Utvalg: Helse- og omsorgsutvalget Dato: 20.04.2010 Tidspunkt: 18:00 Møtested: Formannskapssalen MØTEINNKALLING 012/10 Tildeling av midler fra salgs- og skjenkebevillingsfondet 2010 013/10 Referatsaker til helse- og omsorgsutvalgets møte 20.4.2010. 014/10 Spørsmål/orienteringer i helse- og omsorgsutvalgets møte 20.4.201 0. 01 1/10 Brukerstyrt personlig assistanse 010/lo 16.2.201 0. Godkjenning av protokoll fra helse- og omsorgsutvalgets møte Avgjøres av utvalget: 008/10 Rusomsorgstjenesten i Eigersund kommune. 009/10 Ny søknad om skjenkebevilling fra Plaza- uteservering Avgjøres av kommunestyret: Sak nr. Sakstittel L Saksliste Helse- og omsorgsutvalget EIGERSUND KOMMUNE
Administrative meldinger Innkalling av varamedlemmer: Vær oppmerksom på at den enkelte representant selv er ansvarlig for å følge med på eventuell inhabilitetsproblematikk den enkelte sak. Den enkelte representant må selv kontrollere om det foreligger inhabilitet i noen saker og eventuelt varsle om dette til møtesekretæren. Dette uavhengig av om det har vært inhabilitet ved tidligere behandlinger av saken(e). - Eventuelle forfall meldes til tif. 51 46 80 25 I 489 98 717, Målfrid Espeland eller til kommunens sentralbord 51 46 80 00. - Følgende varamedlemmer innkalles, andre møter kun etter nærmere avtale Tommy Bjellås (FRP) for Jane Beate Espnes (FRP) Møtet er åpent for publikum og holdes i formannskapssalen der det er installert teleslynge. Enkelte saker kan imidlertid, helt eller delvis, være unntatt offentlighet på grunn av lovbestemt taushetsplikt. Dette vil i så fall fremgå av sakslisten. Publikum som ønsker å følge en sak må beregne å være tilstede fra møtets start, da saksrekkefølgen kan bli endret uten varsel. Komplette saksdokumentene er utlagt i ekspedisjonen i Rådhusets 4 etasje, alle bibliotekene, Lerviksbygget, Iandbrukssenteret på Helleland, samt på kommunens internettsider www.eiqersund. kommune. no/politisk. Kopi av saksdokumentene kan fås ved henvendelse til Politisk sekretariat i rådhusets 4.
Rusomsorgstjenesten i Eigersund kommune. Helse- og omsorgsutvalget 20.04.2010 Felles brukerutvalg 19.05.2010 Kommunestyret 31.05.2010 Saksnummer Utvalglkomite Møtedato med sikte på en reduksjon på 500.000 kr, tilsvarende en stilling. prosjektet er nærmere avklart. rusomsorgsprosjektet og kommunestyret imøteser en egen sak om dette når 3. Det forusettes en aktiv oppfølging av avtalen med Frelsesarmeen, vedrørende 2.3 6. Eigersund kommune stiller seg positiv til det planlagte interkommunale tidspunkt. om forannevntes plass i kommunens integrerte tiltakskjede. Helse og omsorgsutvalget innstiller til kommunestyret: Rådmannens forslag til vedtak 13.04.2010: Endelig vedtak i kommunestyret 31.05.10 Brukerutvalget skal avgi uttalelse. Rådmannen innstiller til helse- og omsorgsutvalget. Saksgang: del nyere utviklingstrekk, blant et interessant prosjekt mellom andrelinjetjenesten og skulle få uttale seg i saken. Rådmannen har tidligere bedt Frelsesarmeen utarbeide en prosjektet og på samarbeidet mellom disse. Et viktig element var også at brukerne og LMS Eigersund kommune. samarbeidsavtalen med Frelsesarmeen angående driften av Fyrlyssenteret. Helse- og Frelsesarmeen ønsket å oversende et tilbud om utvidet tjenestetilbud innen rusomsorgen i september. Denne saken var planlagt behandlet i november men ble utsatt da tjenester innen rusfeltet. I saken blir det forsøkt å framstille hvordan Eigersund kommune kan Saken har sitt utgangspunkt i behandlingen av HO-sak 14/09 der det ble foreslått å si opp omsorgsutvalget ønsket en ny sak med spesielt fokus på Fyrlyssenteret og Rusomsorgs evalueringsrapport om Fyrlyssenterets virksomhet. Denne ble presentert i slutten av Rusomsorgsprosjektets virksomhet, I tillegg er det gitt kortere omtaler av andre viktige fragmenterte struktur bidrar til. Det er gjennomført intervju med brukerrepresentanten på Fyrlyssenteret og gjennomført en enkel spørreundersøkelse blant brukerne på senteret. En Dalanekommunene, blir omtalt. etablere en bedre og mer helhetlig rusomsorgstjeneste til beste for brukerne enn dagens noe Sammendrag: Dato: 13.04.2010 Avdeling: Levekårsavdelingen Arkiv: :FA-F60, TI-&34 Enhet: Levekårsstaben Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Kåre lngvar Helland 09/1426 Stilling: Levekårssjef Journalpostløpenr.: Telefon: 51 46 80 14 09/69947 E-post: kaare.inavar.heliandeiqersund.kommune.no I foreliggende sak er det først og fremst forsøkt grundig informasjon om Fyrlyssenterets og 1. Foreliggende rapport tas til etterretning. 2. Avtalen med Fyrlyssenteret reforhandles med virkning senest fra sommeren 2011 4. Rusomsorgen legges under driftsenhet for psykisk helse. 5. Tilbudet om kjøp av flere tjenester fra Frelsesarmeen avslås på det nåværende Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak )0 8 3
7. Sakens økonomiske aspekter som kan berøre denne tjeneste. ses i sammenheng med eventuelle driftstilpasninger Eventuell tidligere politisk behandling: Ulike forhold innen rusomsorgstjenesten har blitt behandlet en rekke ganger de siste årene. I all hovedsak knyttet til etableringen av rusomsorgsprosjektet. Blant annet er følgende saker behandlet av kommunestyret: 12.06.06: Tjenestetilbud til rusmiddelavhengige. 16.10.06: Bruk av Maigården på Slettebø til Rusomsorgsprosjektet. 11.06.07: Evaluering av Fyrlyssenteret et samarbeidsprosjekt mellom Frelsesarmeen og Eigersund kommune 17.09.07: Rusomsorgsprosjektet, prosjektplanen og avtale med Frelsesarmeen. Følgende sak ble behandlet av levekårsutvalget: 24.04.07: Rusomsorgsprosjektet, midlertidig base i Hammergården. I tillegg ble sak om ny ruspolitisk handlingsplan behandlet i september 2008.. Her er det foretatt en grundig omtale/evaluering av de ulike tiltakene for rusmiddelavhengige. Ikke minst er det i denne planen fokusert på forebyggende tiltak og tidlig intervenering. Utgangspunktet for denne konkrete saken er imidlertid HO-sak 14/09 som ble behandlet av utvalget den 26. mai i år. Forslag til vedtak var som følger: 1. Samarbeidsavtalen med Frelsesarmeen om drift av Fyrlyssenteret sies opp med virkning fra 01. juli 2010. 2. Eigersund kommune etablerer et lavterskeltilbud for rusmisbrukere i Bedehusgt. 3 fra 1. juli 2010. 3. Lavterskeltilbudet organiseres som en del av kommunens totale rusomsorg. 4. Eventuelle utgifter knyttet mot tilgjengelighet til bygningsmassen vurderes i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2010. 5. I tilknytning til lavterskeltilbudet åpnes det for samarbeid med aktuelle lag, foreninger og organisasjoner på frivillig basis. 6. Overføring av ny stilling til Rusprosjektet utsettes og tas opp i forbindelse med budsjett for 2010. I helse- og omsorgsutvalget behandling av saken fikk følgende forslag til vedtak flertall: Det gjennomføres en evaluering av rusomsorgstjenesten i kommunen, med spesielt fokus på forholdet mellom det kommunale rusomsorgsprosjektet og fyrlyssenterets virksomhet. Brukerne og LMS skal høres i evalueringen i tillegg til Fyrlyssenteret og den kommunale rusomsorgstjenesten. Evalueringen skal danne grunnlaget for forslag til hvordan lavterskel tilbudet for rusomsorgen bør organiseres for å gi brukerne det best mulige tilbudet, og for hvordan de samlede ressursene bør brukes. Den må være ferdigbehandlet politisk i tide til at konklusjonene kan ligge tilgrunn for behandlingen av kommunens budsjett for 2010. Andre opplysninger I fakta i saken: Innledende merknader 2
