet Side 26