Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: ØKONOMISK HANDLINGSROM I KOMMENDE PLANPERIODE

Transkript

1 Saksframlegg REFERANSE JOURNALNR. DATO VBL-14/ / Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / Stavanger formannskap / ØKONOMISK HANDLINGSROM I KOMMENDE PLANPERIODE Forslag til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Formannskapet tar sak om økonomisk handlingsrom til orientering. ::: Sett inn innstillingen over denne linja Sammendrag I denne saken gir rådmannen en orientering om det økonomiske opplegget for kommunesektoren i inneværende og kommende budsjettår, slik dette er skissert i Revidert nasjonalbudsjett 2014 og Kommuneproposisjonen Rådmannen redegjør videre for det økonomiske handlingsrommet for Stavanger kommune og gir en oversikt over mulighets- og utfordringsbildet som ligger til grunn for arbeidet med årsbudsjett 2015 og HØP De økonomiske utsiktene tegner et bilde av en strammere økonomi og en mer krevende tjenesteutforming. Analyser over historiske måltall viser at de overordnede styringsmålene er viktige å opprettholde for å skape en god økonomisk bærekraft i framtiden. Stavanger kommune har hatt mange år med gode inntekter og mulighet til å gi et velfungerende og bra tjenestetilbud. I framtiden må kommunen i større grad bli mer robust mot økonomiske svingninger og nedgang i inntekter. De finansielle målsettingene vedtatt av bystyret ligger til grunn for arbeidet med årsbudsjett 2015 og HØP For å kunne øke det økonomiske handlingsrommet, anbefaler rådmannen at det overordnede målet om et netto driftsresultat på 3 % i størst mulig grad opprettholdes i planperioden og at det legges opp til en opptrappingsplan for å kunne nå målet på sikt. Realiseringen av de finansielle målsettingene vil kreve klare prioriteringer knyttet til det innmeldte investeringsbehovet og de innmeldte driftstiltakene. Rådmannen legger opp til en omstilling i samråd med tjenesteområdene og med bred involvering av tillitsvalgte. Saken legges fram til orientering og som grunnlag for drøfting. 1

2 ... Sett inn saksutredningen under denne linja ØKONOMISK HANDLINGSROM I KOMMENDE PLANPERIODE Hva saken gjelder I denne saken gjør rådmannen rede for det økonomiske handlingsrommet, utfordringer og muligheter i forbindelse med utarbeidelse av handlings- og økonomiplan for perioden (HØP ). Handlings- og økonomiplan , Kommunal planstrategi , Planprogram for Kommuneplan , Kommuneplan i samt politiske vedtak og sektorplaner danner utgangspunktet for utarbeidelsen av Handlings- og økonomiplan Det gis en orientering om det økonomiske opplegget for kommunesektoren i inneværende og kommende budsjettår, slik dette er skissert i Revidert nasjonalbudsjett 2014 og Kommuneproposisjonen Saken legges fram til orientering og som grunnlag for drøfting. Rådmannens forslag til årsbudsjett 2015 og HØP vil bli offentliggjort den 31. oktober Statlige rammer og styringssignal Den 14. mai 2014 la regjeringen fram Revidert nasjonalbudsjett 2014 (RNB 2014) og Kommuneproposisjonen 2015 (KP 2015). I de aktuelle dokumentene legger regjeringen føringer og gir signaler med henblikk på det økonomiske opplegget for kommunesektoren i budsjettårene 2014 og 2015, samt prosesser i forhold til kommunereformen. Budsjettet debatteres og vedtas i Stortinget 20. juni Revidert nasjonalbudsjett 2014 I RNB 2014 er realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 anslått til kr 5,1 mrd., som er kr 0,4 mrd. lavere enn anslaget i Nasjonalbudsjettet 2014 (saldert budsjett 2014). Realveksten i frie inntekter i 2014 anslås til kr 3,2 mrd., som er kr 0,4 mrd. lavere enn anslaget i saldert budsjett Bakgrunnen for dette er følgende: Foreløpige regnskapstall for 2013 viser at kommunesektorens inntekter fra skatt på alminnelig inntekt ble om lag kr 0,5 mrd. lavere enn lagt til grunn i tilleggsproposisjonen for 2014 (Prop 1 S ). Skatteinngangen til og med mars 2014, samt noe lavere anslått lønnsvekst, trekker i retning av at inntektene fra skatt på alminnelig inntekt kan bli ytterligere kr 0,7 mrd. lavere enn lagt til grunn i det vedtatte budsjettopplegget for Samlet sett anslås nå inntektene fra skatt på inntekt og formue i 2014 å bli kr 1,2 mrd. lavere for kommunesektoren enn lagt til grunn i tilleggsproposisjonen og saldert budsjett, herav utgjør kr 0,97 mrd. til kommunene. Anslaget for den kommunale deflatoren (pris- og lønnsvekst) for 2014 er nedjustert med 0,1 prosentpoeng. Dette skyldes at anslått lønnsvekst for 2014 er nedjustert fra 3,5 til 3,3 %. Lavere kostnadsvekst bidrar isolert sett til å trekke opp realinntektsveksten i 2014 med om lag kr 0,4 mrd. Det anslås at befolkningsutviklingen blir lavere enn tidligere anslått og dette gjør om lag kr 0,5 mrd. (TBU ii mars 2014). Dette innebærer en avlastning av kommunesektorens utgifter. i Kommuneplanen er Stavangers strategiske og langsiktige plan for samfunnsutvikling og arealbruk. Planprogram for ny kommuneplan ble vedtatt av bystyret Arbeidet med fornying av kommuneplanen pågår p.t. Ny kommuneplan legges ut på høring våren 2014 og vedtak gjøres i bystyret høsten ii Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 2

