Bergensbanen i Grunnlagsdokumentet til Nasjonal transportplan 2018-2029

Like dokumenter
Referanse: 16/485 Høring: Høring - Grunnlagsdokument Nasjonal transportplan Levert: :11 Svartype:

NTP Innspills- og høringsmøte 13. april Torild Hage, Jernbaneverket, Strategi og samfunn sør og vest

Fråsegn til Jernbaneverket sitt Handlingsprogram

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

Forfall meldast snarest til eller tlf

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram og forslag til budsjett for 2010.

NTP Prioriteringer innenfor jernbane

1. Sammendrag Kongsberg kommunes mål for ny jernbane til Kongsberg er:

Jernbanepolitikk og høgfartsbanar

NovaPoint Jernbanedag

Bergensbanen Samfunnsanalyse TØI Arbeidsstrategi for FNB

Jernbaneverkets prioriteringer. v/ Regiondirektør Johnny Brevik Jernbaneverket Region Øst

Jernbaneverkets prioriteringer Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008

Høyhastighet, regiontog eller godstog

Jernbaneverkets planer NTP Pågående planarbeid

Orientering frå Forum Nye Bergensbanen

Regional utviklingsavdeling

Jernbane for næringslivet i Telemark. ICG årskonferanse, Vrådal v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst

Bane NOR bygger fremtidens jernbane

Utbygging av E6 Trondheim Stjørdal

Salten som bo-, arbeids og serviceregion

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer

Østfoldkonferansen Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET

Nye Bergensbanen. Adelheid Nes Plankonferansen GODSTRAFIKK TURISME PERSONTRAFIKK PENDLING MILJØ NATUR HURTIG POSITIV FART

Orientering om Jernbaneverkets prosjekter. Utbyggingsdirektør Harald Nikolaisen Vedlikeholdsdirektør Odd Erik Berg

Stifta i 1993 Medlemmer: Fylkeskommunane i Hordaland, Buskerud og Akershus Kommunane langs traséen: Bergen, Vaksdal, Voss, Ulvik, Aurland, Hol, Ål,

På rett spor regjeringens satsing på jernbane

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Høyring - Transportetatane sitt grunnlagsdokument for NTP

Stifta i 1993 Medlemmer: Fylkeskommunane i Hordaland, Buskerud og Akershus Kommunane langs traséen: Bergen, Vaksdal, Voss, Ulvik, Aurland, Hol, Ål,

Investeringer i norsk jernbanenett. Michael Bors, direktør i avdeling for leverandør- og markedsutvikling, Jernbaneverket

På sporet av en ny tid

Buskerud fylkeskommune

Stifta i 1993 Medlemmer: Fylkeskommunane i Hordaland, Buskerud og Akershus Kommunane langs traséen: Bergen, Vaksdal, Voss, Ulvik, Aurland, Hol, Ål,

Gods på bane satsing eller forvitring?

NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB

Jernbanen på riktig spor

Gods på bane i Moss havn

Tilleggsinnkalling for Kommunestyret. Sakliste

Nasjon Transportplan Kommentarer 6. april 2017

Ofotbanen gir muligheter for næringslivet. Teknologifestivalen i Nord-Norge. Infrastruktur, mineraler og energi

Jernbanen digitaliseres

Strategi for godstransport på bane Roger Kormeseth, Jernbaneverket

Grensekryssende korridorer Jernbanedirektoratet. 23 mai 2017

Fornyelse av den norske jernbanen. Oslo, 3. september 2012 Sverre Kjenne Teknologidirektør

Jernbaneverkets handlingsprogram høringsuttalelse

Følgende veiprosjekter ligger inne i Nasjonal transportplan :

Nasjonal transportplan uttalelse til transportetatenes grunnlagsdokument

Meld.St. 33 ( ) Nasjonal transportplan

FORSLAG TIL UTTALE. Rev.1 3

Den digitale jernbanen

Annen finansiering * E134 Saggrenda Elgsjø, Kostnadsoverslag

Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe?

