Helse Fonna HF Utviklingsplan

Transkript

1 Helse Fonna HF Utviklingsplan Mars 2012 Revidert juni 2013

2 Dokumentkontroll Revisjon: Revisjonen gjelder: Godkjent: Dato: 2 Omdøpt til utviklingsplan, tidsplan tatt ut SPR Innarbeidet tilleggsutredning SPR Prosjekt: Helse Arkiv: 20 Sak: 13/01 Saksbeh.: GL/MAA Kontroll: SPR Dato: Fonna HF Dokumenttittel: Utviklingsplan Helse Fonna Hospitalitet as Lysaker Torg Lysaker Telefon Hospitalitet as Side i av x

3 Innholdsfortegnelse 1 Hovedkonklusjoner og sammendrag Felles for alle sykehusene Sammendrag Haugesund Sammendrag Stord Sammendrag Odda Sammendrag Valen Utviklingsplanens bakgrunn og formål Bakgrunn Formål med utviklingsplan Overordnede rammer Rammebetingelser nasjonalt nivå Rammebetingelser Helse Vest nivå Rammebetingelser HF nivå Målsetting Hensikten med utviklingsplan Samfunnsmål Effektmål Resultatmål Arbeidsprosess og metode Arbeidsprosess Metode for beregning av arealbehov Metode for vurdering av dagens bygningsmasse i forhold til framtidens behov Virksomhetsgrunnlag, nåsituasjon og framtidig situasjon Befolkningsgrunnlag og befolkningsutvikling Lokalisasjoner og areal Nåsituasjon sykehusfunksjoner Organisasjon Pasientgrunnlag og aktivitet i Nåsituasjon psykisk helse og avhengighet Nåsituasjon somatikk Integrering psykisk helse og somatikk Nåsituasjon forskning og utdanning Generelt Forskning og utvikling Utdanning Nåsituasjon ikke-medisinsk service, personalservice og sentraladministrasjon Bemanning Framtidig virksomhet (2020) sykehusfunksjoner Demografisk framskriving Omstilling og effektivisering Hospitalitet as Side ii av x

4 4.7.3 Bemanning Framtidig virksomhet (2020) forskning og utdanning Forskningsstrategi og utvikling Utdanningsbehov Beredskap Arealstandarder og utnyttelsesgrader Arealstandard sykehusfunksjoner Utnyttelsesgrad sykehusfunksjoner; senger Utnyttelsesgrad sykehusfunksjon; undersøkelses- og behandlingsrom Arealstandard forskning og utdanning Helse Fonnas framtidige arealbehov fordelt på funksjonsområder Generalitet, fleksibilitet og elastisitet Sykehusfunksjoner, somatikk Sengekapasitet Samlet arealbehov, somatikk Psykisk helse og avhengighet Samlet arealbehov, psykisk helse og avhengighet Forskning og utdanning Samlet arealbehov Tomtestørrelse ved et samlet sykehus Krav til sykehustomtens størrelse Tomtealternativer Konsekvenser ved kompakt eller vidstrakt utbyggingsløsning Skalering i forhold til sykehustomt og sykehusstørrelse Mulighetsstudien generelt Innledning Analyse og definisjoner Arealtabeller Utbygging av sykehus i drift Haugesund sjukehus Mulighetsstudie Rammebetingelser Eiendomsforhold Offentlige rammebetingelser Transport og ytre miljø Eksisterende bygninger Bygningsmessig struktur og funksjonalitet Hoveddisposisjon Bygningsmessig egnethet Energi Hospitalitet as Side iii av x

5 9.3 Framtidig utvikling Arealoversikt Eksisterende bygninger og utviklingsplanens behov Utbyggingsmuligheter Vurdering av alternativene Alternativ 1 - Ny Vestblokk Alternativ 2 Ny Nordblokk sett sammen med ny Vestblokk Alternativ 3 Ny Nordblokk uten ny Vestblokk Alternativ 4 Nybygg for psykiatri på østsiden av Karmsundsgaten Alternativ 5 - Ny Vestblokk og ny Østblokk Utbygging etter Utviklingsplanperioden frem til Oppsummering Investeringskostnader Stord sjukehus Mulighetsstudie Rammebetingelser Eiendomsforhold Offentlige rammebetingelser Transport og ytre miljø Eksisterende bygninger Bygningsmessig struktur og funksjonalitet Bygningsmessig egnethet Levetid og behov fremtidig rehabilitering og nybygg Energi Framtidig utvikling Arealoversikt Eksisterende bygninger og utviklingsplanens behov Utbyggingsmuligheter Utbyggingsforslag Utbygging av sykehus i drift Investeringskostnader Odda sjukehus Mulighetsstudie Rammebetingelser Eiendomsforhold Offentlige rammebetingelser Transport og ytre miljø Eksisterende bygninger Bygningsmessig struktur og funksjonalitet Bygningsmessig egnethet Levetid og behov fremtidig rehabilitering og nybygg Energi Framtidig utvikling Arealoversikt Eksisterende bygninger og utviklingsplanens behov Utbyggingsmuligheter Utbyggingsforslag Investeringskostnader Valen sjukehus Mulighetsstudie Rammebetingelser Eiendomsforhold Offentlige rammebetingelser Transport og ytre miljø Eksisterende bygninger Hospitalitet as Side iv av x

6 Bygningsmessig egnethet Levetid og behov fremtidig rehabilitering og nybygg Energi Framtidig utvikling Arealoversikt Eksisterende bygninger og utviklingsplanens behov Utbyggingsmuligheter Utbyggingsforslag Investeringskostnader Samling av all sykehuspsykiatri i Helse Fonna HF Investeringsbehov Nullalternativet Investeringsbehov hovedalternativ Samlet oppgraderingsbehov Andre kostnader Inntekter salg Tidsfordelt forventet kostnadspådrag Samlet nybygg Besparelser sett i forhold til dagens løsning Driftsgevinst somatikk Driftsgevinst psykisk helse Nåverdiberegning Vedlegg A: Tomtekriterieliste... 1 Vedlegg B: A4-mappe med tegninger... 2 Hospitalitet as Side v av x

7 Tabelliste TABELL 1 SAMLET INVESTERINGSBEHOV HELSE FONNA HF... 1 TABELL 3 BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING AV OPPTAKSOMRÅDET FOR DET ENKELTE SOMATISKE SYKEHUS I HELSE FONNA HF, LOKALSYKEHUSFUNKSJON TABELL 4 BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING AV OPPTAKSOMRÅDET HELSE FONNA HF (OMRÅDESYKEHUS FUNKSJON) SAMT FOR NORGE TOTALT TABELL 5 BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING FOR OPPTAKSOMRÅDENE FOR AKUTTPSYKIATRI OG PSYKOSEBEHANDLING VED VALEN OG HAUGESUND SJUKEHUS TABELL 6 DØGNOPPHOLD OG LIGGEDØGN TABELL 7 ELEKTIVE KORTTIDSOPPHOLD 2010 (1-2 DØGN) TABELL 8 ØYEBLIKKELIG HJELP - KORTTIDSOPPHOLD (1-2 DØGN) TABELL 9 ESTIMERT AKTIVITET 2011 FOR SYKEHUSPSYKIATRI I HELSE FONNA HF TABELL 10 ANTALL STUDENTER I PRAKSIS VED HELSE FONNA HF TABELLEN VISER HVOR MANGE STUDENTER SOM ER I PRAKSIS SAMTIDIG TABELL 11 OVERSIKT OVER ÅRSVERK I SOMATIKK OG SENTRALADMINISTRASJON FORDELT PÅ SYKEHUS TABELL 12 OVERSIKT OVER ÅRSVERK SOMATIKK OG SENTRALADMINISTRASJON SAMLET FOR HELSE FONNA HF TABELL 13 OVERSIKT OVER ÅRSVERK PSYKISK HELSEVERN HELSE FONNA HF TABELL 14 FRAMSKRIVNING TIL 2020 AV DØGNOPPHOLD OG LIGGEDAGER TABELL 15 FRAMSKRIVNING TIL 2020 AV DAGPASIENTER TABELL 16 BEREGNET ELEKTIV AKTIVITET SOMATIKK SOM OVERFØRES FRA DØGN TIL DAGBEHANDLING TABELL 17 BEREGNET Ø. HJELP SOMATIKK SOM OVERFØRES FRA DØGN TIL OBSERVASJONSPOST TABELL 18 OMSTILLING FRA DØGN TIL OBSERVASJON PASIENTER TABELL 19 OPPSUMMERING AV FRAMSKREVET AKTIVITET SOMATIKK HAUGESUND TABELL 20 OPPSUMMERING AV FRAMSKREVET AKTIVITET SOMATIKK STORD TABELL 21 OPPSUMMERING AV FRAMSKREVET AKTIVITET SOMATIKK ODDA TABELL 22 OPPSUMMERING AV FRAMSKREVET AKTIVITET SOMATIKK HELSE FONNA HF SAMLET TABELL 23 VEKTEDE PASIENTER OG LIGGEDØGN TABELL 24 VEKTEDE PASIENTER OG LIGGEDØGN FRAMSKREVET TIL TABELL 25 VEKTEDE PASIENTER PR LEGE OG ØVRIG BEHANDLINGSPERSONELL TABELL 26 FRAMSKRIVING AV BEMANNING HELSE FONNA HF TABELL 27 ANTALL STUDENTER SOM ER SAMTIDIG I PRAKSIS HELSE FONNA HF TABELL 28 AREALSTANDARDER BRUKT VED HELSE FONNA OG STAVANGER UNIVERSITETSSYKEHUS TABELL 29 EKSEMPEL PÅ BIROM TABELL 30 UTNYTTELSESGRADER. I KOLONNEN TIL HØYRE ER TIL SAMMENLIKNING TALLENE FOR NYTT ØSTFOLD- SYKEHUS SATT INN TABELL 31 UTNYTTELSESGRAD UNDERSØKELSES OG BEHANDLINGSAREALER TABELL 32 SENGEKAPASITET SOMATIKK VED SYKEHUSENE I HAUGESUND, ODDA OG STORD 2010 OG FRAMSKREVET TIL TABELL 33 BEREGNET ANTALL NORMALE SENGER I 2020 VED HAUGESUND SJUKEHUS TABELL 34 BEREGNET ANTALL NORMALE SENGER I 2020 VED STORD SJUKEHUS TABELL 35 BEREGNET ANTALL NORMALE SENGER I 2020 VED ODDA SJUKEHUS TABELL 36 BEREGNET KAPASITETS- OG AREALBEHOV 2020 VED HAUGESUND SJUKEHUS TABELL 37 BEREGNET KAPASITETS- OG AREALBEHOV I 2020 VED STORD SJUKEHUS TABELL 38 BEREGNET KAPASITETS- OG AREALBEHOV I 2020 VED ODDA SJUKEHUS TABELL 39 DAGENS SENGETALL PSYKIATRI TABELL 40 AREALBEHOV PSYKIATRISKE SYKEHUS DØGNPLASSER TABELL 41 AREALBEHOV PSYKIATRISK POLIKLINIKK SYKEHUS TABELL 42 AREALBEHOV PSYKIATRI HAUGESUND TABELL 43 AREALBEHOV SYKEHUSPSYKIATRI VALEN TABELL 44 AREALBEHOV FOR STUDENTER VED SYKEHUSENE I HELSE FONNA HF I 2020 UT FRA MAKSIMAL SAMTIDIGHET AV STUDENTER I PRAKSIS TABELL 45 AREALBEHOV HELSE FONNA MED ET SAMLET SOMATISK OG PSYKIATRISK SYKEHUS TABELL 46 INVESTERINGSKOSTNADER FOR ET SAMLET SYKEHUS I NYE LOKALER FOR HELSE FONNA HF TABELL 47: AREALBEHOV HELSE FONNA HF SETT HVERT SYKEHUS FOR SEG TABELL 48 AREALTABELL; SE KAP FOR FORKLARING AV TABELLEN TABELL 49 PROGRAM FOR PSYKIATRI TABELL 50 SAMMENSTILLING AV ALTERNATIVENE Hospitalitet as Side vi av x

8 TABELL 51 INVESTERINGSKOSTNADER FRAM MOT 2020, HAUGESUND SJUKEHUS TABELL 52 KOSTNADSPÅDRAG PR ÅR HAUGESUND SJUKEHUS MOT TABELL 53 AREALTABELL; SE KAP FOR FORKLARING AV TABELLEN TABELL 54 INVESTERINGSKOSTNADER FRAM MOT 2020, STORD SJUKEHUS TABELL 55 KOSTNADSPÅDRAG PR ÅR STORD SJUKEHUS MOT TABELL 56 AREALTABELL; SE KAP FOR FORKLARING TIL TABELLEN TABELL 57 INVESTERINGSKOSTNADER FRAM MOT 2020, ODDA SJUKEHUS TABELL 58 KOSTNADSPÅDRAG PR ÅR ODDA SJUKEHUS MOT TABELL 59 AREALOVERSIKT VALEN TABELL 60 INVESTERINGSKOSTNADER MOT 2020 OPPGRADERING, VALEN SJUKEHUS TABELL 61 KOSTNADSPÅDRAG PR ÅR VALEN SJUKEHUS VED KUN OPPGRADERING MOT TABELL 62 INVESTERINGSKOSTNADER MOT 2020 HVIS NYBYGG, VALEN SJUKEHUS TABELL 63 KOSTNADSPÅDRAG PR ÅR VALEN SJUKEHUS MED NYBYGG MOT TABELL 64 AREALTABELL SAMMENSTILLING AREAL PSYKIATRI I HELSE FONNA FORDELT PÅ HAUGESUND OG VALEN. SE KAP FOR FORKLARING AV TABELLEN TABELL 65 SAMLET INVESTERINGSBEHOV HELSE FONNA HF TABELL 66 OPPGRADERINGSKOSTNADER UTOVER OPPGRADERINGENE FOR SYKEHUSFUNKSJONENE VED HELSE FONNA HF TABELL 67 SAMLET FORVENTET KOSTNADSPÅDRAG PER ÅR TABELL 68: DRIFTSGEVINST VED SAMMENLIGNING MED VESTFOLD SYKEHUS (SOMATIKK) TABELL 69: DRIFTSGEVINST VED SAMMENLIGNING MED NYTT ØSTFOLDSYKEHUS (SOMATIKK) TABELL 70: DRIFTSGEVINST VED SAMMENLIGNING MED SYKEHUSET ØSTFOLD, ST. OLAVS HOSPITAL OG HELSE STAVANGER (PSYKIATRI) Hospitalitet as Side vii av x

9 Figurliste FIGUR 1: DÅRLIG BYGNINGSMASSE MED SENTRALE FUNKSJONER MARKERT MED RØDT, NY BYGNINGSMASSE MARKERT MED GRØNT OG INTERNE FORBINDELSER MARKERT MED RØD STIPLET LINJE. 3 FIGUR 2: EKSISTERENDE SYKEHUS. SYKEHUS MED NYBYGG I GRØNT. 7 FIGUR 3: ODDA EKSISTERENDE SYKEHUSANLEGG SYKEHUS MED NYBYGG I GRØNT. 7 FIGUR 4: EKSISTERENDE ANLEGG VALEN FORSLAG NYBYGG I TO ETASJER PÅ VALEN MARKERT MED BLÅTT 8 FIGUR 5: PRINSIPPMODELL FOR SAMMENHENGEN MELLOM OVERORDNEDE PLANDOKUMENTER OG TIDLIGFASEN 10 FIGUR 6: HELSE VEST RHF - TREDELT MODELL FRA PROGRAM EIENDOM 11 FIGUR 7: OPPBYGGING AV UTVIKLINGSPLAN 12 FIGUR 8: PROSJEKTORGANISERING 14 FIGUR 9: METODE FOR KAPASITETS- OG AREALBEREGNING 16 FIGUR 10: DET ER BENYTTET FØLGENDE PRINSIPP I PROSESSEN FOR Å VURDERE KARAKTER OG OMFANG AV DE ULIKE BYGNINGSMESSIGE TILTAKENE 46 FIGUR 11: PRINSIPP FOR AREALTABELL 46 FIGUR 12: FOTO AV HAUGESUND SJUKEHUS, BILDE FRA HELSE FONNAS HJEMMESIDE. 48 FIGUR 13:SYKEHUSETS BYGG MARKERT MED LYS GRÅ OG EIENDOM MARKERT MED MØRK GRÅ FARGE. 49 FIGUR 14: REGULERINGSPLAN SYKEHUSETS TOMT. 50 FIGUR 15: REGULERINGSPLAN SYKEHUSETS SØRVEST FOR HOVEDANLEGGET. 51 FIGUR 16: SYKEHUSET SOM DEL AV BYEN 51 FIGUR 17: EKSISTERENDE PARKERINGSPLASSER. 52 FIGUR 18: SYKEHUSETS EIENDOMMER. BYGNINGER MERKET MED MØRK FARGE INNGÅR I UTVIKLINGSPLANEN. 53 FIGUR 19: HAUGESUND SJUKEHUS, BYGNINGER OG TOMTEAREAL. 53 FIGUR 20: SYKEHUSETS HOVEDFLØYER 54 FIGUR 21: INTERN HOVEDKOMMUNIKASJON I ANLEGGET 55 FIGUR 22: AVDELINGER I DE FORSKJELLIGE BLOKKENE 56 FIGUR 23: PLASSERING AV POLIKLINIKKER I ANLEGGET 57 FIGUR 24: SENGEOMRÅDENE I ANLEGGET 57 FIGUR 25: TEKNISK TILSTAND ILLUSTRERT ETTER MULTIMAP-ANALYSEN (BRÅSTEINTUNET BARNEHAGE NEDERST TIL VENSTRE MED RØD FARGE, DPS ØVERST TIL HØYRE MED GRØNN FARGE OG PARKERINGSHUS I BAKKANT ER IKKE MED I UTVIKLINGSPLANEN) 58 FIGUR 26: TEGNFORKLARING FOR ANALYSESKJEMAER 62 FIGUR 27: OPERASJON I S-BLOKK; ANBEFALING OM INGEN TILTAK 63 FIGUR 28: BILDEDIAGNOSTIKK I S-BLOKK; ANBEFALING OM INGEN TILTAK 63 FIGUR 29: DAGKIRURGI I M-BLOKK; ANBEFALING OM NYBYGG 63 FIGUR 30: DAGKIRURGI I M-BLOKK; ANBEFALING OM NYBYGG 64 FIGUR 31: LABORATORIER I Ø-BLOKK; ANBEFALING OM NYBYGG 64 FIGUR 32: PSYKIATRI; ANBEFALING OM NYBYGG 64 FIGUR 33: UTBYGGINGSOMRÅDER 66 FIGUR 34: NY VESTBLOKK ER MARKERT MED GRØNN FARGE. 68 FIGUR 35: NY VESTBLOKK MARKERT MED GRØNN FARGE 68 FIGUR 36: NY VESTBLOKK MED EKSISTERENDE OG NYE FORBINDELSESLINJER 69 FIGUR 37: FUNKSJONER I NY VESTBLOKK SAMMEN MED FUNKSJONER I EKSISTERENDE BLOKKER 70 FIGUR 38: HENSIKTSMESSIGE FORBINDELSER OPPRETTHOLDES MELLOM EKSISTERENDE OPERASJONSAVDELING OG NY DAGKIRURGI I NY VESTBLOKK. 71 FIGUR 39: FRAFLYTTEDE BLOKKER MARKERT MED RØDT 71 FIGUR 40: NYBYGG ER MARKERT MED GRØNN FARGE. 73 FIGUR 41: EKSISTERENDE PSYKIATRIBYGG RIVES. 73 FIGUR 42: NY NORDBLOKK MARKERT MED GRØNT. 73 FIGUR 43: NY VESTBLOKK MED EKSISTERENDE OG NYE FORBINDELSESLINJER. 74 FIGUR 44: FUNKSJONER I NY VESTBLOKK SAMMEN MED FUNKSJONER I EKSISTERENDE BLOKKER. 75 FIGUR 45: ØKT AVSTAND MELLOM SENTRALE FUNKSJONER. 76 FIGUR 46: FRAFLYTTEDE BLOKKER MARKERT MED RØDT. 76 FIGUR 47: NYBYGG ER MARKERT MED GRØNN FARGE. 78 FIGUR 48: NY NORDBLOKK TRINN 1 MARKERT MED GRØNT. 78 FIGUR 49: NY NORDBLOKK TRINN 2 MARKERT MED GRØNT. 78 FIGUR 50: NY NORDBLOKK TRINN 1 OG 2 SAMMEN MED BYENS GATER OG BYGNINGER. 80 FIGUR 51: NY NORDBLOKK MED NYE OG EKSISTERENDE FORBINDELSESLINJER. 81 FIGUR 52: FUNKSJONER I NY NORDBLOKK SAMMEN MED FUNKSJONER I EKSISTERENDE BLOKKER. 81 Hospitalitet as Side viii av x

10 FIGUR 53: FRAFLYTTEDE BLOKKER MARKERT MED RØDT. 82 FIGUR 54: NYBYGG ER MARKERT MED GRØNN FARGE. 84 FIGUR 55: NYBYGG FORPSYKISK HELSE MARKERT MED GRØNT. 84 FIGUR 56: SYKEHUSETS TOMT MARKERT MED BLÅTT, SYKEHUSETS BEBYGGELSE MED SVART OG OMRÅDE FORESLÅTT EKSPROPRIERT MED RØDT. 85 FIGUR 57: SITUASJONSPLAN MED EKSEMPEL PÅ BYGG FOR PSYKIATRI. 86 FIGUR 58: NY BLOKK FOR PSYKIATRI MED EKSISTERENDE OG NYE FORBINDELSESLINJER. 86 FIGUR 59: FUNKSJONER I NY BLOKK FOR PSYKIATRI SAMMEN MED FUNKSJONER I EKSISTERENDE BLOKKER. 87 FIGUR 60: FRAFLYTTEDE BLOKKER MARKERT MED RØDT. 88 FIGUR 61: OMRÅDET FOR UTBYGGING AV PSYKIATRI ER DELVIS UREGULERT, DELVIS REGULERT TIL BOLIG OG DELVIS REGULERT TIL OFFENTLIG FORMÅL. 88 FIGUR 62: NYBYGG ER MARKERT MED GRØNN FARGE. 89 FIGUR 63: TRINN 1 NYBYGG FOR LABORATORIER 89 FIGUR 64: TRINN 2A RIVING TRINN 2B NYBYGG 90 FIGUR 65: NY VEST- OG ØSTBLOKK MED NYE FORBINDELSESLINJER. 90 FIGUR 66: FUNKSJONER I NY VEST- OG ØSTBLOKK SAMMEN MED FUNKSJONER I EKSISTERENDE BLOKKER. 91 FIGUR 67: DET KAN ETABLERES EN HENSIKTSMESSIG BYGNINGSMESSIG STRUKTUR MOT SYD. 92 FIGUR 68: FOTO AV STORD SJUKEHUS HENTET FRA HELSE FONNAS HJEMMESIDE 94 FIGUR 69: BYGNINGER OG EIENDOMSGRENSER STORD SJUKEHUS. LYS GRÅ ER BYGNINGER SOM ER EIET AV SYKEHUSET. MELLOMGRÅTT ER VERNET UTEOMRÅDE OG MØRK GRA ER UTEOMRÅDE SOM IKKE ER VERNET. 94 FIGUR 70: STORD SJUKEHUS - BYGNINGER. 95 FIGUR 71: REGULERINGSPLAN FOR OMRÅDET RUNDT SYKEHUSET, RØDT ER OFFENTLIG FORMÅL 95 FIGUR 72: ILLUSTRASJON I FORVALTNINGSPLANEN. BLÅ FARGE ER VERNEDE BYGG. GRØNN STIPLET ER VERNET UTEOMRÅDE. PARKANLEGG I VERNEKLASSE 2 BEVARING. 96 FIGUR 73: ADMINISTRASJONSBYGGET. FOTO FRA FORVALTNINGSPLANEN 97 FIGUR 74: TEKNISK BYGG. FOTO FRA FORVALTNINGSPLANEN. 97 FIGUR 75: BILDER FRA STORD SJUKEHUS 98 FIGUR 76: SYKEHUSET OG OMGIVELSENE 98 FIGUR 77: SYKEHUSETS EIENDOMMER, BYGNINGER MERKET MED MØRK FARGE INNGÅR I UTVIKLINGSPLANEN. 99 FIGUR 78: SYKEHUSETS KORRIDORSYSTEM 99 FIGUR 79: TEKNISK TILSTAND ILLUSTRERT ETTER MULTIMAP-ANALYSEN. 100 FIGUR 80: PLAN 3. ETASJE SØRLIG DEL MED NYE SENGEOMRÅDE 102 FIGUR 81: EKSISTERENDE 2. ETASJE NORDLIG DE. REHABILITERING VIL GI FÅ SENGER. 102 FIGUR 82. TEGNFORKLARING FOR ANALYSESKJEMAER 103 FIGUR 83: SENGEAVDELING 4. ETASJE. NYBYGG. 103 FIGUR 84: NY FLØY I TRE ETASJER FOR SENGER OG FYSIOTERAPI 104 FIGUR 85: NY FLØY FOR FYSIO- OG ERGOTERAPI OG SENGEOMRÅDER 104 FIGUR 86: FOTO AV ODDA SJUKEHUS FRA HELSE FONNAS HJEMMESIDE 107 FIGUR 87: ODDA SJUKEHUS. ILLUSTRASJON AV SYKEHUSETS EIENDOM OG BYGNINGER. 107 FIGUR 88. SYKEHUSET OG OMGIVELSER 108 FIGUR 89: SYKEHUSETS EIENDOMMER. BYGNINGER MERKET MED MØRK FARGE INNGÅR I UTVIKLINGSPLANEN. BOLIGER I FREIMSVEGEN ER IKKE MED PÅ KARTET. 109 FIGUR 90. ODDA SJUKEHUS, BYGNINGER 109 FIGUR 91: ODDA SJUKEHUS BYGNINGER. BOLIGER I FREIMSVEGEN ER IKKE MED PÅ KARTET. 110 FIGUR 92: DISPOSISJON I SYKEHUSET. BLÅTT ER BEHANDLINGSFLØY OG GULT ER SENGEFLØY. 110 FIGUR 93: SYKEHUSETS INTERN TRAFIKK KORRIDORSTRUKTUR OG TRAPP/HEIS. 111 FIGUR 94: TEKNISK TILSTAND ILLUSTRERT ETTER MULTIMAP-ANALYSEN. 111 FIGUR 95: ANALYSESKJEMA AV FØDEAVDELING I 2. ETASJE. 115 FIGUR 96: UTBYGGINGSMULIGHETER 116 FIGUR 97: FORSLAG TIL EVENTUELL UTBYGGING ODDA SJUKEHUS. 117 FIGUR 98: FOTO AV GAMLE HORDABU FRA HELSE FONNAS HJEMMESIDE 118 FIGUR 99: OVERSIKT OVER BYGNINGER PÅ VALEN PSYKIATRISKE SYKEHUS 119 FIGUR 100: EIENDOMMEN EIET AV HORDALAND FYLKESKOMMUNE SOM BENYTTES AV VALEN SJUKEHUS. 120 FIGUR 101: SYKEHUSETS EIENDOMMER. 120 FIGUR 102: UTSNITT AV KOMMUNEDELPLAN FOR HUSNES-OMRÅDET. 122 FIGUR 103: LANDSVERNEPLANEN VALEN. VERN OMFATTER BYGNINGER OG UTEOMRÅDER MARKERT PÅ FIGUREN. 123 FIGUR 104: VALEN MED OMGIVELSER 124 FIGUR 105: TEKNISK TILSTAND ILLUSTRERT ETTER MULTIMAP-ANALYSEN. 125 FIGUR 106: TEGNFORKLARING FOR ANALYSESKJEMAER 126 Hospitalitet as Side ix av x

11 FIGUR 107: ANALYSE AV SYKEHUS PSYKIATRISK VIRKSOMHET I NYE VALEMOEN OG NYE HORDABU. 126 FIGUR 108: ALTERNATIVE FORSLAG FOR NYBYGG VALEN SJUKEHUS 127 FIGUR 109: INVESTERINGSKOSTNADER FORDELT OVER TID SAMLET OG FOR HVERT ENKELT SYKEHUS I HELSE FONNA HF. 131 Ikke trykte vedlegg: Multiconsult. Bygningsmessig kartlegging. Nåsituasjonsanalyse Multiconsult. Bygningsmessig kartlegging. Nåsituasjonsanalyse funksjonell egnethet Hospitalitet as Side x av x

12 1 Hovedkonklusjoner og sammendrag 1.1 Felles for alle sykehusene Utviklingsplan Helse Fonna har som hensikt å være et styrende dokument for vurdering av behov for lokaler, arealutnyttelse, planlegging av oppgradering, ombygging og nybygg, samt for avvikling av lokaler som ikke er hensiktsmessige eller nødvendige for framtidig drift. Det overordnede målet har vært å etablere en plan med perspektiv 2020 som gir tilstrekkelig grunnlag for å dimensjonere et langsiktig tjenestetilbud til befolkningen i helseforetakets opptaksområde. Planen beskriver de bygningsmessige tiltak som skal til for å realisere dette tjenestetilbudet. På grunnlag av dette skal Helse Fonna HF kunne utvikle en eiendomsmasse som gir et godt fundament for fremtidig pasientbehandling, forskning og utdanning, ivareta krav om universell utforming, samt gi forsvarlig investerings- og driftsøkonomi. Befolkningsutvikling og forventet kapasitetsbehov knyttet til Helse Fonna s ansvarsområde er analysert. Det forventes en befolkningsvekst på ca. 13 % i opptaksområdet og en demografisk forskyvning mot aldersgrupper med høyt sykehusforbruk. Det er tatt hensyn til en betydelig grad av omstilling i perioden. Det forventes at det i tillegg til den demografiske utviklingen (med økt folketall og flere eldre), også vil oppstå nye behandlingsformer og behandlingsmuligheter. Noen nye behandlingsformer gjør behandlingen bedre og enklere, med det resultat at flere kan behandles poliklinisk eller som dagpasienter, alternativt at oppholdene som inneliggende pasienter blir kortere. Helse Fonna HF har ansvaret for 4 sykehus og 4 distriktpsykiatriske sentre. Utviklingsplan Helse Fonna 2020 omhandler de 4 sykehusene. Gjennomgang av bygningsmassen viser at det er behov for opprusting av bygningsmassen i Helse Fonna. Bygningene Helse Fonna disponerer er under landsgjennomsnittet i standard. Mange bygninger og tekniske anlegg er nedslitte og har behov for fornyelse. En del av bygningene bør erstattes fremfor å rehabiliteres. I tillegg er det behov for mer areal i Haugesund og på Stord, noe som også krever nye bygninger. På Valen er disponibelt bygningsareal totalt sett betydelig større enn det virksomheten krever. En fornyelse som vist i denne rapporten vil være et betydelig økonomisk løft for helseforetaket. På den annen side vil fornyelse mange steder være nødvendig for å ivareta krav til HMS (Helse, miljø og sikkerhet) og andre forskriftskrav. Helse Fonna HF har et teknisk oppgraderingsbehov på ca. 1,7 mrd. kr 1. Dette er benyttet som grunnlag for forståelse av nullalternativet. I nullalternativet forutsettes det at nybygg utsettes, men må realiseres innen utgangen av De dårligst stilte byggene bør heller erstattes med nybygg da de både er teknisk og funksjonelt dårlige. Nybygg og fornyelse vil også kunne føre til en mer effektiv drift og høyere kvalitet i virksomheten. Dette danner grunnlaget for «hovedalternativet», som innebærer delvis nybygg og delvis ombygging innenfor eksisterende sykehusstruktur. Tabell 1 Samlet investeringsbehov Helse Fonna HF Kategori Haugesund Stord Odda Valen (nybygg) Hele Fonna Kvm Mill kr Kvm Mill kr Kvm Mill kr Kvm Mill kr Kvm Mill kr Nybygg Ombygging Oppgradering SUM Riving Sum inkl riving For Valen er det også vurdert ett alternativ med bare oppgradering (ca. 220 mill kr) 1 Alle kronebeløp i rapporten er 2012-kroner Hospitalitet as Side 1 av 134

13 I tillegg til nullalternativet og hovedalternativet er det også vurdert et alternativ med ett samlet sykehus. Kostnaden for et nytt sykehusanlegg tilsvarer gjerne driftskostnaden for det samme sykehuset i ca. 2-2,5 år. I Helse Fonna sitt tilfelle er investeringskostnaden vurdert til knappe 6 milliarder kroner. Kategori Kvm Mill kr Nybygg Ombygging 0 0 Oppgradering 0 0 SUM Riving 0 0 Alternativene er sammenlignet gjennom en nåverdianalyse som viser at hovedalternativet og samlet nybygg er relativt like målt i nåverdi, mens nullalternativet er dårligere. Styret for Helse Fonna her behandlet planen i flere omganger som en del av prosessen, og gjorde i sin behandling i mai 2013 følgende vedtak: 1. Styret i Helse Fonna HF tek tilleggsutgreiingane til Arealplan for Helse Fonna til etterretning. 2. Styret ser at det er peika på mogelege effektar av eit nytt felles sjukehus for heile Helse Fonna med tanke på meir effektiv drift, reduserte driftskostnader m.m. 3. Styret meinar likevel etter ei totalvurdering av nosituasjonen på eksisterande bygningsmasse at hovedfokus på kort sikt må vera å få gjort noko med dette, med spesiell fokus på utfordringane ved Haugesund sjukehus. 4. Styret i Helse Fonna HF ber administrerande direktør om å innarbeide tilleggsutgreiingane i Arealplanen for Helse Fonna, og fremje den reviderte arealplanen, basert på punkt 3, til styret for avgjerd. På bakgrunn av punkt 3 ovenfor, og ut fra de alternativer som foreligger i planen, vil det være mest naturlig å videreføre prosessen ved først å iverksette utredning av en ny vestblokk ved Haugesund sjukehus (jf. alternativ 1 nedenfor). I neste omgang bør dette da følges opp med planlegging av videre utvikling mot nord. Med en slik trinnvis tilnærming er det spesielt viktig med en langsiktig planlegging av hvor de ulike funksjonene plasseres i det samlede anlegget. 1.2 Sammendrag Haugesund Haugesund sjukehuset er et kompakt anlegg som ligger midt i byen. Nesten alle tomteressurser er utnyttet. I følge arealoversikten er det i dag ca m² bruttoareal brukt til sykehusformål. Det er beregnet et behov i 2020 på ca m² for somatikk og 6.000m² for psykisk helse (sykehusfunksjon). Det er et behov for ca. 7000m² brutto avdelingsareal mer enn eksisterende areal. Det tilsvarer et behov på m² brutto inkludert tverrgående trafikkareal og teknisk areal. Hospitalitet as Side 2 av 134

