Melding om kvalitet og aktivitet 2014

Videregående opplæring Melding om kvalitet og aktivitet 2014 Sak 66/14 Fylkestinget 10.12.2014

2 Videregående opplæring Innledning Oppland fylkeskommune plikter som skoleeier å tilby alle utdanningsprogram innen videregående opplæring, enten i egne skoler eller ved kjøp av elevplasser i andre fylkeskommuner eller hos andre tilbydere. Elever på Vg1 har rett til inntak på ett av tre prioriterte ønsker. Retten gjelder utdanningsprogram, og ikke skolested. Alle elever i videregående opplæring skal få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen i fellesskolen, dette understrekes i Stortingsmelding 20 (2012 2013), På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Barn og unge skal utvikle kompetanse og verdier slik at de har et godt utgangspunkt for livslang læring. Det legges vekt på tidlig innsats, tilpasset opplæring, et godt læringsmiljø, og at opplæringen tilpasses framtidens samfunn og arbeidsliv. Fylkestinget vedtok i desember 2013 Strategiplan for videregående opplæring 2013 2016. Strategiplanen synliggjør verdigrunnlag, rammer og retning for utvikling av videregående opplæring. Strategiplanen tydeliggjør også videregående opplæring sin rolle i samfunnsutviklingen lokalt og regionalt. Kompetanse er en avgjørende faktor for velferdsutviklingen i Opplandssamfunnet. Dette gjelder for den enkeltes personlige utvikling og evne til å møte arbeidslivet. Oppland har et variert næringsliv med ulike regionale fortrinn, bl.a. industri, landbruk og besøksnæring. En overordnet målsetting er at bedrifter og virksomheter får rekruttert kompetent arbeidskraft, og at alle får mulighet til å videreutvikle kompetansen gjennom opplæring og studier.

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 3 Innhold 1. Melding om kvalitet og aktivitet 2014... 10 1.1 Bakgrunn... 10 1.2 Meldingens formål og hensikt... 10 1.3 Tilstanden i videregående opplæring... 10 1.3.1 Relevante kvalitetsindikatorer i tidsserie for å vise utviklingen... 11 1.4 Oppsummering av funn i Melding om kvalitet og aktivitet for 2014 sett i lys av fokusområdene... 12 2. Kvalitetssystemet... 13 2.1 Lovkrav... 13 2.2 Oppfølging av de videregående skolene... 14 2.2.1 Årshjul oppfølging av de videregående skolene.... 14 2.2.2. Lærerevaluering... 15 2.2.3 Elevundersøkelsen... 15 2.2.4 Skolebilder... 15 2.2.5 Styringsdialog... 15 2.2.6 Kvalitetsgrupper... 16 2.3 Oppfølging av lærebedriftene... 16 2.3.1 Årshjul for oppfølging av lærebedriftene... 16 2.3.2 Årlig rapportering fra lærebedrifter... 17 2.3.3 Lærlingundersøkelsen... 17 2.3.4. Bedriftsbilder... 17 2.3.5 Utadrettet aktivitet i fag- og yrkesopplæringen... 18 2.4 Oppfølging av karrieresentrene voksnes læring... 18 2.4.1 Årshjul oppfølging av karrieresentrene... 18 2.4.2 Oppfølging av karrieresentrene voksnes læring... 19 2.5 Tilsyn og revisjon... 19 3. Prioritert innsats for videregående opplæring... 20 3.1 Økt læringsutbytte... 21 3.1.1 Innledning... 21 3.1.2 Gjennomsnittskarakterer i Oppland skoleåret 2013 2014... 21 3.1.3 Sentralgitt eksamen 2014... 23 3.1.4 Resultat avlagt prøver i lærebedrift... 24 3.1.4.1 Avlagt fag- og svenneprøver... 24 3.1.4.2 Avlagt kompetanseprøver... 24 3.1.5 Fravær... 25 3.1.6 Vurdering for læring for 2014... 25 3.1.7 Elevundersøkelsen... 25 3.1.8 Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen... 26 3.1.9 Årlig rapportering fra lærebedrifter... 27 3.1.10 Lærlingundersøkelsen... 28 3.1.11 Helsefremmende videregående skoler... 29

4 Videregående opplæring 3.1.12 Kompetanseheving... 29 3.1.13 IKT i opplæringen... 32 3.1.14 Oppsummering økt læringsutbytte... 32 3.2 Økt samarbeid skole arbeidsliv... 34 3.2.1 Innledning... 34 3.2.2 Samfunnskontrakten... 34 3.2.3 Utfordringer i offentlig sektor... 35 3.2.4 Vekslingsmodellen... 35 3.2.5 Lærings- og utviklingsteam (LUT)... 36 3.2.6 Prøvenemndens rolle og ansvar i kvalitetssikring av fag- /svenneprøve og kompetanseprøve... 38 3.2.7 Yrkesopplæringsnemnda i Oppland fylkeskommune... 38 3.2.8 Lektor II... 38 3.2.9 Internasjonalt Servicekontor (IS)... 39 3.2.10 Oppsummering økt samarbeid skole-arbeidsliv... 41 3.3 Økt gjennomføring... 42 3.3.1. Innledning... 42 3.3.2 Fra «Ny GIV» til «Program for bedre gjennomføring»... 42 3.3.3 FYR fellesfag, yrkesretting og relevans... 43 3.3.4 Oppfølgingsprosjekt... 43 3.3.5 Gjennomføringsbarometeret... 43 3.3.6 Gjennomføringstall fra SSB ungdomsopplæringen... 44 3.3.7 Elever som avbryter opplæringen... 48 3.3.9 Heving av lærekontrakter/opplæringskontrakter... 50 3.3.10 Fullføringsgrad per skole... 51 3.3.11 Tilbakemelding til kommunene om fullføringsgrad... 52 3.3.12 Påbygging fullføringsgrad... 52 3.3.13 Overganger... 53 3.3.14 Omvalg og repetisjon... 55 3.3.15 Sommerskolen... 56 3.3.16 Kvalifiseringskurs til læreplass... 57 3.3.17 Inntak etter individuell vurdering... 57 3.3.18 Spesialundervisning... 58 3.3.19 Grunnkompetanse... 59 3.3.20 Oppsummering økt gjennomføring... 60 4. Statistikk fag- og yrkesopplæring... 63 4.1. Formidling av søkere til læreplass... 63 4.1.1 Formidling av søkere til lærekontrakt læringer... 63 4.1.2 Formidling av søkere til opplæringskontrakt lærekandidater... 67 4.1.3 Alternativ Vg3 i skole... 69 4.2 Antall kontrakter og avlagte fag-/svenneprøver... 69 4.2.1 Nye kontrakter og antall løpende kontrakter per 01.10.2014... 69 4.2.2 Løpende og nye godkjente lærekontrakter og avlagte fag-/svenneprøver lærlinger... 70

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 5 4.2.4 Statistikk for praksiskandidater... 75 4.2.5 Samfunnskontrakten... 77 4.2.6 Antall godkjente lærebedrifter per fag... 78 5. Opplæring i institusjon... 81 5.1 Opplæring av barn og unge i barneverninstitusjon... 81 5.2 Opplæring til barn og unge innlagt i helseinstitusjoner... 82 5.3 Fengselsundervisning... 82 6. Elevtjenesten... 83 6.1 Utdannings- og yrkesrådgiving (UoY)... 83 6.2 Sosialpedagogisk rådgiving... 84 6.3 Skolehelsetjenesten... 85 7. Oppfølgingstjenesten... 86 7.1 Oversikt over målgruppen... 86 8. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT)... 87 9. Eksamenskontoret... 88 10. Elev- og lærlingombud... 88 11. Søker- og elevstatistikk... 89 11.1. Generelt om inntaket skoleåret 2014 2015... 89 11.2 Ikke søkt i inntaket 2014 2015... 89 11.3 Ikke svart eller takket nei til plass 2014 2015... 89 11.4 Søkere fra grunnskolen... 90 11.5 Elevtelling... 91 11.5.1 Antall elever fordelt på skoler per 01.10.2014... 91 11.5.2 Antall elever fordelt på utdanningsprogram og nivå i Oppland... 91 11.5.3 Geografisk fordeling av elevene... 92 11.5.4 Elever per skole og programområde... 94 12. Karriere Oppland... 97 12.1 Innledning... 97 12.2 Relevante kvalitetsindikatorer i tidsserie for å vise utviklingen for voksne som ikke har bestått videregående opplæring i ungdomsopplæringen... 98 12.3 Oversikt over gjennomføring, antall deltakere i opplæring og karriereveiledning i Karriere Oppland... 99 13. Folkehøgskolene... 100 14. Fagskolen Innlandet... 100 15. Skolerapporter... 101 15.1 Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule... 101 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2013 2014... 101 2. Overganger ordinær progresjon skoleåret 2013 2014... 103

6 Videregående opplæring 3. Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole Vg1... 105 4. Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret 2013 2014... 106 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2013 2014 per utdanningsprogram... 107 6. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter... 107 7. Skoleåret 2013 2014 Antall søkere og elever per 01.10.2014 per utdanningsprogram og nivå... 108 15.2 Vinstra vidaregåande skule... 109 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2013 2014... 109 2. Overganger ordinær progresjon skoleåret 2013 2014... 110 3. Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole-Vg1... 111 4. Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret 2013 2014... 111 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2013 2014 per utdanningsprogram... 112 6. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter... 112 7. Skoleåret 2013 2014 Antall søkere og elever per 01.10.2014 per utdanningsprogram og nivå... 113 15.3 Gausdal videregående skole... 114 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2013 2014... 114 2. Overganger ordinær progresjon skoleåret 2013 2014... 114 3. Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole Vg1... 115 4. Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret 2013 2014... 116 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2013 2014 per utdanningsprogram... 116 6. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter... 116 7. Skoleåret 2013 2014 Antall søkere og elever per 01.10.2014 per utdanningsprogram og nivå... 117 15.4 Lillehammer videregående skole avd. Mesna... 118 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2013 2014... 118 2. Overganger ordinær progresjon skoleåret 2013 2014... 118 3. Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole Vg1... 119 4. Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret 2013 2014... 119 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2013 2014 per utdanningsprogram... 120 6. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter... 120 7. Skoleåret 2013 2014 Antall søkere og elever per 01.10.2014 per utdanningsprogram og nivå... 120 15.5 Lillehammer videregående skole avd. Nord... 121 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2013 2014... 121 2. Overganger ordinær progresjon skoleåret 2013 2014... 121 3. Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole Vg1... 122 4. Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret 2013 2014... 123 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2013 2014 per utdanningsprogram... 123 6. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter... 123

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 7 7. Skoleåret 2013 2014 Antall søkere og elever per 01.10.2014 per utdanningsprogram og nivå... 124 15.6 Lillehammer videregående skole avd. Sør... 124 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2013 2014... 124 2. Overganger ordinær progresjon skoleåret 2013 2014... 125 3. Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole Vg1... 125 4. Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret 2013 2014... 125 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2013 2014 per utdanningsprogram... 125 6. Styringsdialog Lillehammer vgs alle avd: Prioriterte oppfølgingspunkter... 126 7. Skoleåret 2013 2014 Antall søkere og elever per 01.10.2014 per utdanningsprogram og nivå... 126 15.7 Gjøvik videregående skole... 127 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2013 2014... 127 2. Overganger ordinær progresjon skoleåret 2013 2014... 128 3. Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole Vg1... 129 4. Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret 2013 2014... 130 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2013 2014 per utdanningsprogram... 130 6. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter... 130 7. Skoleåret 2013 2014 Antall søkere og elever per 01.10.2014 per utdanningsprogram og nivå... 131 15.8 Valle videregående skole... 132 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2013 2014... 132 2. Overganger ordinær progresjon skoleåret 2013 2014... 132 3. Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole Vg1... 133 4. Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret 2013 2014... 133 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2013 2014 per utdanningsprogram... 133 6. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter... 134 7. Skoleåret 2013 2014 Antall søkere og elever per 01.10.2014 per utdanningsprogram og nivå... 134 15.9 Lena videregående skole... 135 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2013 2014... 135 2. Overganger ordinær progresjon skoleåret 2013 2014... 136 3. Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole Vg1... 137 4. Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret 2013 2014... 137 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2013 2014 per utdanningsprogram... 138 6. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter... 138 7. Skoleåret 2013 2014 Antall søkere og elever per 01.10.2014 per utdanningsprogram og nivå... 138 15.10 Raufoss videregående skole... 139 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2013 2014... 139

8 Videregående opplæring 2. Overganger ordinær progresjon skoleåret 2013 2014... 140 3. Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole Vg1... 141 4. Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret 2013 2014... 141 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2013 2014 per utdanningsprogram... 142 6. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter... 142 7. Skoleåret 2013 2014 Antall søkere og elever per 01.10.2014 per utdanningsprogram og nivå... 143 15.11 Hadeland videregående skole... 144 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2013 2014... 144 2. Overganger ordinær progresjon skoleåret 2013 2014... 145 3. Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole Vg1... 146 4. Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret 2013 2014... 147 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2013 2014 per utdanningsprogram... 148 6. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter... 148 7. Skoleåret 2013 2014 Antall søkere og elever per 01.10.2014 per utdanningsprogram og nivå... 149 15.12 Dokka videregående skole... 150 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2013 2014... 150 2. Overganger ordinær progresjon skoleåret 2013 2014... 151 3. Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole Vg1... 152 4. Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret 2013 2014... 153 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2013 2014 per utdanningsprogram... 153 6. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter... 154 7. Skoleåret 2013 2014 Antall søkere og elever per 01.10.2014 per utdanningsprogram og nivå... 154 15.13 Valdres vidaregåande skule... 155 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2013 2014... 155 2. Overganger ordinær progresjon skoleåret 2013 2014... 156 3. Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole Vg1... 157 4. Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret 2013 2014... 158 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2013 2014 per utdanningsprogram... 158 6. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter... 159 7. Skoleåret 2013 2014 Antall søkere og elever per 01.10.2014 per utdanningsprogram og nivå... 159 16. Karrieresenterrapporter... 160 16.1 Karrieresenteret Nord-Gudbrandsdal... 160 1. Videregående opplæring for voksne... 160 2. Yrkesfag... 160 3. Fag til generell studiekompetanse... 161 4. Karriereveiledning... 161 5. Høgere utdanning... 162

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 9 6. Annen aktivitet... 162 16.2 Karrieresenteret Midt-Gudbrandsdal... 163 1. Videregående opplæring for voksne... 163 2. Yrkesfag... 163 3. Fag til generell studiekompetanse... 164 4. Karriereveiledning... 164 5. Høgere utdanning... 165 6. Annen aktivitet... 165 16.3 Karrieresenteret Lillehammer... 166 1. Videregående opplæring for voksne... 166 2. Yrkesfag... 166 3. Fag til generell studiekompetanse... 167 4. Karriereveiledning... 167 5. Høgere utdanning... 168 6. Annen aktivitet... 168 16.4 Karrieresenteret Gjøvikregionen... 169 1. Videregående opplæring for voksne... 169 2. Yrkesfag... 169 3. Fag til generell studiekompetanse... 170 4. Karriereveiledning... 170 5. Høgere utdanning... 171 6. Annen aktivitet... 171 16.5 Karrieresenteret Hadeland... 172 1. Videregående opplæring for voksne... 172 2. Yrkesfag... 172 3. Fag til generell studiekompetanse... 173 4. Karriereveiledning... 173 5. Høgere utdanning... 174 6. Annen aktivitet... 174 16.6 Karrieresenteret Valdres... 175 1. Videregående opplæring for voksne... 175 2. Yrkesfag... 175 3. Fag til generell studiekompetanse... 176 4. Karriereveiledning... 176 5. Høgere utdanning... 177 6. Annen aktivitet... 177 17. Referanser... 178

10 Videregående opplæring 1. Melding om kvalitet og aktivitet 2014 1.1 Bakgrunn Årlig rapportering om tilstanden i den videregående opplæringa er et lovkrav i opplæringslovens 13-10. I 2. ledd heter det blant annet: «Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i ( ) den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. ( ) fylkestinget ( ).» Fylkesrådmannen foreslår at politiske signaler etter drøftinger i Fylkestinget i hovedsak gis i Regionalt handlingsprogram (RHP). 1.2 Meldingens formål og hensikt Melding om kvalitet og aktivitet er et viktig dokument i kvalitetsarbeidet i videregående opplæring. Meldingen er bygd opp rundt prioriterte fokusområder for videregående opplæring for 2014. Den gir i hovedsak et bilde på tilstanden tilbake i tid, og belyser og synliggjør hvilken aktivitet som har vært gjort i skoleåret 2013 2014. Flere av tiltakene er videreføring av arbeid som er startet opp tidligere og som er i kontinuerlig drift og danner grunnlag for aktivitet også fremover. Lovens krav setter fokus på at læringsresultat, frafall og læringsmiljø skal belyses, jf. opplæringslovens 13-10. i tillegg belyses fastsatte fokusområder for 2014: Økt læringsutbytte (kap.3.1) Økt samarbeid skole arbeidsliv (kap.3.2) Økt gjennomføring (kap.3.3) I alt kvalitetsarbeid er det viktig å ha oversikt over tilstanden, reflektere over status og hvilke endringer som må gjøres for å heve kvaliteten i arbeidet på alle nivå. 1.3 Tilstanden i videregående opplæring Fylkestinget har i FT 78/12 «Bedre kvalitet og gjennomføring i videregående opplæring» definert kvalitet i opplæringen slik: «Høy kvalitet på videregående opplæring i Oppland vil si at alle gjennomfører og at den enkelte oppnår så høy faglig og sosial kompetanse som mulig, samt at næringsliv og offentlig virksomhet får dekka sine kompetansebehov.» Videregående opplæring skal gi alle elever og lærlinger/lærekandidater et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Et godt læringsmiljø er viktig for at ungdom skal utvikle kunnskap, kompetanse og verdier, noe som gir et godt utgangspunkt for livslang læring. Å se opplæringen i et livslangt perspektiv er viktig for å kunne utvikle kunnskap og holdninger til et arbeidsliv i stadig endring. Av ulike årsaker oppnår enkelte ungdommer ikke full studie- eller yrkeskompetanse etter videregående opplæring. Når tilstanden i videregående opplæring i Oppland skal beskrives er det naturlig å analysere i hvilken grad det skjer en endring i retning nasjonal og lokal målsetting om økt gjennomføring, jf. Økt gjennomføring, kap. 3.3. Både hos fylkesopplæringssjefen, i styringsdialogen med videregående skoler, (kap.2.2.5), gjennom oppfølgingen av de godkjente lærebedriftene (kap.2.3), og gjennom oppfølging av Karrieresentrene (kap. 2.5) er oppnådde resultater gjenstand for refleksjon over egen praksis, evaluering og endring. Dette danner grunnlag for videre mål og oppfølging.

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 11 Nedenfor gis en oversikt over relevante kvalitetsindikatorer og hvordan disse har utviklet seg over tid både i ungdomsopplæringen. Tilsvarende kvalitetsindikatorer fremgår i kap. 12.2 for Karriere Oppland som har ansvar for at voksne over 25 år bl.a. får mulighet til å gjennomført videregående opplæring. 1.3.1 Relevante kvalitetsindikatorer i tidsserie for å vise utviklingen Kvalitetsindikatorene er hentet fra tre ulike datakilder, SSB, KOSTRA og fra lokal Vigo-database. Tall fra SSB Statistisk sentralbyrå (SSB) er den sentrale institusjonen for innsamling, bearbeiding og formidling av offisiell statistikk i Norge. Tabellen nedenfor gir en historisk oversikt over relevante kvalitetsindikatorer fra SSB og i hvilken grad de har endret seg i over tid. Tallene viser status etter fem år for elever som startet i videregående opplæring høsten 2005 til 2008 Tallene for 2008-kullet er publisert i juni 2014. Kvalitetsindikator 2005- kullet 2006- kullet 2007- kullet 2008- kullet Tendens målt mot 2007-kullet Kapittel Fullført og bestått på normert tid 56 % 56 % 56 % 56 % Uendret 3.3.6 + Fullført og bestått på mer enn normert tid 13 % 13 % 11 % 14 % Fremgang 3.3.6 = SSB gjennomføring 69 % 69 % 67 % 70 % Fremgang 3.3.6 På landsbasis har den samlede gjennomføringsgraden økt fra 69 % til 70 %, se kap.3.3.6 for mer detaljert informasjon. Tall fra lokal Vigo-database Tabellen nedenfor gir en oversikt over relevante kvalitetsindikatorer og hvordan de har endret seg over tid fra skoleåret 2010/2011 til 2013/2014. Tallene er hentet fra lokal Vigo-database. Kvalitetsindikator 2010/2011 2011/2012 2012/2013 2013/2014 Tendens målt mot skoleåret 2012/2013 Andel elever som består skoleåret (inkl. alt. opplæringsplan) Fravær Elever som avbryter opplæringen 10,9 dager 21 timer Kapittel 77 % 79 % 79 % 82 % Fremgang 3.3.10 10,7 dager 18,5 timer 11,46 dager 21,27 timer 9,9 dager 19,86 timer Fremgang 3.1.5 3,5 % 3,8 % 3,9 % 4,3 % Avbrudd øker 3.3.8 Heving av lærekontrakt*) 8,7 % 7,3 % 5,1 % 6,0 Tilbakegang 3.3.9 Andel søkere som får læreplass **) Antall personer på ordninger for planlagt grunn-kompetanse Andel elever på Vg2 yrkesfag som har lærekontrakt påfølgende år 87 % 84 % 85 % 81 % Tilbakegang 4.1.1 87 70 74 71 Tilbakegang 3.3.19 29 % 36 % 31 % 38 % Fremgang 3.3.13 *) Heving av lærekontrakter i Oppland, både fra Oppland og andre fylker. Fra og med meldingen i 2014 ses hevinger av lærekontrakter i forhold til totalt antall løpende kontrakter fordi kontrakter normalt har en løpetid på to år. Tallene er derfor endret for skoleåret 2010/2011-2013/2014 for å kunne sammenligne flere år. **) Andel av totalte søkere til læreplass i Oppland, både fra Oppland og andre fylker.

12 Videregående opplæring Tall fra KOSTRA Annen statistikk som også er relevant å trekke frem er KOSTRA-tall som står for Kommune-Stat-Rapportering. KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om fylkeskommunal virksomhet sett i forhold til landsgjennomsnittet. KOSTRA tall er knyttet til et kalenderår og ikke til skoleår. Tabellen gir relevante nøkkeltall over tid. Andelen av personer 16 18 år som er i videregående alder Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Andel elever med direkte overgang fra videregående opplæring til høyere utdanning Elever per lærerårsverk, fylkeskommunale skoler Oppland 2010 Hele landet 2011 Oppland 2011 Hele landet 2012 Oppland 2012 Hele landet 2013 Oppland 2013 91,4 % 91,5 % 91,8 % 91,8 92,8 91,8 92,5 98,2 % 97,7 % 98,9 % 97,8 99,2 97,8 98,9 42,3 % 42,5 % 42,2 % 45,4 47,6 44,8 45,9 9,3 8,8 9,1 8,8 9,4 8,9 10,2 Brutto driftsutgifter per elev 126 862 131 611 130 082 137 106 136 798 144 452 139 147 Mer informasjon om KOSTRA se: www.ssb.no/kostra 1.4 Oppsummering av funn i Melding om kvalitet og aktivitet for 2014 sett i lys av fokusområdene Fokusområde Økt læringsutbytte Karakterstatistikken viser at gjennomsnittskarakteren for elevene i de videregående skolene i Oppland har hatt en svak økning fra 2013 til 2014, mens gjennomsnittlig eksamenskarakter viser en svak nedgang. Det er også noen flere lærlinger som ikke har bestått fagprøven. Det har vært en nedgang i elevenes fravær. Det gjelder både timefraværer og dagfraværet. Lærernes vurdering av elevene underveis i opplæringen har også blitt bedre. Det er færre elever som klager på standpunktkarakteren. Det har vært gjennomført flere kompetansehevingstiltak både for lærere, skoleledere og aktører i fagog yrkesopplæringen. Andelen bedrifter som deltar på kurs for å øke kompetansen til å ta imot lærlinger og gi dem god støtte og veiledning underveis i læretiden har økt. Lærlingeundersøkelsen viser en svak tilbakegang på noen temaer, men hovedinntrykket er fortsatt veldig positivt. Det er mange som opplever faglige utfordringer og er godt fornøyde med opplæringen i bedrift. Det er også flere lærlinger som melder om at det er godt fornøyde med forberedelsene i skolen til opplæringen i bedrift. Elevundersøkelsen fra 2013 gir også positive tilbakemeldinger på trivsel, mestring og faglige utfordringer. På den andre siden melder de om at motivasjon og egen innstas i læringsarbeidet kan bli bedre. Det samme gjelder arbeidsro og medvirkning til hvordan opplæringen bør legges opp og gjennomføres.

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 13 Fokusområde Økt samarbeid skole/bedrift Samfunnskontraktens målsetting om å øke antall læreplasser med 20 % fra 2011 til 2015, er nådd i Oppland. Antall læreplasser har økt fra 630 i 2011 til 756 i september 2014. Samtidig som det blir flere læreplasser, er det en utfordring at denne veksten kommer hovedsakelig i privat sektor. I offentlig sektor er det en utfordring at det tas inn få læringer, blant annet i helsearbeiderfaget. Oppland deltar i utprøving av vekslingsmodellen i fag- og yrkesopplæringen. Tilbakemeldingen fra elevene er positive. De er mer motiverte for opplæringen, og det er mindre fravær både i utdanningsprogram og i fellesfagene. Det er også gode erfaringer med samarbeidet mellom skole og bedrift som er organisert i lærings- og utviklingsteam. Dette samarbeidet øker felles forståelse av hele fagopplæringssystemet og egen rolle og ansvar. Internasjonalt servicekontor på Gjøvik legger til rette for at lærlinger kan ta deler av læretiden i bedrift i utlandet. I 2014 er det 49 lærlinger som benytter seg av denne ordningen og skaffer seg verdifull kompetanse. Fokusområde - Økt gjennomføring Gjennomføringen i den videregående opplæringen i Oppland har økt. Målt etter fem år har andelen som har gjennomført videregående opplæring økt fra 67 % (2007-kullet) til 70 % (2008-kullet). Andelen elever som fullfører og består et helt skoleår har økt fra 79 % i skoleåret 2012 13 til 82 % i skoleåret 2013 14. Andelen som gjennomfører innenfor et yrkesfaglig utdanningsprogram har økt fra 52 % til 56 %, dette er en positiv tendens. Det er også flere gutter enn før som gjennomfører opplæringen. Likevel er det en for stor andel innenfor yrkesfaglig utdanningsprogram (44 %) som ikke består og gjennomfører videregående opplæring. Andelen elever som går direkte ut i læreplass etter Vg2 har økt fra 31 % til 38 %. Samtidig er det færre elever som søker overgang fra Vg2 til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Dette er redusert fra 28 % til 20 %. På den andre siden er noen flere elever som avbryter opplæringen enn tidligere. Dette tallet er økt fra 3,9 % til 4,3 %. Enkelte utdanningsprogram har bekymringsfullt mange elever som avbryter opplæringen underveis i skoleåret. Det har også vært en økning i antall hevede lærekontrakter, fra 67 hevede kontrakter i 2013 til 81 kontrakter i 2014. 2. Kvalitetssystemet 2.1 Lovkrav Gjennom lov og forskrift er Oppland fylkeskommune som skoleeier pålagt ansvar og plikter i forhold til å gi ungdom og voksne videregående opplæring. Fylkeskommunen skal ha systemer som sikrer god kvalitet på opplæringen. Fylkeskommunens ansvarsomfang er forankret i opplæringsloven 13-10: ( ) Fylkeskommunen ( ) har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. ( ) Fylkeskommunen ( ) skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. ( ) Fylkeskommunen ( ) skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-4.

14 Videregående opplæring Kvalitetssystemet for videregående opplæring i Oppland skal sikre at fylkeskommunen har et forsvarlig system for å vurdere om lov og forskrift overholdes, og at aktiviteten tar utgangspunkt i overordnede målsettinger i Regionalt handlingsprogram (RHP). Opplæringslovens 13-10, 2. ledd har som krav at kvalitetssystemet skal være forsvarlig. Kjennetegn på et forsvarlig system er blant annet at kvalitetssystemet er: kjent i hele organisasjonen, at det praktiseres og er egnet til å avdekke forhold som er i strid med lov og/eller forskrift. skriftlig, og at det må sikre at det blir satt i verk relevante tiltak der det er nødvendig. grunnlag for jevnlig rapportering, resultatoppfølging og vurdering av om lovverket følges. Kvalitetssystemet skal i tillegg til å sikre oppfølging av lov og forskrift, gi rammer for styringsdialogen med skoler/lærebedrifter. Kvalitetsarbeidet skal være i en kontinuerlig prosess gjennom året. RHP og fylkesrådmannens gjennomføringsdokument legges til grunn for utarbeidelse av skolenes handlingsplaner og lærelærebedriftenes interne opplæringsplaner. Fylkesopplæringssjefen sjekker ut/vurderer gjennom styringsdialogen med skoler/lærebedrifter. Eventuelle avvik skal korrigeres og tas med inn i arbeidet med neste års planer. Fylkesopplæringssjefen har fokus på å bidra til gode prosesser knyttet til arbeidet med kvalitet både på skoler, karrieresentre og lærebedrifter. Fylkesopplæringssjefen vil følge opp dette arbeidet i 2015, blant annet ved oppfølging av Ny GIV gjennom KD sitt program for bedre gjennomføring og deltagelse i KS sitt kvalitetsnettverk. Politikere og administrasjon vil delta i KS sitt skoleeierprogram høsten 2014 og våren 2015, her vil det blant annet være fokus på fylkestinget sin rolle som reell skoleeier. 2.2 Oppfølging av de videregående skolene 2.2.1 Årshjul oppfølging av de videregående skolene. Desember Januar april April juni Juli August Oktober November Vedtak RHP i fylkestinget «Melding om kvalitet og aktivitet» legges frem for fylkestinget Fylkesopplæringssjefen vedtar fokusområder for kommende kalenderår og skoleår «Skolebilder» publiseres Skolebesøk Oppfølgingspunkt fra skolebesøk tas inn i arbeidet med neste års handlingsplan Fylkesopplæringssjefen deltar på ledermøte på skolene tema: neste års handlingsplan Skolene påbegynner arbeidet med handlingsplanen etter mal for påfølgende skoleår med utgangspunkt i politiske resultatmål, fokusområder, måleindikatorer, funn i Elevundersøkelsen og Lærerevalueringen, funn i «Melding om kvalitet og aktivitet» og «Skolebilder» og oppfølgingspunkt fra skolebesøk. Rapportering fra foregående skoleår, frist 1. juli Ferdigstillelse av handlingsplaner til skolestart, frist 20. august Rektormøte tilbakemelding på handlingsplan Elevundersøkelsen gjennomføres

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 15 2.2.2. Lærerevaluering Formålet med lærerevaluering er å øke kvaliteten på undervisningen gjennom systematisk tilbakemelding og refleksjon. Oppland har utviklet en egen undersøkelse for dette formålet, men den er ikke gjennomført de to siste årene. Hovedårsaken til dette var i fjor en omlegging av tidspunktet for den nasjonale elevundersøkelsen fra vår til høst. Det er nå utviklet en nasjonal lærerundersøkelse som Oppland vurderer å ta i bruk i stedet for vår egenproduserte undersøkelse. Fordelen med den nasjonale undersøkelsen er at vi da får generert rapporter på en enkel måte. Dersom vi tar i bruk den nasjonale undersøkelsen, blir første evaluering gjennomført våren 2015. 2.2.3 Elevundersøkelsen Hvert år gjennomfører Utdanningsdirektoratet elevundersøkelsen. Undersøkelsen er lovpålagt og den er obligatorisk for alle elever på 7. trinn, 10. trinn og Vg1, og den gjennomføres i høstsemesteret. Resultatene fra undersøkelsen brukes aktivt for å analysere og utvikle læringsmiljøet på den enkelte skole. Data fra elevundersøkelsen publiseres på www.skoleporten.no. I skoleåret 2013 14 ble elevundersøkelsen for første gang gjennomført i høstsemesteret, mot tidligere hvor elevene besvarte spørsmålene på våren. Undersøkelsen har vært gjenstand for revisjon med nye og forenklede spørsmål, men fortsatt med hovedfokus på elevenes læringsmiljø. I Oppland gjennomførte alle de videregående skolene elevundersøkelsen høsten 2013. I tillegg til at alle elevene på Vg1 må gjennomføre undersøkelsen, har fylkesopplæringssjefen i Oppland besluttet at også alle elevene på Vg2 skal delta i elevundersøkelsen. Skolene oppfordres også til at elevene på Vg3 svarer på spørsmålene i undersøkelsen. Gjennom Conexus og det nye skoleutviklingsprogrammet PULS blir svarene fra elevundersøkelsen behandlet. Variabler samles i indekser og skolene får et bilde av elevenes oppfatning av læringsmiljøet i de ulike elevgruppene på skolen. Elevundersøkelsen for skoleåret 2014 15 ble gjennomført fra 1. oktober. Resultatene publiseres i uke 6 i 2015. 2.2.4 Skolebilder Det lages årlig ett skolebilde per videregående skole. Skolebildene er statistikk og vurderinger på et mer detaljert nivå enn Melding om aktivitet og kvalitet, og er av personvernhensyn unntatt offentlighet. Skolebilder skal være til hjelp i kvalitetsarbeidet både for skolene og fylkesopplæringssjefen. Oppland Fylkeskommune har gått til innkjøp av dataverktøyet PULS, som skal gi skolene og skoleeier muligheter til å følge utviklingen på skolen kontinuerlig. Dette gjelder for eksempel elevfravær, gjennomføring og karakterer. Resultater fra elevundersøkelsen ligger også i denne portalen. Det har blitt noen forsinkelser av dataoverføring fra andre systemer og inn i PULS, det er derfor usikkert om PULS kan erstatte skolebildene allerede i 2015. Men fylkesopplæringssjefen planlegger at PULS skal erstatte skolebildene som datakilde til bruk i styringsdialogen med skolene. 2.2.5 Styringsdialog De årlige skolebesøkene er viktige i fylkesopplæringssjefens kvalitetsarbeid. Hvert år gjennomføres besøk på alle skoler med dialog rundt resultater og kvalitetsarbeid. Styringsdialogen/skolebesøkene foregikk i perioden februar april med oppfølgingsbesøk i mai juni. Tema som ble tatt opp var: Gjennomføring, læringsresultater, økt læringsutbytte, samarbeid skole-arbeidsliv. Her inngikk resultat fra Elevundersøkelsen og formidling til læreplass innen yrkesfaglige utdanningsprogram. Klasseledelse, vurdering og ledere sin oppfølging av lærere var også tema. I 2014 var det spesielt fokus på elever med karakteren 1 eller IV etter 1. termin. Fylkesopplæringssjefen ga alle skolene i oppdrag å iverksette konkrete tiltak mot denne elevgruppen i 2. termin, dette ga resultater som blant annet god gjennomføring på Vg1 våren 2014.

16 Videregående opplæring Hensikten med skolebesøkene er å gjøre felles mål tydelige på alle nivå i organisasjonen, samt å iverksette støttende tiltak der skolene har utfordringer. Det ble utarbeidet prioriterte oppfølgingspunkter for den enkelte skole som fremgår under kapittel 9. Skolerapporter. Fra 2012 har fylkesopplæringssjefen fulgt opp skolebesøket ved å delta på et ledermøte ved de videregående skolene i tillegg til skriftlig tilbakemelding. Temaet på ledermøtet har vært oppfølgingspunktene etter skolebesøket samt arbeidet med neste skoleårs handlingsplan. 2.2.6 Kvalitetsgrupper Fylkesopplæringssjefen etablerte i 2013 ei kvalitetsgruppe internt på fagenheten, med oppdrag om å koordinere nasjonale og fylkeskommunale bestillinger rettet mot bedre kvalitet i videregående opplæring. Fra august 2014 er det etablert kvalitetsgrupper på alle de videregående skolene, skolene vil bli tilført noe ekstra ressurser til dette arbeidet i perioden 2014-2016. Hovedmålet er at kvalitetsgruppene hos fylkesopplæringssjefen og ved de videregående skolene i Oppland, skal være møteplasser og verktøy for resultatforbedring knyttet til elevers gjennomføringsgrad i tråd med politisk vedtatte kvalitetsmål, jf. Fylkesrådmannens gjennomføringsdokument for 2014. Gjennom en ny arbeidsform er det et mål at kvalitetsgruppene skal bidra til felles pedagogiske utviklingstiltak på skolene og at skoleeier og skoleledelse kommer tettere på elevenes læringsarena. Nasjonale bestillinger gjennom KS sitt kvalitetsnettverk og KD sin videreføring av Ny GIV (Program for bedre gjennomføring) vil bli koordinert og fulgt opp gjennom det etablerte systemet med kvalitetsgrupper. 2.3 Oppfølging av lærebedriftene 2.3.1 Årshjul for oppfølging av lærebedriftene Hele året Januar Februar Mars April Juni August Løpende formidling, godkjenning, registrering og oppfølging av læreforhold Fagprøveadministrasjon. Oppfølging opplæringskontorer Kontinuerlig oppdatert lærebedriftsoversikt finnes på www.vilbli.no Dokumentasjon vitnemål, fag-/og svennebrev Oppfølging gjennom Lærings- og utviklingsteam (LUT) Innhente intensjonsavtaler om inntak av nye lærlinger fra alle lærebedrifter og opplæringskontor. Utarbeide bedriftsbilder per opplæringskontor som grunnlag for kvalitetsarbeid. Liste over fagprøver som skal avvikles første halvår sendes til prøvenemnder. Kompetanseheving for nye prøvenemnder. Oppstart formidling av søkere til opplæringskontrakt. Prosess til 1.november. Gjennomføre prioriterte «Oppfølgings- og veiledningsbesøk» i lærebedrifter basert på lærebedriftenes besvarelser i «Årlig rapportering». Oppfølging av øvrige funn fra «Årlig rapportering fra lærebedrifter». Oppstart formidling av søkere til læreplass. Prosess til 1.november. Oppfølging av funn fra Lærlingundersøkelsen. Utsjekk av bedrifter som skal følges opp etter «Årlig rapportering». Tilskudd til lærebedrifter for første halvår. Utsjekk om søkere til læreplass fyller vilkår for inntak. Alle ukvalifiserte får mulighet til å endre sin søknad. Revidere lister over godkjente lærebedrifter og medlemsbedrifter sortert per fag. Liste over fag-/svenneprøver som skal avvikles andre halvår sendes til prøvenemnder.

