Prosjekt Lærlingbedrift

N-8049 BODØ Tlf. + 47 75 51 76 00 / Fax + 47 75 51 72 34 Publikasjoner kan også bestilles via nf@nforsk.no Arbeidsnotat nr. 1004/06 ISSN-nr.:0804-1873 Antall sider: 24 Prosjekt nr: 1025 Prosjekt tittel: Forprosjekt: Dokumentasjon av lærlingbedrift Oppdragsgiver: Nordland fylkeskommune Pris : kr. 50,- Prosjekt Lærlingbedrift Kartlegging av et prøveprosjekt på entreprenørskap i fagopplæring av Erika Søfting Gry Agnete Alsos Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyrightrettigheter.

FORORD NORDLANDSFORSKNING NF-arbeidsnotat nr. 1004/2006 Dette arbeidsnotatet presenterer resultatene etter en kartlegging av prøveprosjektet Lærlingbedrift, som har pågått i Nordland Fylkeskommune mellom 2002 og 2006. Kartleggingen er gjort som et forprosjekt på oppdrag fra Nordland Fylkeskommune. Hensikten har vært å dokumentere erfaringene fra prosjektet. Denne dokumentasjonen vil danne grunnlaget for en senere evaluering av prosjektet. Vi vil takke alle som har bidratt med sin tid for at vi skulle få et godt datagrunnlag i arbeidet. Dette gjelder først og fremst lærlingene som har deltatt i prøveprosjektet, og ansatte ved Meløy Videregående Skole. Disse er intervjuet, og har vist stor interesse og vilje til å dele sine erfaringer med prosjekt Lærlingbedrift. Takk også til Anton Hoff i Nordland Fylkeskommune, som har framskaffet våre skriftlige kilder, og vist stor interesse og engasjement underveis. Bodø, april 2006 1

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROSJEKT LÆRLINGBEDRIFT... 3 1.1 To modeller... 4 1.2 Kilder... 5 2 FIRE BEDRIFTER, SEKS LÆRLINGER, MANGE ERFARINGER... 7 2.1 Cod Marine LB... 7 2.2 Entreprenør torsk LB... 10 2.3 Kantine ved Meløy vgs avdeling Glomfjord... 12 2.4 Modell opplevelse på Tysfjord Marine Farm... 14 3 BETRAKTNINGER RUNDT ET PRØVEPROSJEKT: FEM UTFORDRINGER... 16 3.1 Hvordan sikre god fagopplæring samtidig med opplæring i entreprenørskap?... 16 3.2 Hvordan sikre god opplæring i entreprenørskap?... 18 3.3 Formalisering av lærlingbedriftene... 19 3.4 Hvordan organisere lærlingbedriftene slik at elevene får lære entreprenørskap gjennom erfaring uten at risikoen blir for stor for elever og skole?... 20 3.5 Kan lærlingbedrifter organiseres slik at det kan bli mer enn et prosjekt i liten skala?... 22 3.6 Problemstillinger til evaluering av prosjekt lærlingbedrift... 23 2

1 PROSJEKT LÆRLINGBEDRIFT Som et ledd i arbeidet med å gjøre Norge til et av verdens mest nyskapende land, er det et mål at elever, lærlinger og studenter skal få praktisk og teoretisk innsikt i entreprenørskap og entreprenørskapsprosesser. Det er lagt fram en nasjonal strategi for entreprenørskap i utdanningen, med formål å styrke individets evne til å utnytte muligheter i næringslivet og samfunnslivet for øvrig, og dermed legge grunnlaget for fremtidig økonomisk vekst og verdiskapning i Norge. 1 Satsingen omhandler både utviklingen av personlige egenskaper og holdninger, og å skape kunnskap og ferdigheter. Nordland fylkeskommune følger opp denne satsingen, og har vedtatt en strategi for innovasjon og entreprenørskap i utdanning og opplæring. Dette gjør Nordland til et foregangsfylke når det gjelder entreprenørskap i utdanningen. Det satses på et sammenhengende utdanningstilbud i innovasjon og entreprenørskap fra barnehage til høgskole. Denne strategien kobles til den langsiktige utviklingen av et mer innovativt og konkurransedyktig næringsliv i Nordland, samt til regional utvikling og nyskaping. Det viktigste virkemidlet både i den nasjonale og den regionale satsingen på entreprenørskap i utdanningen er elev-/ungdoms-/studentbedrifter i skolen. Her får elevene praktisk erfaring ved å gjennomføre en entreprenørskapsprosess fra idégenerering og bedriftsetablering til drift og eventuell nedlegging av bedriften. Denne metoden brukes både på grunnskole, videregående skole og høgskolenivå. I Nordland har man utvidet denne ordningen til også å omfatte lærlinger. Prøveprosjektet ble til gjennom et samarbeid mellom Meløy videregående skole og Nordland fylkeskommunes utdanningsavdeling. Etter innstilling fra Nordland fylkeskommunes utdanningsavdeling vedtok Yrkesopplæringsnemda i Nordland i 2002 å etablere et prøveprosjekt på entreprenørskap i fagopplæring, prosjekt Lærlingbedrift. Prosjektet skulle løpe fra 2002 til 2004, og ble senere utvidet med ytterligere to år. Formålet var at et antall lærlinger skulle få tilbud om å gjennomføre sin læretid med et opplegg spesielt vinklet mot entreprenørskapsopplæring. Prøveprosjektet var et svar på fylkestingets anmodning om å Initiere tiltak som gjør det mulig å integrere entreprenørskap i lærlingordningen. I Utdanningsavdelingas prosjektbeskrivelse fra 14.03.02, står det at innholdet i prosjektet skal være å: gjennom samarbeide med bedrifter og lærlinger definere et læreinnhold i 1 Se mulighetene og gjør noe med dem! strategi for entreprenørskap i utdanningen. 2004-2008. s. 5 3