14 Flere avdelinger som laboratorier, sengeavdelinger og dagkirurgi ligger i bygninger som har dårlig teknisk tilstand og som bør fornyes. I tillegg er planløsningen ikke optimal med tanke på arealutnyttelse, areal for de behov avdelingen har og med tanke på dagens krav til standard. Disse avdelingene er anbefalt flyttet inn i nye bygg. Andre avdelinger og blokker kan enten rehabiliteres eller legges i nybygg, dette vil være avhengig av hvilken utbyggingsstrategi som velges. Det er utredet følgende alternativer: Alternativ 1. Ny Vestblokk Alternativ 2. Ny Nordblokk sett sammen med ny Vestblokk Alternativ 3. Ny Nordblokk uten ny Vestblokk Alternativ 4. Nybygg for psykiatri på østsiden av Karmsundgata Alternativ 5. Ny Vestblokk og ny Østblokk Vurderingskriterier som er lagt til grunn: 1. Disponering av arealer 2. Utnytte tomtereserver best mulig 3. Bygge nytt for prioriterte avdelinger 4. Rasjonelle interne forbindelser 5. Inngå i helhetlig plan 6. Tiltak i fraflyttede blokker 7. Effekt av investeringen 8. Forholdet til kommunen 9. Omdømme 10. Tidsfaktor for når de nye bygningene kan tas i bruk 11. Unngå midlertidige løsninger og provisorier Ny bygningsmasse etableres på ulike steder utenfor sykehusets kjerne, eksempelvis ny Vestblokk, ny Nordblokk og ny Østblokk. Lengre avstander mellom sentrale funksjoner. (Alternativ 1, 2, 4 og 5) Sentrale funksjoner flyttes samlet, eksempelvis ny Nordblokk funksjonell sammenheng opprettholdes. (Alternativ 3) Figur 1: Dårlig bygningsmasse med sentrale funksjoner markert med rødt, ny bygningsmasse markert med grønt og interne forbindelser markert med rød stiplet linje. I alle alternativene er det lagt til grunn at funksjoner i Østblokken og delvis Midtblokken flyttes i nybygg. Hospitalitet as Side 3 av 134

15 Alternativ 1 Ny Vestblokk I dette alternativet benyttes det eneste ledige tomtearealet på denne siden av Karmsundgata. Utbyggingspotensialet er ca m 2. Alternativet gir god forbindelse mellom dagkirurgi i nybygg og operasjonsavdelingen i Sydblokken. Alternativ 2 Ny Nordblokk sett sammen med ny Vestblokk I dette alternativet forutsettes at bygg for psykiatri rives og erstattes av nytt bygg på østsiden av Karmsundgata. Utbyggingspotensialet er ca m 2. Alternativet gir god forbindelse med funksjoner i ny Vestblokk og ny Nordblokk, men lang og mindre hensiktsmessig forbindelse med funksjoner i Sydblokka. Alternativ 3 Ny Nordblokk uten ny Vestblokk I dette alternativet forutsettes at bygg for psykiatri rives og erstattes av nytt bygg på østsiden av Karmsundgata. Parkeringshuset må også rives og erstattes med parkerings- Hospitalitet as Side 4 av 134

16 plasser annet sted. Utbyggingspotensialet er ca m 2. Utbyggingen kan foretas i trinn. Alternativet gir mulighet til å flytte ut av eksisterende blokker med oppgraderingsbehov i østre og søndre del av sykehuset og etablere sentrale funksjoner i nybygg. Det gir også, i et langsiktig perspektiv, mulighet til å utvikle sykehusfunksjoner på sør- og østsiden av eksisterende Vestblokk. Hospitalitet as Side 5 av 134

17 Alternativ 4 Nybygg for psykiatri på østsiden av Karmsundgata Bygg for psykiatri rives og erstattes av nytt bygg på østsiden av Karmsundgata. Illustrasjonen viser et bygg på ca m 2. Alternativ 5 Ny Vestblokk og ny Østblokk I dette alternativet forutsettes at ny Vestblokk som trinn 1 og ny Østblokk som trinn 2. Utbyggingspotensialet samlet er ca m Sammendrag Stord Stord sjukehus ligger i utkanten av byen i et landlig område bebygd med boliger. Det er et kompakt sykehusanlegg med DPS og BUP i tillegg til sykehusboliger i samme parkområde. Landsverneplanen verner store deler av park og bygninger og legger betydelige restriksjoner på mulige endringer og utbygging av anlegget. I følge arealoversikten er det ca m² brutto benyttet til sykehusformål. Det er beregnet et behov i 2020 på ca m² brutto i tillegg til eksisterende areal. Noen av avdelingene har for lite areal og noen avdelinger har for mye areal. I hovedsak er det fysio- og ergoterapi og sengeområdene som mangler areal. Disse avdelingene er i lokaler som i dag er i dårlig teknisk stand og dårlig egnet for formålet. Det er også beregnet behov for 6 flere senger enn de har i dag. På bakgrunn av dette er det foreslått nybygg for disse funksjonene. Utbyggingsforslaget gir en kompakt og effektiv løsning men er i konflikt med vernebestemmelsene. Hospitalitet as Side 6 av 134

18 Figur 2: Eksisterende sykehus. Sykehus med nybygg i grønt. 1.4 Sammendrag Odda Sykehuset ligger i sentrum med boliger som naboer. Det består av et hovedbygg fra 1950-tallet med sykehjem knyttet sammen ved felles underetasje og kulvert. Odda har ca m² brutto fordelt på 9 bygg. Av disse brukes i følge arealoversikten ca m² brutto til sykehusformål, ca m² til somatikk og 1.000m² til psykiatri. Det er beregnet et behov på ca. 900m² brutto i tillegg til eksisterende areal. Akutt, medisinsk service og kontorfunksjoner mangler arealer. Operasjon og Fysio- og ergoterapi synes å ha for mye areal, noe som kan skyldes ugunstige planløsninger. Det anbefales å vurdere en annen fordeling av funksjonene internt i sykehuset, spesielt akuttmottaket ligger lite heldig til med dårlig forbindelse til radiologi og operasjon. En slik omflytting vil også kunne omfordele arealet hvor det er mest behov. Sengerommene har lav standard og bør utbedres på sikt. Det anbefales ikke å bygge nytt tilbygg da behovet for mer areal er relativt lite. Denne vurderingen endrer seg dersom sykehjemmet ikke lenger kan brukes. Figur 3: Odda Eksisterende sykehusanlegg Sykehus med nybygg i grønt. 1.5 Sammendrag Valen Det psykiatriske sykehuset på Valen består av 18 bygg, 9 av disse med til sammen m² er medtatt i Utviklingsplanen. Samlet arealbehov i 2020 er beregnet til 7.500m² i en nybyggssituasjon. Det er et betydelig merareal på Valen enn det som er behovet. Hospitalitet as Side 7 av 134

19 Valens situasjon er at kun en mindre del av anlegget er i bruk til psykiatrisk virksomhet. Disse bygningene er av middels egnethet og har behov for en betydelig opprusting i tiden som kommer. De eldste bygningene er ikke egnet til rehabilitering til psykiatrisk virksomhet. Anleggets struktur og oppbygging reflekterer tidligere tiders psykiatriske anlegg. Valens nyeste bygninger Nye Valemoen og Nye Hordabu er ca. 30 år gamle og står funksjonelt og teknisk tilbake for dagens funksjonelle behov. På sikt er det er skissert to alternativer for Valen. Det anbefales å avhende det eksisterende anlegget og å bygge nytt. Etter drøftinger i styringsgruppa er konklusjonen at denne planen primært anbefaler nybygg for funksjoner som i dag er på Valen, enten på eller i tilknytning til dagens eiendom på Valen. I tillegg omtales også en løsning med samling av psykisk helse i Helse Fonna (se kap. 11.4) Figur 4: Eksisterende anlegg Valen Forslag Nybygg i to etasjer på Valen markert med blått Hospitalitet as Side 8 av 134

20 2 Utviklingsplanens bakgrunn og formål 2.1 Bakgrunn Bakgrunnen for Utviklingsplan Helse Fonna er Helse Vests strategidokument Helse2020 Strategi for helseregionen. I følge Helse2020 pkt Eigedomsverksemd og arealeffektivisering, skal en sikre koordinerte utviklingsplaner som reflekterer det samla behovet i regionen. I Helse2020 pkt. 3.2 Økonomiske rammevilkår set grenser, står det: Sjølv om Noreg er eit av dei landa som brukar aller mest på helsetenestene sine, og knapt noko land har auka ressurstildelinga si til sjukehussektoren raskare enn vi dei seinare åra, opplever både sektoren sjølv og brukarane at ressursane er knappe. Det er viktig å ta inn over seg at i eit offentleg finansiert helsevesen vil det opplevde behovet langt overgå kva som vil vere samfunnsøkonomisk forsvarleg å imøtekomme. Dette er eit internasjonalt fenomen. Sjølv om dei aller fleste av tiltaka som følgjer av HELSE2020, har som mål både å betre kvaliteten på tenestene og sørgje for at knappe ressursar blir brukte mest mogleg effektivt, er det viktig å ta inn over seg realismen i at alt utviklingsarbeid og alle ambisjonar må skje innanfor rammene av den samla ressurstilgangen for føretaksgruppa. Det stiller krav til kloke og fagleg velfunderte løysingar for korleis midlar blir brukte, og korleis Helse Vest samla sett organiserer seg for å sikre mest mogleg effektiv bruk av ressursane i forhold til måla ein har definert. 2.2 Formål med utviklingsplan Utviklingsplan skal være et grunnlagsdokument for planlegging av infrastruktur, arealutnyttelse, utbygging og eventuell avvikling av lokaler/leieavtaler. I henhold til Helsedirektoratets veileder for tidligfase i sykehusprosjekter skal gjennomføring av tidligfasen for investeringsprosjekter forutsette at det: foreligger en utviklingsplan som viser status og planer for prioriterte tiltak etableres en kobling av tiltakene i utviklingsplanen til investeringsplanen som viser gjennomføring av tiltakene i forhold til finansielt handlingsrom For å vise avhengigheter mellom aktuelle tiltak bør planen også omhandle tiltak som det ikke er rom for i investeringsplanen i det aktuelle tidsrommet. Utviklingsplanen består av to delplaner: 1. En virksomhetsmessig utviklingsplan (utviklingsplan for virksomheten) 2. En bygningsmessig utviklingsplan (utviklingsplan for bygningsmassen). En virksomhetsmessig utviklingsplan vil kunne være et frittstående, strategisk dokument. Den bygningsmessige utviklingsplanen skal bygge på den virksomhetsmessige utviklingsplanen. I utviklingsplanen knyttes disse sammen til en helhetlig plan som viser hvordan endringer i virksomheten stiller krav til utvikling av de bygningsmessige ressursene i helseforetaket. Utviklingsplanen bør vise alternativer for hvordan virksomhetsmessige og bygningsmessige tiltak kan løse aktuelle og fremtidige behov. Del 1: Den virksomhetsmessige utviklingsplanen Den virksomhetsmessige utviklingsplanen omfatter helseforetakets primære virksomhetsområder som er klinisk virksomhet, opplæring, forskning og utdanning og ikkemedisinske servicetjenester. Formålet med den virksomhetsmessige utviklingsplanen er å: forankre planer for utvikling av helseforetakets virksomhet i overordnede strategier og rammer gi grunnlag for prioritering av tiltak for å utvikle virksomheten Den virksomhetsmessige utviklingsplanen bygger på overordnede strategiske planer og dokumenter som: nasjonale strategier og planer for utvikling av helsetjenestene regionale strategier og planer for utvikling, organisering og oppgavefordeling Hospitalitet as Side 9 av 134

21 fagplaner for pasientgrupper og fagområder beregninger av fremtidig kapasitetsbehov på HF eller RHF-nivå Den virksomhetsmessige utviklingsplanen skal omfatte hele helseforetaket og bør inneholde beskrivelse av status for dagens aktivitet og virksomhet, dimensjonerende forutsetninger, drivere for endring og konsekvenser for fremtidig virksomhet. Den beskriver avhengigheter mellom fagområder, funksjoner, sykehusenheter og mot primærhelsetjenesten. Det er viktig at den virksomhetsmessige utviklingsplanen viser mulige endringer innenfor: oppgavefordeling og sykehusstruktur fremtidig aktivitet kapasitetsbehov organisering, driftsøkonomi Del 2: Den bygningsmessige utviklingsplanen Den bygningsmessige utviklingsplanen er en plan for utvikling av de bygningsmessige ressursene i helseforetaket. Utgangspunktet er den virksomhetsmessige utviklingsplanen og de endringer og krav til tiltak som er beskrevet der. Dagens bygg representerer muligheter og begrensninger for fremtidig utvikling av virksomheten. Formålet med en bygningsmessig utviklingsplan er å: Dokumentere status for dagens bygg med hensyn til teknisk tilstand, egnethet og muligheter/begrensninger i dagens og for fremtidig bruk (eiendomsforhold, reguleringsbestemmelser, vernestatus, miljøforhold), samt kostnader for FDVU Vise hvordan byggene kan utvikles for å kunne bidra til en effektiv drift av primærvirksomheten, samt ivareta krav til miljø og andre samfunnskrav Vise krav til dimensjonering av funksjoner og bygg, mulige løsninger og hvilke tiltak som kreves og investeringsbehovet Utviklingsplan Helse Fonna utgjør den bygningsmessige delen av utviklingsplanen. Plan somatikk og den påbegynte Plan psykiatri utgjør den virksomhetsmessige delen av utviklingsplanen. Figur 5: Prinsippmodell for sammenhengen mellom overordnede plandokumenter og tidligfasen 2.3 Overordnede rammer Rammebetingelser nasjonalt nivå Følgende rammebetingelser gjelder på nasjonalt nivå: Lov om helseforetak Helselovene o Spesialisthelsetjenesteloven o Psykisk helsevernloven o Pasientrettighetsloven o Helsepersonelloven Nasjonale kvalitetsindikatorer Arbeidsmiljøloven Rammebetingelser Helse Vest nivå Følgende rammebetingelser gjelder på regionalt nivå: Oppdragsdokument/styringsdokument fra HOD til Helse Vest RHF. Overordnet foretaksplan for Helse Vest Hospitalitet as Side 10 av 134

22 Kvalitetsindikatorer i Helse Vest Helse Vest 2020 danner et strategisk utgangspunkt for arbeidet med utviklingsplanen. I følge Helse Vest 2020 pkt Eiendom og arealeffektivisering fremkommer det at en skal sikre koordinerte utviklingsplaner som reflekterer det samla behovet i regionen. Krav i fra Riksantikvar landsverneplan for helsesektoren Helse Vest RHF har på bakgrunn av program eiendom vedtatt at det skal innføres en tredelt modell basert på følgende: Tilpasset behov/kvalitet Sikkerhet Pris/fleksibilitet Service Forutsigbarhet og langsiktighet Rammer ift forventninger Tiltrekke og beholde kompetanse Mest mulig helse for pengene Ivaretakelse av investert kapital Sikkerhet og kvalitet Kostnadsoptimal bruk av ressurser Figur 6: Helse Vest RHF - tredelt modell fra program eiendom Utviklingsplan har tatt hensyn til denne tredelte modellen Rammebetingelser HF nivå Helse Fonna sin Mål og strategiplan for Styringsdokumentet for 2011 fra Helse Vest RHF Plan somatikk Forvaltningsplaner for de eiendommene som er omfattet av landsverneplanen MultiMap (bygningsmassens tilstand og oppgraderingsbehov) Gjennom plan somatikk (Tid for endring) har en lagt føringer for hvordan den somatiske delen av foretaket skal utvikles i tiden framover. Gjennom de siste år har en etablert flere distrikts psykiatriske sentra (DPS) sammen med Barne- og ungdomspsykiatrisk enhet (BUPA). Valen sjukehus anvendes per i dag av klinikk for psykisk helsevern. Det er viktig at det avklares hvordan denne klinikken skal utvikles i planperioden dette for at en skal kunne si noe om hvordan bygningsmassen skal utvikles i tiden framover. Psykisk helsevern og rusbehandling har ingen oppdaterte planer. Opptrappingsplanen for psykisk helsevern og dagens drift har vært lagt til grunn. 2.4 Målsetting Hensikten med utviklingsplan Det overordnede målet er å etablere en utviklingsplan som sammen med virksomhetsplaner gir tilstrekkelig grunnlag for i de kommende år å vurdere samt fastlegge strategier for å gi et langsiktig tjenestetilbud til befolkningen i foretakets opptaksområde, og de bygningsmessige tiltak som skal til for å realisere dette tjenestetilbudet. Utviklingsplanen skal Hospitalitet as Side 11 av 134

23 sammen med virksomhetsplanen og 5-årig investeringsplan danne en naturlig og samstemt treenighet. Helse Fonna skal kunne tilpasse bygg og anlegg best mulig basert på egnethet og de mulighetsbilder planene gir til foretakets nåværende og framtidige behov, basert på krav om god pasientbehandling og forsvarlig investeringsøkonomi. Utviklingsplanen baseres på dagens situasjon mht. aktivitetsnivå og bygningsmasse samt kjente nasjonale føringer og føringer fra Helse Vest RHF. Arealplan Helse Fonna HF MultiMap Dagens situasjon Egnethet Interne krav og føringer Effektivisering Medisinsk utvikling Fremtidige valg Plan somatikk Helse 2020 Funksjonsfordeling Eksterne Krav Myndighetskrav Samhandlingsreformer Landsverneplan Samlet arealplan Helse Fonna HF Haugesund sjukehus Stord sjukehus Odda sjukehus Valen sjukehus Geografiske delplaner Figur 7: Oppbygging av utviklingsplan Samfunnsmål Samfunnsmålet er å sikre langsiktige løsninger for å oppnå et helsemessig godt og samfunnsøkonomisk effektivt sykehustilbud til befolkningen i foretakets ansvarsområde. Prosjektet skal basere seg på de føringer som fremkommer som følge av nasjonale verdier og Helse Vest sin utvikling av helsetjenester sett i langsiktig perspektiv (Helse Vest, Helse 2020). Nasjonale verdier I de nasjonale verdiene for helsetjenesten er tre begreper vektlagt: Kvalitet Trygghet Respekt Helse Vests strategiske føringer I Helse Vest dokument Helse 2020 vektlegges bl.a. følgende visjoner og verdier for den framtidige helsetjenesten i Helse Vest: Hospitalitet as Side 12 av 134

24 Fremme helse og livskvalitet Respekt i møte med pasienten Kvalitet i prosess og resultat Trygghet for tilgjengelighet og omsorg For øvrig henvises det til Helse Vest dokument om Helse 2020 og Helse Fonna egne strategidokumenter. Det er samsvar mellom strategidokumentenes hovedbudskap på RHF-nivå og HF-nivå. Mål og strategiplan for Helse Fonna HF Helse Fonna visjon uttrykkes som fremme helse og livskvalitet. Helse Fonna har følgende verdier: Respekt i møte med pasienten. Kvalitet i prosess og resultat. Trygghet for tilgjengelighet og omsorg. Helse Fonna hovedmål: Helse Fonna skal gi trygge og nære helsetjenester til befolkninga innen de vanligste lidelsene Helse Fonna s delmål som nedfelt i strategiplan: Trygge og nære helsetjenester Helse Fonna har anerkjent kunnskapsbasert kvalitet. Helse Fonna videreutvikler oppgavefordeling som virkemiddel for kvalitetsheving. Pasienter og pårørende opplever god kommunikasjon, informasjon og brukermedvirkning. Helse Fonna har et godt omdømme. Helhetlig behandling og effektiv ressursbruk Tydelig og handlekraftig ledelse. Medarbeiderne og lederne våre tar ansvar og skaper gode resultater Helse Fonna har en effektiv og forutsigbar pasientflyt i hele behandlingskjeden med samordning av ressursene internt og i samhandling med primærhelsetjenesten og samarbeidspartnere i spesialisthelsetjenesten. Framtidsretta kompetanseorganisasjon Helse Fonna har rett kompetanse i forhold til behovet i befolkningen og definerte satsingsområder Helse Fonna har kliniske forskingsprogram/prosjekt sammen med andre forskingsinstitusjoner innen de vanligste sykdommene Helse Fonna blir kjennetegnet ved stor grad av åpenhet og kontinuerlig forbedringsfokus Effektmål Effektmålene er knyttet til at Helse Fonna i perspektivet mot 2020 skal kunne betjene befolkningen med et tidsmessig spesialisthelsetjenestetilbud. Effektmålene realiseres først når prosjektet i sin helhet er realisert. Prosjektet skal sikre at man bygger på bærende elementer for et fremtidig og moderne tilbud innen spesialisthelsetjenesten med vekt på følgende: Rask diagnostikk, utredning og behandling Pasientene skal få et tilbud på det nivå de har behov for God service sammenheng mellom informasjon, utredning og behandling, hvor det tas utgangspunkt i den enkelte pasient sine behov Skille øyeblikkelig hjelp og planlagt virksomhet Størst mulig grad av planlagt virksomhet Integrering av psykiatri og somatikk Hensiktsmessige funksjoner innenfor en organisatorisk enhet Hospitalitet as Side 13 av 134

25 Tett samarbeid med primær-/kommunehelsetjenestene basert på likeverd og gjensidighet Resultatmål Utviklingsplanen skal føre til et målbilde 2020 som ivaretar følgende forhold når den er fullt gjennomført: Ha lagt til rette for at byggene inviterer til organisatorisk nytenking som støtter opp om verdiene kvalitet, trygghet og respekt, samtidig som det gir grunnlag for økonomisk effektiv drift innenfor gitte rammer. Framtidsrettede områder for diagnostikk, behandling og rehabilitering mht. størrelse, driftsøkonomi og funksjonalitet. God logistikk (pasienter og pårørende, ansatte og varer). Tilstrekkelig bygningsmessig fleksibilitet, elastisitet og generalitet (lettere å tilpasse arealene til nye funksjoner og ny metodikk) kombinert med god bygge økonomi. Mulighet for fleksible driftsformer og fleksibel utnyttelse av lokaler og utstyr. Tilrettelagt for undervisning, opplæring og forskning. Tilrettelagt for at gode medisinskfaglige funksjoner kan videreutvikles. Tilrettelagt for moderne og brukertilpasset pasientbehandling og opplæring (i samspill med pårørende). Gode løsninger med tanke på ytre miljø og energisparende tiltak, inneklima og arbeidsmiljø 3 Arbeidsprosess og metode 3.1 Arbeidsprosess Dokumentet er i utarbeidet i samspill mellom rådgiver, brukergruppene og styringsgruppa i en møteserie i perioden juni 2011 til februar 2012 Figuren nedfor illustrerer prosjektorganiseringen. Figur 8: Prosjektorganisering Prosjektstyringen har vært ivaretatt av styringsgruppa som har vært oppnevnt av sykehusledelsen. Sammensetningen har vært: Hospitalitet as Side 14 av 134

26 Direktør Klinikk direktør Med.klinikk Enhetsleder eiendom Konst. dir. internservice område Tillitsvalgt, Dnlf Hovedvernombud Olav Klausen Laila Marie Ramstad Nemeth Vidar Støyva Leif Terje Alvestad Lars Holst-Larsen Randi Broch Guddal Brukergruppe Klinikk har bestått av: Seksj.for laboratoriemedisin Sengepost Odda Barneseksjonen HGSD Dialyse HGSD Nevro, HGSD Føde/barsel/gyn HGSD Valen Psyk.helse HGSD Psyk.helse HGSD Lungesengepost,med.klinikk,HGSD Akutt Stord Indremed. Stord Fys.med./rehab Stord Med.service HGSD Ortopedisk HGSD Tillitsvalgte Verneombud Anne-Marie Pettersen Tveita Arnhild S. Ueland Lise K. Wulfsberg Anette Hågenvik Ineke HogenEsch Sidsel Petrine Vetås Maren Elise Skogseth Marit Børgesen Svein Ø. Lauknes Berit Hauge Rolf Teetzmann Sollaug Espedal Herborg Tegle Dag Kjell Larsen Øystein Gøthesen Bjørg Hovland Forvaltergruppe og støttedelen av medisinsk service har bestått av: Eiendom Teknisk HMS/ IK/ stab IS Prosjekt Matforsyning Husøkonomi Service Med.Teknikk og fysikk Stab I.S. Stord Tillitsvalgte Verneombud Vidar Støyva Leif Victor Wee Hilde Kallevik/ Hans Magne Aase Leiv Ove Dale Olav Vikre Kjellfrid Skjervheim Jens Ove Hovda Geir Søndenå Ingerid Paulsen Reidun R. Mjør Jon Kristian Haukenes Rådgiver har vært Hospitalitet as sammen med Momentum Arkitekter as og Multiconsult AS. 3.2 Metode for beregning av arealbehov Vurdering av arealbehov for Helse Fonna HF i 2020 har fulgt en metode utviklet og gjennomprøvd av Hospitalitet as. Hospitalitet as Side 15 av 134

27 Pasientaktivitet, bemanning og forsknings/undervisningsaktivitet 2010 Pasientaktivitet, bemanning og forsknings/undervisningsaktivitet 2020 Kapasitetsbehov Senger -Poliklinikker -OP stuer -Røntgen -Laboratorie -Kontorer -FoU -Etc. Nettoareal 2020 Befolkningsutvikling Realvekst (epidemiologi, med.tekn.utvikl.) Omstilling Effektivisering Samhandlingsreform Utnyttelsesgrader Arealstandarder Brutto/netto Bruttoareal 2020 Figur 9: Metode for kapasitets- og arealberegning For å finne ut hva arealbehovet vil være i 2020, er det tatt utgangspunkt i dagens aktivitetsnivå med hensyn til antall liggedøgn, heldøgnsopphold, dagopphold, polikliniske konsultasjoner osv. Framskrivningen av aktivitet er gjort ved bruk av framskriving av befolkningsgrunnlaget som Helse Fonna HF har ansvar for. Befolkningsframskrivingen tar utgangspunkt i Statistisk Sentralbyrås beregninger og det har vært brukt MMMM-tall dvs. middeltall for nasjonal vekst, fruktbarhet, levealder og netto innvandring. Dette er korrigert for omstillinger med hensyn til medisinsk utvikling, endring fra heldøgns til dagbehandling, Samhandlingsreform osv. Antall senger, operasjonsstuer, konsultasjonsrom osv. er beregnet ut fra utnyttelsesgrader som betyr beleggsprosent, hvor mange timer et konsultasjonsrom eller MR-maskin er i bruk pr. dag, hvor lang tid hver konsultasjon/undersøkelse i snitt tar, hvor mange konsultasjoner per dag, hvor mange dager pr. år osv. Videre foreligger det arealstandarder for ulike typer senger, operasjonsstuer, billeddiagnostikk, kontorplasser osv. Summen av alt dette gir nettoareal. Bruttoareal er nettoareal pluss trafikkareal, tekniske rom, vegger mv. målt på ytterside av yttervegg. Normalt beregnes det en brutto/netto faktor på rundt 2 for nybygg av denne typen. Ved beregning av brutto/netto faktor på eksisterende bygg kan denne bli både større og mindre alt avhengig av eksisterende byggs egnethet, alder etc. Se for øvrig kapittel Metode for vurdering av dagens bygningsmasse i forhold til framtidens behov Dagens bygningsmasse er vurdert i forhold til: Teknisk tilstand og oppgraderingsbehov Hospitalitet as Side 16 av 134

28 Tilpasningsdyktighet og potensial for fremtidig bruk Dagens egnethet Dette er omfattende beskrevet i kapittel Forslag til utvikling av bygningsmassen teknisk oppgradering, ombygging og nybygg, for å tilfredsstille framtidens behov for arealer som legger til rette for effektiv drift av Helse Fonna HF, er utarbeidet med bakgrunn i kapasitets- og arealbehovberegningene sammen med vurderingen av dagens bygningsmasse. Dette er omfattende beskrevet for hvert sykehus i kapittel 8, 9, 10 og Virksomhetsgrunnlag, nåsituasjon og framtidig situasjon Norge er delt opp i fire helseregioner som skal gi spesialiserte helsetjenester til befolkningen. Helse Fonna HF er en del av Helse Vest RHF, og gir spesialiserte helsetjenester til en befolkning på over mennesker i Rogaland og Sunnhordland, fordelt på de 19 kommunene: Tysvær, Fitjar, Haugesund, Ullensvang, Stord, Vindafjord, Odda, Sveio, Suldal, Bømlo, Sauda, Karmøy, Bokn, Etne, Jondal, Kvinnherad, Eidfjord, Tysnes og Utsira. I tillegg til å gi spesialiserte helsetjenester, skal helseforetaket drive med forskning, utdanne helsepersonell og sørge for opplæring av pasienter og pårørende. 4.1 Befolkningsgrunnlag og befolkningsutvikling Helse Fonna HF skal være en trygghetsbase for folk og ta hånd om og stabilisere akutte sykdoms- og skadetilfeller, og særlig konsentrere seg om behovene i de store sykdomsgruppene som trenger nærhet til tjenestene. For å kunne planlegge og legge til rette for gode helsetjenester, må man vite noe om behovet i framtiden. Befolkningsutviklingen og framskrivingen av denne er et viktig hjelpemiddel i planleggingen. Det er ulik forbruk av helsetjenester blant de forskjellige aldersgruppene i befolkningen, og det er derfor viktig å se på utviklingen innenfor de ulike aldersgruppene. Tall for befolkningsframskriving brukt i denne rapporten er hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). 2 Befolkningsframskrivingen tar utgangspunkt i SSBs beregninger og det har vært brukt MMMM-tall dvs. middeltall for nasjonal vekst, fruktbarhet, levealder og netto innvandring. Tabell 2 Befolkningsframskriving av opptaksområdet for det enkelte somatiske sykehus i Helse Fonna HF, lokalsykehusfunksjon. Haugesund sykehus *) Stord sykehus **) Odda sykehus ***) Alder Endring i % Alder Endring i % Alder Endring i % ,00 % ,30 % ,48 % ,96 % ,73 % ,22 % ,85 % ,99 % ,76 % ,38 % ,87 % ,73 % ,18 % ,12 % ,34 % Sum ,58 % Sum ,04 % Sum ,70 % *) Gjelder kommunerne: Haugesund, Suldal, Sauda, Bokn, Tysvær, Karmøy, Utsira, Vindafjord, Etne og Sveio **) Gjelder kommunerne: Stord, Bømlo, Fitjar, Tysnes og Kvinnherad ***) Gjelder kommunerne: Odda, Jondal, Ullensvang og Eidfjord 2 Hospitalitet as Side 17 av 134

29 Tabell 3 Befolkningsframskriving av opptaksområdet Helse Fonna HF (områdesykehus funksjon) samt for Norge totalt. Helse Fonna HF Alder Endring i % ,19 % ,35 % ,61 % ,76 % ,59 % Sum ,29 % Norge total Alder Endring i % ,46 % ,83 % ,83 % ,97 % ,06 % Sum ,87 % Med hensyn til psykisk helsevern og rusbehandling på sykehusnivå er funksjonen fordelt mellom Haugesund sjukehus og Valen sjukehus. Valen er helseforetakovergripende for sikkerhetspsykiatri, Haugesund sjukehus er helseforetaksovergripende for avrusning og alderspsykiatri. Psykose og akuttpsykiatri er delt mellom de to sykehusene. Tabell 4 Befolkningsframskriving for opptaksområdene for akuttpsykiatri og psykosebehandling ved Valen og Haugesund sjukehus Haugesund sykehus psykiatri Valen sykehus psykiatri Alder Endring i % Alder Endring i % ,52 % ,03 % ,05 % ,86 % Sum ,46 % Sum ,80 % 4.2 Lokalisasjoner og areal Helse Fonna HF har sin hovedvirksomhet ved følgende lokalisasjoner/steder: Haugesund sjukehus m 2 fordelt på 23 bygg Stord sjukehus m 2 fordelt på 17 bygg Valen sjukehus inkl. Folgefonn DPS m 2 fordelt på 18 bygg Odda sjukehus m 2 fordelt på 9 bygg Karmøy DPS m 2 Haugaland DPS m 2 Stord DPS m 2 Jonatunet * m 2 fordelt på 2 bygg 12 ambulansestasjoner I alt m 2 fordelt på 70 bygninger *Jonatunet står i dag tomt, og Helse Fonna har ingen konkrete planer for bygget. Stord, Valen og Jonatunet står på Landsverneplanen for helsebygg. Areal og bygninger over inkluderer utleide lokaler, boliger etc. Denne rapporten vil kun omfatte sykehusene Valen, Haugesund, Stord og Odda og arealet ved disse som brukes til sykehusdrift. 4.3 Nåsituasjon sykehusfunksjoner Organisasjon Helse Fonna er organisert i fire klinikker som går på tvers av institusjonene. Klinikkene er overbyggende for de tre somatiske sykehusene i Haugesund, på Stord og i Odda, det psykiatriske sykehuset i Valen og de fire distrikts psykiatriske sentra (DPS) i Haugesund, på Karmøy, Stord og i Odda/Valen. Helse Fonna er organisert i følgende klinikker og områder: Kirurgisk klinikk Medisinsk klinikk Klinikk for psykisk helsevern Hospitalitet as Side 18 av 134