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 17 Oktober November Desember Melding om kvalitet og aktivitet. Lærlingundersøkelsen gjennomføres. Årlig rapportering fra lærebedrifter gjennomføres. Utsjekk av hvilke lærebedrifter som har deltatt på kompetanseheving for instruktører Tilskudd til lærebedrifter for andre halvår. Informasjonsmøter for alle elever på Vg1 yrkesfag. 2.3.2 Årlig rapportering fra lærebedrifter I følge opplæringslovas 4-7 skal lærebedrifter årlig rapportere til fylkeskommunen om opplæringen av lærlinger/lærekandidater. Oppland benytter en egenutviklet, nettbasert spørreundersøkelse til dette formålet. Både lærebedrifter med egen godkjenning og opplæringskontorer deltar. Opplæringskontorene svarer på undersøkelsen på vegne av alle sine medlemsbedrifter mens lærebedrifter med egen godkjenning kun svarer på vegne av sin bedrift. Undersøkelsen gjennomføres i desember hvert år og resultatene følges opp i perioden januar-april. Årlig rapportering er en viktig kvalitetsindikator og et verktøy for prioritering og planlegging av aktiviteter, spesielt i forhold til lærebedrifter som ikke er organisert gjennom et opplæringskontor. Årlig rapportering er også en viktig kanal for regelmessig kontakt mellom lærebedriftene og fylkeskommunen. Spørsmålene som skal besvares handler i hovedsak om hvilke interne kvalitetssikringssystemer lærebedriften har etablert for å sikre at opplæringen og vurderingen av lærlinger skjer på best mulig måte. Undersøkelsen skal også kartlegge hvilken kompetanse lærebedriftene er i besittelse av i forhold til å ta ansvar for opplæring av lærlinger. 2.3.3 Lærlingundersøkelsen Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse som administreres av Utdanningsdirektoratet og gjennomføres årlig. Lærlinger som er inne i sitt andre opplæringsår blir invitert til å svare. Undersøkelsen skal gi informasjon om lærings- og arbeidsmiljøet slik lærlingen selv oppfatter det. Målet er blant annet å identifisere områder hvor kvaliteten i opplæringen kan forbedres. Resultater fra årets gjennomføring presenteres i kapittel 3.1.8. 2.3.4. Bedriftsbilder Bedriftsbilder er et dokument som utarbeides årlig per opplæringskontor og skal være en støtte for fylkesopplæringssjefen i dialog og oppfølging av opplæringskontorene. Bedriftsbilder skal også fungere som et verktøy som opplæringskontorene kan bruke for kvalitetssikring av data som ligger hos fylkesopplæringssjefen, og som har betydning for opplæring av lærlinger og lærekandidater. Av alle inngåtte læreog opplæringskontrakter i Oppland er omtrent 70 % skrevet med opplæringskontor. Bedriftsbilder utarbeides ved årsskiftet før veilednings- og oppfølgingsbesøkene starter. Fylkesopplæringssjefen ønsker at bedriftsbildene behandles i opplæringskontorenes styrer. Bakgrunnen for dette er at fylkesopplæringssjefen mener bedriftsbildene er et godt verktøy for å øke kvaliteten i opplæringen i lærebedrift. Fylkesopplæringssjefen registrerer at enkelte opplæringskontorer styrebehandler og gjør vedtak i forhold til informasjonen som blir presentert i bedriftsbildene, mens andre velger dette bort. Fylkesopplæringssjefen ønsker å presisere at bedriftsbildene bør ha fokus i opplæringskontorenes kvalitetsarbeid og at bedriftsbildene bør styrebehandles. Fylkesopplæringssjefen vil følge dette opp i samtaler med opplæringskontorene.

18 Videregående opplæring Bedriftsbildene inneholder blant annet: Oversikt over løpende lære- og opplæringskontrakter per dags dato samt for siste fem år, kontrakter som er blitt hevet de siste fem år og såkalte uavklarte læreforhold (for eksempel lange avbrudd, læretid gått ut men kandidat er ikke oppmeldt). Avlagte fag-/svenneprøver og kompetanseprøver med resultat for de siste fem år. Resultater fra årlig rapportering fra lærebedrifter. Resultater fra lærlingundersøkelsen. 2.3.5 Utadrettet aktivitet i fag- og yrkesopplæringen Fagopplæringskontoret har gjennomført møter med eksterne samarbeidspartnere som lærebedrifter, opplæringskontor, skoler, Lærlings- og utviklingsteam (LUT), arbeidslivets parter, og sentrale myndigheter. Fylkeskommunens overordnede resultatmål har vært førende for prioriteringer og innhold i møtene. Det har vært gjennomført møter med politisk og administrativ ledelse i 20 av 26 kommuner (per 1. november 2014), der tema har vært manglende inntak av lærlinger i offentlig sektor. Mange kommuner signaliserer at de ønsker å rekruttere fra høyskolenivå (sykepleier og barnehagelærer) til ledige stillinger, noe som bekymrer Fylkesopplæringssjefen og politisk nivå i Oppland fylkeskommune. Fagopplæringsleder og leder for Komité for opplæring og kompetanse har deltatt i møtene sammen med rådgivere fra Fagopplæringskontoret. Fagopplæringskontoret har deltatt på rådgivermøter i alle regioner for å gi informasjon om fag- og yrkesopplæring og tilgang til læreplasser innenfor ulike bransjer. Aktivitet og oppfølging overfor opplæringskontorer og skoler har også blitt økt sammenlignet med tidligere år. Målet med dette arbeidet har to hovedfokus: Kvalitet på opplæring Økt inntak av lærlinger 2.4 Oppfølging av karrieresentrene voksnes læring 2.4.1 Årshjul oppfølging av karrieresentrene Januar Februar Mars Mai Mai juni Juli August September Oktober november November desember Rapportering forrige år Justere handlingsplan etter vedtak i fylkestinget Frist for handlingsplaner Ledermøte tilbakemelding på handlingsplan Rapportering 1. tertial Dialogmøter økonomi Forberedelse til resultatmål og tiltak neste år (RHP) Rapportering 2. tertial Oppfølging rapportering 2. tertial Senterbesøk Oppfølgingspunkt fra senterbesøk tas inn i arbeidet med neste års handlingsplan Karrieresentrene påbegynner arbeidet med handlingsplanen etter mal for forrige år med utgangspunkt i politiske resultatmål, fokusområder, måleindikatorer, funn i «Melding om kvalitet og aktivitet» og oppfølgingspunkt fra senterbesøk. Innhente innspill til handlingsplan fra kompetanseforum

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 19 2.4.2 Oppfølging av karrieresentrene voksnes læring Fylkesopplæringssjefen gjennomfører hvert år senterbesøk på det enkelte karrieresenter, hovedfokuset er kvalitet i opplæringen og tall på gjennomføring. Sentrenes handlingsplaner og budsjett blir også gjennomgått. Gjennom disse besøkene og dialogmøter, sikres det at både lokale mål, sentrale rammer og administrative og politiske mål på fylkesnivå blir forankret og fulgt opp. 2.5 Tilsyn og revisjon Fylkesmannens tilsyn Fylkesmannen i Oppland gjennomførte våren 2014 tilsyn med Oppland fylkeskommune knyttet til 9a i opplæringsloven, og skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø. I dette tilsynet var det spesielt fokus på skolens forebyggende arbeid, skolens individuelle handlingsplikt og skolens plikt til samhandling og involvering av ulike råd og utvalg. Tilsynet ble gjennomført på Gjøvik videregående skole. Fylkesmannen konkluderte i tilsynet med at Gjøvik videregående skole overholder handlingsplikten og vedtaksplikten, arbeider helhetlig og systematisk med å involvere og engasjere elevene i skolens arbeid med å sikre elevenes rettigheter etter 9a-1, skolens råd og utvalg er opprettet og sammensatt i henhold til lovens krav og skolen etterlever lovens krav til brukermedvirkning. Det ble i tilsynet ikke avdekket ulovlige forhold knyttet til temaene for tilsynet. Felles nasjonalt tilsyn 2014 2017 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med Oppland fylkeskommune høsten 2014, denne gang på Hadeland videregående skole. I foreløpig tilsynsrapport er det ikke avdekket avvik i forhold til elevens utbytte av opplæringen. Når det gjelder forvaltningskompetanse, ble det avdekket to lovbrudd. Dette gjelder forhold knyttet til manglende paragrafhenvisning i forvaltningsloven i forbindelse med enkeltvedtak om spesialundervisning og manglende enkeltvedtak i forhold til særskilt språkopplæring. Fylkeskommunen vil følge opp disse to punktene slik at lovbrudd unngås i fortsettelsen. I oktober varslet Fylkesmannen et nytt tilsyn med Oppland fylkeskommune i forhold til opplæringslova kapittel 9a og 11. Dette tilsynet gjennomføres ved Lillehammer videregående skole avdeling Nord, og tilsynsområdet er skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens forebyggende arbeid etter opplæringsloven 9a4 jfr. 9a-3 første ledd Skolens individrettede handlingsplikt etter opplæringsloven 9a-3 andre og tredje ledd Skolens plikt til samhandling og involvering av ulike råd og utvalg etter opplæringsloven 9a-5, 9a-6 og kapittel 11. Revisjon Det er gjennomført to aktuelle forvaltningsrevisjonsprosjekt knyttet til videregående opplæring i 2014: Språkopplæring til språklige minoriteter Evaluering av byggeprosessen ved Hadeland videregående skole

20 Videregående opplæring Når det gjelder språkopplæring til språklige minoriteter, er dette prosjektet ikke ferdigstilt ennå. Aktuelle problemstillinger det søkes svar på i dette prosjektet er: Hvordan blir behovet for særskilt språkopplæring til minoritetsspråklige elever kartlagt? I hvilken grad blir regelverket knyttet til kartlegging av minoritetsspråklige elever etterlevd? Forvaltningsrevisjonsrapporten fra evaluering av byggeprosessen ved Hadeland videregående skole ble behandlet i Fylkestinget i oktober. 3. Prioritert innsats for videregående opplæring Videregående opplæring er en viktig del av fylkeskommunens lovpålagte oppgaver og i Regionalt handlingsprogram (RHP) for 2014 som ble vedtatt i fylkestinget i desember 2013, er det formulert flere mål for å øke kvaliteten i den videregående opplæringen: Styrke skolenes kompetanse i skoleledelse og undervisningsledelse Styrke kvalitetsarbeidet i videregående opplæring Styrke fag- og yrkesopplæringen Styrke kommunenes og bedriftenes kunnskap om de tilbud og den rollen Karriere Oppland har i arbeidet med å øke kompetansen i fylket Styrke kompetansebygging i bedrifter Styrke kompetanse i alle ledd i verdikjeden innenfor bygningsvern og tradisjonshåndverk i Oppland Fylkesrådmannens gjennomføringsdokument 2014 - FR-sak 59/14 er inndelt på samme måte som RHP og inneholder tiltak for å svare opp målene og budsjettprioriteringene vedtatt av fylkestinget. I tillegg skal det være fokus på operasjonalisering av føringer for prioritert innsats gjennom Strategiplanen for videregående opplæring 2013-2016 vedtatt av fylkestinget i desember 2013: «Videregående opplæring er et viktig fundament for studier og arbeid og læring gjennom hele livet. Fylkestinget har bedt om en strategi for videregående opplæring som skal peke ut retningen for viktige veivalg i den videregående opplæringen i Oppland. Planen fokuserer på kvalitet i opplæringen i skole og bedrift, riktig kompetanse i ulike roller og funksjoner og strukturelle grep tilpasset finansieringssystemet. Strategien vil bli tatt inn i det videre arbeidet til fylkesopplæringssjefen.» I mai 2014 vedtok fylkesutvalget Strategisk kompetanseutviklingsplan for pedagogisk arbeid i Oppland fylkeskommune for 2014 2018 som bygger på føringer gitt i strategiplanen for videregående opplæring. Kompetanseutviklingsplan og tiltak er viktig for å nå overordnede målsettinger. I planen er det et spesielt fokus på klasseledelse og undervisningsledelse, og det gis følgende definisjon av kompetansebegrepet: «Kunnskap, ferdigheter, evner, holdninger og motivasjon som gjør det mulig å utføre funksjoner og oppgaver i tråd med definerte forventninger, krav og mål.» Regional handlingsprogram og fylkesrådmannens gjennomføringsdokument er rettet inn på mål og tiltak per kalenderår. Melding og kvalitet og aktivitet for 2014 viser i hovedsak resultater for skoleåret 2013-2014. Likevel synes det naturlig å se skoleresultatene opp mot mål og tiltak i våre styringsdokumenter, RHP og gjennomføringsdokumenter.

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 21 For å øke kvaliteten på videregående opplæringen har Oppland fylkeskommune videreført de tre fokusområder for virksomheten fra 2013: Økt læringsutbytte (kap. 3.1.) Økt samarbeid skole arbeidsliv (kap. 3.2.) Økt gjennomføring (kap. 3.3) Fylkesopplæringssjefens årsplan og skolenes handlingsplaner bygges opp rundt disse tre fokusområder. Hensikten med fokusområder er å prioritere opplæringssektorens arbeid og sikre at alle fokuserer på de samme temaene. I dette kapittelet vil resultater på fylkesnivå bli presentert. Resultat for den enkelte skole finnes under kapittel 15 Skolerapporter, mens resultatene for det enkelte karrieresenteret er presentert i kapittel 16. 3.1 Økt læringsutbytte 3.1.1 Innledning I Fylkesrådmannens gjennomføringsdokument for 2014 er det satt følgende mål for økt læringsutbytte: Læringsutbytte mål i karaktersnitt er økt Antall fag som ikke er bestått reduseres Flere elever opplever yrkesretting i fellesfagene Antall deltakere i internasjonaliseringsprogrammet er økt Elevenes læringsutbytte avgjøres av ulike faktorer på individ- og systemnivå. Det dreier seg om mestring av kompetansemål og grunnleggende ferdigheter i fag ut fra egne forutsetninger, samt faktorer i klasserom og verksteder som klasseledelse, vurderingspraksis og lærers engasjement og kompetanse. I tillegg spiller trygghet, trivsel og sosial mestring en stor rolle. Forskning viser at vurderingskultur og lærerens vurderingspraksis har stor betydning for elevens læringsutbytte. En positiv og støttende relasjon mellom lærer og elev, og elevene imellom et godt skolemiljø er også avgjørende for den enkeltes læringsprosess. Psykososiale problemer blant ungdom er alvorlige hindringer for læring, samtidig som skolen har en unik mulighet til å ta tak i dette fordi den har kontakt med praktisk talt all ungdom. Derfor ønsker Oppland fylkeskommune nå å sette et spesielt fokus på arbeidet med det psykososiale læringsmiljøet, gjennom en to-årig satsing på samarbeid og kompetanseheving av aktører i skolen. Yrkesretting av fellesfag, gjennomgående dokumentasjon og veksling mellom skole og arbeidssted i yrkesfagene er elementer som gjennomføres for et økt læringsutbytte i yrkesfagene. I Meldinga gir karakteroversikter informasjon om læringsresultater, mens Elev- og lærlingeundersøkelsen viser elevenes og lærlingenes vurdering av viktige forhold ved opplæringen og læringsmiljøet. 3.1.2 Gjennomsnittskarakterer i Oppland skoleåret 2013 2014 Læringsutbytte målt i karaktersnitt gir ikke et fullstendig bilde av læringsresultatet og må derfor ses i sammenheng med elevenes fullføringsgrad (se kap. 3.3.10 og per skole kap. 15). Det er to hovedgrunner til det; fullførtkodene tar hensyn til at enkelte elever har avvik fra læreplanen (fullførtkode A) og fullførtkode I/M fanger opp de som har ikke-bestått karakter/ikke-vurdert i minst 1 fag. Karakterstatistikker tar ikke slike hensyn. På den andre siden gir fullførtkode B (bestått) ingen informasjon om nivået til eleven

22 Videregående opplæring utover at alle faget er bestått, dvs med karakteren 2 eller bedre. Karakterstatistikker gir derfor gi utfyllende informasjon om læringsresultater. Statistikk viser gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram for alle trinn på hver skole. Alle karakterer gitt ved skoleårets slutt teller med, også eksamenskarakterer og halvårsvurderinger. Elever med fullførtkode A (alternativ opplæringsplan) og S (sluttet) er holdt utenfor. Gjennomsnittskarakterer i Oppland sammenlignet med 2013 har en svak fremgang fra 3,59 til 3,65. Gjennomsnittskarakterer i Oppland per skole Nord-Gudbrandsdal vgs,avd. Hjerleid 4,19 Nord-Gudbrandsdal vgs,avd. Lom 3,88 Nord-Gudbrandsdal vgs,avd. Otta 3,60 Vinstra vidaregåande skule 3,85 Gausdal videregående skole 3,59 Lillehammer vgs avd. Mesna 3,29 Lillehammer vgs avd. Nord 3,47 Lillehammer vgs avd. Sør 3,86 Gjøvik videregående skole 3,69 Valle videregående skole 3,80 Lena videregående skole 3,42 Raufoss videregående skole 3,31 Hadeland videregående skole 3,76 Dokka videregående skole 3,52 Valdres vidaregåande skule 3,76 Total 3,65 Gjennomsnittskarakterer per utdanningsprogram Bygg- og anleggsteknikk 3,47 Design og håndverk 3,28 Elektrofag 3,66 Helse- og oppvekstfag 3,52 Idrettsfag 3,68 Medier og kommunikasjon 3,80 Musikk, dans og drama 3,96 Naturbruk 3,75 Påbygging 3,15 Restaurant- og matfag 3,21 Service og samferdsel 3,43 Studiespesialisering 3,87 IB* 4,01 Teknikk og ind. produksjon 3,26 Total 3,65 * Omregnet fra IB- linjens karakterskala

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 23 3.1.3 Sentralgitt eksamen 2014 Ved sentralgitt eksamen får alle elever i landet samme eksamensoppgave. Resultater fra sentralgitt eksamen egner seg derfor til sammenligninger. Utdanningsdirektoratet offentliggjorde juni 2014 foreløpige fylkesvise resultater fra sentralgitt eksamen 2014. Oppland er om lag på samme nivå i 2014. Tabellen viser læringsresultater, foreløpige eksamenskarakter 2014, for Oppland sammenlignet med landsgjennomsnittet i noen utvalgte fag. Endelige tall publiseres i Skoleporten november/desember 2014. For å tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene ble læreplanene i engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag er revidert og tatt i bruk skoleåret 2013-2014. Våren 2014 var første gang elevene gikk opp til eksamen etter disse læreplanene. Fag Engelsk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram* Engelsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram* Oppland 2013 Hele landet 2013 Differanse 2013 Oppland 2014 Hele landet 2014 Differanse 2014 3,4 3,6-0,2 3,0 3,6-0,6 2,8 3,0-0,2 2,9 2,7 0,2 Fransk II* 3,0 3,3-0,3 3,3 3,3 0,0 Spansk II* 3,3 3,3 0,0 3,2 3,3-0,1 Tysk II* 3,0 3,3-0,3 3,1 3,3-0,2 Treningslære 2 3,3 3,3 0,0 3,2 3,3-0,1 Matematikk 2P-Y 2,6 2,9-0,3 2,2 2,3-0,1 Matematikk 1P 2,8 2,8 0,0 2,9 2,7 0,2 Matematikk 1T 2,9 3,3-0,4 3,3 3,5-0,2 Matematikk 2P 3,0 3,1-0,1 2,7 2,6 0,1 Norsk hovedmål, Vg3 studieforb. utdanningsprogram Norsk sidemål, Vg3 studieforb. utdanningsprogram 3,3 3,4-0,1 3,2 3,3-0,1 3,3 3,3 0,0 3,3 3,1 0,2 Norsk hovedmål, Vg3 påbygging 2,7 2,8-0,1 2,5 2,7-0,2 Norsk sidemål, Vg3 påbygging 2,8 2,7 0,1 2,6 2,6 0,0 Fysikk 2 3 3,4-0,4 3,5 3,2 0,3 Kjemi 2 3,6 3,5 0,1 3,7 3,4 0,3 Matematikk R1 3,4 3,5-0,1 3,0 3,1-0,1 Matematikk R2 3,4 3,8-0,4 3,1 3,2-0,1 Matematikk S1 3,6 3,4 0,2 2,3 2,8-0,5 Matematikk S2 2,5 2,9-0,4 2,6 2,7-0,1 Gjennomsnitt alle fag 3,1 3,2-0,1 3,0 3,0 0,0 * Fellesfag Oppland Hele landet Differanse Gjennomsnitt 2014 3,00 3,0 0,0 Gjennomsnitt 2013 3,10 3,2-0,1 Gjennomsnitt 2012 3,10 3,0 0,1 Gjennomsnitt 2011 3,20 3,1 0,1 Gjennomsnitt 2010 3,30 3,0 0,3

24 Videregående opplæring 3.1.4 Resultat avlagt prøver i lærebedrift For å få utstedt fag-/svennebrev må alle fag samt fag-/svenneprøve være bestått. Noen melder seg opp til fag-/svenneprøve med inntil 2 fag ikke bestått i fellesfag, da opplæringsloven har åpnet for dette. Disse vil imidlertid ikke få utstedt fag-/svennebrev før alle fag er bestått. 3.1.4.1 Avlagt fag- og svenneprøver Oversikten inneholder kun de som har fått utstedt fag-/svennebrev. De som har bestått den praktiske prøven, men som mangler teori, vil her fremkomme som ikke bestått (IB). Telleperioden er fra 01.10.12 30.09.14. For prøver avlagt som praksiskandidat, se kapittel 4.2.4 Tabellen viser en økning av lærlinger som ikke har bestått fagprøven sammenlignet med 2013. Karakterskala: B = Bestått, BM = Bestått meget godt, IB = Ikke bestått Kandidattype Lærling Elev Vg3 i skole Per 1. okt. år B BM IB % B + BM B BM IB % B + BM 2009 402 113 51 91,0 1 2 33,3 2010 404 108 51 90,9 9 4 69,2 2011 368 128 62 88,9 12 4 75,0 2012 369 127 53 90,3 16 3 84,2 2013 361 134 35 93,4 14 2 5 76,2 2014 362 113 53 90,0 15 3 76,2 For detaljer om hvilke fag det er avlagt prøver i, se kapittel 4.2.2. Kandidater som avlegger og består fag-/svennebrev med inntil 2 fag ikke bestått i fellesfag, har 2 års frist på å ta fagene for så å få utstedt fag-/svennebrev. Noen kandidater gjør dette, og dermed endres historiske tall til det bedre for gjennomføringsstatistikken over tid. Følgende tabell viser hvor mange av kandidatene som har avlagt fag-/svenneprøve og som på grunn av ikke bestått ikke har fått fag-/svennebrev. Per 1. okt. år B BM Sum 2009 2 2 2010 5 1 6 2011 16 5 21 2012 11 1 12 2013 5 2 7 2014 3 3 3.1.4.2 Avlagt kompetanseprøver En opplæringskontrakt for lærekandidater avsluttes med kompetanseprøve som i likhet med fag-/ svenneprøven bedømmes av prøvenemnden i faget. Karakterskala: B = Bestått, BM = Bestått meget godt, IB = Ikke bestått Lærekandidat Sum prøver Pr 1. okt. år B BM IB % B + BM 2009 10 1 100 11 2010 7 1 1 89,9 9 2011 21 2 100 23 2012 18 1 3 85 22 2013 18 4 100 22 2014 8 2 1 90,9 11

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 25 3.1.5 Fravær Fravær er en viktig faktor for læringsutbytte til elevene. I tillegg viktig å følge med på andelen elever som avbryter opplæringen. Avbrudd per utdanningsprogram og skole fremgår i kap. 3.3.7. Fravær per skole fremgår kap. 15. Utvikling av gjennomsnittlig fravær i Oppland alle utdanningsprogram og programområder. Gjennomsnitt fravær timer Gjennomsnitt fravær dager 2009 2010 22,63 9,7 2010 2011 21,04 10,91 2011 2012 18,45 10,68 2012 2013 21,27 11,46 2013 2014 19,86 9,9 3.1.6 Vurdering for læring for 2014 Vurdering for læring skal være en integrert del av lærerens profesjonelle utøvelse av pedagogisk og didaktisk arbeid, slik opplæringslova og forskrift krever. God vurderingspraksis er viktig for å øke gjennomføringen og læringsutbyttet for elever og lærlinger i videregående opplæring. Oppland fylkeskommune deltok i den nasjonale satsingen Vurdering for læring i 2011 2012. Som en oppfølging av denne, deltar fire skoler i Utdanningsdirektorates forsøk med færre karakterer i norskfaget på Vg1 og Vg2. Karakterene på Vg1 og Vg2 er underveisvurdering, og forsøket åpner for større lokal frihet til å organisere arbeidet med læreplanen gjennom ulike metoder og vurderingssituasjoner. Vurdering for læring er også et element i internskolering sammen med fokus på klasseledelse og FYR (Fellesfag, yrkesretting og relevans). En av målsetningene for satsingen i Oppland var at god underveisvurdering kan gi seg utslag i reduserte antall klager på standpunktkarakter. Det har vært en positiv utvikling i antall klager de siste årene: Våren 2012 Våren 2013 Våren 2014 Antall klager på standpunktkarakter 105 76 64 3.1.7 Elevundersøkelsen Resultatene fra inneværende skoleårs elevundersøkelse foreligger i januar og benyttes utover våren i utviklingsdialogen mellom fylkesopplæringssjefen og de videregående skolene. Elevundersøkelsen gir en god indikasjon på hvordan elevene opplever læringsmiljøet og den opplæringen som gis på skolen. Resultatene i elevundersøkelsen varierer fra skole til skole, og fra klasse til klasse. Oppfølgingen av elevundersøkelsen gir mest effekt når resultatene brukes aktivt inn mot den enkelte klasse, hvor elevene sammen med lærere og skoleledelse jobber sammen for et bedre læringsmiljø.

26 Videregående opplæring I fjorårets elevundersøkelse ble resultatene på fylkesnivå slik: Elevundersøkelsen (høsten 2013) i Oppland snittverdier Motivasjon og mestring Motivasjon 3,69 Innsats 3,8 Mestring 3,89 Faglig utfordring 4,24 Relevant opplæring 3,52 Arbeidsmiljø Trivsel 4,3 Trygt miljø 3,61 Mobbing på skolen 4,82 Klasseledelse Støtte fra lærerne 3,91 Arbeidsro 3,41 Elevdemokrati og medvirkning 3,29 Felles regler 3,82 Vurdering Vurdering for læring 3,53 Egenvurdering 2,77 Veiledning og rådgivning Skolehelsetjenesten 3,5 Rådgivning ungdomsskole 3,41 Rådgivning Vg2 og Vg3 3,63 Støtte hjemmefra Støtte hjemmefra 3,63 Tilleggsspørsmål Trivsel med lærerne 3,97 Faglig veiledning 3,28 Elevråd 3,52 Fysisk læringsmiljø 3,42 Medbestemmelse 2,7 Elevene mener det er særlig arbeidsmiljøet på skolene som er bra. Det er lite mobbing, høy trivsel og trygt miljø på skolene. Utfordringene er størst på områder som motivasjon og innsats i eget læringsarbeid, arbeidsro i klassen og elevenes medvirkning i å planlegge læringsarbeidet i skolen. Det er også utfordringer knyttet til vurderingsarbeidet i skolen, både når det gjelder lærernes meldinger tilbake til elevene om måloppnåelse og hva elevene må jobbe mer med for å oppnå høyere grad av måloppnåelse, og elevenes deltakelse i vurdering av eget arbeid. 3.1.8 Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) anbefalte så tidlig som i 2007 å innføre gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen. Den nasjonale utprøvingen startet først i 2010 og ble avsluttet 31.12.2011. Oppland fylkeskommune var en av fem fylkeskommuner som fikk delta.

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 27 Oppland deltok i utdanningsprogrammene: Elektrofag, teknikk og industriell produksjon og bygg og anleggsteknikk. Eleven/lærlingen dokumenterer læringsaktiviteter i en elektronisk web basert plattform. Ansvarspersoner i skole og lærebedrift har tilgang til innsyn i elevens/lærlingens dokumentering underveis i læreløpet. Utprøvingen ble vurdert i et forskningsarbeid. Forskningsrapporten og erfaringene fra utprøvingen ble sendt på høring til berørte parter. Høringen skulle vurdere om gjennomgående dokumentering skulle forskriftsfestes. Faglig råd i elektrofag, teknikk og industriell produksjon og bygg- og anleggsteknikk og Utdanningsdirektoratet har anbefalt forskriftsfesting i nevnte utdanningsprogram. Kunnskapsdepartementet skal høsten 2014 ta en endelig avgjørelse i saken. Gjennomgående dokumentering er en nødvendighet i utprøvingen av fleksible opplæringsløp f.eks. vekslingsmodellen hvor opplæringen skjer på flere opplæringsarenaer. 3.1.9 Årlig rapportering fra lærebedrifter Pr 8.oktober 2013 var det til sammen 151 lærebedrifter i Oppland som hadde lærling eller lærekandidat. Disse fordelte seg på 120 enkeltstående lærebedrifter og 31 opplæringskontor. Innen fristens utløp hadde 141 lærebedrifter besvart. Svarene som kom inn ble vurdert og gitt en fargekode som indikerer behov for oppfølging av ulik art. Lærebedrifter som har ansvar for opplæringen av lærlinger skal ha kompetanse på aktuelle systemer og regelverk, kvalitetssikring, vurderingskompetanse og dokumentasjon. Dette er kompetanse som må holdes vedlike og utvikles i lærebedriftene. Oppland har etablert et eget kurstilbud for instruktører og faglige ledere som arrangeres jevnlig i regionene. Tabellen under forklarer bruken av fargeindikatorer på lærebedriftene: Grønt= Lærebedriften har svart bekreftende på at alle nødvendige systemer er på plass. Gult= Blått= Lilla= Oransje= Rødt= Lærebedriften som har svart at de er i gang med nødvendig systemrevisjon/utvikling. Lærebedriften har lav/ingen deltakelse på instruktørkurs siste 5 år. Lærebedriften ønsker å samarbeide tettere med en videregående skole. Lærebedriften har bedt om oppfølging- og veiledning fra fylkeskommunen. Svarene indikerer vesentlige mangler på systemnivå i lærebedriften. Rask oppfølging iverksettes. Rødt kan også skyldes at lærebedriften ikke har besvart henvendelsen Statistikk fra Årlig rapportering 2013 sammenlignet med foregående år: Gjennomføring 2012 (173 lærebedrifter) 2013 (151 lærebedrifter) Hovedfarge Grønt 150 lærebedrifter (87 %) 127 lærebedrifter (84 %) Gult 0 lærebedrifter 6 lærebedrifter (4 %) Rødt 10 lærebedrifter (6 %) 8 lærebedrifter (5 %) Ikke svart 13 lærebedrifter (7 %) 10 lærebedrifter (7 %) Svarprosent: 92,5 % 93,5 % Tilleggsinformasjon Blått 58 lærebedrifter 49 lærebedrifter Lilla 17 lærebedrifter 20 lærebedrifter Oransje 11 lærebedrifter 22 lærebedrifter Antall lærebedrifter har gått noe ned fra i 2012. Det samlede antallet lærlinger i lærebedriftene på starttidspunktet har imidlertid økt fra 1 273 i 2012 til 1 324 i 2013. Svarene for 2013 viser generelt en positiv tendens. Andel lærebedrifter som får grønt lys er på omtrent samme nivå som i fjor, færre får rødt og svarprosenten er litt høyere. Andel lærebedrifter som har deltatt på kurs/kompetanseheving er høyere.

28 Videregående opplæring 3.1.10 Lærlingundersøkelsen Målet med lærlingundersøkelsen(kap.2.3.3) er å identifisere områder hvor kvaliteten i bedriftsopplæringen kan forbedres. Resultatene fra undersøkelsen er vurdert ved bruk av verktøyet Fagopplæringsportalen, fylkeskommunenes portal for vurdering og utvikling av kvalitet i fagopplæringen. Vurderingen av resultatene skal bidra til at fylkeskommunen, det enkelte opplæringskontor og lærebedriften styrer mot det som skal ha høy kvalitet i fagopplæringen. Hvert opplæringskontor kan selv bruke Fagopplæringsportalen for å se detaljerte resultater fra sine lærlinger. Her kan de se om utviklingen går i ønsket retning i forhold til tidligere år og de kan sammenligne egne resultater med gjennomsnittet i fylket. Rapportene er sentrale i fylkeskommunens dialog med lærebedriftene og opplæringskontorene. Høy svarprosent er viktig for kvaliteten i en slik undersøkelse. Svarprosenten har økt år for år og i 2013/2014 ble svarprosenten på hele 61 %, opp fra 50 % forrige år. 399 av 657 inviterte lærlinger svarte innen fristen. Svarprosenten må ses i lys av at alle inviterte lærlinger er spredt rundt i ulike lærebedrifter i hele fylket og at undersøkelsen er nettbasert. Tabellen under viser en oversiktsrapport for Oppland fylke. Det er brukt fargeillustrasjoner i rapportene fra lærlingundersøkelsen. Grønn farge illustrer en høy (god) verdi og en rød farge illustrerer områder hvor det er forbedringspotensialer. Gult + og Gult indikerer verdier som ligger mellom grønt og rødt. Resultatene viser en svak tilbakegang på noen temaer sammenlignet med fjoråret. Snitt Oppland (2013 2014) Oppland (2012 2013) 1. Kvalitet i lærebedriften 1.1 Fornøydhet med opplæringen Gul+ Grønn 1.2 Faglig utfordring Gul+ Gul+ 1.3 Medvirkning Gul- Gul- 1.4 Tilbakemelding Gul+ Gul+ 1.5 Planlagte samtaler Gul+ Grønn 2. Arbeidsmiljø 2.1 Trivsel/inkludering Grønn Grønn 2.2 Mobbing/samarbeidsproblemer Grønn Grønn 3. Motivasjon, innsats og mestring 3.1 Innsats og mestring Gul+ Gul+ 3.2 Motivasjon fra skole - Gul+ 3.3 Skolen som forberedelse til opplæring i arbeidslivet Gul+ Gul- 3.4 Lærebedriftens evne til å skape motivasjon Gul+ Grønn 4. Dokumentasjon og plan 4.1 Dokumentasjon Gul- Gul- 4.2 Mål- og planfokus Gul- Gul- 5. Rammer for opplæringen 5.1 Utstyr og hjelpemidler Grønn Grønn 5.2 Muligheter for læring og utvikling Gul- Gul- 5.3 HMS Gul+ Gul+ 5.4 Opplæringskontor Gul+ Grønn 6. Sluttvurdering og veien videre 6.1 Fag-/svenneprøven Gul- Gul+ 6.2 Muligheter med fag-/svennebrev Gul- Gul+

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 29 3.1.11 Helsefremmende videregående skoler Satsingen på helsefremmende videregående skoler er forankret i Regional plan for folkehelse Opplagt i Oppland 2012 2016, og er en del av fylkeskommunens lovpålagt oppgaver i folkehelsearbeidet etter ny folkehelselov (2012). Helsefremmende videregående skoler er en tverrfaglig satsing som har som mål å styrke skolens planlegging, organisering og gjennomføring av helsefremmende og forebyggende tiltak. Høsten 2005 fattet fylkestinget vedtak om at helsefremmende videregående skoler skulle være en del av folkehelseprogrammet i Oppland. Hvert år har skolene hatt mulighet til å søke om midler til helsefremmende tiltak. Skolene har deltatt på årlige samlinger for erfaringsutveksling. Temasatsingene har variert fra år til år, men har vært knyttet til livsstil, trivsel og psykososialt miljø. De siste årene har det vært en spesifikk satsing på sunne kantiner med utarbeidelse av kriterier, kompetanseheving og erfaringsutveksling for kantineansatte. Årets midler går til tiltak som skal øke elevenes fysiske aktivitet og bedre psykisk helse. Ti skoler har søkt og alle vil få midler til slikt arbeid. I FR-sak 124/08 ble satsingen forsterket ved å tilby skolene mulighet for sertifisering som helsefremmende skole. I dette ligger en synliggjøring og en forpliktelse av planlegging, organisering og gjennomføring av det helsefremmende og forebyggende arbeidet i skolen. Skoler som tilfredsstiller kriteriene for helsefremmende skoler får en plakett som er med å synliggjøre arbeidet. 3.1.12 Kompetanseheving Strategisk kompetanseutviklingsplan vedtatt av fylkesutvalget i mai 2014 legger rammer og mål for kompetanseutviklingen i 2014.Kvalitet i videregående opplæring definert på følgende måte (FT-sak 78/12.): «Høy kvalitet på videregående opplæring i Oppland vil si at alle gjennomfører og at den enkelte oppnår så høy faglig og sosial kompetanse som mulig, samt at næringsliv og offentligvirksomhet får dekka sine kompetansebehov.» For å nå målet om høy kvalitet på videregående opplæring, er det viktig med lærere, skoleledere, instruktører og faglige ledere som har den kompetansen som er nødvendig for å gi ungdommen en best mulig opplæring og sikre høy grad av gjennomføring. Strategisk kompetanseutviklingsplan for pedagogisk arbeid i Oppland fylkeskommune 2014 2018 og Fylkesrådmannens gjennomføringsdokument for 2014 og ligger til grunn for arbeidet med kompetanseutvikling i 2014. Det er avsatt midler til kompetanseheving av ledere i skoler og lærebedrifter, lærere og faglige ledere/instruktører, prøvenemnder, rådgivere, skolebibliotekarer, kontorpersonalet og driftspersonell (renholdere, vaktmestere og kantinepersonell). En viktig forutsetning for elevenes og lærlingen/lærekandidatens læring er lærere og instruktører med høy faglig og pedagogisk kompetanse og kompetente skoleledere/faglige ledere. Fylkesopplæringssjefen har i løpet av året tilbudt etterutdanningskurs for de ulike målgruppene. Det er også gitt økonomisk støtte i form av individuelle stipend til etter- og videreutdanning og hospitering i skole og lærebedrift. Høsten 2013 igangsatte fylkeskommunen en lederopplæring for alle ledere i fylkeskommunen. Her skal alle skolelederne delta i løpet av en treårsperiode. Første pulje avsluttet denne opplæring våren 2014. Kull nummer to startet opp høsten 2014.

