Analyse av investeringer og driftsøkonomi ved videre aktivitet i eksisterende bygningsmasse i Helse Nordmøre og Romsdal 0-alternativet Kristiansund

Transkript

1 Analyse av investeringer og driftsøkonomi ved videre aktivitet i eksisterende bygningsmasse i Helse Nordmøre og Romsdal 0-alternativet Kristiansund

2 Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN OG FORMÅL METODE OG FREMGANGSMÅTE OVERORDNEDE FORUTSETNINGER FOR ANALYSEN FUNKSJONELL BESKRIVELSE AV 0-ALTERNATIVET Dagens somatiske sykehus Funksjonell løsning og utbyggingsmuligheter Konsekvenser av utbyggingsløsningen Fremdriftsplan ved ombygging/ nybygging Ulemper knyttet til ombyggings- og utbyggingsperioden ALTERNATIVETS KONSEKVENSER KONSEKVENSER AV EVENTUELL SAMLING AKUTT FØDE VEDLEGG... 16

3 1. BAKGRUNN OG FORMÅL I forbindelse med behandlingen av skisseprosjekt for Nye Molde Sjukehus har Helsedepartementet bedt om utredning av et 0-alternativ for Helse Nord Møre og Romsdal, hvor eksisterende bygninger i Molde, Kristiansund og på Hjelset utnyttes for å dekke befolkningens fremtidige behov for spesialisthelsetjenester. 0-alternativet tar utgangspunkt i fortsatt drift i de eksisterende sykehusbygningene i Molde, Kristiansund og Hjelset, og beregner investeringer og driftskostnader som er nødvendige for å dekke den fremtidige aktiviteten. Utredningen av 0-alternativet har vært ledet av en prosjektgruppe underlagt ledelsen i Helse Midt-Norge. Narud Stokke Wiig Arkitekter og Planleggere AS, Multiconsult og Hospitalitet har bistått prosjektgruppen. Det er lagt til grunn at beskrivelsen av 0-alternativet skal: Beskrive dagens bygningsarealer, kommunikasjonslinjer, fysiske og tekniske forutsetninger Beskrive nødvendige oppgraderinger av tekniske anlegg og planløsninger som følge av myndighetskrav Beskrive eventuelle mulige kapasitetsøkninger innenfor eksisterende bygningsmasse Beregne omfanget og arten av nødvendige ombygninger og evt. mindre tilpasninger med nybygg Antyde hvilke funksjoner som må/kan flyttes ut for å gi vekst til andre funksjoner Oppsummere driftsøkonomiske konsekvenser av manglende utbygging Kommentere kvalitative effekter av fortsatt drift i dagens bygningsmasse som ikke nødvendigvis gir driftsøkonomiske konsekvenser Kommentere evt. kvalitative og kvantitative effekter under byggeperioden der dette er mulig Prosjektgruppen for utredningen av 0-alternativet har bestått av følgende personer: Gudmund Moen Torleif Hjellset Dagfinn Grønvik Anita Marie Høgstøyl Nils Arne Bjordal Randi Myhre HMN/HB, Helse Nordmøre og Romsdal Helse Nordmøre og Romsdal Helse Nordmøre og Romsdal Helse Midt-Norge Helse Nordmøre og Romsdal 2. METODE OG FREMGANGSMÅTE Utredningen av 0-alternativet har tatt utgangspunkt i det fremtidige aktivitetsbehov som er beskrevet i dokumenter utarbeidet av dimensjoneringsgruppen som har utredet fremtidig arealbehov i helseforetaket. På grunnlag av dette behovet er en analyse med følgende trinn gjennomført: 3