30 Klinikk for Medisinsk service Intern service området Økonomiområdet HR området. For lokalsykehusfunksjonen er fordelingen av opptaksområder: Odda sjukehus dekker akutt somatikk for kommunene: Odda, Ullensvang, Eidfjord og Jondal. Stord sjukehus dekker akutt somatikk for kommunene: Stord, Bømlo, Fitjar, Tysnes og Kvinnherad Haugesund sjukehus dekker kommunene: Tysvær, Haugesund, Vindafjord, Sveio, Suldal, Sauda, Karmøy, Bokn, Etne og Utsira. Haugesund sjukehus er det største sykehuset i Helse Fonna. Sykehuset har tilbud i de fleste kliniske spesialiteter innen somatikk og psykiatri og dessuten innen feltene ufrivillig barnløshet og hormonanalyser. Valen sjukehus er et psykiatrisk sykehus i Kvinnherad kommune med akutt psykiatri, dobbeltdiagnose, sikkerhetspsykiatri og psykose tilbud for voksne i regionen Sunnhordland og Hardanger. Sykehuset har 40 sengeplasser fordelt på 2 seksjoner. Valen er helseforetaksovergripende for sikkerhetspsykiatri Pasientgrunnlag og aktivitet i 2010 Som utgangspunkt for å beregne aktivitetsnivå i 2020, har det for somatikk vært brukt aktivitetstallene for Fordi det var redusert drift i 2010 for psykisk helsevern pga. ombygninger, har aktivitetstallene for de første 9 månedene av 2011 blitt brukt for beregningene. Utfordringen her er at lukket avrusnings post ikke åpnet før 15. august 2011 med 5 senger. Tabellene under viser aktiviteten for somatikk i Helse Fonna HF i Tabellene viser innlagte pasienter og liggedager for hver av de tre sykehusene; Haugesund, Stord og Odda. Tabell 5 Døgnopphold og liggedøgn 2010 Innlagte Haugesund Stord Odda Helse Fonna HF pasienter 2010 Opphold Liggedager Opphold Liggedager Opphold Liggedager Opphold Liggedager Kirurgi Medisin Rehabilitering Obs (akutt) Total I tabellene under vises korttidspasientene fordelt på elektiv og øyeblikkelig hjelp. Da det er snakk om 1-2 døgns innleggelser, er antall opphold ganget med 1,5 for å finne antall liggedager. Tabell 6 Elektive korttidsopphold 2010 (1-2 døgn) Elektiv korttid 2010 Haugesund Stord Odda Total Opphold Liggedager Opphold Liggedager Opphold Liggedager Opphold Liggedager Kirurgi Medisin Total Liggedager = opphold * 1,5 Tabell 7 Øyeblikkelig hjelp - korttidsopphold (1-2 døgn) Øhj korttid 2010 Haugesund Stord Odda Total Opphold Liggedager Opphold Liggedager Opphold Liggedager Opphold Liggedager Kirurgi Medisin Total Hospitalitet as Side 19 av 134

31 Tabell 8 Estimert aktivitet 2011 for sykehuspsykiatri i Helse Fonna HF Psykiatri 2011 Opphold Liggedager Poliklinikk Haugesund Spes beh Alderspsyk Valen Spes beh Sikkerhet Nåsituasjon psykisk helse og avhengighet Psykisk helse og avhengighet har aktivitet flere lokalisasjoner. Sykehuspsykiatri ligger ved Valen og Haugesund sjukehus. Helse Fonna HF har 4 distrikts psykiatriske sentre (DPS) og 2 barne- og ungdomspsykiatriske sentre (BUP). I denne utviklingsplanen er det sykehuspsykiatri som er omhandlet. Det vil si akutt psykiatri og sikkerhetspsykiatri ved Valen, og alderspsykiatri og seksjon for spesialbehandling ved Haugesund. Valen sjukehus Valen sjukehus har 2 seksjoner: Seksjon for sikkerhet og psykosebehandling o Enhet for sikkerhetspsykiatri 9 senger o Enhet for psykose 9 senger o Enhet for rehabilitering 8 senger Seksjon for spesialisert behandling o Akuttpost 8 senger o Dobbeltdiagnoser 8 senger Haugesund sjukehus Haugesund har 2 seksjoner: Seksjon for alderspsykiatri som utreder og behandler nysyke eldre >65 år o Lukket døgnenhet 7 senger + 1 skjermingsrom o Poliklinikk Seksjon for spesialisert behandling o Akutt post 10 senger + 2 skjermingsrom o Lukket psykose post 6 senger o Lukket avrusnings post 5 senger o Poliklinikk: Nevrospykologisk PPU Rus team ECT LAR Fonna Nåsituasjon somatikk Haugesund sjukehuset har tilbud i de fleste kliniske spesialiteter innen somatikk og dessuten innen feltene ufrivillig barnløshet og hormonanalyser. Stord sjukehus har en ny og velutstyrt operasjonsavdeling der det daglig blir operert elektivt og inneliggende pasienter, dagkirurgi og akutt hjelp innen fagområdene generell kirurgi, gastroenterologi, ortopedi, gynekologi og urologi. Medisinsk avdeling har to sengeposter. Stord har en kombinert føde, barsel og gynekologisk avdeling med oppfølging under svangerskapet. Odda sjukehus har en medisinsk/kirurgisk sengeavdeling, medisinsk/kirurgisk overvåkningsavdeling, operasjon-/anestesiavdeling, medisinsk/kirurgisk poliklinikk, forsterket fødestue med gynekolog og mulighet for hastesectio, fysioterapi/rehabiliteringsavdeling og lærings- og mestringssenter. Det er i tillegg tilbud om poliklinisk undersøkelse av lungelege, pediater, øre-nese-hals lege, nefrolog og ortoped ca. 1-2 ganger per måned. Hospitalitet as Side 20 av 134

32 4.3.5 Integrering psykisk helse og somatikk Ved Haugesund sjukehus er psykisk helsevern og somatikk samlokalisert, noe som gir mulighet for god integrering. Dette utnyttes blant annet mellom geriatrisk avdeling og seksjon for alderspsykiatri, men også med hensyn til avrusningsbehandling og ECTbehandling (elektrosjokk behandling). 4.4 Nåsituasjon forskning og utdanning Generelt Forskning og utdanning er blant de lovpålagte oppgavene som krever areal i et sykehus. Arealbehovet genereres av de oppgaver og arbeidsprosesser som er knyttet til forskning og utdanning, herunder utstyr og mennesker målt i antall årsverk. Antall årsverk forskere, forskningsstøtte og administrasjon, samt antall samtidige studenter, er dimensjonerende faktorer som arealberegningen bygger på, og som derfor kartlegges initialt Forskning og utvikling Helse Fonna HF har som et av delmålene som er nedfelt i strategiplanen at Helse Fonna HF skal være en framtidsrettet kompetanseorganisasjon som har kliniske forskningsprogram/prosjekter sammen med andre forskningsinstitusjoner innen de vanligste sykdommene. I 2010 ble det publisert 18 artikler som gir poeng i NIFU-STEP nasjonalt målesystem. I tillegg ble det utgitt 10 artikler fra seksjon for forskning på psykisk helse i andre internasjonale eller nasjonale tidsskrift med fagfellevurdering Utdanning I løpet av 2010 var det ca. 520 studenter i praksis ved Helse Fonna HF. Sykepleierstudentene og medisinstudentene utgjorde 80 % av studentmassen. Studentene kommer inn i bolker med ulik lengde på praksisperiodene. Det som er interessant i utviklingsplansammenheng er hvor mange studenter som er i praksis samtidig. Det er det som er dimensjonerende. Studentene skal ha undervisningsrom/grupperom/veiledningsrom, garderober, kantine plass osv. Medisinerstudentene fra den desentraliserte undervisningen fra Universitetet i Bergen har i dag lite areal, ca. 60 kvm for 20 studenter. Da en komite fra universitetet i Bergen evaluerte den desentrale undervisningen etter 4 års drift i 2004, påpekte de at de 20 studentene ved Haugesund hadde for lite plass. Til sammenlikning hadde Stavanger (SUS) ordnet en egen studentavdeling på 400 kvadratmeter for 40 studenter, inkludert kontor for koordinator og konsulent. Det ble også påpekt av studentene manglet et eget vaktrom med overnattingsplass, og at oppholdsrommet ble vurdert å være for lite. Den desentrale undervisning blir ansett å ha vært et godt rekrutteringstiltak av fagpersonell, og det er viktig at det blir godt ivaretatt også mht. arealer. Tabell under viser antall studenter i praksis samtidig ved sykehusene. I tabelloversikten er ikke turnuskandidater og lærlinger tatt med da disse er i lønnet arbeid og fanges opp i oversikten over antall årsverk under bemanning. Tabell 9 Antall studenter i praksis ved Helse Fonna HF Tabellen viser hvor mange studenter som er i praksis samtidig. Studenter Haugesund Studenter Stord Studenter Odda Studenter Valen Antall studenter Nåsituasjon ikke-medisinsk service, personalservice og sentraladministrasjon Hvert av sykehusene har eget sentralkjøkken med unntak av Odda som får levert mat eksternt fra. Vask av pasienttøy, personaltøy og sengetøy etc. blir kjøpt eksternt. Sentraladministrasjonen er lokalisert i Haugesund. Hospitalitet as Side 21 av 134

33 4.6 Bemanning Det er i Helse Fonna totalt 1772 årsverk ved somatikk og 704 årsverk ved psykisk helsevern. Under følger tabeller og årsverk. Tabell 10 Oversikt over årsverk i somatikk og sentraladministrasjon fordelt på sykehus Sykehus somatikk Leger Øvrig Total Haugesund Stord Odda Helse Fonna Tabell 11 Oversikt over årsverk somatikk og sentraladministrasjon samlet for Helse Fonna HF 2010 Org.enhet Totalt Leger Pleiepersonell Annet behandlingsret tet personell Øvrig personell Adm-dir + Stab HR Økonomi Medisisk klinikk Kirurgisk klinikk Medisinsk service klinikk Internservice Total Tabell 12 Oversikt over årsverk psykisk helsevern Helse Fonna HF 2010 Klinikk for Psyksisk HelsevernTotalt Leger Pleiepersonell Psykologer Annet behandlings rettet personell Øvrig personell Stab Seksjon for forsking Seksjon for spesialbehandlin Seksjon for spesialbehandlin Seksjon for sikkehet og psyko Seksjon for sikkerhet og psyk Seksjon for spesialbehandlin Seksjon for spesialbehandlin Alderspsykiatri Haugaland DPS Karmøy DPS Stord DPS Folgefjonn DPS BUP Haugesund BUP Stord/Kvinnherad Intern service Valen Totalt Framtidig virksomhet (2020) sykehusfunksjoner Demografisk framskriving De neste tabellene viser de innlagte pasienter efter en demografisk framskrivning. Hver aldersgruppe er framskrevet etter befolkningsutviklingen jf. pkt Framskrivningen er gjort i forhold til de ulike aldersgruppers forbruk av sykehustjenester innenfor de ulike fagspesialitetene. Hospitalitet as Side 22 av 134

34 Tabell 13 Framskrivning til 2020 av døgnopphold og liggedager Haugesund Stord Odda Helse Fonna HF Opphold Liggedager Opphold Liggedager Opphold Liggedager Opphold Liggedager Kirurgi Medisin Rehabilitering Obs (akutt) Total Tabell under viser dagbehandlinger og polikliniske konsultasjoner i 2010 og 2020 efter demografisk framskrivning og realvekst. Tabell 14 Framskrivning til 2020 av dagpasienter Dagpasienter 2010 & 2020 Haugesund Stord Odda Helse Fonna HF Dag 2010 Dag 2020 Dag 2010 Dag 2020 Dag 2010 Dag 2020 Dag 2010 Dag 2020 Kirurgi Medisin Total Framskrevet med befolkningstilvekst Omstilling og effektivisering Det skjer stadig en forbedring og forenkling av dagens diagnostikk og behandling som gir muligheter for effektivisering. Samtidig kommer det fortløpende nye og bedre behandlingsmuligheter som gir økt etterspørsel etter tjenester. Dette kapittelet omhandler hvordan omstilling og effektivisering i pasientbehandlingen påvirker de demografisk framskrevne pasientdata og er det siste trinn i framskrivningen. Metodisk er det foretatt en vurdering av følgende omstillingsparametre: 1. Omstilling fra behandling under innleggelse til dagbehandling, inkludert konsekvenser for vekst i den polikliniske aktivitet som følge av dette. 2. Anvendelse av observasjonssenger ved akuttmottak for å unngå innleggelser i normal seng og for å effektivisere innleggelsesforløpet ved rask observasjon/utredning/behandling i observasjonspost 3. Bruk av pasienthotell eller sykehotell 4. Reduksjon av liggetiden Fra døgn til dag Det er her forutsatt at noen av de elektive korttidsinnleggelser med en liggetid på maks 2 dager kan omstilles til dagbehandling. Dette gjelder alle korttidsinnleggelser med følgende unntak: Innleggelser i akuttmottak, anestesi, postoperativ og intensiv Innleggelser i fødeavdelinger, nyfødtavdelinger Observasjonsavsnitt og dagavdelinger Hotell I tabellen under vises omstilling for elektive korttidsopphold til dagbehandling og øyeblikkelig hjelp korttidsopphold til observasjonspost. Da det er snakk om 1-2 døgns innleggelser, er liggedager satt til 1,5 gange opphold. Oppholdene er framskrevet med befolkningsframskrivingen. 75 % er deretter overført til dagbehandling av elektive opphold og 50 % til observasjon av øyeblikkelig hjelpsopphold medisin. Hospitalitet as Side 23 av 134

35 Tabell 15 Beregnet elektiv aktivitet somatikk som overføres fra døgn til dagbehandling 2020 Elektiv korttid 2020 Haugesund Stord Odda Total overføres til dagbeh Opphold Liggedager Opphold Liggedager Opphold Liggedager Opphold Liggedager Kirurgi Medisin Total % overføres til dagbehandling Tabell 16 Beregnet ø. hjelp somatikk som overføres fra døgn til observasjonspost 2020 Øhj korttid 2020 Haugesund Stord Odda Total overført til obs Opphold Liggedager Opphold Liggedager Opphold Liggedager Opphold Liggedager Kirurgi Medisin Total % overføres til observasjon 50% av 50% overført til kommune Kun 50 % av de medisinske pasienter overføres til kommune. Ingen kirurgiske. Ved omstilling fra korttidsopphold (1-2 døgn) for øyeblikkelig hjelp til observasjonsopphold, er følgende tankegang lagt til grunn: Medisinske pasienter: o 50 % av korttidsoppholdene (1-2 døgn) omstilles til observasjonsopphold. o 50 % av observasjonsoppholdene overføres til kommunene i henhold til samhandlingsreformen. o 60 % av de resterende observasjonsoppholdene reiser hjem o 40 % av de resterende observasjonsoppholdene legges inn i ordinær avdeling. Det innebærer at av 100 pasienter som i dag ligger inne 1-2 døgn på medisinsk avdeling, vil 50 fortsatt ligge 1-2 døgn, 25 pasienter overføres til kommunene, 10 pasienter som legges i observasjonspost vil ende med innleggelse i ordinær avdeling, mens 15 pasienter reiser hjem etter et opphold i observasjonsposten (se tabell under). Tabell 17 Omstilling fra døgn til observasjon pasienter. Medisin Prosent av alle korttidsopphold De som blir innlagt korttid medisin Alle korttid 1-2 døgn % blir korttidsliggere % overføres obs % av obs. overføres til kommune % av resterende obs. pas. legges inn % av resterende obs. reiser hjem 15 Prosentandel pasienter som blir værende i ordinær avdeling 60 Under følger en oppsummering av pasientaktiviteten for somatikk i Helse Fonna HF framskrevet til 2020 for det enkelte sykehuset. Under tabellen er den prosentvise endringen fra 2010 til 2020 lagt inn. Tabell 18 Oppsummering av framskrevet aktivitet somatikk Haugesund Gjenn. Liggetid Haugesund Avdelingsopphold Liggedager Obs pasienter Dagbesøk Poliklinikk besøk Avdelingsopphold Liggedager Gjenn. Liggetid Obs pasienter Dagbesøk Poliklinikk besøk Kirurgi , , Medisin , , Total , , Endring i % 4,86 % -7,75 % -12,02 % 57,00 % 56,54 % 24,25 % Hospitalitet as Side 24 av 134

36 Tabell 19 Oppsummering av framskrevet aktivitet somatikk Stord Gjenn. Liggetid Obs pasienter Dagbesøk Poliklinikk besøk Kirurgi , , Medisin , , Rehabilitering Total , , Endring i % 7,43 % -8,52 % -14,85 % 42,36 % 48,20 % 21,61 % Stord Tabell 20 Oppsummering av framskrevet aktivitet somatikk Odda Gjenn. Liggetid Obs pasienter Dagbesøk Poliklinikk besøk Kirurgi , , Medisin , , Total , , Endring i % -7,73 % -20,08 % -13,39 % 31,95 % 11,04 % Odda Tabell 21 Oppsummering av framskrevet aktivitet somatikk Helse Fonna HF samlet Gjenn. Liggetid Helse Fonna HF Avdelingsopphold Liggedager Obs pasienter Dagbesøk Poliklinikk besøk Avdelingsopphold Liggedager Gjenn. Liggetid Avdelingsopphold Liggedager Obs pasienter Dagbesøk Poliklinikk besøk Avdelingsopphold Liggedager Gjenn. Liggetid Avdelingsopphold Liggedager Obs pasienter Dagbesøk Poliklinikk besøk Avdelingsopphold Liggedager Gjenn. Liggetid Obs pasienter Dagbesøk Poliklinikk besøk Kirurgi , , Medisin , , Rehabilitering Total , , Endring i % 2,33 % -9,25 % -11,31 % 54,81 % 52,91 % 23,06 % Bemanning 2020 Forventet estimat for bemanning i 2020 er nødvendig å vurdere for å få frem arealbehovet, da personalet har behov for kontorer, møterom, garderobe og kantine. Fremtidig bemanning er også av betydning for fremtidig driftsøkonomi, men denne bemanningsberegningen har bare det avgrensede formål å anslå sannsynlig behov for personalrelaterte arealer. Det er derfor ikke å forstå som et forslag til bemanningsplan for 2020, men som et estimat for bemanning basert på forutsetningene om virksomhetsutvikling som ligger i denne planen. Beregnet bemanning 2020 er basert på bemanning i 2010 fremskrevet i samsvar med framskriving av pasientaktiviteten og forventet omstilling og effektivisering. Bemanningen i 2010 baseres på innhentede data fra Helse Fonna HF, som er strukturert etter sykehusenheter, klinikker og avdelinger svarende til pasientaktiviteten. For å finne frem til den framtidige bemanning, startes det med å beregne de vektede aktiviteter. For å komme frem til de vektede pasientene, tar man opphold, obs-pasienter, dagbesøk og poliklinikk og gir hver en vekting i forhold til den aktivitet de trekker på personalet. For de vektede liggedagene er det liggedager, obs-pasienter, dagbesøk og poliklinikk som hver blir gitt en vekting som over. Tabell 22 Vektede pasienter og liggedøgn 2010 Haugesund 2010 Stord 2010 Odda 2010 Helse Fonna 2010 Vegtede liggedager Vegtede pasienter Vegtede liggedager Vegtede pasienter Vegtede liggedager Vegtede pasienter Vegtede pasienter Vegtede liggedager Tabell 23 Vektede pasienter og liggedøgn framskrevet til 2020 Haugesund 2020 Stord 2020 Odda 2020 Helse Fonna 2020 Vegtede liggedager Vegtede pasienter Vegtede liggedager Vegtede pasienter Vegtede liggedager Vegtede pasienter Vegtede pasienter Vegtede liggedager Hospitalitet as Side 25 av 134

37 Disse vektede aktivitetene blir deretter brukt til å finne bemanningsbehovet ved de forskjellige sykehusene. Tabell 24 Vektede pasienter pr lege og øvrig behandlingspersonell 2010 Vegtede pasienter pr lege Haugesund Stord Odda Helse Fonna Vegtede Vegtede Vegtede Vegtede Vegtede Vegtede liggedager pr øvrig pasienter pr lege liggedager pr øvrig pasienter pr lege liggedager pr øvrig pasienter pr lege Vegtede liggedager pr øvrig Det forutsettes at effektiviteten opprettholdes, og den fremtidige bemanning beregnes ved å dividere de vektede pasienter med vektede pasienter pr lege. Deretter blir det lagt en 10 % effektivisering. Den fremtidige bemanning pr sykehus blir ut fra dette: Tabell 25 Framskriving av bemanning Helse Fonna HF Sykehus somatikk Leger Øvrig Total Leger Øvrig Total Haugesund Stord Odda Helse Fonna Leger framskrevet i forhold til vektede pas/lege Annet personell i forhold til vektede liggedager/annet personell. 10% effektivisering Som det fremgår av tabellen over, stiger antall leger med noen få årsverk mens øvrig personell blir noen færre. Dette skyldes at mye av aktiviteten forskyves fra døgn til dag- /poliklinisk behandling, noe som reduserer antall liggedøgn totalt og dermed bemanningsbehovet. 4.8 Framtidig virksomhet (2020) forskning og utdanning Forskningsstrategi og utvikling I Styringsdokumentet for Helse Fonna HF 2011 står det blant annet følgende om forskning: Forsking, forskarutdanning, formidling og implementering av forskingsresultat og innovative løysingar i tenesta bidreg til å sikre at det tenestetilbodet som blir gitt, er trygt, kostnadseffektivt og gir ein helsegevinst. Både helseføretak med universitetssjukehusfunksjon og mindre helseføretak skal ta del i forsking. Det er eit mål å styrkje pasientretta klinisk forsking, inkludert forskarinitierte, kliniske intervensjonsstudiar av høg kvalitet, og forsking med høg relevans i helseføretaka. Den retten pasientane har til å få nødvendig informasjon, må sikrast i utprøvande behandling. Det er eit mål å sikre oppbygging av forskingskompetanse på fagområde der forskinga står svakt, samtidig som det er viktig å stimulere forskingsmiljø med høg kvalitet slik at dei kjem i posisjon til å få eksterne midlar nasjonalt og internasjonalt, f.eks. gjennom EU sitt 7. rammeprogram. Det har ikke lykkes rådgiver å få et tall på antall forskerårsverk ved Helse Fonna HF. Det foregår en god del forskning idag, men det er ofte slik at det er klinikerne i den ordinære klinikken som driver forskning og ikke nødvendigvis heltids forskere. Det innebærer at det ikke krever egne kontorer til den enkelte forsker fordi de allerede har kontor Utdanningsbehov I Styringsdokumentet for Helse Fonna 2011 står det blant annet følgende om undervisning: Utdanning av helsepersonell er eit viktig verkemiddel for å sikre rett kompetanse og tilstrekkeleg med helsepersonell. Utdanning, kompetanseutvikling og kompetanseoverføring blir svært viktig for å lykkast med samhandlingsreforma. Hospitalitet as Side 26 av 134

38 Forankring i leiinga og god organisering og rettleiing av praksis- og turnusordningane bidrar til at helseføretaka står fram som gode og attraktive læringsarenaer. Når samhandlingsreforma blir førebudd i 2011, blir det svært viktig å utnytte etablert samarbeid med utdanningsinstitusjonar på ein god og kraftfull måte. Arenaer for samarbeid med kommunane om utdanningsbehov og praksis bør vurderast. Helseføretaka har eit felles ansvar for å leggje til rette praksisplassar for desentraliserte utdanningar og utdanningar som ikkje er etablerte i alle helseregionar. Konkurransen om helse- og omsorgsarbeidere vil bli større med årene som kommer. I dag er 30 prosent av de ansatte i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten ufaglærte. I de siste fem årene har antall ansatte i kommunal helse- og omsorgstjeneste økt tre ganger mer enn ved sykehusene. Det vil fremover bli behov for å øke utdanningskapasiteten for helsepersonell, spesielt vil det være behov for flere sykepleiere og helsefagarbeidere. I dag går hver sjette elev fra ungdomsskolen inn i helse- og velferdssektoren. Uten endring i tjenestestrukturen må hver fjerde ungdom i 2025 velge helse- og omsorgsutdanning, hver tredje i Det vil særlig bli mangel på folk med fagbrev i helsefag. 78 prosent av studentene innen helse-, sosial- og idrettsfag i 2010 var kvinner. 80 prosent av de ansatte i helse- og velferdstjenestene er kvinner, halvparten arbeider deltid 3. Med hensyn til utviklingsplan for Helse Fonna HF er det hvor mange studenter som er i praksis samtidig ved det enkelte sykehuset som er av interesse. I forhold til antall studenter i 2010, har det i kapasitets- og arealberegningene blitt lagt til ca. 10 % på antall studenter som er i praksis samtidig for Studenter er eksklusiv turnuskandidater og lærlinger da disse er i lønnet arbeid og fanges opp av årsverkene under bemanning. Tabell 26 Antall studenter som er samtidig i praksis Helse Fonna HF 2020 Studenter Haugesund Studenter Stord Studenter Odda Studenter Valen Antall studenter Antall studenter Beredskap Enkelte områder/enheter skal i tillegg til vanlig drift, også kunne takle ekstraordinære situasjoner. Beredskapssjef ved Helse Fonna HF har påpekt følgende: Haugesund: Oppgradering av helikopterlandingsplass på taket M-blokk. For ca. 2 år siden ble det landingsforbud for Redningshelikoptrene på taket. Disse lander nå på Killingøy, noe som er en midlertidig løsning og fordrer at ambulanse stiller ved hver landing. Det er startet arbeidet med oppgradering av landingsplassen slik at både lege- og redningshelikopter igjen kan lande. Hvis arealgjennomgangen viser behov for nybygg, bør det vurderes om taket til dette bygg kan bli ny landingsplass. Dusjer i forbindelse med behov for sanering ved kjemikalieulykker mm., er det behov for dusjer i nær tilknytting til akuttmottak. I dag har foretaket en saneringshenger som er uhensiktsmessig og tar lang tid å få etablert. DSB/NBC-senteret har evaluert dagens ordning med mobile renseenheter og sier at de mobile renseenhetene må erstattes med enklere utstyr. Helse Fonna HF er tildelt nye drakter, men mangler tilgjengelige dusjer. Inngangsparti akuttmottak er trangt og gir vanskelige arbeidsforhold ved kriser/ beredskapssituasjoner. For å håndtere større aktivitet med større antall mennesker, bør akuttmottaks inngang være større eller gjøres større ved at naborom kan inkorporeres. Pårørende denne gruppen bør skaffes /ha et rom som kan omgjøres til pårørenderom i nærheten av akuttmottak. I dag løses dette ved at rom i psykiatrisk enhet disponeres. Men her har det vært endringer og rommet er lite og erplassert et stykke fra akuttmottak. 3 Kilde: Forarbeid til Stortingsmelding om utdanning for velferdstjenester. Hospitalitet as Side 27 av 134

39 Stord: Kriseledelsen for sjukehuset har disponert kontor for enhetsleder. Det er for lite og gir ikke tilfredsstillende arbeidsvilkår for gruppen. Det bør etableres f.eks. et møterom i nærheten som kan disponeres av lokal kriseledelse ved behov. 5 Arealstandarder og utnyttelsesgrader 5.1 Arealstandard sykehusfunksjoner Morgendagens pasienter vil sannsynligvis ha større krav til standard på og tilgjengelighet av helsetjenestene enn det som er tilfelle i dag. Et eksempel er spørsmål om enerom. Et annet er spørsmål med hensyn til åpningstider ved poliklinikker o.l. I dette avsnittet presenteres de arealstandarder og utnyttelsesgrader som er lagt til grunn for beregning av arealbehovet. Dette vises i tabellene nedenfor. Til sammenlikning vises også forutsetningene fra det nyeste prosjektet i Norge som er nytt østfoldsykehus. Hospitalitet as Side 28 av 134

40 Tabell 27 Arealstandarder brukt ved Helse Fonna og Stavanger universitetssykehus Kvm netto Helse Fonna Bemerkning Kliniske funksjoner Senger (somatikk) 27,0 Se eksempel på somatisk sengepost Senger medisinsk overvåking 30,0 Barn 39,0 Infeksjonsmedisin 34,0 Døgnplass (voksenpsykiatri) 42,0 Se eksempel på voksenpsykiatrisk sengepost Skjermet døgnplass (voksenpsykiatri) 50,0 Døgnplass ungdomspsykiatri 53,0 Se eksempel på ungdomspsykiatrisk sengepost Skjermet døgnplass ungdomspsykiatri 55,0 Dagplass (somatikk) 15,0 Inkl. andel i birom - se kommentarer Dagplass dialyse og kreft 20,0 Dagplass (psykiatri) 20,0 Inkl. andel i birom - se kommentarer Poliklinikkrom, standard (somatikk & psykiatri) 30,0 Inkl. andel i birom - se kommentarer Spesialrom (somatikk) 40,0 Inkl. andel i birom - se kommentarer Spesialrom (psyk.) 30,0 Inkl. andel i birom - se kommentarer Hotellseng 23,0 Observasjonsseng 27,0 Medisinske servicefunksjoner Intensivsenger 43 Postoperativ 16 Operasjon, inneliggende 120 Inkl. andel i birom - se kommentarer Operasjon, dag 110 Billeddiagnostikk, angio, CT, MR, intervensjon 90 Billeddiagnostikk, UL 30 Inkl. andel i birom - se kommentarer Billeddiagnostikk, øvrige 70 Fødestue 60 Inkl. andel i birom - se kommentarer Arbeidsplass, medisinsk biokjemi og 15 Ekskl. spesial laboratorier og birom transfusjonsmedisin/blodbank Arbeidsplass, patologi & medisinsk mikrobiologi 15 Ekskl. spesial laboratorier og birom arb. plass Donortapping 15 Inkl. andel i birom Ikke-medisinske servicefunktioner Kontorarbeidsplass 9 Pr. kontorplass, inkl. printer/kopirom og toalett. Ca. 50 % av kontorplassene er i landskap Kontorarb.plass til administrasjon 9 Pr. kontorplass, inkl. printer/kopirom og toalett Møterom 1,8 Pr. plass Garderobeskap 0,8 Pr. skap Overnattingsrom 15 Inkl toalett og bad samt andel i fellesom Personalkantine og kafeteria 2,1 Pr. plass Hospitalitet as Side 29 av 134

41 Tabell 28 Eksempel på birom Birom til dagplasser omfatter: Gjennomsnittlig arealstandard for kir, med, dialyse mv. Skap, opphold/hvileplasser, overvåking/vakt Toalett, depoter, skyllerom, tekjøkken Birom til spesialrom og u/b-rom i poliklinikker omfatter Støtterom til spesialrom, f.eks. Forberedelsesrom Pasientområde (ekspedisjon, venteplasser, toaletter) Forsyningsområde (lager rent+urent, skyllerom, rengøringsrom) Personalområde (arbeidsplasser, personaleopphold, toaletter) Birom til OP omfatter Forutsetter operasjon til inneliggende. Dagkirurgi har færre støtterom Operasjonsområde (forberedelsesrom, legevask, skiftestue) Ekspedisjon/venteområde (ekspedisjon, venteplass til pas./senger) Forsyningsområde (rom til leier (reng. & lager), rom til anestesiutstyr (reng. & lager), Rom til kjørende materiel (reng. & lager), mottak/forsendelse av sterilgods, steriliseringsenhet Preparatrom, rengøringsrom, lager rent+urent, lager sterilvarer (2-3 dages forbruk) Personalområde (arbeidsplasser, personalopphold, toaletter) Birom til billeddiagnostikk omfatter Forutsetter digital billeddiagnostikk Undersøkelsesområde (omkledningsrom, støtterom) Pasientområde (ekspedisjon, venteplasser, toaletter, hvileplasser) Granskning (begrenset) Forsyningsområde (lager rent+urent, skyllerom, rengøringsrom, depot til utstyr, verksted) Personalområde (arbeidsplasser, møterom, personalopphold, toaletter) Birom til fødestue Undersøkelsesområde (forberedelsesrom) Pasientområde (venteplasser/rom, toaletter, bad) Forsyningsområde (lager rent+urent, skyllerom, rengøringsrom) Personalområde (arbeidsplasser, personalopphold, toaletter) 5.2 Utnyttelsesgrad sykehusfunksjoner; senger Den fremtidige sengekapasiteten kan nå beregnes som en konsekvens av framskrivningene. Det er ved beregning av sengetallet benyttet de sengeutnyttelsesgrader som vist nedenfor. Tabell 29 Utnyttelsesgrader. I kolonnen til høyre er til sammenlikning tallene for Nytt Østfold-sykehus satt inn % Utnyttelse Kommentarer Nytt østfoldsykehus Senger Somatiske senger 85 % 90 % Hotell senger 70 % Redusert utnyttelse, f.eks. ingen belegg i helg 90 % Voksenpsykiatri 90 % Jf. Sintef's fremskrivning av sengetall til Helse Øst 90 % Barn 70 % Redusert pga. små grupper og sesongsvingninger 70 % Observasjon 80 % Redusert utnyttelsesgrad pga. ØHJ 80 % Disse tallene svarer til nytt østfoldsykehus bortsett fra at det ble benyttet 90 % for somatiske senger i Østfold. På grunn av et stort innslag av elektiv virksomhet, velges i beregningen en utnyttelsesgrad på 85 % for somatiske senger og 70 % for hotell senger. For St. Olavs hospital og Nye Ahus ble det benyttet 85 % for somatiske senger. 5.3 Utnyttelsesgrad sykehusfunksjon; undersøkelses- og behandlingsrom I forbindelse med planleggingen av nytt østfoldsykehus ble det igangsatt et arbeid for å harmonisere arealstandard og utnyttelsesgrader i undersøkelses- og behandlingsområder i Helse Sør-Øst. Helse Sør-Øst RHF har aldri formelt behandlet resultatet av dette arbeidet. Nytt østfold sykehus og Ahus har begge 240 dager/år og 10 timer/dag. Til sammen- Hospitalitet as Side 30 av 134