entreprenørskap i fagopplæringen, og gi lærlinger kunnskap og opplevelser av entreprenørskap. Gjennom etablering av de første lærlingbedriftene i Norge etter denne metodikken, gjøres det nybrottsarbeid. Nordland fylkeskommune er opptatt av at erfaringene fra forsøkene med lærlingbedriftene blir dokumentert for framtiden. Formålet med dette forprosjektet er å dokumentere dette arbeidet og herigjennom ta vare på de erfaringer som er gjort slik at framtidige satsinger kan bygge videre på disse. I løpet av prøveprosjektet har i alt seks elever/lærlinger deltatt i prosjektet. Dette notatet er en kartlegging av prøveprosjektet, og en dokumentasjon av de erfaringer som er gjort i prøvetiden. 1.1 TO MODELLER Det ble utviklet og utprøvd to modeller for entreprenørskap i fagopplæringen; modell 1 opplevelse og modell 2 Drive business. Modell 1 ble utprøvd i samarbeid med Kunnskapssenteret i Gildeskål og Modell 2 i samarbeid med Meløy videregående skole. Modell 1 Opplevelse Dette er en modell der lærlingen gjennomfører sin læretid i en entreprenøriell bedrift. Det blir lagt vekt på at lærlingen skal delta i idé og produktutvikling, og få en helhetsforståelse av innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i et innovativt miljø. I en skisse over modellene fra utdanningskontoret beskrives den slik: Oppleve entreprenørskap i en nyskapende bedrift Se muligheter Oppleve nyutvikling Delta i idéutvikling Delta i produktutvikling Være en del av et entreprenørielt miljø helhetsforståelse 4

Modell 2 Drive business Denne modellen likner mer på ungdomsbedriftskonseptet. Her etablerer lærlingene bedrifter som de skal drive de to årene de er lærlinger. Modellen beskrives slik: Oppleve det å starte og drive lærlingbedrift Oppleve produktutvikling Utvikle forretningsidé Utvikle egne ideer Helhetsforståelse Skjønne og oppleve at det er mulig å starte sin egen virksomhet Siden dette er et prøveprosjekt, har veien blitt til mens man har gått. For begge modellene har man forutsatt at utprøvingen skal bidra til å utvikle og beskrive et læreinnhold for lærlingbedrift. Modellene ovenfor var utgangspunktet, men som vi skal se i det følgende har gjennomføringen i de tre lærlingbedriftene som har inngått i prøveprosjektet, vært litt forskjellig. Det har blitt gjort tilpassninger etter lærlingenes personlige ønsker, og på grunn av andre praktiske og faglige utfordringer. Nye løsninger har kommet etter hvert som problemer og utfordringer har dukket opp. 1.2 KILDER I alt seks lærlinger har deltatt i prøveprosjektet. Av disse har fem etablert bedrifter etter modell 2, Drive buisness, fordelt på tre bedrifter. Den sjette lærlingen har gjennomført sin læretid etter modell 1, Opplevelse. Rapporten er i hovedsak basert på telefonintervjuer med fire av de seks lærlingene, samt nøkkelpersoner ved Meløy videregående skole. De to siste lærlingene har ikke vært tilgjengelige for intervju på grunn av et utenlandsopphold og jobb på båt. De som ble intervjuet, er lærlingene Pål Åge Gælok, Gaute Hilling, Anders Iversen og Kenneth Olsen. I tillegg har vi intervjuet rektor ved Meløy videregående, Torild Nilsen, avdelingsleder ved skolens avdeling på Inndyr, Anne Rita Kolberg, og tidligere avdelingsleder på Inndyr, Kjell Jakobsen. Det har ikke vært mulig å anonymisere informantene. De har imidlertid lest gjennom tekstene basert på intervjuet de gav, og godkjent disse. 5

I tillegg til intervjuene ligger en del dokumenter til grunn for rapporten. Fra Nordland Fylkeskommune har vi fått tilgang til de aktuelle lærlingenes lærekontrakter, prosjektets møtereferater, avtaler som er inngått, prosjektbeskrivelse, en påbegynt rapportering, og diverse presentasjoner av prosjektet. I tillegg har vi fått kopi av en presentasjon av produktet Krølltorsk laget av Pål Åge Gælok, og en rapport fra Entreprenør Torsk. 6