4 Overordnet gjennomgang av dagens bygningsmasse Vurdering av nødvendige tilpasninger i eksisterende bygg for å sikre drift i henhold til fremtidig behov Vurdering av absolutt nødvendige investeringer for å gjennomføre tilpasninger Vurdering av kvalitative konsekvenser i bygningsperioden ved opprettholdelse av drift i eksisterende bygningsmasse 3. OVERORDNEDE FORUTSETNINGER FOR ANALYSEN Forutsetningen for analysen er at 0-Alternativer skal vise en nøktern tilnærming til hvordan eksisterende bygningsmasse kan tilpasses fremtidig behov for helsetjeneste i Nordmøre og Romsdal. Arealstandarder for sengerom, antall ensengsrom og generelle støtterom slik vi kjenner dem fra nyere sykehusprosjektering er ikke lagt til grunn for 0-alternativet, da en slik tilnærming ikke vil være mulig å gjennomføre i eksiterende bygningsmasse. 4. FUNKSJONELL BESKRIVELSE AV 0-ALTERNATIVET I dette kapittel redegjøres det for nødvendige tiltak i tilknytning til eksisterende bygningsmasse for å ivareta fremtidig aktivitet innenfor mandatets rammer. Tiltakene er beskrevet og illustrert med nødvendige nybygg og ombygginger Dagens somatiske sykehus Foto: Tidens Krav Kristiansund sykehus, Kirklandet, består i all hovedsak av to bygninger fra henholdsvis 1957 på ca m2 BTA og 1984 på ca m2 BTA. Bygningen fra 1957 ble gjennomgående rehabilitert i Bygningene er på 6 etasjer. I tillegg er det et tilbygg i plan -1 oppført i 1975 på ca 600 m2 BTA. De tre bygningene henger sammen og utgjør et samlet kompleks Teknisk tilstand Den tekniske tilstanden på de to hovedbygningene er tilnærmet lik, om enn noe bedre i bygget. Dette som følge av at 1957 bygget ble omfattende rehabilitert i 1986 og således har en rekke komponenter med omtrent samme alder, og underlagt det samme vedlikeholdsregimet, som bygningen fra 1984.

5 Helhetsinntrykket er at bygningene er vedlikeholdt i perioden, men på grunn av alder, ikke minst på tekniske anlegg, fremstår med behov for utbedring og ekstraordinært vedlikehold på noe sikt. Det vil si med unntak av noen komponenter som har behov for relativt rask utbedring, vil det måtte påregnes mer omfattende tiltak over en 5 10 års periode. Mest presserende behov i dag vurderes å være knyttet til utskiftningsbehov av taktekning på 1957-bygget. Videre er alderen på forsyningsanleggene til vann og sanitær, samt varmeanlegg, i 1957-bygget fra oppføringstidspunktet og følgelig over 50 år. Det betyr endt normal teknisk levetid og fare for lekkasjer og brudd i forsyningen, og anbefales således utskiftet. For øvrig bærer bygningsmassen preg av vedlikehold og fremstår tilfredsstillende med tanke på utvendig fasade (noe dårlige vinduer), innvendige overflater og fast inventar. De tekniske anleggene bærer generelt naturlig preg av å være ca 25 år eller mer og følgelig nærmer seg sin tekniske levetid og behov for oppgradering om en driftssikker og mer moderne situasjon skal oppnås Bygningenes funksjonalitet Dagens sengeposter ligger i ulike bygningsfløyer. Sengeposten i den eldre fløyen har en lav funksjonell og teknisk standard, og mangler våtrom og støttefunksjoner, mens sengepostene i de nyeste fløyene har en relativt god funksjonell og teknisk standard. Våtromsdekningen i disse sengeområdene er god, men det mangler bad dimensjonert for rullestolsbrukere. Det er ikke tilstrekkelig antall isolater på sykehuset. Fødeavdelingen er noe trang med små fødestuer og dårlig våtromsdekning. Poliklinikkområdene fungerer tilfredsstillende, men også her er toalettdekningen mangelfull. Deler av poliklinikkområdene fremstår som trange og uoversiktlige, med manglende ventesoner og legekontorer uten dagslys. Sykehuset har nytt akuttmottak og en operasjonsavdeling som er i svært god funksjonell og teknisk tilstand. Intensivavdelingen har tilstrekkelig med plass, men behov for omorganisering og oppgradering. Laboratorieområdene er nyoppussede og i svært god stand. Dialyseenheten er nyoppusset og i svært god stand. Hovedkommunikasjon Sykehusets hovedinngang ligger på 1. etasjeplan og leder direkte inn til sykehusets hovedvestibyle. Bygningsstruktur/ tipasningsdyktighet 1984-bygget har relativt god tilpasningsdyktighet med god bygningsbredde, lange spennvidder, lite omfang av tunge/bærende innervegger som gir god fleksibilitet. OK bredde på kommunikasjonsveier og noe bedre etasjehøyde enn 1957-bygget. 5