42 likning har Stavanger Universitetssykehus og St. Olavs Hospital 230 dager/år og 10 timer/dag. Ut fra en vurdering gjort i styringsgruppen for utviklingsplan Helse Fonna HF, ble det bestemt å bruke samme utnyttelsesgrad i Haugesund sjukehus og Stord sjukehus som ble benyttet i utviklingsplanarbeidet for Helse Nordmøre og Romsdal, men å redusere utnyttelsestiden for operasjon og poliklinikk til 8 timer i stedet for 10. Begrunnelsen for dette er at det ikke er legeårsverk nok til å dekke alle funksjonene hvis timeantallet skal ligge så høyt. For Odda sjukehus ble det bestemt å bruke de samme utnyttelsesgradene som har vært benyttet i planleggingen av Nye Kirkenes sykehus. Utnyttelsesgradene nedenfor representerer dagplasser, polikliniske standardrom, undersøkelsesrom innen billeddiagnostikk under medisinsk service samt operasjonsstuer til inneliggende pasienter og dagkirurgi. Rom til spesialundersøkelser i de kliniske fag, for eksempel spesialrom kardiologi, nevrofysiologi som enten har spesialutstyr eller andre spesielle krav kommer i tillegg. Tabell 30 Utnyttelsesgrad undersøkelses og behandlingsarealer Utnyttelsesgrader dag/poli/undersøkelser/behandlinger Utnyttelsesgrader Haugesund/ Odda Haugesund/St Odda dag/poli/undersøke lser/behandlinger Stord Dager/år Dager/år ord sykehus Timer/dag Timer/dag Minutter/unde Kommentarer rsøkelsebehandling Dagplass Poliklinikk Pediatri Gynekologi og føde Anestesiologi (smerte) Kirurgi og ortopedi Medisin og hjerte-lunge Nevrologi Revmatologi ØNH Øye Psykiatri og barnehabilitering Billeddiagnostikk Konv rtg % i dagtid Angiografi % i dagtid UL % i dagtid CT % i dagtid MR % i dagtid Screening, mammografi % i dagtid Operasjon Kirurgi % i dagtid Ortopedi % i dagtid Operasjonstid anslått. 80% i dagtid Nevrokirurgi Gyn/obs % i dagtid ØNH % i dagtid Øye % i dagtid Dagkirurgi (ekskl. øye) % i dagtid 5.4 Arealstandard forskning og utdanning Sist benyttede arealstandarder for forskning og utdanning foreligger fra utviklingsplan for Stavanger Universitetssjukehus, der følgende prinsipper for dimensjonering ble brukt: Undervisning studenter: 6 kvm netto per student, ekskl. garderober og kantine Forskning: ca. 23 kvm netto per forskerårsverk, ekskl. kantine Ved planlegging av nytt Rikshospital og St Olavs Hospital ble følgende dimensjoneringsprinsipper lagt til grunn: Hospitalitet as Side 31 av 134

43 St. Olavs Hospital: ca. 7 kvm netto per student (medisin og høgskole) og ca. 27 kvm netto per forskerstilling, ekskl. dyrestall, kantine og bibliotek. Rikshospitalet: ca. 8 kvm netto per medisinstudent (alt inklusiv) og ca. 22 kvm per forsker. I tillegg kom areal til dyrestall, bibliotek, administrasjon. Nytt forskningsbygg på Radiumhospitalet er basert på en arealstandard på 22 kvm. Dertil viser den faktiske bruken av arealene at disse benyttes til flere forskere enn forutsatt i arealprogrammet. Arealbruken i Radiumhospitalet forklares med at man valgte løsninger med store generelle laboratorier organisert etter funksjoner det er lagt opp til sambruk framfor dedikerte plasser en økende andel av forskerens arbeidsdag tilbringes foran PC-en avansert analyseutstyr krever spesialister som er knyttet opp mot kjernefasiliteter standardiserte og effektive arbeidsprosesser økt translasjonsforskning reduserer presset på eksklusive forskningsarealer For Helse Fonna har det blitt brukt en arealstandard på 6 kvm per student. Det har ikke vært mulig å beregne kapasitets- og arealbehovet for forskning. Haugesund sjukehus har blitt tillagt et areal til forskning på 200 kvm som er gjort på skjønn ut fra erfaring fra andre sykehusprosjekter. 6 Helse Fonnas framtidige arealbehov fordelt på funksjonsområder I dette kapittelet presenteres de beregnede kapasitets- og arealbehovene for Helse Fonna HF i Til grunn er lagt nybygg standard. Det understrekes at dette er et teoretisk behov som er beregnet ut fra om hele sykehusaktiviteten skulle flytte inn i nytt bygg. I og med at en stor andel av eksisterende bygningsmasse vil være i bruk i 2020, vil det reelle arealbehovet kunne avvike fra det beregnede. 6.1 Generalitet, fleksibilitet og elastisitet Framtidig areal ved Helse Fonna HF bør ha generalitet, fleksibilitet og elastisitet som kan møte ikke bare de demografiske utfordringene, men også utviklingen innenfor bl.a. medisinskteknisk utstyr og nye behandlingsformer. Fordi man ikke vet hva slags medisinskteknisk utsyr morgendagens sykehus vil fylles med, stiller dette store krav til fleksibiliteten i bygningsmassen. Med generalitet menes her bygningens og strukturens evne til å benyttes til ulike funksjoner uten endring eller ombygging. Med fleksibilitet menes bygningens endringsdyktighet og tilpasning til andre funksjoner uten å endre basisinstallasjonene eller konstruksjonen. Med elastisitet menes mulighet for å utvide bygninger. Bygge til med nye fløyer eller etasjer når det oppstår nye arealbehov eller nye funksjoner som må plasseres i nybygg. 6.2 Sykehusfunksjoner, somatikk Sengekapasitet Under vises en oversikt over beregnet behov for antall normale somatiske senger i Helse Fonna HF. Tabell 31 Sengekapasitet somatikk ved sykehusene i Haugesund, Odda og Stord 2010 og framskrevet til 2020 Haugesund Stord Odda Normale senger i Beregnet senger i Hospitalitet as Side 32 av 134

44 Tabell 32 Beregnet antall normale senger i 2020 ved Haugesund sjukehus Haugesund Spesialitet Normale senger Antall senger Kirurgi Medisin Haugesund i alt Tabell 33 Beregnet antall normale senger i 2020 ved Stord sjukehus Stord Spesialitet Normale senger Antall senger Kirurgi Medisin Rehabilitering *) Stord i alt *) behovet beregnet til 15 senger i "Plan somatikk 2020" Tabell 34 Beregnet antall normale senger i 2020 ved Odda sjukehus Odda Spesialitet Normale senger Liggedager Liggedager Liggedager Antall senger Kirurgi Medisin Odda i alt Samlet arealbehov, somatikk Kapasitets- og arealbehovsberegninger baseres i hovedsak på aktivitetstall for 2010 framskrevet til 2020 i forhold til forventet befolkningsvekst. For laboratoriefunksjoner er dette en lite egnet metode. Beregning av arealbehovet for disse funksjonene er i senere sykehusprosjekt beregnet i forhold til bemanningstallene tilknyttet disse enhetene. Arealberegninger for medisinsk teknikk bygger på erfaringstall fra andre sammenliknbare norske sykehusprosjekter. For Helse Fonna HF har Helse Nordmøre og Romsdal (HNR) vært brukt for Haugesund sjukehus og Nye Kirkenes (NKS) sykehus for Odda og Stord. For areal som ikke kan dimensjoneres ut fra aktivitet (for eks. klinisk støttefunksjoner) har det i beregningene under vært brukt NKS multiplisert med 0,7 for Odda og multiplisert med 1,5 for Stord (1,5 ganger NKS). For Haugesund er beregningen HNR multiplisert med 1,3. Størrelsen på multiplikatoren er det innbyrdes størrelsesforhold mellom sykehusene. Det er imidlertid stor usikkerhet mht. det beregnede arealbehovet for medisinsk teknikk da det beregnede arealet ikke er vesentlig større enn dagens. Konklusjonen i funksjonell egnethetsvurderingen var at medisinsk teknikk i Haugesund har for lite areal i dag. Dette gjelder spesielt for verksted og mottak av medisinsk teknisk utstyr. Arealbehovet for denne funksjonen ved Haugesund sjukehus trenger en grundigere vurdering i en eventuelt idéfase. Under vises det beregnede kapasitets- og arealbehov ved det enkelte somatiske sykehuset i Helse Fonna HF i Hospitalitet as Side 33 av 134

45 Tabell 35 Beregnet kapasitets- og arealbehov 2020 ved Haugesund sjukehus Arealberegning for Haugesund sykehus, somatikk Antall enheter Arealbehov kvm netto Akuttmottak/observasjonspost/prehospitale tjenester Akuttmottak og prehospital Observasjonspost Delsum Somatikk, poliklinikker/dagavdeling Poliklinikker Kliniske spesiallaboratorier Dagområde Operasjon, inkl dagkirurgi Postoperativ, dag 5 80 Kliniske støttefunksjoner 429 Delsum Somatikk, døgnbehandling Sengeområde Hotellsenger 0 0 Intensiv Operasjon, inneliggende Postoperativ 5 80 Fødestuer Fysio- og ergoterapi 555 Pasientservice 837 Delsum Medisinsk service Billeddiagnostikk Laboratorier Apotek 637 Sterilsentral/sterilforsyning 491 Medisinsk teknikk 309 Delsum Intern service og administrasjon Ledelse og administrasjon 958 Kontorer og møterom Personaleservice Ikke-medisinsk service Undervisning og forskning Delsum Beregnet nettoareal Beregnet bruttoareal (brutto/netto faktor 2,0) Hospitalitet as Side 34 av 134

46 Tabell 36 Beregnet kapasitets- og arealbehov i 2020 ved Stord sjukehus Arealberegning for Stord sykehus Antall enheter Arealbehov kvm netto Akuttmottak/observasjonspost/prehospitale tjenester Akuttmottak og prehospital 880 Observasjonspost Delsum Somatikk, poliklinikker/dagavdeling Poliklinikker Kliniske spesiallaboratorier Dagområde Dagkirurgi Postoperativ, dag 2 32 Kliniske støttefunksjoner 120 Delsum Somatikk, døgnbehandling Sengeområde Hotellsenger 0 0 Intensiv Operasjon, inneliggende Postoperativ 2 32 Fødestuer Fysio- og ergoterapi 330 Pasientservice 526 Delsum Medisinsk service Billeddiagnostikk Laboratorier 420 Apotek 12 Sterilsentral/sterilforsyning 150 Medisinsk teknikk 180 Delsum Intern service og administrasjon Ledelse og administrasjon 165 Kontorer og møterom 940 Personaleservice 822 Ikke-medisinsk service Undervisning og forskning 405 Delsum Beregnet nettoareal Beregnet bruttoareal (brutto/netto faktor 2,0) Hospitalitet as Side 35 av 134

47 Tabell 37 Beregnet kapasitets- og arealbehov i 2020 ved Odda sjukehus Arealberegning for Odda sykehus Antall enheter Arealbehov kvm netto Akuttmottak/observasjonspost/prehospitale tjenester Akuttmottak og prehospital 530 Observasjonspost 0 0 Delsum 530 Somatikk, poliklinikker/dagavdeling Poliklinikker 3 90 Kliniske spesiallaboratorier 2 84 Dagområde 3 45 Dagkirurgi Postoperativ, dag 1 16 Kliniske støttefunksjoner 56 Delsum 401 Somatikk, døgnbehandling Sengeområde Hotellsenger 0 0 Intensiv Operasjon, inneliggende Postoperativ 0 16 Fødestuer 1 60 Fysio- og ergoterapi 154 Pasientservice 121 Delsum Medisinsk service Billeddiagnostikk Laboratorier 200 Apotek 0 Sterilsentral/sterilforsyning 70 Medisinsk teknikk 84 Delsum 544 Intern service og administrasjon Ledelse og administrasjon 151 Kontorer og møterom 366 Personaleservice 790 Ikke-medisinsk service 808 Undervisning og forskning 165 Delsum Beregnet nettoareal Beregnet bruttoareal (brutto/netto faktor 2,0) Hospitalitet as Side 36 av 134

48 6.3 Psykisk helse og avhengighet Samlet arealbehov, psykisk helse og avhengighet Tabell 38 Dagens sengetall psykiatri Psykiatri Senger 2011 Kommentar Spes beh Hgsd akutt psyk., 6 lukket psykose, 5 lukket avrusning, Alderspsyk Hgsd 7 Sikkerhet Valen 26 9 sikkerhet, 9 psykose, 8 rehab Spes beh Valen 16 8 dobbeltdiagnoser, 8 akuttpost Total 70 Tabell 39 Arealbehov psykiatriske sykehus døgnplasser Psykiatri Liggedager 2020 Senger 2011 Antall senger 2020 Skjermede senger 2020 *) Skjermede senger 2020 areal*) Senger i alt 2020 Senger i alt 2020 areal Nettoareal 2020 Spes beh Hgsd Alderspsyk Total *) Skjermede senger er 10% av antall senger 2020 Tabellen over viser det fremtidige sengebehov og tilhørende areal. Liggedagene i 2011 blir demografisk fremskrevet til 2020, og der er ikke foretatt noen reduksjon. Antall senger i 2020 blir beregnet ut fra liggedagene, og med en beleggsprosent på 90 %. I tillegg kommer de skjermede sengene, som er 10 % av de beregnede senger. De blir så multiplisert med deres tilhørende arealstandard, for å finne frem til et nettoarealbehov i Når det gjelder lukket avrusningspost ved Haugesund, ble den åpnet med 5 senger i august Her er det ikke foretatt noen framskriving i henhold til føringer fra styringsgruppen. Helse Fonna HF kjøper blant annet disse tjenestene hos private aktører. Hvis det sammenliknes med helseforetak av samme størrelse med hensyn til antall innbyggere helseforetaket har ansvar for tilbud til, skulle Helse Fonna HF hatt ca. 12 senger. Sammenlikningen er her gjort med Bærum sykehus som har ansvar for en befolkning på ca innbyggere. De har i dag 12 plasser, med mulighet for å utvide til 13 plasser. Helse Fonna HF har i dag en sengefaktor i alderspsykiatri på 0,27 for aldersgruppen 65+. Sammenliknet med Vestre Viken HF er dette lavt. Det er variasjon innad i Vestre Viken HF: Lier sykehus som dekker Buskeruds befolkning har en sengefaktor på 0,31 og Blakstad sykehus som dekker befolkningen i Asker og Bærum har en sengefaktor på 0,62. I kapasitets- og arealbehovs beregningene for alderspsykiatri i Helse Fonna HF er det i forståelse med styringsgruppen, lagt inn en sengefaktor svarende til Vestre Viken HF på 0,45. Det gir et fremtidig behov for 15 døgnplasser i alderspsykiatrien i Helse Fonna HF i Også for poliklinisk aktivitet i alderspsykiatri foreslås flere polikliniske konsultasjonsrom enn en ren demografisk framskriving av dagens aktivitet tilsier (se tabell under). Videre beregnes arealbehovet til polikliniske standard- og spesialrom. Dagens polikliniske aktivitet fremskrives demografisk for at finne aktiviteten i Ut fra poliklinikk/dag og med de angitte utnyttelsesgrader beregnes antall polikliniske standardrom. I tillegg kommer spesialrom som er 33 % av de polikliniske standardrom. Totalen multipliseres med de tilhørende arealstandarder for å finne frem til et nettoarealbehov i Hospitalitet as Side 37 av 134

49 Tabell 40 Arealbehov psykiatrisk poliklinikk sykehus Psykiatri Poliklinikk kons Poliklinikk/ dag Antall poliklinikk standardrom Foreslått antall standardrom Antall specialrom (33%) Foreslått antall specialrom Antall rom ialt Nettoareal 2020 Spes beh Hgsd , Alderspsyk , Total Tabell 41 Arealbehov psykiatri Haugesund 2020 Arealberegning Haugesund psykiatri Kapasiteter Arealbehov kvm netto Behandling Senger Skjermede senger Poliklinikk og spesialrom Klinisk støtte 63 Delsum Kontorfunktioner Kontorer og møterom Delsum Service Pasientservice 59 Personaleservice 332 Ikke-medisinsk service *) 293 Undervisning & forskning 119 Delsum 803 Nettoareal i alt Bruttoareal med B/N faktor 1, Hospitalitet as Side 38 av 134

50 Tabell 42 Arealbehov sykehuspsykiatri Valen 2020 Arealberegning Valen psykiatri Kapasiteter Arealbehov kvm netto Behandling Senger Skjermede senger Poliklinikk og spesialrom 0 0 Klinisk støtte 87 Delsum Kontorfunktioner Kontorer og møterom Delsum Service Pasientservice 82 Personaleservice 336 Ikke-medisinsk service *) 498 Undervisning & forskning 190 Delsum Nettoareal i alt Bruttoareal med B/N faktor 1, *) DFP Søndre Oslo DPS x 1,7 6.4 Forskning og utdanning Arealbehov for utdanning er beregnet ut fra hvor mange studenter det maksimalt er totalt samtidig ved de ulike sykehusene og beregnet med 6 kvadratmetere per student og er vist i tabell under. Tabell 43 Arealbehov for studenter ved sykehusene i Helse Fonna HF i 2020 ut fra maksimal samtidighet av studenter i praksis. Studenter og arealbehov Haugesund Stord Odda Valen Antall studenter Beregnet kvm behov I tillegg til areal for studenter, er det lagt inn areal for undervisning av personalet ved de ulike sykehusene. Da det ikke har lykkes rådgiver å få tall for forskerårsverk i Helse Fonna HF, har det kun blitt lagt et areal på 200 kvm til sykehuset i Haugesund etter et skjønn gjort i forhold til sammenliknbare sykehus ellers i landet. Dette er et område som må få en grundigere behandling i en eventuell idéfase. 6.5 Samlet arealbehov Helse Fonna HF er et helseforetak som blant annet eier og driver 4 sykehus. I Utviklingsplan Helse Fonna 2020 er det sykehusene som er blitt vurdert der de i dag er lokalisert. I en slik vurdering er det også naturlig å vurdere hva det samlete arealbehovet ville være dersom sykehusene ble samlokalisert på en tomt. En slik løsning vil ha mange fordeler og ulemper som ikke blir diskutert i denne rapporten. Det samlede arealet vil bli mindre enn Hospitalitet as Side 39 av 134

51 summen av de enkelte sykehusenes beregnede arealbehov. Dette skyldes at det er en del funksjoner og utstyr man slipper å ha dupliserte (quadriple) av, som for eksempel resepsjon, kantine, bibliotek, tøysentral osv. Som vist i tabellen, vil det ved å bygge et nytt, samlet sykehus være behov for ca kvm. I tillegg kommer parkering for biler (tilsvarende nytt østfold sykehus) og tomteervervelse. Tabellen under viser det beregnede kapasitets- og arealbehovet ved å samle alle sykehusfunksjonene på en adresse. Hospitalitet as Side 40 av 134

52 Tabell 44 Arealbehov Helse Fonna med et samlet somatisk og psykiatrisk sykehus 2020 Arealberegning for Helse Fonna HF Antall enheter Arealbehov kvm netto Akuttmottak/observasjonspost/prehospitale tjenester Akuttmottak og prehospital Observasjonspost Delsum Somatikk, poliklinikker/dagavdeling Poliklinikker Kliniske spesiallaboratorier Dagområde Dagkirurgi Postoperativ, dag 6 96 Kliniske støttefunksjoner 340 Delsum Somatikk, døgnbehandling Sengeområde Hotellsenger 0 0 Intensiv Operasjon, inneliggende Postoperativ Fødestuer Fysio- og ergoterapi 600 Pasientservice Delsum Medisinsk service Billeddiagnostikk Laboratorier Apotek 700 Sterilsentral/sterilforsyning 570 Medisinsk teknikk 400 Delsum Psykiatri (b/n-faktor 1,8) Senger Skjermede senger Poliklinikk & spesialrom Klinisk støtte 151 Kontorer og møterom Personaleservice 637 Delsum Intern service og administrasjon Ledelse og administrasjon Kontorer og møterom Personaleservice Ikke-medisinsk service Undervisning og forskning Delsum Beregnet nettoareal Beregnet bruttoareal (brutto/netto faktor 2,0) Hospitalitet as Side 41 av 134

53 Tabellen under viser investeringskostnadene for et slikt prosjekt. Tabell 45 Investeringskostnader for et samlet sykehus i nye lokaler for Helse Fonna HF Kategori Kvm Mill kr Nybygg Ombygging 0 0 Oppgradering 0 0 SUM Riving 0 0 Til sammenligning vil man få opp følgende arealbehov når man ser hvert sykehus for seg: Tabell 46: Arealbehov Helse Fonna HF sett hvert sykehus for seg Sykehus Bruttoareal (m2) Haugesund sykehus Odda sykehus 9966 Stord sykehus Valen psykiatri 7457 Totalt samlet sykehus For Helse Fonna HF vil effekten av et samlet somatisk og psykiatrisk sykehus innebære en arealbesparelse på litt over m2 i forhold til å se de fire sykehusene hver for seg. 7 Tomtestørrelse ved et samlet sykehus 7.1 Krav til sykehustomtens størrelse Ved planlegging av et nytt sykehus på en frittliggende tomt utenfor vanlig bybebyggelse bør man sørge for å få reservert et tomteområde som gir frihet til fremtidig utvikling av sykehuset og annen virksomhet knyttet til sykehuset. Ideelt sett bør en slik tomt ha en tilnærmet kvadratisk form og moderate høydeforskjeller innenfor tomten. Innenfor bybebyggelse eller annen tett bebygget område er det bygget sykehus midt i byen med forholdsvis høy utnyttelsesgrad. Sykehuset i Tønsberg (SiV) er bygget ut innenfor en utnyttelsesgrad U=1,0. Dette har gitt bebyggelse med inntil 7-8 etasjer og tomtens størrelse begrenser sykehusets muligheter for videre ideell utbygging. Også ved Bærum sykehus er utbyggingen skjedd innenfor U=1,0, med 8-10 etasjer, og her har man nådd grensen for hva som kan bygges innenfor gjeldende regulering. Det er i utgangspunktet vanskelig å si noe helt presist om behovet for reserveareal utover nødvendig tomteareal for programmert utbyggingsbehov. I tillegg til selve fotavtrykket for planlagt bebyggelse, vil det være behov for trafikkareal, parkeringsareal, rekreasjonsareal og parkmessige områder og i tillegg reserveareal for fremtidige behov. Ved utbygging på en friere tomt vil man søke å begrense etasjeantallet for at sykehuset ikke skal fremstå som en mastodont i landskapet. Nyere sykehusprosjekter er søkt holdt innenfor 4-6 etasjer. Til støtte ved vurdering av sykehustomtens størrelse kan trekkes frem oversikt over brutto gulvareal og tomteareal for en del nyere sykehusprosjekter, alle forutsatt lagt utenfor tettbebyggelse på en friere tomt: Ahus (basert på forprosjekt 2001 mht beregning av tomt): Opprinnelig forprosjekt, brutto gulvareal m2 Forprosjekt 2003, brutto gulvareal m2 Tomteareal sykehustomt ca m2 Tomteareal p-hus ca m2 Hospitalitet as Side 42 av 134

54 Samlet tomteareal ca m2 Sykehuset Buskerud (tomt basert på Vurdering alternative tomter 2000 ): Hovedfunksjonsprogram januar 2005, brutto gulvareal ca m2 Anslått tomtebehov for nytt sykehus ca m2 Sykehuset Østfold (tomteareal for arkitektkonkurranse i hht tomtevurdering): Opprinnelig hovedfunksjonsprogram, samlet brutto gulvareal m2 Revidert program 2005, samlet brutto gulvareal ca m2 Tomteareal satt av for arkitektkonkurransen ca m2 Reserveareal utover dette ca m2 Samlet tomteareal ca m2 Sunderby sjukhus (basert på informasjonstrykksak 1998): Samlet brutto gulvareal ca m2 Samlet tomteareal ca m2 De sykehusene det her er referert til ligger i litt varierende grad utenfor tett bebyggelse. Sunderby sjukhus er lagt mellom de to byene Boden og Luleå. Sykehuset Østfold bygges på Kalnes nord for Sarpsborg med gode fremtidige utviklingsmuligheter. Sykehuset Buskerud var, på grunnlag av tomtevurderingene fra 2000, forutsatt lagt på Gullhaugområdet i Lier kommune, ut mot Drammensfjorden. Etter dette er det besluttet at det ikke blir bygging på Gullhaugområdet, men det er laget planer for nytt sykehus i Vestre Viken-området. I strategiplanen for valg av tomt til nytt områdesykehus i Vestre Viken HF ligger følgende overordnet beregning av nødvendig tomteareal til grunn: Fotavtrykk sykehusbygg ( m2/gjennomsnitt 3,5 etasjer): m2 Parkeringsplasser (flateparkering er prisgunstig: 2000 pl x 30 m2): m2 Tilførselsveier mm: m2 Sum bebygget areal: m2 Grøntareal, avstand til naboer mm (50% av bebygget areal): m2 Minimumsarealet for sykehustomten bør ut i fra dette være: m2 Arealer for utvidelse i framtiden (25% av bebygget areal): m2 Sykehustomten bør derfor ha en størrelse på: m2 Til sammenligning er selve sykehustomten på Ahus m2. Det er uten arealet for parkeringen som ligger i et parkeringshus utenfor den angitte tomtestørrelsen. Østfoldsykehuset har en tomt på m2. Her er det valgt flateparkering ut fra prosjektøkonomi og at de har arealer som er tilstrekkelig for dette. Nye Ahus ble bygd på SiAs gamle tomt på Lørenskog med en blanding av nybygg og eksisterende sykehusbygninger. Tomten her har vært begrenset av omkringliggende bebyggelse. Når det gjelder tomteareal for utvikling av et eventuelt nytt, samlet sykehus for Helse Fonna, bør det tas hensyn til at det for den psykiatriske delen av sykehuset kan være ønskelig med en lavere bebyggelse med 1-3 etasjer, mens man for den somatiske delen neppe bør gå høyere enn 4-5 etasjer. Vurdert i forhold til tradisjonell utnyttelsesgrad, bør utnyttelsesgraden for området kanskje ikke være høyere enn U=0,50-0,65 med utgangspunkt i beregnet brutto gulvareal for samlet utbygging. Hospitalitet as Side 43 av 134

55 7.2 Tomtealternativer Følgende kriterier kan benyttes for å evaluere alternative tomter: Tomtens funksjonelle egnethet o Størrelse o Utvidelsesmuligheter o Topografi o Sol, utsikt o Lokalt klima o Ytre miljøpåvirkning Tomtens tilgjengelighet o Overordnet nærhetsbehov o Tilgjengelighet ambulanse o Tilgjengelighet publikum, ansatte o Nærhet andre tjenester og samarbeidspartnere Miljømessig og teknisk egnethet o Grunnforhold o Teknisk infrastruktur, fjernvarme etc. o Veitilknytning o Øvrige naturforhold Eierforhold og alternativ bruk o Eventuelt andre interessenter Planstatus Økonomi og tidsaspekter o Prosjektøkonomi selve bygget o Kjøp av tomt o Tomtekostnader tilrettelegging o Tidsaspekter o Risikovurdering o Mulighet for etappevis utbygging Forhold til stedsutvikling Eksempel på tomtekriterieliste er vist i vedlegg A. 7.3 Konsekvenser ved kompakt eller vidstrakt utbyggingsløsning En vidstrakt utbyggingsløsning innebærer behov for en stor tomt. En vidstrakt løsning gir mulighet for flere løsninger ved senere ombygging eller utbygging. Denne tilnærmingen gir altså god fleksibilitet og elastisitet. En kompakt utbyggingsløsning gir en mer krevende situasjon når det kommer til senere behov for utbygging. Denne tilnærmingen gir færre angrepspunkt for utbygging og ombygging. Her vil man imidlertid klare seg med mindre tomteareal. 7.4 Skalering i forhold til sykehustomt og sykehusstørrelse I delutredningen Bygningsmessig utviklingsplan utført av Hospitalitet as for Helse Stavanger HF datert er konsekvensen av å samle hele Helse Stavanger HF på ny tomt analysert. Tomtearealet er m2 og utredningen ga følgende beregninger av total sykehusstørrelse: Helse Stavanger HF samlet på ny tomt i 2025 hvor psykisk helse og rus ikke er medtatt er beregnet til m2 Hospitalitet as Side 44 av 134

56 Helse Stavanger HF samlet på ny tomt i 2040 hvor psykisk helse og rus også er medtatt er beregnet til m2 Første beregning viser en total sykehusstørrelse som gir rom for videre utbygging, mens siste beregning viser den totale sykehusstørrelsen når tomta er fullt utnyttet. 8 Mulighetsstudien generelt 8.1 Innledning Mulighetsstudien starter med en generell del som forklarer bakgrunn og definisjoner for studien. Her er det tatt for seg analysen som er brukt for å kartlegge de fire sykehusene som utviklingsplanen omhandler. Videre i dokumentet er hvert enkelt sykehus beskrevet utfra rammebetingelser som eiendomsforhold, reguleringsmessige forhold og landsverneplanen for helsesektoren. Det er beskrevet de bygninger som er med i utviklingsplanen. Boliger, barnehager osv. er ikke med i utviklingsplanen. De eksisterende bygningene som er med i utviklingsplanen er gjennomgått i forhold til egnethet til dagens funksjonelle, teknisk og bygningsmessig status. Videre er de overordnede funksjonelle og arealmessige behov vist i forhold til den utviklingen utviklingsplanen for 2020 forutsetter. En fremtidig bygningsmessig utvikling innenfor utviklingsplanens tidsaspekt, med de utfordringer disse representerer, er beskrevet og illustrert til hvert enkelt sykehus. 8.2 Analyse og definisjoner Formålet med mulighetsstudien i utviklingsplanen er å vise de bygnings- og tomtemessige forholdene på de fire sykehusene og kartlegge på hvilken måte de enkelte sykehusene kan utvikle seg videre innenfor tidsrommet til utviklingsplanen. Bygningsmessig utvikling innenfor et sykehus kan ha ulike utgangspunkt som: Utvide eksisterende areal på grunn av voksende arealbehov. Rehabilitering av bygninger som er lite egnet eller som er nedslitt bygningsmessig og teknisk. Fornye bygninger som ikke egner seg for rehabilitering Ivareta nye funksjoner og behov Ivareta nødvendig standard for pasienter og medarbeidere Ivareta arbeidsmiljøet og nødvendige krav i plan- og bygningsloven Grunnlaget for mulighetsstudien er først og fremst utviklingsplanens forutsetninger om funksjon og areal samt MultiMap-analysen som viser tilstanden på bygningene. Analysen som er benyttet i denne studien er å klargjøre følgende: 1. Rammebetingelser Eiendomsforhold Offentlige rammebetingelser Reguleringsmessige forhold Landsverneplanen for helsesektoren Plan og bygningsloven Transport og ytre miljø 2. Eksisterende bygninger Bygningsmessig struktur og funksjonalitet Bygningsmessig egnethet Levetid og behov for fremtidig rehabilitering og nybygg Energi 3. Framtidig utvikling Arealer, eksisterende og utviklingsplanens behov Utbyggingsmuligheter Byggetrinn Utbygging av sykehus i drift Hospitalitet as Side 45 av 134

57 Investeringskostnader Innenfor utviklingsplanens mulighetsstudier er det søkt å ivareta og å vise sykehusets overordnede funksjonelle behov, i tillegg til de viktigste forholdene når det gjelder bygningsmessige løsninger. Dette medfører at en del behov og utviklingsønsker av relativ mindre art må behandles i senere planleggingsfaser. MultiMap-analysen viser teknisk tilstand til bygningene i Helse Fonna. Den viser at mange av bygningene er i dårlig forfatning og har behov for fornyelse innenfor et perspektiv på 10 år, men også innenfor et perspektiv på 0-5 år. Analysen viser at tilstanden jevnt over er under landsgjennomsnittet. Utviklingsplanen gjelder perioden frem til I mulighetsstudien er det foretatt en vurdering av hvilke bygninger som det er helt nødvendig å fornye eller erstatte innenfor denne perioden. Det er foretatt en prioritering av de bygningene som MultiMap viser ikke lenger er egnet. Denne vurderingen er ikke ment å redusere verdien av MultiMaps påpekninger, men er ment som en prioritering av hva som bør gjøres som de første tiltakene i en fornyelsesprosess. De funksjonelle behovene sees sammen med de mest nødvendige bygningsmessige tiltakene. Figur 10: Det er benyttet følgende prinsipp i prosessen for å vurdere karakter og omfang av de ulike bygningsmessige tiltakene 8.3 Arealtabeller I Utviklingsplanen er det vurdert kapasitet og hvilke nettoarealer de enkelte hovedfunksjoner skal ha. I arbeidet med mulighetsstudien, hvor de funksjonelle behovene skal innpasses i bygninger, er det benyttet følgende metode for å omsette arealene fra netto til bruttoareal. I tabellen sammenholdes også eksisterende arealer med de behov som defineres i Utviklingsplanen. Figur 11: Prinsipp for arealtabell Hospitalitet as Side 46 av 134