1. FYRLYSSENTERET - BAKGRUNN, OPPSTART OG PROSJEKTPERIODE fornuftig å gi en del informasjon om dette prosjektet. bygge opp et lavterskeltilbud i kommunen. Innledningsvis i saken finner en det derfor oversikt over bakgrunnen for at Eigersund kommune valgte å engasjere Frelsesarmeen til å 2002-2007 rusomsorgen er også omtalt. fra brukersiden blir spesielt vektlagt. De siste utviklingstrekkene innen organiseringen av Det begynner å bli lenge siden tiltaket med Fyrlyssenteret ble etablert. Mange har ikke lenger 3 ganger i året. Daglig leder på Fyrlyssenteret var sekretær for styringsgruppen. Styringsgruppen møttes fire Dag mar Hestnes Fra de ansatte: Per Arne Pettersen (FA sentralt) Fra Frelsesarmeen Egersund: Jorunn Jevanord Olav Alsåker Reidunn M. Alvsåker Knut Pettersen John Skåra Fra Eigersund kommune: som følger: Styringsgruppen ledet prosjektet gjennom hele prosjektperioden og sammensetningen var Samarbeidsprosjektet hadde en egen styringsgruppe bestående av seks medlemmer. Gi et omsorgstilbud for mennesker med rusproblemer hvor de blir hørt, sett og verdsatt. Egersund korps ble formålet med prosjektet formulert på følgende måte: hadde fremskaffet. Dette nye tilbudet var ment som et supplement til andre tilbud innen og rettet seg først og fremst mot personer som ikke har noe behandlingstilbud, som venter ville innebære en økning av deres livskvalitet. Tilbudet ble organisert som et femårig prosjekt med Frelsesarmeen med et ønske om å kunne gi personer med rusproblemer et tilbud som på et slikt tilbud eller som ikke har greid å tilegne seg de behandlingstilbud som kommunen organisasjonen med tradisjonelle kommunale tilbud. Eigersund kommune tok derfor kontakt omsorgstilbudet for mennesker med rusproblemer var mangelfullt. Videre erkjente en fra kommunens side at man ikke ville klare å løse dette problemet innenfor den eksisterende rusomsorgen. Til grunn for dette vedtaket lå først og fremst en erkjennelse fra Eigersund kommune om at med betydelig erfaring innen dette feltet. rusmisbrukere i sàmarbeid med for eksempel Frelsesarmeen eller lignende organisasjon Eigersund kommune tar initiativ for a fa etablert et helhetlig bohg/omsorgsprosjekt for Eigersund kommunestyre fattet den 12. november 2001 følgende vedtak i K-sak 118/Ol: være rettet mot Fyrlyssenterets og Rusomsorgsprosjektet virksomhet i tillegg til at uttalelser primært etterspørres i helse- og omsorgsutvalgets vedtak. Det innebærer at hovedfokuset vil I denne saken vil en først og fremst forsøke å gi best mulig informasjon angående det som I prosjektbeskrivelsen som følger avtalen mellom Eigersund kommune og Frelsesarmeen 5
Ulike driftsmessige forhold Dette nye tilbudet åpnet i september 2003 i et hus på Damsgård før Fyrlyssenteret i juni 2004 etablerte seg i langt mer egnede lokaler I det tidligere KK-huset i Bedehusgaten. Arbeidsgiveransvaret lå hos Frelsesarmeen sammen med den daglige driften. Som det fremgår ovenfor var det det lokale korpset som drev virksomheten i hele prosjektperioden. Eigersund kommune la rammene gjennom årlige bevilgninger og vedtatt prosjektbeskrivelse. I tillegg bidro en fra statlig hold med årlige prosjektmidler. Fyrlyssenteret bygget gradvis opp en rekke aktiviteter knyttet til den daglige virksomheten. Spekteret av tilbud/aktiviteter lignet mye på det som tilbys også i dag. økonomi Etter hvert som både den kommunale økonomien og prosjektet stabiliserte seg bidro kommunen med å finansiere 2 stillinger samt kr. 100.000 til øvrige driftsutgifter. I tillegg har Eigersund kommune hatt ansvaret for bygningen der senteret hadde tilhold inklusive strøm. Driftstilskuddet fra Eigersund kommune økte fra kr. 647.000 i 2003 til kr. 833.000 i 2007. Frem til 2007 bidro en fra statlig side samlet med prosjektmidler på kr. 1.230.500. Rogaland fylkeskommune bidro med kr. 180.000 som et engangstilskudd i 2003. I oppstartsfasen mottok Fyrlyssenteret også kr. 100.000 fra Kavlifondet etter anbefaling fra Frelsesarmeen. I 2010 er det kommunale tilskuddet ca 1.5 millioner kr, noe som innebærer mer enn en fordobling av det opprinnelige. Dette skyldes lønns- og prisstigning samt det faktum at de statlige prosjektmidler i stor grad forsvinner etter 3 års drift. Fyrlyssenteret hadde gjennomgående mellom ½ og i årsverk engasjert via A-etat/NAV. Frivillig arbeidskraft gjennom Frelsesarmeen og enkeltpersoner ble beregnet til ca. i.5 stillinger på årsbasis. Frelsesarmeen brukte i tillegg 0.25 årsverk i forbindelse med utøvelsen av arbeidsgiveransvaret, kontakt med kommune/stat angående økonomi samt kompetanse hevingsarbeid for de ulike medarbeiderne. Utover det som her er nevnt mottok Fyrlyssenteret inntekter fra lag, organisasjoner, julegryta, enkeltpersoner og bedrifter. Disse benyttet Fyrlyssenteret blant annet til å tilby ferieopphold og turer for brukerne. Samarbeid med kommunale tjenester Fyrlyssenteret hadde i beskjeden grad samarbeid med psykisk helsevern men det var den daværende sosialtjenesten som var den dominerende samarbeidspartneren i det daglige arbeidet. Fyrlyssenteret opplevde at samarbeidet ble stadig bedre med sosialtjenesten gjennom prosjektperioden og var generelt meget tilfredse med samarbeidet med Eigersund kommune. Fra sosialtjenestens side ble det også gitt uttrykk for at en slik positiv utvikling med hensyn til samarbeid hadde funnet sted. I en del tilfeller opplevde sosialtjenesten at Fyrlyssenteret kunne følge opp enkeltbrukere med tilleggstjenester som sosialtjenesten ikke vil kunne gi. I Eigersund kommunes evalueringsrapport oppsummeres dette på følgende måte: En representant fra Fyrlyssenteret og en fra sosialtjenesten går på hjemmebesøk sammen. For eksempel når den aktuelle personen skal på et institusjonsopphold. Når det oppstår bekymring rundt situasjonen til en person med rusproblemer tar partene kontakt for nærmere avklaring. En representant fra Fyrlyssenteret kan da for eksempel bistå brukeren med å etablere kontakt med sosialtjenesten. Begge disse tjenestene kan assistere hverandre i de tilfellene der det er behov for omfattende rengjøring i en bolig. I de tilfeller der det vurderes å foreligge en sikkerhetsrisiko vil det være naturlig å samarbeide slik at en går to personer på oppdraget. 4
Fyrlyssenteret kan avhjelpe i akuttsituasjoner der det er behov for en seng for natten. Fyrlyssenteret kan også ofte bistå sosialtjenesten i nodhjelpssituasjoner med å tilby mat, også varme måltider, for den aktuelle bruker. Dette som et positivt alternativ til å utstede en rekvisisjonskupong. Tjenestene samarbeider også i noen tilfeller når det gjelder å kunne tilby rask helsehjelp til enkeltpersoner med behov for dette. Konklusjon på den kommunale evalueringen våren 2007. I starten av prosjektet ble ideen bak samarbeidsprosjektet formulert som at en skulle øke livskvaliteten hos mennesker med rusproblemer og at dette skulle skje gjennom et samarbeid med Frelsesarmeen, frivillige og Eigersund kommune. Når det gjaldt formålet ble dette beskrevet som å gi et omsorgstilbud for mennesker hvor de blir sett, hørt og verdsatt. Evalueringsrapporten konkluderte med at Frelsesarmeen og Fyrlyssenteret hadde lykkes meget godt både med å realisere den grunnleggende ideen med samarbeidsprosjektet, med å virkeliggjøre formålet med tiltaket og med å etablere de ulike aktivitetene som en så for seg ved oppstarten. 2. FYRLYSSENTERET OVERGANG FRA PROSJEKT TIL FAST DRIFT Som grunnlag for videre drift av Fyrlyssenteret fattet kommunestyret følgende vedtak den 11.06.07: 1. Evalueringsrapporten angående Fyrlyssenteret tas til etteretning. 