Tunnelseminar Bergen 24. og 25. september 2014 Drift og vedlikehold av tunneler Helge Eidsnes regionvegsjef
Velkommen til Bergen!
Folketall pr. 1.1.2011 Kilde: SSB
Eksportverdi i alt 333 782 mill 2010 kr De seks fylkene 166 002 mill 2010 kr
Statens vegvesen Region vest! Bygging av infrastruktur i Norge
Tunneler binder landet sammen! Av landets om lag 1.100 tunneler er om lag 550 av dem i Region vest. Tunneler er tradisjonelt blitt bygget for å krysse fjorder og fjelloverganger. Tunneler bygges også for: å sikre rasutsatte veger å verne landskaps- og landbruksinteresser å utvikle bolig- og næringsområder Å bidra til byutvikling/miljøtunneler
Tunnelbygging 1980-2000 Noen eksempler: E134 Haukelitunnelen 5,7 km: bygget 1968 Norges lengste i perioden 1968-1982 E16 Gudvangatunnelen 11,4 km: bygget 1991 Norges lengste i perioden 1991-2000 E39 Rennfast undersjøiske tunneler: bygget 1992 Byfjordtunnelen 5,9 km 8% stigning 223 m.u.h. Mastrafjordtunnelen 4,4 km 8% stigning 133 meter u.h. E39 Bømlafjordtunnelen 7.9 km 8,5% stign. - 263 m.u.h. - år 2000: Norges lengste undersjøiske tunnel E16 Lærdalstunnelen 24,5 km: bygget 2000 Verdens lengste vegtunnel 11.11.2013
Vegtunneler i Region vest Av landets om lag 1.100 tunneler er omlag 550 (520 km) av dem i Region vest: 241 tunneler (460 km) er over 500 meter og definert som særskilt brannobjekt. Organisering 35 tunneler over av 3.000 Region meter vest 10 tunneler over 5.000 meter 4 tunneler over 10.000 meter Lærdalstunnelen: 24.5 km 10 undersjøiske tunneler 23 tunneler er under bygging, herav: Ryfast: 50 km med undersjøiske tunneler Rogfast: 55 km med undersjøiske tunneler
Vegtrafikksentralen i Region vest - Bergen
Rogaland
Grensesprengende tunnelbygging! Ryfast: Ryfylketunnelen (14,3 km og 7% stigning) Rogfast-tunnelene (27 km og 5% stigning) Fremtidens tunneler: Hvor langt og hvor dypt går vi? Lengre og dypere tunneler er teknisk mulig å løse, men er det riktig vei å gå mht. risiko? Beredskapsanalyse utført for Rogfast
Fergefri E39 Kristiansand - Trondheim
Ferjefri E39 Fjordkryssingsprosjektet:
Reisetid, minutter Reisetid: Stavanger - Bergen 300 250 200 150 100 50 0 Dagens Konsept Framtidig
Nasjonal transportplan
Stort behov for å ruste opp tunnelene: Aggressivt miljø mht. korrosjon som gir kortere levetid for teknisk utstyr: betydelige drifts- og vedlikeholdskostnader, 3-8 ganger mer Flere lavkost-løsninger har vært valgt, dette kommer nå igjen som en bumerang: eks. bruk av ex-kabler behov for omfattende rehabilitering av eldre tunneler Forfall og oppgradering mht. sikkerhet er kartlagt som en del av arbeidet med NTP 2014-2023 Hvordan imøtekomme EU-kravene til sikring innen 2019 eks. E16 Bergen-Voss
K5 er felles tilråding frå etatane Forslag til ny E16 mellom Bergen og Voss
Sikkerhetsgodkjenning av RV-tunneler innen 2019 145 tunneler på TEN-T vegnettet 110 tunneler på øvrige riksveger Av 255 tunneler er 55 sikkerhetsgodkjent 200 tunneler gjenstår å bli sikkerhetsgodkjent innen 2019: => Kostnad om lag 20-25 mrd. kr. => Vil søke utsettelse for noen av tunnelene til etter 2019, eks. E16 Arna Voss grunnet ny E16 11.11.2013
Er norske vegtunneler trygge? Noen risikobetraktninger 11.11.2013
Er norske vegtunneler trygge? Noen risikobetraktninger Perioden 1980 2012: 9.793 omkomne i trafikken 2.162 omkomne i brann En person omkommet som følge av brann i tunnel det er færre trafikkulykker i tunnel enn på åpen veg ofte er tunnelene det tryggeste veg-elementet vi har => sannsynligheten for brann i tunnel er liten. Brann i tunnel har potensiale for storulykke og små marginer fra godt/dramatisk utfall: Brannen i Seljestadtunnelen i 2000 Brannen i Mastrafjordtunnelen i 2006 Brannen i Oslofjordtunnelen i 2011 Brannen i Gudvangatunnelen i 2013 => Fare for storulykke gjør at konsekvensene ved brann i tunnel kan bli store Nyere tunneler etter 2006 har større sikkerhetsmarginer Eldre RV-tunneler skal få tilsvarende sikkerhetsnivå innen 2019
Konsekvenser av tunnelbranner i Europa Sveits: 11 omkom i en tunnelbrann i St. Gotthard. 24. oktober 2001 Østerrike: 5 omkom i en tunnelbrann i Gleinalm 6. august 2001 Østerrike: 12 omkom i en tunnelbrann i Tauern 29. mai 1999 Italia: 4 omkom i en tunnelbrann i Salerno 23. mai 1999 Frankrike: 39 omkom i en tunnelbrann i Mont Blanc 24. mars 1999 Italia: 5 omkom i en tunnelbrann i Palermo 18. mars 1996
Statens vegvesen som tunneleier Vegvesenet som tunneleier på 1990-tallet Flere alvorlige tunnelulykker i Norge og Europa har vært en vekker og medført et nytt sikkerhetsregime i EU Økt fokus på samfunnssikkerhet og beredskap generelt Vegvesenet som tunneleier i dag Statens vegvesen har holdt fanen høyt gjennom arbeidet med NTP 2014-2023 Det blir en stor utfordring å gjennomføre oppgraderingen og imøtekomme EU-kravene innen 2019
11.11.2013 Brannen i Gudvangatunnelen 5. august 2013
Nødvendig diskusjon som må tas: Hva er riktig ventilasjonsretning og styrke?
Noen vurderinger rundt brann- og redningsberedskapen: Samhandling: Samhandling: brannvesen,110-sentral og Vegtrafikksentralen Rekvirering av andre brannvesen Skadestedsledelse: => Innsatstaktikk => Disponering av innsatsstyrker => Styring av ventilasjon og tunnelens utrustning, inn-snakk på radio, etc Ventilasjonsretning og styrke: => Beredskapsplanen bestemmer ventilasjonens retning og styrke => Må også vurderes ut fra den aktuelle situasjonen => Brannvesenet kan overstyre ventilasjonen => Kontakt mellom brannsjef og VTS Dedikert innsatsutstyr for tunnelbranner
«Det er viktig for bilistenes sikkerhet at tunnelenes sikkerhetskonsept virker best mulig sammen med den operative brann- og redningsinnsatsen!»
Lykke til med tunnelkonferansen!