SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2564-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2015 Planlagt behandling: Økonomiutvalget Formannskapet Kommunestyret Administrasjonens innstilling: Kommunestyret vedtar vedlagte plan og føringer for budsjettprosessen 2015. Det beregnede omstillingsbehovet for 2015, kr. 40 mill. legges frem for drøfting. Saksutredning: Vedlegg: Tidsplan for prosess budsjett 2015 og økonomiplan med handlingsdel 2015-2018 Innspill til foreløpige rammer fra helse og sosial Andre saksdok.: Økonomiplan med handlingsdel 2014-2017 Regnskap og årsmelding 2013 Regnskap 1. kvartal 2014 Kommuneproposisjonen 2015 Bakgrunn: Denne saken er utarbeidet på basis av de føringer som ligger i vedtatt økonomiplan 2014-2017, kommuneproposisjonen 2015 og vedtak kommunestyret har fattet så langt i 2014. Det er utarbeidet en ny plan for gjennomføring av budsjettprosessen for 2015. Planen har 2 vesentlige endringer i forhold til tidligere, graden av involvering og tidspunktet for detaljering. Ny budsjettprosess: Den nye planen legger opp til en større grad av involvering på virksomhets- og avdelingsledernivå. Budsjettprosessen starter i mai i forbindelse med fremleggelse av kommuneproposisjon og beregning av omstillingsbehov. Selve detaljeringen av budsjettet vil igangsettes i juni, der fokuset i stor grad vil rette seg mot lønnsbudsjettet. Virksomhetsledere og avdelingsledere vil involveres i dette arbeidet. For å få til en prosess der man øker graden av involvering og endrer tidspunkt for detaljering, så må tidsplanen endres slik at en del prosesser starter langt tidligere enn før. Det er lagt til grunn en detaljert tidsplan for håndtering av prosessen, se vedlegg.
I oktober blir regjeringenes forslag til statsbudsjett lagt frem og prognosene knyttet til rammetilskudd og skatt vil beregnes og oppdateres for endringer. Dette vil danne grunnlag for den endelige detaljeringen som vil ligge til grunn for rådmannens budsjettforslag. Kommuneplanens handlingsdel (kap. 6 i budsjettdokumentet) vil for 2015 basere seg på den nye samfunnsdelen. Denne delen av dokumentet må omarbeides i tråd med det som blir kommunestyrets vedtak ved rullering av kommuneplanens samfunnsdel til høsten. Det er lagt opp til 3 møter i økonomiutvalget. Mai: Budsjettprosess og drøfting av omstillingsbehov. September: Statusoppdatering av budsjettarbeidet. Oktober: Presentasjon og drøfting i forbindelse med statsbudsjettet. Øvrig behandling vil foregå i kommunestyret og i formannskapet. Det som også er nytt i ny plan er tidspunktet for når budsjettet detaljeres. I mange år har man hatt en budsjettbehandling i hovedutvalgene i januar etter at kommunestyret har gjort sitt budsjettvedtak i desember. Den budsjettprosessen som nå fremmes legger opp til at rådmannens forslag er ferdig detaljert når den legges frem for politisk behandling i november. Tidspunktet for rådmannens offentliggjøring blir det samme som før, i formannskapets møte den 3.november. Tiden frem mot endelig vedtak i kommunestyret blir den samme som før. Hovedutvalgene vil få saken til behandling i november. Formannskapets innstilling til budsjett og økonomiplan vil skje den 20.11.2014 og skal ligge ute til alminnelig ettersyn i minst 14 dager. Etter at kommunestyret har gjort vedtak i desember, vil rådmannen oppdatere eventuelle endringer og iverksette vedtaket fra kommunestyret. Siden detaljeringen av budsjettet er ferdig når rådmannen fremmer forslag, vil der ikke bli noen hovedutvalgsbehandling av budsjettet i januar 2015. Kommunestyrets desembervedtak vil ivareta alle forhold knyttet til budsjett 2015 og økonomiplan med handlingsdel 2015-2018. Hovedtrekk i kommuneproposisjonen 2015 Den demografiske utviklingen vil føre til økt behov for offentlige velferdstjenester i tiårene framover. Det er i kommunene de fleste velferdstjenestene gis. Mange av utfordringene knyttet til demografi og en aldrende befolkning må håndteres her. Endringene i befolkningssammensetning vil for alvor begynne å gjøre seg gjeldende fra 2020, og vi vil få en sterk vekst i de eldre aldersgruppene. Etterspørselen etter omsorgstjeneste vil derfor øke markant fremover. Denne utviklingen ser vi også i Alta. Kommuneproposisjonen for 2015 har et sterkt fokus på ny kommunereform. Regjeringen ønsker å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner. Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren 2017. For å legge til rette for overgangen til en ny kommune for kommuner som slår seg sammen vil regjeringen benytte positive økonomiske virkemidler som kan stimulere til kommunesammenslutning i reformperioden. Det økonomiske opplegget for 2015 Regjeringen legger opp til at kommunene får mellom 3 ¾ til 4 ¼ mrd. kroner av veksten i frie inntekter. Av denne veksten er 200 mill. kroner begrunnet i behovet for å styrke helsestasjon-