3 Inntektene fra eiendomsskatt ble i 2013 kr 0,8 mrd. høyere enn lagt til grunn i tilleggsproposisjonen. I tillegg ble kommunesektorens inntekter fra gebyrer kr 0,8 mrd. i 2013 høyere enn tidligere anslått. De oppdaterte nivåene på eiendomsskatt og gebyrer er videreført i inntektsanslagene for I revidert nasjonalbudsjett er det anslått en nominell skattevekst for kommunene i 2014 på 3,0 %, dette innebærer en nedjustering på 0,7 prosentpoeng i forhold til nivået i tilleggsproposisjonen for Budsjettert skattevekst for Stavanger kommune utgjør 8,3 % basert på regnskapsført skatteinngang i Som tidligere varslet innebærer dette at skatteprognosen for Stavanger må nedjusteres. Rådmannen tilrår en skattevekst på 5 % i 2014 i saken Tertialrapportering per som legges fram for politisk behandling i juni - parallelt med handlingsromsaken. I det følgende gis det en oversikt over tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i RNB 2014 som er av betydning for kommunesektoren: Rammetilskudd Innbyggertilskuddet er nedjustert med kr 2,8 mill. som følge av tre mindre korreksjoner hvor tilskudd gis direkte over departementenes budsjetter i stedet for via rammetilskuddet. For Stavanger kommune utgjør dette ca. kr i redusert rammetilskudd. Skjønnstilskudd foreslås redusert med kr 22,9 mill. ved overføring av henholdsvis midler til psykisk helse med kr 16 mill. til Helse- og omsorgsdepartementet og kr 6,9 mill. til prosessveiledere for kommunereformen hos Fylkesmennene og et opplegg for standardiserte, lokale spørreundersøkelser rettet mot innbyggerne og et standardisert system for å sammenstille nødvendige fakta for å vurdere kommunesammenslåing. Endringene påvirker ikke budsjetterte skjønnsmidler i Stavanger. Refusjonsordningen for barneverntiltak til enslige, mindreårige asylsøkere Noen kommuner som søkte refusjon mot slutten av 2013 fikk utbetalt 80 prosent refusjon i I Prop. 93 S ( ) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2014 foreslår Regjeringen at disse kommunene får utbetalt full refusjon for søknadene som ble sendt inn i Det foreslås bevilget kr 12,3 mill. til å utbetale de gjenstående 20 prosent av utgiftene til de berørte kommunene. Stavanger tok høyde for denne justeringen i 2013-regnskapet Kommuneproposisjonen 2015 Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 på mellom kr 4,5 mrd. og kr 5 mrd. Av veksten i samlede inntekter legges det opp til at mellom kr 4,2-4,5 mrd. er frie inntekter til kommuner og fylkeskommuner. Dette tilsvarer en realvekst i frie inntekter på om lag 1,4 %. Regjeringen legger opp til at kommunene får mellom kr 3,75 mrd. og kr 4,25 mrd. av veksten i frie inntekter og at fylkeskommunene får kr 0,25 0,5 mrd. av den foreslåtte veksten i frie inntekter. Den varslede veksten i kommunesektorens inntekter i 2015 er regnet fra det anslåtte inntektsnivået for 2014 som nå legges til grunn i revidert nasjonalbudsjett. Den kommunale skattøren for 2015 fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet Skattøren fastsettes på grunnlag av målsettingen om at skatteinntektene, inklusiv eiendomsskatt, skal utgjøre 40 % av kommunenes samlede inntekter. Det økonomiske opplegget for 2015 vil kunne bli endret høsten 2014 som følge av endringer i forutsetningene. Beregninger utført av TBU indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 2015 på om lag kr 3,1 mrd. knyttet til den demografiske utviklingen. Departementet anslår at om lag kr 2,7 mrd. må finansieres av frie inntekter. Regjeringen har klare forventninger til at det i kommunesektoren arbeides kontinuerlig med å forenkle, fornye og forbedre tjenestene med bakgrunn i et effektiviseringspotensial i kommunesektoren. Målet er mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser. 3

4 I det følgende gis det en oversikt over de mest sentrale signaler og prioriteringer i Kommuneproposisjonen 2015 som er av betydning for kommunesektoren: Pensjonskostnader Flere punkter er verdt å merke seg: - Pensjonsreformen og ny uførepensjonsordning. Elementer i pensjonsreformen - levealdersjusteringen og lavere pensjonsregulering, samt reglene for ny uførepensjonsordning - implementeres i beregningene av de regnskapsmessige pensjonskostnadene for Ny ordning for uføretrygd vil bety en reduksjon i kostnadsnivået, mens nye levealdersforutsetninger vil bety økte kostnader i Samlet sett er det anslått at disse endringene gir en viss reduksjon i pensjonskostnadene. - Framtidig premieavvik og redusert amortiseringstid. Premienivået antas å fortsatt være på et høyt nivå de nærmeste årene, samt være noe høyere enn nivået på pensjonskostnadene. Dette betyr at vi kan forvente et betydelig premieavvik i 2014 og også de neste årene. Det er behov for en noe raskere nedbygging av fremtidige premieavvik. Departementet vurderer at premieavvik framover bør amortiseres over 7 år i stedet for dagens 10 år med regnskapsmessig virkning fra Vekst i samlede pensjonskostnader. Departementet har gjort et grovt estimat som innebærer at veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader vil være i størrelsesorden kr 0,5 mrd. i 2015, utover det som dekkes av den kommunale deflatoren. Det forutsettes at de økonomiske beregningsforutsetningene for 2015 beholdes uendret fra Anslaget er beheftet med betydelig usikkerhet. For Stavanger gir endret amortisering av premieavviket fra 10 år til 7 år størst økonomisk effekt da det betyr at en større andel av nye oppståtte premieavvik må tas som kostnad hvert år framover. Selve premieavviket for 2014 er historisk høyt (både i Norge generelt og i Stavanger). Oppdaterte prognoser tilsier at budsjettert premieavvik for 2014 vil bety en økt kostnadsbelastning på om lag kr 8 mill. i 2015 dersom det skal amortiseres over 7 år i stedet for 10 år. Rådmannen vil anta at Stavanger kommune følger samme vekstprofil når det gjelder pensjonskostnader og må finne inndekning til merkostnader utover deflator / inntektsvekst. Inntektssystemet for kommunene Regjeringen legger opp til at en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene legges fram våren 2016 i forbindelse med kommuneproposisjonen for Alle elementene i inntektssystemet vil bli vurdert og samtidig ses i sammenheng med kommunereformen. Regjeringen vil vurdere ulike modeller for tilbakeføring av deler av selskapsskatten til kommunene fram mot kommuneproposisjonen for For 2015 er følgende vurdert og foreslått: Telletidspunktet for innbyggertall i innbyggertilskuddet med innbyggertall per 1. juli året før opprettholdes. Kriteriet i veksttilskuddet endres til en absolutt vekstgrense på 1,7 % i gjennomsnittlig befolkningsvekst siste tre år. Dagens skattegrense på 140 % av landsgjennomsnittet videreføres. Delkostnadsnøkkelen som ivaretok kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter i utgiftsutjevningen i rammetilskuddet avvikles fra 1. januar 2015, jf. at kommunal medfinansiering avvikles tilsvarende. Finansieringen for utskrivningsklare pasienter vil bli ivaretatt gjennom endring i delkostnadsnøkkel for pleie og omsorg. Endelig kostnadsnøkkel presenteres i statsbudsjettet for