30 Videregående opplæring Kompetansehevingstiltak for 2013 2014 Faglige nettverk I forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet i 2006, hadde fylkesopplæringssjefen en gjennomgang av hvordan fagenhet videregående opplæring skulle legge til rette for relevant kompetanseutvikling i forhold til nye læreplaner og helhet og sammenheng i det 13-årige skoleløpet. På denne bakgrunn ble det etablerte til sammen 16 faglige nettverk, ett nettverk for hvert av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, ett for musikk, dans og drama, idrettsfag og kroppsøving, realfag, språk, norsk og økonomi og samfunnsfag. For hvert av nettverkene er det engasjert en koordinator i 5% stilling. I tillegg skal det være en kontaktperson på hver skole som har det aktuelle utdanningsprogrammet eller faget som inngår i nettverket. Nettverkenes hovedoppgave er å gi innspill til fylkesopplæringssjefen på kompetansehevingsbehov innenfor sitt utdanningsprogram/fag. På bakgrunn av innspill fra nettverkene tilrettelegger fylkesopplæringssjefen for ulike etterutdanningskurs i løpet av året. Det er avsatt kursmidler på fylkesopplæringssjefen budsjett til totalt fire kursdager i løpet av året for alle de faglige nettverkene. I tillegg til fagkurs i fylkeskommunal regi, arrangeres det mange kurs internt på skolene. Tema for disse kursene har i år bl.a. vært klasseledelse, vurdering for læring og FYR (fellesfag, yrkesretting og relevans). Skolene gjennomfører disse kursene både ved internskolering, erfaringsdeling og ved å leie inn eksterne foredragsholdere. Stipend Fylkesopplæringssjefen lyser hvert år ut midler til individuelle stipend. Disse stipendene går til å dekke kursavgifter/studieavgifter/kursmateriell/reiseutgifter i forbindelse med etter- og videreutdanning. I løpet av 2014 har til sammen 30 lærere blitt tildelt stipend til etterutdanning eller videreutdanning. Fylkesopplæringssjefen har også avsatt midler til hospitering i lærebedrift eller skole som en etterutdanningsmulighet for lærere og faglige ledere/instruktører i lærebedrift. Her har til sammen 30 lærere fått tilsagn om å få dekket vikar i en uke i forbindelse med hospitering i lærebedrift. 6 faglige ledere/instruktører har fått tilsagn om å få dekket tapt arbeidsfortjeneste med inntil 15 000 kr. for å hospitere i skole. Program for bedre gjennomføring Gjennom Program for bedre gjennomføring får lærere ved skolene i fylket tilbud om 3-dagers nasjonale kurs der bl.a. grunnleggende ferdigheter og Fellesfag, Yrkesretting og Relevans er kurstema. Forsøk i norsk Høsten 2013 startet fire videregående skoler opp med et forsøk i norsk der det skulle prøves en eller to karakterer i norsk på Vg1 og Vg2-nivå. Høsten 2014 ble det arrangert en erfaringsutvekslingsdag for de skolene som deltar i forsøket. Så langt ser det ut til at forsøket fører til mer ro i opplæringssituasjonen, og lærerne har tid til å prøve ut ulike metoder i vurdering for læring. Slike erfaringsutvekslingsdager er et viktig bidrag til å utvikle kompetansen hos lærerne og bør intensiveres. Elevtjenesten Fylkesopplæringssjefen har øremerkede midler til spesielle etterutdanningstiltak for utdannings- og yrkesrådgivere, sosial-pedagogiske rådgivere og helserådgivere. Hvert år tilbys bl.a. to dager kompetanseutvikling på felles kurs for rådgivere i ungdomsskolen og i videregående skole med til sammen ca. 120 deltakere. Høsten 2014 ble det startet opp et arbeid for å samordne elevtiltak mellom elevtjenesten (helserådgivere og sosial-pedagogiske rådgivere) og pedagogisk, psykologisk tjeneste. Gjennom dette arbeidet blir det satt fokus på elevenes psykiske helse og tilrettelegging for en mest mulig helsefremmende skole.

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 31 Videreutdanning for lærere Oppland deltar i den nasjonale satsingen «Kompetanse for kvalitet» der ansatte i videregående skole tilbys å ta videreutdanning med delvis permisjon med lønn. Høsten 2014 har til sammen 31 personer fått innvilget delvis permisjon med lønn for å ta kompetansegivende videreutdanning. Tabellen nedenfor viser hvilke fag det tas videreutdanning i: Kompetanse for kvalitet videreutdanning av lærere i skoleåret 2014 2015 Fag Antall lærere Matematikk 8 Norsk 3 Teknologifag 3 Læringsledelse og vurdering 2 Karriereveiledning 2 Energi, klima og yrkesdidaktikk 2 Fysikk 1 Religion, livssyn og etikk 1 IKT 1 Spansk 1 Økonomi og administrasjon 1 Digital kommunikasjon og kultur 1 Tysk 1 Kjemi 1 Engelsk 1 Veiledning for nyutdannede lærere 1 Sum 30 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Fylkesopplæringssjefen har avsatt 150.000kr per år til å dekke vikarutgifter i forbindelse med praksis i praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). PPU er ikke formelt en videreutdanning men en grunnutdanning for å få fast ansettelse som lærer. I 2014 har tre lærere fått stipend i forbindelse med PPU. I løpet av 2015 er det et mål å få gitt et desentralt tilbud om PPU i Oppland. Da kan vi få til et skikkelig løft i forhold til å få formalisert den pedagogiske kompetansen hos lærere. Fag- og yrkesopplæringen Hovedtyngden av arbeidet med kompetanseheving i fag- og yrkesopplæringen er rettet mot instruktører og faglige ledere i lærebedriftene. Det er rådgivere hos fylkesopplæringssjefen som forestår denne opplæringen. Instruktører og faglige ledere gis opplæring med tanke på at de skal bli trygge og tydelige rollemodeller for lærekandidater og lærlinger. Temaer i denne opplæringen er veiledning og instruksjon, læring, kommunikasjon og vurdering. I samarbeid med opplæringskontorene holder fylkesopplæringssjefen kurs der medlemsbedrifter kan jobbe med de utfordringene de har mest nytte av. Det kan for eksempel være interne planer eller vurderingsarbeid. Fylkesopplæringssjefen har også jobbet med enkeltstående lærebedrifter og opplæringskontor i forhold til interne planer. Det har skjedd en utvikling på bakgrunn av Vurderingsprosjektet som gjør at interne planer i dag settes opp med utgangspunkt i bedriftens produksjon og så knyttes opp mot målene i læreplanen.

32 Videregående opplæring Oppstartsamlinger for lærlinger og lærekandidater og deres veiledere eller faglige ledere i enkeltstående lærebedrifter er også videreført høsten 2014. Målene med samlingene er å sikre en minimumskunnskap i lærebedriftene og å sette fokus på det opplæringsansvaret bedriftene har tatt på seg. Det er et mål med disse kursene å kvalitetssikre overgangen mellom skole og lærebedrift, fra elev til arbeidstaker og å få til et tettere samarbeid med lærebedriftene. Antall kurs i perioden 1.10.2013 30.9.2014: Kurstype Antall kurs Antall deltagere Oppstartsamling 12 471 Fagopplæringskurs 9 68 Fordypning: Veiledning og Vurdering 4 24 Andre kurs 7 43 Under andre kurs ligger tilrettelagt for opplæringskontor, større lærebedrifter og mot skoler både rettet mot elever, veiledere og lærere i Prosjekt til fordypning, lærlinger/lærekandidater, instruktører og faglige ledere. 3.1.13 IKT i opplæringen Dokumentet «IKT-strategi for videregående opplæring 2014 2016» ble vedtatt av fylkesutvalget den 25.03.14. Strategien tar utgangspunkt i tre overordnede mål: Sørge for felles IKT-løsninger som sikrer stabil drift, tilstrekkelig båndbredde og ønsket funksjonalitet i skolene, både til undervisning og administrative formål Sikre en strukturert utvikling av lærernes og elevenes digitale kompetanse Utnytte alle mulighetene IKT gir for bedre og mer variert læring Resultatene fra den omfattende SMIL-undersøkelsen viser mange lærere mangler kompetanse til å utnytte de digitale verktøyene pedagogisk på en god måte. Tiltak for å heve lærernes digitale kompetanse og pedagogiske IKT-kompetanse er derfor viktige elementer i IKT-strategiens handlingsplan for 2014, og Oppland deltar i et samarbeid med de syv andre fylkene i Østlandssamarbeidet på dette feltet. Etter initiativ fra fylkesopplæringssjefen har alle skolene også oppnevnt «Ildsjeler» som skal bidra til utviklingen av den pedagogiske IKT-bruken i skolene deres arbeid vil trolig knyttes til skolenes kvalitetsgrupper. Elevene og ansatte i de videregående skolene i Oppland blir stadig bedre i bruken av de nettbaserte læringsressursene i Nasjonal digital læringsarena (NDLA). Opplands NDLA-bruk medio september 2014 er hele 130 % høyere enn året før, og ingen andre fylker kan vise til en slik økning. Årets leie-pc-er til elevene har ny teknologi som bl.a. gir lynrask oppstart, svært lang batteribrukstid og mer robuste maskiner. Forsøk med nettbrett til elevene i stedet for PC er også igangsatt. 3.1.14 Oppsummering økt læringsutbytte Kapitel 3.1 har tatt for seg elevenes læringsutbytte og de ulike elementer som inngår i dette tema. Elevenes læringsutbytte handler om mestring av kompetansemål og grunnleggende ferdigheter i fag ut fra egne forutsetninger, trygghet, trivsel og sosial mestring. Andre faktorer av betydning er klasseledelse i klasserom og verksted, lærers engasjement og kompetanse og vurderingspraksis. God vurderingspraksis er viktig for å øke gjennomføringen og læringsutbyttet for elever og lærlinger i videregående opplæring og er et element i den interne skoleringen ved skolene (kap. 3.1.6) Elevundersøkelsen som ble gjennomført høsten 2013 gir utsjekk på disse faktorene (kap 3.1.7).

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 33 Elevene mener det er særlig arbeidsmiljøet på skolene som er bra. Det er lite mobbing, høy trivsel og trygt miljø på skolene. Utfordringene er størst på områder som motivasjon og innsats i eget læringsarbeid, arbeidsro i klassen og elevenes medvirkning i å planlegge læringsarbeidet i skolen. Det er også utfordringer knyttet til vurderingsarbeidet i skolen, både når det gjelder lærernes meldinger tilbake til elevene om måloppnåelse og hva elevene må jobbe mer med for å oppnå høyere grad av måloppnåelse, og elevenes deltakelse i vurdering av eget arbeid. Kapitel 3.1.2 og 3.1.3 har fokus på læringsutbytte målt i karaktersnitt, mens kapitel 3.3.10 gir informasjon om fullføringsgraden i videregående opplæring for elevene. Ved å se disse faktorene i sammenheng gis det et mer helhetlig bilde av det samlede læringsresultatet. (Karaktersnitt og fullføringsgrad per skole se kap. 15). Resultat av avlagte prøver i lærebedrift (kap. 3.1.4) viser læringsresultatet for læringer, elever i Vg3 i skole og lærekandidater. Fravær og avbrudd er andre viktig faktor for læringsutbytte til elevene (kap 3.1.5, per skole kap. 15). Avbrudd per utdanningsprogram og skole fremgår i kap. 3.3.7. Gjennomgående dokumentering (kap. 3.1.8) er også et ledd i å øke læringsutbytte. Gjennom å binde sammen utdanningsløpet i skole og lærebedrift skal elev / læring / lærekandidat vise hvilken læringsaktivitet han eller hun har vært igjennom. Dokumentasjonen skal være til nytte for elev, skole og lærebedrift i læringssituasjonen. Årlige rapporteringen fra lærebedrifter som fremgår i kap 3.1.9 er et ledd i å sjekke ut at systemer, regelverk og behov for oppfølging. I tillegg ivaretar rapporteringen kvalitetssikring av vurderingskompetanse og dokumentasjon av opplæringen som gis til lærlinger og lærekandidater. Lærebedriftene rapporterte per oktober 2013 blant annet at nødvendig systemer knyttet til dokumentasjon er på plass og at det er nødvendig med utvikling/revisjon. Enkelte lærebedriftene ønsker tettere samarbeid med videregående skole og ønsker oppfølging og veiledning fra fylkeskommunen. Lærlinger og lærekandidater gir i lærlingundersøkelsen sin tilbakemelding på kvaliteten i bedriftsopplæringen (kap. 3.1.10). Lærlingundersøkelsen viser en svak tilbakegang på noen temaer sammenlignet med fjoråret. Begge rapportene brukes som verktøy i arbeidet med økt læringsutbytte og høy kvalitet i fagopplæringen. Oppland fylkeskommune har fokus på helsefremmende videregående skoler og har som mål å styrke skolens planlegging, organisering og gjennomføring av helsefremmende og forebyggende tiltak. Årets midler har gått til tiltak som skal øke elevenes fysiske aktivitet og bedre psykisk helse (kap.3.1.11). Fylkesopplæringssjefen har i løpet av året tilbudt en rekke etterutdanningskurs for lærere og instruktører for å sikre høy faglig og pedagogisk kompetanse som er en forutsetning for elevenes og lærlingen/ lærekandidatens læring (kap. 3.1.12). I tillegg er det økt fokus på tiltak for å heve lærerenes digitale kompetanse (kap. 3.1.13). Nettbaserte læringsressurser i Nasjonal digital læringsarena (NDLA) har økt betydelig per september 2014 i forhold til tidligere år. Det er også satt i gang «Ildsjelgrupper» ute på den enkelte skole som skal bidra til utviklingen av den pedagogiske IKT-bruken i skolene.

34 Videregående opplæring 3.2 Økt samarbeid skole arbeidsliv 3.2.1 Innledning Fylkesrådmannens gjennomføringsdokument for 2014 har som målsetting: Andelen elever med overgang fra Vg2 til læreplass er høyere enn foregående år. Antall brutte lærekontrakter er redusert. Antall lærlinger som består fagprøven skal være på minimum samme nivå som tidligere Antall læreplasser og antall lærebedrifter er økt med 20 % fra 2011 til 2015 Flere ledere og lærere har økt kompetanse i undervisningsledelse Motivasjon og lærelyst er viktig for å øke læringsutbyttet. For å treffe alle elevene må opplæringen bli mer variert og praktisk rettet. Dette er målsetningen med de utviklingsarbeidene som gjennomføres. Dette innebærer ikke å senke kravene, men å finne nye måter å la elevene tilegne seg kunnskaper og ferdighet på. Læreplanverket for Kunnskapsløftet fremhevet samarbeid mellom skole og arbeidsliv som ett viktig satsingsområde i arbeidet med å heve kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen. I Oppland er det et omfattende og forpliktende samarbeid mellom skole og arbeidsliv på en rekke områder. Det formelle samarbeidet i Lærings- og utviklingsteam (LUT) er i en særstilling fordi de er et formelt organ for samarbeid mellom videregående skole og arbeidslivet. Samarbeidet mellom arbeidslivets parter i LUT bidrar til at fylkeskommunen på en rekke områder kan iverksette utviklingsarbeider som omfatter både skoler og lærebedrifter (mer om LUT kap.3.2.5). Resultat av økt samarbeid med næringslivet kan sees i sammenheng med utprøving av gjennomgående dokumentering (kap.3.1.8), utprøving av vekslingsmodeller (kap.3.2.4), vurdering for læring (kap.3.1.6) og fremme realfagene gjennom lektor II (kap 3.2.8). Samarbeid om opplæringen i faget prosjekt til fordypning (PTF) er nødvendig slik at elevene kan ta realistiske valg for aktuelt lærefag. Forskning viser at det er en sammenheng mellom PTF og elevenes mulighet til å få læreplass og å gjennomføre videregående opplæring. I Oppland er det fortsatt for mange av elevene som ikke går ut i lære fra Vg2, men overgangen til Vg3 påbygging er redusert. Antall søkere til læreplass var inneværende år langt høyere enn tidligere år. Samtidig er det gledelig å erfare at det formelle samarbeidet mellom skoler og bedrifter nå fører til raskere formidling til læreplass enn tidligere år. Kvaliteten på opplæringen ses i sammenheng med lærerens kompetanse som rollemodell både faglig og i klasseledelse. I Oppland er det utviklet gode systemer for hospitering både i skole og lærebedrift og dette skal styrkes gjennom en strategiplan for kompetanseheving som er under utarbeidelse, (mer om kompetanse kap.3.1.12). 3.2.2 Samfunnskontrakten Partene i arbeidslivet har inngått et forpliktende samarbeid for å øke antall læreplasser, dette er bakgrunnen for Samfunnskontraktens målsetninger om å øke antall læreplasser med 20 % fra 2011 til 2015. Oppland når samfunnskontrakten målsetning allerede i 2014. Utgangspunktet for målingen var 630 lærekontrakter i 2011 og nå september 2014 har fylkeskommunen 756 lærekontrakter. Det er privat sektor som står for den største økningen i inntak av lærlinger. Mer detaljert informasjon om samfunnskontrakten fremgår i kapitel 4.2.5.

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 35 3.2.3 Utfordringer i offentlig sektor Politisk og administrativ ledelse i fylkeskommunen har besøkt 20 av 26 kommuner i Oppland. Det har i tillegg vært gjennomført møter i to regionråd og deltatt i to formannskapsmøter. Tema på møtene har vært: 1) Hvorfor ønsker fylkeskommunen et møte med alle kommuner i Oppland? 2) Hvordan rekrutterer kommune arbeidstakere på fagarbeidernivå til lovpålagte arbeidsoppgaver? 3) Hva kan kommune og fylkeskommunen i fellesskap gjøre for å legge til rette for inntak av flere lærlinger i kommune? 4) Konkretisering av tiltak og oppfølging Utfordringer framover er å øke antall som fullfører fag- og yrkesopplæringen. Dette er en utfordring som må ses i sammenheng med bedriftens behov for rekruttering i flere lærefag. Videre er det en utfordring at offentlig sektor ikke ønsker inntak av flere lærlinger i bl.a helsearbeiderfaget. Fylkeskommunen har mottatt statistikk, fra Helsedepartementet, som viser andelen 55 år og andelen ufaglærte i helsesektoren i kommunene i Oppland. Årets formidling til læreplass viser at flere godt kvalifiserte søkere fra Vg2 helsearbeiderfaget ikke har fått læreplass. 3.2.4 Vekslingsmodellen Den nasjonale utprøvingen skjer i regi av Utdanningsdirektoratet og utprøvingen blir omfattet av et forskningsarbeid. Vekslingsmodellen betyr at opplæring er organisert med vekselvis perioder i skole og lærebedrift, gjennom det fireårige opplæringsløpet. Målsetningen er å øke læringsutbyttet og antallet som gjennomfører fag- og yrkesopplæringen. Elevene skal få en tidligere innføring i yrket de utdanner seg til i et løp hvor skole og lærebedrift er likestilte læringsarenaer med felles ansvar. Stortingsmeldingen «På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen (2012 2013)» viser at regjeringen vil styrke fag- og yrkesopplæringen gjennom å legge til rette for tidligere og hyppigere veksling mellom opplæring i skole og arbeidsliv. Oppland er i gang med utprøving innen følgende utdanningsprogram, skoler og lærebedrifter: Skoler Oppstart Utdanningsprogram Lærefag Lærebedrifter Lillehammer vgs 2012 Bygg- og anleggsteknikk Nord- Gudbrandsdal vgs 2013 2014 Tømrer Opplæringskontoret BYGGOPP Helse- og oppvekstfag Helsearbeider Sel kommune Lesja kommune Dokka vgs 2013 Helse- og oppvekstfag Helsearbeider Nordre Land kommune Gjøvik vgs 2013 Helse- og oppvekstfag Helsearbeider Gjøvik kommune Vestre Toten kommune Raufoss vgs 2014 Teknikk og industriellproduksjon CNC- maskineringsteknikk Verktøymaker Opplæringskontoret for industrifag på Raufoss Så langt er tilbakemeldingene at elevene er mer motiverte for opplæringen. Det er mindre fravær både i utdanningsprogram og fellesfagene. Ansvarspersoner både i skolen og lærebedriftene erfarer at opplæringsmodellen bidrar til å øke elevens motivasjon og engasjement i opplæringen. Elevene kommer også raskere inn i verdiskapningen i lærebedriftene. Elever som deltar i utprøvingen følger normalt skoleår på Vg1. Lærekontrakt inngås på Vg2, og i september måned. Etter inngåelse av lærekontrakt følger elev/lærlingen arbeidslivets premisser også de dagene de er på skolen, for eksempel egenmelding ved fravær.

36 Videregående opplæring 3.2.5 Lærings- og utviklingsteam (LUT) Lærings- og utviklingsteam er et formelt samarbeidsorgan som har funnet sin rolle i samarbeidet mellom lokalt næringsliv og videregående opplæring. Erfaringene viser at når representanter fra de to opplæringsarenaene deltar sammen i endring av rutiner, så øker forståelsen av hele systemet, og egen rolle og eget ansvar forstås bedre. Når partene involveres og gis ansvar i endringsarbeidet, så finner de gode løsninger. Dette bidrar til reelle endringer i holdninger og rutiner. Resultatet av målrettet arbeid om samarbeidsrutiner er fortsatt forskjellig i de ulike utdanningsprogram. Positive trekk som bidrar til økt gjennomføring: Faste møteplasser mellom skoler og lokalt næringsliv. Lærebedriftene blir i større grad involvert i kvalitetsarbeidet for elevene/lærlingene. På den måten skjer det en kompetanseheving hos ansatte som deltar i samarbeidet med skolen. Tidligere avklaring om tidspunkt for praksis i prosjekt til fordypning. Forutsigbarhet for alle berørte parter. Dette skjer våren før elevene er tatt inn som elever. Lærebedriftens stemme høres raskere og bedre i dimensjoneringsdebatten, både enkeltvis og gjennom partene i yrkesopplæringsnemnda. Raskere formidling til læreplass. Samarbeidet mellom skole og lokalt arbeidsliv har bidratt til at elevene som søkte læreplass våren 2014 raskere fikk bekreftet at de fikk læreplass. Lokalt næringsliv er benyttet i gjennomføring av fellesfag, yrkesretting og relevans (FYR) Lokalt næringsliv er benyttet i Lektor II

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 37 Det er etablert følgende LUT i Oppland: Skole Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Naturbruk Restaurant og matfag Service og samferdsel Teknikk- og industriell produksjon Nord- Gudbrandsdal Tømrer Frisør Helsefag Barne- og ungdomsarbeider Kokkfag Salgsfag IKTservicefag Bilfaget lette kjøretøy LUT-Teknikk Vinstra Tømrer Elektriker Helsefag Barne- og ungdomsarbeider Industriteknologi Lillehammer Elektriker Helsefag Barne- og ungdomsarbeider Kokkfag Gjøvik Tømrer Frisør Helsefag Barne- og ungdomsarbeider Salgsfag Valle Landbruk Skog bruk Hestefag Anleggsgartner og idrettsanlegg Lena Helsefag Raufoss Elektro Ambulanse Barne- og ungdomsarbeider Institusjonskokk Kokkfag Matfag Industrimekaniker Sveis CNCmaskinering Automatisering Hadeland Elektro Helsefag Barne- og ungdomsarbeider Industriteknologi Dokka Tømrer Elektriker Helsefag Barne- og ungdomsarbeider Kokkfag Industriteknologi Valdres Tømrer Elektriker Data og elektronikk Helsefag Barne- og ungdomsarbeider Kokkfag Tverrfaglig LUT

38 Videregående opplæring 3.2.6 Prøvenemndens rolle og ansvar i kvalitetssikring av fag- /svenneprøve og kompetanseprøve I Oppland fylkeskommune har vi oppnevnt 322 medlemmer i 92 prøvenemnder. Det er antall lærlinger i lærefagene som avgjør antall prøvenemnder og hvor mange medlemmer hver nemnd har. Det er fylkeskommunen som ved oppnevning bestemmer hvem som skal være leder i nemda. Medlemmer av prøvenemndene representerer partene i arbeidslivet (arbeidsgiver- arbeidstakersiden) og har en sentral plass i kvalitetssikringen av det fireårige opplæringsløpet. Medlemmer av prøvenemndene melder fra til fylkeskommunen når de erfarer at opplæringen ikke gjennomføres i henhold til opplæringslova og forskriften og ikke følger yrkesetiske retningslinjer. 3.2.7 Yrkesopplæringsnemnda i Oppland fylkeskommune Yrkesopplæringsnemnda i Oppland fylkeskommune er opprettet med hjemmel i opplæringslova 12-3 hvor det blant annet fremgår at: «Nemnda skal ha medlemmer med personlege varamedlemmer som til saman skal ha brei innsikt i heile fagog yrkesopplæringa og i nærings- og sysselset-jingssprøsmål. Partene i arbeidslivet skal ha fleirtal i nemnda». Det har vært avholdt åtte møter i Yrkesopplæringsnemnda i Oppland i 2014. Til sammen har nemnda behandlet 13 saker og 11 orienteringssaker. Møtet 4. juni ble holdt sammen med møte i Komitè for opplæring og kompetanse. Yrkesopplæringsnemndas rolle: Utarbeide strategier for å kartlegge og følge opp kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen Arbeide for å få til samarbeid om kompetanseutvikling og kompetanseutveksling mellom skole og arbeidsliv Vurdere dimensjonering i de ulike utdanningsprogrammene på de ulike skolene, samt foreslå måltall for læreplasser. Bidra til å videreutvikle en oppdatert og god rådgivningstjeneste Bidra til regionalt utviklingsarbeid 3.2.8 Lektor II Lektor II er et prosjekt med formål å fremme realfaga på ungdomstrinnet i grunnskolen og i videregående skole. Lektor II innebærer at fagpersoner fra arbeidslivet blir involverte direkte i undervisninga innen område der skolen/faglæreren ser dette som en mulighet for å øke læringsutbyttet til elevene og interesse for faget. Faglærer og eksterne kompetansepersoner skal gjennom et formalisert samarbeid utvikle læreplanrettet undervisningsopplegg som blir holdt av fagpersoner. Undervisningsoppleggene vil normalt utgjøre fra tre til ti undervisningstimer. Foreløpig omfatter ordninga realfaga, men intensjonen er at andre fagområde også skal inkluderes. Det er gjennomført følgende tiltak på ulike arenaer for å øke kompetansen: April 2014 NHO inviterer til konkurranse om beste samarbeidsavtale mellom skole og lærebedrift! Vinneren nomineres til den nasjonale konkurransen hvor premien er en tur til Brüssel og Den internasjonale Partnerskapskonferansen i september 2014.

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 39 Mai 2014 Nettverkstreff og vårmøte for Lektor 2-skoler i Innlandet. Besøkssenteret i NHO-S sine lokaler på Majorstua i Oslo. Dette er et tiltak og et tilbud som er etablert for å informere om næringslivets betydning for verdiskapingen og velferden i Norge. Konkurranseutsatt næringer i Oppland trenger rekruttering av fagarbeidere med kompetanse innenfor realfagene. Lektor II er en god måte å knytte samarbeid mellom lokalt næringsliv og videregående skoler og på den måten synliggjøre behovet hos elevene. Oktober 2014 NHO`s Besøkssenter i Næringslivets Hus, Middelthunsgate 27, Majorstua NHO Besøkssenter er et multimedierom hvor deltakerne lærer om bedriftenes rolle i samfunnet, sammenhengen mellom verdiskaping og velferd og NHO. 3.2.9 Internasjonalt Servicekontor (IS) Internasjonalt servicekontor er et samarbeidsprosjekt mellom Oppland og Hedmark fylkeskommuner og EU-programmet Erasmus +. IS har som mål å styrke regionens posisjon internasjonalt. Kontorets hovedoppgave er å koordinere prosjekter knyttet opp mot internasjonalisering, deriblant utenlandsopphold for lærlinger, og språkkurs for ansatte i fag- og yrkesopplæring. Videre skal kontoret bistå små og mellomstore bedrifter i internasjonale spørsmål. I 2014 sendte Internasjonalt servicekontor (IS) ut i alt 49 lærlinger til følgende land: Spania, England, Irland, Danmark, Tyskland, Østerrike, Malta og Italia. Arbeidsperioden for hver lærling var 14 uker, inkludert 2 eller 3 ukers språkkurs. Unntaket var to lærekandidater som var ute i 2 uker. Lærlingene fordelte seg på følgende fag: IKT, aktivitør, mediegrafiker, barn- og ungdomsarbeider, frisør, helsefagarbeider, tømrer, elektriker, møbelsnekker, produksjonsteknikker, betongfag, kokkfag, anleggsgartner, servitør, murer, industriell matproduksjon, treskjærer, dataelektroniker, ambulansefag og konditor. IS støttet også 38 følgepersoner som besøkte sine lærlinger under deres opphold (3 4 dager). 13 personer deltok på to-ukers språkkurs gjennom IS. IS har dermed sendt ut 102 personer totalt i løpet av 2014. Kontorets mål er å sende ut 60 lærlinger årlig. Det har vært en nedgang når det gjelder lærlinger siden 2010. IS satser derfor på rekrutteringsarbeid med informasjon til lærlinger, videregående skoler og opplæringskontor i begge fylker. Tabellen på neste side viser utenlandsopphold for lærlinger fordelt på fag og fordelingen mellom jenter, gutter og fylke.

40 Videregående opplæring Destinasjon Fag Antall Jenter Gutter Oppland Hedmark Cork IKT 4 Aktivitør 1 Mediegrafiker 1 Barne- og ungdomsarbeiderfaget 1 Frisør 1 Helsearbeider 1 Totalt 9 5 4 7 2 Freiburg Tømrer 1 Elektriker 1 Møbelsnekker 1 Produksjonsteknikker 1 Betong 1 IKT 1 Totalt 6 0 6 5 1 Jerez Frisør 2 Kokk 2 Barne- og ungdomsarbeiderfaget 2 Anleggsgartner 1 Servitør 1 Totalt 8 4 4 6 2 Alghero Barne- og ungdomsarbeiderfaget 1 Kokk 1 Murer 1 Industriell matproduksjon 1 Treskjærer 1 Møbelsnekker 1 Totalt 6 4 2 4 2 Bournemouth Helsefag 4 IKT 3 Frisør 2 Elektriker 1 Barne- og ungdomsarbeiderfaget 1 6 5 4 7 Totalt 11 Malta Dataelektroniker 1 Helsefag 2 Ambulanse 1 Barne- og ungdomsarbeiderfaget 2 Totalt 6 4 2 2 4 Næstved Helsefag 2 Ambulanse 1 Barne- og ungdomsarbeiderfag 1 Totalt 4 4 0 3 1 Graz Murer 1 Helsefag 1 Konditor 1 Totalt 3 1 2 3 0 Sum totalt 53 28 25 34 19

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 41 3.2.10 Oppsummering økt samarbeid skole-arbeidsliv Kapitel 3.2 belyser tiltak og status i arbeidet med å øke samarbeid skole-arbeidsliv innenfor det yrkesfaglige utdanningsløpet. Fag- og yrkesopplæringen er avhengig av et arbeidsliv som er villig til å ta imot læringer/lærekandidater. Det er først når elevene har gjennomført sitt yrkesfaglige utdanningsløp med fag- svennebrev at eleven har fått den sluttkompetanse som et yrkesfaglig utdanningsprogram er ment å gi. Programfaget prosjekt til fordypning (PTF) har blant annet som et mål at eleven skal få mulighet til å prøve ut det aktuelle lærefag. For å få til dette er en avhengig av et arbeidsliv som gir elevene mulighet til å prøve ut et aktuelt lærefag. Samarbeid skole arbeidsliv er derfor nødvendig for at elevene kan ta realistiske valg for aktuelt lærefag. Partene i arbeidslivet engasjerer seg i økt samarbeid skole-arbeidsliv for å øke tilgangen av læreplasser. Gjennom samfunnskontrakten (kap. 3.2.2) er det inngått et forpliktende samarbeid om å øke antall læreplasser med 20 % fra 2011 til 2015. Oppland nådde sin målsetting i 2014, det er viktig å merke seg at privat sektor står for den største økningen i inntak av lærlinger. Gjennom besøk i 20 av 26 kommuner i Oppland har politisk og administrativ ledelse utfordret kommunene på rekruttering av læringer (kap. 3.2.3). Besøkene har avdekket at det er en utfordring at offentlig sektor ikke ønsker inntak av flere lærlinger, blant annet i helsearbeiderfaget. Årets formidling til læreplass viser at flere godt kvalifiserte søkere fra Vg2 helsearbeiderfaget ikke har fått læreplass. Motivasjon og lærelyst er viktig for å kunne gjennomføre videregående opplæring. Kapitel 3.2.4 beskriver Vekslingsmodellen som er et tiltak i forhold til å gjøre opplæringen mer variert og praktisk rettet ved at opplæringen foregår vekselvis i skole og lærebedrift gjennom det fireårige opplæringsløpet. Elevene får på den måten en tidligere innføring i yrke de utdanner seg til. Skole og lærebedrift er likestilte læringsarenaer med felles ansvar, og er i tråd med signaler gitt i Stortingsmelding «På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen» (2012 2013) der ønske er å styrke fag- og yrkesopplæringen gjennom større fleksibilitet i opplæringsløpet. Vekslingsmodellen tilbys i dag innenfor utdanningsprogrammene bygg- og anleggsteknikk, helse- og oppvekstfag og teknikk og industriell produksjon. Tilbakemeldingene så langt er mer motiverte elever. Gjennom Lærings- og utviklingsteam (LUT) er det inngått et forpliktende samarbeid mellom skole og arbeidsliv på en rekke områder (kap.3.2.5). Erfaringer viser at når representanter fra skole og arbeidsliv deltar sammen i endring av rutiner økes forståelsene av hele systemet. Partene får økt sin egen forståelse i forhold til rolle og ansvar. Så å si alle skoler i Oppland har etablert LUT innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogram. Kvalitetssikring av det fireårige yrkesfaglige opplæringsløpet ivaretas gjennom den rollen prøvenemnden har (kap. 3.2.6). Prøvenemndene har ansvar for å melde fra til fylkeskommunen når de erfarer at opplæringen ikke gjennomføres i henhold til opplæringslova med tilhørende forskrift, samt når yrkesetiske retningslinjer ikke følges. Yrkesopplæringsnemnda har en svært sentral plass innenfor det yrkesfaglige opplæringsløpet. Nemnda er opprettet med hjemmel i opplæringslova 12-3 (kap. 3.2.7). Nemnda skal blant annet utarbeide strategier for å kartlegge og følge opp kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen. I tillegg skal yrkesopplæringsnemnda samarbeide om utvekslings- og utviklingskompetanse mellom skole og arbeidsliv og har en aktiv rolle i dimensjoneringen av de ulike utdanningsprogrammene på skolene. I kapitel 3.2.9 er temaet Internasjonalt Servicekontor som bl.a. har ansvar for lærlinger som benytter muligheten for å ta deler av lærlingetiden utenlands. I alt 53 lærlinger fra Oppland benyttet seg av denne muligheten. Kontoret bidrar også i koordineringsarbeidet knyttet til ulike prosjekter opp mot internasjonalisering.