2. Prosjektet videreføres som varig driftstilbud fra 2008. 3. Eventuelle økte rammer innarbeides i budsjettet for 2008 samt økonomiplan. 4. Fyrlyssenteret fortsetter sitt arbeid i egen driftsenhet med hovedvekt på lavterskeltilbud som inkluderer hjelp med å dekke basale behov, herunder tilbud om mat, vask av klær og lignende. 5. Tiltak/oppfølging på individnivå tilpasses og samordnes med kommunens øvrige rusomsorg, herunder rusomsorgsprosjektet som vil ha et koordinerende ansvar. 6. Det utarbeides dokumentasjon over Fyrlyssenterets ulike tilbud, både i forhold til hvor mye personalressurser som går med til tjenestene, men også hvor hyppig/sjelden brukerne benytter seg av de ulike tilbudene. 7. Brukene av stillingene som kommunen bidrar med (bl.a. finansiering av to hele stillinger) tas opp til vurdering i relasjon til rusomsorgen generelt ved første evaluering av rusomsorgsprosjektet. Egen driftsavtale Mot slutten av 2007 ble egen driftsavtale iverksatt. Kopi av avtaleteksten er vedlagt saken og innholdet omtales bare kort her. Når det gjelder bygninger stiller Eigersund kommune eiendommen i Bedehusgaten 3 til rådighet for driften. Kommunen har også ansvar for samtlige driftskostnader knyttet til eiendommen, så som bygg, anlegg, fast inventar og energi. Avtalen regulerer detaljert alle forhold ved driften. Den inneholder egne avsnitt angående formål, tjenester, personell, kompetanse, kvalitet og internkontroll, prissetting, praktisering av avtalen, samarbeidsforhold, oppsigelse/opphør og mislighold. En av de sentrale bestemmelsene er i 2. 3 der det heter at Fyrlyssenteret inngår som en del av Eigersund kommunes tiltakskjede innen rusomsorgsarbeidet. Tiltak/oppfølging på individnivå tilpasses og samordnes med Eigersund kommunes øvrige tiltak innen rusomsorgen, herunder rusprosjektet som vil ha et koordinerende ansvar. Avtalen har en varighetfrem til 31.12.2012. 5
Ny organisering av FyrlyssenteretlF relsesarmeen I starten av 2008 besluttet Frelsesarmeen at Fyrlyssenteret skulle inngå som en enhet Frelsesarmeens sosialtjeneste, rusomsorgen region Vest. Frem til desember 2007 var det det lokale korpset av Frelsearmeen som hadde ansvaret for Fyrlysprosjektet. Noe av bakgrunnen for denne beslutningen var at Frelsesarmeen sentralt opplevde et behov for å styrke tilbudet med økt fagkompetanse for å stå bedre rustet i arbeidet med mange brukere med komplekse oppfølgingsbehov. Det lokale korps av Frelsearmeen har siden inngått i et samarbeidsforhold når det gjelder den daglige driften av Fyrlyssenteret. De utfører i den forbindelse nærmere spesifiserte oppgaver! tjenester på senteret. Frelsesarmeens samarbeidsforhold med andre kommuner Leder av Frelsesarmeens rusomsorg i region Vest opplyser at den avtalen Frelsesarmeen har med Eigersund kommune er helt spesiell i den forstand at Fyrlyssenteret er underlagt et kommunalt rusprosjekt. I alle andre kommuner har Frelsesarmeens rusomsorg fått et direkte og selvstendig oppdrag fra den enkelte kommune og står ansvarlig for driften av dette. Samtidig som en driver et utstrakt samarbeid med andre deler av helsevesenet, NAV og andre. Det opplyses videre at Frelsesarmeen driver ulike tiltak/prosjekter i følgende kommuner: Haugesund, Bergen, Oslo, Tønsberg, Lillehammer, Trondheim, Molde og Bodø. De har og kontrakter med regionale helseforetak som Helse Vest. Det opplyses fra Frelsesarmeen at de driver et dagsenter i Oslo, som de får overført 5.5 millioner kroner til. Dette blir drevet som et helt selvstendig tiltak, og rapporterer direkte til rusmiddeletaten i Oslo, altså noe ulikt Eigersundsmodellen. Nåværende drift av Fyrlyssenteret Rådmannen ba i vår Frelsesarmeen om å utarbeide en oppdatert evalueringspapport som omhandlet Fyrlyssenterets virksomhet fra 2008 og frem til høsten 2009. En slik rapport ble presentert første gang i forbindelse med et åpent møte på Fyrlyssenteret den 22. september d.å. Rapporten er ikke en tradisjonell evalueringsrapport der en først og fremst gjennomgår egne tjenester med et kritisk blikk for blant annet å avdekke behov for å gjennomføre eventuelle endringer i tjenestetilbudet. Når det er sagt gir rapporten en bred informasjon om verdigrunnlag, organisering, faglig tilnærm ing (modell for helhetlig omsorg) og de ulike tilbudene som gis ved Fyrlyssenteret. Frelsesarmeens evalueringsrapport er vedlagt saken og i noen utvalgte hovedpunkter. saksforelegget omtales derfor bare Samarbeidsforhold til andre kommunale tjenester Rapporten inneholder blant annet en vurdering av Fyrlyssenterets samarbeid med andre kommunale tjenester. Når det gjelder NAV, psykisk helsetjeneste og fastleger opplever Fyrlyssenteret at de har et godt samarbeidsforhold. Fyrlyssenteret har imidlertid en del kritiske kommentarer når det gjelder forholdet til Rusomsorgsprosjektet. Utgangspunktet for dette samarbeidet er for øvrig regulert i samarbeidsavtalen mellom Eigersund kommune og Frelsesarmeen der det heter at rusomsorgsprosjektet ved leder skal ha et koordinerende ansvar for individuell oppfølging med felles brukere. For øvrig viser en til Frelsesarmeens rapport. Åpningstider Apningstidene ved Fyrlyssenteret ble noe justert september justert fra tidligere. Timene fra kl. 17-21 ble fordelt slik at en nå har åpent fra kl. 10.30 17.00 tirsdager og torsdager. Dette ble 6
gjort for bedre å imøtekomme de av brukerne som har et alternativt dagtilbud. Åpningstidene ved senteret er dermed: Mandag: Tirsdag: Onsdag: Torsdag: Fredag: 10.30 15.00 (Varm lunsj serveres) 10.30 17.00 (Frokost og middag serveres) 10.30 15.00 (Varm lunsj serveres) 10.30 17.00 (Frokost og middag serveres) Stengt. Besoksfrekvens ved Fyrlyssenteret Rapporten om Fyrlyssenterets virksomhet inneholder en oversikt over antall besøk ved senteret i perioden fra april 2008 til april 2009. I løpet av dette året hadde senteret 1602 besøk fordelt på 201 åpningsdager. Dette gir et gjennomsnitt på 8 brukere pr. dag. Som rapporten beskriver er det mye variasjon innen dette gjennomsnittet. Blant annet på grunn av ulike inst[tusjonsopphold i lengre perioder. Det virker som om det er en viss form for ukerytme hva gjelder besøksfrekvensen. Vanligvis synes det å være få besøk på mandagene mens besøksfrekvensen stiger frem mot torsdagene. På torsdagene tilbys brukerne matpakke foran helgen. Fyrlyssenteret har nylig oversendt oppdatert dokumentasjon for perioden 1. april 22. oktober i år. Disse tallene viser at antall åpne dager i denne perioden var 95 dager og antall besøk var 689. Gjennomsnittlig besøksantall pr. åpningsdag var da 7.25. Aitså en svak nedgang fra forrige rapporteringsperiode. Frelsesarmeen opplyser at årsaken er at flere av de som bruker senteret nærmest daglig har hatt lengre perioder i institusjonsbehandling og opphold i omsorgssenter bla. I tillegg døde en av de faste brukerne i mai. Det aktuelle notatet med oppdatert informasjon er vedlagt saken. Ressurssituasjon ved Fyrlyssenteret Høsten 2009 har Fyrlyssenteret til sammen 2.75 stilling i personalressurser: I tråd med avtalen dekkes disse utgiftene av Eigersund kommune. I 2008 utgjorde dette kr. 1. 350.000. Personalressursene er fordelt på følgende måte: 1 avdelingsleder i 100% stilling 1 hjelpepleier i 50% stilling i hjelpepleier i 25% stilling i miljøarbeider i 50% stilling i miljøarbeider i 25% stilling 25% stilling brukes til administrasjon Når det gjelder det frivillige aspektet ved virksomheten forstår vi at det for tiden arbeider 3 frivillige ved Fyrlyssenteret. Forøvrig viser en til Frelsesarmeens rapport. Frelsesarmeens oppsummering og konklusjon I sin rapport peker Frelsesarmeen på at det er store og uløste oppgaver innen rusomsorgen i Eigersund kommune. Ifølge rapporten faller mange av brukerne av Fyrlyssenteret utenfor hjelpetilbudene og opplever lite koordinerte tjenester. Fyrlyssenteret opplever at tjenestetilbudet henger for dårlig sammen og at tjenestetilbudet generelt må styrkes. Fyrlyssenteret ønsker å bidra aktivt i et slikt samarbeid i Eigersund kommune. De tror på systematisk, fokusert jobbing og godt samarbeid mellom de ulike tjenestene for å oppnå best mulig tilbud til kommunens rusmiddelavhengige. Frelsesarmeens rusomsorg har gjennom mange års arbeid erfart at, i tillegg til behandlingstilbud er lavterskeltilbud som dagsenter 7 9