2 FIRE BEDRIFTER, SEKS LÆRLINGER, MANGE ERFARINGER Prosjekt lærlingbedrift har til nå omfattet fire bedrifter, som til sammen har involvert seks lærlinger. Bedriftene er: Cod Marine LB, startet av lærlingene Lise Marie Torrisen og Kenneth Olsen ved Meløy VGS avdeling Inndyr i 2003. Entreprenør Torsk LB, startet av Gaute Hilling og Anders Iversen ved Meløy VGS avdeling Inndyr i 2004. Lærlingbedrift Kantine, startet av Renee Cecilie Lihall ved Meløy VGS avdeling Glomfjord i 2004. Tysfjord Marine Farm AS, som med lærlingen Pål Åge Gælok har deltatt i prosjektet etter modell 1, Opplevelse. Her gis en beskrivelse av lærlingbedriftene og de erfaringer som lærlinger og skoler har gjort gjennom arbeidet med disse bedriftene. 2.1 COD MARINE LB Cod Marine LB ble etablert i 2003, av Lise Torrisen og Kenneth Olsen. De var elever ved Meløy videregående skole avdeling Inndyr. Dette var skolens første lærlingbedrift, men man hadde tidligere hatt ordinære lærlinger ved skolen. Lærlingene i Cod Marine hadde lyst å ta de nautiske fagene på VKI samtidig som de drev lærlingbedriften. Kenneth forteller at han allerede hadde tatt VK1 Akvakultur, da han bestemte seg for å ta de nautiske fagene på VKI Fiske og fangst. Tilbud om å være lærling under prøveprosjektet fikk han på bakgrunn av at han hadde gått VK1 Akvakultur. Siden han allerede hadde ett VK1 kurs, trengte han ikke å ta allmennfagene på Fiske og Fangst, noe som førte til at han fikk en del timer til overs. Han så lærlingbedriften som en mulighet til å få bruke denne tiden på noe spennende og interessant. Opplegget for denne lærlingbedriften ble dermed delt opp, slik at de jobbet 60 % i lærlingbedriften, og de resterende 40 % tok de som studier. Man fulgte ellers opplegget til ungdomsbedrifter, bare at lærlingbedriften ble 7

gjennomført i en mye større skala. Da de skulle etablere lærlingbedriften, var det meningen at de skulle registreres i Brønnøysund registeret, på lik linje med ungdomsbedrifter. Men de fikk ikke registrering på samme vilkår som UB. Det var ikke lett å få forståelse for hva lærlingbedrift var, og hvordan det skilte seg fra ungdomsbedrifter. Til slutt fant man en løsning på organiseringen ved at lærlingbedriften ble lagt som en aktivitet hos Meløy videregående skole. Lærlingene fikk sin lærlinglønn fra skolen. Egenkapitalen/startkapitalen de trengte for å komme i gang med bedriften, blant annet til kjøp av yngel, ble bevilget av Nordland Fylkeskommune, som forskutterte beløpet. Fylkeskommunen hadde pengene helt fram til kjøpet av yngel, men det var Cod Marine som administrerte pengene. Det var de som sammen med faglig ansvarlig Kjell Jakobsen bestemte seg for å drive torskeoppdrett, fant en selger og forhandlet pris. Når kjøpet var ferdig forhandlet, overførte fylkeskommunen pengene. Ifølge Kjell Jakobsen skulle bevilgningen fra Nordland Fylkeskommune skulle tilbakebetales etter salg, mens et eventuelt overskudd skulle deles halvt om halvt mellom skolen og lærlingbedriften. Lærlingene sto ikke personlig ansvarlig ved tap. Et eventuelt underskudd skulle dekkes av skolen og Nordland Fylkeskommune. Bedriften skulle drive torskeoppdrett i skolens anlegg. Torsk var en relativt ny art for oppdrett på denne tiden, og lærlingene var med på et nyskapende prosjekt i en bransje som fremdeles var i støpeskjeen. Det var på mange måter et ambisiøst prosjekt, men optimismen knyttet til torsk som oppdrettsfisk var stor. Med det opplegget man bestemte seg for, var det nødvendig med stor startkapital, fordi innkjøp av fiskeyngel er dyrt. Dessuten tar det 3-4 måneder for å få alt på plass; kjøp av yngel, frakt, foravtale og programvare for foring. Alt må forhandles om, og det er ikke alltid like lett å finne tak i yngel på markedet. Da Cod Marine LB fikk tak i fisk, fikk de levert for lite, mye mindre enn de hadde bestilt. Det ble lovet fra leverandøren at de skulle få mer senere. Men så gikk leverandøren konkurs, og de fikk ikke mer yngel likevel. Det hadde ingen hensikt å melde krav i boet, så yngelen måtte regnes som tapt. Produksjon av settefisk for torskeoppdrett er en lang prosess. Det tar ett år fra man kjøper yngelen til den er klar for videresalg til utsett i merder. Først når fisken selges, ser man hva resultatet blir, og i løpet av året kan mye skje. Uvær, strømstans, diverse sykdommer og dødelighet under frakt er utfordringer oppdretteren må takle. I tillegg er det store svingninger i markedet, og prisen man kan få for ferdig settefisk kan variere. Kenneth forteller at Cod 8