42 Videregående opplæring 3.3 Økt gjennomføring 3.3.1. Innledning Fylkesrådmannens gjennomføringsdokument for 2014 har som målsetting: Andelen elever, lærlinger og lærekandidater som består, er høyere enn foregående år Elever som ikke går for full måloppnåelse, fullfører med planlagt grunnkompetanse Økt gjennomføring i videregående opplæring har vært og er et stort satsingsområde både lokalt og nasjonalt. Dette er forsterket gjennom Kunnskapsdepartementets satsing på prosjektet «Program for bedre gjennomføring som viderefører det arbeidet som ble påbegynt med Ny GIV, se punkt 3.3.2. Et nasjonalt mål er at andelen som fullfører og består etter fem år skal være 75 % i 2015 for 2010-kullet, tilsvarende mål er satt for Oppland. For å nå målsettingen om økt gjennomføring er aktiviteten i videregående opplæring i Oppland knyttet til Program for bedre gjennomføring og Fellesfag, yrkesretting og relevans (FYR). Les mer om disse aktiviteter i kap. 3.3.2 og 3.3.3. I hovedsak brukes statistikk fra lokal Vigo-database ved fagenhet videregående opplæring for å se på resultat og utvikling innen økt gjennomføring. For å kunne belyse utviklingen og sammenligne Oppland med nasjonal gjennomføring er det også nødvendig å bruke statistikk fra Statistisk Sentralbyrå og Gjennomføringsbarometeret utgitt av Utdanningsdirektoratet. 3.3.2 Fra «Ny GIV» til «Program for bedre gjennomføring» Partnerskapet Ny GIV Gjennomføring i videregående opplæring, ble avsluttet 31.12.13. Prosjektene i Ny GIV var: Oppfølgingsprosjektet forsterket samarbeid mellom oppfølgingstjenesten, videregående skoler, kommunale tjenester og NAV om ungdom som står utenfor skole og arbeid Overgangsprosjektet forsterket samarbeid mellom ungdomsskoler og de videregående skolene om tett faglig oppfølging av svakt presterende elever Gjennomføringsbarometeret felles data- og statistikkgrunnlag i alle fylkeskommuner for å følge utviklingen mot felles mål for gjennomføring Arbeidet med tiltakene i Ny GIV fortsetter også etter prosjektperioden. Kunnskapsdepartementet tar sikte på å videreføre innsatsen ut 2016. De ulike prosjektene i Ny GIV, er nå samordnet under fellesbetegnelsen Program for bedre gjennomføring. Fylkesopplæringssjefen har besluttet å organisere Program for bedre gjennomføring i Oppland, som en del av arbeidet med etablering og utvikling av kvalitetsgrupper. Dette begrunnes i funn som ble gjort i evaluering av partnerskapet Ny GIV. Der ble det blant annet pekt på at partnerskapet hadde for dårlig forankring i fylkeskommunen. Likeledes ble systematikk i igangsatte tiltak trukket fram som forbedringsområde. Alle større kvalitetsutviklingstiltak og satsninger knyttet til Program for bedre gjennomføring skal forankres i kvalitetsgruppene på skoleeier- og skolenivå. Gjennomførte og planlagte tiltak i Oppland i 2014: Etablere kvalitetsgrupper på skoleeier- og skolenivå. Bestilling fra Fylkestinget (kap. 2.2.6) Kartlegging og prioritering av tiltak for bedre gjennomføring i videregående opplæring (med spesielt fokus på seks overganger fra grunnskole til Vg3 i skole/lærebedrift). Bestilling fra Kunnskapsdepartementet. Kompetanseheving for lærere i matematikk og lesing/skriving. Invitasjon fra Utdanningsdirektoratet. Oppfølgingstjenestens (OT) rolle i forebyggende arbeid med å redusere frafall i videregående opplæring. Bestilling fra Kunnskapsdepartementet. Videreføring av FYR Fellesfag, yrkesretting og relevans, se punkt 3.3.3.

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 43 3.3.3 FYR fellesfag, yrkesretting og relevans. Svake prestasjoner i fellesfagene er en av de kritiske faktorene når det gjelder gjennomføring av videregående opplæring på yrkesfaglige utdanningsprogram. Derfor prioriterer regjeringen arbeidet med yrkesretting og relevans høyt. Yrkesretting og relevans i fellesfagene innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (FYR), er derfor viktig for å bedre sammenhengen i utdanningen og bidra til å øke elevenes motivasjon og faglige ferdigheter. I Oppland har fylkesopplæringen som mål at alle elever skal oppleve yrkesretting og relevans i fellesfagene. Opplæringsloven kap. 1, andre ledd 1-3: «Opplæringa i fellesfaga skal vere tilpassa dei ulike utdanningsprogramma. Opplæringa skal derfor gjøres mest mulig relevant for elevene ved å tilpasse de til utdanningsprogrammene.» En knutepunktskole for FYR-arbeidet er valgt i alle fylker. I Oppland er Gjøvik videregående skole knutepunktskole. Det er en fylkesansvarlig lærer (FYR-koordinator) for hvert av fagene norsk, matematikk, naturfag og engelsk som er frikjøpt i 25 % hver - finansiert av prosjektmidler. Disse fire lærerne skal være pådrivere for FYR-arbeidet i fylket, de skal bistå skolene med skolering av lærere i de ulike fagene i FYR-metodikk. 3.3.4 Oppfølgingsprosjekt Oppfølgingsprosjektet skal styrke samarbeidet mellom skoler, den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten, fagopplæringen og NAV. Målet er at ungdom som har falt ut av utdanningssystemet skal motiveres tilbake til videregående opplæring eller hjelpes til ordinært arbeid. Utgangspunktet for Oppfølgingsprosjektet var at ungdom mellom 15-21 år utenfor opplæring og arbeid verken var fanget opp av oppfølgingstjenesten eller registrert i NAV. Kunnskapsdepartementet vil derfor styrke oppfølgingstjenestens rolle og ansvar. I løpet av skoleåret 2013-2014 har Oppland fylkeskommune startet et prosjekt i samarbeid med NAV Oppland, arbeidspraksis med kompetansemål. Det har også vært utarbeidet en ny samarbeidsavtale mellom Oppland fylkeskommune og NAV Oppland. Videre satsing av oppfølgingsprosjektet vil være å videreutvikle prosjektet arbeidspraksis med kompetansemål. Høsten 2014 vil det også være oppstart av Ungdomspanelet som er en samarbeidsarena for Oppland fylkeskommune og NAV Oppland. Panelet skal behandle saker som meldes inn fra førstelinjen for å sikre likere praksis og bedre samarbeid. Oppland fylkeskommune vil gjennom 2014-2015 kartlegge alle oppfølgingstjenestens tiltak og arbeidsområder for å vurdere hvilke nye tiltak som kan være hensiktsmessig for å forhindre frafall fra skole. 3.3.5 Gjennomføringsbarometeret Gjennomføringsbarometeret 2014 publisert av Utdanningsdirektoratet oktober 2014, viser tilstand og utvikling over tid for et utvalg indikatorer som belyser gjennomføringsproblematikken. Gjennomføringsbarometeret ble først publisert i forbindelse med Ny GIV et treårig prosjekt forankret i Kunnskapsdepartementet som ble avsluttet i 2013 og er erstattet av Program for bedre gjennomføring (kap. 3.3.2). Indikatorene viser blant annet hvor mange som fullfører og består i løpet av en bestemt tidsperiode, hvor mange som går videre fra et nivå til et annet, og hvor mange som ikke gjør disse overgangene. For å se på utviklingen for fullført og bestått er gjennomføringstallene for 2004-kullet lagt til grunn som et nullpunkt. Nasjonalt var gjennomføringstallet for 2004-kullet 69 %. I Oppland var gjennomføringstallet for 2004-kullet 67 %. Oppland valgte å strekke seg mot det nasjonale målet om en samlet gjennomføring på 75 % for 2010-kullet.

44 Videregående opplæring Som tabellen nedenfor viser er gjennomføringen for 2008-kullet i Oppland på 69,5. Både nasjonalt og for Oppland viser tallene at det er et stykke igjen for å nå målsettingen om økt gjennomføring på 75 % innen fem år for de som begynte i videregående opplæring i 2010. Statistikken for dette kullet vil være klar i 2016. Det ble satt også satt et nasjonalt mål om å øke andelen med ordinær progresjon med to prosentpoeng for hvert trinn i videregående opplæring i løpet av prosjektperioden til Ny GIV. Nullpunktet ble satt i 2010 og målet var økning frem til sommeren 2013. Tilsvarende mål ble satt for Oppland. Nasjonalt ble målet om å øke andelen med ordinær progresjon med to prosentpoeng for hvert trinn i videregående opplæring ikke nådd. Som det fremgår i tabellen hadde Oppland et annet utgangspunkt for 2010 kullet. Oppland nådde målet om økning på overgangen fra Vg1 til Vg2. Og har en tilbakegang på overganger fra Vg2 til Vg3/læreplass og fra Vg3 til vitnemål/læreplass. Indikator Fullført og bestått etter 5 år Overgang fra Vg1 til Vg2 Overgang fra Vg2 til Vg3/ læreplass Overgang fra Vg3 til vitnemål/ læreplass Nullpunkt nasjonalt 69 % (2004-kullet) 83,8 % (2010) 79,9 % (2010) 70,8 % (2010) Nasjonalt mål 75 % i 2015 (2010-kullet) 85,8 % i 2013 Status nasjonalt 70,6 % (2008-kullet) 81 % i 2013 80,2 % (2013) 72,8 % i 2013 Nullpunkt Oppland 67 % (2004-kullet) 84 % (2013) 81,9 % (2010) 69,2 % (2013) Mål Oppland 75 % (2010-kullet) 82,9 % i 2013 Status Oppland 69,5 % (2008-kullet) 83,4 % (2013) 78 % (2010) 80 % i 2013 79,6 % (2013) 76,2 % (2010) 78,2 % i 2013 73,4 % (2013) Tallene i Gjennomføringsbarometeret inkluderer både private og offentlige skoler. Tallene avviker dermed fra SSBs publisering siden tallene i skoleporten fordeles på skolefylket (den videregående skolen) mens SSBs statistikk fordeles på bostedsfylke. 3.3.6 Gjennomføringstall fra SSB ungdomsopplæringen Statistisk Sentralbyrå publiserte 19.6.2014 statistikk om gjennomføring av videregående opplæring for elever som startet videregående opplæring i 2008. Andelen som har fullført og bestått er stabil på landsbasis, mens det i Oppland er 3 % høyere fullføring for 2008-kullet enn for 2007-kullet, se tabellene 1-3. Det er andelen elever som har bestått på mer enn normert tid som har en positiv utvikling, mens andelen som består videregående opplæring på normert tid har vært stabil siden 2005-kullet. Det er spesielt innenfor yrkesfagene at beståttandelen er økt fra 2007 til 2008-kullet. Andelen som har sluttet er redusert med 2 prosentpoeng fra 2007 til 2008-kullet. Det første kullet med Ny GIV-elever gikk ut av grunnskolen i 2011. Den eventuelle effekten av Ny GIVsatsningen på SSB sine gjennomføringstall vil altså først kunne sees i 2016. Fullføringsgraden per skoleår har imidlertid vist positiv utvikling siden skoleåret 2009 2010, kap.3.3.9. Denne statistikken kan heller ikke sammenlignes direkte med statistikk i dette kapittelet som i hovedsak viser utviklingen for skoleåret 2013 2014, men det gir et større bilde på utviklingen sammenlignet med nasjonal gjennomføring og er derfor av interesse.

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 45 Tabellen nedenfor: Gjennomføring for kull i perioden 2002 2008 (hele landet) Hele landet Startet 2002 Startet 2003 Startet 2004 Startet 2005 Startet 2006 Startet 2007 Startet 2008 Fullført og bestått på normert tid 57 % 56 % 56 % 57 % 56 % 56 % 57 % Fullført og bestått på mer enn normert tid Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Gjennomført Vg3/gått opp til fagprøve, ikke bestått 12 % 12 % 13 % 13 % 13 % 13 % 13 % 8 % 6 % 5 % 5 % 5 % 6 % 6 % 7 % 8 % 8 % 7 % 7 % 7 % 7 % Sluttet underveis 17 % 19 % 18 % 18 % 18 % 17 % 16 % (Kilde: SSB juni 2014) Tabellen nedenfor: Gjennomføring for kull i perioden 2002 2008 (Oppland) Oppland Startet 2002 Startet 2003 Startet 2004 Startet 2005 Startet 2006 Startet 2007 Startet 2008 Fullført og bestått på normert tid 59 % 56 % 55 % 56 % 56 % 56 % 56 % Fullført og bestått på mer enn normert tid Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Gjennomført Vg3/gått opp til fagprøve, ikke bestått 12 % 11 % 12 % 13 % 13 % 11 % 14 % 6 % 6 % 6 % 4 % 4 % 5 % 6 % 6 % 8 % 8 % 8 % 7 % 8 % 7 % Sluttet underveis 17 % 19 % 19 % 19 % 20 % 19 % 17 % (Kilde: SSB juni 2014) Tabellene over: I gruppen «Sluttet underveis» er det også elever med vedtak om spesialundervisning som har fullført sitt opplæringsløp med planlagt grunnkompetanse. Planlagt grunnkompetanse er en måte å gjennomføre videregående opplæring på som foreløpig ikke registreres av SSB. Den korrekte gjennomføringsgraden er følgelig høyere enn det tabellen viser men det er vanskelig å beregne hvor mye.

46 Videregående opplæring Diagrammet nedenfor viser utviklingen for fullføring for 2008-kullet på landsbasis. (Kilde: SSB, juni 2014) Tabellen nedenfor viser sammenligning av gjennomføringstallene for 2007 og 2008 kullet. Når gjennomføringstallene brytes ned på utdanningsprogram og kjønn viser oversikten at det er lavere gjennomføring i yrkesfaglig utdanningsprogram og blant gutter. (Kilde: SSB, juni 2014) Fullført 2007-kullet Fullført 2008-kullet Hele landet Oppland Diff Hele landet Oppland Diff Alle elever 69 % 67 % -2 % 70 % 70 % 0 % Studieforberedende utdanningsprogram Yrkesfaglige utdanningsprogram 83 % 86 % 3 % 83 % 87 % 4 % 55 % 52 % -3 % 58 % 56 % -2 % Gutter 64 % 62 % 2 % 66 % 65 % -1 % Jenter 75 % 74 % -1 % 76 % 76 % 0 % Tabellen nedenfor viser fullført og bestått etter 5 år, 2008-kullet, hele landet. (Kilde: SSB, juni 2014) Musikk, dans og drama 87 % Idrettsfag 86 % Studiespesialisering 76 % Medier og kommunikasjon 81 % Elektrofag 65 % Helse- og oppvekstfag 58 % Naturbruk 55 % Service og samferdsel 56 % Bygg- og anleggsteknikk 52 % Teknikk og ind. produksjon 52 % Design og håndverk 51 % Restaurant- og matfag 42 %

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 47 Diagrammet nedenfor viser graden av fullføring for 2008-kullet fordelt på poenggrupper. Poenggruppene tar utgangspunkt i grunnskolepoengene, det vil si poengsum ved inntak på VG1. Tabellen viser at karaktergrunnlaget har betydning for gjennomføringen i videregående opplæring. (Kilde: SSB, juni 2014) Diagrammet over viser graden av fullføring for 2008-kullet med utgangspunkt i hvilken kommune eleven kommer fra. (Kilde: SSb, juni 2014)

48 Videregående opplæring 3.3.7 Elever som avbryter opplæringen Fraværsfaktoren kan også påvirke antall som avbryter opplæringen, derfor er det viktig å se faktorene i sammenheng. Fravær fremgår i kap. 3.1.5 og fravær per skole fremgår kap. 15. Forskning viser at elever som avbryter videregående opplæring har større utfordring med å sluttføre videregående opplæring, jf. Eifred Markussen, NIFU, rapport 1/2014 enn elever f.eks. har strøket i noen fag. Markussen peker i sin forskning på at årsaken trolig er fordi at de som har stryk i fag har mindre å rette opp. Elever som avbryter opplæringen mangler mye mer for å komme i mål, dermed blir det viktig å forsøke å holde elevene i videregående opplæring til tross stryk i noen fag. Tabell-oversikten viser elever som har sluttet på skolen (avbrudd) skoleåret 2013 2014 etter telledato 01.10.2013. Elever som slutter før telledato anses å ha takket nei til skoleplass (kap. 11.3) Tallene er korrigert for elever som startet et opplæringsløp på en annen videregående skole samme skoleår. Tabellen på neste side viser at det siden 2010 er en økning av elever som avbryter opplæringen.

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 49 Nord-Gudbrandsdal Vinstra Gausdal LVGS. avd. Mesna LVGS. avd. Nord LVGS. avd. Sør Gjøvik Valle Lena Raufoss Hadeland Dokka Valdres Total Avbrudd i % av elevtall 01.10.13 Avbrudd i % av elevtall 01.10.12 Bygg- og anleggsteknikk 2 3 3 5 2 1 4 20 6,3 4,9 Design og håndverk 4 8 5 17 7,7 9,7 Elektrofag 1 2 2 1 6 1,3 2,2 Helse- og oppvekstfag 1 6 8 8 8 6 3 3 4 47 6,4 7,3 Idrettsfag 1 4 1 6 1,1 1,6 Medier og kommunikasjon 2 4 6 2 14 4,4 4,0 Musikk, dans og drama 6 4 2 12 4,7 1,7 Naturbruk 4 11 15 8,9 6,1 Påbygging 4 2 19 5 4 2 1 1 38 7,8 5,4 Restaurant- og matfag Service og samferdsel Studiespesialisering Teknikk og ind. produksjon 1 3 6 2 2 1 15 7,6 12,3 3 9 4 4 2 22 8,0 8,7 4 2 8 14 8 2 3 3 44 1,8 0,9 2 4 8 6 7 5 4 4 40 8,6 6,5 Total 21 25 9 39 25 8 42 11 30 27 28 14 17 296 4,3 3,9 Avbrudd i % av elevtall 01.10.13 Avbrudd i % av elevtall 01.10.12 Avbrudd i % av elevtall 01.10.11 Avbrudd i % av elevtall 01.10.10 3,4 5,3 2,5 10,2 8,1 1,3 3,6 7,7 5,6 5,2 3,2 4,4 3,0 4,3 2,6 4,3 3,8 11,9 7,9 1,4 1,8 4,9 5,9 3,3 4,2 3,5 2,3 3,9 3,7 4,5 2,5 7,1 6,6 1,7 2,5 3,5 4,9 3,0 3,7 4,8 3,5 3,8 4,6 3,2 1,3 3,8 9,2 1,3 1,7 4,4 4,0 4,8 3,7 4,8 2,8 3,5

50 Videregående opplæring 3.3.9 Heving av lærekontrakter/opplæringskontrakter En hevet kontrakt er en kontrakt som er avsluttet før læretidens planlagte sluttdato. Kontrakter som er avsluttet på grunn av endret kontraktstype eller overføring til ny kontrakt er ikke tatt med i oversikten, da disse uansett fortsetter opplæringsløpet, dette er en endring fra 2012. Figuren under viser antall hevede lærekontrakter og opplæringskontrakter i Oppland i tidsrommet 1.10 30.09 i perioden 2011 til 2014. Sett i forhold til løpende kontrakter utgjorde hevingene henholdsvis 8,7 % i 2011, 7,3 % i 2012, 5,1 % i 2013 og 6,0 % i 2014. Tabellen viser antall nye lærekontrakter, løpende lærekontrakter og antall lærekontrakter som er hevet: Antall løpende kontrakter per 01.10.14 Antall nye lærekontrakter 01.10.13 30.09.14 *) Antall hevinger 01.10.13 30.09.14 *) Andelen hevinger i % av løpende kontrakter per 01.10.14 Andel hevinger i % av nye godkjente kontrakter 01.10.13 30.09.14 Lærekontrakter 1 274 667 67 5,3 % 10,0 % Opplæringskontrakter 71 43 14 19,7 % 32,6 % Sum 1 345 710 81 6,0 % 11,4 % Tabellen viser hevinger i % av godkjente kontrakter har vist følgende utvikling de siste årene: Hevinger i % av godkjente nye kontrakter for perioden 01.10 30.09 2011 13,8 % 2012 14,3 % 2013 9,3 % 2014 11,4 %

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 51 3.3.10 Fullføringsgrad per skole Alle elever får ved avsluttet skoleår en fullførtkode. Følgende fullførtkoder er gjengitt i tabellen for skoleåret 2013 2014: A B I M S Alternativ opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i minst ett fag, avviket er så stort at eleven ikke får vurdering med karakter Bestått Ikke-bestått i ett eller flere fag Mangler grunnlag for vurdering i minst ett fag Sluttet i løpet av skoleåret Summen av fullførtkodene A og B er et uttrykk for hvor stor andel av elevene som har oppnådd planlagt kompetanse. For skoleåret 2013/2014 er oppnådd planlagt kompetanse (A) 3 % + (B) 79 % = 82 % det samme som foregående skoleår. Alle skoler A B I M S 2009 2010 3 % 74 % 12 % 6 % 5 % 2010 2011 3 % 74 % 12 % 7 % 4 % 2011 2012 3 % 76 % 13 % 4 % 4 % 2012 2013 3 % 76 % 12 % 5 % 4 % 2013 2014 3 % 79 % 10 % 3 % 4 % Fullføringsgrad per skole 2013 2014 A B I M S Nord-Gudbrandsdal vgs, Hjerleid 0% 97% 1% 0% 1% Nord-Gudbrandsdal vgs, Lom 2% 90% 6% 0% 3% Nord-Gudbrandsdal vgs, Otta 3% 81% 11% 2% 4% Nord-Gudbrandsdal vgs 2 % 85 % 8 % 2 % 4 % Vinstra vidaregåande skule 2% 82% 7% 3% 5% Gausdal videregående skole 2% 83% 8% 5% 3% Lillehammer vgs, avd Mesna 9% 61% 14% 6% 10% Lillehammer vgs, avd Nord 3% 77% 9% 3% 8% Lillehammer vgs, avd Sør 0% 90% 6% 2% 1% Gjøvik videregående skole 2% 82% 10% 3% 4% Valle videregående skole 4% 79% 9% 1% 8% Lena videregående skole 3% 74% 12% 6% 6% Raufoss videregående skole 3% 72% 18% 1% 5% Hadeland videregående skole 4% 80% 8% 5% 3% Dokka videregående skole 5% 72% 15% 3% 4% Valdres vidaregåande skule 2% 82% 10% 3% 3% Total 3 % 79 % 10 % 3 % 4 %

52 Videregående opplæring 3.3.11 Tilbakemelding til kommunene om fullføringsgrad Fylkeskommunen har i følge opplæringsloven 13-3c plikt til å sørge for rettledning og medvirkning til kvalitetssikringstiltak som blant annet kan gi god sammenheng mellom grunnskole og videregående opplæring. Fylkesopplæringssjefen gir hvert år tilbakemelding til kommunene i Oppland på læringsresultat for kommunens ungdommer. Figuren nedenfor viser fullføring på Vg1 for elever som kommer direkte fra grunnskolen i 2013 sammenlignet med tidligere år. Ungdommer som ikke søkte, som takket nei til tilbud eller som sluttet før 1.10 er ikke med i statistikken. 3.3.12 Påbygging fullføringsgrad Tabellen under viser sammenhengen mellom inntakspoeng og fullføringsgrad på påbygging til generell studiekompetanse. Fullføringsgraden er størst for elever med poengsum fra 40 og oppover. Fullføringsgraden er på litt over 50 % for elever med en poengsum på mellom 30-39,9. Av elever med en poengsum på mellom 20-29,9 består 14,5 % i skoleåret 2013 2014.

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 53 3.3.13 Overganger Overgang i videregående opplæring gir informasjon om status for de som var i videregående opplæring året før. Overganger telles slik: Elever som fullførte utdanning ett bestemt år (eks. skoleåret 2013 2014), fordelt etter status per 1. oktober året etter (eks. 2014 2015). Innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogram er det satt i gang flere tiltak for å øke overgangen for Vg2-elevene til opplæring i lærebedrift. Viktige tiltak er informasjonsmøter om lærlingeordningen på skolene i desember/januar, tettere samarbeid med skolene om formidling, tidligere samarbeid med OT, styrking av samarbeidet med opplæringskontorene og aktiv rekruttering av nye lærebedrifter. Det er også satt i gang et eget formidlingsprosjekt i Valdres og Gjøvik-regionen, der det er avsatt en 20 % stilling ved henholdsvis Valdres vidaregåande skule og Dokka videregående skole til å jobbe med formidling på skolenivå. Tiltakene ser ut til å ha hatt effekt både på søkning og formidling til læreplass i 2014. Tabellen under viser status per 1.10.14 for elever som gikk Vg1 skoleåret 2013 2014 sammenlignet med tidligere år. Tilsvarende statistikk ble ikke utviklet for 2012. Tabellen under viser status per 1.10.14 for elever som gikk Vg2 skoleåret 2013 2014 sammenlignet med tidligere år. Tilsvarende statistikk ble ikke utviklet for 2012.

54 Videregående opplæring Tabellen viser gjennomsnittlig overganger per skole både for studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Status per 1.10.14 for elever som gikk Vg1 /Vg2 skoleåret 2013 2014. Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 Ordinær overgang fra Vg2 til Vg3/lære Nord-Gudbrandsdal vgs,avd. Hjerleid 100 % 100 % Nord-Gudbrandsdal vgs,avd. Lom 100 % 91 % Nord-Gudbrandsdal vgs,avd. Otta 90 % 80 % Vinstra vidaregåande skule 95 % 84 % Gausdal videregående skole 92 % 93 % Lillehammer vgs avd Mesna 71 % 73 % Lillehammer vgs avd Nord 79 % 73 % Lillehammer vgs avd. Sør 97 % 96 % Gjøvik videregående skole 91 % 90 % Valle videregående skole 89 % 74 % Lena videregående skole 88 % 80 % Raufoss videregående skole 80 % 85 % Hadeland videregående skole 87 % 84 % Dokka videregående skole 81 % 85 % Valdres vidaregåande skule 90 % 79 % Total 88 % 85 % Overgang Vg2-elever yrkesfaglig utdanningsprogram Tabellen viser status per 1.10.14 for de elevene som i skoleåret 2013 2014 gikk Vg2 yrkesfag. Elevene er grupper slik: L Y/S P O/R I Overgang til læreplass (lærlinger og lærekandidater) Overgang til yrkeskompetansegivende og studiekompetansegivende løp. Overgang til planlagt Vg3. Overgang til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Overgang/repetisjon til et annet yrkesfaglig programområde på samme eller lavere nivå. Omvalg Eleven er ikke i videregående opplæring i år I denne statistikken er elever med planlagt grunnkompetanse med i alle kategorier. L Y/S P O/R I Bygg- og anleggsteknikk 68 % 0 % 3 % 14 % 16 % Design og håndverk 24 % 33 % 20 % 9 % 14 % Elektrofag 46 % 24 % 16 % 6 % 8 % Helse- og oppvekstfag 28 % 6 % 41 % 8 % 17 % Medier og kommunikasjon 2 % 71 % 18 % 3 % 6 % Naturbruk 6 % 64 % 2 % 14 % 14 % Restaurant- og matfag 60 % 2 % 13 % 8 % 18 % Service og samferdsel 53 % 0 % 21 % 8 % 18 % Teknikk og ind. produksjon 47 % 3 % 7 % 16 % 27 % Totalt for Oppland 38 % 16 % 20 % 9 % 16 %

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 55 3.3.14 Omvalg og repetisjon Omvalg er overgang til et annet programområde på samme eller lavere nivå. Hvis eleven opplever å ha valgt feil opplæringsløp har han/hun rett til å gjøre ett omvalg og få ett ekstra opplæringsår. Repetisjon er dersom søker tar samme utdanningsprogrammet eller programområdet om igjen. Det gir ikke rett til ett ekstra opplæringsår. Å repetere er i mange tilfeller også en del av en plan hvor ett skoleår tas over to år. For eksempel sykdom eller mangelfulle norskkunnskaper kan være årsaker til dette. I Oppland er det klart flest omvalg og repetisjoner på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Andelen elever som går mot planlagt grunnkompetanse vil påvirke andelen ordinære overganger. 46 av de 78 elevene som tilhører kategorien repetisjon Vg1 på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene går mot planlagt grunnkompetanse, og de fleste kommer fra Helse- og oppvekstfag og Restaurant- og matfag (36). Dette kan være noe av forklaringen på hvorfor Helse- og oppvekstfag og Restaurant- og matfag har en lavere andel ordinære overganger en øvrige utdanningsprogram. Ser vi bort fra elever som går mot planlagt grunnkompetanse kommer likevel 2 av 3 repetisjonselever fra Helse- og oppvekstfag eller Restaurant- og matfag på Vg1-nivå. Tabellene viser status omvalg og repetisjon per 1.10.14 for elever som gikk Vg1 og Vg2 skoleåret 2013 2014. Omvalg og repetisjon Vg1 Elev på Vg1 2013/2014 og elev på Vg1 2014/2015 Omvalg 108 Repetisjon 89 Totalt 197 Omvalg og repetisjon Vg2 Elev på Vg2 2013/2014 og elev på Vg1 eller Vg2 2014/2015 Omvalg 74 Repetisjon 42 Totalt 116 Totalt i Oppland 313 Figur 1 og Figur 2 (neste side) viser den prosentvise fordelingen mellom yrkesfag og studieforberedende for de som foretar omvalg eller repetisjon.

56 Videregående opplæring 3.3.15 Sommerskolen Sommerskolen er et to ukers intensivt kurs i engelsk, matematikk eller naturfag som skal sikre at obligatoriske fellesfag blir bestått før fag-/svenneprøven. Tilbudet gis primært til lærlinger som har gjennomført, men ikke bestått aktuelt fellesfag i videregående skole. Elever fra oppfølgingstjenesten og elever fra videregående skole kan også søke. Kurset arrangeres rett etter skoleslutt i juni og avsluttes med en ordinær privatisteksamen. Sommerskolen gjennomføres ved Lillehammer videregående skole avdeling Nord i Lillehammer. Resultatene fra 2014 viser at 28 av 29 deltakere (97 %) bestod eksamen og dette har ført til økt gjennomføring. Tabellen viser antall elever per fag, antall bestått og gjennomsnittskarakter på kurset: Fag Antall deltakere Antall bestått Gjennomsnittskarakter på kurset Matematikk 11 10 (91 %) 2.1 Naturfag 10 10 (100 %) 4.7 Engelsk 8 8 (100 %) 3.3 Økt gjennomføring 10 lærlinger kan avlegge fagprøve etter endt læretid. 3 får utdelt dokumentasjon på bestått fag- og yrkesopplæring. 5 elever ble kvalifisert til læreplass. Øvrige 10 som besto kom inn på skoleønske / kom videre i sin utdanning.

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 57 3.3.16 Kvalifiseringskurs til læreplass Fylkeskommunen opprettet i 2014 et nytt tilbud til søkere som stod uten læreplass per 31.august. Målet med kurset var å gjøre søkeren bedre kvalifisert til å få læreplass. Kurset ble gjennomført i 5 regioner og hadde en varighet på inntil 13 uker. Kursstart 1. september 2014. Karriere Oppland hadde ansvaret for gjennomføringen i samarbeid med ulike opplæringskontor i hver region. Læreplasskurset besto av 3 hoveddeler: 1. Motivasjon og bevisstgjøring 2. Arbeidslivskompetanse 3. Komplettering av fag Individuell kartlegging, karriereplan med profesjonell karriereveiledning, «Sjef i eget liv», personlig nettverk, selvinnsikt og presentasjonsteknikk Arbeidslivspraksis i en bedrift 3 dager pr uke med oppfølging. Deltaker gis mulighet til å viser stabilitet i et arbeidsforhold og dermed øke sine muligheter for å få læreplass. Opplæring i søknadsskriving/cv, øve på intervju/opptreden, spilleregler i arbeidslivet, holdningsarbeid og sosial kompetanse inngår Undervisning/veiledning i fag fra Vg1 / Vg2 som ikke er bestått. Deltakeren gjennomfører ordinær privatisteksamen ved kursslutt Tabellen viser antall deltakere per region i 2014. Region Deltakere per 05.09.2014 Gudbrandsdal (Otta) 9 Lillehammer 13 Gjøvik 29 Hadeland 9 Valdres 9 Til sammen 69 3.3.17 Inntak etter individuell vurdering Det ble i 2014 behandlet 593 søknader om inntak etter individuell vurdering til videregående skoler i Oppland, hvorav 427 elever ble tatt inn individuelt. Sammenlignet med inntaket i 2013, var det en nedgang i antall søknader på ca. 7 %. 3. september 2013 trådte den nye inntaksforskriften i kraft, med nye regler om fortrinnsrett ved inntak til videregående opplæring og et mer differensiert inntak til Vg1, Vg2 og Vg3. Hensikten med den nye forskriften er i følge Udir å ivareta søkerens rettssikkerhet, sikre en likere praksis og hindre usaklig forskjellsbehandling i inntaksprosessen. Hovedregelen i den nye inntaksforskriften er at elever som har karaktergrunnlag skal tas inn gjennom det ordinære inntaket. Det individuelle inntaket, med søknadsfrist 1. februar er etter ny forskrift inndelt i to søkerkategorier. Disse søkerkategoriene er fortrinnsrett og individuell behandling. Inntak for søkere med fortrinnsrett gjelder søkere med fortrinnsrett til et særskilt utdanningsprogram, søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne, fortrinnsrett for søkere med rett til opplæring i eller på tegnspråk og fortrinnsrett for søkere med vedtak om utvidet tid. Hensikten med fortrinnsrett er at søkere skal tas inn før det ordinære inntaket. Inntak for søkere med individuell behandling gjelder søkere som av en eller annen grunn ikke bør konkurrere om inntak på grunnlag av poengsum. Ny inntaksforskrift går lengre i å identifisere disse gruppene. Det kan være søkere med spesialundervisning og som mangler karakterer i minst halvparten av fagene, søkere med særskilt språkopplæring og mangler karakterer i minst halvparten av fagene, søkere som av andre særlige grunner må behandles individuelt og minoritetsspråklige, nylig ankommet til Norge.

58 Videregående opplæring Tallene i tabellen under baserer seg på antall behandlede søknader totalt. Noen av de som ble tatt inn, har senere sagt fra seg tildelt plass, konkurrert seg inn på høyere ønsker eller sluttet etter skolestart. 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Antall søkere totalt 822 739 780 660 639 593 Antall inntatt 649 614 555 510 511 427 Overført ordinært inntak antall 162 124 209 140 110 83 Avvist antall 11 1 16 10 18 7 Overført ordinært inntak og avvist andel 21 % 17 % 29 % 23 % 20 % 15 % 3.3.18 Spesialundervisning Spesialundervisning skal ivareta elevenes muligheter for å nå realistiske mål dersom det ikke lar seg gjøre innenfor ordinær opplæring. Skolens evne til å gi elevene opplæring som ivaretar deres faglige og sosiale utvikling innenfor rammen av ordinære opplæring vil være med å avgjøre behovet for spesialundervisning. Skolen skal ha vurdert og prøvd ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet med sikte på å gi eleven tilfredsstillende utbytte før eleven evt. blir meldt til fylkeskommunal PPT. Dette er presisert i opplæringsloven 5-4. Målet med spesialundervisningen er at eleven skal nå de opplæringsmålene som er satt for eleven i elevens individuelle opplæringsplan (IOP). Noen elever som får spesialundervisning kan ha som mål å oppnå full yrkes- (og) eller studiekompetanse, mens for andre kan det være en målsetning å tilegne seg noen av de grunnleggende ferdigheter innen lesing, skriving og/eller regning. Alle elever i videregående opplæring skal ha individuell vurdering med karakter. Det er ikke åpnet for at elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP kan fritas for vurdering med karakter slik som i grunnskolen. Det må fattes et enkeltvedtak om spesialundervisning for at det skal være mulig å fravike læreplanen for ett eller flere fag. Så lenge avviket er basert på den sakkyndige vurderingen og det er tatt inn i elevens enkeltvedtak om spesialundervisning er det i prinsippet ingen grenser for hvor store avvik som kan fastsettes. Avvik fra kompetansemålene i Læreplanværet for Kunnskapsløftet kan få konsekvenser for elevens videre utdanning- og yrkeskarriere. Dersom opplæringen avviker fra læreplanen i ett fag slik at læreren ikke har grunnlag for å gi vurdering med karakter, skal eleven ha «ikke vurderings grunnlag» i standpunkt karakter. Oppdages vanskene tidlig kan varigheten av tiltakene og konsekvensene begrenses. Derfor må fylkeskommunen ha systemer for å fange opp og følge opp elevens vansker både innenfor rammen av det ordinære og gjennom spesialundervisning. Skoleeier må ha et system for tiltak som skal sikre at spesialundervisning planlegges og gjennomføres i samsvar med opplæringsloven. Fylkeskommunen skal ha et forsvarlig system for vurdering om krav i opplæringsloven og forskriftene blir oppfylt. Jf. opplæringsloven 13-10. Høsten 2010 startet prosjektet Kvalitetsutvikling av spesialundervisning ved fylkesopplæringssjefens kontor. Målet var å utvikle et kjent og dokumentert forsvarlig system for vurdering og oppfølging av Opplæringslovens bestemmelser om spesialundervisning etter kap.5. Systemet skulle gjelde all spesialundervisning som OFK er ansvarlig for. Fylkesopplæringssjefen ser behovet for fortsatt fokus på dette arbeidet. For at en skal lykkes med å utvikle og implementere et kjent og dokumentert system er det nødvendig med tett dialog og samarbeid mellom fagenhet videregående opplæring, fylkeskommunal PPT og den enkelte videregående skole.