58 Forklaring: Programareal 2020 Antall enheter Programareal netto Brutto/nettofaktor Programareal brutto Eksisterende arealer Netto areal avdelinger Bruttoareal Differanse Sum I Sum II Utviklingsplanens arealvurdering Dimensjonerende enheter for avdelingen, eks. antall senger Sum av nettoareal av bruksrom, dvs. innvendig areal Faktor for å beregne bruttoareal av en avdeling Avdelingens bruttoareal Arealanalyse av eksisterende avdelinger Sammendrag av oversikt fra sykehuset Bruttoareal målt på tegning Differanse mellom programareal brutto og bruttoareal målt på tegning Areal som benyttes til sykehusformål (sykehusareal), det viktigste areal i mulighetsstudien. Dette er summen vi har lagt vekt på. Sykehusets samlede areal Arealtabellen i mulighetsstudien viser både det netto- og bruttoareal hver enkelt funksjon skal ha. Nettoarealet, det samme som programareal, er summen av arealet innenfor veggene i hvert enkelt bruksrom. Bruttoareal angir enhetens størrelse med alle rom, vegger, interne korridorer osv. Tverrgående trafikkareal er korridorer, heiser, trapper mv. som ikke hører til en spesiell avdeling og som benyttes av alle, og er regnet som et eget areal. Det samme er tekniske arealer for drift av sykehuset. Metoden gir hver enkelt avdelings «leieareal», det areal man må bygge som bruttoareal for å oppfylle arealbehovet definert som nettoareal (programarealet). Omregning av nettoareal til bruttoareal gjøres ved bruk av en brutto/nettofaktor. Faktoren som er benyttet er erfaringstall fra andre sykehusprosjekter. Det understrekes at det er nødvendig å holde klart rede på forskjellen mellom nettoareal (programareal) og bruttoareal. I et sykehus er bruttoarealet som regel ca. 2 ganger nettoarealet. Kostnadene for å bygge nytt eller rehabilitere er naturlig nok alltid knyttet til bruttoarealet. De arealtallene som er brukt i tabellen når det gjelder eksisterende nettoareal sykehusareal er hentet fra lister over rom definert med funksjoner og avdelingstilhørighet mottatt fra sykehuset. De arealtallene som er brukt i tabellen når det gjelder eksisterende brutto sykehusareal er areal som er målt på tegningene. Disse kan avvike fra øvrige arealoversikter som sykehusene benytter. 8.4 Utbygging av sykehus i drift Sykehusbygg er et spesialisert formålsbygg med høye funksjonelle krav og avanserte tekniske anlegg. Det er viktig for kvaliteten av den faglige virksomheten og for driftseffektiviteten at bygningene er i god stand og hensiktsmessig utformet. Bygninger er nødvendige driftsgjenstander med begrenset levetid. Både bygningene og anleggene slites ned over tid i tillegg til at den funksjonelle egnethet reduseres etter hvert som bruksbehovene endres og kravene til de tekniske anleggene øker. Erfaringsmessig vil sykehusbygg etter år kreve betydelig oppgradering. Etter en slik periode vil de tekniske anleggene og bygningen generelt ha behov for fornyelse. Dette vil være nødvendig selv om det har vært gjennomført et godt løpende vedlikehold. I tillegg endrer behandlingsmetoder og krav til utforming av avdelingene seg så mye at det vil være hensiktsmessig med ombygging av avdelinger og hele bygninger, også av funksjonelle grunner. Periodevis utvikling ved ombygging og fornyelse er en nødvendig del av livssyklusen til et sykehus. Utviklingsplaner må legge til rette for utvikling. Investeringskostnadene må medtas i budsjettene og sees i et langsiktig perspektiv. Kostnadsmessig vil investeringen i et nytt sykehusbygg normalt tilsvare driftskostnaden for måneder. En større ombygging, Hospitalitet as Side 47 av 134

59 hovedombygging, vil kostnadsmessig ha samme størrelsesorden som et nybygg. Effektiviteten og kvaliteten av de funksjonelle forholdene vil som regel bli lavere ved en ombygging enn ved et nybygg, da det vil være mange bindinger i de gamle bygningene i motsetning til i et nybygg hvor man står fritt i utformingen. En overordnet plan må ha i seg muligheter for fornyelse og endring av sykehuset. Det bør etableres «åpne ender» og ledig tomteareal for nye bygningsledd. Det er også viktig at det etableres en overordnet trafikal struktur som gjør at den interne trafikken i sykehuset kan foregå i nøytrale arealer, tverrgående trafikkareal, og ikke gjennom avdelinger. Utbygging av et sykehus i drift er alltid en utfordring da arbeidene som regel vil måtte foregå nært inn til aktive sykehusavdelinger. Det vil ofte være behov for å etablere midlertidige løsninger for avdelinger som må flytte ut for å gi plass for nybygg. Trafikkarealer med korridorer, heisforbindelser osv. må ofte flyttes og legges andre steder i påvente av at nye bygg skal tas i bruk. Normalt må det gjennomføres en rekke tiltak som bøter på ulempene med byggearbeider. Slike kan være: Midlertidig flytting av funksjoner til andre sykehus eller reduksjon av kapasitet Midlertidig flytting av avdelinger til provisoriske løsninger Etablering av midlertidige transportveier, ofte i provisoriske løsninger Støydemping av utsatte avdelinger Periodevis korte stopp i en del funksjoner ved spesielt støyende arbeider eller ved sprengning og lignende Midlertidig bruk av parkeringsplasser, park el.l. til rigg- eller byggeområde Spesielt vakthold Høyere kostnader for byggearbeidene pga. forhold som trang tomt, etappevis utbygging og andre avbøtende tiltak Omfang av og kostnader for provisorier og midlertidige løsninger kan ofte bli høye. 9 Haugesund sjukehus Mulighetsstudie Figur 12: Foto av Haugesund sjukehus, bilde fra Helse Fonnas hjemmeside. Haugesund sjukehus ligger midt i Haugesund sentrum med adresse Karmsundgata 120. Det er det største sykehuset i Helse Fonna. Sykehuset har tilbud i de fleste kliniske spesialiteter innen somatikk og psykiatri og innen feltene ufrivillig barnløshet og hormonanalyser. Sykehuset består av en kompakt bygningsdel med bygninger fra 1920, 1952, 1958,1977, 1986, 1987, 1988 og G-blokken fra 1920 er den eldste delen og Ny Hospitalitet as Side 48 av 134

60 østfløy er den nyeste delen fra Den lavere psykiatridelen er fra Samlet har sykehuset m² areal fordelt på 23 bygninger. Av dette inngår ca m² fordelt på 18 bygninger i utviklingsplanen. 9.1 Rammebetingelser Eiendomsforhold Sykehuset eier tomten sykehuset er på i tillegg til flere mindre bygg i nærheten. I tillegg leier sykehuset følgende bygninger for kontorfunksjoner: Møllerveien 22, Kirkegata 102 som begge ligger lenger ned i sentrum og Breidablikkgaten 55 som ligger ved inngangen til sykehuset. Figur 13:Sykehusets bygg markert med lys grå og eiendom markert med mørk grå farge Offentlige rammebetingelser Reguleringsmessige forhold Det området som sykehuset benytter til sin virksomhet er regulert til sykehusformål. Naboområdene mot vest, sør og øst er regulert til boligbebyggelse. Dersom sykehuset skal utvides ut over dagens kjerneområde må tilliggende områder omreguleres og eventuelt eksproprieres. Hospitalitet as Side 49 av 134

61 Figur 14: Reguleringsplan Sykehusets tomt. Områder sykehuset ligger på er regulert til offentlige bygninger. I forhold til reguleringsbestemmelsene skal anleggenes art og utforming i hvert enkelt tilfelle godkjennes av Bygningsrådet. Ved de enkelte byggemeldinger skal det til Bygningsrådet innsendes tomteplan som viser bygningenes plassering, adkomstveger, arealer for trafikkavvikling og parkering samt plan for beplantning og terrengbehandling. De i planen påførte etasjeantall må ikke overskrides, og bygningsrådet fastsetter etasjetallet for de enkelte byggverk i hvert enkelt tilfelle og vurderer tomteutnyttelsen. Sykehusets hoveddel er regulert til 7 etasjer, mens parkeringshuset er regulert til 3 etasjer. Forholdet mellom bebygget areal og nettoareal må dog ikke overskride 1:2 Hospitalitet as Side 50 av 134

62 Figur 15: Reguleringsplan Sykehusets sørvest for hovedanlegget. Eiendommen Jonas Lies gate 10 ligger på andre siden av Stavangergata og er regulert til kontor/bolig/allmennyttig og garasje med fellesområder for trafikk og leking rundt bygningene. Kommunedelplanen Det foreligger Kommunedelplan for Haugesund sentrum vedtatt av bystyret den Sentrum er definert som kvartalene nordvest for sykehuset. I Kommunedelplanen er sykehuset vist med det areal det har i dag. Sykehuset som faktor for byen når det gjelder transport, ringvirkninger eller utviklingsbehov mv. er ikke drøftet. For øvrig virksomhet som boliger, forretning, kontor og industri er det tatt med prinsipielle planbestemmelser, dette er ikke tatt med når det gjelder sykehuset. Figur 16: Sykehuset som del av byen Hospitalitet as Side 51 av 134

63 Landsverneplanen Haugesund sjukehus er ikke omfattet av landsverneplanen for helsesektoren slik at ingen av byggene er vernet eller fredet. Plan og bygningsloven Det er ikke registrert vesentlige pålegg om utbedringer i dagens bygninger i forhold til Plan- og bygningslovens bestemmelser Transport og ytre miljø Sykehuset ligger sentralt i Haugesund sentrum ved Karmsundgata med inngang fra Breidablikgata mellom psykiatribygget og Haugesund sanitets revmatismesykehus. Ambulanseinngangen er fra Stavangergata på motsatt side av bygget. På andre siden av Karmsundgata er det DPS og BUP i tillegg til parkering for sykehuset. Sykehuset opptar flere kvartaler av bystrukturen og er en sentral del av byens visuelle uttrykk. Med den samfunnsmessige viktige funksjonen sykehuset har, gir plasseringen en god beliggenhet. Sykehuset er enkelt tilgjengelig for pasienter og besøkende. Sykehusets behov for fornyelse og utvikling kan over tid medføre at sykehuset har behov for ytterligere tomteareal. Dette kan medføre ekspropriasjon av omkringliggende boligområder. Det er ikke foreslått denne typen tiltak innenfor det tidsperspektiv som denne utviklingsplanen omhandler. Figur 17: Eksisterende parkeringsplasser. Det er mangel på parkeringsplasser hvilket fører til et press på parkering i boliggatene rundt sykehuset. Sykehuset bør ha 800 til 1000 parkeringsplasser utfra dagens behov. Dette behovet vil sannsynligvis øke, men kan også påvirkes av kollektivdekningen i området. Hospitalitet as Side 52 av 134

64 9.2 Eksisterende bygninger Figur 18: Sykehusets eiendommer. Bygninger merket med mørk farge inngår i utviklingsplanen Bygningsmessig struktur og funksjonalitet Figur 19: Haugesund sjukehus, bygninger og tomteareal. Sykehuset består av 9 fløyer som er satt sammen i en kompakt form i opptil 6 etasjer i tillegg til underetasjer innenfor et avgrenset tomteområde. Hospitalitet as Side 53 av 134

65 Figur 20: Sykehusets hovedfløyer Sykehuset er et kompakt anlegg omkranset av veier. Anlegget består av to fløyer, G- blokk og S-blokk, i øst-vest retning bundet sammen av tre blokker, M-blokk, Ø-blokk og V-blokk, i nord-sør retning. På G-blokken er psykiatribygget og Ny Øst-blokk bygget på i hver ende. På S-blokken er vaskeriet bygget på i østlig ende. Hovedinngangen er i enden av Breidablikkgata som går langs psykiatribygget. På andre siden av Breidablikkgata er det private Haugesund Sanitetsforenings revmatismesykehus. Den vertikale interntrafikken i sykehuset går i hovedsak via fire heisetårn hvor to er plassert rett ved hovedinngang i henholdsvis V-blokk heis A og M-blokk heis B. Heis C er plassert midt i Nye Ø-blokk. Heis D er plassert i krysset mellom S-blokk og M-blokk. I tillegg er det en heis i vaskeriet, heis E. Plasseringen av disse heisene er ikke hensiktsmessig. Selv om det er forsøkt med rette forbindelsesganger mellom heisene, blir det lange avstander og uhensiktsmessige trafikklinjer. Eksempelvis er heis A i V-blokka plassert slik at trafikken til sengepostene i V-blokka fra hovedinngangen går gjennom hele nevro-avdelingen. Det er planlagt at det skal benyttes heis D i krysset mellom S-blokk og M-blokk. Det blir ikke gjort da den er plassert langt fra inngangen både visuelt og i avstand. I M-blokken skjer det samme. Der er pasientgarderobe til dagkirurgi i 2. etasje plassert i heisslusen utenfor heis B. Dette gjør at besøkende risikerer å se rett på pasienter som skifter. De forskjellige blokkene har tilsynelatende kommet til uten en overordnet plan. På den annen side ligger de ulike hovedfunksjonene hensiktsmessig plassert i forhold til hverandre. For eksempel er operasjon og dagkirurgi inntil hverandre i 2. etasje sammen med intensiv og overvåking. Fødestuene ligger i 3. etasje rett over operasjonsavdelingen. Senger Føde, Gynekologi og barsel ligger på samme plan med nyfødt og barn i 3. etasje. Hospitalitet as Side 54 av 134

66 Figur 21: Intern hovedkommunikasjon i anlegget Sykehuset oppfattes som uoversiktlig og vanskelig å orientere seg i. Det gir inntrykk av at sykehuset er dårligere enn det kunne vært. Det gjør hverdagen tungvint for de som jobber der og forvirrende for de som besøker sykehuset. I henhold til dagens forskrifter og krav skal det være lett å orientere seg i bygg, både for bevegelseshemmede, synshemmede og andre med spesielle behov. Anlegget tilfredsstiller ikke slike krav. Kommunikasjonen i bygget vertikalt består av fire heiser plassert i kryss mellom horisontale kommunikasjonsårer. Det er uoversiktlig og til tider vanskelig å orientere seg i anlegget. Dette skyldes i hovedsak ombygginger og påbygginger gjennom tidene som har bidratt til at siktlinjer er brutt. Heiser er ikke alltid lett visuelt tilgjengelig noe som kan tyde på at de ikke er optimalt plassert. Det er en uheldig blanding av funksjoner i samme heis. Heis D går mellom patologi, operasjon, fødestuer, senger og kjøkken. Hospitalitet as Side 55 av 134

67 9.2.2 Hoveddisposisjon Figur 22: Avdelinger i de forskjellige blokkene Psykiatri ligger i en lav blokk mot nord mens somatikkens funksjoner er i flere blokker mot sør og øst. Somatikk og psykiatri ligger tett på hverandre, hvilket er hensiktsmessig. Anlegget gir at de somatiske funksjonene ligger tett sammen. Dette gir et kompakt anlegg som synes effektivt å drive. Hospitalitet as Side 56 av 134

68 Figur 23: Plassering av poliklinikker i anlegget Figur 24: Sengeområdene i anlegget Bygningsmessig egnethet Sykehuset er en blanding av bygninger fra forskjellige tider satt sammen i en kompakt struktur. Plassering av de ulike funksjonene innenfor sykehuset synes overordnet sett hensiktsmessig og med nødvendig nærhet mellom de prioriterte funksjonene. Nedenfor er det gitt en kort oppsummering av de forskjellige blokkene, for mer detaljert utredning se Multimap-analysen gjennomført i Hospitalitet as Side 57 av 134

69 Figur 25: Teknisk tilstand illustrert etter MultiMap-analysen (Bråsteintunet barnehage nederst til venstre med rød farge, DPS øverst til høyre med grønn farge og parkeringshus i bakkant er ikke med i Utviklingsplanen) G-blokka fra 1920 G-blokka er den eldste delen i sykehuset. Bygget har tykke konstruktive vegger som bidrar til å gi lite fleksibilitet til planløsningen. Poliklinikk Øye holder til i nyoppussede lokaler i 4.etasje som fungerer tilfredsstillende, men det har vært og er en utfordring at funksjonene må tilpasse seg eksisterende rom. Blokken er kanskje mest hensiktsmessig utnyttet til funksjoner som kontorer. M-blokk, S-blokk og Ø-blokk Disse er fra Dette er de blokkene som er i dårligst stand og her er det behov for betydelig oppgradering. De funksjonelle forholdene er ulike i de forskjellige blokkene. Operasjon og føde i S-blokk fungerer tilfredsstillende i tillegg til at plasseringen i anlegget er god. Teknisk avdeling og relativt nyoppusset sterilsentral ligger på nederste plan og vil være krevende å etablere et nytt sted. Det kan være hensiktsmessig å rehabilitere blokken til et tilfredsstillende nivå i første omgang. I alle blokkene er det en del tekniske anlegg, som røranlegg, som nærmer seg slutten av sin levetid og hvor det er igangsatt og må påregnes ført videre kommende år reparasjoner og utskiftninger av deler av anleggene. I M-blokken har sengeområdene lav standard og er driftsmessig lite hensiktsmessig. Hele blokken har akutt behov for teknisk oppgradering. Dekkene i M-blokken holder ikke dagens brannkrav. Poliklinikker i 1. etasje oppleves som sprengt arealmessig selv om de fungerer tilfredsstillende. Det kan skyldes dårlig arealutnyttelse av dagens arealer, men også at bygget er i dårlig stand. Det er helikopterlandingsplass på taket av M-blokken som representerer en betydelig investering. Ø-blokken har akutt behov for oppgradering. Det er laboratorier og patologi i tillegg til akutt. Laboratorier og patologi har veldig dårlige forhold både planmessig og teknisk og Hospitalitet as Side 58 av 134

70 står i fare for å stenges. Ø-blokken har kun to etasjer i tillegg til kulvert og blokken har dermed også en lav utnyttelse. Det er besluttet å rehabilitere lokalene til sjukehusapoteket i løpet av høsten 2013 og våren V-blokken Denne er bygget fra til 6. etasje er innredet ferdig i perioden fra 1994 frem til Funksjonene i V-blokken synes jevnt over hensiktsmessig utformet. Sengeområdene i 4. og 5. etasje har lavere standard enn ønskelig, men det er ikke akutt behov for endring. I tillegg er det bildediagnostikk og poliklinikker i blokken som fungerer tilfredsstillende i dag. Konklusjon Konklusjonen er at Ø blokken er lite egnet seg for rehabilitering. Den har lav funksjonell egnethet og lav utnyttelse. Denne anbefales revet når de funksjonene som er der i dag har flyttet ut. Spørsmålet om M blokken er noe mer komplisert. I utgangspunktet vil det koste like mye, eller mer, å rehabilitere den som å bygge nytt. Dekker og bærekonstruksjon må utbedres for å tilfredsstiller den brannklasse som kreves i dag, et krav som blir gjort gjeldende ved en hoved-rehabilitering. Blokken må ved en rehabilitering tømmes helt og alt ned til konstruktiv betong må fjernes og bygges opp igjen. Blokken utnytter tomteområdet godt, blokka har en høy utnyttelsesgrad og dens plassering og forbindelser er gode innenfor anlegget som helhet. I den grad man velger rehabilitering bør man etterstrebe å bruke blokka til enklere funksjoner som kontor mv. Ved nybygg vil man stå friere med hensyn til innpassing av tyngre sykehusfunksjoner. Å rive blokken for så å bygge den opp igjen vil medføre støy og ulemper for det øvrige sykehuset i perioden med riving og bygging av råbygg. Helikopterlandingsplassen på taket representerer en større investering som i tilfelle man velger å rive M-blokken må reetableres annet sted eller på en ny M-blokk. Helikopterlandingsplass på tak av bygninger er relativt kostbart å etablere. Det anbefales at nybygg eller rehabilitering av M blokka vurderes videre og sees i forhold til videre konkretisering av utbyggingsplanene hvor løsning og kostnadene for ny helikopterlandingsplass også inngår Energi Det er ikke foretatt egne vurderinger av energiforholdene i sykehuset. Ut fra bygningenes alder og utforming synes klart at energiforbruket er høyere og gjenvinning lavere enn i nybygg. Ved hovedombygging eller fornyelse av bygninger må det tas hensyn til nye energiforskrifter. Dette kan ha innvirkning på hele anleggets energiforsyning og teknisk infrastruktur. Hospitalitet as Side 59 av 134

71 9.3 Framtidig utvikling Arealoversikt Tabell 47 Arealtabell; Se kap for forklaring av tabellen Arealoversikten viser at det enkelte steder er noe for lite areal og andre steder for mye areal. Somatikk: Programmert arealbehov 1) Eksisterende areal avdelinger 2) For lite areal ca m2 brutto, sykehusareal ca m2 brutto, sykehusareal ca m2 brutto, sykehusareal Kommentarer: 1) Nybyggstandard (om hele sykehuset bygges nytt), sykehusfunksjoner uten tverrgående trafikkareal og tekniske arealer 2) Sykehusfunksjoner uten tverrgående trafikkareal og tekniske arealer 3) For klarlegging av arealbehov for somatiske funksjoner benyttes Sum somatikk I. 4) Det er redegjort for samlet byggebehov i rapportens kap Utbyggingstiltak 5) Areal for bygninger som bør fornyes er ikke tatt med her, se MultiMap analysen og avsnitt om bygningsmessig egnethet. 6) Tabellen viser at noen avdelinger har for mye areal og andre for lite. For avdelinger som har for mye areal synes det for de fleste praktisk vanskelig å avgi til de som mangler areal. Bygningens utforming, alder og endringer over tid medfører at det forekommer en del arealdisposisjoner som er mindre effektive enn i nye bygg. Eksempelvis er det mye tverrgående trafikkareal i sykehuset, dette kan vanskelig gjøres om til bruksareal. 7) Patologi er inkludert i 4.2 Laboratorier Psykiatri som ligger inn til sykehuset, voksenpsykiatri, er samlet arealmessig tilfredsstillende, brukskvalitetene er kommentert annet sted. I forhold til nybyggstandard er det i dag ca m² for lite sykehusareal. I tillegg kommer areal for funksjoner som flyttes fra de blokkene som ikke egner seg til rehabilitering. Hospitalitet as Side 60 av 134

72 Samlet arealbehov er: Funksjon Areal (brutto) Generell for underdekning av areal ifht. dagens arealstandard m2 Erstatning for M blokka m2 Erstatning for Ø blokka 3.800m2 Erstatning for psykiatri 5.400m2 Sum I m2 Tverrgående trafikkareal, 7 % av sum I 2.200m2 Tekniske arealer, 17 % av sum I 5.300m2 Sum II Samlet byggebehov m Eksisterende bygninger og utviklingsplanens behov Eksisterende bygningsmasse består både av eldre og nyere sykehusbygninger, noe leide arealer samt enkelte kontorfunksjoner som holder til i tidligere boligeiendommer. Sykehusets samlede arealbehov er vurdert opp mot arealbruk i et sykehus som er bygget nytt. Et nytt sykehus vil naturlig gi en mer effektiv arealbruk ved at hver avdeling kan planlegges rasjonelt med de forutsetninger som gjelder for den enkelte enhet ut fra dagens forutsetninger. Det er vanskelig å få til samme effektive arealbruk i et eldre sykehusanlegg som i Haugesund. I forhold til arealbehov i 2020 skal følgende kommenteres Poliklinikker og kliniske spesiallaboratorier har i sum et overskudd av areal, samtidig som enkelte avdelinger innenfor disse mangler noe areal. Arealet er ca m² større enn for samme funksjoner i nybygg. I foreliggende oversikt er det ikke angitt arealer som areal dagområde, dette er i Utviklingsplanen programmert med 1000 m² brutto. Dersom Dagområde i dag inngår i areal definert som poliklinikkareal er merforbruk av areal mindre enn ca m². De fleste av poliklinikker og kliniske spesiallaboratorier ligger i bygninger som er i akseptabel teknisk stand, med unntak av de delene som ligger i M-blokken. Poliklinikker ligger i de nederste etasjene av V-blokk, M-blokk, G-blokk og Ny Ø-blokk Dagkirurgi har tilfredsstillende størrelse, selv om de mangler 400 m². De har en mindre hensiktsmessig planløsning som gjør at avdelingen oppleves mindre. I tillegg mangler avdelingen en egen postoperativ enhet. Dagkirurgi med dagområde i M- blokken mangler 400 m2 areal, de ligger i en blokk som ikke egner seg til ombygging eller rehabilitering og som er vanskelig å utvide. Somatikksenger er lokalisert i de øverste etasjene i V-blokk, M-blokk og Ny Ø-blokk. Sengeområdene har totalt for lite arealer sammenlignet med sengeområder etter dagens arealstandard. Det mangler tilsammen m² for å oppnå dagens standard. Dette skyldes utstrakt bruk av flersengsrom og små baderom med lav standard. Sengeområdene for føde, medisin og kirurgi i M-blokken har lav standard og blokken er ikke egnet for ombygging/rehabilitering og er vanskelig å utvide. Senger for føde ligger i 3. etasje i M-blokken som har meget lav standard og som ikke egner seg til ombygging/rehabilitering og er vanskelig å utvide. Fødestuene har imidlertid en hensiktsmessig beliggenhet i nær tilknytning til operasjon i S-blokken. Areal for rehabilitering, intensiv og operasjon for inneliggende har mer areal enn behov ved et teoretisk nybygg. Intensiv har m² for mye areal. I dag benyttes postoperativ også for dagopererte pasienter som bør ha egen enhet. Operasjon ligger i S-blokk, mens intensiv ligger i Vest blokk i en relativ ny avdeling. Hospitalitet as Side 61 av 134

73 Bildediagnostikk er lokalisert i V-blokk og har ca. 500 m² for mye areal i dag i forhold til behov ved et teoretisk nybygg. Det er relativt nye lokaler for billeddiagnostikk som fungerer tilfredsstillende. Laboratoriene mangler ca m² areal, noe som er betydelig. Arealmangelen merkes i stor grad i eksisterende lokaler da det er tatt i bruk rom som f.eks toaletter for laboratoriefunksjoner. Laboratoriene ligger i Ø-blokken og mangler et betydelig areal. De ligger i en blokk som ikke egner seg til ombygging eller rehabilitering og som er vanskelig å utvide. Apoteket mangler noe areal, dette er antatt til å være ca. 350 m², men behovet er usikkert. Det er lokalisert i Ø-blokk. Sterilsentral og medisinsk teknikk mangler til sammen ca. 600 m² areal. Sterilsentral er lokalisert i S-blokk og medisinsk teknikk i M-blokk. Sterilsentralen er relativt nyoppusset og fungerer tilfredsstillende. Medisinsk teknikk har en stor arealmangel. Akuttmottaket ligger i S-blokken har behov for mer areal. Personellservice mangler ca. 800 m² areal. Ikke medisinsk service mangler ca m² areal. Det mangler areal til avfallshåndtering og sortering. Kontor og møterom mangler ca. 1400m², mens ledelse og administrasjon har ca. 1000m² for mye. Det er et akseptabelt areal for kontorer når ledelse og administrasjon sees sammen med øvrig kontorbehov. Plassering av de enkelte kontorområdene synes å være noe tilfeldig. I dette er det tatt med at ca. 600 m² kontorareal ligger i annen bebyggelse utenfor sykehuset. På sikt vil det være hensiktsmessig at disse legges sammen med de øvrige kontorene inne i sykehuset og knyttes til de funksjonene de betjener. Psykiatribygget har meget lav standard, er mindre hensiktsmessig til formålet og bør fornyes. Kjøkkenet er lite hensiktsmessig. Det er drøftet om kjøkkenet legges utenfor sykehuset eller fortsette som eget sykehuskjøkken. Det er i dag lokalisert i øverste etasje i M-blokk noe som også påvirker varelogistikken i stor grad. Arealbehovet til et nytt kjøkken vil måtte vurderes nærmere i forhold til hvilket prinsipp for produksjonsmetode som velges. For mye areal kommer dels av at eldre bygninger har mindre effektiv utnyttelse og noe mindre effektivt arealbruk generelt i forhold til behov ved nyere bygg. Innenfor de bygningene som er der i dag kan det, fra en overordnet synsvinkel, være vanskelig å rasjonalisere avdelingene for å få ned arealbruken. Imidlertid kan slikt merareal gi fleksibilitet og endringsdyktighet ved at det er mulig med mindre endringer og utvikling innenfor eksisterende enheter eller ved å frigi areal til andre avdelinger. Det ligger også en metodisk usikkerhet i at det i deler av avdelingene kan ligge generelle kontorer som ikke er registrert. Analyse av utvalgte avdelinger Skjemaer som viser analyserer egnethet og forslag til tiltak. Figur 26: Tegnforklaring for analyseskjemaer Hospitalitet as Side 62 av 134

74 Figur 27: Operasjon i S-blokk; anbefaling om ingen tiltak Figur 28: Bildediagnostikk i S-blokk; anbefaling om ingen tiltak Figur 29: Dagkirurgi i M-blokk; anbefaling om nybygg Hospitalitet as Side 63 av 134

75 Figur 30: Dagkirurgi i M-blokk; anbefaling om nybygg Figur 31: Laboratorier i Ø-blokk; anbefaling om nybygg Figur 32: Psykiatri; anbefaling om nybygg Avdelinger som anbefales lagt i nybygg, forslag til tiltak Ut fra overnevnte gjennomgang hvor mangel på areal, lav bygningsmessig standard uten egnethet for rehabilitering eller ombygging foreslås det å gjøre tiltak både som nybygg og rehabilitering, men ikke nødvendigvis innenfor utviklingsplanens tidsplan frem til Avdelingene som ligger i S-blokken kan benyttes videre. Det foreslås ikke å gjøre tiltak i forbindelse med disse innenfor utviklingsplanens tidsplan frem til 2020 annet enn nødvendig vedlikehold og utskiftninger. Hospitalitet as Side 64 av 134

76 Ut fra overnevnte gjennomgang foreslås følgende: 1. Laboratoriene og patologi i Ø-blokken mangler et betydelig areal. De ligger i en blokk som ikke egner seg til ombygging eller rehabilitering og som er vanskelig å utvide. 2. Sengeposter i 4. og 5. etasje M-blokken har meget lav standard, egner seg ikke til ombygging/rehabilitering, er vanskelig å utvide. 3. Senger for føde ligger i 3. etasje i M-blokken som har meget lav standard og som ikke egner seg til ombygging/rehabilitering og er vanskelig å utvide. Fødestuene har imidlertid en hensiktsmessig beliggenhet i nær tilknytning til operasjon i S-blokken. 4. Dagkirurgi med dagområde i M-blokken mangler 400 m2 areal, ligger i en blokk som ikke egner seg til ombygging eller rehabilitering og som er vanskelig å utvide. 5. Akuttmottaket ligger i S-blokken har behov for mer areal. Dette bør søkes løst ved en utvidelse av eksisterende avdeling da denne ligger hensiktsmessig i forhold til sykehusets struktur og med god forbindelse med operasjon og billeddiagnostikk. Arealbehovet kan også løses ved utvidelse inn i en ny Vestblokk. 6. Psykiatribygget har meget lav standard, er mindre hensiktsmessig til formålet og bør fornyes. 7. Kontorer kan beholdes hvor de er i dag, innpasses i ledige delområder innenfor sykehuset, innpasset i nybygg for øvrige funksjoner eller ved at det etableres en egen kontorblokk. 8. Det bør finnes en ny løsning for kjøkken. Enten som egen enhet eller kjøpt tjeneste utenfor sykehuset eller som integrert del av en videre utvikling innenfor sykehuset. Det er vist mulighet for et nytt kjøkken i de alternative utbyggingsmodellene. 9. Kontorer har ca. 1400m² for lite og undervisning og forskning har ca. 2800m² for lite i forhold til nybygg. Disse funksjonene kan leie lokaler i nærheten av sykehuset, bruke eksisterende bolighus og lignende som står tomme. 10. Ikke medisinsk service har lite plass og arealer som er lite egnet for håndtering og sortering av avfall. Dette kan være en utfordring i forbindelse med beslutningen om at alle foretakene skal miljøsertifiseres innen utgangen av Arealer for dette bør medtas i planene for fornyelse. Behov for poliklinikk i M-blokk er vanskelig å regne ut da det i utviklingsplanen er lagt inn under areal for alle poliklinikker. S-blokk kan rehabiliteres eller erstattes av nybygg. Dette bør vurderes ut fra hvilken utbyggingsstrategi som velges Utbyggingsmuligheter Tomten i Haugesund er utnyttet fullt ut. Det er ikke ledig tomteareal for utbygging uten å rive deler av eksisterende bebyggelse. Alternativet er å etablere mer tomteareal. Utvidelse av tomtearealet vil medføre at deler av boligområdet rundt sykehuset må eksproprieres med påfølgende ny reguleringsplan og konsekvensutredning. Det å etablere et større tomteareal i en bysituasjon er en konfliktfylt og utfordrende prosess. På den annen side er et sykehus en prioritert samfunnsoppgave. Det er avgjørende for at et sykehus skal leve videre at anlegget som helhet er levedyktig og kan ivareta de nødvendige funksjonene. I anbefalingen av en videre utbygging av sykehuset, pekes det på at sykehus på sikt bør sørge for å få utvidet sitt tomteområde, og at området mot sør ser ut til å være den mest hensiktsmessige utviklingsretning. Hospitalitet as Side 65 av 134

77 Figur 33: Utbyggingsområder Utbyggingsmulighetene er følgende for de somatiske funksjonene: 1) Innenfor eksisterende tomt ved rivning av bygninger i sykehusets østre del. 2) Mot nord ved å erstatte eksisterende psykiatribygg. Det kan eventuelt etableres nytt bygg for psykiatri øst for Karmsundveien. (dette er en løsning som ikke anbefales). Man kan også vurdere å bygge nytt bygg for somatiske funksjoner i dette området. Veien skaper en barriere og gir mindre hensiktsmessig forbindelse til eksisterende sykehus. 3) Bygge nytt bygg mot vest. Rive sykehusets to bolighus samt erverve de to andre husene på høyden der husene Toppen og Bloksberg er. 4) Mot nord ved å inngå avtale med Revmatismesykehuset om samarbeid eller kjøp av bygningene. Dette alternativet synes lite realistisk i dagens situasjon. 5) Mot sør og inn i eksisterende boligområde Vurdering av alternativene Det er et betydelig behov for å oppgradere bygningsmassen. Dette skyldes først og fremst bygningsmessige forhold og tekniske anlegg som ventilasjon, klima, energiforsyning mv. Bygningene er jevnt over gamle og har et behov for oppgradering og fornyelse. Det anbefales følgende strategi: Beholde anleggets kompakte karakter med god intern nærhet mellom de ulike avdelingene. Fornye med nybygg de bygningene som er i dårligst stand og som har avdelinger med minst hensiktsmessige funksjonelle forhold. Rehabilitere øvrig bygningsmasse hvor det er behov for det. Etablere et bedre internt trafikksystem med mer hensiktsmessig plassering av trapper, heiser og ganglinjer (som også kalles tverrgående trafikkareal) Hospitalitet as Side 66 av 134