Marine møtte på en del utfordringer underveis, men at prosessen var spennende og lærerik. Det var mange ting å sette seg inn i og mye måtte på plass før man kom ordentlig i gang med oppdrettsaktiviteten. De fikk etter hvert en bra foravtale med Ewos, og Brødrene Vingen vaksinerte fisken etter et halvt år. Utfordringene ellers var for eksempel at de måtte prøve å holde jevn størrelse på fisken, fordi det antas at torsken er kannibalistisk, slik at ujevn størrelse kan føre til at de eter hverandre. Mye av arbeidet var vanskelig fordi utstyret skolen disponerer ikke er topp moderne. Cod Marine LB gikk likevel med overskudd da de solgte fisken etter ett år. Planen var opprinnelig at de skulle selge noe, og beholde noe til de var slakteferdig fisk. Men Cod Marine LB ble drevet i bare ett år. Den ene av lærlingene hadde ifølge skolen planer om selv å kjøpe ut torsk fra bedriften etter ett år, for å sette den ut i farens oppdrettsanlegg og oppdrette den videre selv. Da farens anlegg gikk konkurs og ble oppkjøpt etter at Cod Marine hadde drevet i nesten ett år, måtte planene revurderes. Lærlingen ønsket nå å bli ordinær lærling innen de nautiske fagene. Fagene var bestått med godt resultat, og lærlingen hadde tilbud om en attraktiv lærlingplass på båt. Ifølge lærlingen selv hadde det å fortsette med Fiske og Fangst vært intensjonen hele tiden. Den andre av lærlingene ønsket ikke å fortsette driften alene. Dermed brøt lærlingene kontrakten, la ned bedriften, og gikk over til å bli ordinære lærlinger. Lærlingene avsto fra å ta ut overskudd fra Cod Marine etter at de brøt kontrakten. De begynte i attraktive lærlingplasser på henholdsvis Selvåg Senior, en av de store ringnotsnurperne i Nordland, og havforskningsskipet Johan Hjort. De er ferdige med læretiden sin sommeren/høsten 2006. Erfaringen med lærlingbedrift var på ingen måte mislykket eller bortkastet selv om lærlingene i Cod Marine valgte å avbryte etter ett år. Ifølge Kenneth var lærlingbedriften absolutt en verdifull erfaring. Men man må ha tid til å holde på med det. Kenneth og Lise hadde knapt med tid, fordi de hadde skolefagene ved siden av. Kenneth forteller at det var de nautiske fagene som var viktigst for ham, og lærlingbedriften måtte komme i andre rekke. Faglig ansvarlig for lærlingene i Cod Marine, Kjell Jakobsen, mener at opplegget med å ta nautiske fag i kombinasjon med lærlingbedrift var litt vel ambisiøst. Å drive oppdrett betyr kontinuerlig oppfølging, og blant annet helgearbeid. De nautiske fagene er også svært krevende, og det ble til tider for mye å både skulle følge opp anlegget og levere faglig. Kjell Jakobsen, som var faglig ansvarlig for lærlingene, sier følgende: 9

Disse elevene hadde ambisjoner og evner, og var ærekjære i forhold til det faglige på nautiske fag VKI. Siden de var pliktoppfyllende og innstilt på å levere godt også faglig, endte det med at de ofte jobbet nærmere 160 %. Særlig på våren i eksamenstiden ble de veldig sliten, nesten utbrent. Nautiske fag er også de mest krevende og teoritunge innen Fiske og Fangst VKI. Det viser seg i ettertid at de kan bli vel harde i kombinasjon med lærlingbedrift, som krever mye tid og ansvar. 2.2 ENTREPRENØR TORSK LB Entreprenør Torsk LB ble etablert i august 2004, av Gaute Hilling og Anders Iversen. Bedriften var tuftet på samme modell som Cod Marine. Lærlingene ville kjøpe torskeyngel og ale den opp i skolens praksisanlegg i ca. ett år, for så å selge den videre. De fikk kr 200 000 fra Nordland Fylkeskommune. Pengene var hovedsakelig beregnet på innkjøp av torskeyngel, men i tilsagnsbrevet skriver Fylkeskommunen at beløpene skal inngå i en egenkapital/- kapitalbase som skal videreføres til nye generasjoner av prosjekt lærlingbedrift. I september 2004 satte bedriften inn annonse i Intrafish, og annonserte at de var interessert i å kjøpe torskeyngel. Det var lite torskeyngel på markedet på det tidspunktet, og de fikk få henvendelser. De sjekket også direkte hos en del selskaper, men ingen hadde den størrelsen på yngelen og/eller de kvanta bedriften var ute etter. Da Entreprenør Torsk LB kjøpte sin yngel, var salgsprisen på settefisk nesten ti kroner, mens den nå er under fem. Bedriften hadde regnet med å selge 90 % av de 60 000 yngel de kjøpte. De solgte under 50 % på grunn av høy dødelighet. Det var mange grunner til dødeligheten. For det første ankom fisken fra Bergen under en storm, og lossingen fra vogntog til kar ble ikke så skånsom som de kunne ønske, og en del av fisken døde. Sommeren 2005 var det strømstans i åtte timer. I det midlertidige anlegget ved skolen fungerer ikke pumpeanlegget helt godt, fordi pumpene står for høyt i forhold til fjærenivået. Derfor kan et strømbrudd være fatalt. Ved strømstansen måtte de jobbe intenst for å få torsken til å overleve. Alle måtte trå til. Lærlingene fikk hjelp av vaktmester og røkter. Det kunne gått galt, men det gikk bra. I løpet av samme sommer fikk fisken to sykdomsutbrudd, såkalte vibroseangrep. Vibrose er en bakterie som lever naturlig i vannet, men som kan bli dødelig for fisken dersom den ikke er godt nok vaksinert, dersom yngelen har for dårlig kvalitet eller fisken er stresset. Sykdomsutbrudd behandles med medisinfôr, men for å unngå høy dødelighet må utbruddet 10