viktig, og noen ganger avgjørende tiltak for å fange opp mennesker som lever i en risikotilværelse. Frelsesarmeen opplever at deres modell for helhetlig omsorg er sentral og enormt viktig i arbeidet med rusmiddelavhengige. Brukerne er avhengige av å få dekket basale behov, behovet for respekt, trygghet, tillit, aktiviteter, sosialt nettverk osv, for å kunne oppleve en omsorg som skal føre til en økt livskvalitet for Fyrlyssenterets brukere. For øvrig vises det til Frelsesarmeens rapport. 3. RUSOMSORGSPROSJEKTET Den siste helhetlige rapporten angående utviklingen i rusomsorgsprosjektet ble ferdigstilt den 15. desember 2009. Denne dekker driftsperioden fra 01.06. 2008 ti) 31.12.2009. Forrige rapport omhandlet perioden februar 2007 til juni 2008. Enkelte opplysninger er også tatt med fra denne. Rapporteringen har blitt noe ujevn grunnet en krevende personalressurssituasjon i prosjektet samt sykdom. En del av de mest sentrale forholdene i prosjektet er tatt med i saksforelegget. For en mer fullverdig gjennomgang av utviklingen i prosjektet vises det til den vedlagt prosjektrapporten. Bakgrunnen for rusomsorgsprosjektet Den 20. og 21. september 2005 hadde Eigersund kommune tilsyn og system revisjon innenfor området Tjenestetilbud til rusmiddelmisbrukere etter sosia)tjenestelovens kapitel 4. Tilsynsmyndighet var Fylkesmannen i Rogaland ved Helse- og sosialavdelingen. I forbindelse med systemrevisjonen ble det ikke gjort funn som ga grunnlag for avvik, men der ble gitt merknader. Med awik forstås mangel på oppfyllelse av myndighetenes krav. Med merknad forstås forhold hvor det er et forbedringspotensial. Det ble påpekt 6 forhold til forbedring: 1. i Eigersund kommune er ikke tjenesten praktisk bistand og opplæring spesielt tilrettelagt for rusmicldelmisbrukere. 2. Eigersund kommune har ikke rutiner som sikrer at muntlige anmodninger og skriftlige søknader om støttetiltak etter 4 2 c fra rusmiddelmisbrukere blir identifisert, vurdert og behandlet uten ugrunnet opphold. 3. Eigersund kommune sikrer ikke at brukere som er innvilget praktisk bistand og opplæring får tjenester i ferier. 4. Eigersund kommune sikrer ikke i tilstrekkelig grad at rusmiddelmisbrukere med behov for bolig tilbys midlertidig husvære. 5. Kommunens tilbud om midlertidig husvære sikrer i liten grad rusmiddelmisbrukere under rehabilitering et forsvarlig bomiljø. 6. Det er ikke etablert et tilstrekkelig system som sikrer oppfølgning av rusmiddelmisbrukere under og etter behandling. (vedlegg ED 1). Med dette som utgangspunkt ble det nedsatt en arbeidsgruppe som fikk mandat til å utarbeide en plan for tiltak som kunne ivareta ovennevnte forhold. Arbeidsgruppen kom fram til at en prosjektorganisering av rusomsorgen i Eigersund kommune ville være en hensiktmessig måte å organisere helse- og sosialtjenester på overfor denne brukergruppen. Varigheten av rusomsorgsprosjektet vil være fra 2006 og frem til 2011. Erfaringene som hentes inn i prosjektperioden vil naturlig nok stå sentralt når Eigersund kommune skal bestemme hvordan tjenestene for rusmiddelmisbrukerne skal organiseres fra 2011 av. 8
Mål for prosjektet Utarbeide og organisere et tjenestetilbud som sikrer rusmiddelavhengige: 1. Et verdig liv med eller uten rus 2. Mulighet for å bli rusfri 3. Hjelp til å dekke basale behov (mat, klær, bolig, o.a.) 4. Brukertilpasset tilnærm ing på alle arenaer; hjem, arbeid / skole, fritid Prosjektorganiseringen vil sikre: 1. Klare ansvarsforhold i relasjon til brukere i forhold til sosialtjenesteloven, Lov om psykisk helse og kommunehelsetjenesteloven. 2. Optimal koordinering av tjenestetilbud fra kommunen til brukere, hvor prinsippet om brukermedvirkning står sentralt. 3. Kompetanseheving av medarbeidere; herunder kurs I opplæring / veiledning o.a. i en tverrfaglig kontekst. Sentrale arbeidsoppgaver for prosjektieder Utarbeide fullstendig prosjektplan Lede rusprosjektet i samsvar med prosjektplan Fagutvikling innen rusarbeid i kommunen Oppfølging og bistand til annet hjelpeapparat i kommunen i forhold til rus. Bidra til å utvikle et komplett og fleksibelt tjenestetilbud Ansvar for utarbeiding og realisering av individuelle planer. Ulike faser i Rusomsorgsprosjektet Rusomsorgsprosjektet har bestått og består av ulike faser. Disse er: a) Etablering av LAR og LAV i Hammergården. I tillegg arbeidet med å finne frem til dem som skulle får et botilbud i bemannet bofellesskap på Maigården/Sølvhagen. b) lnnflytting og etablering på MaigårdenlSølvhagen for 7 beboere. Ansettelse av miljøterapeuter. c) Overordnet arbeid med fremtidig forankring av rusomsorgen i Eigersund kommune. Denne fasen er en gått inn i nå. I den forbindelse er det opprettet en referansegruppe/arbeidsgruppe der også leder av NAV og leder psykisk helsetjeneste deltar. I tillegg deltar ruskonsulent fra Blå Kors som har spesielt godt kjennskap til rusomsorgen i kommunen. Fylkesmannen er representert i gruppen ved behov. Andre aktuelle instanser/aktører vil bli invitert til å komme med innspill underveis. d) Veiledning og oppfølging i forhold til andre kommunale tjenester som kommer i kontakt med rusmiddelbrukere/rusmiddelavhengige/rus i familien. Forebyggende tjenester står her sentralt. Dette skjer allerede pr. i dag mer sporadisk men vil bli systematisert i siste fase av prosjektperioden. Organisatorisk tilhørighet Rusomsorgsprosjektet ble innledningsvis lagt under psykisk helsevern men ble i løpet av 2008 skilt ut og lagt direkte inn under levekårssjefen. Bakgrunnen for dette var å kunne ha nær tilknytning til avgjørelsesmyndighet som er Ievekårssjefen. Prosjekter av denne karakter organiseres vanligvis løsrevet fra linjen. Da det ble personalmessige endringer i rusprosjektet, ble dette midlertidig lagt under driftsenhet for psykisk helse. Denne endringen foreslås det nå å gjøre permanent da de to tjenesteområder hører nær sammen. Innledningsvis hadde prosjektet tilhold i Hammergården mens fra 2008 av har basen vært på i Maragropa 12 på Slettebø. 9