Ofotbanen Nord-Norges hovedpulsåre og mer enn bare malm

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan

Oftere, raskere og mer miljøvennlig

Statlige midler Igangsatte prosjekter som videreføres (i millioner kroner): Restbehov per

Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren. Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør

Handlingsprogram for jernbanesektoren

Jernbaneverkets stamnettutredning Utgangspunkt:

Godstrafikk og Jernbaneverkets satsing på kort og lang sikt Tor Nicolaisen, Jernbaneverket

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan

Handlingsprogram for jernbanesektoren Østlandssamarbeidet 12.januar 2018 v/nina Fjeldheim Hoelsæter

Nordlandsbanen Fra forfall til moderne godstrafikkåre

Jernbanen - ambisjoner i Nord? (med fokus på Nordlandsbanen) Tor Nicolaisen, Jernbaneverket Saltentinget 2014 Torsdag 23.

Sak: Strategi for Østfoldbanen/ Oslo-Göteborg Sammendrag.

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan Høringsuttalelse behandlet i Vestregionens rådmannsgruppe 28.4.

Nordland. Vei. Nye prosjekter (i millioner kroner): Fylkesflak NTP :

Saksbehandler: spesialrådgiver Edvin Straume /rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold

Godstransport på bane til/fra Østlandet, og Jernbaneverkets arbeid med godskorridor 3. Bjørn Egede-Nissen Jernbaneverket

Sør-Trøndelag. Bysatsing. Vei. Nye prosjekter (i millioner kroner): Fylkesflak NTP :

Regionrådet for Fjellregionen vil fra sitt ståsted framheve betydningen av følgende i forhold til det videre arbeidet med NTP:

Konferanse om Gjøvikbanen og RV Paul Runnestø, Jernbanedirektoratet

Presentasjon av grunnlagsdokumentet ved Regionvegsjef Helge Eidsnes

NTP &ltak for skognæringen Roger Kormeseth, Jernbaneverket

Referat JERNBANEFORUM MIDT-NORGE. Tid: Onsdag kl. 13:30-16:00 Sted: Fylkets hus Steinkjer

::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram for Fylkestinget med slikt forslag til høringsuttalelse:

Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket

R 14.1 Bane Sør Vest fastlagt

OPPSUMMERING VEIEN VIDERE. Regionrådet for Hadeland 9. Juni 2017


Vurdering av konsekvenser ved driftsstans Dovrebanen under IC- Utbyggingen - Rapport

Jern ban epol itisk pl attform for I n n l an det. Ivar Odnes / Anne Karin Torp Adolfsen

R14.2 Bane Sør Vest fastlagt

Nye samferdselsprioriteringer - Salten Regionråd

Hva innebærer dette for Møre og Romsdal?

KVU Voss Arna Kapasitetsutredning jernbane. VEDLEGG 6 April 2014

NTP-høring Stortinget 7. mai 2013

STATSBUDSJETTET 2012: SAMFERDSEL? AUKAR MED 2,4 MILLIARDAR

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten

Nytt dobbeltspor. Barkåker-Tønsberg. Vi bygger for fremtiden. Drammen. Sande. Holmestrand. Skoppum. Tønsberg. Stokke. To r p. Sandefjord.

InterCity Oslo Lillehammer - planer og framdrift

Jernbaneverkets langsiktige planlegging og Krysningsspor og godsterminaler

Dobbeltsporet skal bedre

NASJONAL TRANSPORTPLAN , Meld. St.26 Kva kan dette bety for Hallingdal?