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 59 Tabellen viser antall vedtak om spesialundervisning skoleåret 2013/2014: Skole Nord Gudbrandsdal vidaregåande skule Elevtall per 1.10.2013 Antall vedtak Antall prosent spesialundervisning Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Lom 143 3 2,09 Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Otta 398 15 3,76 Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Hjerleid 73 0 0 Totalt Nord Gudbrandsdal vidaregåande skule 614 18 2,93 Vinstra vidaregående skule 469 12 2,55 Gausdal videregående skole 357 7 1,96 Lillehammer videregående skole Avd. Mesna 384 35 9,11 Avd. Nord 307 21 6,84 Avd. Sør 615 0 0 Totalt Lillehammer videregående 1 306 56 4,28 Gjøvik videregående skole 1 166 21 1,8 Valle videregående skole 143 5 3,49 Lena videregående skole 537 13 2,42 Raufoss videregående skole 517 15 2,9 Hadeland videregående skole 868 37 4,26 Dokka videregående skole 318 18 5,66 Valdres videregående skole 565 13 2,3 Totalt vedtak om spesialundervisning 6 860 215 3,13 Fra høsten 2013 ble det innført nye regler om registrering i Extens på skolene. Den enkelte skole skal registrere alle fag som har enkeltvedtak om spesialundervisning uavhengig om det blir gitt vurdering med karakter. 3.3.19 Grunnkompetanse Grunnkompetanse er all opplæring som ikke fører til studie- eller yrkeskompetanse, jf. opplæringslova 3-3. Fra høst 2012, har planlagt grunnkompetanse, vært et prioritert arbeidsområde i Oppland, for alle videregående skoler. Det finnes ulike ordninger innen yrkesfaglige utdanningsprogram som har planlagt grunnkompetanse som mål. For å øke kunnskapen og bruken av disse ordningene, har fylkesopplæringssjefen arrangert kompetanseheving for kontaktpersoner grunnkompetanse, og det har vært gjennomført samarbeidsmøter på alle videregående skoler (i fjor var det to skoler som ikke ønsket å gjennomføre samarbeidsmøte). Det er planlagt samarbeidsmøter på alle skoler som skal gjennomføres høsten 2014. Andre tiltak siste år har vært: Fortsatt stort fokus på informasjon og samarbeid med alle aktuelle parter for elever i målgruppa for grunnkompetanse: I hovedsak: Politikere, yrkesopplæringsnemnd, rektorer i videregående skoler, rådgivere i grunnskole og videregående skole, rådgiverkoordinatorer, PPT, NAV, Attføringsbedrifter, opplæringskontor og bedrifter i Oppland.

60 Videregående opplæring Fra 1.2.14, har formidling av lærekandidater til lærebedrift vært hovedfokus. Antall søkere viser en økning fra i fjor fra 31, til 59 i år. Antall formidlet til lærebedrift er dessverre redusert fra 95 % i fjor, til ca. 50 % i år. I 2014 har vi hatt tilbud om følgende søkbare tilbud om planlagt grunnkompetanse i Oppland: (ingen søkere til praksisbrev pr. 1.2.14) Lærekandidat Praksisbrev Opplæring i lærebedrift, normalt 2 år. Mål for opplæring: Ungdommen skal oppnå kompetanse for å utøve et yrke, og delta aktivt i arbeidslivet Gjennomfører en mindre oppfattende prøve enn fag-/svenneprøve, kompetanseprøve Opplæring i kombinasjon lærebedrift/skole, 2 år. Mål for opplæring: Praktisk opplæring i lærebedrift, særlig rettet mot elever direkte fra grunnskolen, eller fra tidlig Vg1. Egne læreplaner for praksisbrev, se www.udir.no Det avlegges en praksisbrev-prøve etter 2 år Tabellen viser antall elever og lærekandidater med planlagt grunnkompetanse per 01.10.14 Antall per 01.10.09 Antall per 01.10.10 Antall per 01.10.11 Antall per 01.10.12 Antall per 01.10.13 Antall per 01.10.14 Lærekandidat 48 62 64 48 56 71 Planlagt Vg3 15 17 23 21 17 0 Praksisbrev 0 0 0 1 1 0 Sum 63 79 87 70 74 71 Det er ikke lenger tillatt å tilby planlagt Vg3 i skole. 3.3.20 Oppsummering økt gjennomføring I kapitel 3.3 belyses utviklingen i forhold til økt gjennomføring i videregående opplæring. Gjennom de tiltak og målsettinger som er beskrevet i kapitel 3.1 Økt læringsutbytte og kapitel 3.2 Økt samarbeid skole-arbeidsliv, er målet økt gjennomføringen for elevene, derfor må kapitel 3.3 ses i sammenheng med de to foregående, kap. 3.1 og kap. 3.2. I kapitel 3.3.2 til 3.3.4 belyses nasjonale satsinger; «Program for bedre gjennomføring», FYR fellesfag, yrkesretting og relevans og oppfølgingsprosjektet. Program for bedre gjennomføring i Oppland har fokus på arbeidsform som fremmer organisatorisk læring og derigjennom økt kvalitet på arbeidet både på skoleeier- og skolenivå. Gjennom kvalitetsgruppene hos fylkesopplæringssjefen og ved de videregående skolene i Oppland (kap. 2.2.6) koordineres og følges de nasjonale bestillingene opp. Tiltak i 2014 har bl.a. vært å etablere kartlegging og prioritering av tiltak for bedre gjennomføring i videregående opplæring (med spesielt fokus på 6 overganger fra grunnskole til Vg3 i skole/lærebedrift). Kompetanseheving for lærere i matematikk og lesing/skriving. Oppfølgingstjenestens (OT) rolle i forebyggende arbeid med å redusere frafall i videregående opplæring. Videreføring av FYR Fellesfag, yrkesretting og relevans prioriteres høyt, alle elever skal oppleve yrkesretting og relevans i fellesfagene, dette er også en nasjonal satsing. Yrkesretting og relevans i fellesfagene innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (FYR), er viktig for å bedre sammenhengen i utdanningen og bidra til å øke elevenes motivasjon og faglige ferdigheter. I Oppland er Gjøvik videregående skole den skolen har ansvar for å være pådrivere i dette arbeidet i fylket, de skal bistå skolene med skolering av lærere i de ulike fagene i FYR-metodikk.

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 61 Kapitel 3.3.5 Gjennomføringsbarometeret og 3.3.6 Gjennomføringstall fra SSB belyser utviklingen i forhold til økt gjennomføring på nasjonalt nivå. Nasjonalt er det satt mål om 75 % gjennomføring innen 5 år for elever som startet i videregående opplæring i 2010. Resultatene foreligger først i 2016. Tilsvarende mål er satt for Oppland. Både nasjonalt og for Oppland viser tallene at det er et stykke igjen for å nå målsettingen. Det er også satt nasjonalt mål om å øke andelen med ordinær progresjon med to prosentpoeng for hvert trinn i videregående opplæring fra 2010 til 2013. Nasjonalt ble målet om å øke andelen med ordinær progresjon med to prosentpoeng for hvert trinn i videregående opplæring ikke nådd. Oppland har hatt en positiv utvikling på overgang fra Vg1 til Vg2, men har hatt en tilbakegang på overgang Vg2 til Vg3. I forhold til SSB sine gjennomføringstall har Oppland i år en positiv utvikling i andelen som har gjennomføring videregående opplæring sammenlignet med tidligere år. Kapitel 3.3.7 viser statistikk over elever som avbryter opplæringen. Oppland har hatt en årlig svak økning i gruppen siden 2010/2011 og tom. 2013/2014. I forhold til elevtallet per 01.10.13 er det i alt 4,3 % som har avbrutt opplæringen. Forskning viser at elever som avbryter videregående opplæring har større utfordring med å sluttføre videregående opplæring, jf. Eifred Markussen, NIFU, rapport 1/2014 enn elever f.eks. har strøket i noen fag. Markussen peker i sin forskning på at årsaken trolig er fordi at de som har stryk i fag har mindre å rette opp. Elever som avbryter opplæringen mangler mye mer for å komme i mål, dermed blir det viktig å forsøke å holde elevene i videregående opplæring til tross stryk i noen fag. Heving av lærekontrakter/opplæringskontrakter er tema i kap. 3.3.9. For skoleåret 2013 2014 er det en økning i hevede lærekontrakter sett i forhold til antall løpende. Antall løpende kontrakter er per 30.09.14 1 345 av disse har 81 hevet lærekontrakten. Oversikt over elever som fullfører videregående opplæring belyses i kapitel 3.3.10, oversikt per skole og utdanningsprogram fremgår i kap. 15. Oppland har for skoleåret 2013-2014 en positiv utvikling av fullføringsgraden som er økt til 82 % inkl. elever som har alternative opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i minst ett fag event. avvik fra læreplanen som gjør at eleven ikke får vurdering med karakter. Fullføringsgraden per skole viser en del variasjoner fra høyeste fullføringsgrad på 97 % til laveste fullføringsgrad på 70 %. Årlig tilbakemelding til kommunene om fullføringsgraden for elever som kommer direkte fra ungdomsskolen 2013, fremgår i kap. 3.3.11. Oversikten viser en positiv økning og er den høyeste beståttandelen siden 2006. Fullføringen på Vg1 for elever som kommer direkte fra grunnskolen i 2013 er nå på 88 % inkl. de som har alternativ opplæringsplan for skoleåret 2013 2014. I kapitel 3.3.12 vises fullføringsgrad for påbygging. Fullføringsgraden er størst for elever med en poengsum på 40 og oppover. Fullføringsgraden er på ca. 50 % for elever med en poengsum på mellom 30-39,9. For elever med en poengsum på mellom 20-29,9 består 14,5 % i skoleåret 2013 2014. Overganger i kapitel 3.3.13 belyser status i Oppland for elever som var i videregående opplæring året før. Denne indikatoren gir informasjon om elever som følger ordinær progresjon, dvs. overgang til et programområde på et høyere nivå. Overganger per skole fremgår i kap. 15. Tallene viser at ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 for studieforberedende utdanningsprogram er økt til 95 % for 2014. For de yrkesfaglige utdanningsprogram er overgangen på samme nivå som i fjor, 83 %. Når det gjelder overgang fra Vg2 til Vg3/læreplass er det en liten nedgang for de studieforberedende utdanningsprogram som i år er på 97 % mot 98 % i fjor. Tilvarende nedgang er det innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene 75 % i år mot i fjor 76 %. Når overgangene brytes ned på kun de yrkesfaglige utdanningsprogram og programområde er det en positiv utvikling i år, 38 % har overgang til læreplass mot 31 % i fjor. Overganger per skole viser en del variasjoner fra høyeste overgang 100 % til laveste overgang på 73 %.

62 Videregående opplæring Innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogram er det satt i gang flere tiltak den senere tid for å øke overgangen for Vg2-elevene til opplæring i lærebedrift. Tiltakene har vært informasjonsmøter om lærlingeordningen på skolene, tettere samarbeid med skolene om formidling, tidligere samarbeid med OT, styrking av samarbeidet med opplæringskontorene og aktiv rekruttering av nye lærebedrifter. Sommerskole kap. 3.3.15 har gitt 28 ungdommer mulighet til å bestå videregående opplæring. Kvalifiseringskurs til læreplass i kap. 3.3.16. er et nytt tilbud fra høsten 2014 som også har som mål å bidra til økt gjennomføring innen de yrkesfaglige utdanningsprogram. Omvalg og repetisjon er omtalt i kap. 3.3.14. Når elever opplever å ha valgt feil opplæringsløp har han/ hun rett til å gjøre ett omvalg og få ett ekstra opplæringsår. Sammenlignet med fjor året er det en liten nedgang av elever som har gjort omvalg på Vg1, 108 elever mot 118 i 2013. Repetisjon har også en nedgang fra fjor året, 89 for 2014 mot 90 i 2013. Når det gjelder omvalg og repetisjon fra Vg2 nivå i 2014 er det i alt 74 elever som har foretatt omvalg mot 69 i 2013. I alt 42 elever har søkt samme utdanningsprogram eller programområde på nytt (repetisjon) mot 55 elever i 2013. Mer detaljert statistikk om fag- og yrkesopplæringen belyses i kapitel 4. Her finnes blant annet oversikt over antall godkjente lærebedrifter per fag. Formidling av søkere til lærekontrakter m.m. Først når eleven har gjennomført sitt yrkesfaglige utdanningsløp med fag- svennebrev har eleven fått den sluttkompetansen som utdanningsprogrammet er ment å gi. Kapitel 3.3.17 inntak etter individuell vurdering gir oversikt over mottatte søknader om inntak etter individuell vurdering. Det er en nedgang i antall søknader fra 593 i 2014 mot 639 i 2013. Spesialundervisning er beskrevet i kapitel 3.3.18. Målet med spesialundervisningen er at eleven skal nå de opplæringsmålene som er satt for eleven i elevens individuelle opplæringsplan (IOP). Noen elever som får spesialundervisning kan ha som mål å oppnå full yrkes- (og) eller studiekompetanse, mens for andre kan det være en målsetning å tilegne seg noen av de grunnleggende ferdigheter innen lesing, skriving og/eller regning. Alle elever i videregående opplæring skal ha individuell vurdering med karakter. Det er ikke åpnet for at elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP kan fritas for vurdering med karakter slik som i grunnskolen. Antall vedtak om spesialundervisning varierer fra skole til skole, antall vedtak i prosent av elevtallet per 1.10.2013 varierer fra 0 til 9,11. Kapitel 3.3.19 omhandler grunnkompetanse. Grunnkompetanse er all opplæring som ikke fører til studieeller yrkeskompetanse, jf. opplæringslova 3-3. Fra høst 2012, har planlagt grunnkompetanse, vært et prioritert arbeidsområde i Oppland, for alle videregående skoler. Kompetansehevingstiltak har vært gjennomført på skolene. Det har vært en liten nedgang i antall elever og lærekandidater med planlagt grunnkompetanse, 71 per 1.10.14 mot 74 i fjor.

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 63 4. Statistikk fag- og yrkesopplæring 4.1. Formidling av søkere til læreplass I dette kapitlet finnes detaljert statistikk innen disse områder: Formidling av lærekontrakter-lærlinger per lærefag innen de ulike utdanningsprogram. Viser utviklingen fra 2012 2014 av søkere og antall som fikk læreplass. (kap. 4.1.1) Formidling av søkere til opplæringskontrakt lærekandidater per lærefag innen de ulike utdanningsprogram. Opplæringskontrakt betyr en kontrakt som tegnes mellom en person og en lærebedrift/ opplæringskontor, der målet ikke er full yrkeskompetanse. Lærekandidat er den som har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Benevnelsen på denne prøven er kompetanseprøve. Tabellen viser utvikling fra 2012 2014 av søkere og antall som fikk læreplass. (kap. 4.1.2) Utviklingen av antall inngåtte ny kontrakter og resultatet for avlagte fag-/svenneprøver per lærefag innen de ulike utdanningsprogram. (kap. 4.2.1-4.2.2) Antall opplæringskontrakter og resultatet for avlagte prøver per lærefag innen de ulike utdanningsprogram. (kap. 4.2.3) Utviklingen av beståttandelen for praksiskandidater (kap. 4.2.4) Samfunnskontrakten: Viser utviklingen i målsettingen om flere læreplasser innen de ulike utdanningsprogram i perioden 2011-2014 (kap. 4.2.5) Oversikt og antall godkjente lærebedrifter per fag (kap. 4.2.6) Statistikk som fremkommer i dette punktet på ses i sammenheng med punkt 3.3 som inneholder informasjon om økt gjennomføring. Først når eleven har gjennomført sitt yrkesfaglige utdanningsløp med fag- svennebrev har eleven fått den sluttkompetansen som utdanningsprogrammet er ment å gi. 4.1.1 Formidling av søkere til lærekontrakt læringer Det var i 2014 totalt 932 ordinære, reelle primærsøkere til læreplass. En del søkere ble definert som ukvalifisert fordi de hadde sluttet på Vg2 eller hadde mange stryk, og det var en del som av ulike årsaker stoppet/trakk søknaden. Disse er ikke med som reelle søkere. Det er i 2014 en god økning i antall søkere som har fått læreplass, og formidlingen i Oppland er fortsatt meget god, selv om den store økningen i antall søkere gjør at andel formidlet går noe ned fra 2013. I noen fag er det for mange søkere i forhold til læreplasser, og i 2014 har særlig barne- og ungdomsarbeiderfaget, helsearbeiderfaget, bilfagene og reiselivsfag vært utfordrende. Tabellene på de neste sidene viser antall ordinære søkere til læreplass (ikke lærekandidater) innen utdanningsprogram og de ulike programområder og antall søkere til læreplass som fikk læreplass.

64 Videregående opplæring Bygg- og anleggsteknikk Antall søkere 2012 Antall som fikk læreplass 2012 Antall søkere 2013 Antall som fikk læreplass 2013 Antall søkere 2014 Antall som fikk læreplass 2014 Anleggsmaskinførerfaget 19 19 26 24 27 25 Asfaltfaget 1 1 Banemontørfaget 2 2 2 2 Betongfaget 16 13 14 14 16 14 Feierfaget, særløp 3 2 1 1 Fjell- og bergverksfag 2 2 2 0 2 2 Industrimalerfaget 1 1 Malerfaget 1 1 1 1 8 7 Murerfaget 11 10 2 1 9 6 Rørleggerfaget 21 15 32 30 23 21 Trevare/bygginnredningsfaget 2 2 1 1 Tømrerfaget 73 65 67 59 71 66 Ventilasjon/blikkenslager 2 2 1 1 6 5 Vei- og anleggsfaget 1 1 1 1 Sum Bygg- og anleggsteknikk 146 128 153 137 168 152 Prosent som fikk læreplass 88 % 90% 90% Design og håndverksfag Antall søkere 2012 Antall som fikk læreplass 2012 Antall søkere 2013 Antall som fikk læreplass 2013 Antall søkere 2014 Antall som fikk læreplass 2014 Blomsterdekoratørfaget 6 5 4 4 4 3 Børsemakerfaget 1 1 2 2 Frisørfaget 28 25 28 21 29 29 Gullsmedfaget 1 1 1 1 Kjole- og draktsyerfaget 8 8 10 10 Møbelsnekkerfaget 5 3 2 2 3 3 Profileringsdesignfaget 2 1 Smedfaget 2 2 Taksidermistfaget 1 1 Treskjærerfaget 3 3 1 1 1 1 Sum Design og håndverksfag 45 38 46 39 51 50 Prosent som fikk læreplass 84 % 85% 98%

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 65 Elektrofag Antall søkere 2012 Antall som fikk læreplass 2012 Antall søkere 2013 Antall som fikk læreplass 2013 Antall søkere 2014 Antall som fikk læreplass 2014 Automatiseringsfaget, verdisk. 11 10 16 12 12 11 Dataelektronikerfaget, verdisk. 12 7 6 5 26 16 Elektrikerfaget 58 55 56 53 76 62 Elektroreparatørfaget 1 1 Energimontørfaget 16 14 25 22 19 18 Energioperatørfaget 1 1 1 1 1 1 Fjernstyrte u.operasjoner 1 1 1 0 Flystrukturmekanikerfaget 1 1 1 1 Flysystemmekanikerfaget 1 1 2 1 Kulde/varmepumpemontørfaget 3 3 4 4 4 2 Produksjonselektronikerfaget 2 2 4 3 2 2 Signalmontørfaget 1 1 4 3 1 1 Tavlemontørfaget 4 3 Telekommunikasjonsmontørfaget 2 2 1 1 8 4 Sum Elektrofag 107 96 122 108 155 121 Prosent som fikk læreplass 90 % 89% 78% Helse- og oppvekstfag Antall søkere 2012 Antall som fikk læreplass 2012 Antall søkere 2013 Antall som fikk læreplass 2013 Antall søkere 2014 Antall som fikk læreplass 2014 Ambulansefaget 21 17 24 18 41 33 Barne- og ungdomsarbeiderfaget 57 46 64 44 86 58 Helsearbeiderfaget 63 57 56 52 85 66 Sum Helse- og sosialfag 142 121 145 114 212 157 Prosent som fikk læreplass 85 % 79% 74% Medier og kommunikasjon Antall søkere 2012 Antall som fikk læreplass 2012 Antall søkere 2013 Antall som fikk læreplass 2013 Antall søkere 2014 Antall som fikk læreplass 2014 Fotograffaget 2 1 1 1 2 1 Mediegrafikerfaget 5 3 1 1 2 1 Sum Medier og kommunikasjon 7 4 2 2 4 2 Prosent som fikk læreplass 57 % 100% 50%

66 Videregående opplæring Naturbruk Antall søkere 2012 Antall som fikk læreplass 2012 Antall søkere 2013 Antall som fikk læreplass 2013 Akvakulturfaget 1 1 Antall søkere 2014 Antall som fikk læreplass 2014 Anleggsgartnerfaget 5 5 7 6 5 3 Hestefaget 4 3 3 3 8 8 Hovslagerfaget 4 2 2 2 4 2 Idrettsanleggsfaget 1 1 2 2 Reindriftsfaget 1 1 Skogfaget 6 5 1 1 3 3 Sum Naturbruk 19 15 16 15 22 18 Prosent som fikk læreplass 79 % 94% 82% Restaurantog matfag Antall søkere 2012 Antall som fikk læreplass 2012 Antall søkere 2013 Antall som fikk læreplass 2013 Antall søkere 2014 Antall som fikk læreplass 2014 Bakerfaget 4 3 3 3 Butikkslakterfaget 3 2 Industriell matproduksjon 5 5 3 3 1 1 Institusjonskokkfaget 14 12 11 10 13 11 Kjøttskjærerfaget 2 1 2 2 2 2 Kokkfaget 25 24 29 28 23 21 Konditorfaget 7 4 2 0 7 6 Servitørfaget 1 1 1 0 5 5 Slakterfaget Sum Restaurant- og matfag 61 52 48 43 54 49 Prosent som fikk læreplass 85 % 90% 91% Service og samferdsel Antall søkere 2012 Antall som fikk læreplass 2012 Antall søkere 2013 Antall som fikk læreplass 2013 Antall søkere 2014 Antall som fikk læreplass 2014 IKT-servicefaget 40 28 36 30 35 32 Kontor- og administrasjonsfaget 15 13 12 10 17 15 Logistikkfaget 2 2 2 2 Reiselivsfaget 1 1 3 0 6 2 Resepsjonsfaget 4 4 8 7 6 4 Salgsfaget 19 13 17 12 12 11 Sikkerhetsfaget 6 3 2 0 4 3 Yrkessjåførfaget 25 19 23 21 22 19 Sum Service og samferdsel 104 91 103 82 104 88 Prosent som fikk læreplass 88 % 80% 85%

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 67 Teknikk og industriell produksjon Antall søkere 2012 Antall som fikk læreplass 2012 Antall søkere 2013 Antall som fikk læreplass 2013 Antall søkere 2014 Antall som fikk læreplass 2014 Anleggsmaskinmekanikerfaget 1 1 3 2 Bilfaget, lette kjøretøy 39 31 37 30 42 30 Bilfaget, tunge kjøretøy 10 9 7 7 14 7 Billakkererfaget 8 4 10 5 6 4 Bilskadefaget 9 8 6 6 6 6 Boreoperatørfaget 2 1 Chassispåbyggerfaget 1 1 CNC-maskineringsfaget 4 4 10 10 12 11 Hjulutrustningsfaget 1 1 2 2 Industrimekanikerfaget 14 10 16 14 24 17 Industrirørleggerfaget 1 1 Kjemiprosessfaget 1 1 1 Landbruksmaskinmekanikerfaget 8 7 9 8 9 6 Låsesmedfaget,særløp 1 1 Matrosfaget 1 1 Motormekanikerfaget 1 0 Motormannfaget 2 2 3 3 3 2 Motorsykkelfaget 1 1 Platearbeiderfaget 4 4 2 2 4 4 Produksjonsteknikkfaget 9 9 8 8 15 12 Reservedelsfaget 3 3 6 5 Sveisefaget 4 1 3 0 9 7 Verktøymakerfaget 6 6 7 7 6 6 Sum Teknikk og industriell produksjon 128 104 122 103 162 122 Prosent som fikk læreplass 81 % 84% 75% Antall søkere 2012 Antall som fikk læreplass 2012 Antall søkere 2013 Antall som fikk læreplass 2013 Antall søkere 2014 Antall som fikk læreplass 2014 Sum 2012 2014 765 639 757 643 932 759 Prosent formidlet 2012 2014 84 % 85 % 81 % Per 19.11.14 er antall som fikk læreplass økt til 814 inkl. lærekandidater, dvs. at 88 % er formidlet. Årsaken til dette skyldes to faktorer, igangsetting av læreplasskurs og formidlingsprosessen fortsetter utover 1.10. Antall reelle søkere er økt til 946 inkl. lærekandidater. 4.1.2 Formidling av søkere til opplæringskontrakt lærekandidater Antall reelle søkere til opplæringskontrakt (lærekandidat) har gått opp fra 31 i 2013 til 40 i 2014. I 2014 ligger formidlingen av lærekandidater på 75 %. Tabellen på neste side viser hvordan søkerne til opplæringskontrakt fordelte seg på de ulike lærefagene fordelt på utdanningsprogram.

68 Lærefag Antall Antall med opplærings- Antall Videregående opplæring Antall med opplæringssøkere 2013 kontrakt 2013 søkere 2014 kontrakt 2014 Bygg- og anleggsteknikk Anleggsmaskinførerfaget 1 1 Betongfaget 2 2 Malerfaget 1 1 2 2 Murerfaget 1 1 Rørleggerfaget 1 1 Trevare/bygginnredning 1 1 Tømrerfaget 1 1 2 2 Ventilasjon/blikkenslager 1 1 1 1 Design og håndverksfag Aktivitørfaget 1 0 Frisørfaget 1 1 Glasshåndverkerfaget 1 0 Møbelsnekkerfaget 1 1 Elektrofag Dataelektronikerfaget 1 1 Elektrikerfaget Helse- og sosialfag Ambulansefag Barne- og ungdomsarbeider 1 1 3 0 Helsearbeiderfaget 3 3 2 0 Medier og kommunikasjon Mediegrafikerfaget 1 1 Naturbruk Anleggsgartnerfaget 1 1 1 1 Hestefaget 3 3 Idrettsanleggsfaget 1 1 Skogfaget 3 1 Restaurant- og matfag Bakerfaget 2 2 Industriell matproduksjon 1 0 Institusjonskokkfaget 2 2 4 4 Kokkfaget 1 1 2 2 Konditorfaget 1 1 Service og samferdsel IKT-servicefaget 1 1 Logistikkfaget 1 1 1 0 Salgsfaget 5 5 Yrkessjåførfaget 2 2 Teknikk og industriell prod. Bilfaget, lette kjøretøy 1 1 Bilfaget, tunge kjøretøy 1 1 Industrimekanikerfaget Industrimontørfaget 1 1 1 1 Produksjonsteknikkfaget 4 4 2 2 Totalt formidlet 2012 og 2013 31 31 40 30 % formidlet 2012 og 2013 100 % 75 %

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 69 4.1.3. Alternativ Vg3 i skole Alle søkere med ungdomsrett som stod uten tilbud om læreplass i slutten av august, fikk tilbud om alternativt Vg3 i skole. Det ble sendt ut tilbud til 107 søkere (mot 85 i 2013). Av disse takket 20 (mot 16 i 2013) ja til generelt tilbud om alternativt Vg3 i skole. Tilbud om alternativt Vg3 i skole etableres etter at læreplasskurset høsten 2014 er avviklet. Det er i tillegg for skoleåret 2013-14 etablert et alternativt Vg3-tilbud i kjole- og draktsyerfaget ved Vargstad videregående skole med totalt 10 elever. Her er 3 elever fra andre fylker. 4.2 Antall kontrakter og avlagte fag-/svenneprøver 4.2.1 Nye kontrakter og antall løpende kontrakter per 01.10.2014 2011 2012 2013 2014 Antall godkjente lærekontrakter 1.10 30.09 651 635 685 667 Antall godkjente opplæringskontrakter 1.10 30.09 44 22 38 43 Totalt antall nye godkjente kontrakter 1.10 30.09 695 657 723 710 Løpende lærekontrakter per 1.10 1188 1245 1249 1274 Løpende opplæringskontrakter per 1.10 64 48 56 71 Totalt antall løpende kontrakter per 1.10 1252 1293 1305 1345 I tillegg har 268 lærlinger/lærekandidater fra Oppland løpende kontrakt i andre fylker. Kapittel 4.2.2 og 4.2.3 viser hvordan kontraktene fordeler seg på utdanningsprogram og programområder for henholdsvis lærekontrakter og opplæringskontrakter. Ca. 73 % av de løpende lære- og opplæringskontraktene er tegnet gjennom opplæringskontor, mens de resterende 27 % er tegnet med enkeltstående lærebedrifter. Oversikt over godkjente lærebedrifter finnes i kapitel 4.2.6.

70 Videregående opplæring 4.2.2 Løpende og nye godkjente lærekontrakter og avlagte fag-/svenneprøver lærlinger Tabellene viser statistikk knyttet til tre forhold: Løpende lærekontrakter Nye godkjente lærekontrakter Avlagte fag-/svenneprøver (for lærlinger/elever), fordelt på utdanningsprogram og lærefag Karakterskala: B = Bestått, BM = Bestått meget godt, IB = Ikke bestått Bygg- og anleggsteknikk Løpende kontrakter pr 1.10.14 Kontrakter godkjent fra 1.10.13 til 30.9.14 Prøver avlagt i perioden fra 1.10.13 til 30.9.14 Lærefag B BM IB Anleggsmaskinførerfaget 38 23 23 Betongfaget 16 12 4 Feierfaget,Særløp 3 1 Fjell- og bergverksfaget 1 1 1 Glassfaget 1 Industrimalerfaget 1 1 Malerfaget 9 5 Murerfaget 6 5 1 1 Rørleggerfaget 59 23 5 2 1 Taktekkerfaget 1 Trelastfaget 1 Trevare- og bygginnr.faget 1 1 Tømrerfaget 105 63 38 16 2 Vei- og anleggsfaget 1 1 2 Ventilasj.- og blikkensl.faget 4 3 1 Sum 246 139 75 18 5 Prosent bestått eller ikke bestått 94,9% 5,1% Totalt antall prøver 98 Design og håndverksfag Løpende kontrakter pr 1.10.14 Kontrakter godkjent fra 1.10.13 til 30.9.14 Prøver avlagt i perioden fra1.10.13 til 30.9.14 Lærefag B BM IB Aktivitørfaget 1 Blomsterdekoratørfaget 8 2 3 Bunadtilvirkerfaget 1 Frisørfaget 52 32 17 1 3 Glasshåndverkerfaget,Særløp 2 Kjole-/draktsyerfaget 10 10 4 2 Møbelsnekkerfaget 3 2 Smedfaget 2 2 Treskjærerfaget 3 1 1 Sum 78 49 25 2 8 Prosent bestått eller ikke bestått 77,1% 22,9% Totalt antall prøver 35

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 71 Elektrofag Løpende kontrakter pr 1.10.14 Kontrakter godkjent fra 1.10.13 til 30.9.14 Prøver avlagt i perioden fra 1.10.13 til 30.9.14 Lærefag B BM IB Automatiseringsfaget 17 9 4 7 Dataelektronikerfaget *) 17 10 5 1 Dataelektronikerfaget (fagprøve elev) Elektrikerfaget 148 61 27 3 7 Elektroreparatørfaget 1 Energimontørfaget 47 20 11 7 Energioperatørfaget 3 1 2 1 Kulde- og varmep. montørfaget Produksjonselektronikerfaget 4 1 3 1 4 3 1 Tavlemontørfaget 1 1 Telekommunikasjonsmontørfaget 10 5 Sum 252 110 62 21 7 Prosent bestått eller ikke bestått 92,2% 7,8% Totalt antall prøver 90 *Totalt 9 avgangs elever fra Vg3 dataelektronikk skoleåret 2012-2013 avla fagprøve uten læretid, alle med karakteren bestått. Tilbud om fagprøve på skolen, gjennomført 01.10.13-01.10.14 9 Helse- og oppvekstfag Løpende kontrakter pr 1.10.14 Kontrakter godkjent fra 1.10.13 til 30.9.14 Prøver avlagt i perioden fra 1.10.13 til 30.9.14 Lærefag B BM IB Ambulansefaget 38 21 10 1 Barne- og ungdomsarbeiderfaget 103 58 30 8 10 Helsearbeiderfaget 111 56 23 18 5 Sum 252 135 63 26 16 Prosent bestått eller ikke bestått 84,8% 15,2% Totalt antall prøver 105 Medier- og kommunikasjon Lærefag Løpende kontrakter pr 1.10.14 Kontrakter godkjent fra 1.10.13 til 30.9.14 Fotograffaget 2 1 1 Prøver avlagt i perioden fra 1.10.13 til 30.9.14 B BMIB Mediegrafikerfaget 2 1 1 Sum 4 1 2 1 0 Prosent bestått eller ikke bestått 100,0% 0,0% Totalt antall prøver 3

72 Videregående opplæring Naturbruk Lærefag Løpende kontrakter pr 1.10.14 Kontrakter godkjent fra 1.10.13 til 30.9.14 Anleggsgartnerfaget 8 3 Hestefaget 8 5 2 Hovslagerfaget 6 1 2 Idrettsanleggsfaget 1 2 Reindriftsfaget 1 1 Prøver avlagt i perioden fra 1.10.13 til 30.9.14 B BMIB Skogfaget 6 2 3 2 1 Sum 30 14 7 2 1 Prosent bestått eller ikke bestått 90,0% 10,0% Totalt antall prøver 10 Restaurant og matfag Lærefag Løpende kontrakter pr 1.10.14 Kontrakter godkjent fra 1.10.13 til 30.9.14 Prøver avlagt i perioden fra 1.10.13 til 30.9.14 B BM IB Bakerfaget 4 3 1 Butikkslakterfaget Industriell matproduksjon 1 3 3 Institusjonskokkfaget 19 12 10 3 2 Kokkfaget 29 17 13 5 Konditorfaget 3 1 Servitørfaget 2 2 1 Sum 58 35 26 6 9 Prosent bestått eller ikke bestått 78,0% 22,0% Totalt antall prøver 41 Service og samferdsel Løpende kontrakter pr 1.10.14 Kontrakter godkjent fra 1.10.13 til 30.9.14 Prøver avlagt i perioden 1.10.13 til 30.9.14 Lærefag B BMIB IKT-servicefaget 56 24 19 4 2 Kontor- og admin.faget 20 11 5 5 Logistikkfaget 2 1 1 Reiselivsfaget 1 1 1 Resepsjonsfaget 5 3 1 1 Salgsfaget 25 16 5 7 1 Sikkerhetsfaget 1 1 Yrkessjåførfaget 38 22 15 5 1 Sum 148 79 46 23 4 Prosent bestått eller ikke bestått 94,5% 5,5% Totalt antall prøver 73

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 73 Teknikk og industriell produksjon Lærefag Løpende kontrakter pr 1.10.14 Kontrakter godkjent fra 1.10.13 til 30.9.14 Anleggsmaskinmekaniker 2 1 Prøver avlagt i perioden fra 1.10.13 til 30.9.14 B BMIB Bilfaget, lette kjøretøy 52 27 19 1 2 Bilfaget, tunge kjøretøy 17 4 6 1 Billakkererfaget 10 6 2 1 Bilskadefaget 11 5 4 Bokbinderfaget Chassispåbyggerfaget 1 CNC-maskineringsfag 20 10 3 3 Hjulutrustningsfaget 3 3 1 1 Industrimekanikerfaget 27 14 15 1 Industrirørleggerfaget Kjemiprosessfaget 1 1 Landbruksmaskinmekanikerfaget Låsesmedfaget 1 13 8 8 4 Motorsykkelfaget 1 Platearbeiderfaget 5 1 1 1 Produksjonsteknikkfaget 21 11 5 1 1 Reservedelsfaget 7 6 1 1 Sveisefaget 3 2 Verktøymakerfaget 13 6 6 1 Sum 207 105 72 14 5 Prosent bestått eller ikke bestått 94,5% 5,5% Totalt antall prøver 91