oppdages tidlig. De to utbruddene hos Entreprenør Torsk LB endte med ganske høy dødelighet. Dødeligheten kan ikke uten videre skyldes på lærlingene. Men det er klart at kunnskap, rutine og kontinuerlig oppmerksomhet på fisken har mye å si for å oppdage sykdom raskt. Lærlingene må etter hvert lære seg hvordan man kjenner igjen sykdomstegn. Som Gaute Hilling selv formulerer det: Vi fikk dessverre sykdom på fisken, så det var ikke særlig artig å være selger. Men nå skal det sies at det er ikke mange i Norge som får til å tjene penger på torsk. Det var dristig satset, og vi visste det var vanskelig, men det var utrolig lærerikt. Det er viktig i vårt yrke å følge med på fisken, og oppdage det raskt når den får sykdom. Første gangen vi fikk det, skjønte vi ikke hva det var. Fisken mistet appetitten, vi fikk mye død fisk, og så ringte vi veterinæren og fant ut at det var sykdom. Mens andre gangen så oppdaget vi det raskt, og skjønte med en gang at fisken var syk. Da bestilte vi veterinær med en gang, og fikk berget det meste av fisken. Så det er erfaringer du tar med videre. Du hadde ikke fått de samme erfaringene i en vanlig læreplass, for det ville sannsynligvis ikke ha vært du som tok slike avgjørelser da. Ifølge budsjettet hadde de tenkt å tjene kr 400-500 000 på salget av torsken. Dette gikk imidlertid ikke helt etter planen. De solgte fisken rett før jul 2004, og fikk så vidt over kr 150 000 for den. Anne Rita Kolberg, som er faglig ansvarlig for lærlingene, påpeker at dette er en bransje der mye kan gå galt underveis. Dersom man går med underskudd, eller overskuddet blir mindre enn forventet, er det ikke nødvendigvis noe lærlingene kan noe for. Den store dødeligheten på første generasjon med torskeyngel, kombinert med prisfallet på torsk, gjorde at inntektene fra salget på langt nær ble så store som det var budsjettert med. Torskeyngel er vanligvis ikke å få tak i på markedet før i januar-februar. Pengene fra salget, som egentlig utgjorde Entreprenør Torsks egenkapital, sto dermed på skolens konto ved årsskiftet. Beløpet kunne ikke øremerkes til lærlingbedriften, og når årsoppgjøret kom forsvant de inn i regnskapet til hele Meløy Videregående, som totalt ikke gikk i overskudd. Dermed var pengene borte. Fylkeskommunen var ikke villig til å gå inn med mer penger, så det andre året i lærlingbedriften ble noe amputert. Det ble ikke kjøpt inn ny generasjon med torskeyngel, og lærlingene fikk ikke sjansen til å bruke lærdommen fra det første året. Nå har skolen og lærlingene et godt samarbeid med Gifas, Gildeskål Forskningsstasjon. Lærlingene arbeider på deres anlegg annen hver uke. På den måten får de et fullstendig læreopplegg, ved å være på både matfisk og settefiskanlegg. Både skolen og lærlingene selv er svært fornøyd 11

med samarbeidet med Gifas, og opplegget der kompletterer det faglige utbyttet til lærlingene på en svært god måte. I intervjuene sier lærlingene og de ansvarlige på skolen at med dette opplegget, får lærlingene en fullverdig fagopplæring. I tillegg får de en entreprenørskapskompetanse som ingen ordinære lærlinger kan matche. På lærlingbedriftens anlegg på skolen har de dette året litt laks og steinbit, og har nettopp kjøpt noe røyerogn som de er i gang med å ale fram. Med andre ord har de fremdeles drift i bedriften, men lærlingene og skolen synes det er veldig synd at det ikke ble mulig å gjennomføre ett år til med torsk, slik planen var. 2.3 KANTINE VED MELØY VGS AVDELING GLOMFJORD Renee Cecilie Lihall er lærling ved Meløy videregående skole, avdeling Glomfjord. I tillegg til å være lærling har hun hatt lærlingbedrift og drevet kantinen ved avdeling Glomfjord. For å nå målene i læreplanen har en hatt et samarbeid med Ørnes hotell. Renee har hatt oppfølging av faglært kokk både ved avdeling Glomfjord og ved Ørnes hotell. I tillegg har hun hatt en assistent sammen med seg i kantina. Det startet med at skolen hadde lyst å prøve lærlingbedrift, og var interessert i å gjøre noe med kantinedriften samtidig som de tok i bruk det nye skolebygget. Meløy Videregående har ikke kokkelinje, så de tok kontakt med opplæringskontoret, og sjekket opplæringslistene sammen med dem på jakt etter kokkelærlinger som de kunne tilby lærlingplass innenfor prosjekt lærlingbedrift. Avdelingen i Glomfjord hadde ikke hatt lærling i kokkefaget tidligere. Renee var fra Glomfjord, og sto på listen til Opplæringskontoret. Meløy videregående skole inviterte henne til intervju, og hun fikk plassen. Så laget skolen et opplegg for henne i samarbeid med Ørnes Hotell. I utgangspunktet var det meningen at Renee skulle drive kantine og catering i sin lærlingbedrift i tillegg til å være lærling ved skolen og Ørnes hotell. Men det viste seg at det ikke ble så enkelt å få til delingen mellom egen bedrift, kantine og hotell, og det ble gjort en del justeringer underveis. Når lærlingen er på hotellet, mister man kontinuiteten i skolekantina. Samtidig mener skolen at det ble for mye arbeid med påsmøring og salg, og for lite rent kokkefaglige oppgaver for lærlingen når hun hadde ansvar for hele kantinedriften. Derfor har skolen kommet fram til at lærlingbedriften blir en cateringbedrift som leverer sine produkter til skolens kantine. Kantina har nå fast bemanning som blant annet tar seg av en del 12