5 Innføring av endret modell for beregnet veksttilskudd medfører at utbetalingene øker med kr 271,14 mill. Dette blir omfordelt fra innbyggertilskuddet. Ettersom Stavanger har over 140 % av landsgjennomsnittet, vil ikke kommunen få veksttilskudd og mister ca. kr 7,0 mill. av rammetilskuddet som følge av omleggingen. Avvikling av kommunal medfinansiering vil bety at et betydelig beløp (kr 5,5 mrd.) trekkes ut av den samlede potten for rammetilskudd. KS iii har foretatt et anslag på trekk i rammetilskuddet iht. kostnadsnøkkelen for 2014 og fordelt på den enkelte kommune. Anslaget tilsier et trekk i Stavanger kommune på kr 128,6 mill. Rådmannen vil gå gjennom prioriteringen av midlene siden ordningen ble innført i Uttrekk fra kommunerammen ved endringer i kontantstøtten og foreldrebetaling i barnehagene Ved endringer i kontantstøtten og foreldrebetalingen i barnehagene legges det til grunn at etterspørselen etter barnehageplasser endres. Bevilgningen til rammetilskudd til kommuner har blitt endret tilsvarende anslått effekt på antall barnehageplasser. Metoden har vist seg å ha svakheter som sannsynligvis gjør at det har blitt lagt til grunn for sterke etterspørselseffekter. Regjeringen vil derfor vurdere metoden for å beregne etterspørselseffekter og vil som en del av dette arbeidet gjennomgår sammen med KS bevilgningsendringene knyttet til endret kontantstøtte og foreldrebetaling i perioden Andre momenter for betydning for kommunene - Beregningsmetoden av tilskudd til ikke-kommunale barnehager endres fra og med Dagens beregningsmetode er basert på budsjettrammer, dvs. at tilskuddet til ikke-kommunale barnehager beregnes med bakgrunn i budsjettrammer 2014 og i ettertid justert for endelige regnskapstall Tilskuddet skal fra 2015 beregnes med bakgrunn i regnskap 2013 og justeres opp med deflator for 2014 og Minimum tilskuddsnivå står uendret fra i år. - Avvikle refusjonsordning for kommunale barnevernstiltak til enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger. Endret sats integreringstilskudd særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger. Siden 2004 har staten finansiert kommunene ved 100 % refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak knyttet til enslige mindreårige flyktninger ut over den kommunale egenandelen. For 2014 er refusjonsgraden 80 % og det er innarbeidet kr 9,8 mill. i budsjettet for 2014 som skal dekke dette. For 2015 foreslås ordningen avviklet. Til motvekt ønsker staten å øke integreringstilskuddet gjennom økt sats for særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger. Sistnevnte tildeles samtlige enslige mindreårige flyktninger uavhengig av hvorvidt de får barnevernstjenester av kommunen eller ei. Omlegging av finansieringsordningen betyr at de kommunene som yter betydelige omsorgstjenester til enkelte enslige mindreårige flyktninger eller til andelsmessig mange enslige mindreårige flyktninger vil tape inntekter i forhold til de kommunene som bosetter enslige mindreårige flyktninger med lavt hjelpebehov. Hvilket påslag det særskilte tilskuddet vil få for 2015, vil først bli kjent når statsbudsjettet legges fram i oktober. Satsen vil neppe ligge så høyt som det nivået som Stavanger kommune får refusjon på i dag (80 %) og følgelig betyr det at omleggingen av finansieringsordningen vil medføre reduserte inntekter. Rådmannen har allerede startet omstilling innen tjenestetilbudet hovedsakelig med bakgrunn i effektiviseringskravet fra 2013 til 2014, blant annet i form av gjennomgang av turnusplaner. Omstillingen har ikke medført vesentlig endring i tjenestetilbudet. Den foreslåtte endringen for 2015 vil kunne bety ytterligere krav til omlegging av tjenestetilbudet og at mottak og bosetting av enslige iii Kommunenes Sentralforbund 5

6 mindreårige flyktninger med noe hjelpebehov på omsorgssiden vil være mindre attraktivt for kommunen. Alternativt må det foretas omprioriteringer i driftsbudsjettet. - Øremerkede tilskudd - barnevern Øremerkede tilskudd til stillinger i kommunal barnevern foreslås videreført i Finansieringsordningen i barnevernet Regjeringen tar sikte på å øke satsene ytterligere for den kommunale egenandelen for oppholdsutgifter i barnevernsinstitusjoner i Nærmere informasjon kommer i statsbudsjettet for Endringer medfører merkostnader for Stavanger, samt ytterligere press på de kommunale barnevernstjenestene. - Satsing på rus og psykisk helse Opptrapping for rusfeltet vil bli fremmet av regjeringen overfor Stortinget i løpet av Regjeringen vil styrke tilbudet til rusavhengige og personer med psykiske lidelser også gjennom de kommunale tjenestene og da fordelt gjennom delkostnadsnøkler i rammetilskuddet. Kr 200 mill. i veksten av de frie inntektene er begrunnet i disse forhold. - Satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten Regjeringen vil fortsette å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, samt jordmortjenesten. Innenfor veksten i de frie inntektene til kommunene for 2015 er kr 200 mill. begrunnet med styrking av tjenesten. Midlene foreslås fordelt etter samme prinsipp som i Forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgssektoren har vært på høring. Det tas sikte på at forskriften kan vedtas medio 2014 og tre i kraft fra 1. januar Formålet med forskriften er å sikre at virksomheter i helse- og omsorgstjenesten benytter fastsatte IKT-standarder for å legge til rette for og fremme sikker og effektiv elektronisk samhandling. - Generelt skattefritak for kommunesektoren. Generelt skattefritak for den økonomiske aktiviteten i kommuner og fylkeskommuner vil bli vurdert sett i lys av EØS avtalens regler om offentlig støtte. - Lovforslag om godkjenning av låneopptak i forkant av kommunereformen. KMD iv har sendt på høring et lovforslag om godkjenning av låneopptak i forkant av kommunereformen. I forbindelse med sammenslåinger kan lånegjelden i kommunene øke fordi det sittende kommunestyret kan investere og velte kostnadene over på den nye, større kommunen. For å sikre sammenslåtte kommuner best mulige vilkår for driften og utviklingen videre etter kommunereformen, har departementet sendt et lovforslag på høring som vil innebære at kommunenes låneopptak og langsiktige leieavtaler må godkjennes av fylkesmannen for å være gyldige. Høringsfristen er 25. juni Rådmannen legger frem saken til politisk behandling 12. juni. 3. Makroøkonomiske utsikter Veksten i norsk økonomi ble klart lavere i 2013 enn året før. Det anslås at den økonomiske veksten i brutto nasjonalprodukt (BNP) vil stige svakt til moderat i Hovedårsaken til dette er lavere vekst i oljerelaterte næringer og bygg- og anleggsinvesteringer. Petroleumsinvesteringene var svært høye i 2013 med en økning på 18 % i forhold til året før. Det antas at investeringene vil ligge på samme nivå i 2014 som i 2013, for deretter å falle litt fra Det betyr at aktiviteten i de oljerelaterte næringene fortsatt vil være høy, men veksten vil falle markant. Det presiseres imidlertid av hvis det skjer vesentlige endringer i oljeprisen, kan dette bildet endre seg i tilsvarende retning. iv Kommunal- og moderniseringsdepartementet (fram til 2014: Kommunal og Regionaldepartementet) 6