lnnflytting i nye boligtilbud Høsten 2008 flyttet det inn syv personer i rehabiliterte leiligheter i Maragropa 12 (tidligere Maigården) og i Sølvhagen. Beboerne ble valgt ut etter vedtatte kriterier, I hovedsak dreier det seg om personer med dobbeltdiagnose rus/psykiatri eller indikasjoner på slik diagnose. Disse har gjerne problemer i sosiale forhold, mangelfull boevne, liten arbeidskapasitet, lite og ingen struktur på livet, tidvis høyt rusmisbruk som dominerer og styrer dagene. Flere av beboerne har også stort behov for praktisk bistand. Pr 1. april meldes det om at alle 8 leilighetene er bebodd. Samarbeid med andre kommunale tjenester Rusomsorgsprosjektet samarbeider nærmest med NAVs sosialtjeneste og med psykisk helsevern. Som kjent har de fleste tunge rusmiddelmisbrukere også psykiske tilleggslidelser. Samarbeidet foregår både i forhold til enkeltbrukeres tjenestetilbud og på ledelsesnivå der det er etablert et fast lederforum som møtes regelmessig. Samarbeidet med NAV gjelder blant annet det forhold at alle saker med økonomisk innhold håndteres av en fast saksbehandler. Dette har Rusomsorgsprosjektet opplevd som vellykket. Videre samarbeider en om tilsynsbesøk i boligene i Eigerøyveien 33 og andre boliger. NAV og Rusomsorgsprosjektet samarbeider også godt når det oppstår krisesituasjoner. Rusomsorgsprosjektet ønsker at dette samarbeidet kan videreutvikles fremover. De to tjenestene samarbeider også i forbindelse med tvangssaker. Samarbeidet med Psykisk helsevern har vært mindre omfattende, men er økende. Spesielt når stillingsressursen herfra i en periode ikke har vært besatt. flusomsorgsprosjektet har imidlertid fått god hjelp i forbindelse med medisinhåndtering og utlevering. Rusomsorgsprosjektet har og fått god hjelp ved at leder av denne tjenesten har fulgt opp personalet i prosjektleders fravær. Det er god kontakt mellom tjenestene og jevnlige samarbeidsmøter. Samarbeid med spesialisthelsetjenesten Rusomsorgsprosjektet samarbeider på fast basis med Blå Kors og Psykiatrisk Ungdomsteam (PUT) angående enkeltbrukere. I tillegg har prosjektet samarbeidsmøter med Dalane Distriktspsykiatriske senter gjennom forum for psykiatri og rus. Av rapporten fra Rusomsorgsprosjektet fremgår det at en har opplevd at det har vært store uffordringer i samarbeidet med Dalane Distriktspsykiatriske senter (DDPS). Prosjektet har funnet det vanskelig å etablere en god og hensiktsmessig samarbeidsform. Fra Rusomsorgsprosjektet har en hatt en opplevelse av at institusjonen har vært lite villig til å ta i mot pasienter med et rusproblem i tillegg til sin psykiske lidelse, I det siste virker det som om det har vært en viss utvikling når det gjelder samarbeidet. Blant annet i forbindelse med at en forsøker å få til en ordning med en brukerstyrt plass der brukeren selv kan bestemme om vedkommende vil legges inn i en eller flere perioder. Samarbeid med Fyrlyssenteret Fra rusomsorgsprosjektet uttales det at en opplever at samarbeidet ofte fungerer godt når det gjelder det direkte samarbeidet omkring enkeltbrukere. Imidlertid er det så langt i liten grad etablert faste samarbeidsstrukturer på systemnivå/ledernivå. I Rusomsorgsprosjektets rapport fra desember 2009 konkluderes det med at samarbeidet med senteret oppleves å fungere meget godt og at det fungerer etter hensikten. Fra Rusomsorgsprosjektet kjører og henter en enkeltbrukere til og fra Fyrlyssenteret fordi en mener at tilbudet her er godt. Personalet benytter i den forbindelsen anledningen til å stikke innom og prate med personalet og andre brukere for å holde kontakten. 10
I enkeltsaker er det et utstrakt samarbeid knyttet til oppfølging i bolig, støttesamtaler eller i ansvarsgrupper. Ofte er det felles samtaler med enkeltbrukere som trenger spesielt omfattende oppfølging for å koordinere arbeidet rundt disse. Det er gjerne spesielt aktiv kontakt når det oppstår uforutsatte hendelser som det trengs å finne løsninger på. Brukere med omfattende rusproblemer og psykiske problemer er det gjennomgående krevende å arbeide med. Noen brukere har en tendens til å utestenge noen av personalet mens andre er inne i varmen. A forsøke å sette personalet i ulike tjenestetilbud opp mot hverandre er ikke ukjent. Sterke utsagn og følelser er gjerne knyttet til dette. Lederne ved Rusomsorgsprosjektet og Fyrlyssenteret har hatt jevnlig kontakt for å bistå brukerne med å finne mer hensiktsmessige måter å opptre på. Og også med å markere hva en ikke ønsker å høre på. Også personalet trenger oppfølging i denne sammenheng. Samkjøring av personalet i begge tilbudene er spesielt viktig. I rapporten fra Rusomsorgsprosjektet pr. desember 2009 konkluderer en med at en totalt sett er godt fornøyd med samarbeidet som det fungerer i dag. Fra Rusomsorgsprosjektet ser en at det kan være hensiktsmessig å fortsette og videreutvikle dette samarbeidet til beste for brukerne. Ressurssituasjonen i Rusomsorgsprosjektet I en lengre periode nå har Rusomsorgsprosjektet 3.59 miljøterapeutstillinger til disposisjon i turnus i bofellesskapet. Det dreier seg blant annet om to 1/1 stilinger, en 70% stilling og en 50% stilling. Bofellesskapet er bemannet fra 08.00 til 21.00 på hverdager. På lørdagene er bofellesskapet bemannet 13 21 mens søndagene er bemannet fra 08-16. Stillingen som prosjektleder kommer så i tillegg. Så langt har det vært en betydelig utfordring at personutskiftingen i turnusstillingene har vært for stor. En ekstern tjeneste (NVC) er engasjert for å føre tilsyn 2-3 ganger pr. natt. Denne nattjenesten er igangsatt for å skape trygghet for beboerne, for å hindre uønskede besøk og for å gi trygghet for nabolaget. Utover de stillingsressursene som er beskrevet ovenfor, bidrar også NAV og Psykisk helsetjeneste med personalressurser til Rusomsorgsprosjektet. Fra NAV er det nå stilt en person til disposisjon i ca. 60% stilling. Dette har fungert stabilt gjennom det siste året mens det tidligere var langt mer til og fra. Psykisk helsetjeneste bidrar med inntil en 50% stilling. Også her har stillingsressursen vært ustabil i perioder og for tiden er denne ressursen ikke disponibel på grunn av permisjon. Disse stillingsressursene er viktige i arbeidet med å få til et godt samspill og samordning mellom disse tjenestene til beste for brukerne. Under forprosjektet ble personalressursbehovet vurdert til å være ca. 6 miljoterapeutstillinger. For tiden mangler det to årsverk for å nå opp til den målsettingen. I forbindelse med budsjettvedtaket for 2009 ble det bestemt at Rusomsorgsprosjektet skulle få tilført en stilling som skulle hentes innad i avdelingen. Dette har blitt utsatt i lys av den økonomiske situasjonen i Eigersund kommune. Det er ofte meget krevende å arbeide med denne brukergruppen. Disse personene har gjennomgående sammensatte hjelpebehov og det kreves både tilstrekkelige ressurser og solid fagkompetanse for å mestre de mange ulike utfordringene i hverdagen, I tillegg er det ofte sikkerhetskrav som skal ivaretas og som gjør det nødvendig å gå to på mange oppdrag. Rusomsorgsprosjektet ønsker en turnus der det alltid kan være to miljoterapeuter på jobb. Rusomsorgsprosjektet skal i tillegg til å gi tjenester til de beboerne som er etablert innenfor rammen av prosjektet, gi tilsyn! bistand til et tosifret antall personer som bor i leiligheter andre steder i kommunen. Blant annet til de som bor på Eigeroyveien. Av den siste prosjektrapporten fremgår det at dette for tiden dreier seg om 19 personer. 11