74 Videregående opplæring 4.2.3 Statistikk for opplæringskontrakter lærekandidater Tabellen viser statistikk knyttet til tre forhold: Løpende lærekontrakter Nye godkjente lærekontrakter Avlagte fag-/svenneprøver (for lærlinger/elever), fordelt på utdanningsprogram og lærefag Karakterskala: B = Bestått, BM = Bestått meget godt, IB = Ikke bestått Løpende kontrakter pr 1.10.14 Kontrakter godkjent fra 1.10.13 til 30.9.14 Prøver avlagt i perioden fra 1.10.13 til 30.9.14 Lærefag Bygg- og anleggsteknikk Anleggsmaskinførerfaget 2 1 Betongfaget 3 2 Malerfaget 1 2 Murerfaget 1 Rørleggerfaget 3 1 Trevare- og bygginnredning 2 1 B BMIB Tømrerfaget 3 2 1 Ventilasjon- og blikkenslagerfaget Design og håndverk 1 2 Frisørfaget 2 2 1 Møbelsnekkerfaget 3 2 Orgelbyggerfaget 1 Elektrofag Automatiseringsfaget 2 2 Dataelektronikerfaget 1 Elektrikerfaget 1 1 Kulde-/varmepumpemontørfaget Telekommunikasjonsmontørfaget Helse- og oppvekstfag Barne- og ungdomsarbeiderfaget 1 1 1 1 1 Helsearbeiderfaget 3 1 Medier og kommunikasjon Mediegrafikerfaget 2 1 Naturbruk Anleggsgartnerfaget 1 1 Hestefaget 2 1 Idrettsanleggsfaget 1 Skogfaget Restaurant- og matfag

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 75 Løpende kontrakter pr 1.10.14 Kontrakter godkjent fra 1.10.13 til 30.9.14 Prøver avlagt i perioden fra 1.10.13 til 30.9.14 Lærefag Bakerfaget 2 1 Institusjonskokkfaget 5 4 1 Kokkfaget 2 2 Service og samferdsel IKT-servicefaget 2 1 Kontor og administrasjonsfaget Logistikkfaget 1 Salgsfaget 5 1 1 Yrkessjåførfaget 6 3 Teknikk og industriell produksjon Bilfaget, lette kjøretøy 2 2 1 Bilfaget, tunge kjøretøy 1 1 1 Billakkererfaget Bilskadefaget Chassispåbyggerfaget Gjenvinningsfaget Hjulutrustningsfaget Industrimekanikerfaget Industrimontørfaget 1 1 Motormekanikerfaget Produksjonsteknikkfaget 6 4 1 Sum 71 43 6 2 1 Prosent bestått eller ikke bestått B BMIB Totalt antall prøver 9 1 88,9% 11,1%

76 Videregående opplæring 4.2.4 Statistikk for praksiskandidater Praksiskandidater er voksne som har minst 25 % lengre praksistid i et lærefag enn den fastsatte læretiden i faget. Praksisen må: være allsidig og dokumentert etter en samlet vurdering dekke de mest vesentlige delene av innholdet i læreplanen for Vg3/ opplæring i lærebedrift i lærefaget være godkjent av fylkeskommunen før fag- eller svenneprøven kan avlegges Realkompetansevurdering kan ikke erstatte praksiskravet. Praksiskandidater avlegger fag-/svenneprøve på grunnlag av allsidig praksis som er 25% lenger enn den fastsatte læretiden (i de fleste fag blir dette 5 år). Praksiskandidater skal i tillegg ha teori godkjent før oppmelding godkjennes og praktisk prøve avlegges. Karriere Oppland tilbyr eksamensforberedende opplæring til teorieksamen for praksiskandidater, se kapittel 6. Praksiskandidat er ikke en opplæringsordning, og er således ikke direkte koblet opp mot kvaliteten gitt i videregående opplæring i Oppland. Praksiskandidatordningen påvirker imidlertid gjennomføringsstatistikken på sikt. Karakterskala: B = Bestått, BM = Bestått meget godt, IB = Ikke bestått Per 1. oktober år B BM IB % B + BM 2009 203 79 18 94,0 % 2010 182 71 21 92,3 % 2011 225 76 24 92,6 % 2012 215 94 18 94,5 % 2013 206 79 15 95,0 % 2014 255 93 28 92,6 %

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 77 4.2.5 Samfunnskontrakten Samfunnskontrakten er en avtale mellom nasjonale myndigheter og partene i næringslivet, med et overordnet mål om å forankre fagopplæringen i alle relevante bransjer og sektorer, og få lærekontrakter til alle elever som ønsker det. Konkret er det målsatt at man skal ha en 20 % økning i antall læreplasser innen 2015, med utgangspunkt i statistikken fra 2011. Fra 2011 til 2014 har antall formidlede søkere til læreplass og opplæringskontrakt i Oppland økt fra 630 til 789, en økning på 159 kontrakter eller 25 %. Det har vært en betydelig økning både i antall søkere og i antall formidlet fra 2013 til 2014 (opp med 115 formidlede fra 674 i 2013, en økning på 17 %). Måltallet for samfunnskontrakten i Oppland er 756 læreplasser innen 2015 (20 % økning fra 630 i 2011). Med 789 formidlede i 2014 er dette målet nådd allerede i år. Tabellen nedenfor viser utviklingen i forhold til samfunnskontrakten i Oppland: Programområde Antall søkere 2011 Antall formidlet 2011 % formidlet 2011 Antall søkere 2012 Antall formidlet 2012 % formidlet 2012 Antall søkere 2013 Antall formidlet 2013 % formidlet 2013 Antall søkere 2014 Antall formidlet 2014 Antall søkere 2014 Endring 2011 2014 % 2011 2014 Bygg- og anleggsteknikk 126 113 90 % 146 128 88 % 155 141 91 % 168 152 90 % 39 35 % Lærekandidater 7 5 71 % 5 4 80 % 8 8 100 % 6 6 100 % 1 20 % Design og håndverksfag 49 41 84 % 45 38 84 % 46 39 85 % 51 50 98 % 9 22 % Lærekandidater 2 2 100 % 0 0 0 % 0 0 0 % 4 2 67 % 0 0 % Elektrofag 103 90 87 % 107 96 90 % 122 108 89 % 155 121 78 % 31 34 % Lærekandidater 1 1 100 % 1 0 0 % 1 1 100 % 0 0 0 % -1-100 % Helse- og oppvekstfag 135 115 85 % 142 121 85 % 147 117 80 % 212 157 74 % 42 37 % Lærekandidater 4 2 50 % 10 3 30 % 4 4 100 % 5 1 20 % -1 50 % Medier og kommunikasjon 1 0 0 % 7 4 57 % 2 2 100 % 4 2 50 % 2 100 % Lærekandidater 0 0 0 % 0 0 0 % 1 1 100 % 0 0 0 % 0 0 % Restaurant og matfag 60 55 92 % 61 52 85 % 48 43 90 % 54 49 91 % -6-11 % Lærekandidater 3 2 67 % 3 1 33 % 4 4 100 % 9 8 89 % 6 300 % Service og samferdsel 104 91 88 % 110 81 74 % 103 83 81 % 104 88 85 % -3-3 % Lærekandidater 5 1 20 % 3 2 67 % 2 2 100 % 8 7 88 % 6 600 % Naturbruk 17 16 94 % 19 15 79 % 17 16 94 % 22 18 82 % 2 13 % Lærekandidater 0 0 0 % 0 0 0 % 5 5 100 % 4 2 50 % 2 100 % Teknikk og ind. Prod. 108 91 84 % 128 104 81 % 122 103 84 % 162 122 75 % 31 34 % Lærekandidater 7 5 71 % 3 1 33 % 6 6 100 % 4 4 100 % -1-20 % Total ordinære 703 612 87 % 765 639 84 % 762 652 86 % 932 759 81 % 147 24 % Total lærekandidater Total ordinære + LK 29 18 62 % 25 11 44 % 31 31 100 % 40 30 75 % 12 61 % 732 630 86 % 790 650 82 % 793 683 86 % 972 789 81 % 159 25 %

78 Videregående opplæring 4.2.6 Antall godkjente lærebedrifter per fag Tabellen nedenfor viser antall godkjente opplæringskontorer, medlemsbedrifter og enkeltstående lærebedrifter per fag i Oppland per oktober 2014. Sum lærebedrifter er antall medlemsbedrifter i opplæringskontor og enkeltstående lærebedrifter til sammen. Opplæringskontorene er ikke regnet med i summen, da selve opplæringen foregår i medlemsbedriftene. Studieprogram Lærefag Opplæringskontor Medlemsbedrifter Enkeltstående lærebedrifter Sum lærebedrifter BA Anleggsmaskinførerfaget 5 61 0 61 Asfaltfaget 1 0 0 0 Betongfaget 2 14 0 14 Feierfaget 1 1 4 5 Fjell- og bergverksfaget 2 3 0 3 Glassfaget 2 2 0 2 Industrimalerfaget 1 1 0 1 Malerfaget 4 7 4 11 Murerfaget 5 14 6 20 Rørleggerfaget 7 43 4 47 Taktekkerfaget 2 2 0 2 Trelastfaget 2 2 0 2 Trevare- og bygginnr.faget 1 6 1 7 Tømrerfaget 8 111 36 147 Vei- og anleggsfaget 1 1 0 1 Ventilasj.- og blikkensl.faget 3 8 2 10 DH Aktivitørfaget 1 1 0 1 EL Blomsterdekoratørfaget 1 4 7 11 Bunadtilvirkerfaget 0 0 1 1 Frisørfaget 2 11 47 58 Glasshåndverkerfaget 2 2 1 3 Gullsmedfaget 0 0 1 1 Møbelsnekkerfaget 1 6 2 8 Profileringsdesignfaget 1 0 0 0 Smedfaget 2 3 1 4 Treskjærerfaget 0 0 1 1 Automatiseringsfaget,VERDISK Dataelektroniker faget,verdisk 4 18 2 20 7 12 9 21 Elektrikerfaget 7 67 1 68 Elektroreparatørfaget 0 0 2 2

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 79 Studieprogram Lærefag Opplæringskontor Energimontørfaget 3 14 1 15 Energioperatørfaget 2 3 0 3 Kulde- og varmep. montørfaget Produksjonselektronikerfaget 2 4 3 7 2 2 1 3 Tavlemontørfaget 1 1 0 1 2 4 0 4 HS Ambulansefaget 1 11 0 11 Barne- og ungdomsarbeiderfaget 6 18 30 48 Helsearbeiderfaget 4 7 24 31 MK Fotograffaget 1 4 0 4 Mediegrafikerfaget 3 3 2 5 NA Anleggsgartnerfaget 6 15 1 16 Hestefaget 1 19 0 19 Hovslagerfaget 1 1 1 2 Idrettsanleggsfaget 1 1 3 4 Reindriftsfaget 1 2 0 2 Skogfaget 1 7 3 10 RM Bakerfaget 2 2 3 5 Butikkslakterfaget 1 1 1 2 Industriell matproduksjon Medlemsbedrifter Telekommunikasjonsmontørfaget Enkeltstående lærebedrifter Sum lærebedrifter 1 5 0 5 Institusjonskokkfaget 7 17 19 36 Kjøttskjærerfaget 1 1 0 1 Kokkfaget 3 46 7 53 Konditorfaget 1 1 3 4 Pølsemakerfaget 1 1 0 1 Servitørfaget 1 7 0 7 SS IKT-servicefaget 9 31 18 49 Kontor- og admin.faget 9 22 8 30 Logistikkfaget 3 10 1 11

80 Videregående opplæring Studieprogram Lærefag Opplæringskontor TP Reiselivsfaget 5 6 0 6 Resepsjonsfaget 3 12 0 12 Salgsfaget 5 51 15 66 Sikkerhetsfaget 0 0 1 1 Yrkessjåførfaget 3 64 0 64 Anleggsmaskinmekaniker 1 1 0 1 Bilfaget, lette kjøretøy 3 84 4 88 Bilfaget, tunge kjøretøy 3 16 1 17 Billakkererfaget 4 17 2 19 Bilskadefaget 3 26 1 27 Bokbinderfaget 0 0 1 1 Chassispåbyggerfaget 1 0 0 0 CNC-maskineringsfaget 4 18 2 20 Dimensjonskontrollfaget 1 0 0 0 Hjulutrustningsfaget 3 5 0 5 Industrimekanikerfaget 4 21 2 23 Industrimontørfaget 1 1 0 1 Industrirørleggerfaget 1 1 0 1 Kjemiprosessfaget 2 1 0 1 0 0 1 1 Laboratoriefaget 1 0 0 0 Landbruksmaskinmekanikerfaget Medlemsbedrifter Kran- og løfteoperasjonsfaget Enkeltstående lærebedrifter Sum lærebedrifter 2 29 9 38 Låsesmedfaget 1 1 0 1 Motormekanikerfaget 1 1 1 2 Motorsykkelfaget 2 2 0 2 Platearbeiderfaget 4 8 1 9 Produksjonsteknikkfaget 3 14 1 15 Reservedelsfaget 4 22 2 24 Sveisefaget 3 7 1 8 Verktøymakerfaget 2 5 2 7

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 81 5. Opplæring i institusjon Fylkeskommunen har ansvaret for opplæring til barn og unge i barneverninstitusjon, pasienter i helseinstitusjon og innsatte i fengsel. 5.1 Opplæring av barn og unge i barneverninstitusjon Fylkeskommunen har etter opplæringslovens 13-2 ansvaret for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og videregående opplæring for barn og unge plassert i barneverninstitusjon. Ungdom med rett til videregående opplæring søker og blir tatt opp på lik linje med andre søkere. Oppland fylkeskommune ivaretar ansvaret for grunnskoleopplæringen gjennom avtale med kommunen der institusjonen ligger. Det omfatter avtale med Lunner kommune, Vestre Toten kommune og Gjøvik kommune. I tillegg har fylkeskommunen en egen grunnskoleavdeling under Gjøvik videregående skole, Lillekollen. På Gjøvik har Bufetat omorganisert institusjonstilbudet i 2013. En avdeling ved Mjøsvoll senter for ungdomsvern ble fra 1. januar 2014 lagt under Gjøvik omsorgssenter som har endret navn til Gjøvik barnevern- og omsorgssenter. Institusjonen for øvrig er avviklet. Omorganiseringen er en sentral årsak til at institusjonene på Gjøvik ikke hadde elever i grunnskolealder skoleåret 2013/2014. Tabellen gir en oversikt over elever i barneverninstitusjon som fikk grunnskoleopplæring skoleåret 2013/2014. Lengden på opplæringsperioden inkluderer deler av skoleåret 2012/2013 for enkeltelever. Solhaugen miljøhjem Hugin barneverntiltak Mjøsvoll senter for ungdomsvern Gjøvik barnevern og omsorgssenter Aleris Totalt Klassetrinn 1-7 1 1 Klassetrinn 8 10 8 5 13 Opplæring i inntil 1 måned Opplæring i inntil 3 mnd Opplæring i inntil 6 mnd Opplæring i inntil 12 mnd Opplæring i mer enn ett år 1 1 0 1 1 1 1 1 3 4 6 1 7 Hjemfylket Oppland 0 0 Annet hjemfylke 9 5 14 Grunnskoleelever totalt 9 5 0 0 0 14

82 Videregående opplæring 5.2 Opplæring til barn og unge innlagt i helseinstitusjoner Etter opplæringslovens 13-3a har fylkeskommunen der institusjonen ligger det juridiske, økonomiske og faglige opplæringsansvaret for pasienter i helseinstitusjoner. Ansvaret omfatter grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og videregående opplæring. Oppland fylkeskommune ivaretar ansvaret for opplæring til barn og unge som er innlagt i helseinstitusjon gjennom avtale med kommunen der institusjonen ligger. Per i dag er det inngått avtale med Lillehammer, Lunner og Øystre Slidre kommune. Opplæringen ved Kringsjåtunet ivaretas av Lillehammer videregående skole. Gjøvik videregående skole avdeling Lillekollen gir opplæring til elever innlagt ved Familieenheten BUP på Gjøvik. Tabellen gir en oversikt over opplæring til barn og unge i helseinstitusjon i Oppland skoleåret 2013/2014. Sykehuset innlandet avd Lillehammer Sykehuset innlandet Kringsjåtunet Sykehuset Innlandet Familieavd. BUP Røysumtunet Beitostølen Helsesportsenter Totalt Spesialpedagogisk hjelp 23 23 Grunnskoleopplæring 94 7 12 270 383 Videregående opplæring 8 16 3 27 Totalt 125 23 12 0 273 433 Oppland fylkeskommune har også ansvaret for opplæringen til voksne pasienter innlagt i helseinstitusjoner innenfor rus og psykiatri, se kapittel 12. 2. 5.3 Fengselsundervisning Opplæringsloven 13-2a slår fast at fylkeskommunen der fengselet ligger har ansvaret for at innsattes rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring oppfylles. Kostnadene til fengselsundervisningen dekkes av Fylkesmannen i Hordaland, som har det landsdekkende ansvaret for fagfeltet. Vestoppland fengsel har avdeling på Gjøvik og i Valdres med henholdsvis 24 og 25 soningsplasser. Gjøvik videregående skole og Valdres vidaregåande skule står for opplæringen ved disse avdelingene. Tabellen gir en oversikt over antall innsatte med et opplæringstilbud i Vestoppland fengsel skoleåret 2013/2014. Vestoppland fengsel avd. Gjøvik Vestoppland fengsel avd. Valdres Totalt Totalt antall elever 44 105 145 Soningstiden på Gjøvik er lengre enn i Valdres. Det forklarer årsaken til at det sist skoleår var flere elever i Valdres enn på Gjøvik. På Gjøvik får 15-18 elever til enhver tid opplæring, de fleste på heltid. I Valdres veksler de fleste elevene hver dag mellom å gå på skolen og jobbe i arbeidsdriften.

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 83 6. Elevtjenesten Opplæringsloven 9-2 første ledd og forskrift til opplæringsloven kapittel 22 gir alle elever rett til to ulike former for rådgiving; sosialpedagogisk rådgiving og utdannings- og yrkesrådgiving. I følge Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) 3-1, skal kommunen tilby helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder skolehelsetjeneste. I Oppland fylkeskommune er rådgivingen ivaretatt gjennom det som betegnes som Elevtjenesten. Elevtjenesten på hver skole skal samarbeide systematisk med fylkeskommunens pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og oppfølgingstjenesten (OT) for å framstå helhetlig, og bidra til å styrke samarbeidet mellom ulike aktører gjennom hele opplæringsløpet. Elevtjenesten er spesielt viktig for elever i overgangsfaser, for de som trenger ekstra oppfølging eller veiledning, eller som er i ferd med å avbryte opplæringen. Elevtjenesten skal sørge for god veiledning som hjelper elevene til å ta hensiktsmessige valg for framtida. Oppland fylkeskommune setter i høst i gang en satsing med å øke kompetansen på det psykiske helsearbeidet ved skolene gjennom et program med kompetanseheving og økt systematikk for samarbeidet i Elevtjenesten og PPT. Elevtjenesten skal også bidra til et tett samarbeid med lokalt arbeidsliv. 6.1 Utdannings- og yrkesrådgiving (UoY) Rådgiving/ karriereveiledning viser til tjenester og aktiviteter som skal hjelpe personer, uavhengig av kjønn, alder og tidspunkt i livet, til å ta valg når det gjelder utdanning, opplæring og arbeid, og til å håndtere egen karriere. MÅL: Eleven skal få den hjelpa han/hun trenger for å utvikle seg og utnytte egne ressurser i valg av utdanning og yrke, og sett i et livslangt perspektiv. Retten til nødvendig utdannings- og yrkesrådgiving innebærer at eleven bl.a. har rett til: Veiledning som er knyttet til valg av yrke og utdanning Oppdatert informasjon om utdanningsveier i Norge og andre land Oppdatert informasjon om yrkesområder og arbeidsmarkedet lokalt, nasjonalt og internasjonalt Opplæring i å finne og orientere seg i informasjon og i bruk av veiledningsverktøy Informasjon om søknadsfrister, inntaksvilkår og finansieringsordninger Opplæring i og veiledning om jobbsøking og andre søknadsprosedyrer Noen prioriterte tiltak i 2014 Felles plattform for karriereveiledning i Oppland er utarbeidet MÅL: Oppland fylkeskommune skal ha en klar strategi for hvordan rådgivingen skal være, hva den skal bidra med for den enkelte og for samfunnet. Det er sammen med ungdommens fylkesting utarbeidet en plakat, Drømmerådgiver, som skal ivaretar felles plattform. Profesjonalisering av rådgivingstjenesten/ karriereveiledningen Samarbeid med HiL/ Erik H. Haug s doktorgradsarbeid: Kvalitet i rådgivingen i Oppland. Hva er god utdannings- og yrkesrådgiving? Arbeidet er i startfasen og består at to faser, i den første fasen er målsetningen å avdekke forståelsen her og nå. Dette blir gjort gjennom fokusgruppeintervjuer med et utvalg blant rektorer, skoleansvarlige, rådgivere og elever på skoler i Oppland. I tillegg til intervjuene vil analyser baseres på relevant teori, lover og forskrifter, rapporter og strategidokumenter om temaet.

84 Videregående opplæring Den andre fase av studien vil bli bygget opp som et aksjonsforskningsprosjekt med et utvalg skoler i Oppland. Gjennom denne prosessen er målet å, sammen med elever og rådgivere, utvikle nye modeller for rådgivning, basert på funnene gjort i første fase en av forskningen. MÅL: Økt kvalitet på rådgivingen. Kompetansehevingstiltak der vi setter fokus på CMS ferdigheter hos rådgiverne tilpasset veiledning MÅL: Økt læringsutbytte i veiledningen. Nytt overgangsskjema 2014 MÅL: overføring av nødvendig informasjon til neste trinn i utdanningsløpet. Det må sikres gode rutiner for dette arbeidet. 15 karriereveiledere i Karriere Oppland er skolert i Profråd (karriereveiledningsverktøy) I tillegg til å være en tjeneste for voksne kan de bistå skolene ved behov. MÅL: Profesjonalisering av karriereveiledningstjenesten. Foreldreskole for fremmedspråklige i Lillehammer-regionen etter modell fra Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) MÅL: Å informere elever og foresatte med fremmedspråklig bakgrunn om muligheter, struktur og innhold i videregående opplæring, slik at elevene har bedre forutsetninger for å lykkes i valget sitt. Hospitering Elever i grunnskolen får hospitere i ulike utdanningsprogrammer i videregående opplæring i arbeidslivsfaget. MÅL: Elever får et bedre grunnlag til å gjøre bevisste og velbegrunnede valg. 6.2 Sosialpedagogisk rådgiving Den enkelte eleven har rett til nødvendig rådgiving om sosiale spørsmål. Formålet med den sosialpedagogiske rådgivinga er å medvirke til at eleven finner seg til rette i opplæringa og hjelpe eleven med personlige, sosiale og emosjonelle vansker som kan ha noe å si for opplæringa og for eleven sine sosiale forhold på skolen. MÅL: Skolene skal jobbe systematisk for å fremme elevenes psykiske og fysiske helse. Et trygt og inkluderende skolemiljø der alle blir ivaretatt er selve grunnmuren i skolens arbeid med elevene. Retten til nødvendig sosialpedagogisk veiledning innebærer at eleven bl.a. har rett til å: Få hjelp til klarlegge problemer og omfanget av disse Kartlegge hva skolen kan medvirke til, og om det er behov for hjelpeinstanser utenom skolen Finne de rette hjelpeinstansene og formidle kontakt med disse Prioriterte områder 2014 Fokus på det psykososiale læringsmiljøet Gjøre skolen til gode møteplasser for alle elevene, f.eks. gjennom Drømmeskolen, MOT e.l. Vennskap, tilhørighet og mestring skal være de viktigste ingrediensene i arbeidet med å skape gode relasjoner og felles opplevelser i et inkluderende miljø der alle føler seg ivaretatt

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 85 Forebygge og følge opp stort fravær Kompetanseløft i elevtjenesten En 2-årig satsing på psykososialt arbeid i videregående opplæring som initierer tettere samarbeid og mer systematisk samhandling mellom de ulike instansene; Helserådgiver, Sosialpedagogisk rådgiver, Pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT) og skoleledelsen. Første oppstartsamling ble gjennomført i september 2014. 6. 3 Skolehelsetjenesten Skolehelsetjenesten reguleres av Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Oppland fylkeskommune har som eneste fylkeskommune i landet ansatt egne helsesøstre/sykepleiere for å ivareta skolehelsetjenesten i videregående skoler. Disse har tittel helserådgiver, og er personalmessig underlagt rektor på skolen. Det medisinskfaglige ansvaret for skolehelsetjenesten ligger hos kommunelege 1 i vertskommunen. Felles kompetanseheving organiseres fra fagenhet videregående opplæring. Skolehelsetjenesten finansieres 50/50 % av fylkeskommunen og vertskommunene. Nye avtaler med kommunene om finansiering for 4 år ble videreført i 2013. Skolehelsetjenesten har «Åpen dør», og opplever stor grad av individuelle henvendelser innen psykisk helse, seksuell helse, rus, mobbing m.m. Helserådgiver har taushetsplikt etter Helsepersonelloven, og har tett samarbeid med øvrige helsetjenester i kommuner og helseforetak. Helserådgiver skal også være initiativtaker og samarbeidspartner i ulike helsefremmende og forebyggende fellestiltak, både klassevis og for hele skolen. Her kan nevnes tiltak innen Helsefremmende skole, Drømmeskolen, tobakksfrihet og generell fysisk og psykisk helse. Eksempel på spesielle tiltak inneværende år: Gjøvik vgs arrangerer «Snakk norsk-gruppe» for fremmedspråklige jenter, og stressmestringskurs for avgangselever. Gjøvik og Gausdal vgs er pilotskoler for «Min Livsstil- Ung helse», et web-basert verktøy for vurdering av egen helse og livsstil. «Min livsstil-ung helse» har som mål at elevene skal få bedre innsikt, valg og vaner når det gjelder egen helse og livsstil. For de to neste årene er kompetanseheving og samarbeid innen psykisk helse et overordnet hovedsatsingsområde.

86 Videregående opplæring 7. Oppfølgingstjenesten Fylkeskommunen er ifølge opplæringsloven 3-6. pålagt å ha en Opplæringstjeneste (OT). Retten til oppfølging gjelder ungdom i alderen 16-21 år som har rett til opplæring, men som ikke benytter denne retten eller som er i arbeid. Nærmere regler er gitt i forskrift til opplæringsloven, der OT sine oppgaver går frem av 13-3. Oppgavene er i hovedsak å holde oversikt over målgruppen, etablere kontakt med hver enkelt ungdom, gi tilbud om rettledning og gi kompetansehevende tilbud, samt koordinere kommunale, fylkeskommunale og statlige instanser som har ansvar for målgruppen. 7.1 Oversikt over målgruppen Oppfølgingstjenesten i Oppland har siden etablering i 1994 vært inndelt i 9 regioner. Arbeidet i hver region blir ledet av en OT koordinator, som er ansatt ved en videregående skole. I regionene er samarbeidet med NAV og kommuner formalisert gjennom avtaler om deltakelse i OT team og regionale handlingsplaner. Juni 2013 ble det skrevet ny samarbeidsavtale med NAV som skal gjelde for alle regionene. Avtalen inkluderer også det nye ungdomspanelet. Ungdomspanelet består av rådgivere fra fylkesleddene i NAV og fylkeskommunen, samt veiledere fra NAV lokal og OT. Målet med ungdomspanelet er å skape en samarbeidsarena for drøftinger av enkeltsaker og prinsippsaker slik at praksis ute i førstelinjen blir så lik som mulig. Oppfølgingstjenesten i Oppland har tradisjon for å ha god oversikt over sin målgruppe og 2014 var intet unntak. Det viser at Oppland har godt innarbeidede rutiner. Oppfølgingstjenestens målgruppe vil også berøres av oppfølgingsprosjektet. Videre satsing for OT vil derfor være i tråd med departementets krav og forventninger tilknyttet oppfølgingsprosjektet. Tabellen viser ungdommer med rett til oppføling fra Oppfølgingstjenesten, og hvem som var registrert i målgruppen for OT per juni 2014. Skoleår Ant ungdommer med rett til opplæring inntil 21 år I målgruppen per juni Målgruppen i % av rettsungdom per juni 2006 2007 8496 960 11,3 % 2007 2008 8630 925 10,7 % 2008 2009 8831 1078 12,2 % 2009 2010 8773 1063 12,1 % 2010 2011 8880 1007 11,3 % 2011 2012 8843 980 11,1 % 2012 2013 8725 833 9,5 % 2013 2014 8724 756 8,6 %

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 87 8. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) PPT er en lovpålagt tjeneste for barn, unge og voksne som har behov for særskilt tilrettelegging i opplæring og opplæringssituasjoner. Tjenesten skal sikre at barn og unge får oppfylt sine rettigheter etter opplæringslovens kapittel 5, og PPT er skolenes nærmeste sakkyndige og rådgivende organ. PPT som tjeneste er hjemlet i opplæringslovens 5-6. Det lovpålagte virkeområdet reguleres i hovedsak i 5-1 og 5-3. Fylkeskommunal PPT i Oppland har kontor på skolene og har høy grad av tilgjengelighet og nærhet til elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring. Tjenesten betjener også grunnskoleelever i barneverninstitusjonene i fylket og i Sykehuset Innlandet på BUP Døgnavdeling Kringsjåtunet. Høsten 2014 har tjenesten 750 individuelle saker. I tillegg kommer arbeidet med systemsaker. Fylkeskommunal PPT i Oppland har 2013 14 20 årsverk. Fra medio august 2014 har tjenesten egen merkantil tilsatt som er systemansvarlig for journalsystem, utøver servicefunksjoner for tjenesten, samt har ansvar for arkiv og post. 1. august 2014 gikk PPT over til elektronisk arkiv. Høsten 2013 ble det inngått avtale med HK-Data om kjøp av nytt journalsystem for PPT. Det nye systemet ble tatt i bruk i februar 2014. Tjenesten har fått et moderne, helhetlig IKT-verktøy med en optimal funksjonalitet. Fra september 2013 har kunnskapsdepartementet vedtatt endringer for reglene for inntak og formidling i videregående opplæring. I løpet av året har PPT bidratt inn i det spesialpedagogiske arbeidet i fylket med å videreutvikle maler og skjema for innsøking til videregående opplæring, og etablere gode rutiner for arbeidet med innsøking. I tillegg har det blitt utarbeidet nye rutiner i forhold til endring av Opplæringslova 5.4, der det presiseres tydeligere at elever nå skal prøve ut tilpasset opplæring før det settes i gang spesialpedagogiske tiltak. Å få til god samhandling mellom skole og PPT er nødvendig, grunnet endringer i forskrift til Opplæringslova, kap.6. Arbeidet til skole og PPT griper mere inn i hverandre enn tidligere. Årshjulet for det spesialpedagogiske arbeidet i videregående opplæring er i endring, noe som påvirker arbeidssituasjonen for begge parter. PPT ønsker å dreie innsatsen over fra sakkyndig vurdering og enkeltvedtak mot veiledning og støtte for skolene på system- og kompetansenivå. På sikt vil dette bidra til å snu spesialundervisningskurven. God og tett dialog mellom PPT og skole vil være nødvendig for å sikre eleven et best mulig tilbud ut fra elevens forutsetning. PPT har det siste året hatt fokus på delta i kvalitetsarbeidet på skolene. Flere PP- rådgiver deltar nå i skolenes kvalitetsgrupper. En annen hovedoppgave for PPT er å gjøre nødvendige utredninger som grunnlag for sakkyndige uttalelser, tiltak og veiledning overfor elever, foreldre og skole. Gjennom interne drøftinger og veiledning er målet å bli dyktigere i arbeidet med sakkyndige uttalelser i forbindelse med behov for spesialundervisning. Et annet fokusområde er å arbeide for å framstå som en mer enhetlig tjeneste, slik at alle elever får det samme tilbudet uansett skole og bosted. For å nå dette målet er det nødvendig å videreutvikle felles plattform for PPT og styrke faglig fellesskap, samhandling og fellesskapsfølelse. I utviklingsprosessen blir teamarbeid og teamutvikling vektlagt. Utfordringen i dette er hvordan ivareta faglig utvikling/ kvalitetssikring i en tjeneste der medarbeiderne er spredt på de ulike skolene. Det er en utfordring å få tilstrekkelig tid sammen som kollegium fordi det går på bekostning av tilstedeværelsen på skolene. En stor utfordring fylkeskommunal PPT står overfor, er rekruttering av kompetent arbeidskraft. De seinere årene har tjenesten vært kontinuerlig underbemannet. Utfordringene dreier seg både om å få arbeidskraft nok og arbeidskraft med riktig kompetanse. Det dreier seg også om å beholde og videreutvikle de medarbeiderne tjenesten til enhver tid har, i tillegg til å rekruttere nye. Det er etter ønske fra fylkesmannen etablert nettverk for ledere i kommunal og fylkeskommunal PPT. Nettverket er ment å være en arena for faglig utvikling, lederutvikling og en arena for å utvikle felles praksis. Fokus i 2014 har vært å etablere felles rutiner i alle kommuner for overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring og hvordan drive systemrettet arbeid.

88 Videregående opplæring 9. Eksamenskontoret Eksamenskontoret har ansvar for gjennomføring og kvalitetssikring av privatisteksamen og eleveksamen på vår og høst, og samarbeider tett med de videregående skolene, privatskoler, fylkesmann og andre fylker. 7 av de videregående skolene i fylket arrangerer privatisteksamen. Antall privatisteksamener har hatt en økning de siste årene. Vår 2012 2 175 Samlet antall privatisteksamener i 2012: 3 765 Høst 2012 1 590 Vår 2013 2 330 Samlet antall privatisteksamener i 2013: 3 830 Høst 2013 1 500 Vår 2014 2 650 Samlet antall privatisteksamener i 2014: Høst 2014 1 730 10. Elev- og lærlingombud Ombudet er en uavhengig stilling som skal ivareta rettighetene til elever, lærlinger og lærekandidater. Ombudet gir råd og veiledning og kan bistå i enkeltsaker. Ombudet svarer på, og følger opp henvendelser fra elever, lærlinger, lærekandidater og foresatte. Henvendelsene gjelder alt fra generell informasjon til mobbing og spørsmål knyttet til opplæringsloven og arbeidsmiljøloven for lærlinger/lærekandidater. Ombudet har varierte arbeidsoppgaver gjennom året. I september gjennomførte ombudet elevrådsskolering ved alle skolene i fylket og arrangerte sammen med Ungdommens Fylkesting (UFT) en todagers fellessamling for elevrådene og UFT på Lillehammer. Ombudet følger også opp elevrådene i forkant av skolebesøkene og har gjennomført en samling for elevrådskontaktene ved skolene. Ved slutten av skoleåret har ombudet ansvaret for kåring av fylkets beste elevråd som får 5000 kr til et skolemiljøtiltak. For skoleåret 2013 2014 ble elevrådet ved Gausdal videregående skole kåret til fylkets beste elevråd. I tillegg sitter ombudet i arbeidsgruppa for helsefremmende videregående skoler og arbeidsgruppa Ung i Oppland. Ombudet deltar også i arbeidsgruppa for kompetanseheving i psykisk helse. Samarbeid med Ungdommens Fylkesting (UFT) UFT jobber med ungdomspolitiske saker som gjelder hele Oppland og har representanter fra alle fylkets kommuner. Det er i hovedsak elev- og lærlingombudet som ivaretar kontakten med UFT. Gjennom året har ombudet deltatt på samlinger i UFT og samarbeidet med UFT om fellesskoleringen med elevrådene september 2013. I samarbeid med UFT har ombudet vært med å utarbeide en bolystmeny som ble presentert for Fylkestinget desember 2013. Samarbeid med Elevorganisasjonen (EO) i Oppland Fra fylkesopplæringssjefens side er det hovedsakelig elev- og lærlingombudet som har kontakten med EO. EO ønsker å markedsføre seg og nå ut til skolene, og har i høst bidratt på elevrådsskoleringen på enkelte skoler sammen med ombudet.

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 89 11. Søker- og elevstatistikk 11.1. Generelt om inntaket skoleåret 2014 2015 Informasjon om inntak til videregående opplæring er tidligere publisert som nyhetssak på www.oppland.no 11.2 Ikke søkt i inntaket 2014 2015 Antall ikke-søkere er antall ungdommer med ungdomsrett som det aktuelle året ikke har søkt videregående opplæring. Antall ungdommer med ungdomsrett inkluderer alle med ungdomsrett i Oppland, både de som går i offentlige og private skoler, samt lærlinger og lærekandidater. Antall ungdommer med ungdomsrett inkluderer elever i skole, læringer og elever som er på utveksling i utlandet. År Antall ungdommer med rett Antall ikke søkere Andel ikke søkere 2007 8630 778 9,0 2008 8831 911 10,3 2009 8773 846 9,6 2010 8880 935 10,5 2011 8843 821 9,3 2012 9636 855 8,9 2013 9967 886 8,9 2014 9880 944 9,6 Fra og med inntaket i 2012 er kravet om sammenhengende uttak av ungdomsrett ved søkning til videregående opplæring i Oppland fjernet. Kravet er fjernet for alle søkere født i 1988 og senere, jf. Fylkesutvalgsvedtak sak 145/11 og forskrift om inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass i Oppland fylkeskommune 3. 11.3 Ikke svart eller takket nei til plass 2014 2015 Antall ungdommer med rett består av søkere som reelt takker nei for å gå på skoler andre plasser, f.eks. privatskoler og utveksling i utlandet. År Antall ungdommer med rett Antall ikke svart/takket nei Andel ikke svart/takket nei 2009 8773 695 7,9 2010 8880 549 6,2 2011 8843 658 7,4 2012 9636 559 5,8 2013 9967 584 5,9 2014 9880 592 6,0 Ungdommer som slutter på skolen før telledato 01.10. er inkludert, disse ungdommene anses å ha takket nei til skoleplass. Søkere som har trukket søknaden sin og søkere som er vurdert som ikke kvalifiserte til alle sine ønsker er også inkludert.