7 Oljeprisen har vært relativt stabil siden i fjor, men oljeprisen 1. kvartal 2014 er lavere enn tilsvarende periode i fjor. Den registrerte arbeidsledigheten holder seg relativt stabil. I Stavanger var 1,9 % av arbeidsstyrken arbeidsledig i april, mens arbeidsledigheten for landet var 2,8 %. Det antas at arbeidsledigheten vil stige svakt i 2014 og v Vårens lønnsoppgjør så langt tyder på at lønningene vil utvikle seg om lag som ventet. Også veksten i konsumprisene har vært om lag som anslått. Norges Bank har holdt styringsrenten på 1,5 % siden mars I Pengepolitisk rapport 1/14 legges det til grunn at styringsrenten holdes på dagens nivå fram til sommeren 2015 og deretter økes gradvis til om lag 2,5 % i Risikopåslaget i tremåneders pengemarkedsrente ventes å holde seg rundt ¼ prosentenhet fremover. 4. Finansielle målsetninger i perioden Stavanger kommune har i sin finansielle strategi innarbeidet tre viktige målsettinger; netto driftsresultat på minimum 3 % av driftsinntektene, egenfinansiering av investering minst 50 % og gjeldsgrad ekskl. startlån under 60 %. Målene skal bidra til å opprettholde en bærekraftig økonomi på lang sikt, ivareta handlefrihet, samt unngå at en over tid avsetter et for lavt beløp til formues bevaring. Målene kan avvike i det enkelte budsjett- eller regnskapsår, men må oppnås over tid for å skape økonomisk / finansiell balanse over tid. Oversikt over de siste vedtatte målene vises i tabell 3.1. De enkelte målene og måloppnåelser utdypes nærmere i de påfølgende avsnittene. Tabell 3.1 Finansielle måltall For å nå de finansielle målsettingene og derigjennom opprettholde økonomisk handlefrihet og et godt tjenestetilbud, vil rådmannen i sitt forslag til HØP foreta nødvendige prioriteringer med henblikk på innmeldte behov innenfor henholdsvis investerings- og driftsbudsjettet. Et mål om 3 % netto driftsresultat vil innebære vesentlige reduksjoner i etablerte ressursrammer gitt antakelser om inntektsnivå for Netto driftsresultat Netto driftsresultat er en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Lave resultater her, skaper mindre muligheter til å nå de to øvrige finansielle målene. Netto driftsresultat framkommer når brutto driftsresultat (driftsinntekter minus driftsutgifter) reduseres for avdrag og netto v NAV, Arbeid og velferd 2/

8 renteutgifter, samt korrigeres for motpost avskrivinger. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift før avsetninger. Stavanger kommune har et mål om å oppnå et netto driftsresultat som over tid er på minimum 3 % av driftsinntekter. Målet er det samme som anbefales av TBU. I den siste tiårsperioden har netto driftsresultat i gjennomsnitt for kommunene vært på 2,7 %. Figur 3.1 viser den historiske utviklingen i netto driftsresultat, med egen graf for netto driftsresultat korrigert for avskrivninger. I tillegg er vedtatt HØP inkludert i tidsrekken. Årene er uten momskompensasjon investeringer, da denne fra 2014 føres 100 % i investeringsregnskapet. Endringen i momskompensasjon taler isolert sett for et lavere mål om netto driftsresultat. Verken staten, TBU eller KS har utarbeidet nye retningslinjer med hensyn til anbefalt nivå for netto driftsresultat fra og med Foreløpige signaler er at det arbeides med dette fram mot november Figur 3.1 Utvikling i netto driftsresultat og netto driftsresultat korrigert for avskrivninger I sist vedtatte handlings- og økonomiplan ligger netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene godt under målkravet. Kommunen tåler lite svingninger i negativ retning før et negativt netto driftsresultat oppstår i driftsregnskapet, eller hvor de andre måltallene blir påvirket i ytterligere negativ retning og får lavere måloppnåelse. Med bakgrunn i økt låneopptak i Stavanger kommune som følge av regnskapsavslutningen 2013 og Tertialrapportering per , vil økte renter og avdrag utgjøre ca. kr 21,0 mill. på helårsbasis i Dette utgjør 0,24 % av opprinnelig budsjetterte driftsinntekter 2014 og vil påløpe i inntil 25 år framover. Isolert sett vil dette redusere netto driftsresultat tilsvarende med 0,24 prosentpoeng hvert år framover; for 2015 endres netto driftsresultat fra 0,6 % til 0,36 % av driftsinntektene (forutsatt likt nivå). Dersom investeringsnivået skal opprettholdes på et tilsvarende nivå som de siste årene, er det nødvendig med overføringer fra driften for å finansiere en andel av investeringene med egne midler og unngå høy gjeldsbelastning. Høy gjeldsbelastning vil i neste runde bety økte kostnader i drift til avdrag og renter. Egenfinansiering med oppsparte midler er mindre realistisk de første kommende årene da Stavanger ikke hadde ubundne investeringsfond ved årsskiftet og disposisjonsfond utgjorde kr 139,3 mill. eller 1,6 % av driftsinntektene. 8

9 Rådmannen vil på denne bakgrunn tilrå at målet om 3 % netto driftsresultat over tid fortsatt opprettholdes. I arbeidet med årsbudsjett 2015 og HØP legger rådmannen foreløpig til grunn at forutsetningen om 3 % i netto driftsresultat opprettholdes i størst mulig grad. Det vil arbeides videre med konkretisering av hva et langsiktig anbefalt nivå på netto driftsresultat for Stavanger bør være basert på endringer i mva føring og investeringsnivå Gjeldsgrad Gjeldsgraden viser forholdet mellom brutto lånegjeld (inkludert startlån) og driftsinntekter (ekskl. finansinntekter) og er et nøkkeltall som synliggjør kommunens økonomiske handlefrihet. Stavanger kommune har som målsetting at gjeldsgrad ekskl. startlån over tid ikke skal ligge høyere enn 60 %. Kommunen hadde per en brutto lånegjeld på kr mill., hvorav kr mill. utgjorde startlån. Dette ga en gjeldsgrad inklusiv startlån på 72 % og en gjeldsgrad eksklusiv startlån på 56 %. Figur 3.2 viser faktisk gjeldsgrad til og med 2013 og vedtatt gjeldsgrad i HØP Figur 3.2 Utvikling i gjeldsgrad over tid (år er fra vedtatt HØP ) Gjeldsgraden vil øke utover nivåene i vedtatt HØP som følge av bystyrets vedtak i sak 71/14 Årsberetning og årsregnskap I pkt. 2 i vedtaket framkommer følgende; «dekkes udekket beløp i bykassens investeringsregnskap...til sammen kr 145,87 mill. inn ved økt låneopptak i 2014». Et høyt investeringsnivå vil gi en høyere gjeldsgrad som igjen vil medføre at en større andel av driftsbudsjettet må avsettes til betaling av renter og avdrag, noe som svekker det økonomiske handlingsrommet på sikt og medfører en større sårbarhet for renteendringer. I dag er det et historisk lavt rentenivå, men det forventes en svak renteoppgang fra sommeren 2015 og videre i planperioden. Om lag halvparten av kommunens brutto lånegjeld er imidlertid rentesikret. Et ekspansivt investeringsbudsjett gir også utfordringer på driftssiden knyttet til driftskonsekvenser av investeringer. 9