og skolehelsetjenesten. Videre er 200 mill. kroner av veksten begrunnet i en styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser. Det legges ikke opp til endring i kommunenes skatteandel fra 2015. Pensjonskostnadene vil fortsette å øke. Pensjonspremiene som kommunene har betalt inn til pensjonsselskapene har de siste årene vært høyere enn de regnskapsmessige pensjonskostnadene. Dette har gitt en oppbygging av de akkumulerte premieavvikene. Departementet har gjort et grovt estimat som innebærer at veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader vil være i størrelsesorden ½ mrd. kroner i 2015, utover det som dekkes av den kommunale deflatoren. Det økonomiske opplegget for 2014 Foreløpige regnskapstall for 2013 viser at kommunesektorens inntekter fra skatt på alminnelig inntekt ble om lag 0,5 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i tilleggsproposisjonen for 2014. Skatteinngangen til og med mars 2014, samt noe lavere anslått lønnsvekst, trekker i retning av at inntektene fra skatt kan bli ytterligere 0,7 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i det vedtatte budsjettopplegget for 2014. For Alta kommune betyr dette at vårt skatteanslag per april 2014 svikter med ca. 9 mill. kroner. Anslaget for den kommunale deflatoren for 2014 er nedjustert med 0,1 %. Dette skyldes at anslått lønnsvekst for 2014 er nedjustert fra 3,5 til 3,3 pst. Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2014 med betydning for Alta Alta kommune fikk utbetalt 80 % refusjon i 2014 for kostnader påløpt i 2013 vedr. refusjonsordningen for barnevernstiltak til enslige mindreårige asylsøkere. Regjeringen foreslår en tilleggsbevilgning som sikrer at kommunene får utbetalt full refusjon for søknadene som ble sendt inn i 2013. For Alta kommune betyr dette at vi forhåpentligvis vil motta fullt oppgjør i henhold til det krav som er bokført, og unngår å måtte belaste regnskap 2014 med et tap her. Tilskuddet til utleieboliger øker Inntektssystemet for kommunene Det legges opp til en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene fra og med 2017. I denne gjennomgangen skal alle elementene i inntektssystemet vurderes, og vil også sees i sammenheng med kommunereformen. Tilbakeføring av selskapsskatten vil også vurderes. Delkostnadsnøkkelen for samhandlingsreformen i rammetilskuddet vil fjernes fra og med 1.1.2015 når kommunal medfinansiering avvikles. Uttrekket fra rammetilskuddet til den enkelte kommune som følge av avviklingen av kommunal medfinansiering gjøres dermed etter fordeling gjennom samhandlingsnøkkel. Helt hvordan dette blir vil presenteres i statsbudsjettet. Kommuneøkonomi utsikter for Alta kommune i 2015
I kommuneproposisjonen for 2015 er det signalisert videreføring av den svake skatteinngangen høsten 2013 og våren 2014, og ytterligere svekkelse i 2015. Samhandlingsreformen tas ut, og det skal innarbeides hel-års virkning av de endringene i årets budsjett som medførte reduksjon i rammetilskudd 2014 med 3,323 millioner. Prognosen for samlet skatt og rammetilskudd 2015 er nå slik: ALTA 2012 faste år 2014-priser for årene 2014-2018 PROGNOSE Gjeldende ØP Avvik 1000 kr 2012 2013 2014 2015 Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) 399 475 424 201 450 480 439 614 460 297-20 683 Utgiftsutjevning 20 267 15 976 26 194 28 665 24 159 4 506 Overgangsordninger (INGAR fra 2009) -1 329-1 198-1 213-1 213-1 213 - Saker særskilt ford (fysioterapi/kvalifiseringsprog) 5 023-883 2 632 883 1 749 Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd 134 012 139 968 146 893 148 209 148 912-703 Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg. 900 1 000 - - Endringer saldert budsjett 2014-3 323 Ekstra skjønn tildelt av KRD 500 344 - RNB2012-2014 525 258-11 Sum rammetilsk uten inntektsutj 559 373 580 549 619 903 