6 1957-bygget har svakere egenskaper for de fleste parameterne, lav etasjehøyde, redusert lastkapasitet for nytt tungt ustyr, kortere spennvidder i bæresystemet, en smalere bygningskropp og større omfang av bærende/tunge innervegger som begrenser endringsmulighetene i forhold til planløsninger. Også bredden på kommunikasjonsveier er svakere i 1957-bygget. Nyere deler av bygningsmassen har tokorridorsystem med søylekonstruksjoner, noe som tilrettelegger for fleksibel bruk og letter drift under ombyggingsprosesser. Eldre fløyer har enkorridorsystem og smale bygningskropper som vanskeliggjør ombygging og bruk til en del sykehusfunksjoner Funksjonell løsning og utbyggingsmuligheter Modell for arealdisponering i det eksisterende sykehuset I arbeidet med arealdisponering i det eksisterende sykehuset har vi etter gjennomgang av bygningsmassen og vurdering av tidligere utredninger for utvidelser og ombygginger tatt utgangspunkt i følgende: Plassering av eksisterende funksjoner fungerer i all hovedsak tilfredsstillende. Somatiske senger samles så langt som mulig i 1984-bygget. Sengetallet reduseres i fremtidig situasjon, noe som muliggjør avvikling av sengepost med lav funksjonell standard. Dette området gjøres om til kontorer. Legekontorer samles i større grad enn før i tidligere sengepost i 1957-bygget og i nybygg. Dette gir mer romslige forhold i de resterende områdene. Det etableres nytt pasienthotell i nybygg. Fødeavdelingen utvides i henhold til program. Operasjonsavdelingen, akuttmottaket, sengesentralen og sterilsentralen beholdes uendret. Poliklinikkområder bygges om for bedre funksjonalitet, våtromsdekning og dagslysforhold. Nye tekniske anlegg legges i underetasjene og i nybygg på taket. 6

7 Plassering av nybygg Nybygget plasseres nord for eksisterende sykehus, med inngang på samme nivå som eksisterende hovedinngang og med broforbindelse til eksisterende bygg. Etasjehøyden korresponderer med eksisterende bygg. Illustrasjon: Situasjonsplan Etasjevis arealdisponering I 0-Alternativet vil funksjonsarealene få følgende etasjevise eksisterende bygg og nybygg nord for eksisterende bygningsmasse. ETASJE EKSISTERENDE BYGG NYBYGG U2 Drift/ teknikk U1 Drift/teknikk, garderober, poliklinikk, kontor E0 Akuttmottak, sengesentral, drift, bildebehandling, poliklinikk, apotek. E1 Vestibyle/ pasientservice, kontor, Kontor poliklinikk, sengepost, laboratorier E2 Operasjon, sterilsentral, intensiv, Hotell kantine, kjøkken, poliklinikk, kontor. E3 Sengepost, poliklinikk, føde/barsel, pediatri, kontor E4 Drift/teknikk

8 Sammenstilling av netto avdelingsarealer i revidert Hovedfunksjonsprogram og 0-alternativet I etterfølgende tabell er det satt opp en oversikt over forholdet mellom programmert areal og uttegnet areal i 0-Alternativet Provisorier For at ombyggingsarbeidene med etablering av ny teknisk infrastruktur skal kunne gjennomføres, må avdelinger midlertidig flyttes ut i nybygg. Nybygget plasseres på deler av dagens parkeringsplass nord for hovedinngangen. Etter ferdigstilling av ombyggingen omgjøres arealene til kontorer og hotell Konsekvenser av utbyggingsløsningen Adkomst / Parkering Adkomsten til sykehuset for besøkende og ambulanser beholdes uendret. Byggingen av nytt pasienthotell og kontorer reduserer parkeringskapasiteten, noe som erstattes av parkeringshus / nye parkeringsplasser innenfor tomta. Hovedkommunikasjon Sykehusets interne hovedkommunikasjonssystem beholdes uendret Sengeområder Sengeområdene i 1884-bygget anses som velfungerende og beholdes relativt uendret. Sengepostene vil i 0-alternativet få en lavere arealstandard enn nyere sykehusprosjekter. Et flertall av sengene vil være i flersengsrom. Gjennom ombygginger økes antall isolater og rullestolstilgjengelige rom. Akuttmottak Akuttmottaket ved sykehuset er nylig ombygd til dagens standard, og beholdes uendret i 0- alternativet.