10 4.3. Egenfinansiering av investeringer Stavanger kommune har som målsetting at egenfinansieringen av investeringer over tid skal ligge på 50 %. Dette for å sikre en bærekraftig økonomi og opprettholde kommunens økonomiske handlingsrom. Egenfinansiering av investeringer var på 42 % i 2013, samtidig som det udekkede finansieringsbehovet utgjorde 6 %. Grafen i figur 3.3 viser graden av egenfinansieringer av investeringer i regnskapsårene og for vedtatt HØP Figur 3.3 Utvikling i egenfinansiering over tid (år er fra vedtatt HØP ) Det er budsjettert med en gjennomsnittlig egenfinansiering av investeringer i planperioden på 53 %. Rådmannen gjør oppmerksom på at salgsinntektene som er lagt til grunn er et ambisiøst anslag. Det vil bli foretatt en ny gjennomgang av de enkelte salgsobjektene for å sikre et realistisk salgsbudsjett i planperioden. Salgsvolum knyttet til fast eiendom har stor betydning for hvilket investeringsnivå som kan realiseres i kommende planperiode. Regelendringer med hensyn til føring av momskompensasjon medfører som nevnt at kompensert moms fra investeringer føres direkte i investeringsregnskapet. Dette bidrar til å styrke grunnlaget for egenfinansiering av investeringer, som igjen bidrar til lavere gjeldsgrad. For å nå de finansielle målsettingene og derigjennom opprettholde økonomisk handlefrihet og et godt tjenestetilbud, vil rådmannen i sitt forslag til HØP foreta nødvendige prioriteringer med henblikk på innmeldte behov innenfor henholdsvis investerings- og driftsbudsjettet. 5. Økonomiske forutsetninger Når rullering av ny handlings- og økonomiplan starter, er det mange usikre faktorer og utviklingstendenser å forholde seg til. Å planlegge handler om å ta forutsetninger og kunne si noe om mulighetsbildet framover. Prognosearbeidet er essensielt, selv om virkeligheten kan bli noe annet enn det den enkelte prognose indikerer, jf. komplekse sammensetninger mellom ulike faktorer som påvirker med ulike vekter og omfang over tid. Rådmannens erfaringer tilsier at det er særskilt fire faktorer som har betydning for Stavanger: Statlige styringssignal og rammer Befolkningsutviklingen (vekst og demografi/alderssammensetning) Skatteinngangen (nivå og vekst) Rentenivå (utvikling og avkastning i markedet, samt samfunnets respons på endringene) 10

11 Statlige styringssignal er omtalt i kapittel 2, renteutsiktene i kapittel 3 og befolkningsutviklingen i kapittel 7.1. Skatteinngangen omtales nærmere her Frie inntekter Rådmannens anslag på kommunens frie inntekter (skatt og rammetilskudd) i planperioden vil bli basert på nasjonale føringer/signaler i Kommuneproposisjonen 2015 (mai 2014) og Nasjonalbudsjettet 2015 (oktober 2014). I tillegg vil den bli basert på utviklingen i den lokale skatteinngangen fram til september I Tertialrapportering per foreslår rådmannen å justere ned skatteanslaget for Stavanger kommune i 2014 med kr 142,0 mill. og med tilhørende korrigering i inntektsutjevningen på kr 64,0 mill. Forslaget er i all hovedsak basert på regjeringens nedjustering av skatteanslaget på landsbasis i RNB 2014 og den lave skatteinngangen i slutten av 2013 som ble videreført inn så langt i Det vises til Tertialrapportering per for en nærmere begrunnelse for justeringen av skatteanslaget og inntektsutjevningen. Det reviderte skatteanslaget innebærer en vekst i skatteinngangen i 2014 på 5,0 % (gjeldende budsjett har 8,3 %). Stavanger kommune vil med det nye anslaget ligge på 149,8 % av landsgjennomsnittet. I planarbeidet framover legger rådmannen foreløpig til grunn at forslag til revidert skatteanslag for 2014 oppnås, herunder at skattenivået for 2014 blir omtrent på 149,8 % av landsgjennomsnittet. Stavanger sitt nivå på skatt per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet er et svært høyt nivå. Figur 3.4 viser hvordan skatteinngangen i Stavanger kommune har vært i forhold til landsgjennomsnittet i perioden Figur 3.4 Skatt per innbygger i Stavanger kommune i prosent av landsgjennomsnittet. Rådmannen vil videre presisere at det alltid er betydelig usikkerhet knyttet til anslaget på skatteinngangen og den tilhørende inntektsutjevningen. Kommunens netto skatteinntekter avhenger av utviklingen i skatteinngangen både i Stavanger kommune og på landsbasis. Det er flere faktorer som påvirker skatteveksten, herunder fordelingsprosent, personbeskatning, demografi, sysselsetting, rentenivå, konjunkturer mv. Disse forutsetningene vurderes fortløpende gjennom året og i det pågående budsjettarbeidet. Anslag knyttet til det øvrige inntektsgrunnlaget for Stavanger kommune vil måtte vurderes nærmere i det videre arbeidet med årsbudsjett 2015 og HØP Rådmannen forutsetter at priser og gebyrer minst oppjusteres i henhold til lønns- og prisveksten. I tillegg vil det bli nødvendig å justere enkelte nivåer i tråd med aktuelle markedspriser eller nivåer i sammenlignbare kommuner. 11