påsmøring, kassesalg og så videre, og lærlingen får bruke mer av tiden sin på å lage mat. Hun leverer brødvarer, varmmat og en del andre produkter til skolekantinen. Med denne løsningen får lærlingen mer tid til rent kokkefaglig arbeid. I tillegg til disse faglige justeringene, har det særlig vært økonomi og regnskapsføring som har bydd på utfordringer for lærlingen. For det første hadde ikke skolen ventet at lærlingbedriften skulle ha så stor omsetning. Størrelsen på omsetningen skapte utfordringer i forhold til regelverk og i forhold til kravene til regnskapsføring og økonomistyring. Man hadde ikke et godt nok system for kantineregnskapene på skolen og hos fylkeskommunen. Det at skolekantinen ikke hadde kasseapparat før en god stund etter at lærlingbedriften hadde startet opp driften, var også et teknisk problem. Det hadde utvilsomt vært lettere for lærlingen om hun hadde hatt et kasseapparat fra dag en. Den tredje store utfordringen var at skolen trodde at elevene på kokkelinja kunne mer om økonomi og regnskap enn det viste seg at de gjorde. En ting er å kunne kalkulere priser, men det er noe helt annet å føre et regnskap og ha kontroll på økonomistyringen i en bedrift. En stund hadde lærlingen regnskapet for hele kantinedriften ved skolen, og det ble alt for mye. Nå føres regnskapet over skolens regnskap, i samarbeid med Fylkeskommunen. I tillegg lager lærlingbedriften sitt eget skyggeregnskap, for at hun skal lære seg regnskapsføring. Nå har undervisning i økonomi kommet på plass. Alle lærlingene på skolen, også de på avdelingen på Inndyr, får nå undervisning i økonomi to timer i uka. Torild Nilsen, rektor ved Meløy Videregående skole sier dette om økonomiundervisningen: Det tok litt tid før vi fikk på plass økonomiundervisning for lærlingbedriftene. Dette fikk vi til i samarbeid med fylkeskommunen. Regnskapskurset kom for seint i gang, og lærlingene sier selv at dette burde de hatt ved starten. Det tok ett års tid før man landet på en modell vi synes fungerer. Nå er vi enige i at økonomiundervisning skal inngå i opplegget. Dersom vi skal ha ny lærling til høsten, noe vi håper på, så skal dette være på plass fra starten. Men alt i alt mener jeg prosjektet har vært vellykket selv om det har vært enkelte ting vi har måttet justert underveis. 13

2.4 MODELL OPPLEVELSE PÅ TYSFJORD MARINE FARM. Pål Åge Gælok har deltatt i prosjektet som lærling på Tysfjord Marine Farm. Gælok har deltatt etter modell opplevelse, og ble koplet inn i lærlingbedrift prosjektet noen måneder ut i læretiden. Ideen om deltakelse kom fra Kjersti Meland på Kunnskapssenteret i Gildeskål. Hun spurte om Pål Åge og Sigurd Rydland som eier bedriften, om de hadde noen ideer, og om de ville være med på et slikt prosjekt. Tysfjord Marine Farm var en enmannsbedrift før Pål Åge kom inn som lærling. Han har dermed vært godt integrert i bedriften fra første stund. Men gjennom Prosjekt Lærlingbedrift ble det mer fokus på at han skulle lære om entreprenørskap, og det gjorde han først og fremst gjennom å være med på å utvikle et nytt produkt; Krølltorsk. Dette arbeidet innebar, foruten produktutvikling, blant annet utvikling av nye slaktemetoder og etablering av et marked for det innovative produktet. Ideen bak Krølltorsk var noen år gammel, men man hadde ikke hatt muligheten til å utvikle ideen videre, fordi produktet krever spesielle vilkår, som for eksempel nærhet mellom oppdrettsanlegg og videreforedlingsanlegg. Ideen bak Krølltorsk er at det skal gå minst mulig tid fra fisken slaktes til den selges for eksempel i Oslo. Produktet skal være så nært som mulig opp til blodfersk torsk. Dette oppnår man ved at å forkorte tiden mellom slakt og ferdig pakking av fisken vesentlig. I tillegg skal fisken ha en viss størrelse (ca 2 kg.), og den skal sløyes på en spesiell måte. Fisken sendes så i kasser med is, sammen med lever, rogn og hode, til kunden. Prisen er relativt høy siden dette er et kvalitetsprodukt. I tillegg slaktes Krølltorsken ett år før annen torsk for salg (på ca 3-3,5 kg). Dermed sparer man ett års foring på fisken. En annen fordel er at Krølltorsk kan slaktes og leveres hele året, sesong har ingen betydning. Det tok omtrent ett år å få produktet godt etablert i markedet. Andre året doblet de omsetningen. Gjennom deltakelse i prosjektet ble Pål Åge mer involvert i driften. Han ble mer motivert til å delta aktivt og få innblikk i mange sider ved driften. Sigurd involverte ham også mer, blant annet i regnskapsføring. Regnskapene som gjaldt Krølltorsk fikk Pål Åge full innsikt i, slik at han fikk forståelse av økonomien i prosjektet. Det som skilte seg fra vanlig lærlingopplegg er vanskelig å sette fingeren på, for mye hadde de nok gjort uansett. Men det ble mer fokus på entreprenørskap og innovasjon, og det er ikke sikkert de hadde fått utviklet Krølltorsk så bra hvis de ikke hadde deltatt i prosjekt lærlingbedrift. Pål Åge sier han har lært å være med på 14