Rusomsorgsprosjektet disponerer nå 4.1 stillinger da lederstillingen er inndradd ved naturlig avgang. Dette vurderes tilstrekkelig, blant annet ved å se på bemanningstidspunkt, og en effektivisering ved å legge det under psykisk helse. Det er sannsynlig at det interkommunale behandlingsteamet også vil få en rolle i forhold til rusprosjektets målgruppe, men detaljene her er ikke avklart. Ulike aktivitetsti I bud tilknyttet Rusomsorgsprosjektet Rusomsorgsprosjektet tilbyr beboerne mange ulike aktiviteter. Her gis det en kortfattet oversikt over disse: Onsdager kl. 16 18 disponeres gymnastikksalen på Bakkebø. Fredager om formiddager disponeres Festsalen til bl.a. musikkøving. Fredager fra 13-15 disponerer bofellesskapet Svommehallen på Slettebø. I tillegg tilbys beboerne hver dag å gå turer sammen med personale. Bistand angående praktiske oppgaver i hverdagen gis etter behov og etter ønske til den enkelte. Frokost tilbys i fellesbasen kl. 10 på hverdager. På søndagene er det lunsj kl. 12 mens det tilbys lørdagskos på lørdagskveldene. Basen inneholder også hobbyrom som kan benyttes både på dag- og kveldstid. I det også et treningsrom som en kan benytte til avtalte tidspunkter. tillegg er Det tilbys skyss til Fyrlyssenteret kl. 11 på Fyrlyssenterets åpningsdager De hentes kl. 14.30. Nå er tilbudet på senteret justert tirsdager og torsdager og på sistnevnte dag vil brukerne få tilbud om å bli hentet på et senere tidspunkt. Beboerne har også tilbud om transport i forbindelse med ukentlige innkjøp i byen. Dette skjer på mandager og torsdager. I hovedsak er det to av beboerne på Maigården som benytter seg av dette tilbudet. Legemiddelassistert rehabilitering(lar) En av oppgavene til rusomsorgsprosjektet å gi individuell oppfølging til personer som er i behandling i LAR. Dette innebærer daglig oppfolging; to ganger på enkelte dager. Personer som er under LAR er i praksis under rehabilitering. De får daglig utdelt Metadon eller Subutex. I tillegg får de tilbud om aktiviteter på ukentlig basis. Opprinnelig var det 4 bru kere som var med i dette programmet. Pr. i dag er det imidlertid bare en person tilbake. Imidlertid har 3 nye personer søkt om å få dette tilbudet. Helsestasjon for rusmisbrukere Rusomsorgsprosjektet har også en periode hatt ansvaret for å etablere og drive et helsestasjonstilbud for rusmiddelavhengige. Mange rusmiddelmisbrukere har alvorlige helseproblemer som en konsekvens av langvarig rusmisbruk. Det er imidlertid mye skamfølelse knyttet til disse helseproblemene og mange kvier seg for å oppsøke helsepersonell for å få hjelp/behandling. Selv om tilbudet er gratis for brukerne. Utgangspunktet for virksomheten er å ha fokus på hele mennesket. Typiske oppgaver for denne type helsestasjonsvirksomhet er utlevering av rene sprøyter og retur av brukte, veiledning og informasjon om hygieniske forhold for å redusere sårdannelse i forbindelse med sprøytestikk samt forebygge/hindre overdosedødsfall. Videre veiledning innen prevensjon og gratis utdeling av prevensjonsmidler. Det gis også tilbud om gynekologiske undersøkelser. Tilbud gis om vaksinasjon mot hepatitt A og B som er spesielt utbredt i denne brukergruppen. I denne sammenheng kan det nevnes at Frelsesarmeen ut fra sitt verdimessige ståsted synes å vegre seg mot å ha befatning med sprøytespisser og prevensjon. 12
32 kommuner har fått midler fra Helse- og omsorgsdepartementet for å kunne opprette og drive et Lavterskeltilbud / helsestasjon for rusmiddelavhengige. Egersund er blant disse kommunene. I 2006 mottok kommunen 220.000,-. I 2007 kr. 450.000,- (som også inktuderte andre tilbud enn LAV), i 2008 kr. 260.000,- og i 2009 kr. 170.000,- begge direkte til LAV. For tiden er det en dialog med fylkesmannen i Rogaland blant annet angående den videre driften av helsestasjonstilbudet for rusmiddelavhengige. Eigersund kommune har i en periode drevet helsestasjon for rusmiddelavhengige hver torsdag formiddag fra lokaler i Hammergården. Lege i 20% stilling og helsesøster i inntil 25% stilling har betjent helsestasjonen. Ved behov har psykiatrisk sykepleier og sosionom fra NAV vært tilgjengelige. Imidlertid har brukere i liten grad benyttet seg av helsestasjonen. Det kan ha flere årsaker, her nevnes noen: Er tilbudet markedsført for dårlig? Er samarbeidspartnere nok oppmerksom på at tilbudet finnes? Motiverer brukere til å oppsøke tilbudet? Er det så skambelagt og tabubelagte områder vi her snakker om, at bru kere vegrer seg for å komme til helsestasjonen med sine helseproblemer? Personen som bekler den ene stillingen ved helsestasjonsvirksomheten er for tiden i permisjon. Sammenholdt med mangel på besøk er derfor virksomheten i Hammergården for tiden ikke i funksjonen. Foreløpig tilbys imidlertid legetjenester en dag i uken fra basen på Slettebø. Det bør her tilføyes at Fyrlyssenteret tilbyr sårstell som en del av sin virksomhet. Som det fremgår av dette er lavterskeltilbudet i Eigersund kommune splittet i to deler. Fyrlyssenteret tar seg av mange oppgaver av blant annet omsorgsmessig karakter inkludert sårstell da Fyrlyssenteret har sykepleierkompetanse. Rusomsorgsprosjektet har ansvaret for helsestasjonstilbudet til rusmiddelavhengige som beskrevet overfor. Ved utgangen av 2009 fremgår det av rusomsorgsprosjektets rapport at en nå vurderer det som bortkastede ressurser å opprettholde et helsestasjonstilbud som benyttes i så liten grad. For tiden kan denne type tjeneste best gis via legen på Maigården, via den enkeltes fastlege og via Fyrlyssenteret der sårstell tilbys. I rapporten påpekes det dog at et helsestasjonstilbud er tenkt å innbefatte mer enn sårstell. Perspektiver fremover Av oppsummeringen i prosjektrapporten fremgår det at det første prosjektåret i hovedsak var viet etablering av kontakt med brukerne, ansettelser og planlegging av boligtilbud. Det andre året var viet etableringen av botilbudet på Maigården og Maragropa. Rusomsorgsprosjektet er nå på vei inn i en fase der fokuset er rettet mot hvordan rusomsorgen bør organiseres for fremtiden. Andre utfordringer som nevnes er hvordan en best strukturerer arbeidet opp mot de rusmiddelavhengige og personalsituasjonen totalt sett. Brukermedvirkning bør prioriteres høyt og det er ønskelig med et nært samarbeid med NAV om arbeid og aktivitet innenfor Kvalifiseringsprogrammet. I tillegg ønsker en i prosjektet å gjennomføre en brukerundersøkelse og også å se nærmere på de enkelte tilbudene og hvordan/hvor hyppig de benyttes. 4. LAVTERSKELTILBUD I ANDRE KOMMUNER Generelt om lavterskeltilbud I denne delen av saksforelegget gis det en del eksempler på hvordan lavterskeltilbud for rusmisbrukere er organisert i andre kommuner. Sosial- og helsedirektoratet gir uttrykk for at det lokalt er stor bredde og variasjon i utformingen av lavterskeltilbud for rusmisbrukere. Dette illustreres i fortsettelsen gjennom eksempler hentet primært fra Rogalandskommuner Eksemplene omfatter både større bykommuner og mindre kommuner som er mer sammenlignbare med Eigersund kommune. Opplysningene er innhentet delvis gjennom årsrapporter og delvis gjennom samtaler med kommuner. 13
I Opptrappingspian for rusfeltet, utgitt av Helse- og omsorgsdepartementet i 2008, heter det om lavterskeltilbud: Ordningen med lavterskel helsetiltak er opprettet for å gi et helsetilbud til personer med rusmiddelavhengighet som ikke klarer å bruke det ordinære helsetilbudet. Videre oppgis at tiltaket skal bidra til bedre livskvalitet og redusere faren for overdoser., samt være et bindeledd til øvrige kommunale tjenester. Sosial- og helsedirektoratet sier videre at det er stor bredde og variasjon i utformingen og organiseringen av tiltakene ut fra lokale behov og utfordringer. Noen av tiltakene er rene feltpleiekontor mens andre har etablert væresteder inkludert helsetilbud. Stavanger kommune I Stavanger kommune utføres oppgavene i tråd med sosial- og helsedirektoratet sine føringer. I tillegg foretas underlivsjekk / bistand tn å komme til gynekolog. De betrakter seg som en helsestasjon for rusmiddelavhengige. Brukere av helsestasjonen får tildelt frisk frukt, grønnsaker, kokte egg, snacks av tørrfisk, juice og trankapsler. Tiltaket er 100% kommunalt og organisert under Rehabiliteringsseksjonen; Helsestasjon. (Kilde: Arsrapport fra LAV Stavanger). I Stavanger får rusmiddelavhengige tilbud om mat i byens Varmestue som