12 5.2. Investeringsnivå En direkte videreføring av bystyrets vedtak vedrørende investeringsbudsjett vil tilsi et investeringsnivå i perioden i størrelsesorden kr 4,1 mrd. Det er da ikke tatt hensyn til enkelte, betydelige kostnadsøkninger i byggeprosjekter som er fremkommet eller vedtatt etter bystyrets behandling av HØP , og det er heller ikke korrigert for endret framdrift i byggeprosjekter og nivå på bevilgninger til såkalte sekkeposter, kommunaltekniske investeringer, utstyrsanskaffelser mv. Rådmannen viser til Tertialrapportering per hvor prosjektene og tiltakene omtales nærmere. Prosjekter som skyves ut i tid vil vurderes i rulleringen av handlings- og økonomiplanen. Historiske regnskapstall viser at kommunen har utfordringer med å opprettholde de økonomiske måltallene når investeringsbudsjettet er på godt kr 1 mrd. Netto driftsresultat har i all hovedsak blitt brukt til å finansiere investeringer løpende med egenkapital. Over tid ser man at investeringene ikke har blitt tilført tilstrekkelig egenfinansiering, jf. lavere snitt på netto driftsresultat enn 3 %, slik at låneopptak fører til økt gjeldsgrad. I neste runde skaper dette press på netto driftsresultat og ergo press på mulighetene til egenfinansiering. Når netto driftsresultat korrigert for avskrivninger legges til grunn, forsterkes dette ytterligere og verdibevaringen blir enda vanskeligere å opprettholde. I tillegg kommer effekten av at enkelte investeringsprosjekter medfører en betydelig kostnad i drift når bygget skal driftes sammen med de tjenestene bygget eller anlegget skal inneholde. Dette vil utfordre netto driftsresultat ytterligere. Rådmannen ser dermed nødvendigheten av å nedjustere det samlede investeringsnivået noe og vil i sitt forslag til HØP foreslå at enkelte ikke-igangsatte byggeprosjekter utsettes i forhold til forutsatt fremdrift. Dette vil kunne gjelde både nybygg og rehabiliteringsprosjekter Økonomisk handlingsrom i driften TBU vi har reberegnet anslag på kommunal deflator fra 3,0 % til 3,6 % for Bakgrunnen er høyere årslønnsvekst og høyere prisvekst ved kjøp av varer og tjenester enn forutsatt, samt økte pensjonskostnader. TBU mener også at sysselsettingsveksten i 2013 var lavere enn inntektsveksten. Dette tyder på at en høyere kostnadsvekst tas med inn i 2014 enn forutsatt i budsjettet. Endringer i budsjettforutsetningene for 2014 (blant annet redusert skattevekst i RNB 2014) og meldte avviksprognoser om merforbruk eller mindreinntekter i driften skaper et finansieringsbehov i størrelsesorden kr 170 mill. Det finnes utfordringer som ikke er løst inneværende år og beløpet er derfor noe usikkert. Rådmannen viser til Tertialrapportering per som behandles i samme møte som handlingsromsaken. For å unngå en ytterligere reduksjon i netto driftsresultat og dermed i det økonomiske handlingsrommet i HØP , vil det være helt avgjørende å holde ordinær drift innenfor vedtatte rammer i I Tertialrapportering per er det foreslått tiltak som kan løse omstillingen inneværende år, men flere av løsningene gjelder kun på kort sikt. Det forutsettes at på lengre sikt må det finnes varige løsninger gjennom omstillinger mv. Økende demografikostnader, pensjonskostnader og driftskonsekvenser fra investeringer vil stille nye utfordringer med å nå de planlagte netto driftsresultat dersom rammene ikke endres. Regjeringen er tydelig på at det er et effektiviseringspotensial i kommunesektoren og forventer at kommunene leverer forenklede og forbedrede tjenester. Pris- og oppgavevekst vil ikke bli kompensert fullt ut. I tillegg erfarer rådmannen at flere meldte omlegginger til 2015 gir kommunen vi TBU = Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi. Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi. Mai

13 ytterligere økonomiske utfordringer. Rådmannen anbefaler derfor høyere marginer for netto driftsresultat og har som arbeidsmål å øke netto driftsresultat for å skape en økt bærekraft på sikt. Dette betyr at det vil være behov for omstilling i størrelsesorden kr 250 mill. fra 2015 hvorav ca kr 170 mill. er videreføring av omstilling fra Rådmannen presiserer imidlertid at dette er et foreløpig anslag og endringer i inntektsforutsetningene samt nye behov kan endre dette bildet. Målsettingen er å oppnå 1,5 % netto driftsresultat i 2015, 2 % i 2016 og 3 % i 2017 og 2018 i forhold til vedtatt HØP Omstilling, effektivisering og nedskalering Avviksprognosene i Tertialrapportering per og økte målkrav gir et samlet omstillingsbehov for kommunen i størrelsesorden kr 250 mill. Rådmannen vil i det forestående arbeidet måtte jobbe med flere innfallsvinkler: - Omlegging i finansieringsordninger for å øke kommunens inntektsgrunnlag - Strukturelle grep eller endret organisering - Omprioritere innenfor utfordringsområdene og mellom tjenesteområder. - Velge bort enkelte tjenester helt eller delvis - Effektivisering - Nedjustere investeringsnivået med ditto behov for kapitalkostnader. Rammene til tjenesteområdene og virksomhetene må utvilsomt justeres tilsvarende ned. Rådmannen er opptatt av at tjenesteområdene selv jobber fram sine tiltak i tett samarbeid med rådmannens stab. Omstilling vil berøre ansatte i stor grad og rådmannen har og vil fortsatt ha tett dialog med de tillitsvalgte underveis i de ulike prosessene. Konkretisering av tiltakene vil bli lagt fram som en del av budsjettarbeidet Status og nivå på frie fond Disposisjonsfond utgjør kr 114,8 mill. per medio mai Herav utgjør kr 58,3 mill. i kursreguleringsfond, som er på nivå med stresstester for finansforvaltningen. Øvrige midler, ca. kr 83,5 mill., kan brukes til drifts- eller investeringsformål. Opprinnelig budsjett 2014 la ikke opp til bruk av fondet eller ytterligere oppbygging. I forbindelse med Tertialrapportering per foreslår rådmannen bruk av fondet for å løse finansieringsbehov på ca. kr 31 mill., men med en helt klar målsetting om at fondet må bygges opp igjen. Ved regnskapsavslutningen 2013 utgjorde samlet fond 1,6 % av driftsinntektene. Nivået på fondet tilsier ingen styrket handlekraft framover. Fondet kan med fordel bygges opp ytterligere for å være et alternativ til framtidige og tilfeldige negative svingninger i driftsregnskapet uten at tjenestetilbudet må endres tilsvarende. Fondet bidrar til å redusere økonomisk usikkerhet. Ubundet investeringsfond var kr 0 per Med bakgrunn i regnskapssaken for 2013, vil fondet bli bygget opp til planlagt nivå via låneopptak i Fondet er planlagt brukt i økonomiplanperioden med samlet kr 58,3 mill. 13

14 6. Hvordan prioriteres ressursbruken i Stavanger kommune? Analysene fra ASSS vii -nettverket inngår som en del av grunnlaget for prioritering i handlings- og økonomiplanen. Hovedfokuset for samarbeidet er utvikling og analyse av styringsdata på aggregert nivå og nettverket fungerer også som en arena for samhandling med KS blant annet for å øve påvirkning i forkant av statlige reformer. Oppsummert har Stavanger høye inntekter og god inntektsutvikling, men samtidig har utgiftsveksten vært høy de siste årene. Kommunen har et godt tjenestetilbud, men driver minst effektivt av ASSSkommunene. Pleie og omsorg prioriteres. Inntektene og inntektsutviklingen ser slik ut: Inntektene er korrigert disponibel inntekt som i hovedsak består av skatt og rammetilskudd, og Stavanger har 104,5 % av landsgjennomsnittet. Når det kommer til utgiftsbehov, som beskriver hvor mye mer eller mindre enn landsgjennomsnittet det koster å produsere tjenestene innenfor inntektssystemet per innbygger i Stavanger, er bildet slik: I sum er kommunen lettdrevet, på grunn av blant annet befolkningssammensetning og bosetningsmønster, og det koster 92,6 % av landsgjennomsnittet å produsere disse tjenestene per vii ASSS står for Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner og består av de ti største kommunene. 14