nytenking, og på produktutvikling med alle ledd det innebærer. Effektivisering av arbeidet, dialog med foredlingsbedrift og kunder, og tilpassninger til deres behov og ønsker, arbeid for å oppnå best mulig lønnsomhet uten å gå på bekostning av kvalitet, og innsikt i krav fra for eksempel Mattilsynet er bare noe av det han nevner av erfaringer og lærdom. Gjennom prosjektet fikk han også følge et parti Krølltorsk hele veien fram til fiskedisken i Oslo. Det dukket hele tiden opp nye muligheter til forbedringer, ved tilpassing av størrelse, mer effektiv eller bedre pakking, eller justeringer etter kundens behov. Pål Åge er glad han fikk delta i dette prosjektet. Gjennom det fikk han bidra og delta mer aktivt i bedriften, og det gjorde læretiden mer interessant. I forbindelse med et treff for lærlinger på Fauske, ble Pål Åge spurt om han kunne presentere Krølltorskprosjektet. Det gjorde han, og laget en presentasjon. Han sier det var bra å måtte dokumentere erfaringene skriftlig. Det meste av prosessen i bedriften foregikk muntlig, og når man da skal samle dette i en skriftlig presentasjon, blir man bevisstgjort og går gjennom en egen læreprosess ved å oppsummere. Dette synes Pål Åge var veldig nyttig, og han mener det bør gjøres til et fast innhold i denne modellen. Han foreslår å arrangere et treff der alle lærlingene samt fylkeskommunen møtes, og der alle presenterer sine bedrifter eller opplegg for hverandre. Det er fint å kunne strekke seg etter et mål som dette, og vite at du skal presentere arbeidet du har gjort for noen enten i et innlegg eller for eksempel en artikkel. 15

3 BETRAKTNINGER RUNDT ET PRØVEPROSJEKT: FEM UTFORDRINGER Prosjekt lærlingbedrift er et nybrottsarbeid både for Nordland fylkeskommune, for Meløy videregående skole og for lærlingene som har deltatt. Prosjektet har vært preget av mye av det som kjennetegner mange forsøksprosjekter: Ingen visste helt hva de ga seg ut på da prosjektet ble startet, og mye har blitt til underveis etter hvert som man har gjort seg erfaringer. Både skolen, lærlingene og muligens også fylkeskommunen har lært en del i løpet av prosjektet. Det er gjort mange erfaringer som det kan bygges videre på ved en eventuell videreføring av prosjektet. Vi diskuterer noen av disse erfaringene her. Formålet med forprosjektet har først og fremst vært å dokumentere det som har skjedd i prosjekt lærlingbedrift og de erfaringene deltakerne har gjort seg. Den informasjonen som er samlet inn har blitt referert og sammenstilt. Det har ikke vært gjort noen forskningsmessig analyse av informasjonen, men sammenstillingen gir likevel rom for å gjøre noen refleksjoner og betraktninger omkring en del sentrale temaer. De betraktningene vi gjør er delvis basert på deltakernes erfaringer slik de framkommer i intervjuene, og dels på refleksjoner vi som forskere gjør oss på basis av den informasjonen som er samlet inn. Vi har organisert dette som betraktninger rundt noen utfordringer 3.1 HVORDAN SIKRE GOD FAGOPPLÆRING SAMTIDIG MED OPPLÆRING I ENTREPRENØRSKAP? Lærlingbedriften snur på mange måter opp ned på rollen som lærling. Lærlingens rolle i en bedrift er oftest klart definert. Lærlingen er underordnet i bedriften, og han eller hun har et fastsatt opplegg de skal følge, som ender opp i en fagprøve som skal vise om de har lært det de skal. De har også en læremester i bedriften som har ansvaret for at lærlingen får den læringskurven han/hun skal ha. I lærlingbedriften er lærlingene selv ledere i sin bedrift, og det er lærlingene selv som har ansvar for å organisere arbeidet. Derfor mener både skolen og lærlingene som har deltatt i prøveprosjektet at det er personavhengig hvordan konseptet lærlingbedrift fungerer. En av lærlingene sier at lærlingbedrift kan anbefales hvis man er 16

