Skoletinget Sjumilssteget et felles løft for å iverksette barnekonvensjonen v/seniorrådgiver Eivind Pedersen
FNs barnekonvensjon Hva er Barnekonvensjonen? Internasjonal lov «Barnas grunnlov», med regler som skal sikre barns menneskerettigheter Ratifisert av alle verdens land, minus USA Konvensjon gjelder alle statlige, kommunale og private tjenesteytere, også foreldre/verger Barnekonvensjonen har «forrang» foran andre nasjonale lover Norsk lov fra 2003
3 hovedprinsipper Provision Protection Participation
Barnekonvensjonen Vedtatt i 3 deler 41 artikler (del 1)angir barns rettigheter 13 øvrige artikler (del 2 og 3)gir føringer for de enkelte stater og FN 2 valgfrie protokoller fra 25.mai 2000 - ( om barns rettigheter i væpnet konflikt og om salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi (begge ratifisert av Norge) Konvensjonen og tilleggsprotokollene er inkorporert i norsk lovgivning gjennom 2 nr. 4 i menneskerettsloven. 3 gir bl.a. barnekonvensjonen forrang. Norge arbeider nå med spørsmålet om ratifisering av en ny valgfri protokoll om individuell klageordning
FNs barnekomité Består av 18 medlemmer Hovedoppgave å føre tilsyn med statenes etterlevelse av barnekonvensjonen Alle land må rapportere hvert 5. år (rapport og skyggerapport ) statene møter komiteen og komitéen avgir uttalelse Komitéens uttalelse danner grunnlag for statenes videre arbeid med å bedre barnas rettigheter Komiteen utarbeider også «General comments».
FNs barnekomité uttaler 29. januar 2010: 10. MANGLENDE SAMORDNING Komiteen erkjenner at det kommunale selvstyret i Norge har stor verdi, men den er betenkt over at arbeidet for å få til bedre samordning mellom staten og kommunene, mellom kommunene innbyrdes og internt i kommunene ikke har vist seg effektivt, og at tjenestetilbudet, tilgangen til tjenestene og samordning av de ulike tjenestene, samt evnen til å tilpasse seg nye utfordringer, derfor ikke er garantert på sammenlignbart vis over hele landet. Komiteen merker seg med bekymring at det er stor variasjon i kommunenes implementering av barns rettigheter i tjenestene, både med hensyn til omfang av slike tjenester og innenfor hvilke rammer de ytes. Komiteen er også bekymret for at mangelen på samordning skal føre til at utsatte grupper av barn, hvis rettigheter har en tendens til å bli neglisjert, blir offer for mangler i implementering av deres rettigheter.
Hdir Avdir BLD KD/ Udir
FM råd og veiledning FNs barnekonvensjon Sjumilsstegkommune Sjumilsstegmodellen Rådmenn og ordførere Dep/ dir Fagledere og ansatte Barn og unge Frivillige org.
Steg 1: Medbestemmelse (art. 12) Steg 2: God omsorg (art. 18, 26 og 27) Steg 3: Særskilt vern og støtte (art. 20, jf 25) Steg 4: Vern mot overgrep (art. 19, jf 34 og 36) Steg 5: Fullverdig liv (art. 23, jf 2) Steg 6: God helse (art. 24) Steg 7: God utdanning (art. 28, 29, 30 og 31)
Sjumilssteget egenanalyse Operasjonalisering av utvalgte artikkelområder i barnekonvensjonen Brev til kommunene med kontrollspørsmål
Multifunc MST TF-CBT DU COS FFT BTI ART PIS DUÅ Kvello ICDP TIBIR PMTO- Oregon Olweus /Zero PALS Generelle forebyggende programmer Folkehelse
Artikkel 3 (GC 14) 1. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. 9
Artikkel 12 (GC 7/12) 1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. 2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett
Nasjonalt arbeid med barnekonvensjonen BLD, Avdir og Hdir har for årene 2013-2014 gitt en nasjonal bevilgning til å spre arbeidet med Sjumilssteget nasjonalt. Fra 2015 har BLD og Avdir finansiert et nytt nasjonalt arbeid med utgangspunkt i fylkesmannsembetene for å sikre implementering av arbeidet i de enkelte fylkene. Det er høsten 2015 gjennomført ei nasjonal kartlegging av situasjonen i embeter og kommuner.
Erfaringene med arbeidet viser bl.a. «Barnets beste-prinsippet» og «barns rett til å bli hørt» er ikke godt innarbeidet i rutiner/prosedyrer på ulike sektorer. Noen av de største utfordringene er knyttet til skolen og utdanningssystemets ivaretakelse av barnerettighetene. Forståelsen av barnekonvensjonens betydning er fortsatt lav. De fleste vet ikke at dette er norsk lov.
Barnekonvensjonen i Norge
Fokus i 2016 Norge (BLD) skal 6.oktober oversende 5. og 6. rapport om Norges ivaretakelse av barnekonvensjonen. Arbeidet med dette pågår nå. I VØI-dokumentet til Fylkesmannen for 2016 heter det nå: «Fylkesmannen skal bistå kommunene med å implementere barnekonvensjonen i sitt arbeid på alle områdene til Fylkesmannen, jf. Sjumilssteget.» «Fylkesmannen i Troms vil også i 2016 ha ansvar for å videreutvikle Sjumilsstegmetoden og å bistå de øvrige embetene i implementeringsarbeidet av barnekonvensjonen i kommunene.