617 907 633 038-15 131 "Bykletrekket" (anslag etter 2010) Netto inntektsutjevning 59 181 67 615 71 386 70 975 73 388-2 413 Sum rammetilskudd 618 554 648 165 691 289 688 882 706 426-17 544 Rammetilskudd - endring i % 4,8 6,7-0,3 Skatt på formue og inntekt 376 416 395 796 403 990 401 662 418 798-17 136 Skatteinntekter - endring i % 5,1 2,07-0,58 Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) 46 282 47 805 48 244 46 840 46 486 354 Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) 1 041 252 1 091 766 1 143 500 1 137 400 1 171 700-34 300 Forventet sum skatter og rammetilskudd blir altså ca 34,3 millioner lavere enn forutsatt i vedtatt økonomiplan (målt i 2014-priser) Svikten på 34,3 millioner dekkes delvis inn gjennom følgende tiltak: Medfinansiering samhandlingsreform tas ut av budsjettet med 17,755 millioner Hel års virkning av endringer vedr barnehage skal frigjøre 4,6 millioner Hel års virkning av frukt og grønt i skolene og kulturskoletimen skal frigjøre 1,5 millioner Det forutsettes at vi skal motta øremerket rustilskudd med 1,1 million Summen av disse tiltakene avlaster med til sammen ca. 25 millioner Videreføringen av tiltakene i opprinnelig statsbudsjett 2014 innebærer også at følgende tiltak skal styrkes: Barnevern ca. 0,9 millioner Brukerbetaling sykehjem (dobbeltrom) 0,1 million Skolehelsetjeneste 1,7 millioner Summen av disse tiltakene utgjør til sammen ca. 2,7 millioner Da har vi følgende oppsummerte forhold:
Reduserte inntekter fra skatter og rammetilskudd med 34,3 millioner dekkes delvis opp ved tiltak som til sammen frigir ca. 25 millioner. Det må tilleggsbevilges ca. 2,7 millioner til hel års virkning av iverksatte tiltak fra statsbudsjett 2014. Til sammen har vi da et omstillingsbehov på ca. 12 millioner FØR vi tar inn utfordringer som er synliggjort i regnskap 1. kvartal 2014. Hel års virkning i 2015 av utfordringer som er synliggjort i regnskapsrapporten for 1. kvartal 2014 anslås å utgjøre om lag 11,5 millioner i 2015 (oppvekst og kultur 5 mill, helse og sosial 15 mill, DU 1,5 mill, minus 10 mill fra lønnsreserven). I tillegg er det synliggjort YTTERLIGERE behov på ca. 17 millioner i 2015 i helse og sosial, se vedlegg. Til sammen innebærer dette et omstillingsbehov i størrelsesorden 40 millioner. Merk at vedtatt økonomiplan forutsetter nedleggelse av Kåfjord skole og Korsfjord skole fra høsten 2015. Hvis disse tiltak ikke gjennomføres øker omstillingsbehovet tilsvarende. Vurdering: Det vil komme oppdaterte økonomiske prognoser i forbindelse med at forslag til statsbudsjett 2015 legges fram i oktober. Det som er lagt frem i kommuneproposisjonen er regnet ut fra anslått inntektsnivå i 2014 i revidert nasjonalbudsjett 2014. Dersom anslaget for nivået på kommunesektorens inntekter i 2014 endres når statsbudsjettet legges frem i oktober, vil inntektsveksten for 2015 som nå varsles bli endret. På dette tidspunktet i budsjettprosessen så registrer vi flere utfordringer knyttet til det å fremme ett budsjett i balanse for kommunestyret i desember. 40 millioner, som er det beregnede omstillingsbehovet utgjør ca. 2,4 % av årsbudsjettet for Alta kommune. I utgangspunktet så bør det være en overkommelig oppgave å skalere ned driftsomfanget i denne størrelsesorden, men det krever at der er fokus på konkrete innstrammingstiltak som det er både politisk og administrativ vilje og evne til å gjennomføre. Det vil i fremtiden være et stort behov for økt fokus på kostnadseffektive løsninger for all vår tjenesteproduksjon. For helse og sosial så vil vi få effekt av strukturendringer og stordriftsfordeler ved bygging av nytt sykehjem og omsorgsboliger, men ikke før tidligst i 2017. For oppvekst og kultur så skal fremtidig skolestruktur behandles i juni. Utfallet vet vi ikke enda. I alle fall så er spillerommet for strukturendringer i tjenesteområdet størst for skolene. Selv om signalene fra Kommunestyret er å ikke øke eiendomsskatten, så må rådmannen likevel nevne de muligheter og det inntektspotensialet som ligger i det å øke skattesatsene. Rådmannen ønsker politiske styringssignaler på bakgrunn av de omstillingsbehov som er skissert, og inviterer til drøfting om hvilke konkrete innsparingstiltak og/eller inntektsøkninger som skal prioriteres. Alta, 23.6.2014
Bjørn-Atle Hansen Rådmann Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp