Mine tanker om norsk helsetjeneste, nå som jeg ser den litt fra utsiden (?) Ledelse av helsetjenesten, - forankret i klinikken? Cecilie Daae, direktør DSB 7. januar 2016
Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar på nasjonalt nivå for samfunnssikkerhet og beredskap Fagdirektorat brann, farlige stoffer, el- og produktsikkerhet Sivilforsvaret Etatsstyring av Fylkesmannen på samfunnssikkerhetsområdet Styringsdialog med NSO Styrer Det Lokale El-tilsynet Ca. 650 ansatte Underlagt Justis- og beredskapsdepartementet Foto: DSB
DSBs samordningsansvar (kgl. Res. 24. juni 2005) Understøtter JDs samordningsrolle Ha oversikt over sårbarhets- og beredskapsutviklingen i samfunnet og ta initiativ for å forebygge hendelser med sikte på å hindre tap av liv, helse, miljø, viktige samfunnsfunksjoner og store materielle verdier Ta opp til diskusjon og avklaring eventuell ugunstig utvikling innenfor samfunnsviktige sektorer overfor den myndighet som har ansvar Bistå JD og øvrige departementer ved koordinering av håndtering av større kriser og katastrofer Sammenstille og analysere informasjon fra fylkesmennene, involverte etater og internasjonale nettverk (Meld. St. 29)
Hvem er jeg?
«En kaffe med» Cecilie, Aftenposten 6. november 2015
HOVEDMÅL STYRINGSPARAMETERE Tildelingsbrev 2015 Redusere sårbarhet i samfunnet Styrke samhandling i beredskap og krisehåndtering Kunnskapsbasert forebygging Bedre ledelse og styrket ledelseskultur 1. Økt evne hos brann- og redningsvesenet til å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot brann og eksplosjoner 2. Økt evne til implementering av forbedrings- og læringspunkter etter hendelser, øvelser, tilsyn og funn ifm. annen virkemiddelbruk 3. Bedre oversikt over risiko og sårbarhet som grunnlag for forebygging mot uønskede hendelser og konsekvenser av disse 4. Systematisk bruk av eksisterende kunnskap, utvikling av ny kunnskap, herunder FOU, for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag for virkemiddelbruken innen DSBs ansvarsområder og departementets politikkutforming 5. Styrke oversikten over og pådriveransvaret for godt samfunnssikkerhetsarbeid på lokalt og regionalt nivå 6. Modernisere og styrke Sivilforsvarets evne til å forsterke nødetatene og andre myndigheters arbeid med å verne liv, helse og miljø og materielle verdier mot ulike typer hendelser 7. Bidra til bedre samhandling mellom ulike samfunnssikkerhetsaktører for å styrke ledelseskulturen under beredskaps- og krisehåndteringssituasjoner 8. Fylkesmennenes evne til enhetlig og helhetlig ledelsespraksis og tilnærming til krisehåndtering
Personlige mål og resultatkrav for 2015 1. Sikre at DSB foretar prioriteringer basert på risikovurderinger og styringssignaler fra departementet med aktiviteter som understøtter mål på området 2. Sikre hensiktsmessig understøttelse av JD på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet 3. Sikre hensiktsmessig ivaretakelse av direktoratets rolle i kriser 4. Sikre videreutvikling av Sivilforsvaret med grunnlag i regjeringens mål og departements føringer 5. Styrke og videreutvikle styringsdialogen med fylkesmennene 6. Bygge faglige nettverk på fagområdet både nasjonalt og internasjonalt 7. Sikre oppfølging i DSB av Innst. 396 (2014-2015) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap
Hovedpunkter revisjoner og tilsyn av DSB Etats- og virksomhetsstyring DSB Etatsstyring av FM Lokal beredskap Hvordan DSB møter kritikk Oppfølging av tidligere tilsyn og systematisk læring Omdømme og synlighet
3+1 hovedpunkter på 10 minutter hvordan begynne som ny leder av DSB? 1. Kjærlighet 2. Hvor skal vi? 3. Hvordan kommer vi dit? + Humor
Forvente Informasjon Tydelig Helhet Organisasjon Styring Kunnskap Besøk DSB Tillit Relevant Arbeidsmiljø Profil Cecilie Leder Struktur Stolt Klar Kvalitet NUSB Kommunikasjon Regelverk Personal Positiv Mål Skole
Velkommen Medbestemmelse Forebygging
Utfordringene våre 1. Klima 2. Terror 3. Helse 4. Teknologi 5. Tillit 6. Sikkerhetspolitikk 7. Migrasjon, flyktninger Foto: DSB/Sivilforsvaret
Helseberedskapen har flere sider Beredskap for å ivareta liv og helse i katastrofesituasjoner Helsesektorens egenberedskap d.v.s. sektorens evne til å opprettholde egen funksjonsdyktighet uansett hva som inntreffer Helsesektoren er kanskje bedre på katastrofeberedskap enn på egen beredskap Nasjonalt risikobilde kan danne grunnlag for beredskapsplanlegging
Samfunnets kritiske funksjoner («KIKS2») Definerer 20 funksjoner med tilhørende «kapabiliteter» som er kritiske for samfunnssikkerheten Utarbeidet i dialog med diverse fagmyndigheter Høringsutgave september 2015 (frist 23.11) «Helse- og omsorgstjenester» er en av de kritiske samfunnsfunksjonene Det er beskrevet to kapabiliteter innenfor denne funksjonen
Sårbarhet dreier seg ofte om avhengighet Personell Kompetanse Strømforsyning IKT Mat Vann og avløp Legemidler, utstyr osv.
Sivilt-militært samarbeid DSB skal ha oversikt over sårbarhets- og beredskapsutviklingen i samfunnet ha et sektorovergripende perspektiv Det er gjensidige avhengigheter mellom Forsvaret og det sivile samfunn både i fredstid og ved sikkerhetspolitiske kriser DSB er opptatt av det skal være realistiske forventninger mellom sivile aktører og Forsvaret om hvilken støtte som kan forventes
Beredskap
Nasjonalt risikobilde 2015 - tre nye scenarioer
Beredskaps-Norge i endring Fragmentert organisering av redningsressursene og mange små enheter øker samvirkeutfordringene Flere større prosesser: Nye politidistrikter Brannstudien Forsterkningsutvalget 110-omorganiseringen Nødmeldingsprosjektet Kommune- og fylkesreformer Foto:Colourbox Nødvendig å se fremtidig organisering av beredskaps-norge i sammenheng
23 Å være leder i staten..
Politikk Fag Forvaltning 24
Storting Helse- og omsorgskomiteen To virkemidler Lover Kan uttrykke hva de mener med loven gjennom merknader i innstillingen Budsjett St.prp 1 S 2013/2014 Rapportering fra fagdepartement Veien videre» justering av gamle poster» nye satsninger Komiteens budsjettinnstilling Føringer for hvordan midlene under det enkelte kapittel/post skal brukes 25
Riksrevisjonen Regnskapsrevisjon Kan pengebruken spores? Forvaltningsrevisjon Følger statsforvaltningen regler og systemer slik de skal? 26
Helsetjenestens ansvar Alle pasienter Pasienter som står fram på avisenes førstesider Alle de pasientene som ikke forteller media om sin skjebne 27
Totalansvar Ledere i sykehus har et helhetlig ansvar Faglig og organisatorisk ansvar, herunder Måloppnåelse produktivitet, kvalitet og pasienttilfredshet Forsvarlighet og lovlighet for øvrig Helhetlig og koordinert tjenestetilbud Innebærer ansvar for rutiner, prosedyrer og andre prosesser som sikrer dette 28
Forholdet mellom ledelsesansvar og profesjonsansvar Leder må forutsette at helsepersonellet oppfyller sitt profesjonsansvar Leder ansvar for å organisere og tilrettelegge virksomheten slik at helsepersonell kan overholde sine plikter (profesjonsansvaret) Profesjonsansvaret fritar ikke ledere fra å ha ansvar for at pasientene får forsvarlig behandling 29
Oppsummering Regelverket om ansvar er entydig Forståelsen og gjennomføringen svikter Behov for Kompetanseutvikling, kulturbygging og holdningsskapende arbeid Utvikling og implementering av rutiner og prosedyrer Opplæring Evaluering Beskrivelse av ansvarsforholdene rundskriv under arbeid 30
31
Muligheter Ressurser 32
Kunnskapsrevolusjon Legemidler Anestesi, penicillin, cellegifter, monoklonale antistoff Teknologi Diagnostikk: røntgen, EKG, ultralyd, CT, MR, PET Kirurgi: teknikker og prosedyrer 33
?? 34 34
35
Virkemidler for kvalitet og pasientsikkerhet Lov og forskrift Verktøy Finansieringsordninger Foto:DSB 36 36
IKT verktøy for bedre kvalitet Helsepolitiske mål Samhandlingsreformen Nasjonalt meldingsløft E-resept Kjernejournal Helseportal Helseregistre EPJ Velferds- og omsorgsteknologi Standardisering og sertifisering Personvern og Informasjonssikkerhet Samhandlingsarkitektur / Felleskomponenter Sikkert helsenett 37
Pasientsikkerhetsprogrammet fra 2014 Færre pasientskader Bygge varige systemer og kompetanse innenfor pasientsikkerhet Forbedre pasientsikkerhetskulturen 38
39
Tiltak for bedre ledelse Ressurser for ledelse i pasientsikkerhet Ledelse påvirker kulturen 40
41
Utvikle en åpen og anerkjennende kultur som støtter læring, refleksjon og forbedring forankret i pasientene og klinikken og med tydelig og god ledelse og medledelse som en del av helheten!