78 Vurderingskriteriene som er lagt til grunn er: 1. Arealer: Vurdere disponering av arealer. 2. Utnytte tomtereserver best mulig 3. Bygge nytt for prioriterte avdelinger: Bygge nytt for de avdelinger som er i bygninger med lavest kvalitet og størst behov for fornyelse. 4. Rasjonelle interne forbindelser: Etablere nye funksjoner på en slik måte at det oppnås gode og rasjonelle interne forbindelser til de andre avdelinger som funksjonen samarbeider med. 5. Inngå i helhetlig plan: Etablere nye bygninger som kan inngå i en helhetlig og best mulig langsiktig bygningsmessig utvikling av sykehuset. 6. Tiltak i fraflyttede blokker: Samtidig med nye tiltak må det vurderes hva man gjør med de bygningene som fraflyttes og har stort behov for fornyelse. 7. Effekt av investeringen: Gi størst mulig økonomisk og driftsmessig effekt av de investeringene som gjøres i nye bygninger. 8. Forholdet til kommunen: Vurdere om forslaget krever omregulering av tomt og om forslaget vil skape debatt innad i kommunen. 9. Omdømme: Vurdere hvordan forslaget vil mottas i lokalsamfunnet. 10. Tidsfaktor for når de nye bygningene kan tas i bruk 11. Unngå midlertidige løsninger og provisorier Hospitalitet as Side 67 av 134

79 9.3.5 Alternativ 1 - Ny Vestblokk Å bygge størst mulig ny Vestblokk uten å rive andre bygninger innenfor eget tomteområde. Figur 34: Ny vestblokk er markert med grønn farge. Figur 35: Ny Vestblokk markert med grønn farge Arealer Etasje Funksjon Areal (brutto) Underetasje 1 Medisinsk teknikk, Apotek og kjøkken m2 1.etasje Del av Akuttmottak m2 2.etasje Dagkirurgi, deler for føde m2 3.etasje Laboratorier og Patologi m2 4.etasje Laboratorier m2 5.etasje Laboratorier 800m2 Sum I m2 Tverrgående trafikkareal, 7 % av sum I 600 m2 6.etasje Tekniske arealer, 17 % av sum I m2 Sum II Samlet areal Ny Vestblokk m2 Utnytte tomtereserver Ved å bygge vest for sykehuset utnyttes den ledige delen av sykehuset tomteareal, det siste ledige byggbare tomtearealet vest for Karmsundgata. Hospitalitet as Side 68 av 134

80 Bygge nytt for prioriterte avdelinger En utbygging her legger til rette for å bygge for avdelinger som laboratorier og patologi som i dag har lokaler som er dårlig stand og hvor det må gjøres tiltak for at driften skal kunne fortsette. Andre prioriterte funksjoner som i dag er i M-blokk er dagkirurgi, denne kan også legges i en ny Vestblokk og opprettholde en hensiktsmessig funksjonell forbindelse med operasjonsavdelingen i sørblokka. Senger i M-blokk er også i dårlig stand og følger ikke dagens standard. Det anbefales derfor at det bygges nytt også for dem. Disse kan legges i ny Vestblokk, men det bør vurderes om plasseres mer hensiktsmessig i en ny Nordblokk. Det vil her kunne etableres en bygningsstruktur som er mer egnet for sengeområder. Ny vestblokk egner seg også for medisinsk service som medisinsk teknikk, kjøkken og andre støttefunksjoner. Utbygging av ny Vestblokk vil løse deler av sykehusets arealbehov. Rasjonelle interne forbindelser Figur 36: Ny vestblokk med eksisterende og nye forbindelseslinjer Ny vestblokk kan knyttes til de eksisterende interne kommunikasjonslinjene på en hensiktsmessig måte. Hospitalitet as Side 69 av 134

81 Inngå i helhetlig plan Figur 37: Funksjoner i ny Vestblokk sammen med funksjoner i eksisterende blokker Slik som sykehuset er disponert i dag vil somatiske funksjoner i ny vestblokk inngå i den helhetlige plan med hensiktsmessig forbindelser til samarbeidene funksjoner. Blokken er imidlertid plassert på en slik måte at disse de funksjonene som plasseres her kan miste disse forbindelseslinjene dersom sykehusets øvrige disposisjon endrer seg i fremtiden. En slik utvikling er sannsynlig. Hospitalitet as Side 70 av 134

82 Figur 38: Hensiktsmessige forbindelser opprettholdes mellom eksisterende operasjonsavdeling og ny dagkirurgi i ny Vestblokk. Tiltak i fraflyttede blokker Figur 39: Fraflyttede blokker markert med rødt Ved bygging av ny Vestblokk kan eksisterende østblokk tømmes. Denne anbefales da revet uten at den erstattes med nybygg. Det frarådes at det etableres nybygg etter at østblokken er revet uten at denne inngår i en helhetlig plan. Spørsmålet om M blokken er noe mer komplisert. I utgangspunktet vil det koste like mye, eller mer, å rehabilitere den som å bygge nytt. Dekker og bærekonstruksjon må utbedres for å tilfredsstiller den brannklasse som kreves i dag, et krav som blir gjort gjeldende ved en hovedrehabilitering. Blokken må ved en rehabilitering tømmes helt og alt ned til konstruktiv betong må fjernes og bygges opp igjen. Blokken utnytter tomteområdet godt, blokka har en høy utnyttelsesgrad og dens plassering og forbindelser er gode innenfor anlegget som helhet. I den grad man velger rehabilitering bør man etterstrebe å bruke blokka til enklere funksjoner som kontor mv. Ved nybygg vil man stå friere med hensyn til innpassing av tyngre sykehusfunksjoner. Hospitalitet as Side 71 av 134

83 Å rive blokken for så å bygge den opp igjen vil medføre støy og ulemper for det øvrige sykehuset i perioden med riving og bygging av råbygg. Helikopterlandingsplassen på taket representerer en større investering som i tilfelle nybygg må reetableres til nybyggskostnad. Det anbefales at nybygg eller rehabilitering av M blokka vurderes videre og sees i forhold til videre konkretisering av utbyggingsplanene. Effekt av investeringen Tiltaket vil gi god effekt i forhold til investeringen. Det vil ikke være behov for andre tiltak annet enn å rive to bolighus og tomtearbeider før en bygging kan starte. Forholdet til kommunen Dette ansees som lite problematisk. Omdømme En utbygging av sykehuset innenfor eget tomteområde anses som lite kontroversielt. Det må regnes med at eiere av boliger inn mot tomten mot vest vil føle en utbygging truende for sine eiendommer og vil protestere. Tidsfaktor for når de nye bygningene kan tas i bruk En bygging her vil ikke være avhengig av andre forhold slik at et prosjekt kan gjennomføres relativt raskt. Dvs. at det er prosjektets egen definerte fremtid som vil styre når bygget kan stå ferdig. Unngå midlertidige løsninger og provisorier Enheter som skal disponere blokka kan flytte inn uten midlertidige løsninger. Hospitalitet as Side 72 av 134

84 9.3.6 Alternativ 2 Ny Nordblokk sett sammen med ny Vestblokk Utrede ny Vestblokk sett sammen med ny Nord blokk for somatikk. Bygg for psykiatri rives og reetableres på østsiden av Karmsundsgata. Figur 40: Nybygg er markert med grønn farge. Figur 41: Eksisterende psykiatribygg rives. Figur 42: Ny Nordblokk markert med grønt. Hospitalitet as Side 73 av 134

85 Arealer Etasje Funksjon Areal (brutto) Underetasje 1 Sengesentral, sterilsentral, div. ikke med.service m2 1.etasje Gastro, kir.poliklinikk, div ikke med.service m2 2.etasje Sengeområde kir/med., barsel m2 3.etasje Sengeområde kir/med m2 4.etasje Kan vurderes bygget 5.etasje Kan vurderes bygget 6.etasje Kan vurderes bygget Sum I m2 Tverrgående trafikkareal, 7 % av sum I 650 m2 6.etasje Tekniske arealer, 17 % av sum I m2 Sum II Samlet areal Ny Nordblokk m2 I dette byggetrinnet kan man vurdere hvor mye som bygges, både i flate, høyde og bygningsstruktur. Potensialet er mer enn vist her. Det er vist en enkel bygningsstruktur beregnet på poliklinikker og sengeområder. Dersom det legges tyngre sykehusfunksjoner kan man vurdere bygninger med større etasjeflater. Utnytte tomtereserver Ved å bygge for somatiske funksjoner nord for sykehuset hvor psykiatri er i dag, vil man benytte en del av sykehuset tomteareal som i dag har lav utnyttelse. Dagens bygg for psykiatri er utdatert og har behov for fornyelse, men en ny bygning bør ha samme utgangspunkt i et lavt anlegg. Bygg for psykiatri bygges helst lave med i to til tre etasjer for at pasienter og beboerne skal føle trygghet og nærhet. Ved å benytte denne delen til somatiske funksjoner og med en høy tomteutnyttelse må man etablere et nytt bygg for psykiatri, dette er vist som Alternativ 4. Nybygg for psykiatri på østsiden av Karmsundgaten. Bygge nytt for prioriterte avdelinger Det vil i dette alternativet være naturlig å bygge for flere funksjoner for å oppnå en mer tidsriktig standard på anlegget. Det vil være ønskelig å samle flere av poliklinikkfunksjonene i et nytt bygg sammen med funksjoner som dagkirurgi i tillegg til å samle sengeområdene i flere etasjer. Utbygging av ny Vestblokk sammen med ny Nordblokk vil løse det som er definert som sykehusets arealbehov i nybygg på ca m2. Rasjonelle interne forbindelser Figur 43: Ny Vestblokk med eksisterende og nye forbindelseslinjer. Hospitalitet as Side 74 av 134

86 Et nybygg i nord vil knytte seg til eksisterende kommunikasjon i anlegget på en hensiktsmessig måte. Det vil være enkelt å etablere hensiktsmessige interne forbindelser som samtidig vil fungere som en forlengelse og en tydeliggjøring av eksisterende forbindelser. Inngå i en helhetlig plan Figur 44: Funksjoner i ny Vestblokk sammen med funksjoner i eksisterende blokker. En ny blokk i nord vil i utgangspunktet kunne inngå i en hensiktsmessig helhetlig plan for den somatiske delen av sykehuset. Det vil imidlertid oppstå en betydelig avstand mellom sentrale funksjoner som f.eks operasjon og sengeområdene, fødesenger og fødeavdeling mv. De sentrale sykehusfunksjonene vil bli splittet mellom en søndre del med akuttmottak og operasjon mv., mens den nordlige delen vil inneholde sengeområder og poliklinikker. Hospitalitet as Side 75 av 134

87 Figur 45: Økt avstand mellom sentrale funksjoner. En ny psykiatrisk avdeling på den andre siden av Karmsundgata vil gi en distanse mellom den somatiske og psykiatriske delen av sykehuset som er en ulempe og som ikke gir den integrasjon mellom de to delene som man i dag streber etter. Sees ny Nordblokk sammen med ny vestblokk kan man løse sykehusets arealbehov uten at parkeringshuset rives. Det anbefales i utgangspunktet ikke å inkorporere psykiatri i ny Nordblokk. Tiltak i fraflyttede blokker Figur 46: Fraflyttede blokker markert med rødt. Se alternativ 1. Effekt av investeringen. Tiltaket vil gi god effekt i forhold til investeringen. Hospitalitet as Side 76 av 134

88 Det vil være behov for å bygge nytt psykiatribygg på den andre siden av Karmsundgata og rive eksisterende før man kan bygge ny nordblokk. Dette medfører en større investering, men med et hensiktsmessig resultat for den videre drift av sykehuset. Forholdet til kommunen Dette ansees som lite problematisk. Omdømme En utbygging av sykehuset innenfor eget tomteområde anses som lite kontroversielt. Ekspropriasjon av boliger for å bygge nytt bygg for psykiatri vil møte lokale protester. Tidsfaktor for når de nye bygningene kan tas i bruk En utbygging vil måtte foregå i trinn, disse vil være: Ekspropriasjon av boliger Bygging nytt bygg for psykiatri Rive eksisterende bygg for psykiatri Bygge ny Nordblokk Unngå midlertidige løsninger og provisorier Enheter som skal disponere ny Nordblokk kan flytte inn uten midlertidige løsninger. Hospitalitet as Side 77 av 134

89 9.3.7 Alternativ 3 Ny Nordblokk uten ny Vestblokk Utrede ny Nord blokk for somatikk uten at det bygges ny vestblokk. Bygg for psykiatri rives og reetableres på østsiden av Karmsundsgata. Parkeringsanlegget rives og det finnes en annen løsning for dette. Figur 47: Nybygg er markert med grønn farge. Figur 48: Ny Nordblokk trinn 1 markert med grønt. Figur 49: Ny Nordblokk trinn 2 markert med grønt. Hospitalitet as Side 78 av 134

90 Arealer I alternativ 2 Ny Nordblokk sett sammen med ny Vestblokk er det vist en bebyggelse opp til 3.etasje. Som nevnt kan ny Nordblokk bygges høyere dersom arealbehovene er til stede. Man kan oppnå gode forbindelser med de øvrige sykehusbyggene ved at blokken bygges opp til 6.etasje. En slik utnyttelse er vist i dette alternativet. Trinn 1 Etasje Funksjon Areal (brutto) Underetasje 1 Sengesentral, sterilsentral, div. ikke med.service m2 1.etasje Gastro, kir.poliklinikk, div ikke med.service m2 2.etasje Sengeområde kir/med., barsel m2 3.etasje Sengeområde kir/med m2 4.etasje Funksjon vurderes m2 5.etasje Funksjon vurderes m2 6.etasje Funksjon vurderes m2 Sum I Tverrgående trafikkareal, 7 % av sum I m m2 6.etasje Tekniske arealer, 17 % av sum I m2 Sum II Samlet areal Ny Nordblokk trinn 1, stor utbygging m2 Som i alternativ 2 gjelder at man i trinn 1 byggetrinnet kan vurdere hvor mye som bygges, både i flate, høyde og bygningsstruktur. Potensialet er mer enn vist her. Det er her vist samme struktur som i alternativ 2, en enkel bygningsstruktur beregnet på poliklinikker og sengeområder.. Trinn 2 Etasje Funksjon Areal (brutto) Underetasje 1 Div. ikke med.service m2 1.etasje Funksjon vurderes m2 2.etasje Funksjon vurderes m2 3.etasje Funksjon vurderes m2 4.etasje Funksjon vurderes m2 5.etasje Funksjon vurderes m2 5.etasje Funksjon vurderes m2 Sum I m2 Tverrgående trafikkareal, 7 % av sum I 1500 m2 6.etasje Tekniske arealer, 17 % av sum I 3600 m2 Sum II Samlet areal Ny Nordblokk m2 Alternativ 3, begge trinn Trinn 1 Trinn 2 Ny Nordblokk sum stor utbygging m m m2 Tomtearealet for dette alternativet er betydelig og det legger godt til rette for å etablere en moderne sykehusstruktur. Ved en eventuell videre utvikling av dette alternativet bør man vurdere en helhetlig plan som igjen deles i to trinn. Det synes innledningsvis mest hensiktsmessig at sengeområdene plasseres i de øvre etasjer over behandlingsfunksjonene. Hospitalitet as Side 79 av 134

91 Ved utbygging av trinn 2 må det etableres nye parkeringsplasser til erstatning for parkeringshuset som rives. Nye parkeringsplasser kan enten legges som egne parkeringskjellere under ny bebyggelse, eller som enkle åpne parkeringshus som kan vurdres etablert på østsiden av Karmsundveien. Figur 50: Ny Nordblokk trinn 1 og 2 sammen med byens gater og bygninger. Utnytte tomtereserver Utgangpunktet er å flytte parkeringsanlegget annet sted og så også benytte denne delen av tomten. Ved å samle nybygg for somatiske funksjoner nord for sykehuset, hvor psykiatri er i dag, vil man kunne få en tett og effektiv utnyttelse av sykehuset tomteareal. En ny og større Nordblokk vil kunne gi en bedre og mer effektiv utbygging med bedre interne sammenhenger i sykehuset og gi bedre langsiktige løsninger. Forholdet til psykiatri er det samme som beskrevet under Alternativ 2. Man kan da bygge ut i trinn, to trinn vil i utgangspunktet se hensiktsmessig ut. Bygge nytt for prioriterte avdelinger Det vil i dette alternativet være naturlig å bygge for flere funksjoner for å oppnå en mer tidsriktig standard på anlegget. Det vil være ønskelig å samle flere av poliklinikkfunksjonene i et nytt bygg sammen med funksjoner som dagkirurgi i tillegg til å samle sengeområdene i flere etasjer. Med ny Nordblokk vil løse det som er definert som sykehusets arealbehov i nybygg. I tillegg vil man kunne utnytte resterende del av tomteområde med de fraflyttede bygningene til fremtidige byggetrinn som kan ivareta de fornyelsesbehov som kommer i neste fase. En tenker her spesielt på funksjoner som er i dager i sydblokka. Alternativet gjør Hospitalitet as Side 80 av 134

92 det mulig å etablere en kompakt ny del av sykehuset mot nord samtidig som det frigjøres tomteareal mot syd og øst som senere kan benyttes til utbygging og utvikling. Rasjonelle interne forbindelser Figur 51: Ny Nordblokk med nye og eksisterende forbindelseslinjer. Et nybygg i nord vil knytte seg til eksisterende kommunikasjon i anlegget på en hensiktsmessig måte. Det vil være enkelt å etablere hensiktsmessige interne forbindelser som samtidig vil fungere som en forlengelse og en tydeliggjøring av eksisterende forbindelser. Ved en full utbygging hvor også de tunge funksjonene som ligger i dag ligger i sør flyttes til Nordblokken vil man oppnå et kompakt, rasjonelt og driftseffektivt sykehus. En slik fremtidig løsning medfører at hovedinngangen kan opprettholdes fra Breidablikkgata mens akuttmottaket må få ny adkomst enten fra Litlasundgata eller Breidablikkgata. Inngå i helhetlig plan Figur 52: Funksjoner i ny Nordblokk sammen med funksjoner i eksisterende blokker. Hospitalitet as Side 81 av 134

93 En ny blokk i nord vil i utgangspunktet inngå i en hensiktsmessig helhetlig plan for den somatiske delen av sykehuset. Ved en full utbygging her vil man unngå at det oppstår en betydelig avstand mellom sentrale funksjoner som f.eks operasjon og sengeområdene, fødesenger og fødeavdeling mv. Se egen beskrivelse når det gjelder ny psykiatrisk avdeling på den andre siden av Karmsundgata og integrasjon med den somatiske av sykehuset. Tiltak i fraflyttede blokker Figur 53: Fraflyttede blokker markert med rødt. Effekt av investeringen Tiltaket vil gi god effekt i forhold til investeringen. Det antas at man ved en full utbygging av den nordre delen av sykehuset vil få den mest driftseffektive løsningen. Forholdet til kommunen Alternativet vil være såpass omfattende at det antas å skape debatt og en videre prosess med kommunen om på hvilken måte man skal ivareta sykehusets videre utvikling og ivareta de bygningsmessige fornyelsesbehovene. Dette må anses som en nødvendig og hensiktsmessig prosess for begge parter. Alternativet vil kreve omregulering av den delen av tomten hvor parkeringshuset ligger. Det er også andre forhold i gjeldende reguleringsplan som kan gjøre det hensiktsmessig å utarbeide en ny reguleringsplan for sykehuset. Omdømme En større utbygging av sykehuset i byen vil utløse en offentlig debatt. Sykehuset bør ønske den velkommen for å forklare og at de må legge til rette for en videre utvikling og ivareta de bygningsmessige behovene. Ekspropriasjon av boliger for å bygge nytt bygg for psykiatri vil møte lokale protester. Hospitalitet as Side 82 av 134

94 Tidsfaktor for når de nye bygningene kan tas i bruk En utbygging vil måtte foregå i trinn, disse vil være: Ekspropriasjon av boliger Bygging nytt bygg for psykiatri Rive eksisterende bygg for psykiatri Bygg ny Nordblokk trinn 1 Etablere nytt parkeringsanlegg. Enten på østsiden av Karmsundgata hvor areal for dette bør inngå i den ekspropriasjonsprosess som settes i gang for tomteareal til nytt psykiatribygg. Eget parkeringsanlegg øst for Karmsundgata vil være den mest kostnadseffektive løsningen. Alternativet er et parkeringsanlegg under ny Nordblokk og som del av dette prosjektet. Bygg ny Nordblokk trinn 2 Avhende eller fornye bygninger som ikke lenger er i bruk. Unngå midlertidige løsninger og provisorier Enheter som skal disponere de nye bygningene kan flytte inn uten midlertidige løsninger. Hospitalitet as Side 83 av 134

95 9.3.8 Alternativ 4 Nybygg for psykiatri på østsiden av Karmsundsgaten Nybygg for psykisk helse på østsiden i Karmsundgaten. Vurdere tomtebehovet for bygget og om småhusbebyggelsen sør for parkeringsplassen må eksproprieres til fordel for nytt bygg til psykisk helsevern. Figur 54: Nybygg er markert med grønn farge. Figur 55: Nybygg forpsykisk helse markert med grønt. Hospitalitet as Side 84 av 134

96 Arealer Arealberegning Haugesund psykiatri Kapasiteter Arealbehov kvm netto Behandling Senger Skjermede senger Poliklinikk og spesialrom Klinisk støtte 49 Delsum Kontorfunktioner Kontorer og møterom Delsum Service Pasientservice 46 Personaleservice 332 Ikke-medisinsk service *) 293 Undervisning & forskning 119 Delsum 790 Nettoareal i alt Bruttoareal med B/N faktor 1, *) DFP Søndre Oslo DPS Tabell 48 Program for psykiatri. Det vil være behov for et nybygg på ca 6000m² brutto funksjonsareal (Sum I). Areal for bygningen Etasje Funksjon Areal (brutto) Underetasje Tekniske arealer 1.etasje m2 2.etasje m2 Sum I Tverrgående trafikkareal, 7 % av sum I 400 Tekniske arealer, 17 % av sum I m2 Sum II Samlet areal nytt bygg for prsykiatri m2 Utnytte tomtereserver Det er drøftet med kommunen at kvartalet sør for parkeringsplassen hvor det pr i dag er omkring 6 gamle hus bør kunne eksproprieres til fordel for et nytt psykisk helsevern. Figur 56: Sykehusets tomt markert med blått, sykehusets bebyggelse med svart og område foreslått ekspropriert med rødt. Hospitalitet as Side 85 av 134

97 Tomten ansees som hensiktsmessig og det kan etableres en god psykiatrisk avdeling. Det må utarbeides ny reguleringsplan. Figur 57: Situasjonsplan med eksempel på bygg for psykiatri. Bygge nytt for prioriterte avdelinger Eksisterende bygg for psykiatri er lite hensiktsmessig og bør fornyes. Rasjonelle interne forbindelser Figur 58: Ny blokk for psykiatri med eksisterende og nye forbindelseslinjer. En ny psykiatrisk avdeling på den andre siden av Karmsundgata vil gi en distanse mellom den somatiske og psykiatriske delen av sykehuset som er en ulempe og som ikke gir den integrasjon mellom de to delene som man i dag streber etter. Det oppnås imidlertid større nærhet til avdeling for barne- og ungdomspsykiatri og DPS hvilket bør være en fordel. Hospitalitet as Side 86 av 134

98 Inngå i helhetlig plan Figur 59: Funksjoner i ny blokk for psykiatri sammen med funksjoner i eksisterende blokker. Nytt bygg for psykiatri på østsiden av Karmsundgata vil inngå i en helhetlig bygningsmessig plan på en hensiktsmessig måte. Tiltak i fraflyttede blokker Fraflyttet blokk for psykiatri rives og tomteområdet benyttes til nybygg for somatikk. Hospitalitet as Side 87 av 134

99 Figur 60: Fraflyttede blokker markert med rødt. Effekt av investeringen Tiltaket vil gi god effekt i forhold til investeringen. Forholdet til kommunen Kommunen har allerede gitt støtte til en eventuell ekspropriasjon av boliger. Figur 61: Området for utbygging av psykiatri er delvis uregulert, delvis regulert til bolig og delvis regulert til offentlig formål. Omdømme En utbygging av sykehuset innenfor eget tomteområde anses som lite kontroversielt. Ekspropriasjon av boliger for å bygge nytt bygg for psykiatri vil møte lokale protester. Tidsfaktor for når de nye bygningene kan tas i bruk Så snart ekspropriasjon er gjennomført vil et prosjekt kunne gjennomføres raskt. Dvs. at det er prosjektets egen definerte fremtid som vil styre når bygget kan stå ferdig. Unngå midlertidige løsninger og provisorier Enheter som skal disponere de nye bygningene kan flytte inn uten midlertidige løsninger. Hospitalitet as Side 88 av 134

100 9.3.9 Alternativ 5 - Ny Vestblokk og ny Østblokk Figur 62: Nybygg er markert med grønn farge. Trinn 1 Som første trinn etableres et nytt bygg for laboratorier og patologi på vestsiden av V- blokken. Dette er parallelt til denne utredningens alternativ 1 Ny Vestblokk. Figur 63: Trinn 1 nybygg for laboratorier Trinn 1 foreslåes å inneholde: Etasje Funksjon Areal (brutto) Underetasje 1 Medisinsk teknikk, Apotek og kjøkken m2 1.etasje Laboratorier m2 2.etasje Laboratorier m2 3.etasje Laboratorier og Patologi 800m2 Sum I m2 Tverrgående trafikkareal, 7 % av sum I 400 m2 Tekniske arealer, 17 % av sum I 900 m2 Sum II Samlet byggebehov Trinn m2 Hospitalitet as Side 89 av 134

101 Trinn 2 Trinn 2 etableres for å fornye M-blokken og de funksjonene som ligger i den. Helikopterlandingsplass vil være på taket av nytt bygg. Da vil det være nærhet to operasjonsstuer og akutt. Figur 64: Trinn 2A riving Trinn 2B nybygg Trinn 2 foreslåes å inneholde: Etasje Funksjon Areal (brutto) Underetasje 1 Sengesentral, lager sterilsentral, ikke-med service m2 1.etasje Del av akuttmottak m2 2.etasje Dagkirurgi m2 3.etasje Barsel 20 senger, gyn, del av føde m2 4.etasje Gastro og kirurgisk poliklinikk m2 5.etasje Sengeområde, 29 senger m2 6.etasje Sengeområde, 29 senger m2 Sum I m2 Tverrgående trafikkareal, 7 % av sum I 900 m2 Tekniske arealer, 17 % av sum I m2 Sum II Samlet byggebehov Trinn m2 Utnytte tomtereserver Alternativet er en effektiv utnyttelse av de tomtemuligheter som er tilgjengelig. Bygge nytt for prioriterte avdelinger Det bygges nytt for prioriterte avdelinger. Illustrasjonene viser at man river søndre del av Ny østblokk. Denne kan man bygge inn til slik at riving ikke er nødvendig. Rasjonelle interne forbindelser Figur 65: Ny Vest- og Østblokk med nye forbindelseslinjer. Det vil oppnås en tett, rasjonell og driftseffektiv løsning. Hospitalitet as Side 90 av 134

102 Inngå i helhetlig plan Figur 66: Funksjoner i ny Vest- og Østblokk sammen med funksjoner i eksisterende blokker. Det etableres en hensiktsmessig plan. Det vil oppstå store ulemper med støy og støv i perioden med riving av eksisterende bygninger og bygging av råbygg for nye bygninger. Alternativet peker mot en videre utvikling av sykehuset mot sør, det medfører at man på sikt må erverve mer tomt denne retningen. Tiltak i fraflyttede blokker Fraflyttede blokker rives og brukes til nye bygninger. Effekt av investeringen Den vil være god. Omfang og kostnad for provisorier i byggeperioden kan bli større enn i de andre alternativene. Helikopterlandingsplassen må reetableres med nybyggskostnad. Forholdet til kommunen Godt da man bygger innenfor eksisterende tomtegrenser og hvor det bygg i dag. Hospitalitet as Side 91 av 134

103 Omdømme Alternativet vil ikke være kontroversielt utenfor sykehuset. Tidsfaktor for når de nye bygningene kan tas i bruk Utbyggingen vil måtte foregå i tre byggetrinn. Unngå midlertidige løsninger og provisorier Enheter som skal disponere de nye bygningene kan flytte inn uten midlertidige løsninger Utbygging etter Utviklingsplanperioden frem til 2020 Det er i de ulike alternativene vist utbyggingsmuligheter primært innenfor utviklingsplanens periode frem til Ser man lenger frem ligger det også et utbyggingspotensiale mot sør. I hvilken grad dette vil være hensiktsmessig avhenger av hvilken utbyggingsstrategi man velger innenfor utviklingsplanens periode frem til Figur 67: Det kan etableres en hensiktsmessig bygningsmessig struktur mot syd. Når det gjelder Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus, som er et privat eiet sykehus, vil en eventuell fremtidig større integrering mellom med Haugesund sjukehus HF kunne endre forutsetningene i Utviklingsplanens langsiktige vurderinger Oppsummering I prinsippene for mulighetsstudie skal det kun pekes på muligheter og ikke trekkes konkusjoner eller gis anbefalinger. Dette hører til senere planfaser. Som støtte for vurdering av alternativene er her vist en skjematisk tabell som viser fordler og ulemper ved de ulike alternativene uten at det trekkes konklusjoner. Hospitalitet as Side 92 av 134

104 Tabell 49 Sammenstilling av alternativene Alternativ 1. Ny Vestblokk, for størst mulig Alternativ 2. Ny Nordblokk sett sammen med ny Vestblokk Alternativ 3. Ny Nordblokk uten at det bygges ny Vestblokk Alternativ 4. Nybygg for psykiatri på østsiden av Karmsundgata Alternativ 5. Ny Vestblokk, ny Østblokk og ny M blokk Kapasitet areal Utnytte tomtereservene Bygge nytt for prioriterte avdelinger Rasjonelle intern forbindelse Inngå i en helhetlig plan Tiltak i fraflyttede blokker vurderes vurderes vurderes vurderes Rives for nybygg Effekt av investeringen Forholdet til kommunen Omdømme nøytral nøytral Tidsfaktor Unngå midlertidige løsninger Investeringskostnader I tabell under vises investeringskostnader for Haugesund sjukehus. Det anbefales en stor andel nybygg. Oppgraderingskostnadene er i henhold til Multiconsults vurdering av oppgraderingsbehov av teknisktilstand. Ombyggingskostnadene er primært knyttet midlertidige lokaler for psykiatri i byggefasen. Tabell 50 Investeringskostnader fram mot 2020, Haugesund sjukehus Kategori Kvm Mill kr Nybygg Ombygging Oppgradering SUM Riving Tabell 51 Kostnadspådrag pr år Haugesund sjukehus mot 2020 År Kontroll Nybygg Ombygging Oppgradering Riving SUM Hospitalitet as Side 93 av 134

105 10 Stord sjukehus Mulighetsstudie Figur 68: Foto av Stord sjukehus hentet fra Helse Fonnas hjemmeside Stord sjukehus er et somatisk sykehus som ligger i utkanten av Leirvik sentralt på Stord. Adressen er Tysevegen 64. Opptaksområdet omfatter kommunene Stord, Bømlo, Fitjar, Tysnes og Kvinnherad og har et nedslagsfelt på ca personer. Sykehuset har et areal på ca m2 som inngår i Utviklingsplanen og har akuttmottak, operasjon, radiologi, føde, poliklinikker, fysio- ergoterapi mv. DPS og BUP inngår ikke i Utviklingsplanen Rammebetingelser Eiendomsforhold Figur 69: Bygninger og eiendomsgrenser Stord sjukehus. Lys grå er bygninger som er eiet av sykehuset. Mellomgrått er vernet uteområde og mørk gra er uteområde som ikke er vernet. Stord sjukehus er lokalisert på samme område som Stord DPS og BUP i et vakkert sørvendt parkområde med utsikt mot øst, sør og nord. Boliger eid av sykehuset ligger i utkanten. Hospitalitet as Side 94 av 134

106 Figur 70: Stord sjukehus - bygninger Offentlige rammebetingelser Reguleringsmessige forhold Figur 71: Reguleringsplan for området rundt sykehuset, rødt er offentlig formål Området er regulert til område for offentlig bygg sykehus med en utnyttelsesgrad u=0,7. Tillatt byggehøyde er 4 etasjer + underetasje. Gangveier skal være åpne for allmenn ferdsel. Hospitalitet as Side 95 av 134