drives av private fortrinnsvis med egne midler I gaver og lignende. I tillegg deler Frelsesarmèen ut ukentlig matposer til trengende, inkludert rusmiddelavhengige. (Opplyst fra ansatte i LAV Stavanger). Sandnes i samarbeid med nærliggende kommuner I Sandnes drives stiftelsen Funkishuset som er et lavterskeltilbud for rusmiddelavhengige over 18 år. Tilbudet er etablert som et interkommunalt samarbeid mellom Sandnes, Sola, Gjesdal, Klepp, Time og Hå. Samarbeidet er organisert i en stiftelse hvor helse Stavanger, Blå kors Norge og Landsforbundet mot rusmisbruk (LMS) avdeling Bryne er med. Stiftelsen får støtte over statsbudsjettet til helseforetak for rusmiddelmisbrukere + kommunalt tilskudd. Funkishuset har fokus på helse og gir et helsestasjonstilbud slik som i Stavanger. I tillegg gir de et værested som inkluderer psykiske og sosiale tjenester (ansatte er sykepleiere, sosionomer og vernepleiere). Apningstid mandag, onsdag og fredag 11.00 14.00. Tirsdager og torsdager utføres individuell oppfølg ing. I tillegg til ordinære helsestasjonstjenester som i Stavanger, tilbyr de på Funkishuset stasebånd til brukere ved injisering av sprøyter. Bla har de gitt informasjon om sprøyteteknikk og hygiene, og de tror at det kan ha bedret de rusmiddelavhengiges hygiene samt hatt nedgang i feil teknikk. De har sett at tilbud om stasebånd og god informasjon om teknikker kan ha redusert sår i forbindelse med sprøytestikk. Videre har de inngått samarbeid med gynekolog og gir nå tilbud om gynekologisk undersøkelse for de kvinnelige brukerne. (Kilde, Arsrapport fra Funkishuset). Funkishuset tilbyr varm, næringsrik mat mandager og fredager, kornblanding på onsdager. Hver åpningsdag tilbys kosttilskudd, frisk frukt, kjeks, drikkeyoghurt og andre varme og kalde drikker, I tillegg tilbys klesvask, klesutdeling, dusj, tannbørste, barberutstyr osv. Før jul deles det ut superundertøy og hårprodukter. Framover vil de også tilby aktiviteter for brukerne og inkludere dette i et helhetlig tilbud. (Kilde. Arsrapporten fra Funkishuset). Arsrapporten viser at hovedfokus er på helsemessige forhold slik sentrale myndigheter legger føringer for. Haugesund, Karmøy og Stord kommune LAV er et kommunalt foretak, med samme fokus som nevnt ovenfor: Hovedhensikten er å tilby helsestasjon for rusmiddelavhengige, med alt det innbærer av sårstell, utdeling og retur av sprøyter osv slik som jeg ovenfor har redegjort. Tilbud om næringsrik kost er også prioritert i disse kommunene. (Kilde: informasjon fra ansatte i LAV i disse kommunene under Nettverksamling i LAV for ovennevnte kommuner den 28. og 29. september 09) 14
Felles for alle kommunene er at det er kommunalt forankret. I tillegg til omsorgs- og aktivitetstilbud er helsetjenester prioriterte oppgaver. 5. ANDRE VIKTIGE KOMMUNALE TJENESTER INNEN RUSOMSORGEN Som nevnt innledningsvis i saken er fokuset først og fremst rettet mot Rusomsorgsprosjektet og Frelsesarmeens Fyrlyssenter. Det gis her dertor bare en kortfattet oppsummering av noen andre viktige kommunale tjenester innen rusomsorgen som Rusomsorgsprosjektet samarbeider med. Det ser ut til å være en tendens til at mange oppfatter Rusomsorgsprosjektet som noe nær identisk med de samlede rusomsorgstjenester i Eigersund kommune. Slik er det selvsagt ikke og det er derfor viktig å understreke at både NAV og Psykisk helsetjeneste som etablerte tjenester, har meget omfattende oppgaver innen rusomsorgen NAV(tidligere sosialtjenesten) NAV har meget store oppgaver innen den kommunale rusomsorgen. Det antallet rusmisbrukere som til enhver tid er under oppfølging fra NAV varierer stadig. Men et greit utgangspunkt er å regne ca. 10 personer med opphold i fengsel eventuelt andre institusjoner. Ca. 20 brukere samarbeider NAV aktivt med Rusomsorgsprosjektet om. I tillegg kommer ca. 20 personer der status er noe mer uklar men hvor ruselementet er en del av helheten. Totalt dreier det seg dermed om ca. 50 personer til enhver tid. Som tidligere nevnt deltar NAV i et strukturert samarbeid med Rusomsorgsprosjektet og Psykisk helsetjeneste på ledernivå. De fleste rusmisbrukere har regelmessig kontakt med NAV som jo administrerer bestemmelsene I Sosialtjenestelovens kapittel 6. Dette gjelder ikke minst behandling økonomiske ytelsene til den enkelte bruker har behov for i hverdagen. NAV har også et særskilt ansvar i arbeidet med å sikre rusmisbrukere akuttilbud når det gjelder bolig. NAV arbeider også mye med enkelte spesielt tunge rusmisbrukere. Blant annet når det gjelder å ta i bruk diverse tvangsbestemmelser. Dette er et spesielt krevende arbeid da nåværende lovbestemmelser gjør det uhyre vanskelig å få noen av disse innlagt på tvungent institusjonstilbud. Rusomsorgsprosjektet er for øvrig aktivt involvert i dette arbeidet. NAV og Rusomsorgsprosjektet opplever at andrelinjetjenesten gjennomgående awiser disse brukerne i ulike krisesituasjoner. Begrunnelsene er gjerne at disse ikke vurderes som å kunne nyttiggjøre seg av kjent behandlingsform. Dette til tross for at disse brukerne har fått fulle rettigheter etter pasientrettighetsloven. Mer enn kanskje noen andre opplever både NAV og Rusomsorgsprosjektet at andrelinjetjenesten (sengepostene i DDPS) i liten grad tilpasser sine tjenester til kommunes behov. I denne sammenhengen blir det fellesprosjektet som andrelinjetjenesten i helse Vest nå har invitert Dalanekommunene til å være med på; både kjærkomment og interessant. NAV er nå i gang med å etablere det såkalte Kvalifiseringsprog rammet. Et av målene med dette programmet er at personer som har sin hovedinntekt gjennom sosialstønad skal kunne komme seg ut i arbeid som er tilpasset den enkelte stønadsmottaker. Programmet er fullfinansiert gjennom statlige tilskuddsmidler. Lokalt har en nå i år startet opp dette programmet med base på Bakkebø gård. Psykisk helsetjeneste Pr. februar 2009 var det registrert 12 rusmisbrukere med primær tilhørighet i psykisk helsetjeneste. De har her individuell oppfølging blant annet gjennom faste støttesamtaler. 15
Samarbeidet med Rusomsorgsprosjektet er gjennomgående basert på en tverrfaglig oppfølging av enkeitbrukere. I tillegg samarbeides det på ledernivå gjennom regelmessige møtevirksomhet der også leder av NAV deltar på fast basis. For tiden ser denne ledergruppen blant annet nærmere på hva som er den mest hensiktsmessige organisasjonsformen for fremtidens rusomsorgstjenester i kommunen. Kfr. fase c i Rusomsorgsprosjektet og som er nærmere omtalt ovenfor. En av de store utfordringene her er å gi brukerne samordnede tjenester. Psykisk helsetjeneste samarbeider med Fyrlyssenteret omkring enkeltbrukere. Fastlegene Fastleger er viktige samarbeidspartnere innen rusomsorgen i Eigersund kommune. Både Rusomsorgsprosjektet, psykisk helsetjeneste og NAV samarbeider aktivt med fastlegene som blant annet deltar i ansvarsgruppene som er etablert rundt brukerne. 