9 Bildediagnostikk Bildediagnostikkavdelingen ved sykehuset er nylig ombygd til dagens standard, og beholdes uendret i 0-alternativet. Laboratorier Sykehusets laboratorier er nylig ombygd og beholdes uendret i 0-alternativet Poliklinikker Poliklinikkområdene beholder sin nåværende plassering, men det foretas ombygginger og mindre utvidelser for å bedre våtromsdekningen og kontorsituasjonen. Operasjon Operasjonsavdelingen ved sykehuset er nylig ombygd til dagens standard, og beholdes uendret i 0-alternativet. Drift / teknikk Kontorer Nye kontorer etableres i den eldste bygningsmassen, samt i nybygget for pasienthotell og kontor. Fysisk miljø Det fysiske miljøet for pasienter og personalet vil være relativt uendret med unnatak av kontorsituasjonen som bedres vesentlig og at oppgraderingen av tekniske anlegg vil ha positiv innvirkning på minneklima. Strukturell fleksibilitet Sykehusets strukturelle fleksibilitet er relativt god i den nyeste delen av sykehuset. Dette forhold endres ikke ved gjennomføring av 0-alternativet. Også den relativt lave strukturelle fleksibiliteten i de eldste fløyene vil forbli uendret. Byggeteknisk standard Den byggetekniske standarden vil bli oppgradert som følge av gjennomførte ombygginger og tekniske oppgraderinger Fremdriftsplan ved ombygging/ nybygging Fremdriftsplanen er basert på at ombyggingsarbeidene oppdeles fløy for fløy, med utflytting av de funksjoner som berøres til nybygget. 9

10 Illustrasjon: Ombyggingsfaser Fase 1 er bygging av nybygg som i ombyggingsperioden skal tas i bruk som prvisorier for eksisterende funksjoner. Nybygget utgjør ca m2 pluss gangbro til eksisterende bygg på ca 600 m². Antatt byggetid Fase 1 er 12 måneder. Fase 2 gjennomføres ved at funksjoner beliggende i østfløy flyttes over i provisorier og østfløyen bygges om i alle etasjer. Ombyggingen omfatter 1170 m2 lett ombygging, 1017 m2 middels tung ombygging og 740 m2 tung ombygging. En sengepost gjøres om til kontorarealer, ellers er funksjonsplassering som før. Antatt byggetid fase 2 er 12 måneder. Fase 3 gjennomføres ved at funksjoner beliggende i nordfløya flyttes over i provisorier, og nordfløya bygges om i alle etasjer. Dette omfatter 425 m2 lett ombygging, 416 m2 middels tung ombygging og 832 m2 tung ombygging. Antatt byggetid Fase 3 er 12 måneder. Fase 4 omfatter mindre ombygginger/forbedringer i resterende områder i sykehuset. Det etableres noen flere rullestoltilpassede våtrom samt luftsmitteisolater. På grunn av tokorridorsystemet vil det trolig være mulig å opprettholde drift i områdene under ombyggingene, men nybygget kan også i denne fasen brukes som avlastning. Antatt byggetid fase 4 er 18 måneder. Fase 5 er klargjøring av nybygget for hotell og kontorer. Antatt byggetid fase 5 er 6 måneder.

11 Fremdriftsplan I den totale fremdriftsplanen er det avsatt 6 mnd mellom hver fase for flytting av avdelinger og tilpasninger/ ombygginger i nybygget. I tillegg kommer en idriftsettelsesfase på 6 mnd til slutt i prosessen. Totalt utgjør byggetiden for nybygg og ombygginger 6 år og 8 mnd. I tillegg kommer programmering og prosjektering før byggestart, stipulert til 16 måneder. Til sammen utgjør dette 8 år Ulemper knyttet til ombyggings- og utbyggingsperioden Ombyggings og utbyggingsperioden er beregnet til 6 år og 8 måneder og vil i stor grad påvirke driften av sykehuset. Støy fra ombyggingsarealene vil forplante seg til avdelinger i drift, og det må påregnes driftsavbrudd på tekniske anlegg i forbindelse med omlegging/ nyetablering av teknisk infrastruktur. Videre vil midlertidig utflytting til provisorier og senere tilbakeflytting til ferdig ombygde arealer påvirke produksjonen i sykehuset. Kravet til pasientsikkerhet og brannsikkerhet vil gi relativt store utfordringer i gjennomføringen av byggearbeidene, særlig knyttet til tilgjengelighet til rømningsveier og kommunikasjon mellom ulike avdelinger. Ved en eventuell realisering av 0-Alternativet må det utarbeides detaljerte faseplaner som viser hvordan brann- og pasientsikkerheten ivaretas i de ulike fasene. Det vil i forbindelse med dette arbeidet kunne avdekkes forhold som krever ytterlige provisorier og/ eller dublering av funksjoner ALTERNATIVETS KONSEKVENSER Ambisjonsnivå ved ombygging og utbygging av sykehuset Som grunnlag for beregning av investeringskostnader er det lagt til grunn at sykehuset opprustet til funksjonell og teknisk standard i henhold til gjeldende forskrifter. Da det vil være nødvendig med en omfattende oppgradering av tekniske anlegg, vil alle arealer av sykehuset berøres av arbeidene. Generelt er det lagt opp til et nøkternt nivå i forholde materialbruk og standard