Komiteens merknader i Innst. 460 S Kapitel

R Bane Sør Vest fastlagt

Revidert ØSTLANDSPAKKE Innspill til NTP

Det er på Jernbanen det

Nasjonal statusside Prosjektliste Norge

Transkript:

Bergensbanen i Grunnlagsdokumentet til Nasjonal transportplan 2018-2029 Forkjemparar for tog på strekninga Bergen-Oslo har all grunn til å vere nøgd med grunnlagsdokumentet til NTP. Forum Nye Bergensbanen går i dette notatet kort gjennom kva status er for prosjekta langs traséen. 1

Grunnlagsdokumentet til Nasjonalt transportplan (NTP) har nokre grunnleggjande moment. Det eine er bundne prosjekt. Dette er anten påbegynte eller svært nødvendige prosjekt. Ringeriksbanen er bunden som ein del av indre InterCity, medan E16 Stanghelle-Arna er bunden som følge av krav til tunnelane gjennom EU sitt tunneldirektiv. Grunnlagsdokumentet presenterer fire ulike rammenivå: Lav, basis, middels og høg. For Bergensbanen og relaterte prosjekt er det liten forskjell mellom middels og høgt rammenivå. Rammenivåa er forøvrig på høvevis 47,8 milliardar, 59,7 milliardar, 71,7 milliardar og 77,7 milliardar. Dei årlege tala er som eit gjennomsnitt av planperioden 2018-2029. Det finst to ulike prosjektporteføljar i grunnlagsdokumentet. Det eine er ei liste som rangerer ulike prosjekt ut frå samfunnsøkonomi. Ei utvida prosjektportefølje rangerer prosjekta ut frå samfunnsøkonomi, samfunnssikkerhet og samanhengande standard og utbygging. Vedlikehaldsetterslepet vert handtert i grunnlagsdokumentet. Ved høg ramme vert etterslepet eliminert (18 mrd. kr.), ved middels ramme (10,9 mrd. kr.) vert det vesentlig redusert. Prosjektskildringar Prosjekt som ikkje er sjølvforklarande, eller som ikkje er omtalt i tabellane vert trekt fram her. Godstiltak Det er satt av 1 750 mill. kr. til godstiltak i korridor 5, som omhandlar Bergensbanen. 1 000 mill. kr. er til bygging/forlenging av 4-5 krysningsspor på strekninga Roa-Bergen. 400 mill. kr. er satt av i perioden 2018-21. 720 mill. kr. er satt av til å oppgradere terminalane på Nygårdstangen og Minde i Bergen. 220 mill. kr. av desse er satt av til perioden 2018-21. Dei resterande 30 mill. kr. er elektrifiseringstiltak på strekninga Hønefoss-Follum. Det vert totalt sett gjort investeringar for 20 200 mill. kr. på godstiltak i perioden. Andre prosjekt enn dei som er spesielt omtalt her vil påverke Bergensbanen, som t.d. oppgradering av termingalen på Alnabru og bygging av krysningsspor på Gjøvikbanen. I den utvida prosjektportefølja er 1 000 mill. kr til krysningsspor tatt ut. Rutemodell 2027 Vossebanen R2027 er eit prosjekt som endrar togtilbodet og rutetidene. R2027 legg opp til at det på sikt vert avgangar opp mot seks gongar i timen på strekninga Arna-Bergen og fire gongar i timen på strekninga Voss-Bergen. R2027 vil gi innsparingar i tid for tog mellom Bergen og Myrdal på opptil 12 minutt, samt auke kapasiteten til godstrafikken. Fornying av signalanlegg ERTMS 2

Dette systemet er ein felles europeisk standard, og baserer seg på toget sin faktiske posisjon nå det gjeld sending av køyreløyve, informasjon og hastighet, slik at behovet for lyssignal og informasjonsmerker langs sporet fell vekk. Den nasjonale ERTMS-utbygginga skal vere ferdig i 2030. Kostnadar til dette er ikkje spesifisert per korridor, men for korridor 5 (Bergensbanen) er det planlagt ferdigstilt i 2022-23. Andre tiltak Investeringar i trådlaust internett i tog på på stasjonar, samt arbeid med eit samla billettsystem for «jernbanereiser og tilstøtende kollektivreiser» er omtalt i dokumentet. Investeringane i trådlaust internett (og mobildekning, nødnett) er i middels og høg ramme lagt til 2,1 mrd. kr. I lav og middels ramme er tala høvevis 1,4 mrd. kr. og 1,6 mrd. kr. Investeringane er ikkje spesifiert på strekning. Billettsystemet er ikkje spesifisert ytterlegare. 3