15 innbygger i Stavanger. Det er særlig pleie og omsorg som trekker ned utgiftsbehovet, og det henger sammen med få innbyggere i aldersgruppen 67 år og eldre, få psykisk utviklingshemmede 16 år og eldre, samt få ikke-gifte 67 år og eldre. Barnehage trekker opp utgiftsbehovet, og det skyldes mange innbyggere i aldersgruppen 2-5 år og mange innbyggere på 1 år uten kontantstøtte, samt høyt utdanningsnivå i befolkningen. Ressursbruken på sektorene innenfor inntektssystemet målt i korrigert avvik fra landet i kr per innbygger ser slik ut: Korrigert avvik fra landet i kr per innbygger beregnes ved å ta kostnadsnøkkelen fra inntektssystemet i kr per innbygger for sektoren, korrigere den for pensjon og arbeidsgiveravgift i kr per innbygger og trekke fra kommunens faktiske utgifter i kr per innbygger. Det er særlig de to tjenesteområdene pleie og omsorg, samt barnehage, som viser positivt avvik. Et uttrykk for en type effektivitet måles ved å sammenholde forskjellene i produksjon (målt ved et sett indikatorer) med forskjellene i brutto driftsutgifter (for hele tjenestetilbudet). Bruttodriftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. Som figuren under viser var effektiviteten i Stavanger 3,1 % lavere enn ASSS-snittet i Det var innenfor pleie og omsorg at Stavanger hadde minst effektiv produksjon av tjenestene, mens det var innenfor sosiale tjenester at Stavanger hadde mest effektiv produksjon. 15

16 7. Utfordrings- og innsatsområder Ambisjonene innenfor de fem uthevede utfordrings- og innsatsområdene, som rådmannen foreslår å prioritere i handlingsplanperioden, må justeres i tråd med de økonomiske rammene. Inndelingen, benevnelsen og innholdet i utfordrings- og innsatsområdene er, sammenlignet med tilsvarende utfordrings- og innsatsområder i gjeldende handlings- og økonomiplan, justert i noe grad. Tjenesteområdene har vært involvert i dette arbeidet. Bystyrets flertallsvedtak ved behandlingen av HØP inngår også i grunnlaget for utformingen av utfordrings- og innsatsområdene. Regjeringen ønsker at kommunene skal slås sammen til større og mer robuste enheter. Hensikten er å redusere behovet for interkommunale løsninger og samarbeid, samt statlig detaljstyring. Større kommuner vil også kunne tildeles flere oppgaver. Dette vil gi kommunene mer makt og myndighet. Økt frihet til å prioritere og å tilpasse velferdstilbudet til lokale behov vil gi mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. Mulige endringer i kommunestrukturen vil påvirke kommunens utfordringsbilde. Tempoet i boligutbyggingen, utviklingen i antall arbeidsplasser og sysselsettingsmuligheter skal forenes med ambisjonen om en klimarobust by. Tilrettelegging av tjenestetilbudet til barn og unge løftes frem i det nye utfordrings- og innsatsområdet barn og unge. Livskvalitet, velferd og folkehelse ivaretas gjennom forebygging, tidlig innsats og bærekraftige tjenester til brukerne. Samtidig må kommuneorganisasjonen i samspill med innbyggerne vise handlekraft og evne til endring i lys av den krevende økonomiske situasjonen, som gir klare behov for omstilling på grunn av for høy aktivitet God tilrettelegging for en økende befolkning En voksende og mer mangfoldig befolkning trenger godt tilpassede kommunale tjenester. De viktigste målgruppene for kommunale tjenester er barn og unge i aldersgruppen 1 til 18 år og innbyggere 67 år og eldre. Arbeidet med å ferdigstille årets befolkningsframskrivinger er ikke sluttført ennå. Befolkningsframskrivinger gjennomføres årlig basert på oppdaterte trender, grunnlagsopplysninger og forventet boligbygging fra vedtatt boligbyggeprogram. Framskrivingene behandles av bystyret og legges bl.a. til grunn for arbeidet med kommunens inntektsprognoser og planleggingen av det kommunale tjenestetilbudet. Gjeldende befolkningsframskriving for Stavanger er basert på bystyrets vedtak om en boligproduksjon på minst 1250 ferdigstilte boliger per år i kommuneplanperioden. Dette målet er ambisiøst og utfordrende både for kommunen og for private utbyggere. Den framskrevne veksten blir da høyere enn Statistisk sentralbyrås framskriving. Det er avgjørende at befolkningsframskrivingene er basert på realistiske forutsetninger også når det gjelder sysselsettingsmuligheter, innvandring og innenlandsk flytting. Innvandringstilbøyeligheten påvirkes både av internasjonal konjunkturutvikling og situasjonen i det lokale arbeids- og boligmarkedet i Stavanger. Utfordringene og mulighetene som følger av befolkningsutviklingen berører hele regionen, og krever samarbeid og felles oppgaveløsning på tvers av tjenesteområdene i kommunen og mellom kommunene i regionen. Stavanger hadde i 2013 en befolkningsøkning på 1,2 %, tilsvarende tall for 2012 var 1,3 %. Kommunen hadde i 2013 netto utflytting til resten av landet på 843 personer samtidig som innvandringen økte. Det var i stor grad barnefamilier som flyttet ut. Fruktbarheten og andelen nullåringer har vært lav de to siste årene. Det skaper utfordringer for barnehageplanleggingen. Første kvartal 2014 var folkeveksten på 0,35 %. Befolkningsvekst gir økt behov for arealtilgang til offentlige formål. Det er i de yngste aldersgruppene man ser at befolkningsveksten er størst, mens man først ser vekst i gruppen med de aller eldste mot slutten av planperioden, jf. gjeldende befolkningsprognose. Befolkningsframskriving 16