innstilt på å gjøre det ordentlig, men man må vite at det er tyngre og krever mye mer enn å være vanlig lærling. Man bør være spesielt motivert, og ha evnen og viljen til å være selvstendig. Men er disse kriteriene oppfylt mener de involverte at det faglige utbyttet av lærlingbedrift er større enn i en vanlig læretid. Siden det er lærlingen selv som legger rammene og som deltar i eller utfører alle typer arbeidsoppgaver lærer man også mer. Graden av selvstendighet i opplegget stiller imidlertid helt spesielle krav til det faglige rammeverket rundt lærlingen. Det har jo også vist seg i løpet av dette prosjektet at kontakten med en bedrift som kan tilby de delene av den faglige opplæringen som lærlingbedriften ikke rommer, har vært viktig. Samarbeidet skolen og lærebedriftene har hatt med Gifas og Ørnes Hotell har vært bra. Det er også gjennom disse bedriftene lærlingene skal avlegge fagprøvene sine. Hvor omfattende denne delen av opplegget bør være, burde vurderes, herunder spørsmålet om kontakt med en eksisterende bedrift skal være en del av det formaliserte opplegget rundt lærlingbedrifter. Et annet spørsmål er om lærlingbedrifter bør være begrenset til fagområder som skolen som har ansvaret for lærlingen, har fagkompetanse innen. Hvor sterk faglig forankring trenger lærlingbedriften å ha til skolen? Dette er et spørsmål som blir særlig relevant når skolen ansetter en lærling i lærlingbedrift på et fagområde som skolen ikke selv har i sitt fagtilbud, slik tilfellet er med avdelingen i Glomfjord og Renee Cecilie Lihall. Utfordringen her ligger både i skolens faglige oppfølging og opplæring av lærlingen, men også i forhold til den delen av læreprosessen som foregår gjennom deltakelse i et arbeidsfellesskap eller kollegium. Dette gjelder alle typer lærlingbedrifter. Dersom lærlingen helt mangler kolleger innen sitt fag på skolen, kan man da risikere å miste et viktig ledd i læreprosessen? Lærlingene vi har intervjuet, mener selv at de til en viss grad får den kollegiale kontakten i den bedriften de er ordinære lærlinger i. Dette er likevel en faktor som bør vurderes i lys av hva som sikrer et fullverdig faglig opplæringsløp. Den siste utfordringen i forhold til fagopplæringen i opplegget, er kontakten med arbeidslivet. Det er ofte slik at lærlingens innpass til sitt første ordinære ansettelsesforhold kommer gjennom den bedriften lærlingen gjennomfører fagopplæringen i. Når man gjennomfører fagopplæringen i en lærlingbedrift, mister man i praksis denne innfallsporten til arbeidslivet. I intervjuene i forbindelse med denne kartleggingen, kom det fram det forskjellige holdninger til dette. Noen mente lærlingene som har drevet lærlingbedrift har svært gode odds i forhold 17

til arbeidsmarkedet, fordi de har gjort erfaringer og tilegnet seg kunnskap som få andre nyutdannede har. Dessuten har de gjerne gjennom driften av lærlingbedriften vært i kontakt med mange bedrifter innen næringen, i rollen som seriøse aktører. Andre var mer usikker på hvordan dette kunne slå ut når man skulle ut på arbeidsmarkedet. Ingen av lærlingene som har deltatt i prosjektet har så langt startet sin jakt på første jobb, dette skjer først høsten 2006. Hvordan bedriftene mottar disse lærlingene, og hvilken vekt erfaringen fra lærlingbedrift kan få i jobbsøkingsprosessen, vil vi kunne se først da. 3.2 HVORDAN SIKRE GOD OPPLÆRING I ENTREPRENØRSKAP? Formålet med prosjekt lærlingbedrift er å teste metoder for opplæring i entreprenørskap i løpet av læretiden. Det er da sentralt å vurdere hvordan opplæringen i entreprenørskap har fungert og hvordan den eventuelt kan forbedres. For å sikre en god entreprenørskapsopplæring, har man lagt vekt på at lærlingene skal få entreprenørskapserfaring, i tråd med filosofien bak Ungt entreprenørskap og deres programmer. Denne formen for læring er annerledes enn ordinær undervisning og stiller andre utfordringer til lærer/faglig ansvarlig (Alsos, Rasmussen og Rønning, 2005). Læresituasjonen er også annerledes enn den tradisjonelle lærlingrollen (som nevnt ovenfor). Det lager utfordringer til skolesystemet når nye læresituasjoner skal utformes. Å lære entreprenørskap gjennomerfaring krever en stor grad av frihet for lærlingen, samtidig som det bør finnes en god og aktiv veileder til stede (Alsos, Rasmussen og Rønning, 2005). Det er verdt å se nærmere på hvordan skolen har løst dette og hvordan det har fungert. Når det gjelder sikring av god entreprenørskapslæring, er det særlig ett poeng som blir trukket fram av mange av informantene, nemlig at man bør ha gode arenaer for utveksling av erfaringer. Lærlingentreprenørene ønsker seg møteplasser der de kan diskutere med andre, og ha mulighet til å reflektere over egne erfaringer. De ønsker også tettere kontakt med fylkeskommunen, en arena der man møtes og evaluerer etter hvert. Dette er også meldingen fra de ansatte ved Meløy videregående. Møter underveis i prosessen mellom lærlinger, skole og fylkeskommunen, der man kan informere og diskutere, har vært et savn. Pål Åge Gælok lanserer en ide om å samle lærlingene til seminar noen ganger i løpet av læretiden. Han mener at gjennom å skulle presentere arbeidet sitt for andre, går man gjennom en egen læreprosess, 18