12 Kalkulasjon av nødvendige investeringer I Kristiansund er den tekniske og bygningsmessige tilstanden generelt bedre enn på Lundavang, men det er også her behov for oppgradering av tekniske anlegg i deler av bygningsmassen. Arealutvidelse i form av nybygg er nødvendig for å møte det fremtidige kapasitetsbehovet. I arealer som bygges om middels og tungt, skiftes alle tekniske anlegg ut samtidig. I øvrige arealer er det tatt høyde for diverse varierende oppgraderingstiltak. Nybygget er foreslått plassert på eksisterende parkeringsarealer. Det er lagt inn kostnader for etablering av nye parkeringsplasser. Basert på skisserte løsningsforslag og arealoppsett er tiltakene i bygningsmassen kategorisert i følgende hovedgrupper: Lett ombygging Lett ombygging, men full oppgradering av tekniske anlegg Middels lett ombygging Tung ombygging Nybygg/tilbygg/påbygg I det følgende gis en definisjon av hva de ulike kategoriene omfatter: Lett ombygging overflatebehandling, mindre bygningsmessige arbeider ingen utskiftning av tekniske installasjoner, kun mindre komplettering Lett ombygging, men full oppgradering av tekniske anlegg Som lett ombygging, men med full utskifting av tekniske installasjoner Middels tung ombygging oppussing og ombygging til dagens standard, dvs. ny Plan og bygningslov med tilhørende teknisk forskrift må legges til grunn overflatebehandling av gulv, vegger tak og nye himlinger, dører med mer mindre bygningsmessige inngrep som riving av vegger, utsparinger med mer nye tekniske installasjoner for vvs, elektro, tele/data og automatisering. oppgradering av yttertak og fasader mht. etterisolering, nye vinduer med mer Tung ombygging Som for middels tung ombygging, men større grad av bygningsmessige inngrep i bærende konstruksjoner, riving av vegger, hulltaking mm For hver av kategoriene er det estimert en m 2 -kostnad, som vist i tabell 1. 12

13 Kostnadsbærer Nybygg Lett ombygging Lett ombygging, Middels full teknisk ombygging oppgradering Tung ombygging kr/m2 BTA kr/m2 BTA kr/m2 BTA kr/m2 BTA kr/m2 BTA Felleskostnader ) Bygg innvendig Bygg utvendig VVS ) El ) tele og automatisering ) Andre installasjoner ) Huskostnad prisnivå juli Huskostnad juli 2010 indeksregulert ) HUSKOSTNADER prisnivå juli 2010 avrundet ) Inkl. provisorier og ulempekostnader bygg i drift 2) Påslag tekniske fag for riving eksist., bygningsmessige hjelpearbeider 3) Byggekostnadsindeks juli 2009 juli 2010: 1,032 Kostnadene har ikke tatt høyde for større omfang av eventuelle miljøfarlige stoffer Tabell 1 Kostnader pr kategori (kr/m 2 ) Prisnivå er juli 2010, prosjektkostnadene er inkl. mva og reserver. Det er knyttet stor usikkerhet til tallene og de må ses i lys av det grove nivået 0-alternativsanalysen ligger på. Kostnadskalkylene vil være gjenstand for usikkerhetsanalyse, noe som vil medføre at det kan være noe avvik mellom de kostnadstall som presenteres her og endelig forventningsverdi