90 Videregående opplæring 11.4 Søkere fra grunnskolen Søkertall for søkere direkte fra grunnskolen viser også i 2014 en økning i andelen søkere til studieforberedende utdanningsprogram. Av 10. klassingene søker 50 % (mot 49 % i 2013) studieforberedende utdanningsprogram og 50 % (mot 51 % i 2013) søker yrkesfaglige utdanningsprogram. Søkere 2009 Søkere 2010 Søkere 2011 Søkere 2012 Søkere 2013 Søkere 2014 Andel søkere 2014 Endring i antall fra 2013 Endring i % fra 2013 Studiespesialisering 723 651 773 795 803 886 38 % 83 10 % Studiespesialisering m/formgivningsfag 31 31 18 10 5 7 0 % 2 40 % Idrettsfag 211 252 216 182 208 194 8 % -14-7 % Musikk, dans og drama Sum studieforberedende utdanningsprogram Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverksfag 92 84 90 90 90 81 3 % -9-10 % 1057 1018 1097 1077 1106 1168 50 % 62 6 % 150 176 159 139 141 147 6 % 6 4 % 126 83 98 103 81 64 3 % -17-21 % Elektrofag 176 194 202 169 202 232 10 % 30 15 % Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon 280 296 291 252 260 262 11 % 2 1 % 164 186 133 189 126 109 5 % -17-13 % Naturbruk 56 62 56 51 63 68 3 % 5 8 % Restaurantog matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Sum yrkesfaglige utdanningsprogram 79 64 61 52 71 55 2 % -16-23 % 62 51 91 59 64 57 2 % -7-11 % 209 164 178 200 160 186 8 % 26 16 % 1 302 1 276 1 269 1 214 1 168 1 180 50 % 12 1 % Totalt 2 359 2 294 2 366 2 291 2 274 2 348 100 % 74 3 %

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 91 11.5 Elevtelling 11.5.1 Antall elever fordelt på skoler per 01.10.2014 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Endring fra 2013 Endring i % Nord-Gudbr. vgs, avd Hjerleid 131 134 118 127 115 90 93 73 63-10 -11 Nord-Gudbr. vgs, avd Lom 94 111 101 101 114 146 146 143 122-21 -14 Nord-Gudbr. vgs, avd Klones 33 33 23 Nord-Gudbr. vgs, avd Otta 332 343 356 373 353 385 408 398 358-40 -10 Nord-Gudbr. vgs totalt 590 621 598 601 582 621 647 614 543-71 -11 Vinstra vgs 541 544 530 528 535 515 469 469 450-19 -4 Gausdal vgs 349 353 370 345 375 363 364 357 385 28 8 Lillehammer vgs, avd Mesna 294 275 248 397 397 410 420 384 365-19 -5 Lillehammer vgs, avd Nord 403 409 404 378 349 348 330 307 258-49 -15 Lillehammer vgs, avd Sør 598 618 636 561 522 534 567 615 608-7 -1 Gjøvik vgs 950 1018 1094 1167 1163 1187 1178 1166 1149-17 -1 Valle vgs 148 140 135 128 159 142 142 143 152 9 6 Lena vgs 525 503 522 517 549 556 546 537 533-4 -1 Raufoss vgs 406 453 481 492 476 467 484 517 514-3 -1 Hadeland vgs 880 819 794 849 766 734 802 868 931 63 8 Dokka vgs 378 342 307 300 330 311 345 318 296-22 -6 Valdres vgs 592 563 551 569 564 566 530 565 516-49 -9 Total 6490 6491 6670 6832 6767 6754 6824 6860 6700-160 -2 11.5.2 Antall elever fordelt på utdanningsprogram og nivå i Oppland Vg1 Vg2 Vg3 Total % av total Bygg- og anleggsteknikk 190 136 326 4,9 Design og håndverk 103 52 18 173 2,6 Elektrofag 194 200 37 431 6,4 Helse- og oppvekstfag 387 323 19 729 10,9 Idrettsfag 180 188 170 538 8,0 Medier og kommunikasjon 113 97 74 284 4,2 Musikk, dans og drama 87 85 84 256 3,8 Naturbruk 75 63 34 172 2,6 Påbygging 384 384 5,7 Restaurant- og matfag 110 73 1 184 2,7 Service og samferdsel 128 160 288 4,3 Studiespesialisering 910 760 825 2 495 37,2 Teknikk og industriell produksjon 244 196 440 6,6 Total 2 721 2 333 1 646 6 700 100,0 Studieforberedende utdanningsprogram* 1 177 1 033 1 463 3 673 54,8 Yrkesfaglige utdanningsprogram 1 544 1 300 183 3 027 45,2 *Vg3 og Vg4 TAF regnes som studieforberedende siden elevene disse to årene registreres som elever på programområdet Påbygging til generell studiekompetanse. **Vg4 studiespesialisering med fotball er i tabellen lagt til Vg3 studiespesialisering

92 Videregående opplæring 11.5.3 Geografisk fordeling av elevene Nord-Gudbr. vgs, avd Hjerleid Nord-Gudbr. vgs, avd Lom Nord-Gudbr. vgs, avd Otta Sum Nord-Gudbr. Vinstra Gausdal Lillehammer vgs, avd Mesna Lillehammer vgs, avd Nord Lillehammer vgs. avd. Sør Nord-Gudbrandsdal Dovre 36 1 34 71 14 2 1 Lesja 26 16 42 11 2 Skjåk 33 19 52 8 3 1 2 1 Lom 1 35 21 57 4 3 Vågå 52 49 101 14 2 1 Sel 170 170 46 1 3 1 Midt-Gudbrandsdal Nord-Fron 1 22 23 148 2 4 Sør-Fron 12 12 85 1 1 1 1 Ringebu 93 18 9 11 14 Lillehammer Lillehammer 3 3 9 162 163 90 466 Øyer 1 1 6 51 45 35 54 Gausdal 2 133 39 45 4 Gjøvik Gjøvik 2 9 34 17 4 Østre Toten 1 1 7 2 1 Vestre Toten Søndre Land 1 Nordre Land 1 1 2 10 4 3 Hadeland Jevnaker 2 Lunner Valdres Sør-Aurdal Fylker med grenseavtaler Gran 1 1 2 Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre 2 2 Øystre Slidre 1 1 2 Vang 1 1 1 Ringsaker 1 1 34 41 48 Ringerike Andre fylker 8 8 6 1 4 2 5 Total 63 122 358 543 450 385 365 258 608 Sum pr. region 543 450 1 616

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 93 Gjøvik Valle Lena Raufoss Dokka Hadeland Valdres Total Nord-Gudbrandsdal MIdt-Gudbrandsdal Lillehammer Gjøvik Hadeland Valdres Fylker med grenseavtaler Andre fylker Total Sum pr. region Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Lillehammer Øyer Gausdal Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Søndre Land Nordre Land Jevnaker Lunner Gran Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Ringsaker Ringerike 2 1 91 3 2 60 1 1 69 3 1 68 3 1 1 1 124 4 4 1 2 1 233 1 3 3 1 185 2 2 1 106 2 147 28 9 2 7 2 941 8 7 1 1 209 3 4 1 1 232 666 37 94 180 17 1 1 061 121 21 306 90 1 1 551 167 10 92 172 5 446 73 6 10 21 73 2 1 187 21 8 5 8 180 242 5 1 172 180 1 3 3 4 292 303 9 5 10 14 5 440 1 487 2 5 1 2 90 100 1 4 1 17 24 47 10 3 1 4 1 3 205 227 5 2 1 1 62 75 4 3 2 3 2 85 103 8 1 44 56 2 1 128 3 3 4 3 1 4 1 39 1 149 152 533 514 296 931 516 6 700 2 644 931 516

94 Videregående opplæring 11.5.4 Elever per skole og programområde NGVGS, Hjerleid NGVGS, Lom NGVGS, Otta Vinstra Gausdal Mesna Vargstad Lillehammer Gjøvik Valle Lena Raufoss Hadeland Dokka Bygg- og anleggsteknikk Valdres Total Vg1 Bygg- og anleggsteknikk 15 29 32 45 35 14 20 190 Vg2 Byggteknikk 10 14 30 25 16 6 5 106 Klima-, energiog miljøtek. 10 12 5 27 Treteknikk 3 3 Total 25 43 72 82 3 56 20 25 326 Design og håndverk Vg1 Design og håndverk Design/håndv,trearbeid 12 20 23 14 15 15 99 4 4 Vg2 Design og tekstil 6 6 Design og trearbeid 5 5 Frisør 2 20 22 Interiør og utstillingsdesign 7 12 19 Vg3 Interiør 14 4 18 Total 14 47 43 39 15 15 173 Elektrofag Vg1 Elektrofag 32 32 53 32 20 25 194 Vg2 Automatisering 14 14 Vg3 Data og elektronikk 10 14 16 15 15 70 Elenergi 32 22 16 16 15 15 116 Automatiseringsfaget Dataelektronikerfaget 10 10 11 16 27 Total 85 68 125 63 35 55 431 Helse- og oppvekstfag Vg1 Helse- og oppvekstfag Helse/ oppvekst,ysk 4år Helse/oppvekst, b&ungd.sk 3år 30 20 69 68 33 33 42 38 24 357 2 9 11 19 19 Vg2 Ambulansefag 15 15 Barne- og ungdomsarbeiderfag 13 20 32 17 17 10 16 125

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 95 NGVGS, Hjerleid NGVGS, Lom NGVGS, Otta Vinstra Gausdal Mesna Vargstad Lillehammer Gjøvik Valle Lena Raufoss Hadeland Dokka Valdres Total Barne- og ungd. arb,ysk 4år 7 7 Helsearbeiderfag 10 15 19 25 29 16 10 17 141 Helseservicefag 19 19 Hudpleie 16 16 Helsesekretær 11 11 Hudpleier 8 8 Total 53 37 157 149 62 81 75 58 57 729 Idrettsfag Vg1 Idrettsfag 21 48 49 32 30 180 Vg2 Idrettsfag 25 46 54 29 30 184 Idrettsfag,toppidr badminton 4 4 Vg3 Idrettsfag 18 38 52 31 27 166 Idrettsfag,toppidr badminton 4 4 Total 72 132 155 92 87 538 Service og samferdsel Vg1 Service og samferdsel 18 30 19 14 47 128 Vg2 IKT-servicefag 12 18 8 38 Reiseliv 12 13 25 Salg, service og sikkerhet Transport og logistikk 7 22 24 16 69 13 15 28 Total 50 82 43 29 76 8 288 Studiespesialisering Vg1 Studiespesialisering formgiv. 12 12 Studiespesialisering 16 31 31 58 55 199 182 63 131 47 54 867 Studiespes,fotball, 4-årig Studiespes, kulturaktivitet 10 10 12 9 21 Vg2 Formgivingsfag 7 7 Realfag 11 23 12 37 26 82 53 16 43 5 29 337 Realfag, kulturaktivitet Språk, samfunnsfag og økonomi 8 2 10 10 17 18 27 5 78 87 27 53 22 22 366

96 Videregående opplæring NGVGS, Hjerleid NGVGS, Lom NGVGS, Otta Vinstra Gausdal Mesna Vargstad Lillehammer Gjøvik Valle Lena Raufoss Hadeland Dokka Valdres Total Språk/samf/øk,- fotball,4-årig Språk/samf/ øk,kulturaktivitet International baccalaureate 10 10 6 6 24 24 Vg3 Formgivingsfag 12 12 Realfag 9 12 11 9 15 95 70 31 41 13 14 320 Realfag, kulturaktivitet Språk, samfunnsfag og økonomi Språk/samf/øk,- fotball,3. og 4. år Språk/samf/ øk,kulturaktivitet International baccalaureate 2 2 17 14 11 23 12 120 113 35 41 21 31 438 18 18 6 4 10 25 25 Total 63 97 83 154 113 608 585 172 38 309 108 165 2495 Teknikk og ind. produksjon Vg1 Teknikk og ind. produksjon Tekn/ind prod,ysk 4år 23 29 39 32 33 31 24 23 234 10 10 Vg2 Arbeidsmaskiner 16 14 11 41 Bilskade, lakk og karosseri 12 12 Kjøretøy 11 16 15 18 14 74 Industriteknologi 16 15 13 14 58 Industriteknologi, YSK 4år 11 11 Total 34 45 71 73 69 62 38 48 440 *HT-1 og HT-2-koder rapporteres på programområdet på Vg1. Hvis eleven ikke er tatt inn til planlagt Vg3, rapporteres også HT-3 koder på programområdet på Vg1. HT-3-koder rapporteres som planlagt Vg3 når eleven er tatt inn til dette. **HT-koder innenfor utdanningsprogram for musikk, dans, drama, rapporteres på Vg1 musikk, dans og drama med musikk når det ikke gjelder elever på planlagt Vg3, jf. Punkt 1

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 97 Elever fra Jevnaker som går på skole i Buskerud 01.10.07 01.10.08 01.10.09 01.10.10 01.10.11 01.10.12 01.10.13 01.10.14 Ringerike vgs 47 60 89 72 82 83 56 50 Hønefoss vgs 63 58 53 67 63 61 45 26 Total 110 118 142 139 145 144 101 76 12. Karriere Oppland 12.1 Innledning Karriere Oppland er fylkeskommunens satsing på opplæring og karriereveiledning for voksne. Voksne som ikke har fullført, har rett til videregående opplæring etter at de fyller 25 år. Karrieresentrene tilbyr også opplæring til mange under 25 år jf. Fylkesutvalgets vedtak i sak 145/11 om fjerning av frist for ungdomsrett. Karrieresentrene gir et bredt tilbud av videregående opplæring særskilt organisert for voksne. Karriere Oppland har utviklet en fleksibel modell som kalles studiesentermodellen, der den enkelte voksne får tilgang til studieveiledning og fagveiledning i senteret eller på nett og gjennom bruk av videokonferanser. Innenfor enkelte studieretninger samarbeider sentrene. Det brukes nettløsninger og opplæring skjer stort sett i lokaler tilknyttet en videregående skole. Lærerkreftene hentes i stor grad fra skolene. Det gis tilbud om opplæring innen yrkesfag og generell studiekompetanse, i tillegg til fordypningsfag som kreves for opptak til enkelte studier. Innenfor yrkesfagene gis det tilbud i alle utdanningsprogram og en svært bred vifte av yrker. Karrieresentrene gir tilbud om gratis karriere- og studieveiledning for voksne. De skal også: Koordinere, utvikle og styrke utdannings- og yrkesveiledningen i grunnopplæringen Tilrettelegge for fagskole/høgere utdanning Bidra til nettverksutvikling og innhenting av kompetansebehov Motivere små og mellomstore lærebedrifter til å ta i bruk «kompetanseveiviseren» Den populære voksenagronomutdanningen koordineres av Karrieresenteret i Nord-Gudbrandsdalen. Det er en økende tendens til at unge voksne under 25 år som ikke har fullført videregående opplæring oppsøker sentrene. Voksne uten rett blir tatt inn der det er ledige plasser. Voksne kan velge å ha deltagerstatus eller ta eksamen som privatist. Dersom de velger å være deltaker, får de et opplegg som er strukturert med oppfølging fra faglig veileder (lærer) og studieveileder, og de har rett på vurdering etter kapittel 4 i forskrift til opplæringsloven. Alternativet er at de følger eksamensforberedende opplæring og melder seg opp til eksamen som privatister. Gruppen minoritetsspråklige som ønsker videregående opplæring er økende. Karriere Oppland prøver ut modell for karriereveiledning spesielt rettet mot minoritetsspråklige deltakere. I 2014/15 vil alle karrieresentrene delta i kompetansehevings tiltak for å øke kompetansen i flerkulturell forståelse. I tillegg til fag på videregående nivå, blir det gitt et bredt tilbud av utdanninger på fagskole- og høyskolenivå. Det er de regionene uten lett tilgjengelig høgskolemiljøer som utdanner flest via Karrieresentrene. Dette er dermed et viktig tiltak for å få økt utdanningsnivået i alle regioner.

98 Videregående opplæring 1. januar 2013 overtok Karriere Oppland ansvaret for opplæring av voksne døgnpasienter i institusjoner innen rus og psykiatri. Gjennomføringsansvaret for opplæringen er lagt til Karrieresenteret Gjøvikregionen. I september 2014 flyttet Tyrilistiftelsen deler av sin virksomhet til Lillehammer, og Karriere Oppland overtok opplæringsansvaret også for denne institusjonen. Politikere ønsker satsing på opplæring for voksne. Det vil i 2015 komme en ny tverrdepartemental Stortingsmelding som skal bidra til flere og bedre opplæringsmuligheter for voksne. I kap. 16 kan du finne nærmere opplysninger og statistikk fra det enkelte karrieresenter. 12.2 Relevante kvalitetsindikatorer i tidsserie for å vise utviklingen for voksne som ikke har bestått videregående opplæring i ungdomsopplæringen Nøkkeltall er hentet fra KOSTRA og VOX. Tabellen nedenfor viser utviklingen av de som består videregående opplæring som voksne og voksne som har fått blitt realkompetanse-vurdert. Som voksne regnes alle som er 25 år eller eldre. Indikatoren som viser andel deltakere som for fem år siden startet i videregående opplæring, og som har bestått i løpet av fem år. Som tabellen viser er andel deltakere som har bestått er nær lik for 2012 og 2013, men har en nedgang fra 2011. Da praksiskandidat ordningen i Oppland er hovedveien for voksne fram til fagbrev og studiekompetanse, er det få deltakere medregnet i denne delen av tabellen. Det er en liten økning i andel beståtte praksiskandidatprøver. Antall realkompetansevurderinger viser sterk økning. Kvalitetsindikator 2011 2012 2013 Andel deltakere som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år, 25 år og eldre Andel bestått praksiskandidat-prøver forrige år, 25 år og eldre Andel i vgo forrige skoleår som har blitt realkompetansevurdert, 25 år og eldre, beregnet av totalt antall voksne deltakere. *) Ikke registrerte tall 52,3 % 41,8 % 41,2 % 94,5 % 95,3 % 13,1 % 10,7 % 28,8 % *)Realkompetanse er den kompetansen en har opparbeidet seg gjennom formell opplæring og gjennom deltakelse i arbeidsliv og samfunnsliv, ved kurs, bedriftsintern opplæring o.l. Realkompetanse skal vurderes ut fra aktuelle læreplaner for fag, som kan være både fellesfag og programfag. Godkjent realkompetanse i et fag er likeverdig med bestått i faget. Tabellen viser antall voksne i videregående opplæring, og hvor mange prosent av disse som ikke tidligere hadde fullført videregående opplæring. I denne sammenhengen regnes man som voksen fra og med det året man fyller 25 år. Voksne deltakere i videregående opplæring som ikke tidligere hadde fullført videregående opplæring Andel netto driftsutgifter til voksenopplæring etter opplæringsloven av fylkeskommunens netto driftsutgifter til alle utdanningsfunksjonene Oppland 2011 Ikke registrert Hele landet 2012 Oppland 2012 51 % 49 % (av 519) Hele landet 2013 Oppland 2013 51 % 47 % (av 627) 2,2 % 1,2 % 2,1 % 1,3 % 2,4 %

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 99 Tabellen viser at 47 % av voksne deltakere ikke har fullført videregående utdanning tidligere. Det betyr at det også gis opplæring til mange som har fullført tidligere, men av ulike årsaker ønsker mer opplæring. Oppland bruker en vesentlig større andel til voksenopplæring for voksne enn gjennomsnittet for landet. Andel avsatt til voksenopplæring i fylkene varierer fra 0,5 til 2,9 (SSB). Mange av dem som ikke har fullført eller bestått alle fag i ungdomsopplæringen får en ny sjanse i Karriere Oppland. I beregnede utgifter er administrasjon sentralt og i sentrene nettverksutvikling innhenting av kompetansebehov og drift av sentrene medregnet. (funksjon 581) I kap. 16 kan du finne nærmere opplysninger og statistikk fra det enkelte karrieresenter. 12.3 Oversikt over gjennomføring, antall deltakere i opplæring og karriereveiledning i Karriere Oppland Tabellene viser samlet antall deltakere i ulike opplæringstiltak i Karriere Oppland. Detaljerte tall for det enkelte karrieresenter vises i kap. 16. Tabellen under viser tall som ikke er tatt med i tidligere meldinger. Den viser at det er langt flere kvinner enn menn som søker videregående opplæring. Den største gruppen deltakere er i aldersgruppen 25 35 år. Karrieresentrene gir tilbud til mange uten voksenrett. Dette er som oftest deltakere som tar fag til studiekompetanse. Videregående opplæring for voksne Ant.nye søkere i videregående Nord- Gudbrandsdal Midt- Gudbrandsdal Lillehammer Gjøvik Hadeland Valdres SUM 76 45 238 365 155 58 937 Antall menn 33 11 95 149 48 13 349 Antall kvinner 43 34 143 216 107 45 588 Aldersfordeling 24 år og yngre 16 9 55 82 33 12 207 25 35 22 23 86 131 47 14 323 35 44 2 3 64 89 41 18 217 45 og eldre 18 10 55 63 34 14 194 Fått innvilget voksenrett 24 7 183 134 70 14 432

100 Videregående opplæring 13. Folkehøgskolene Formålet med folkehøgskolen er å fremme allmenndanning og folkeopplysning, jf. 1 i folkehøyskoleloven. Samværet med andre mennesker gir grunnlag for en sunn sosial utvikling i demokratisk ånd. Undervisningen består av linjefag, fellesfag og valgfag. Alle elevene bor på internat, som er en viktig del av det sosialpedagogiske arbeidet. I Oppland er det to fylkeskommunale folkehøgskoler, Ringebu og Toten. Begge disse folkehøgskolene er av de eldste i landet. Ringebu folkehøgskole ble grunnlag i 1876 og Toten folkehøgskolen 5 år senere i 1881. Begge skolene er middels store med ca. 70 elever hver seg per år. Skoleåret 2014/2015 har de to skolene følgende linjer: Toten folkehøgskole Kina Korea Japan Kosthold Trening Helse Kreativ digital design Musikk Kunst Teater Psykologi Pedagogikk Ledelse Ringebu folkehøgskole Street Art Reiseliv Frikjøring - Kvitfjell Sport og villmark GoPro BC Jibbing Hafjell - Kvitfjell 14. Fagskolen Innlandet Fagskolen Innlandet ble etablert 01.01.12, med ansvar for fagskoleutdanning i Oppland og Hedmark. Hedmark fylkeskommune bidrar med 2,08 millioner kroner i 2014, dette bidraget skal styrke de desentraliserte tilbudene og sikre utviklingen og kvaliteten på tilbudene i fagskolen. I tillegg har skolen ansvar for fagskoleutdanning i Akershus gjennom en egen samarbeidsavtale, dette samarbeidet ble avsluttet i 2014. Den nyetablerte Fagskolen Oslo Akershus overtok 8 utdanninger fra Fagskolen Innlandet fra 1. august 2014. Dette er utdanninger som har vært gjennomført på ulike videregående skoler i Akershus fylkeskommune. Driften av fagskolen finansieres gjennom rammetilskudd til fylkeskommunen ved en særskilt fordeling av tilskudd basert på antall registrerte studenter innen tekniske fag. Helsefagene finansieres gjennom tilskudd per student fra Sosial- og helsedirektoratet. En NOU om fagskoleutdanning leveres ved utgangen av 2014, her er det blant annet utredet et alternativ om statlig finansiering av fagskolesektoren. Alle utdanninger tilbys på deltid som fleksible utdanninger. I tekniske fag tilpasses gjennomføringsmodellen etterspørselen. I helsefag er modellen to år på deltid med samlinger. Her yter karrieresentrene et stort bidrag i gjennomføringen av utdanningene desentralisert i Oppland.

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 101 15. Skolerapporter I skolerapportene presenteres detaljert statistikk per skole. Oversikten følger regioninndelingen for videregående skolene i Oppland og presenteres i denne rekkefølgen: Nord-Gudbrandsdal Vinstra Gausdal Mesna Vargstad - Lillehammer Gjøvik Valle Lena Raufoss Hadeland Dokka Valdres. Innholdsfortegnelse 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2013 2014, ta med tidsserien slik som i skole bilder. Vurdere å bruke PULS hvis datakvaliteten er godt nok. 2. Overganger ordinær progresjon skoleåret 2013 2014, tidsserie. Vurdere å bruke PULS hvis datakvaliteten er godt nok. 3. Karakterutviklingsstatistikk. Grunnskole Vg1. 4. Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram skoleåret 2013 2014. 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2013-2014 per utdanningsprogram og nivå 6. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter. 7. Skoleåret 2013 2014 Antall søkere og elever per 01.10.14 per utdanningsprogram og nivå Av personhensyn er det ikke oppgitt tall dersom elevtall på et utdanningsprogram er lavere enn 10, disse er merket på følgende måte: x Elever på planlagt Vg3 er ikke med i denne oversikten. 15.1 Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2013 2014 Alle elever får ved avsluttet skoleår en fullførtkode. Følgende fullførtkoder er gjengitt i tabellen for skoleåret 2013 2014: A B I M S Alternativ opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i minst ett fag, avviket er så stort at eleven ikke får vurdering med karakter Bestått Ikke-bestått i ett eller flere fag Mangler grunnlag for vurdering i minst ett fag Sluttet i løpet av skoleåret Se tabell neste side.

102 Videregående opplæring Nord-Gudbrandsdal vgs, avd Hjerleid A B I M S Studiespesialisering Vg1 0% 100% 0% 0% 0% Studiespesialisering Vg2 0% 96% 0% 0% 4% Studiespesialisering Vg3 0% 96% 4% 0% 0% Gjennomsnitt 2013 2014 0% 97% 1% 0% 1% Gjennomsnitt 2012 2013 1% 89% 10% 0% 0% Gjennomsnitt 2011 2012 8% 84% 4% 0% 3% Gjennomsnitt 2010 2011 4% 66% 21% 4% 5% Nord-Gudbrandsdal vgs, avd Lom Bygg- og anleggsteknikk Vg1 8% 85% 0% 0% 8% Bygg- og anleggsteknikk Vg2 0% 67% 25% 0% 8% Studiespesialisering Vg1 2% 95% 0% 0% 2% Studiespesialisering Vg2 4% 92% 4% 0% 0% Studiespesialisering Vg3 0% 90% 8% 0% 2% Gjennomsnitt 2013 2014 2% 90% 6% 0% 3% Gjennomsnitt 2012 2013 2% 87% 6% 3% 1% Gjennomsnitt 2011 2012 1% 94% 4% 1% 1% Gjennomsnitt 2010 2011 2% 83% 7% 4% 4% Nord-Gudbrandsdal vgs, avd Otta Design og håndverk Vg1 18% 64% 0% 18% 0% Design og håndverk Vg2 x x x x x Helse- og oppvekstfag Vg1 0% 87% 10% 3% 0% Helse- og oppvekstfag Vg2 3% 83% 10% 0% 3% Idrettsfag Vg1 4% 93% 4% 0% 0% Idrettsfag Vg2 0% 71% 29% 0% 0% Idrettsfag Vg3 0% 83% 17% 0% 0% Påbygging Vg3 0% 81% 6% 0% 13% Restaurant- og matfag Vg1 x x x x x Restaurant- og matfag Vg2 x x x x x Service og samferdsel Vg1 10% 71% 0% 5% 14% Service og samferdsel Vg2 0% 85% 11% 4% 0% Studiespesialisering Vg1 0% 100% 0% 0% 0% Studiespesialisering Vg2 5% 90% 5% 0% 0% Studiespesialisering Vg3 0% 72% 25% 0% 3% Teknikk og ind. produksjon Vg1 0% 86% 9% 0% 5% Teknikk og ind. produksjon Vg2 4% 63% 21% 8% 4% Gjennomsnitt 2013 2014 3% 81% 11% 2% 4% Gjennomsnitt 2012 2013 2% 75% 15% 4% 4% Gjennomsnitt 2011 2012 3% 81% 11% 1% 5% Gjennomsnitt 2010 2011 5% 73% 6% 11% 5%

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 103 2. Overganger ordinær progresjon skoleåret 2013 2014 Tabellen viser status per 1.10.2014 for elever som gikk Vg1 skoleåret 2013 2014. Andelen elever som går mot planlagt grunnkompetanse vil påvirke andelen ordinære overganger, jf. kap. 3.3.14 som omhandler omvalg og repetisjon. Nord-Gudbrandsdal vgs Vg1 til Vg2 avd Hjerleid Studiespesialisering 100 % avd Lom Bygg- og anleggsteknikk 100 % Studiespesialisering 100 % avd Otta Design og håndverk 50 % Helse- og oppvekstfag 93 % Restaurant- og matfag 75 % Service og samferdsel 88 % Teknikk og ind. produksjon 100 % Idrettsfag 96 % Studiespesialisering 93 % Gjennomsnitt 94 % Tabellen viser status per 1.10.14 for elever som gikk Vg2 skoleåret 2013 2014. Tabellen inneholder overgang innen studieforberedende utdanningsprogram, overgang fra Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram til læreplass og påbygging. Nord-Gudbrandsdal vgs Vg2 til Vg3/lære avd Hjerleid Studiespesialisering 100 % avd Lom Bygg- og anleggsteknikk 57 % Studiespesialisering 100 % avd Otta Design og håndverk 50 % Helse- og oppvekstfag 82 % Idrettsfag 96 % Restaurant- og matfag 71 % Service og samferdsel 83 % Studiespesialisering 100 % Teknikk og ind. produksjon 42 % Gjennomsnitt 84 %

104 Videregående opplæring Mer detaljert om overgang for yrkesfag Tabellen viser status per 1.10.14 for de elevene som i skoleåret 2013 2014 gikk Vg2 yrkesfag. Elevene er grupper slik: L Y/S P O/R I Overgang til læreplass (lærlinger og lærekandidater) Overgang til yrkeskompetansegivende og studiekompetansegivende løp. Overgang til planlagt Vg3. Overgang til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Overgang/repetisjon til et annet yrkesfaglig programområde på samme eller lavere nivå. Omvalg Eleven er ikke i videregående opplæring i år Nord-Gudbrandsdal vgs L Y/S P O/R I avd Lom Bygg- og anleggsteknikk 57 % 0 % 0 % 0 % 43 % avd Otta Design og håndverk 50 % 0 % 0 % 17 % 33 % Helse- og oppvekstfag 25 % 0 % 57 % 0 % 18 % Restaurant- og matfag 43 % 0 % 29 % 29 % 0 % Service og samferdsel 70 % 0 % 13 % 9 % 9 % Teknikk og ind. produksjon 26 % 0 % 16 % 21 % 37 % Total avdeling Otta 41 % 0 % 29 % 11 % 19 %

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 105 3. Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole Vg1 Nord-Gudbrandsdal vgs, avd Hjerleid Nord-Gudbrandsdal vgs, avd Lom Nord-Gudbransdal vgs, avd Otta Snittkarakter grunnskole Snittkarakter Vg1 Utvikling 2011 2012 Studiespesialisering 48,8 45,3-3,4 2012 2013 Studiespesialisering 47,6 42,9-4,7 2013 2014 Studiespesialisering 45,2 41,9-3,4 2011 2012 Bygg- og anleggsteknikk 35,2 35,3 0,1 Studiespesialisering 45,6 43,3-2,3 2012 2013 Bygg- og anleggsteknikk 32 30,9-1,1 Studiespesialisering 40,8 36,9-3,9 2013 2014 Bygg- og anleggsteknikk 32,1 32,5 0,4 Studiespesialisering 44,8 40,7-4,1 2011 2012 Design og håndverk 37,6 37,0-0,6 Helse- og oppvekstfag 35,4 34,1-1,3 Idrettsfag 44,4 38,0-6,4 Restaurant- og matfag x x x Service og samferdsel 33,5 33,1-0,5 Studiespesialisering 40,4 34,1-6,4 Teknikk og ind. produksjon 28,7 30,7 2,0 2012 2013 Design og håndverk x x x Helse- og oppvekstfag 35,5 35,7 0,2 Idrettsfag 41,3 35,2-6,1 Restaurant- og matfag x x x Service og samferdsel x x x Studiespesialisering 45,2 42,9-2,3 2013 2014 Teknikk og ind. produksjon 31,3 32,4 1,1 Design og håndverk x x x Helse- og oppvekstfag 34,6 37,7 3,2 Idrettsfag 45,3 40,2-5,1 Restaurant- og matfag x x x Service og samferdsel 29,2 29,5 0,3 Studiespesialisering 44,1 40,7-3,3 Teknikk og ind. produksjon 32,0 33,8 1,7

106 Videregående opplæring 4. Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret 2013 2014 Nord-Gudbrandsdal vgs, avd Hjerleid Gjennomsnitt Tabellen viser: Studiespesialisering Vg1 4,17 Gjennomsnittskarakter per Studiespesialisering Vg2 4,02 utdanningsprogram for alle trinn. Alle karakterer gitt ved skoleårets Studiespesialisering Vg3 4,36 slutt teller med, også eksamenskarakterer og halvårsvurderinger. Totalt 4,19 Nord-Gudbrandsdal vgs,avd Lom Bygg- og anleggsteknikk Vg1 3,25 Elever med fullførtkode A (alternativ opplæringsplan) og S Bygg- og anleggsteknikk Vg2 3,50 (sluttet) er holdt utenfor. Av personvernhensyn er det ikke oppgitt Studiespesialisering Vg1 4,04 tall dersom elevtallet på et nivå i Studiespesialisering Vg2 3,81 et utdanningsprogram er lavere Studiespesialisering Vg3 3,99 enn 10. Dette er merket med X i Totalt 3,88 tabellen Nord-Gudbrandsdal vgs, avd Otta Design og håndverk Vg1 X Design og håndverk Vg2 X Helse- og oppvekstfag Vg1 3,51 Helse- og oppvekstfag Vg2 3,44 Idrettsfag Vg1 3,95 Idrettsfag Vg2 3,53 Idrettsfag Vg3 3,80 Påbygging Vg3 3,43 Restaurant- og matfag Vg1 X Restaurant- og matfag Vg2 X Service og samferdsel Vg1 3,03 Service og samferdsel Vg2 3,44 Studiespesialisering Vg1 4,06 Studiespesialisering Vg2 4,07 Studiespesialisering Vg3 3,67 Teknikk og ind. produksjon Vg1 3,38 Teknikk og ind. produksjon Vg2 3,13 Totalt 3,60 Totalt Nord-Gudbrandsdal vgs 3,74

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 107 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2013 2014 per utdanningsprogram Nord-Gudbrandsdal vgs. Gjennomsnitt fravær per utdanningsprogram 2013 2014 Avd Hjerleid Fraværstimer Fraværsdager Nord-Gudbrandsdal vgs, avd Hjerleid Studiespesialisering 9,07 6,86 Totalt avd Hjerleid 9,07 6,86 Avd Lom Nord-Gudbrandsdal vgs, avd Lom Bygg- og anleggsteknikk 9,05 3,86 Nord-Gudbrandsdal vgs, avd Lom Studiespesialisering 8,24 6,90 Totalt avd Lom 8,37 6,42 Avd Otta Nord-Gudbrandsdal vgs, avd Otta Design og håndverk 22,38 17,15 Nord-Gudbrandsdal vgs, avd Otta Helse- og oppvekstfag 12,98 13,26 Nord-Gudbrandsdal vgs, avd Otta Idrettsfag 11,10 9,63 Nord-Gudbrandsdal vgs, avd Otta Påbygging 13,00 15,93 Nord-Gudbrandsdal vgs, avd Otta Restaurant- og matfag 10,31 7,23 Nord-Gudbrandsdal vgs, avd Otta Service og samferdsel 13,26 10,70 Nord-Gudbrandsdal vgs, avd Otta Studiespesialisering 11,32 6,74 Nord-Gudbrandsdal vgs, avd Otta Teknikk og ind. produksjon 14,59 7,45 Totalt avd Otta 12,60 10,07 Sammenlignet med 2012-2013 er det totale fraværet redusert. 6. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter Elevenes kunnskap om elevundersøkelsen økes Klasseledelse konsekvent regelbruk Overgang til læreplass