107 Landsverneplanen Stord sjukehus er omfattet av landsverneplanen for helsesektoren. Sykehuset har i norsk sammenheng en særpreget helsehistorisk bakgrunn som helseheim basert på naturlegemetoden inspirert av Dr. Kneip i Tyskland tidlig i forrige århundre i tillegg til et helhetlig anlegg fra 1970-tallet. Hoveddelen av anlegget er det fra 1970-tallet som er tegnet av arkitektene Anna og Jostein Molden etter en arkitektkonkurranse i Det er et representativt eksempel på etterkrigstidens helhetlige utbygging av tredelte lokalsykehus med personalboliger. Denne fasen i sykehusets historie har samtidig et særpreg og konsekvent formspråk og materialbruk som er unik i norsk sykehusarkitektur i perioden. Anlegget fikk Houens Fonds diplom for god arkitektur i Et nytt bygg fra 2001/2002 er koblet til hoveddelen fra 1970 med et mellombygg i glass og betong. Legeboliger og øvrige personalboliger er bygget i randsonen av sykehuset. Sykehuset har en relativt stor tomt hvor parken rundt hovedanlegget med boliger fra 1970 er vernet. Figur 72: Illustrasjon i forvaltningsplanen. Blå farge er vernede bygg. Grønn stiplet er vernet uteområde. Parkanlegg i verneklasse 2 bevaring. Det er utarbeidet en egen forvaltningsplan for Stord sjukehus som er den første som er ferdig utarbeidet i samsvar med Kongelig resolusjon. Planen omfatter komplekset med i alt tolv bygninger og en del av uteområde rundt sykehuset. Forvaltningsplanen tar for seg prosedyrer og rutiner for drift og vedlikehold av komplekset og de enkelte objekter samt beskrivelse av forhold som må ivaretas ved rehabilitering og endring av bygninger/ objekter. Forvaltningen skal sikre at de kulturhistoriske verdiene som knytter seg til komplekset og at de enkelte bygningene/objektene blir tatt vare på både på kort og lang sikt. Fredningssaken er under arbeid og fram til fredningssaken er endelig vedtatt skal bygningene forvaltes som fredede. Helse Fonna skal fortsette å utarbeide forvaltningsplaner for alle bygg som er omfattet av landsverneplanen verneklasse 1 og verneklasse 2. Administrasjonsbygget fra 1908 er i verneklasse 1 og er foreslått fredet. Vernet omfatter bygningens eksteriør. Det er et tradisjonelt trebygg som krever kontinuerlig vedlikehold, men bygget er, tross sin alder, i god teknisk tilstand. Hospitalitet as Side 96 av 134

108 Figur 73: Administrasjonsbygget. Foto fra forvaltningsplanen Teknisk bygg fra 1908 med påbygginger og ombygginger er regnet som et element i sykehusanlegget som helhet og speiler institusjonens historie og utvikling fra 1908 til i dag. Bygningen sitt formål som fyrhus, vaskeri og senere teknisk sentraler et representativt eksempel på støttefunksjoner som forutsetning for drift av helseinstitusjoner i det 20. århundre. De ulike byggetrinnene gjenspeiler formspråket og materialbruk i sykehusets sine forskjellige byggetrinn og er et element i anlegget som helhet. Vernet omfatter bygningen sitt eksteriør. Bygget er i pussede vegger og panelvegger som trenger kontinuerlig vedlikehold. I tillegg er det delvis eksponert armering og armering med liten overdekning. Figur 74: Teknisk bygg. Foto fra forvaltningsplanen. Sykehusets hoveddel fra 1970-årene er et eksempel på sykehusarkitektur fra etterkrigstiden med høy grad av opprinnelig eksteriør og interiør. Det er et bygg med et rendyrket markant formspråk og materialvalg tilpasset landskap og eldre bygningsmasse. Sykehuset består i hovedsak av en blokk med sengeavdelinger i fire etasjer, 1-2 underetasjer og en lavere del med behandlingsavdelinger. Tomten skrår mot øst og sør. Volumoppbygging i behandlingsfløy følger terrenget. Fasadene er i ubehandlet plasstøpt betong med tydelige tegninger etter forskalingsbord som et vesentlig formuttrykk, liggende i hoved volum og stående i trappehus/heishus. Både eksteriøret og noe av interiøret er vernet. Blant annet er kantinen, deler av korridor, operasjonssal og trapp vernet. Formålet med vernet av de utvalgte interiørene er å opprettholde opprinnelig rominndeling med bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armatur og detaljer. Sykehusets hoveddel med park Foto fra forvaltningsplanen. Hospitalitet as Side 97 av 134

109 Foto av vernet korridor 4. etasje Foto fra forvaltningsplanen. Vernet operasjonsstue 2. etasje Foto av M.R. Østgaard. Figur 75: Bilder fra Stord sjukehus For detaljert informasjon om vernede bygg og område, se Landsverneplanen for Stord. Plan og bygningsloven Det foreligger pålegg om utbedringer fra arbeidstilsynet på blant annet 4. etasje Transport og ytre miljø Figur 76: Sykehuset og omgivelsene Sykehuset ligger vakkert og landlig til i forstadsbebyggelsen til Leirvik i et område bebygget med eneboliger. Transport er vesentlig bilbasert. Parkering for pasienter og besøkende på parkeringsplass ved første avkjøring til høyre etter hovedveien. Det er ikke mer enn 100 meter fra parkeringsplassen til hovedinngangen til sjukehuset. Det går an å kjøre helt fram til hovedinngangen, men her er det ikke lov å parkere. Hospitalitet as Side 98 av 134

110 10.2 Eksisterende bygninger Figur 77: Sykehusets eiendommer, bygninger merket med mørk farge inngår i utviklingsplanen. Sykehuset består i hovedsak av en blokk med sengeavdelinger og en lavere del med behandlingsavdelinger fra 1970, et administrasjonsbygg fra 1908 (tidligere Furuly helseheim), flere personalboliger fra 1970, kontorbygg fra 1958, ambulansestasjon fra 2004, sørfløy fra 2004 og parkanlegg. Stord DPS er fra Sykehuset er rasjonelt og effektivt disponert med et sentralt plassert vertikalledd med heiser og trapp og fløyer ut fra dette. Dette er et hensiktsmessig prinsipp for et mindre anlegg, dog med begrensede utvidelsesmuligheter. Landsverneplanen tilsier at sykehuset ikke skal utvides og at fornyelsesmulighetene er begrenset Bygningsmessig struktur og funksjonalitet Figur 78: Sykehusets korridorsystem Den vertikale trafikken blir ivaretatt med heier og en trapp som ligger midt i hovedfløyen Dette er en sentral plassering med sengefløyer på begge sider av heisetårnet. Den nye fløyen med operasjon og føde knytter seg til vertikalledet i hovedfløyen på en hensiktsmessig måte. Sykehuset har en oversiktlig og hensiktsmessig løsning på den vertikale trafikken i tillegg til at det tilfredsstiller rømningskrav med trapp i begge ender av hver fløy. Hospitalitet as Side 99 av 134

111 Bygningsmessig egnethet Hoveddelen av Stord Sjukehus er bygget i Bygningen bærer preg av mangelfullt vedlikehold med tilstandsgrad 2 og 3 på nesten alle bygningsdeler, med unntak av heisene. Brannslokking, elektriske anlegg, avfallshåndtering og drenasje vil ha behov for utbedringer i løpet av Utviklingsplanperioden. Alle andre bygningsdeler har behov for omfattende tiltak i løpet av relativt kort tid. Hoveddelen fra 1970-tallet er kategorisert som i dårlig teknisk tilstand. Planløsningene er imidlertid hensiktsmessige og fungerer relativt bra for dagens behov. Figur 79: Teknisk tilstand illustrert etter MultiMap-analysen Levetid og behov fremtidig rehabilitering og nybygg Bygningene er jevnt over gamle og har et behov for oppgradering og fornyelse på grunn av alder og slitasje. Dette skyldes først og fremst rent bygningsmessige forhold og tekniske anlegg som fasadeløsning med forvitret betong, ventilasjon, klima, energiforsyninger mv. Det anbefales følgende strategi: Beholde anleggets disposisjon med god nærhet mellom de ulike avdelingene. Generelt å gjennomføre rehabilitering av bygningene. Fornye Midtbygget Drøfte landsverneplanen og hvor man eventuelt skal søke avvik fra denne for å kun ne fornye sykehuset, både i forhold til rehabilitering og nybygg Energi Det er ikke foretatt egne vurderinger av energiforholdene i sykehuset. Ut fra bygningenes alder og utforming synes klart at energiforbruket er høyere og gjenvinning lavere enn i bygg som bygges i dag. Ved hovedombygging eller fornyelse av bygninger må det tas hensyn til nye energiforskrifter, noe som kan ha innvirkning på hele anleggets energiforsyning og teknisk infrastruktur. Hospitalitet as Side 100 av 134

112 10.3 Framtidig utvikling Arealoversikt Tabell 52 Arealtabell; Se kap for forklaring av tabellen. Arealoversikten viser at det er noe underdekning av areal og noe for mye i de ulike avdelingene. Programmert arealbehov 1) Eksisterende areal avdelinger 2) For lite areal ca m2 brutto, sykehusareal ca m2 brutto, sykehusareal ca m2 brutto, sykehusareal Kommentarer: 1) Nybyggstandard (om hele sykehuset bygges nytt), sykehusfunksjoner uten tverrgående trafikkareal og tekniske arealer 2) Sykehusfunksjoner uten tverrgående trafikkareal og tekniske arealer 3) Areal for bygninger som bør fornyes er ikke medtatt her, se MultiMap analysen og avsnitt om bygningsmessig egnethet. 4) Tabellen viser at noen avdelinger har for mye areal og en del for lite. For de avdelinger som har for mye areal synes det for de fleste praktisk vanskelig å avgi til de som mangler areal. Bygningens utforming, alder og endringer over tid medfører at det forekommer en del arealdisposisjoner som er mindre effektive enn i nye bygg. Eksempelvis er det mye tverrgående trafikkareal i sykehuset, dette kan vanskelig gjøres om til bruksareal Eksisterende bygninger og utviklingsplanens behov Sykehusets samlede arealbehov er vurdert opp mot arealbruk i et sykehus som er bygget nytt. Et nytt sykehus vil naturlig gi en mer effektiv arealbruk ved at hver avdeling kan planlegges rasjonelt med de forutsetninger som gjelder for den enkelte enhet ut fra dagens forutsetninger. Det er vanskelig å få til samme effektive arealbruk i et eldre sykehusanlegg som på Stord. I forhold til beregnet arealbehov i 2020 i nybygg skal følgende kommenteres: Akutt og observasjon har ca. 230m² for lite. Poliklinikker og kliniske spesiallaboratorier skal sees under ett og har ca. 200 m² for lite. Kliniske støttefunksjoner har ca. 160 m² for lite. Dagkirurgi og operasjon inneliggende fungerer som en enhet og har i sum tilfredsstillende areal (disse er delt i tabellen av metodiske grunner) Hospitalitet as Side 101 av 134

113 Fysio -og ergoterapi i tillegg til rehabilitering ligger i en funksjonelt lite egnet bygning som også har svært lav teknisk standard. Tabellen viser for mye areal, men her må være medtatt areal som ikke benyttes av avdelingen. Laboratorier har ca. 300m² for lite areal. Sengeområdene har ca. 300m² for lite. Her er det en egen problematikk knyttet til standard på sengerom og til vern. Det er ca. 200 m² areal i 2. etasje med de gamle vernede operasjonsstuene som eventuelt kan benyttes til undervisning, forskning eller kontorer. Personalservice har ca. 800m². Eksisterende sengeområder gir lav kapasitet ved ombygging og det er behov for flere senger enn det er i dag. Der pågår en rehabilitering av sengeområdene hvor bad og rom oppgraderes til dagens standard, her tilfredsstilles også kravene til universell utforming. Løsningen vil gi tosengsrom, men det vist at det kan settes inn en seng til i hvert rom. Tre senger på disse rommene vil bli svært trangt og synes å kunne benyttes bare i nødstilfeller. For vurdering av sengekapasitet er det lagt til grunn to senger på hvert rom. I 4.etasje er korridoren vernet. Dette medfører at det ikke er mulig å etablere tilsvarende løsning som i 3.etasje. Det anbefales da å finne annen bruk av etasjen enn til senger. Analyse av utvalgte avdelinger I 2011 ble 3. etasje sengeavdeling bygget om for å øke standarden og tilpasse seg pålegg fra arbeidstilsynet. Det forelå også pålegg for 4. etasje, men på grunn av vern ble det besluttet å endre 3. etasje. Standarden på avdelingen økes ved at det er bad på alle rom, men sengerommene er fortsatt i hovedsak to-sengsrom. De fleste to-sengsrom er planlagt med plass for en ekstra seng så det blir tre-sengsrom. Totalt er det da med ekstrasenger 20 senger på avdelingen. I 2. etasje er de sannsynlig at en tilsvarende ombygging vil gi færre senger. Figur 80: Plan 3. etasje sørlig del med nye sengeområde Figur 81: Eksisterende 2. etasje nordlig de. Rehabilitering vil gi få senger. Hospitalitet as Side 102 av 134

114 Eksisterende sengeområder vil gi følgende kapasitet: 2.etasje 10 senger i normal bruk, ved ekstraseng etasje 15 senger i normal bruk, ved ekstraseng 20 Barsel 18 senger (1 pr familierom) Sum 43 senger Kapasitet program 85 senger Utbyggingsbehov 42 senger 4.etasje trenger akutt en ombygging, men vernet av korridoren gjør det vanskelig å få til en ombygging tilsvarende den som er gjort i 3. etasje. Denne etsjen anbefales å brukes til kontorer og lettere funksjoner. Det er da en mangel på senger på 42 stykker. Figur 82. Tegnforklaring for analyseskjemaer Figur 83: Sengeavdeling 4. etasje. Nybygg. Avdelinger som anbefales lagt i nybygg, forslag til tiltak På bakgrunn av dagens situasjon på sengeavdelingene og med tanke på lav standard uten egnethet for rehabilitering eller ombygging anbefales det å bygge et nytt bygg for senger. I tillegg har Fysio- og ergoterapi behov for oppgradering. Det foreslås å legge disse funksjonene sammen i et nybygg som bygger seg på eksisterende bygg og eksisterende trafikknutepunkt Utbyggingsmuligheter Landsverneplanen gir begrensede utbyggingsmuligheter på Stord. Følges planens bestemmelser kan det ikke etableres nye bygninger da alt uteområde vernet. Av bygningene er det kun Midtbygningen som ikke er vernet og som kan fornyes kun innenfor eksisterende grunnflate. Mulighetsstudien viser behov for nybygg på Stord, og en anbefaler at dette gjennomføres tross Landsverneplanens bestemmelser. Det er foreslått et tilbygg på sydsiden av hovedblokken. En slik løsning gir den beste funksjonelle tilknytning mellom eksisterende bygningsmasse og god intern sammenheng mellom nye og eksisterende funksjoner. I forhold Hospitalitet as Side 103 av 134

115 til Landsverneplanen og vern av parken gir dette den mest skånsomme utbygging i forhold til øvrige deler av uteområdet Utbyggingsforslag Figur 84: Ny fløy i tre etasjer for senger og fysioterapi På bakgrunn av det arealbehovet som er definert i Utviklingsplanen samt redusert egnethet og kapasitet i eksisterende bygninger anbefales det å bygge en ny fløy som primært inneholder sengeområder og Fysio- og ergoterapi med rehabilitering. Fløyen foreslås vest for sykehusets hoveddel og med adkomst fra eksisterende trappehall og som en forlengelse av eksisterende Sørfløy. Fløyen benytter eksisterende trafikkstruktur og funksjonene her vil fungere i samvirke både med hoveddelen i K-fløyen og den nye Sørfløyen med føde, operasjon og poliklinikker. Figur 85: Ny fløy for fysio- og ergoterapi og sengeområder Hospitalitet as Side 104 av 134

116 Det er foreslått et nybygg som knytter seg på eksisterende bygning og som bygges i en del av parken som er vernet. Det er ikke funnet en annen løsning som både knytter seg på den eksisterende vertikale og horisontale trafikken og i tillegg er plassert sentralt og med nærhet til andre funksjoner som operasjon osv. Plasseringen er den som minst kommer i konflikt med landsverneplanen både ved at den ligger bak det eksisterende anlegget og at det bygger seg på den nyeste delen som er bygget i bakkant av sykehuset. Ny fløy foreslåes å inneholde: Etasje Funksjon Areal (brutto) Underetasje Fysio- ergoterapi 500 m2 1.etasje 3 sengetun a 8 senger, sum 24 senger m2 2.etasje 3 sengetun a 8 senger, sum 24 senger m2 Sum I m2 Tverrgående trafikkareal, 7 % av sum I 200 m2 Tekniske arealer, 17 % av sum I 500 m2 Sum II Samlet byggebehov m2 Det er her vist at det bygges 48 nye senger av et behov som er definert til 42. Det her benyttet en standard på 8 senger pr tun som gir en god driftsmodell. I en videre bearbeidelse må endelig sengetall i nybygg, størrelse på tun mv. drøftes nærere. Sengetallet kan reduseres til 42, og fløyen kan også benyttes til andre enheter med behov for fornyelse eller mer areal. Det bør også drøftes om det er hensiktsmessig å drive 10 senger som eget sengeområde i 2.etasje. Det kan være er hensiktsmessig å legge disse sengene i nybygg for å samle sengeområdene i mer driftseffektiv løsning og så benytte arealet i 2.etasje til andre formål. Den nye fløyen vil måtte bygges i vernet parkområde, det må søkes dispensasjon fra landsverneplanen. Ut over ny fløy som beskrevet anbefales at det for Midtbygget gjennomføres en totalrehabilitering og at det i en videre bearbeidelse vurderes nye funksjoner her. Ny fløy kan bygges uten videre konsekvenser for eksisterende sykehus. De funksjoner som skal legges her kan være hvor de er inntil fløyen er ferdig og man kan flytte inn. Areal for akuttmottak, legevakt og observasjonsposter vil mest sannsynlig ha behov for mer areal når samhandlingsreformen iverksettes. For å gi plass for dett kan forslagsvis laboratorier mm flyttes til nybygg hvor kontorpaviljong/midtbygg ligger i dag. Et nytt bygg kan knyttes både til vestibylen med en korridor og den vestliges fløyen med kontorer. Utbyggingsforslagene ivaretar de arealbehov som er definert i Utviklingsplanen frem til Ved rehabilitering av eksisterende bygninger vil sykehuset være godt fungerende også i perioden etter Ved planlegging av de tiltak som er foreslått bør det likevel sikres muligheter for videre utbygging og fornyelse. Ny fløy må ha «åpne ender» for videre utvidelse, og det må sikres funksjonell tilknytning til Sørfløyen med føde og operasjon. Ser man lenger frem synes det mer utfordrende å knytte nye bygningsledd til anlegget andre steder. Dette både på grunn av de vernehensyn som gjelder og for at strukturen ikke legger til rette for å knytte nye fløyer til anleggets generelle korridor og heissystem. Mest nærliggende er det å vurdere nye bygninger hvor Midtbygget, kontorfløyen og G-blokken med teknisk avdeling ligger. En bør også her være forberedt på å vurdere dispensasjon fra Landsverneplanen Utbygging av sykehus i drift Ny fløy kan bygges uten større forstyrrelser for eksisterende sykehusanlegg eller for den løpende driften. Hospitalitet as Side 105 av 134

117 Investeringskostnader I tabell under vises investeringskostnader for Stord sjukehus. Nybygg er primært tiltenkt fysio-/ergoterapiavdeling og 2 sengeposter á 3 sengetun. Oppgraderingskostnadene er i henhold til Multiconsults vurdering av oppgraderingsbehov av teknisktilstand. Ombyggingskostnadene er primært knyttet til sengepost 2. etasje og vernet operasjonsavdeling. Tabell 53 Investeringskostnader fram mot 2020, Stord sjukehus Kategori Kvm Mill kr Nybygg Ombygging Oppgradering SUM Riving 0 0 Tabell 54 Kostnadspådrag pr år Stord sjukehus mot 2020 År Kontroll Nybygg Ombygging Oppgradering Riving SUM Hospitalitet as Side 106 av 134

118 11 Odda sjukehus Mulighetsstudie Figur 86: Foto av Odda Sjukehus fra Helse Fonnas hjemmeside Odda sjukehus ligger i Odda sentrum innerst i Sørfjorden, med adresse Sjukehusvegen 10. Sykehuset har tilbud innen flere kliniske spesialiteter innen somatikk som operasjon, akutt, poliklinikker, dagkirurgi og føde i tillegg til DPS Folgefonna. Sykehuset dekker kommunene Odda, Ullensvang, Eidfjord og Jondal. Sykehuset består av bygg fra 1930, 1956, 1957, 1971, 1976, og Samlet har sykehuset m² fordelt på 9 bygg. Av dette inngår ca m² fordelt på to bygninger i utviklingsplanen. De bygninger som er med i utviklingsplanen er deler av sykehjemmet og sykehuset Rammebetingelser Eiendomsforhold Sykehuset eier tomten hoveddelen av sykehusanlegget er på i tillegg til boliger i Freisvegen. Figur 87: Odda sjukehus. Illustrasjon av sykehusets eiendom og bygninger. Hospitalitet as Side 107 av 134

119 Offentlige rammebetingelser Reguleringsmessige forhold Det område som sykehuset benytter i dag til sin virksomhet er regulert til sykehusformål. Landsverneplanen Odda sjukehus er ikke omfattet av landsverneplanen. Ingen av byggene er vernet eller fredet. Plan og bygningsloven Det er ikke registret noen spesielle pålegg om utbedringer i dagens bygninger i forhold til Plan- og bygningslovens bestemmelser. I 2008 ble det laget en rapport om brannteknisk tilstandsvurdering med en brannsikkehetsstrategi. Det forutsettes at de ytelseskrav i den rapporten er fulgt opp Transport og ytre miljø Odda er et tettsted mellom Sandvevatnet og Sørfjorden. Odda sjukehus ligger sentralt til i tettstedet mellom elven og Røldalsvegen som går gjennom Odda. Sykehuset ligger på samme område som Sjukeheimen og Elevheimen. Figur 88. Sykehuset og omgivelser Sykehuset ligger sentralt i Odda og har en god beliggenhet med nærhet til sentrum. Sykehusets naboområde består for det meste av boliger. Sykehuset ligger sentralt i tettstedet og er enkelt tilgjengelig for pasienter og besøkende. Hospitalitet as Side 108 av 134

120 11.2 Eksisterende bygninger Figur 89: Sykehusets eiendommer. Bygninger merket med mørk farge inngår i utviklingsplanen. Boliger i Freimsvegen er ikke med på kartet. Ved siden av hovedbygningen eier sykehuset nabobygget som kommunen også benytter som sykehjem. Øvrige bygninger er bolighus som i hovedsak ikke er i bruk. Bolighusene er ikke med i utviklingsplanen Bygningsmessig struktur og funksjonalitet Figur 90. Odda sjukehus, bygninger Hospitalitet as Side 109 av 134

121 Figur 91: Odda sjukehus bygninger. Boliger i Freimsvegen er ikke med på kartet. Odda sjukehus består av et hovedbygg fra 1957, Ambulansestasjon fra 2002, Sykehjem fra 1976 i tillegg til boliger fra 1956,1930,1971 og Boliger i Freimsvegen er på andre siden av sentrum. Sykehuset består i hovedsak av sykehusbygget som er i 3 etasjer i tillegg til U1. og U2. etasje. Sykehus består av en L-formet bygningskropp i tegl. Inngangen er midt i bygget og deler det i to fløyer, en som inneholder operasjon, billeddiagnostikk og poliklinikker og en annen som inneholder DPS, senger og føde i tillegg til en del leid ut til en privat øyeklinikk. Figur 92: Disposisjon i sykehuset. Blått er behandlingsfløy og gult er sengefløy. Hospitalitet as Side 110 av 134

122 Funksjoner som kontor, vaskeri og garderobe er i Sjukeheimen. Ambulansestasjon ligger mellom Elevheimen og Sjukeheimen. I Sjukeheimen er store deler leid ut til kommunen til sykehjemsfunksjoner. Sykehjemmet er vurdert solgt til kommunene og da må lokalene eventuelt leies tilbake. Det er flere funksjoner som vaskeri og garderobe som sambrukes av sykehuset og sykehjemmet. Figur 93: Sykehusets intern trafikk korridorstruktur og trapp/heis. Den vertikale trafikken i Sjukehuset er ved et sentralt plassert heisetårn og hoved trapp plassert midt i skjæringspunktet mellom de to fløyene. I tillegg er det rømningstrapper i enden av fløyene. Den horisontale interntrafikken er ved korridorer som går fra det sentrale trapp- og heisetårnet Bygningsmessig egnethet Sykehuset er et anlegg med en oversiktlig struktur. Plassering av de ulike funksjonene innenfor sykehuset synes på et overordnet nivå å være hensiktsmessig med nødvendig nærhet mellom funksjonene. Det er imidlertid noen funksjoner, som f.eks. Akutt, som har en uhensiktsmessig plassering. Det er et lite sykehus, så selv med funksjoner plassert langt fra hverandre, vil det ikke være store avstander. Det er ca. 40 meter fra hovedtrapp til enden av korridoren. Figur 94: Teknisk tilstand illustrert etter MultiMap-analysen. Hospitalitet as Side 111 av 134

123 Sykehuset er markert med rødt i MulitMap noe som skyldes i hovedsak at det var registrert setningsskader. I ettertid har det kommet fram at disse setningsskadene ikke er der, noe som gjør at sykehuset blir mer orange enn rødt. Ellers gjør det konstruktive, ved at korridorvegg er bærende, at endringer av planløsning kan være vanskelig. Sengerommene er store så det er plass til bad på rommene, men det vil gå ut over antall senger pr rom. Ellers er den største begrensningen i bygget den lave takhøyden (3meter). Funksjonelt bærer sykehuset preg av en bygningsmasse som er bygd for tidligere driftsformer, men det fungerer i all hovedsak akseptabelt for dagens virksomhet. Det er behov for utbedringer og tilpasninger i hele sykehuset. Sykehuset er lite og synes å ha god kapasitet i forhold til aktivitet. Dette kompenserer i noen grad for enkelte uhensiktsmessige løsninger og en gammeldags bygningsmasse Levetid og behov fremtidig rehabilitering og nybygg Det er et behov for oppgradering av bygningsmassen. Dette skyldes først og fremst tekniske anlegg som ventilasjon, klima, energiforsyning osv. I tillegg bør standarden på sengerommene økes slik at det blir bad med universell utforming i alle rom. Det anbefales følgende strategi: Beholde anleggets karakter med et hovedbygg delt i to hovedfløyer, en behandlingsfløy og en sengfløy. Rehabilitere bygningsmassen hvor det er behov for det. Intern omrokering av funksjoner for å øke nærhet hvor det er behov og øke standarden hvor det er behov. Kontorer i omliggende bygg eventuelt et nybygg. Alternativt å leie seg inn i sykehjemmet Energi Det er ikke foretatt egne vurderinger av energiforholdene i sykehuset. Ut fra bygningenes alder og utforming synes klart at energiforbruket er høyere og gjenvinningen lavere enn i bygg som bygges i dag. Ved hovedombygging eller fornyelse av bygninger må det tas hensyn til nye energiforskrifter, noe som kan ha innvirkning på hele anleggets energiforsyning og tekniske infrastruktur. Hospitalitet as Side 112 av 134

124 11.3 Framtidig utvikling Arealoversikt Tabell 55 Arealtabell; Se kap for forklaring til tabellen Arealoversikten viser at det er noe underdekning av areal og noe for mye areal i flere ulike avdelinger. Somatikk: Programmert arealbehov 1) Eksisterende areal avdelinger 2) For lite areal ca ² brutto, sykehusareal ca m² brutto, sykehusareal ca m² brutto, sykehusareal Kommentarer: 1) Nybyggstandard (om hele sykehuset bygges nytt), sykehusfunksjoner uten tverrgående trafikkareal og tekniske arealer. 2) Sykehusfunksjoner uten tverrgående trafikkareal og tekniske arealer. 3) For klarlegging av arealbehov for sykehusfunksjoner benyttes Sum Somatikk I 4) Tabellen viser at noen avdelinger har for mye areal og noen del for lite. For avdelinger som har for mye areal synes det for noen praktisk vanskelig å avgi de til de som mangler areal. Bygningens utforming, alder og endringer over tid medfører at det forekommer en del arealdisposisjoner som er mindre effektive enn i nye bygg. 5) Den private øyeklinikken er lagt inn i poliklinikkarealet med 80m² i 1. etasje. 6) Det er en del felles funksjoner som garderobe, tøyvask, avfall og kontorer med sykehjemmet. Mye av disse funksjonene er i U1 etasje under sykehjemmet. Det er kontorer i sykehjemmet i 3 etasje. Hvis sykehjemmet selges må disse funksjonene enten leies av sykehjemmet eller plasseres i et nybygg. 7) Fysio- og ergoterapi benytter ca. 350m² i leide lokaler i sykehjemmet i 3. etasje. 8) 240m² arealer for personalservice kantine er oppgitt å være i Skarehuset. 9) Folgefonna DPS disponerer ca. 1000m² i 1. etasje. Dette er medtatt i arealtabellen under psykiatri. Her er det areal inne i sykehusbygget som ikke hører til de somatiske funksjonene Eksisterende bygninger og utviklingsplanens behov Eksisterende bygningsmasse består av eldre sykehusbygging og en del arealer som deles mellom sykehuset og sykehjemmet. Sykehusets samlede arealbehov er vurdert opp mot arealbruk i et sykehus som er bygget nytt. Et nytt sykehus vil naturlig gi en mer effektiv arealbruk ved at hver avdeling kan planlegges rasjonelt med de forutsetninger som gjelder for den enkelte enhet ut fra dagens Hospitalitet as Side 113 av 134

125 forutsetninger. Det er vanskelig å få til samme effektive arealbruk i et eldre sykehusanlegg som i Odda. I forhold til arealbehov i 2020 i nybygg skal følgende kommenteres: Akuttmottak og prehospital har for lite areal. Poliklinikker har i sum et overskudd av areal på ca. 450m². Den private øyeklinikken som holder til i «hoftefløyen» i 1. etasje er tatt med i disse arealene med 80m². Kliniske støttefunksjoner, Kliniske spesiallaboratorier og poliklinikker må sees sammen da arealet i stor grad ikke er delt mellom dem. Dagkirurgi har ca. 150m² for lite. Operasjon har i sum et overskudd på ca. 350m². Sengeområde har ca. 50m² for lite. Odda har i dag 25 senger og skal ned til 22 senger. I dag har de flersengsrom med bad på gangen. Planløsningen vil kunne gjøre det vanskelig å få til en-sengsrom med bad, men det skulle være mulig å få til flersengsrom med bad som er universell utformet på alle sengerommene. Det er mulig det da vil gå ut over det totale antall senger. Fysio- og ergoterapi har i sum et overskudd av areal på ca. 120m². Dette er areal de i hovedsak har i sykehjemmet. Det kan være areal som brukes til kontorfunksjoner og skal regnes under internservice og ledelse. Medisinsk service har ca. 300m² for lite. Intern service har ca. 600m² for lite. Føde har for mye areal i praksis. De har blant annet to fødestuer og skal i følge utviklingsplanen reduseres til en fødestue. Fødestuene brukes mest som undersøkelsesrom. Arealmessig har intensiv det de trenger, selv om lokalene føles trange. Det er ca. 800m² for lite på kontorareal. Noe av dette kan kontorer som regnes inn under andre funksjoner eller det er arealer i andre bygg som benyttes til kontorfunksjoner. Teknisk avdeling holder til i underetasjen og har dårlige forhold. Rom og døråpninger er trange slik at man ikke får utstyr og gjenstander til reparasjon inn i verkstedene. Korridorene benyttes til lager og utstyr. Teknisk avdeling har et stort behov for oppgradering/ forbedring av arealene. For mye areal kommer av at eldre bygninger har mindre effektiv utnyttelse og noe for høy arealbruk generelt enn nyere bygg. Innenfor dagens bygninger synes det, fra en overordnet synsvinkel, til dels vanskelig å rasjonalisere avdelingene for å få ned arealbruken selv om det her sannsynligvis vil være mulig noen steder som f.es senger, føde og overvåking. Det ligger en metodisk usikkerhet ved at det i deler av avdelingene kan ligge generelle kontorer som ikke er registret og arealet er derfor tatt med i andre funksjoner. På bakgrunn av eksisterende situasjon og med det framtidige behovet for areal mener vi at de eksisterende byggene tilfredsstiller kravene, men det kreves at det gjøres vanlig vedlikehold på dem som maling, utskifting av ventilasjonsanlegg, elektrisk anlegg osv. Enkelte avdelinger kan forbedres funksjonelt. Vi anbefaler at det gjøres om til bad på alle sengerom så de kommer opp på dagens standard. Det vil da måtte undersøkes hvordan planene kan løses for å opprettholde et funksjonelt antall senger pr avdeling. Hospitalitet as Side 114 av 134

126 Analyse av utvalgte avdelinger Figur 95: Analyseskjema av fødeavdeling i 2. etasje. Plassering av de ulike funksjonene kan optimaliseres. For eksempel kan akutt flyttes til øyeklinikk i 1. etasje hvor det er egen inngang og det er rom som kan deles med poliklinikk i samme etasje. Det kan da etableres en akuttdel i den fløyen eventuelt sammen med dialyseavdeling som da får flere støttefunksjoner. Føde barsel trenger også en omorganisering internt i avdelingen og med tanke på at de er beregnet å kunne trenge en seng og et føderom vil de måtte sees i sammenheng med andre avdelinger. Odda er i hovedsak i balanse når det gjelder areal, noen avdelinger har litt for mye mens andre noe for lite areal. Det er en uhensiktsmessig utnyttelse av areal på flere avdelinger, men det har mye å gjøre med planløsningen. I hovedsak kan funksjoner som mangler areal få tilfredsstillende areal ved en intern omrokkering og oppjustering av tilstanden til funksjoner og bygg. Den funksjonen som har størst mangel på areal er intern service og administrasjon. Det er mye av disse funksjonene som deles med sykehjemmet så det kan hende at den reelle mangelen på areal skyldes at arealet har blitt regnet i utleid areal istedenfor i somatisk areal. Det er registret setningsskader på sykehuset som gir det rød farge i MultiMap. Anlegget kan leve videre i neste generasjon dersom setningsskadene har stabilisert seg. Det er lave etasjehøyder som vil kunne gjøre det vanskelig med oppgradering av teknisk anlegg. Avdelinger som anbefales lagt i nybygg, forslag til tiltak Ut fra overnevnte gjennomgang er sykehuset egnet for rehabilitering og ombygging. På bakgrunn av overnevnte anbefales det ikke nye tilbygg. Et eventuelt nybygg kan bli aktuelt hvis sykehjemmet selges. Det vil da være et nybygg for kontorfunksjoner, psykiatri, lager, garderobe osv Utbyggingsmuligheter Tomten til sykehuset gir plass både til sykehuset og til eventuelle utbyggingsmuligheter. DPS og den private øyeklinikken vil være aktuelle funksjoner som kan flytte ut av sykehuset og frigi plass for de funksjonene som trenger det. Hospitalitet as Side 115 av 134