17 gir behov for både nye skoler og barnehager i planperioden, samtidig som det ser ut til å bli viktig med forebyggende tiltak som gjør at yngre pensjonister kan klare seg lengre uten kommunale tjenester. Barn og unge God kvalitet i barnehage, skole og oppvekstmiljø skal bidra til å utvikle kompetansen som den enkelte og samfunnet vil ha behov for i framtiden. Befolkningsframskrivinger og den demografiske utviklingen synliggjør behov for både nye barnehager og skoler. Kommunen har de siste årene foretatt en storstilt utbygging av barnehageplasser. Utfordringen nå er å sikre at tilbudet holder høy nok kvalitet. Det er en utfordring for barnehage, skole og øvrige oppvekstarenaer å gi like utviklingsmuligheter til en stadig mer mangfoldig sammensatt barnegruppe, å tilpasse opplæringen til barn med ulike forutsetninger og behov, samt å sikre godt læringsutbytte for alle elever. Å legge til rette for gode oppvekstmiljø og kvalitet i barnehage og skole vil være viktige prioriteringsområder i denne perioden Livskvalitet, velferd og folkehelse En bedre hverdag folkehelse og tidlig innsats er betegnelsen på dette utfordrings- og innsatsområdet i gjeldende HØP. Behovet for kommunale tjenester endres med befolkningsutviklingen og sosiale og økonomiske forhold. For at Stavanger skal være En god by å bo i for alle må det settes søkelys på et bredt spekter av tilretteleggingsarbeid for god livskvalitet. Livskvalitet, velferd og folkehelse er mer enn bare forebyggende innsats fra levekårssektoren. Når befolkningen øker, tiltar behovet for tilgjengelige areal og anlegg. Gode sosiale møteplasser, opplevelses- og aktivitetsmuligheter utendørs i parker og frimoråder inkludert byens åpne rom og uteareal ved boliger, skoler, barnehager og sykehjem er vesentlige element. Idrett med tilrettelegging for den organiserte idrettsaktiviteten på kommunens utendørs idrettsanlegg, i idrettshaller, svømmehaller, skolelokaler og skolebasseng bidrar også til livskvalitet, velferd og folkehelse. Det er høye forventinger til tjenestene både med hensyn til kvalitet, volum og individuell tilpasning. Antall unge og voksne med behov for rehabilitering øker. Barn med alvorlig sykdom og innvandrere med traumer utgjør stor del av denne økningen. Utdanningsnivået er en av de viktigste bakenforliggende faktorene for helseatferd. Folkehelsearbeid er en investering i innbyggernes helse og livskvalitet. Barn og unge er hovedmålgruppen i folkehelsearbeidet. Helsehuset Stavanger samler aktiviteter som støtter innbyggerne i å øke kontrollen over og å bedre sin egen helse gjennom hele livsløpet. Felles for alle ansatte i Helsehuset Stavanger er søkelys på brukernes ressurser og livskvalitet. Hensikten med Helsehuset Stavanger er å etablere tilgjengelige og helhetlige forebyggingstjenester rettet mot risikogrupper i befolkningen. Helsehuset Stavanger skal være et kraftsenter for innovasjon innen kommunens helse- og omsorgstjenester. Økt sirkulasjon i den kommunale boligmassen vil gi bedre boligdekning og boligutnyttelse. For å oppnå godt bomiljø i et område med mange kommunale boliger, planlegges bomiljøtiltak på Storhaug. Det er planlagt bygging og driftsstart av nye boliger som har behov for heldøgnstilbud. Etablering av flere arbeids- og aktivitetstilbud på dagtid er også en viktig oppgave i planperioden En klimarobust by Miljø, klima, byutvikling og transport må håndteres i lys av påstanden om at klimautfordringene er en av vår tids største trusler. Kommunene i regionen samarbeider tett om håndtering av 17

18 befolkningsveksten gjennom tilrettelegging for boliger, næringsområder og infrastruktur. Byutvikling gjennom byomforming er nødvendig. Anleggsarbeid ved utbygging av vedtatte prosjekt vil gi redusert fremkommelighet, øke luftforurensing og skape mer støy. For å nå de overordnede målene i transportsektoren vil styrking av Stavanger sentrum med arbeidsplasser, handel og boliger være en vesentlig faktor. Det settes av planressurser for å forsterke endringer til mer miljøvennlige reisevaner. Utvidet sykkelsatsing har så langt høstet erfaringer som tilsier at prosjektet gjøres til en permanent satsing, men spørsmålet er om dette tiltaket skal prioriteres i lys av den krevende økonomiske situasjonen kommunen er inne i. Endrede parkeringsbestemmelser og begrenset bilbruk skal knyttes til utvikling av kollektivsystemet og gangog sykkelveiforbindelser. Felles infrastruktur for vannbåren varme i hovedkollektivaksen Stavanger Forus Sandnes, innebærer at varmen fra avfallsforbrenningsanlegget på Forus utnyttes i kombinasjon med lokale energiløsninger. Energikilder i øvrige områder skal avklares gjennom egne energiutredninger Verdibevaring Vedlikeholdsstrategien (2013) med kartlegging og vurdering av tilstanden til kommunens bygningsmasse og tilhørende uteområder fastslo vedlikeholdsetterslep og kostnader med å ta vare på bygningsmassen. Middels Holthe-sats bør etter hvert legges til grunn for alle bygg. Kommunen har også betydelige anleggsmidler ut over bygningsmassen som er prioritert i vedlikeholdsstrategien, og på et tidspunkt må også disse prioriteres i vedlikeholdsplanene. Det er utfordrende å prioritere tilstrekkelige midler til å håndtere vedlikeholdsetterslepet opp mot nye investeringer og tiltak i den krevende økonomiske situasjonen kommunen er inne i En handlekraftig organisasjon Dette utfordrings- og innsatsområdet inkluderer også det som i gjeldende HØP har betegnelsen en attraktiv arbeidsgiver. Hovedutfordringen her ar at organisasjonen må være handlekraftig og vise evne til endring i lys av den krevende økonomiske situasjonen kommunen er inne i. Samfunnsutviklingen preges av raske teknologiske og sosiale endringer ved utviklingen av informasjonssamfunnet. Befolkningsveksten og brukere med mer sammensatte behov utfordrer evnen til innovasjon og nyskapning. Samtidig er kunnskap om de viktigste kostnadsdriverne og effekten av gjennomførte tiltak av stor betydning. Ny digitaliseringsstrategi skal vise retning for Stavanger kommune i arbeidet og bygge opp om målet om et digitalt førstevalg internt og eksternt. Målet er at digitaliseringen skal forenkle tilgangen til informasjon og tjenester. Samtidig krever digitale arbeidsprosesser også endring i arbeidsformer og kompetanse både til bruk og for å se muligheter. Tilrettelegging av et digitalt arkiv vil være en forutsetning for videre digitalisering av arbeidsprosessene. I en periode hvor kommunen har redusert økonomisk handlingsrom og det skal gjennomføres bemanningsmessige tilpasninger, vil tilgang til praktisk støtte og gode verktøy være viktig for at det skal kunne utøves godt lederskap. Daglig og strategisk personalledelse skal styrkes ved å iverksette ny organisering av den sentrale personalfunksjonen i kommunen. Utfordrings- og innsatsområdene legger rammen for arbeidet, men vil måtte justeres etter hvert avhengig av hvilke konsekvenser tilpasningene til den økonomiske situasjonen gir. 18

19 8. Oppsummering De økonomiske utsiktene tegner et bilde av en strammere økonomi og en mer krevende tjenesteutforming. Analyser over historiske måltall viser at de overordnede styringsmålene er viktige å opprettholde for å skape en god økonomisk bærekraft i framtiden. Stavanger kommune har hatt mange år med gode inntekter og mulighet til å gi et velfungerende og bra tjenestetilbud. I framtiden må kommunen i større grad bli mer robust mot økonomiske svingninger og nedgang i inntekter. De finansielle målsettingene vedtatt av bystyret ligger til grunn for arbeidet med årsbudsjett 2015 og HØP For å kunne øke det økonomiske handlingsrommet, anbefaler rådmannen at det overordnede målet om et netto driftsresultat på 3 % i størst mulig grad opprettholdes i planperioden og at det legges opp til en opptrappingsplan for å kunne nå målet på sikt. Realiseringen av de finansielle målsettingene vil kreve klare prioriteringer knyttet til det innmeldte investeringsbehovet og de innmeldte driftstiltakene. Rådmannen legger opp til en omstilling i samråd med tjenesteområdene og med bred involvering av tillitsvalgte. Forslag til vedtak: Formannskapet tar sak om økonomisk handlingsrom til orientering. Inger Østensjø rådmann Kristine C. Hernes direktør økonomi Hilde Vikan Leder strategi og analyse Vibeke Bø Langeland og Kjersti Hole saksbehandler Vedlegg:... Sett inn saksutredningen over denne linja Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 19