14 I det følgende knyttes noen kommentarer til kostnadsbærerne: Felleskostnader I felleskostnadene for ombyggingskategoriene er det tatt høyde for provisoriebehov og ulempekostnader ved å bygge i et bygg i drift. Dette gjenspeiles i høyere felleskostnader enn for nybygg. Bygningsmessige arbeider For nybygging og ombygging/rehabilitering i Molde og Kristiansund, legges kostnader for Nye Molde Sykehus på Eikrem, juni 2009 ssamt egne erfaringstall til grunn. Omfanget av innvendige bygningsmessige arbeider er vurdert ut i fra definisjonen av hver ombyggingskategori. For middels og tung ombygging legges kravene i ny teknisk forskrift, TEK 2010, til grunn, og det er derfor tatt høyde for bl.a. isolasjonskrav for yttertak og fasader. VVS, elektro og tele/automatisering For nybygging og ombygging/rehabilitering i Molde og Kristiansund, legges kostnader og ambisjonsnivå fra forprosjektet for Nye Molde Sykehus på Eikrem, juni 2009, til grunn. Tallene er justert iht. økning i byggekostnadsindeksen fra forprosjektet. I tillegg legges det til ca. 25 % av entreprisekostnaden (for alle tekniske fag) for å dekke: -riving av eksisterende tekniske anlegg -bygningsmessige hjelpearbeider for tekniske fag I felleskostnadene for ombygging (unntatt for lett ombygging) er ytterligere 10% av entreprisekostnaden for tekniske fag lagt inn for å dekke: -tekniske provisorier i byggetid -vanskeligere rigg og drift enn ved nybygg De tekniske fagene er derfor estimert med lik kostnad for alle ombyggingskategorier (unntatt lett ombygging), og kostnaden er betydelig høyere enn ved nybygg pga. ovennevnte påslag. 14

15 Huskostnad Kategori tiltak Areal BTA kr/m2 Kostnad avrunde Fase 0 Div. teknisk oppgradering RS Fase 1 Nybygg/provisoriebygg Nybygg/provisoriebygg Gangbro Tung ombygging (UU våtrom, luftsmitteisolater) Fase 2 Ombygging av østfløy Tung ombygging Middels ombygging Lett ombygging ingen tiltak Fase 3 Ombygging av nordfløy Tung ombygging Middels ombygging lett Fase 4 Mindre tilpasninger/oppgradering av eksisterende arealer Middels ombygging teknisk oppgradering øvrige arealer* Parkeringsplasser Utomhus opparbeiding Kristiansund: Sum oppgradering (i fase 0 og 4) Sum tung ombygging Sum middels ombygging Sum lett ombygging Sum nybygg Sum utomhus ingen tiltak 221 SUM KRISTIANSUND * Gjelder ulike tiltak som ikke er spesifisert ** Ved en faseforskyvning av oppstart til etter 2017 må Fase 0 tas før den tid. ** Fase 1 forutsettes påbegynt ca 2017 Investeringskostnad pr fase Kristiansund

16 Ulempekostnader i byggeperioden Det må påregnes driftsulemper for sykehuset i byggeperioden. Disse vil kunne gi utslag i redusert produksjon og økt bemanningsbehov. 6. KONSEKVENSER AV EVENTUELL SAMLING AKUTT FØDE. Arealberegninger og kostnader i denne rapporten er basert på at funksjonsfordelingen mellom Molde og Kristiansund beholdes uendret. Dersom akutt og føde samles på ett sted vil dette få følgende konsekvenser: Akutt føde samlet i Molde Dersom akutt fødevirksomheten samles i Molde er det forutsatt at annen aktivitet overføres fra Molde til Kristiansund. Sengetallet og kapasiteten på operasjonsstuer vil dermed være uendret i Kristiansund. Akutt/føde samlet i Kristiansund Dersom akutt fødevirksomheten samles i Kristiansund er det usikkert om aktivitet kan overføres fra Kristiansund til Molde. Dette medfører at sengetallet kan øke med inntil 20 senger, noe som gir en arealøkning på m2 i Kristiansund. 7. VEDLEGG 1. Situasjonsplan Kristiansund 2. Plansett: Illustrasjon eksisterende og ny funksjonsplassering 3. Skjema: Fasedeling og grad av ombygging 4. Notat 01, Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal, 0-alternativet - Investeringskostnader, FDV og fremdrift 16