127 Figur 96: Utbyggingsmuligheter På sykehusets tomt er utbyggingsmulighetene som følgende: 1) Bygge ut mot sør. Erstatte de to bolighusene som er der i dag med et nybygg som kan koble seg på eksisterende sykehus. 2) Mot nord. Erstatte Skarehuset med et nybygg. Dette alternativet er vanskeligere å koble på eksisterende intern trafikkareal. Det er vanskelige høyde- og grunnforhold. Alternativet anbefales ikke Utbyggingsforslag Dersom sykehjemmet selges kan det bli aktuelt med et nybygg for funksjoner som kontor, garderobe, teknisk osv. Hospitalitet as Side 116 av 134

128 Figur 97: Forslag til eventuell utbygging Odda sjukehus. Etasje Funksjon Areal (brutto) Underetasje Lager, garderober osv. 800m2 1.etasje Sykehusfunksjoner som kontor, psyk dagavdeling, mv. 800m2 2.etasje Sykehusfunksjoner som kontor, mv. 800m2 Sum I 2.300m2 Tverrgående trafikkareal, 7 % av sum I 200m2 Tekniske arealer, 17 % av sum I 500m2 Sum II Samlet byggebehov 3.000m2 Kommentarer 1) Arealtallene angir størrelsesorden av nye bygninger, videre prosjektering vil klarlegge endelig arealbehov Investeringskostnader I tabell under vises investeringskostnader for Odda sjukehus. Oppgraderingskostnadene er i henhold til Multiconsults vurdering av oppgraderingsbehov av teknisktilstand. Ombyggingskostnadene er primært knyttet til sengeposter og akuttmottak. Tabell 56 Investeringskostnader fram mot 2020, Odda sjukehus Kategori Kvm Mill kr Nybygg 0 0 Ombygging 0 44 Oppgradering SUM Riving 0 0 Tabell 57 Kostnadspådrag pr år Odda sjukehus mot 2020 År Kontroll Nybygg Ombygging Oppgradering Riving SUM Hospitalitet as Side 117 av 134

129 12 Valen sjukehus Mulighetsstudie Figur 98: Foto av Gamle Hordabu fra Helse Fonnas hjemmeside Valen sjukehus har adresse Sjukehusvegen 16 og er et psykiatrisk sykehus i Kvinnherad kommune. Sjukehuset har 42 sengeplasser fordelt på 2 seksjoner. Det er fem sengeposter, ergoterapi- og fritidsavdeling og lærings- og mestringssenter for psykiatri. Sykehuset tilbyr behandling på sentralsykehusnivå til voksne i hele Helse Fonna-regionen innenfor dobbeltdiagnose/rus og sikkerhetspsykiatri i tillegg til for regionen Sunnhordaland og Hardanger tilbud innen akuttpsykiatri og psykosebehandling. Tjenestetilbudet omfatter også poliklinikk ambulant sikkerhetsteam (Poliklinikk AST) som samarbeider nært med kommunene. Folgefonna Distriktpsykiatrisk senter FDPS har to døgnposter på Valen - psykose og allmennpsykiatri - med 12 sengeplasser. Den er ikke med i utviklingsplanen. Valen har ca m² fordelt på 18 bygninger. De byggene som er med i Utviklingsplanen har et bruttoareal på m² fordelt på 9 bygninger. I tillegg er det stort parkområde rundt byggene. Anlegget ligger i et stort naturområde som er mye brukt til tur og aktiviteter Rammebetingelser Eiendomsforhold Valen sjukehus ligger i tettstedet Valen, i Kvinnherad kommune. Komplekset ligger vestvendt i skrånende terreng med fjellet bak og utsikt mot Valevågen. Mot vest avgrenses området av riksveien og mot sør mot Valeelv. Rundt anlegget er det jordbruksområder. Tidligere og nåværende personalboliger ligger i randsonen av det sentrale sykehusområde og glir over i bebyggelsen i tettstedet. Hospitalitet as Side 118 av 134

130 Figur 99: Oversikt over bygninger på Valen psykiatriske sykehus Anlegget domineres av de to hovedbygningene, Valemoen og Hordabu fra 1909 med nyere tilbygg fra 1980-tallet. Forøvrig består anlegget av mindre bygg som boliger, brannstasjonen, gartneri, aktivitetsbygg og administrasjonsbygg og med søsterhjemmet liggende et stykke bak anlegget. Ned mot fjorden ligger Ekely, det gamle tuberkulosehjemmet, og en gravlund. Bygningene ligger spredd i et stort parkmessig område som også eies av sykehuset. Hordabu Valemoen Hospitalitet as Side 119 av 134

131 Figur 100: Eiendommen eiet av hordaland fylkeskommune som benyttes av Valen sjukehus. Området rundt sykehusanlegget er eid av Hordaland fylkeskommune og leid ut til Valen Psykiatriske sykehus. Området brukes aktivt i dag av Valen Psykiatriske sykehus som en del av behandlingen. Figur 101: Sykehusets eiendommer. Hospitalitet as Side 120 av 134

132 Nettoareal Bruttoareal Bruttoareal som er med i utviklingsplanen Gamle Valemoen 3892m² 4682m² 4682m² Gamle Hordabu 2673m² 3901m² 3901m² Kjøkkenbygget 1233m² 1813m² 1813m² Kringlebakken 1470m² 1753m² 842m² Snekkerbygget 370m² 395m² 395m² Administrasjonsbygget 624m² 993m² 993m² Nye Valemoen 2718m² 2934m² 2934m² Nye Hordabu 2020m² 2293m² 2293m² Kapell/Velferdsbygg 605m² 668m². 668m². Totalt 18521m² I tillegg har Valen en rekke bygninger som brukes som bolig, er utleid eller står tomme og dermed representerer en utgift Søsterheimen Ekely Forvalterbolig Maskinmesterbolig Skogheim Gartnerbolig Smeaplassen Gartneri Brannstasjon Offentlige rammebetingelser Offentlige rammebetingelser Reguleringsmessige forhold Sykehusets tomt er ikke regulert så den er omfattes av kommunedelplan som gjelder og der er området definert til offentlig bygning. Hospitalitet as Side 121 av 134

133 Figur 102: Utsnitt av Kommunedelplan for Husnes-området. Landsverneplanen Valen sjukehus er omfattet av Landsverneplanen. Valen har betydning som arkitektur- og helsehistorisk eksempel på psykiatrisk sykehus etablert tidlig på 1900-tallet. Anlegget består av parkmessig opparbeidet uteområder, gjenbruk av eldre bygningsmasse med senere utvidelser og påbygg. Sykehuset, med sitt bygningsmiljø og uteområder, representerer karakteristiske elementer i et ellers jordbruksdominert landskap mellom åsen og fjorden. Sykehuset var det første asylet i fylket og det første utenfor byene på Vestlandet og har hatt viktig regional betydning for utviklingen av tettstedet Valen. Bygningsmassen er sammensatt og speiler mye av det 20. århundre med stor variasjon i volumer, målestokk, materialer, funksjoner og formspråk. De to hovedbyggene I Gamle Valemoen og Gamle Hordabu er i mur og eksteriøret er fredet. I Gamle Valemoen er også deler av interiør, som korridor og trapp, fredet. På trebygningene Administrasjonsbygget, Ekely og den gamle brannstasjonen er eksteriøret fredet. Det samme er Søsterhjemmet. Mellom byggene er det en opparbeidet park med store løvtrær avgrenset i vest av riksveien med villaområde på nedsiden. I denne parken er en stor del er vernet. Hospitalitet as Side 122 av 134

134 Figur 103: Landsverneplanen Valen. Vern omfatter bygninger og uteområder markert på figuren. Gamle Valemoen brukes i hovedsak til kontorer eller står tom. I 4. etasje er det laget et museum over driften på Valen. Administrasjonsbygget er et tre-etasjers trebygg fra 1875 som i hovedsak brukes til kontorer. Søsterheimen ble bygget som søsterhjem for sykehuset og består av hybler og leiligheter. Det ligger bakenfor resten av anlegget og brukes som overnatting til pårørende og til pasienter til DPS. Ekely er et trehus fra 1915 opprinnelig bygget som tuberkulose hjem, som i dag står tom og er ikke omfattet av utviklingsplanen. Den gamle brannstasjonen står midt i anlegget og er i dag ikke i bruk. Plan og bygningsloven Etter branntilsyn på Valen i 2007 er det klarlagt en rekke forhold som krever tiltak i forhold til brannsikring. Helseforetaket har sammen med brannrådgiver utarbeidet en strategi for å utbedre mangler for å gjøre bygningene i samsvar med gjeldende regler og forskrifter. Arbeidet er påbegynt i 2011 og vil fortsette i etter dette er at ikke alle bygningene kan benyttes til sykehusformål, dette gjelder spesielt gamle Hordabu og gamle Valemoen. Hospitalitet as Side 123 av 134

135 Transport og ytre miljø Figur 104: Valen med omgivelser Sykehuset ligger meget vakkert til en sørvestvendt helning ned mot fjorden i Valen. Området er landlig og med spredd gårds- og boligbebyggelse i nærområdet. Transport er vesentlig bilbasert Eksisterende bygninger Fra 1910 til den psykiatriske avdelingen på Haukeland åpnet i 1967, var Valen den eneste offentlige psykiatriske institusjonen i Hordaland. På det meste hadde Valen sjukehus ansvar for mer enn 500 pasienter. Tallet falt gradvis til under 400 ved utgangen av 1967 og i dag er det 42 sengeplasser. Opprinnelig var det sovesaler i Valemoen for menn og Hordabu for kvinner. På 1980-tallet ble det bygget to nye sengebygg, Nye Hordabu og Nye Valemoen, med hovedsakelig ensengsrom som i dag brukes som sengeavdelinger. Hovedbygningene, med sengeområder og kontorfunksjoner, som Gamle og Nye Valemoen og Hordabu har et samlet areal på m². Valen sjukehus har et stort bygningsareal som er disponert til psykiatriformål. Det kan i tillegg til hovedbyggene nevnes bygg som Snekkerverksted på ca. 400m², kapell/velferdsbygg på ca. 700m² og en lang rekke andre bygninger med langt mer areal enn behovet vil være i et nybygg. De gamle bygningene benyttes i dag til kontorfunksjoner og museum. Det er lav utnyttelsesgrad. Bygningene kan ikke brannsikres til sykehusformål, og i tillegg kommer bygningsmessig struktur og funksjonalitet som vanskeliggjør ombygging til dagens behov. I dag er uteområdene og parken et aktivum i pasientbehandlingen. Valens nyeste bygninger Nye Valemoen og Nye Hordabu er ca. 30 år gamle og står funksjonelt og teknisk tilbake for dagens funksjonelle behov. Øvrige bygninger har lav utnyttelse eller står delvis tomme. Anleggets struktur og oppbygging reflekterer tidligere tiders psykiatriske anlegg Bygningsmessig egnethet Nye Valemoen og Nye Hordabu er fra 1980-årene og er av middels egnethet. De fleste sengerommene mangler eget bad. Sammenlignet med dagens krav til nye bygg for denne typen formål er det utfordringer knyttet til oversiktlighet, og avdelingene har begrensede sosiale områder for pasientene. Det samme gjelder mangel på kontorer og møterom med nærhet til vaktrommene. Hospitalitet as Side 124 av 134

136 Levetid og behov fremtidig rehabilitering og nybygg Figur 105: Teknisk tilstand illustrert etter MultiMap-analysen. De fleste av byggene på Valen trenger tiltak innenfor en tiårsperiode. Gamle Valemoen, Gamle Hordabu, Ekely, Kjøkkenbygget, Snekkerverksted, Administrasjonsbygget og Søsterheimen er alle definert røde i MulitMap og trenger strakstiltak. Nye Valemoen og Nye Hordabu fra 1981 er markert gule. Det er behov for strakstiltak innen 5 år på yttertak, innvendige overflater, vann og sanitæranlegg, varme og ventilasjon. Fundament, bæresystem og drenering har god tilstand uten behov for utbedringer. Kringlebakken som huser BUP i andre etasje og administrasjon i 1. etasje er markert grønn. Det samme er Kapell/velferdsbygget fra 2000, som er det nyeste bygget på anlegget Energi Det er ikke foretatt egne vurderinger av energiforholdene i sykehuset. Ut fra bygningenes alder og utforming synes klart at energiforbruket er høyere og gjenvinning lavere enn i bygg som bygges i dag. Ved hovedombygging eller fornyelse av bygninger må det tas hensyn til nye energiforskrifter, noe som kan ha innvirkning på hele anleggets energiforsyning og teknisk infrastruktur Framtidig utvikling Valens situasjon er at få av bygningene er i aktiv bruk til psykiatrisk virksomhet eller de har lav utnyttelsesgrad. Disse bygningene er av middels egnethet og har behov for en betydelig opprusting i tiden som kommer. De eldste bygningene er ikke egnet til rehabilitering til psykiatrisk virksomhet. I tillegg består store deler av Valens store bygningsmasse av bygninger som er i begrenset bruk eller er leid ut. Uteområdet eid av Hordaland fylkeskommune og leid ut til Valen sjukehus som bruker området aktivt til pasientrettet virksomhet. I tillegg er det en lang tradisjon med psykiatri på Valen og institusjonen har opparbeidet en betydelig kompetanse i fagområdet. Ser man fremover vil det være naturlig å prøve å avhende eksisterende bygningsmasse og se på et nytt bygg mer tilpasset dagens standard og krav. Området rundt anlegget er Hospitalitet as Side 125 av 134

137 stort og benyttes i dag av Valen sjukehus. Det vil være naturlig å se på muligheten til å bygge et nytt anlegg ved siden av eksisterende anlegg Arealoversikt Tabell 58 Arealoversikt Valen Arealoversikten viser at det er behov for ca m2 areal mens eksisterende areal er ca m2. Det er m2 for mye areal. Det er behov for 14 flere senger enn de som benyttes i dag. Det anbefales å benytte post i tredjeetasje i nye Hordabu som ikke er i bruk for å dekke inn denne kapasiteten dersom det ikke bygges nytt Eksisterende bygninger og utviklingsplanens behov Anleggets samlede arealbehov er vurdert opp mot et psykiatrisk anlegg som er bygget nytt, et nybygg vil gi en mer effektiv bruk av arealet blant annet ved at de forskjellige funksjonene kan planlegges rasjonelt med de forutsetninger som gjelder for hver enkelt enhet ut fra dagens forutsetninger. Det er vanskelig å få til effektiv arealbruk i eldre anlegg som Valen. Analyse av utvalgte avdelinger Figur 106: Tegnforklaring for analyseskjemaer Figur 107: Analyse av sykehus psykiatrisk virksomhet i Nye Valemoen og Nye Hordabu. Ut fra overnevnte gjennomgang hvor overskudd på areal, lav bygningsmessig standard med lag egnethet for rehabilitering eller ombygging foreslås det enten å oppgradere teknisk det som er anbefalt i MulitMap analysen og fortsette drift som i dag. De senger som mangler foreslås lag til Nye Hordabu 3. etasje som står tom. Alternativ å bygge et nytt anlegg ente på tomten eller på området rundt anlegget. Hospitalitet as Side 126 av 134

138 Avdelinger som anbefales lagt i nybygg, forslag til tiltak Dagens psykiatriske virksomhet som drives i Nye Valemoen og Nye Hordabu kan drives videre i eksisterende bygninger en tid fremover. På sikt anbefales at det bygges ett nytt bygg tilpasset dagens krav. Når det gjelder DPS og BUP som i dag benytter Gamle Hordabu og Kringlebakken kan disse enten bli værende i eksisterende lokaler eller kan enten integreres i et nytt bygg for psykiatri eller bli værende i eksisterende lokaler Utbyggingsmuligheter Situasjonen på Valen er annerledes enn for de andre lokasjonene i Helse Fonna. Det har for mye bygningsareal i forhold til utviklingsplanen, mange bygninger med lav utnyttelse og de bygningene som er i bruk er ikke godt egnet innenfor et langsiktig perspektiv. Det anbefales en strategi hvor Valen avhendes og at det på sikt bygges nye bygg for den psykiatriske virksomheten. Det kan da vurderes om disse bygges nytt på en del av eksiterende tomteområde som kan skilles ut fra et salg, annet sted i Kvinnherad kommune, eller eventuelt samordnes med den somatiske virksomheten i Helse Fonna Utbyggingsforslag Et nytt anlegg på Valen kan bygges på tomten sykehuset eier, eller det kan legges utenfor dagens anlegg på tomten eid av Hordaland fylkeskommune. I det siste alternativet må noen av de eksisterende byggene rives. Blå figur er nybygg. Alternativ 1 med bygg i to etasjer innenfor eiendommen hvor kapell/velferdsbygg rives. Alternativ 2 med nybygg i to etasjer innenfor innenfor eiendommen hvor kjøkken/teknisk bygg rives. Alternativ 3 nytt bygg i to etasjer bak administrasjonsbygg delvis utenfor eiendommen. Alternativ 4 nytt bygg i en etasje utenfor eiendommen Figur 108: Alternative forslag for nybygg Valen sjukehus Hospitalitet as Side 127 av 134

139 Investeringskostnader I tabell under vises investeringskostnader for Valen sjukehus. Oppgraderingskostnadene er i henhold til Multiconsults vurdering av oppgraderingsbehov av teknisktilstand. Tabell 59 Investeringskostnader mot 2020 oppgradering, Valen sjukehus Kategori Kvm Mill kr Nybygg 0 0 Ombygging 0 0 Oppgradering SUM Riving 0 0 Tabell 60 Kostnadspådrag pr år Valen sjukehus ved kun oppgradering mot 2020 År Kontroll Nybygg Ombygging Oppgradering Riving SUM Arealene ved dagens sykehus på Valen er store og gamle med omfattende behov for oppgradering. Store deler av bygningsmassen er uegnet til sykehusformål. Under vises tabell med oversikt over kostnadene ved å bygge alt nytt for dagens funksjoner på dagens tomt. Tabell 61 Investeringskostnader mot 2020 hvis nybygg, Valen sjukehus Kategori Kvm Mill kr Nybygg Ombygging 0 0 Oppgradering 0 0 SUM Riving 0 0 Tabell 62 Kostnadspådrag pr år Valen sjukehus med nybygg mot 2020 År Kontroll Nybygg Ombygging Oppgradering Riving SUM Hospitalitet as Side 128 av 134

140 12.4 Samling av all sykehuspsykiatri i Helse Fonna HF Den psykiatriske sykehusvirksomheten i Haugesund og Valen er i dag i lokaler som er mindre egnet til formålet. Bygningene er lite anvendbare til ombygging for å oppnå bedre løsninger. Det totale behovet for areal i utviklingsplanen er betydelig mindre enn det areal som benyttes i dag. Det er redegjort for at bygningene på Valen er lite egnet og foreslås avhendet. Dette gir et grunnlag for å vurdere lokalisering av sykehuspsykiatri i Helse Fonna på nytt. Man kan enten bygge nytt for psykiatri på Valen med utgangspunkt i den virksomheten som er der i dag, eller man kan samlokalisere all psykiatri med den somatiske virksomheten. Et slikt anlegg kan lokaliseres i Haugesund, på Valen eller på Stord. Både Haugesund og Stord har nærhet til somatikk. Samlokalisering av somatikk og psykiatri kan på lang sikt gi bedre faglig integrasjon og mer driftseffektive løsninger både når det gjelder medisinsk og ikke-medisinsk service. Nye bygg vil gi høyrere kvalitet i pasientbehandling og mer effektiv bruk av personalressursene. Det kan eventuelt også gi besparelser i areal. I beskrivelsen av Haugesund sjukehus anbefales å bygge et nytt bygg for psykiatri. Det samme gjelder på sikt for Valen. I et kortere perspektiv vil en slik løsning imidlertid bety utfordringer knyttet til flytting av et betydelig fagmiljø. Tabell 63 Arealtabell Sammenstilling areal psykiatri i Helse Fonna fordelt på Haugesund og Valen. Se kap for forklaring av tabellen. Samles virksomheten på Valen eller i Haugesund vil dette utgjøre et nybygg på ca m². Sengetallet skal økes med 17 senger. Hospitalitet as Side 129 av 134

141 13 Investeringsbehov 13.1 Nullalternativet Investeringskostnadene for nullalternativet er vurdert til 1,7 milliarder kroner i tråd med gjennomført Multimap-analyse (teknisk oppgradering). Dette innebærer at sykehuset driftes slik som i dag i en 10-årsperiode, og at det i 2025 er nødvendig å sette i gang bygging av nytt sykehus som vil stå ferdig i 2031 (eller rundt denne tid) Investeringsbehov hovedalternativ I tabell under vises det samlete investeringsbehovet for Helse Fonna HF. I tillegg vises det i egen tabell resterende oppgraderingsbehov i henhold til Multiconsults MultiMap som ikke er tatt med i vurdering av investeringsbehovet for sykehusfunksjonene. Tabell 64 Samlet investeringsbehov Helse Fonna HF. Kategori Haugesund Stord Odda Valen (nybygg) Hele Fonna Kvm Mill kr Kvm Mill kr Kvm Mill kr Kvm Mill kr Kvm Mill kr Nybygg Ombygging Oppgradering SUM Riving Sum inkl riving For Valen er det også vurdert ett alternativ med bare oppgradering (ca. 220 mill kr) Hovedalternativet i denne utviklingsplanen gir en investeringskostnad på ca. 3,0 milliarder kroner. Tabell 65 Oppgraderingskostnader utover oppgraderingene for sykehusfunksjonene ved Helse Fonna HF. Rest multimapestimater, oppgraderingsbehov knyttet til bygg som ikke er med i arealplanen Sykehus Mill kr Merknader Haugesund 68 DPS, BUPA, boliger, Hollenderhaugen skole, barnehager Stord 43 DPS, H-blokk, ambulansestasjon, Huset på prærien, diverse boliger Odda 75 Odda sjukeheim, ambulansestasjon, elevheimen, div. boligbygg Valen 73 Kringlebakken, Søsterheimen, brannst., Ekely, gartneri, div. boliger SUM Samlet oppgraderingsbehov I MultiMap er samlet teknisk oppgraderingsbehov beregnet til ca. 1,7 mrd. kr. I denne oppstillingen er gjenstående oppgraderingsbehov ca. 0,9 mrd. kr. Det betyr at de dårligste byggene er erstattet med nybygg, noe som gjør at oppgraderingsbehovet minker. Usikkerheten her ligger i om noen av oppgraderingsaktivitetene må gjennomføres i påvente av at nybygg skal avløse gamle bygg Andre kostnader Leiekostnader knyttet til midlertidige lokaler for psykisk helse og rusbehandling i Haugesund ved nybygg der er ikke tatt med i beregningen ovenfor, men det må forventes at dersom det skal bygges nytt bygg for psykisk helse i Haugesund der dagens bygg ligger, Hospitalitet as Side 130 av 134

142 så må det leies et midlertidig bygg i 2-3 år. Ved et leieareal på kvm og forventet leietid på 2,5-3 år, vil leiekostnadene trolig komme opp til rundt 40 mill. kr Inntekter salg Inntekter ved salg er ikke beregnet her. Dette gjelder primært ved helt nytt sykehusanlegg, men også ved nybygg på Valen, og eventuelt noen mindre enkeltbygg som frigjøres for øvrig Tidsfordelt forventet kostnadspådrag I tabell og figur under er forventet kostnadspådrag for de samlede investeringsbehovene vist. I figuren er det samlede investeringsbehovet vist med behovet for de ulike sykehusene vist med ulik farge. Tabell 66 Samlet forventet kostnadspådrag per år. År Haugesund Stord Odda Valen SUM Figur 109: Investeringskostnader fordelt over tid samlet og for hvert enkelt sykehus i Helse Fonna HF. Figuren viser et årlig investeringsnivå på rundt 500 mill. kr i perioden Dersom dette samlede investeringsnivået ikke lar seg gjennomføre i det oppsatte tempoet, så må det gjøres en ytterligere prioritering av hvilke tiltak som skyves, slik at sluttføringen kommer etter tidsrammen for utviklingsplanen (2020). Dette vil trolig føre til at en noe større andel av oppgraderingskostnadene vil påløpe i bygg som i neste omgang planlegges satt ut av drift. Hospitalitet as Side 131 av 134

143 Oppgraderingskostnadene iht. MultiMap er lagt inn i to grupper på hvert sted: Tidsperspektiv 1-5 år og 6-9 år. Innenfor disse gruppene er kostnadspådraget fordelt jevnt per år. I praksis vil ikke dette stemme for det enkelte bygg, men som et samlet kostnadsbilde er det trolig en realistisk tilnærming Samlet nybygg Alternativet med samlet sykehusbygg gir en investeringskostnad på 5,8 milliarder kroner. 14 Besparelser sett i forhold til dagens løsning 14.1 Driftsgevinst somatikk I denne utredningen er Helse Fonna HF sammenlignet hver for seg med henholdsvis Nytt Østfoldsykehus og Vestfold sykehus når det gjelder somatisk sykehusdrift. Det er sammenlignet lønnskostnader per DRG-poeng for et av de mest «effektive» helseforetakene i Norge (Vestfold sykehus) i 2011 basert på Samdata. Resultatet er sammenlignet med tilsvarende DRG-kostnad for Helse Fonna HF. Innsparingspotensialet uttrykker derfor det potensialet Helse Fonna HF har dersom de gjennom å samle virksomhet i et nytt sykehus skaper forutsetning som å drive like effektivt som dette helseforetaket i Driftsgevinst basert på driftskostnader per DRG er for Helse Fonna HF beregnet til ca 139 millioner kroner per år ved å samle all sykehusvirksomhet i samlet nybygg. Resultatet er vist i tabellen under. Tabell 67: Driftsgevinst ved sammenligning med Vestfold sykehus (somatikk) Sykehuset Vestfold Helse Fonna Driftsgevinst basert på driftskost per DRG Driftskostnader per DRG Diff mellom Helse Fonna og Sykehuset Vestfold Antall DRG-poeng Helse Fonna HF Innsparingspotensiale (i 2011 kr) Innsparing i 2012-kr (3,2%*) Dagens org (0-alt) Hovedalt. Utviklings Alt samlet i plan nybygg Forventet innsparing per alternativ *) SSB konsumprisindeks, hovedgruppe helsepleie, M til M Beregnet innsparing sammenlignet med nytt østfoldsykehus bygger på forholdstallet mellom befolkningsgrunnlag for nytt sykehus og befolkningsgrunnlaget i Helse Fonna sitt opptaksområde. Man har her regnet at en samling i driftsenhet, korrigert for folketall i opptaksområdet kan få samme innsparing som er beregnet ved nytt østfoldsykehus. Innsparinger ved sammenligning med Nytt Østfoldsykehus er beregnet til ca 119 millioner kroner per år ved å samle all sykehusvirksomhet i samlet nybygg. Resultatet er vist i tabellen under. Det er tatt utgangspunkt i denne sammenligningen, som kan betraktes som et moderat anslag, for å beregne lønnsomheten av investeringen. Hospitalitet as Side 132 av 134

144 Tabell 68: Driftsgevinst ved sammenligning med Nytt Østfoldsykehus (somatikk) Driftsinnsparinger, basert på beregninger gjort i Nytt Østfoldsykehus Nytt Østfoldsykehus Helse Fonna Dagens org (0-alt) Alt samlet i nybygg Befolkning (2020-tall) Driftsinnsparing Referanse Lønnskost. Referanseår - pris 2007 Ved prisnivå 2012, tillegg* 0,150 Innsparing i 2012-priser Omregningsfaktor ut fra befolkning 0,64 Innsparing omregnet med befolkning Forventet innsparing per alternativ *) SSB konsumprisindeks, hovedgruppe helsepleie, M til M Noen forhold kan modifisere resultatet. Blant annet vil pasienttransport og transportarbeid generelt trolig øke med et samlet sykehus sammenlignet med dagens struktur. Nullalternativet er estimert til å ha ingen effekt på innsparing Driftsgevinst psykisk helse I utredningen er Helse Fonna HF sammenlignet med Sykehuset Østfold HF, St. Olavs Hospital HF og Helse Stavanger HF når det gjelder psykiatri. Denne sammenligningen berører ikke DPS. Det er samme forhold mellom DPS og sykehusnivå i forhold til fordelingen i dag. Her er kostnad per liggedag sammenlignet med de tre sykehusene som har lavest kostnad per liggedag i Samdata for Dette gir et bilde av potensialet dersom man ved en samling av hele voksenpsykiatrien i et nytt hensiktsmessig anlegg kunne gi grunnlag for å drive like effektivt målt i kostnad per liggedag som gjennomsnittet av de tre nevnte helseforetakene. Resultatene er vist i tabellen under. Tabell 69: Driftsgevinst ved sammenligning med Sykehuset Østfold, St. Olavs Hospital og Helse Stavanger (psykiatri) Sykehuset Østfold St.Olavs Hospital Helse Helse Stavanger Fonna Driftsgevinst basert på driftskost per DRG Driftskostnader per oppholdsdøgn Gjennomsnitt for de tre beste sykehus Diff NR mot de tre beste Antall døgnopphold Helse Fonna Korrigering for økt DPS, 20% reduksjon Innsparingspotensiale (i 2011 kr) Innsparing i 2012-kr (3,2%*) Dagens org (0-alt) Hovedalt. Utviklings plan Samlet nybygg Forventet innsparing per alternativ *) SSB konsumprisindeks, hovedgruppe helsepleie, M til M Driftsgevinst for psykiatri er under disse forutsetningene beregnet til ca 100 millioner kroner per år ved å samle sykehuspsykiatri i samlet bygg. Nullalternativet og hovedalternativet fra utviklingsplanen er estimert til å ha ingen effekt på innsparing. Innsparingspotensialet framstår som svært høyt sammenlignet med virksomhetens omfang. Trolig bør det innarbeides korrigeringsfaktorer knyttet til karakteristika som ikke kommer fram i en analyse på det nivået som er gjennomført her. Men det er sterke indikasjoner på betydelige merkostnader ved dagens driftsmodell. 15 Nåverdiberegning Nåverdimodellen er en metode for å beregne lønnsomheten av en investering basert på nåverdien av fremtidige diskonterte kontantstrømmer. Med en positiv nåverdi vil investeringen i en vanlig forretningsmessig analyse være lønnsom, med en negativ nåverdi vil Hospitalitet as Side 133 av 134

145 investeringen være ulønnsom. I en helsetjenestesammenheng vil investeringene sjelden vise positive nåverdier. Men, så lenge tjenestene skal leveres (jf. sørge for-ansvaret ), vil dette kunne gjøres på ulike måter, og nåverdien kan gi en indikasjon på hva som økonomisk sett er den mest gunstige måten å løse leveransen på, selv om nåverdiene er negative. Hva som gir den minst negative nåverdien er derfor nyttig informasjon i en situasjon der det ikke finnes naturlige markedspriser som grunnlag for inntekstvurderinger, og finansieringssystemet er en blanding av rammefinansiering og stykkprisfinansiering. Forutsetninger for nåverdianalysen: Diskonteringsrate på 3, 4 og 6 prosent, med 4 prosent som «hovedtilnærming» mens 3 og 6 prosent utgjør en følsomhetsanalyse i forhold til 4 prosent. Tidsperspektiv analyse 40 år fra prosjektstart, det vil si 30 år fra ferdig anlegg Tidsreferanse for kostnader: 2012 Restverdier nybygg: I gjennomsnitt 10 år Nybyggkostnad per kvm Ombygging Oppgradering Netto nåverdi, mill kr Nullalternativ Hovedalternativ i utviklingsplan Samlet nybygg Netto nåverdi 6% Netto nåverdi 4% Netto nåverdi 3% Resultatet av nåverdianalysen indikerer at nullalternativet på lang sikt vil være mindre økonomisk gunstig enn både hovedalternativet fra utviklingsplanen og samlet nytt sykehus. Samlet nytt sykehus og hovedalternativet i utviklingsplanen viser ingen stor forskjell under de forutsetninger som her er benyttet. Hospitalitet as Side 134 av 134

146 Vedlegg A: Tomtekriterieliste Tomtekriterier Tomtens funksjonelle egnethet Størrelse Utvidelsesmuligheter Topografi Sol, utsikt Lokalt klima Ytre miljøpåvirkning Vekttall 1-10 Nytt samlet sykehus Tomtens tilgjenglighet Overordnet nærhetsbehov Tilgjengelighet ambulanse Tilgjenglighet publikum, ansatte Nærhet andre tjenester og samarbeidspartnere Miljømessig og teknisk engnethet Grunnforhold Teknisk infrastruktur, fjernvarme etc. Veitilknytning Øvrige naturforhold Eierforhold og alternativ bruk Eventuelt andre interessenter Planstatus Økonomi og tidsaspekter Prosjektøkonomi selve bygget Kjøp av tomt Tomtekostnader tilrettelegging Tidsaspekter Risikovurdering Mulighet for etappevis utbygging Forhold til stedsutvikling Sum vektede poeng Hospitalitet as Side I av II

147 Vedlegg B: A4-mappe med tegninger Oversendt tidligere. Hospitalitet as Side II av II