6. BRUKERPERSPEKTIV LMS horingsuttalelse Med utgangspunkt i vedtaket i helse- og omsorgstyret har Eigersund kommune vært i kontakt med LMS Egersund (Landsforbundet mot stoffmisbruk). Forbundet ønsket å gi en helhetlig uttalelse med utgangspunktet i den aktuelle saken. Uttalelsen er vedlagt saken og det gis derfor her bare en kort oppsummering av innholdet. LMS er av den oppfatning at koordineringen og kommunikasjonen mellom de ulike tjenestene for rusmiddelmisbrukere er mangelfull. LMS opplever at Fyrlyssenteret gir et godt omsorgstilbud til et relativt stort antall mennesker og tar godt vare på disse. Ut fra evalueringsrapporten til Frelsesarmeen stiller LMS spørsmålet om tilbudet kanskje i for liten grad er i stand til å påvirke den enkelte rusmiddelmisbruker til å komme videre i livet. LMS anbefaler at Fyrlyssenteret fortsetter som et lavterskeltilbud inntil videre. Fremtiden til dette tilbudet bør avgjøres av hvilken form en fremtidig rusomsorgstjeneste vil få. LMS opplever videre at det kommunale Rusomsorgsprosjektet strir med en del startvanskeligheter og at prosjektet så langt bare har dekket et visst behov for et begrenset antall personer. Prosjektet preges etter LMS sin mening i for stor grad av å være et lavterskeltilbud. Dette var ikke hensikten da prosjektet ble startet opp. LMS mener at i den nåværende situasjonen er det viktig at kommunen løfter blikket og foretar en totalvurdering av det totale tjenestetilbudet opp mot det ansvaret kommunen har og som er nedfelt i Ruspolitisk handlingspian. Her anbefaler LMS sterkt at Eigersund kommune benytter seg av det tilbud som nylig er kommet til Dalanekommunene fra spesialisthelsetjenesten. Blant åpner dette for å organisere noen tilbud på tvers av kommunegrensene i tråd med samhandlingsreformen. LMS mener at Eigersund kommune alene er for liten til å yte fuliverdig hjelp til de rusmiddelavhengige med de tilhørende komplekse problemer og utfordringer. For øvrig vises det til uttalelsen. Intervju med valgt brukerrepresentant ved Fyrlyssenteret Eigersund kommune ved levekårsavdelingen gjennomførte i begynnelsen av september et intervju med den valgte brukertalsmannen ved Fyrlyssenteret. Her summeres kort opp hovedpunktene i de tilbakemeldingene han ga under intervjuet. Han pekte på den uroen det hadde skapt blant mange av brukerne når det var på tale å legge ned Fyrlyssenteret i regi av Frelsesarmeen. Slik han opplevde det så ønsket samtlige brukere av senteret at Frelsesarmeen fortsatt skulle drive virksomheten som nå. 16
Dette bygget mye på det tillitsforholdet som er opparbeidet gjennom lang tid tn de ansatte/frivillige på Fyrlyssenteret. Brukerne er redde for at en kommunal overtakelse vil bety at brukerne på mange måter må begynne på nytt igjen i forhold til personalet. Han mente at de fleste brukerne av senteret satte pris på at Fyrlyssenteret var noe annet enn et vanlig kommunalt tjenestetilbud. Det oppleves som et slags fristed fra behandling og fra å måtte forholde seg til regelverk og offentlige tjenestemenn. Slik senteret drives nå opplevde han at de menneskelige relasjonene blir langt bedre og mer naturlige. Han opplevde at brukerne blir møtt med mer respekt og omsorg enn det som ellers er tilfellet. Når det gjaldt det kristne grunn/verdisynet som Frelsesarmeen har opplevdes ikke dette som problematisk selv om en ikke selv var kristen. Han mente at det hadde mye med at ansatte aldri prakket dette budskapet på brukerne. Det ble et tilbud for de som ønsket det eller trengte det. Han mente at dette var en samstemt oppfatning blant brukergruppen. Brukerne satte pris på at det var organisert en god ordning med faste husmøter der brukerne ble informert om forskjellige ting og der de fikk anledning til å gi uttrykk for sine synspunkter om mange ting. Det var og saksliste til møtene. Som sådan fungerte opplegget som god trening på mange områder. Brukerrepresentanten mente også at de ved Fyrlyssenteret fikk gode opplevelser når de fikk besøk av tidligere rusmisbrukere som hadde greid å bli rusfrie. Det var godt å få oppleve at det gikk an å få det til. Avslutningsvis reflekterte så brukerrepresentanten over om det var slik at brukerne kanskje totalt sett mottok for mange goder. Han tenkte blant annet på all den maten de får på Fyrlyssenteret i tillegg til alle ytelsene de får av NAV av økonomisk art. Brukerne av Fyrlyssenteret en sporreundersokelse På bakgrunn av helse- og omsorgsstyrets vedtak har Eigersund kommune i samarbeid med Fyrlyssenteret gjennomført en enkel spørreundersøkelse blant senterets brukere. En slik undersøkelse er for øvrig greit regulert i samarbeidsavtalen mellom Frelsesarmeen og Eigersund kommune. Kfr. pkt. 7.5 i avtalen, I tillegg har Eigersund kommune intervjuet den valgte talsmannen for brukerne ved Fyrlyssenteret. Hovedpunktene i dette intervjuet er gjengitt ovenfor. Det er viktig innledningsvis å understreke at denne sporreundersokelsen ikke har noen pretensjoner om at den skal være vitenskapelig fundert. En slik ambisjon krever helt andre ressurser enn det som har vært mulig i denne sammenheng. Målet er derfor først og fremst at brukerne på Fyrlyssenteret skal gis en stemme så langt dette er mulig. Det er all grunn til å huske på at mange av de aktuelle brukerne har meget store problemer med å kunne gi uttrykk for sine meninger både skriftlig og muntlig, I tillegg er det vanskelig å opparbeide tilstrekkelig tillit og trygghet hos disse brukerne i forhold til intervjupersoner som kommer utenfra miljøet. Vi har derfor valgt å satse på en enkel sporreundersokelse med enkle spørsmål der en bare trenger å krysse av et alternativ. 2-3 av brukerne har hatt litt vanskelig for å skille mellom spørsmålene/svaralternativene. De som har besvart spørsmålene har gjennomgående gjort dette innen rammen av Fyrlyssenteret. Brukerne har besvart undersøkelsen individuelt. En må derfor ha i mente at dette kan påvirke den enkelte i noen av besvarelsene. Svarene kan selvsagt også påvirkes av at en del brukerne snakker mye sammen og kommer frem til at de vil svare likt på ulike spørsmål. I alt er det 19 brukere av Fyrlyssenteret som har besvart spørsmålene. En av disse får kommunale tjenester av en annen kommune mens en annen bruker oppgir at han nå er i et behandlingstilbud. Svarene er ikke forsøkt tolket eller kommentert. Kun nødvendige tekniske merknader er tatt med. 17
klær økt god faste kjenner god livsgiüst tid hjemmebesøk folk gir SPØRRESKJEMA ANGÅENDE BRUKERNES VURDERING AV TILBUDET PÅ FYRLYSSENTERET - EN OPPSUMMERING 1. Hvor ofte bruker du Fyrlyssenterets tilbud? Minst 2 ganger i uken 12 i gang i uken 3 2gangerimåneden 2 i gang i måneden i Sjeldnere 1 2. Hvor fornøyd er du med tilbudet som du mottar på Fyrlyssenteret? Meget godt fornøyd 19 Godt fornøyd 0 Mindre fornøyd 0 Ikke fornøyd 0 3. Hva er det viktigste for deg med tilbudet du mottar på Fyrlyssenteret? Sosiale forhold 16 Andelige forhold 5 Nærhet til stabile omsorgspersoner 12 Hjelp til å ivareta grunnleggende behov (mat for eksempel) 15 Kunne delta i ulike aktiviteter 13 Andre ting 10 Merknad: De fleste brukerne har valgt å krysse av på flere av alternativene fremfor å prioritere ett alternativ i spørsmål 3. Tallene må derfor leses med dette i mente. 4. Gir tilbudet ved Fyrlyssenteret deg noe som de andre kommunale tjenestene ikke kan gi deg? Merknad: 17 av brukerne besvarte dette kommentarspørsmålet. Noen ganske kort mens 6 brukere svarte utfyllende/refiekterende. Svarene kan sammenfattes slik: Hjelp i hjemmet/hjelp til barna. Hjelp med klær og matpose. Føler seg godtatt som menneske/god kjemi med de ansatte på senteret Stabile forhold til få personer Meningsfylt sosialt samvær. Treffer venner på en annen arena. Gir motivasjon Gode råd/kjærlighet/omsorg/vennskap Respekt (sosial intelligens) Trygg plass å komme. Behandles som et menneske. Sosial trening med omsorg i bunn. Respekt seivbilde bryr seg fra hjertet. Kontakt med andre i samme situasj on. Kontakt med omsorgspersoner som brenner for saken. Mat samtaler turer Ja, kan ikke sammenlignes. Får med hjelp psykisk forståelse mer kjærlighet. Stabilt personale meg godt. God tid motivasjon til samtaler. 18