Tabell 1: Oversikt over prosjekt per ramme Lav Basis Middels Høg Stat Anna Stat Anna Stat Anna Stat Anna Arna-Bergen Dobbeltspor 2 890 2 890 2 890 2 890 Vossebanen, plattformforlenging 280 280 280 280 Bolstad, kryssingsspor 110 110 110 110 Godstiltak 1 750 1 750 R2027 Vossebanen 1 090 1 090 - Stanghelle-Arna E16 4 000 3 800 4 500 3 800 3 500 3 800 3 500 3 800 - Stanghelle-Arna Bane 9 300 9 300 Stanghelle-Arna SUM 4 000 3 800 4 500 3 800 12 800 3 800 12 800 3 800 - Voss-Stanghelle E16 1 700 5 400 - Voss-Stanghelle Bane Voss-Stanghelle SUM 1 700 5 400 - Ringeriksbanen 10 000 20 100 20 100 - Skaret-Hønefoss E16 3 000 2 000 5 400 3 200 5 400 3 200 Ringeriksbanen SUM 13 000 2 000 26 500 3 200 26 500 3 200 Notar til tabellen: 1. Bundne prosjekt er markert med utheva skrift. 2. Rutemodell 2027 Vossebanen ligg inne med 1 090 mill. frå basisramma og oppover i den utvida prosjektportefølja. 3. Godstiltaka ligg berre inne med 750 mill i middels og høg ramme i den utvida prosjektportefølja, mot 1 750 mill i ordinær ramme. 4. Dobbeltspor Arna-Stanghelle ligg berre inne i den prosjektportefølja som tar for seg meir enn berre samfunnsøkonomi. Det betyr at viss ein gjer ei rein prioritering ut frå samfunnsnytte, så vert ikkje K5 realisert for jernbana. Det er berre vegen som er definert som ein bunde prosjekt. Grunnlagsdokumentet er likevel klar på at ein skal planlegge for samtidig utbygging. 5. E39 Rådal-Arna (korridor 4) og E16 Arna-Vågsbotn (korridor 5) vert sett i samanheng med E16 Stanghelle-Arna. 1. E39 Rådal-Arna ligg inne med 8 400 mill kr i høg ramme (50 % stat), i den ordinære portefølja. 2. E16 Arna-Vågsbotn ligg inne med 3 900 mill kr i høg ramme (47,5 % stat), i den utvida prosjektportefølja. 6. På strekninga Voss-Stanghelle ligg berre vegen inne i grunnlagsdokumentet. Det er òg den einaste forskjellen mellom middels og høg ramme for desse prosjekta. 4

Tabell 2: Prosjektliste fordelt på periode. (Utvida prosjektportefølje) Tabellen baserer seg på tabell 3e (s. 291) og 4d (s. 312-13), men er begrensa til middels og høg ramme. E16 Voss-Stanghelle ligg ikkje inne i denne tabellen. Middels Høg Statleg Anna finans Statleg 18-21 22-23 24-29 18-21 22-23 24-29 Anna finans Arna-Bergen Dobbeltspor 2 680 210 2 680 210 Vossebanen, plattformforlenging 280 280 Bolstad, kryssingsspor 110 110 Godstiltak 650 280 820 650 280 820 R2027 Vossebanen 540 550 540 550 - Stanghelle-Arna E16 500 2 500 500 3 800 500 2 500 500 3 800 - Stanghelle-Arna Bane 100 2 000 7 200 100 2 000 7 200 Stanghelle-Arna SUM 600 4 500 7 700 3 800 600 4 500 7 700 3 800 - Ringeriksbanen 6 420 7 550 6 130 6 390 8 820 4 890 - Skaret-Hønefoss E16 5 400 3 200 400 5 000 3 200 Ringeriksbanen SUM 6 420 7 550 11 530 3 200 6 390 9 220 9 890 3 200 Notar til tabellen: 1. Det er berre satt av 600 mill. kr. til oppstart av Stanghelle-Arna i perioden 2018-21. 5