108 7. Skoleåret 2013 2014 Videregående opplæring Antall søkere og elever per 01.10.2014 per utdanningsprogram og nivå Nord-Gudbrandsdal vgs Avd Hjerleid Elevtall per 1.10.2013 Søkere 2014 Vedtatt dim. Elever per 1.10.2014 ST Vg1 STUSP1---- Studiespesialisering 25 17 30 16 ST Vg2 STREA2---- Realfag 10 13 15 11 ST Vg2 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi 13 11 15 10 ST Vg3 STREA3---- Realfag 16 17 18 9 ST Vg3 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi 9 9 12 17 Total 73 67 90 63 Avd Lom BA Vg1 BABAT1---- Bygg- og anleggsteknikk 13 11 15 15 BA Vg2 BABYG2---- Byggteknikk 11 4 15 10 ST Vg1 STUSP1---- Studiespesialisering 42 37 31 31 ST Vg2 STREA2---- Realfag 14 25 28 23 ST Vg2 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi 11 15 17 17 ST Vg3 STREA3---- Realfag 32 12 15 12 ST Vg3 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi 20 11 15 14 Total 143 115 136 122 Avd Otta DH Vg1 DHDHV1---- Design og håndverk 11 14 20 12 DH Vg2 DHFRI2---- Frisør 7 4 0 2 HS Vg1 HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag 29 25 30 30 HS Vg2 HSBUA2---- Barne- og ungdomsarbeiderfag 19 15 15 13 HS Vg2 HSHEA2---- Helsearbeiderfag 12 5 15 10 ID Vg1 IDRET1---- Idrettsfag 25 21 30 21 ID Vg2 IDIDR2---- Idrettsfag 20 26 29 25 ID Vg2 IDIDR2--TB Idrettsfag,toppidr badminton 4 3 1 4 ID Vg3 IDIDR3---- Idrettsfag 36 20 28 18 ID Vg3 IDIDR3--TB Idrettsfag,toppidr badminton 6 1 1 4 PB Vg3 PBPBY3---- Påbygg. gen. studiekompetanse 32 23 30 30 RM Vg1 RMRMF1---- Restaurant- og matfag 9 9 15 15 RM Vg2 RMKOS2---- Kokk- og servitørfag 7 7 15 7 SS Vg1 SSSSA1---- Service og samferdsel 20 11 30 18 SS Vg2 SSISF2---- IKT-servicefag 6 6 15 12 SS Vg2 SSSSS2---- Salg, service og sikkerhet 9 5 15 7 SS Vg2 SSTRL2---- Transport og logistikk 12 11 15 13 ST Vg1 STUSP1---- Studiespesialisering 30 32 31 31 ST Vg2 STREA2---- Realfag 11 14 12 12 ST Vg2 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi 10 19 18 18 ST Vg3 STREA3---- Realfag 19 10 15 11 ST Vg3 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi 13 10 15 11 TP Vg1 TPTIP1---- Teknikk og ind. produksjon 22 27 30 23 TP Vg2 TPKJT2---- Kjøretøy 14 11 14 11 Totalt 383 329 439 358 Totalt for Nord-Gudbrandsdal vgs. 599 511 665 543

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 109 15.2 Vinstra vidaregåande skule 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2013 2014 Alle elever får ved avsluttet skoleår en fullførtkode. Følgende fullførtkoder er gjengitt i tabellen for skoleåret 2013 2014: A B I M S Alternativ opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i minst ett fag, avviket er så stort at eleven ikke får vurdering med karakter Bestått Ikke-bestått i ett eller flere fag Mangler grunnlag for vurdering i minst ett fag Sluttet i løpet av skoleåret Vinstra vidaregåande skule A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Vg1 4% 88% 0% 0% 8% Bygg- og anleggsteknikk Vg2 0% 83% 13% 4% 0% Bygg- og anleggsteknikk Vg3 x x x x x Elektrofag Vg1 0% 89% 9% 2% 0% Elektrofag Vg2 0% 96% 0% 4% 0% Elektrofag Vg3 0% 100% 0% 0% 0% Helse- og oppvekstfag Vg1 15% 54% 15% 0% 15% Helse- og oppvekstfag Vg2 0% 50% 10% 20% 20% Medier og kommunikasjon Vg1 x x x x x Medier og kommunikasjon Vg2 6% 72% 0% 17% 6% Medier og kommunikasjon Vg3 x x x x x Musikk, dans og drama Vg1 0% 77% 15% 0% 8% Musikk, dans og drama Vg2 4% 78% 0% 4% 13% Musikk, dans og drama Vg3 0% 83% 13% 0% 4% Påbygging Vg3 0% 80% 12% 0% 8% Studiespesialisering Vg1 0% 97% 0% 2% 2% Studiespesialisering Vg2 0% 91% 6% 0% 3% Studiespesialisering Vg3 0% 86% 14% 0% 0% Teknikk og ind. produksjon Vg1 0% 69% 19% 6% 6% Teknikk og ind. produksjon Vg2 4% 65% 9% 9% 13% Gjennomsnitt 2013 2014 2% 82% 7% 3% 5% Gjennomsnitt 2012 2013 2% 75% 11% 8% 5% Gjennomsnitt 2011 2012 2% 69% 15% 8% 5% Gjennomsnitt 2010 2011 4% 74% 8% 11% 4%

110 Videregående opplæring 2. Overganger ordinær progresjon skoleåret 2013 2014 Tabellen viser status per 1.10.2014 for elever som gikk Vg1 skoleåret 2013-2014. Andelen elever som går mot planlagt grunnkompetanse vil påvirke andelen ordinære overganger, jf. kap. 3.3.14 som omhandler omvalg og repetisjon. Vinstra vidaregåande skule Vg1 til Vg2 Bygg- og anleggsteknikk 96 % Elektrofag 98 % Helse- og oppvekstfag 71 % Musikk, dans og drama 100 % Studiespesialisering 98 % Teknikk og ind. produksjon 100 % Gjennomsnitt 95 % Tabellen viser status per 1.10.14 for elever som gikk Vg2 skoleåret 2013 2014. Tabellen inneholder overgang innen studieforberedende utdanningsprogram, overgang fra Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram til læreplass og påbygging. Vinstra vidaregåande skule Vg2 til Vg3/lære Bygg- og anleggsteknikk 85 % Elektrofag 93 % Helse- og oppvekstfag 80 % Medier og kommunikasjon 71 % Musikk, dans og drama 90 % Studiespesialisering 97 % Teknikk og ind. produksjon 55 % Gjennomsnitt 84 % Mer detaljert om overgang for yrkesfag Tabellen viser status per 1.10.14 for de elevene som i skoleåret 2013-2014 gikk Vg2 yrkesfag. Elevene er grupper slik: L Y/S P O/R I Overgang til læreplass (lærlinger og lærekandidater) Overgang til yrkeskompetansegivende og studiekompetansegivende løp. Overgang til planlagt Vg3. Overgang til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Overgang/repetisjon til et annet yrkesfaglig programområde på samme eller lavere nivå. Omvalg Eleven er ikke i videregående opplæring i år Vinstra vidaregåande skule L Y/S P O/R I Bygg- og anleggsteknikk 85 % 0 % 0 % 0 % 15 % Elektrofag 48 % 34 % 10 % 3 % 3 % Helse- og oppvekstfag 40 % 0 % 40 % 0 % 20 % Medier og kommunikasjon 0 % 0 % 71 % 6 % 24 % Teknikk og ind. produksjon 30 % 25 % 0 % 25 % 20 % Total 43 % 16 % 19 % 8 % 14 %

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 111 3. Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole-Vg1 Snittkarakter grunnskole Snittkarakter Vg1 Utvikling 2011 2012 Bygg- og anleggsteknikk 28,3 32,9 4,6 Elektrofag 37,1 34,0-3,0 Helse- og oppvekstfag 34,1 37,2 3,1 Medier og kommunikasjon 38,7 37,8-0,9 Musikk, dans og drama 41,6 36,2-5,4 Studiespesialisering 44,1 41,4-2,7 Teknikk og ind. produksjon 23,4 31,5 8,1 2012 2013 Bygg- og anleggsteknikk 30,8 34,5 3,8 Elektrofag 38,0 37,9-0,1 Helse- og oppvekstfag x x x Medier og kommunikasjon 37,9 35,6-2,4 Musikk, dans og drama 43,4 39,0-4,4 Studiespesialisering 44,3 41,6-2,7 Teknikk og ind. produksjon 31,7 34,0 2,2 2013 2014 Bygg- og anleggsteknikk 36,4 39,7 3,3 Elektrofag 36,8 38,6 1,8 Helse- og oppvekstfag 34,3 33,1-1,2 Musikk, dans og drama 43,5 39,4-4,1 Studiespesialisering 45,9 42,0-3,9 Teknikk og ind. produksjon 26,7 30,6 3,9 4. Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret 2013 2014 Vinstra vidaregåande skule Gjennomsnitt Tabellen viser: Bygg- og anleggsteknikk Vg1 3,97 Gjennomsnittskarakter per Bygg- og anleggsteknikk Vg2 3,72 utdanningsprogram for alle trinn. Alle karakterer gitt ved Elektrofag Vg1 3,86 skoleårets slutt teller med, Elektrofag Vg2 3,77 også eksamenskarakterer og Elektrofag Vg3 3,32 halvårsvurderinger. Elever Helse- og oppvekstfag Vg1 3,29 med fullførtkode A (alternativ opplæringsplan) og Helse- og oppvekstfag Vg2 X S (sluttet) er holdt utenfor. Medier og kommunikasjon Vg2 3,77 Av personvernhensyn er Medier og kommunikasjon Vg3 X det ikke oppgitt tall dersom Musikk, dans og drama Vg1 3,94 elevtallet på et nivå i et Musikk, dans og drama Vg2 4,34 utdanningsprogram er lavere enn 10. Dette er merket med Musikk, dans og drama Vg3 3,96 X i tabellen Påbygging Vg3 3,53 Studiespesialisering Vg1 4,19 Studiespesialisering Vg2 3,96 Studiespesialisering Vg3 4,17 Teknikk og ind. produksjon Vg1 3,06 Teknikk og ind. produksjon Vg2 3,55 Totalt 3,85

112 Videregående opplæring 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2013 2014 per utdanningsprogram Vinstra vgs. Gjennomsnitt fravær per utdanningsprogram 2013 2014 Fravær timer Fravær dager Bygg- og anleggsteknikk 27,56 7,11 Elektrofag 15,60 9,01 Helse- og oppvekstfag 15,75 17,13 Medier og kommunikasjon 17,60 13,28 Musikk, dans og drama 22,94 10,33 Påbygging 20,35 9,26 Studiespesialisering 8,36 8,70 Teknikk og ind. produksjon 25,21 8,85 Totalt Vinstra 16,90 9,76 Sammenlignet med 2012 2013 er et totale fraværer redusert. 6. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter Økt gjennomføring Plan for oppfølging av elever som står i fra for å stryke. Midler avsatt. Se PULS for metodiske tips. Økt læringsutbytte Bedre undervisningspraksis. Veiledning utenfra. Kvalitetsnettverk- gruppe hos FOS og kvalitetsgrupper ute skolen. Fortsatt trykk på Vurdering for læring og klasseledelse. Flere elever opplever yrkesretting i fellesfagene Skolen har utviklet 2-lærer system (fellesfag og programfag). Viktig at det avtales og etableres faste møteplasser for samarbeid Økt samarbeid skole/arbeidsliv Øke antall lærlinger Videreutvikle og fortsette det gode samarbeidet i LUT. Skolen har nå etablert LUT innenfor TIP.

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 113 7. Skoleåret 2013 2014 Antall søkere og elever per 01.10.2014 per utdanningsprogram og nivå Vinstra vgs BA Vg1 BABAT1---- Bygg- og anleggsteknikk Elevtall per 1.10.2013 Søkere 2014 Vedtatt dim. Elever per 1.10.2014 25 29 32 29 BA Vg2 BABYG2---- Byggteknikk 21 15 20 14 EL Vg1 ELELE1---- Elektrofag 45 40 32 32 EL Vg2 ELDEL2---- Data og elektronikk 12 9 16 10 EL Vg2 ELELE2---- Elenergi 16 34 32 32 EL Vg3 ELDAT3---- Dataelektronikerfaget HS Vg1 HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag HS Vg1 HSHSF1P--- Helse/oppvekst, YSK 4år 11 10 16 11 27 14 21 20 3 3 2 HS Vg2 HSHEA2---- Helsearbeiderfag 10 18 24 15 MD Vg1 MDMDD1--1- Mus/dans/ drama,musikk MD Vg1 MDMDD1--4- Mus/dans/ drama,dans MD Vg1 MDMDD1L-2- Mus/dans/drama,- folkemusikk,lal 10 8 12 10 12 8 12 7 4 2 9 2 MD Vg2 MDDAN2---- Dans 3 12 13 11 MD Vg2 MDMUS2---- Musikk 17 7 10 9 MD Vg2 MDMUS2L-2- Musikk, folkemusikk,lal 3 4 9 3 MD Vg3 MDDAN3---- Dans 5 3 5 3 MD Vg3 MDMUS3---- Musikk 14 16 18 12 MD Vg3 MDMUS3L-2- Musikk, folkemusikk,lal PB Vg3 PBPBY3---- Påbygg. gen. studiekompetanse 5 3 9 3 25 26 32 25 ST Vg1 STUSP1---- Studiespesialisering 65 50 60 58 ST Vg2 STREA2---- Realfag 10 38 38 37 ST Vg2 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi 21 26 26 27 ST Vg3 STREA3---- Realfag 21 11 11 9 ST Vg3 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi TP Vg1 TPTIP1---- Teknikk og ind. produksjon 16 23 23 23 16 29 32 29 TP Vg2 TPAMK2---- Arbeidsmaskiner 13 12 16 16 Planlagt Vg3 yrkesfag 1 1 Total 428 450 531 450

114 Videregående opplæring 15.3 Gausdal videregående skole 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2013 2014 Alle elever får ved avsluttet skoleår en fullførtkode. Følgende fullførtkoder er gjengitt i tabellen for skoleåret 2013 2014: A B I M S Alternativ opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i minst ett fag, avviket er så stort at eleven ikke får vurdering med karakter Bestått Ikke-bestått i ett eller flere fag Mangler grunnlag for vurdering i minst ett fag Sluttet i løpet av skoleåret Gausdal videregående skole A B I M S Idrettsfag Vg1 0% 81% 17% 2% 0% Idrettsfag Vg2 0% 90% 5% 3% 3% Idrettsfag Vg3 0% 72% 21% 8% 0% Medier og kommunikasjon Vg1 0% 94% 2% 0% 4% Medier og kommunikasjon Vg2 0% 82% 7% 7% 4% Medier og kommunikasjon Vg3 0% 78% 8% 11% 3% Naturbruk Vg1 25% 44% 6% 6% 19% Naturbruk Vg2 x x x x x Naturbruk Vg3 x x x x x Studiespesialisering Vg1 0% 92% 3% 5% 0% Studiespesialisering Vg2 0% 96% 0% 4% 0% Studiespesialisering Vg3 0% 92% 8% 0% 0% Gjennomsnitt 2013 2014 2% 83% 8% 5% 3% Gjennomsnitt 2012 2013 2% 78% 10% 6% 4% Gjennomsnitt 2011 2012 2% 79% 10% 6% 3% Gjennomsnitt 2010 2011 2% 76% 15% 4% 2% 2. Overganger ordinær progresjon skoleåret 2013 2014 Tabellen viser status per 1.10.2014 for elever som gikk Vg1 skoleåret 2013 2014. Andelen elever som går mot planlagt grunnkompetanse vil påvirke andelen ordinære overganger, jf. kap. 3.3.14 som omhandler omvalg og repetisjon. Gausdal videregående skole Vg1 til Vg2 Idrettsfag 94 % Medier og kommunikasjon 91 % Naturbruk 69 % Studiespesialisering 98 % Gjennomsnitt 92 %

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 115 Tabellen viser status per 1.10.14 for elever som gikk Vg2 skoleåret 2013 2014. Tabellen inneholder overgang innen studieforberedende utdanningsprogram, overgang fra Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram til læreplass og påbygging. Gausdal videregående skole Vg2 til Vg3/lære Idrettsfag 97 % Medier og kommunikasjon 93 % Naturbruk 57 % Studiespesialisering 96 % Gjennomsnitt 93 % Mer detaljert om overgang for yrkesfag Tabellen viser status per 1.10.14 for de elevene som i skoleåret 2013-2014 gikk Vg2 yrkesfag. Elevene er grupper slik: L Y/S P O/R I Overgang til læreplass (lærlinger og lærekandidater) Overgang til yrkeskompetansegivende og studiekompetansegivende løp. Overgang til planlagt Vg3. Overgang til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Overgang/repetisjon til et annet yrkesfaglig programområde på samme eller lavere nivå. Omvalg Eleven er ikke i videregående opplæring i år Gausdal videregående skole L Y/S P O/R I Medier og kommunikasjon 3 % 79 % 10 % 3 % 3 % Naturbruk 43 % 0 % 14 % 14 % 29 % Total 11 % 64 % 11 % 6 % 8 % 3. Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole Vg1 Snittkarakter grunnskole Snittkarakter Vg1 Utvikling 2011 2012 Idrettsfag 41,0 34,7-6,3 Medier og kommunikasjon 41,2 36,2-5,0 Naturbruk x x x Studiespesialisering 44,1 34,9-9,2 2012 2013 Idrettsfag 42,3 36,1-6,2 Medier og kommunikasjon 39,8 38,6-1,2 Naturbruk x x x Studiespesialisering 46,8 42,1-4,8 2013 2014 Idrettsfag 39,6 31,9-7,7 Medier og kommunikasjon 37,9 36,2-1,7 Naturbruk x x x Studiespesialisering 46,4 38,9-7,5

116 Videregående opplæring 4. Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret 2013 2014 Gausdal videregående skole Gjennomsnitt Tabellen viser: Idrettsfag Vg1 3,16 Gjennomsnittskarakter per utdannings- Idrettsfag Vg2 3,61 program for alle trinn. Alle karakterer gitt ved skoleårets slutt teller med, også eksamenskarakterer og halvårsvurderinger. Idrettsfag Vg3 3,55 Medier og kommunikasjon Vg1 3,60 Elever med fullførtkode A (alternativ Medier og kommunikasjon Vg2 3,61 opplæringsplan) og S (sluttet) er holdt Medier og kommunikasjon Vg3 3,67 utenfor. Av personvernhensyn er det ikke Naturbruk Vg1 X oppgitt tall dersom elevtallet på et nivå i et utdanningsprogram er lavere enn 10. Naturbruk Vg2 X Dette er merket med X i tabellen Studiespesialisering Vg1 3,83 Studiespesialisering Vg2 4,21 Studiespesialisering Vg3 3,47 Totalt 3,59 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2013 2014 per utdanningsprogram Gausdal vgs. Gjennomsnitt fravær per utdanningsprogram 2013 2014 Fravær timer Fravær dager Idrettsfag 17,43 10,08 Medier og kommunikasjon 14,63 11,22 Naturbruk 12,39 4,33 Påbygging 14,50 4,50 Studiespesialisering 9,58 8,15 Totalt Gausdal 14,37 9,69 Sammenlignet med 2012 2013 er timefraværet økt, mens antall fraværsdager er redusert. 6. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter Bedre kartleggingen av elevenes behov i forhold til å bestå videregående opplæring for raskere å kunne sette inn tiltak. Kompetanseheving innenfor klasseledelse og relasjonsledelse. Skape kollektiv forpliktene regler både for lærere og elever.

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 117 7. Skoleåret 2013 2014 Antall søkere og elever per 01.10.2014 per utdanningsprogram og nivå Gausdal videregående skole Elevtall per 1.10.2013 Søkere 2014 Vedtatt dim. Elever per 1.10.2014 ID Vg1 IDRET1---- Idrettsfag 47 55 64 48 ID Vg2 IDIDR2---- Idrettsfag 40 46 50 46 ID Vg3 IDIDR3---- Idrettsfag 39 40 50 38 MK Vg1 MKMED1---- Medier og kommunikasjon MK Vg2 MKMED2---- Medier og kommunikasjon MK Vg3 MKMED3---- Studieforberedende medier og kommunikasjon 56 49 60 50 31 48 50 45 28 17 34 25 NA Vg1 NANAB1---- Naturbruk 16 14 23 16 NA Vg2 NAAID2---- Anleggsgartnerog idrettsanlegg 9 8 5 4 NA Vg1 STUSP1---- Studiespesialisering 40 46 64 55 NA Vg2 STREA2---- Realfag 16 25 26 26 NA Vg2 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi 9 6 6 5 NA Vg3 STREA3---- Realfag 7 15 16 15 NA Vg3 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi 6 12 16 12 Total 344 381 464 385

118 Videregående opplæring 15.4 Lillehammer videregående skole avd. Mesna 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2013 2014 Alle elever får ved avsluttet skoleår en fullførtkode. Følgende fullførtkoder er gjengitt i tabellen for skoleåret 2013 2014: A B I M S Alternativ opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i minst ett fag, avviket er så stort at eleven ikke får vurdering med karakter Bestått Ikke-bestått i ett eller flere fag Mangler grunnlag for vurdering i minst ett fag Sluttet i løpet av skoleåret Lillehammer vgs, avd Mesna A B I M S Helse- og oppvekstfag Vg1 18% 53% 19% 4% 5% Helse- og oppvekstfag Vg2 8% 66% 11% 11% 5% Helse- og oppvekstfag Vg3 x x x x x Påbygging Vg3 0% 64% 16% 4% 16% Restaurant- og matfag Vg1 46% 29% 8% 8% 8% Restaurant- og matfag Vg2 25% 63% 6% 0% 6% Service og samferdsel Vg1 0% 68% 18% 6% 9% Service og samferdsel Vg2 5% 63% 13% 5% 15% Gjennomsnitt 2013 2014 9% 61% 14% 6% 10% Gjennomsnitt 2012 2013 7% 61% 10% 9% 13% Gjennomsnitt 2011 2012 7% 61% 18% 6% 8% Gjennomsnitt 2010 2011 6% 62% 19% 8% 5% 2. Overganger ordinær progresjon skoleåret 2013 2014 Tabellen viser status per 1.10.2014 for elever som fikk Vg1 skoleåret 2013 2014. Andelen elever som går mot planlagt grunnkompetanse vil påvirke andelen ordinære overganger, jf. kap. 3.3.14 som omhandler omvalg og repetisjon. Lillehammer vgs, avd Mesna Vg1 til Vg2 Helse- og oppvekstfag 68 % Restaurant- og matfag 57 % Service og samferdsel 87 % Gjennomsnitt 71 % Tabellen viser status per 1.10.14 for elever som gikk Vg2 skoleåret 2013 2014. Tabellen inneholder overgang innen studieforberedende utdanningsprogram, overgang fra Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram til læreplass og påbygging. Lillehammer vgs, avd Mesna Vg2 til Vg3/lære Helse- og oppvekstfag 70 % Restaurant- og matfag 93 % Service og samferdsel 69 % Gjennomsnitt 73 %

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 119 Mer detaljert om overgang for yrkesfag Tabellen viser status per 1.10.14 for de elevene som i skoleåret 2013-2014 gikk Vg2 yrkesfag. Elevene er grupper slik: L Y/S P O/R I Overgang til læreplass (lærlinger og lærekandidater) Overgang til yrkeskompetansegivende og studiekompetansegivende løp. Overgang til planlagt Vg3. Overgang til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Overgang/repetisjon til et annet yrkesfaglig programområde på samme eller lavere nivå. Omvalg Eleven er ikke i videregående opplæring i år Lillehammer vgs, avd Mesna L Y/S P O/R I Helse- og oppvekstfag 27 % 20 % 23 % 13 % 18 % Restaurant- og matfag 73 % 7 % 13 % 0 % 7 % Service og samferdsel 66 % 0 % 3 % 17 % 14 % Total 45 % 12 % 16 % 12 % 15 % 3. Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole Vg1 Snittkarakter grunnskole Snittkarakter Vg1 Utvikling 2011 2012 Helse- og oppvekstfag 36,1 36,2 0,1 Restaurant- og matfag x x x Service og samferdsel 28,1 30,2 2,0 2012 2013 Helse- og oppvekstfag 30,4 31,9 1,5 Restaurant- og matfag 33,9 31,5-2,5 Service og samferdsel 29,3 26,5-2,7 2013 2014 Helse- og oppvekstfag 31,9 30,2-1,7 Restaurant- og matfag x x x Service og samferdsel 24,8 29,9 5,0 4. Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret 2013 2014 Lillehammer vgs, avd Mesna Gjennomsnitt Tabellen viser Helse- og oppvekstfag Vg1 2,96 Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram Helse- og oppvekstfag Vg2 3,51 for alle trinn. Alle karakterer gitt ved skoleårets slutt teller med, også eksamenskarakterer og Helse- og oppvekstfag Vg3 X halvårsvurderinger. Elever med fullførtkode A Påbygging Vg3 3,22 (alternativ opplæringsplan) og S (sluttet) er holdt Restaurant- og matfag Vg1 2,92 utenfor. Av personvernhensyn er det ikke oppgitt Restaurant- og matfag Vg2 3,95 tall dersom elevtallet på et nivå i et utdanningsprogram er lavere enn 10. Dette er merket med Service og samferdsel Vg1 3,14 X i tabellen Service og samferdsel Vg2 3,56 Totalt 3,29

120 Videregående opplæring 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2013 2014 per utdanningsprogram Lillehammer vgs, avd Mesna Gjennomsnitt fravær per utdanningsprogram 2013 2014 Fravær timer Fravær dager Helse- og oppvekstfag 17,23 16,49 Påbygging 11,82 11,37 Restaurant- og matfag 24,74 12,52 Service og samferdsel 28,91 15,87 Totalt Mesna 18,57 14,49 Sammenlignet med 2012 2013 er fraværet redusert. 6. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter Se Lillehammer vgs, avd Sør. 7. Skoleåret 2013 2014, antall søkere og elever per 01.10.2014 per utdanningsprogram og nivå Lillehammer vgs, avd Mesna Elevtall per 1.10.2013 Søkere 2014 Vedtatt dim. Elever per 1.10.2014 HS Vg1 HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag 72 55 64 69 HS Vg1 HSHS- F1N-B- Helse/oppvekst, b & ungd,sk 3år HS Vg2 HSBUA2---- Barne- og ungdomsarbeiderfag 15 20 19 31 27 30 20 HS Vg2 HSHEA2---- Helsearbeiderfag 23 22 40 19 HS Vg2 HSHES2---- Helseservicefag 13 22 25 19 HS Vg3 HSHSE3---- Helsesekretær 10 8 15 11 PB Vg3 PBPBY3---- Påbygg. gen. studiekompetanse PB Vg3 PBP- BY4YKHA RM Vg1 RM- RMF1---- Påb.gsk e yrkeskomp, halvår 88 38 66 58 30 41 60 25 Restaurant- og matfag 23 20 36 22 RM Vg2 RMKOS2---- Kokk- og servitørfag 10 11 30 13 RM Vg2 RM- MFG2---- Matfag 6 6 12 7 SS Vg1 SSSSA1---- Service og samferdsel 35 20 36 30 SS Vg2 SSISF2---- IKT-servicefag 20 22 20 18 SS Vg2 SSRLV2---- Reiseliv 11 11 20 12 SS Vg2 SSSSS2---- Salg, service og sikkerhet 12 21 20 22 Planlagt Vg3 yrkesfag 1 Total 384 339 494 365

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 121 15.5 Lillehammer videregående skole avd. Nord 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2013 2014 Alle elever får ved avsluttet skoleår en fullførtkode. Følgende fullførtkoder er gjengitt i tabellen for skoleåret 2013 2014: A B I M S Alternativ opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i minst ett fag, avviket er så stort at eleven ikke får vurdering med karakter Bestått Ikke-bestått i ett eller flere fag Mangler grunnlag for vurdering i minst ett fag Sluttet i løpet av skoleåret Lillehammer vgs, avd Nord A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Vg1 3% 85% 5% 0% 8% Bygg- og anleggsteknikk Vg2 10% 75% 15% 0% 0% Design og håndverk Vg1 10% 63% 0% 3% 23% Design og håndverk Vg2 0% 77% 15% 4% 4% Design og håndverk Vg3 x x x x x Elektrofag Vg1 2% 79% 13% 4% 2% Elektrofag Vg2 0% 93% 7% 0% 0% Påbygging Vg3 0% 40% 7% 20% 33% Teknikk og ind. produksjon Vg1 4% 70% 15% 2% 9% Teknikk og ind. produksjon Vg2 0% 86% 3% 0% 11% Gjennomsnitt 2013 2014 3% 77% 9% 3% 8% Gjennomsnitt 2012 2013 3% 69% 13% 7% 8% Gjennomsnitt 2011 2012 1% 72% 12% 7% 8% Gjennomsnitt 2010 2011 2% 66% 12% 10% 9% 2. Overganger ordinær progresjon skoleåret 2013 2014 Tabellen viser status per 1.10.2014 for elever som fikk Vg1 skoleåret 2013 2014. Andelen elever som går mot planlagt grunnkompetanse vil påvirke andelen ordinære overganger, jf. kap. 3.3.14 som omhandler omvalg og repetisjon. Lillehammer vgs, avd Nord Vg1 til Vg2 Bygg- og anleggsteknikk 89 % Design og håndverk 65 % Elektrofag 87 % Teknikk og ind. produksjon 69 % Gjennomsnitt 79 %

122 Videregående opplæring Tabellen viser status per 1.10.14 for elever som gikk Vg2 skoleåret 2013 2014. Tabellen inneholder overgang innen studieforberedende utdanningsprogram, overgang fra Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram til læreplass og påbygging. Lillehammer vgs, avd Nord Vg2 til Vg3/lære Bygg- og anleggsteknikk 56 % Design og håndverk 96 % Elektrofag 80 % Teknikk og ind. produksjon 59 % Gjennomsnitt 73 % Mer detaljert om overgang for yrkesfag Tabellen viser status per 1.10.14 for de elevene som i skoleåret 2013 2014 gikk Vg2 yrkesfag. Elevene er grupper slik: L Y/S P O/R I Overgang til læreplass (lærlinger og lærekandidater) Overgang til yrkeskompetansegivende og studiekompetansegivende løp. Overgang til planlagt Vg3. Overgang til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Overgang/repetisjon til et annet yrkesfaglig programområde på samme eller lavere nivå. Omvalg Eleven er ikke i videregående opplæring i år Lillehammer vgs, avd Nord L Y/S P O/R I Bygg- og anleggsteknikk 56 % 0 % 0 % 44 % 0 % Design og håndverk 0 % 88 % 8 % 4 % 0 % Elektrofag 50 % 17 % 13 % 13 % 7 % Service og samferdsel 0 % 0 % 0 % 0 % 100 % Teknikk og ind. produksjon 48 % 0 % 11 % 11 % 30 % Total 39 % 25 % 8 % 18 % 10 % 3. Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole Vg1 Snittkarakter grunnskole Snittkarakter Vg1 Utvikling 2011 2012 Bygg- og anleggsteknikk 30,3 33,6 3,3 Design og håndverk 33,2 33,3 0,1 Elektrofag 35,8 37,8 2,0 Teknikk og ind. produksjon 27,6 31,7 4,1 2012 2013 Bygg- og anleggsteknikk 30,3 34,0 3,7 Design og håndverk 33,9 35,2 1,3 Elektrofag 36,4 37,4 1,0 Teknikk og ind. produksjon 31,1 34,4 3,3 2013 2014 Bygg- og anleggsteknikk 32,6 34,8 2,2 Design og håndverk 32,1 35,2 3,1 Elektrofag 37,5 38,1 0,7 Teknikk og ind. produksjon 28,9 29,4 0,5

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 123 4. Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret 2013 2014 Lillehammer vgs, avd Nord Gjennomsnitt Tabellen viser: Bygg- og anleggsteknikk Vg1 3,49 Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram for alle trinn. Alle karakterer gitt ved Bygg- og anleggsteknikk Vg2 3,15 skoleårets slutt teller med, også eksamenskarakterer og halvårsvurderinger. Elever med Design og håndverk Vg1 3,52 Design og håndverk Vg2 3,58 fullførtkode A (alternativ opplæringsplan) og Design og håndverk Vg3 4,25 S (sluttet) er holdt utenfor. Av personvernhensyn Elektrofag Vg1 3,84 er det ikke oppgitt tall dersom elevtallet Elektrofag Vg2 3,82 på et nivå i et utdanningsprogram er lavere enn 10. Dette er merket med X i tabellen Påbygging Vg3 3,25 Teknikk og ind. produksjon Vg1 2,91 Teknikk og ind. produksjon Vg2 3,32 Totalt 3,47 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2013 2014 per utdanningsprogram Lillehammer vgs, avd Nord Gjennomsnitt fravær per utdanningsprogram 2013 2014 Fravær timer Fravær dager Bygg- og anleggsteknikk 17,32 9,77 Design og håndverk 29,64 16,44 Elektrofag 15,40 10,66 Påbygging 37,17 30,00 Teknikk og ind. produksjon 24,44 12,32 Totalt Lillehammer vgs, avd Nord 21,79 12,81 Sammenlignet med 2012 2013 er fraværet økt. 6. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter Se Lillehammer vgs, avd Sør.

124 Videregående opplæring 7. Skoleåret 2013 2014 Antall søkere og elever per 01.10.2014 per utdanningsprogram og nivå Lillehammer vgs, avd Nord Elevtall per 1.10.2013 Søkere 2014 Vedtatt dim. Elever per 1.10.2014 BA Vg1 BABAT1---- Bygg- og anleggsteknikk 40 26 48 32 BA Vg2 BABYG2---- Byggteknikk 18 26 24 30 BA Vg2 BAKEM2---- Klima-, energi- og miljøtek. 9 6 8 10 DH Vg1 DHDHV1---- Design og håndverk 30 15 32 20 DH Vg2 DHDTE2---- Design og tekstil 11 8 16 6 DH Vg2 DHIUD2---- Interiør og utstillingsdesign 15 8 16 7 DH Vg3 DHINT3---- Interiør 5 14 16 14 EL Vg1 ELELE1---- Elektrofag 48 40 32 32 EL Vg2 ELDEL2---- Data og elektronikk 9 10 16 14 EL Vg2 ELELE2---- Elenergi 22 25 22 22 TP Vg1 TPTIP1---- Teknikk og ind. produksjon 46 30 48 39 TP Vg2 TPKJT2---- Kjøretøy 20 26 16 16 TP Vg2 TPPIN2---- Industriteknologi 16 10 16 16 Total 289 244 310 258 15.6 Lillehammer videregående skole avd. Sør 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2013 2014 Alle elever får ved avsluttet skoleår en fullførtkode. Følgende fullførtkoder er gjengitt i tabellen for skoleåret 2013 2014: A B I M S Alternativ opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i minst ett fag, avviket er så stort at eleven ikke får vurdering med karakter Bestått Ikke-bestått i ett eller flere fag Mangler grunnlag for vurdering i minst ett fag Sluttet i løpet av skoleåret Lillehammer vgs, avd Sør A B I M S Studiespesialisering Vg1 0% 94% 2% 2% 3% Studiespesialisering Vg2 0% 94% 3% 3% 1% Studiespesialisering Vg3 0% 82% 15% 3% 1% Gjennomsnitt 2013 2014 0% 90% 6% 2% 1% Gjennomsnitt 2012 2013 0% 90% 8% 0% 2% Gjennomsnitt 2011 2012 0% 88% 10% 0% 2% Gjennomsnitt 2010 2011 0% 83% 10% 4% 2%

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 125 2. Overganger ordinær progresjon skoleåret 2013 2014 Tabellen viser status per 1.10.2014 for elever som gikk Vg1 skoleåret 2013 2014. Andelen elever som går mot planlagt grunnkompetanse vil påvirke andelen ordinære overganger, jf. kap. 3.3.14 som omhandler omvalg og repetisjon. Lillehammer vgs, avd Sør Vg1 til Vg2 Studiespesialisering 97 % Tabellen viser status per 1.10.14 for elever som gikk Vg2 skoleåret 2013 2014. Lillehammer vgs, avd Sør Vg2 til Vg3 Studiespesialisering 96 % 3. Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole Vg1 Snittkarakter grunnskole Snittkarakter Vg1 Utvikling 2011 2012 Studiespesialisering 45,4 40,3-5,1 2012 2013 Studiespesialisering 44,2 38,7-5,4 2013 2014 Studiespesialisering 44,8 39,4-5,3 4. Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret 2013 2014 Lillehammer vgs, avd Sør Gjennomsnitt Tabellen viser: Studiespesialisering Vg1 3,92 Gjennomsnittskarakter per Studiespesialisering Vg2 3,82 utdanningsprogram for alle trinn. Alle karakterer gitt ved Studiespesialisering Vg3 3,83 skoleårets slutt teller med, Totalt 3,86 også eksamenskarakterer og halvårsvurderinger. Elever med fullførtkode A (alternativ opplæringsplan) og S (sluttet) er holdt utenfor. Av personvernhensyn er det ikke oppgitt tall dersom elevtallet på et nivå i et utdanningsprogram er lavere enn 10. Dette er merket med X i tabellen 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2013 2014 per utdanningsprogram Lillehammer vgs, avd Sør Gjennomsnitt fravær per utdanningsprogram 2013 2014 Fravær timer Fravær dager Studiespesialisering 13,38 7,71 Totalt Lillehammer vgs, avd Sør 13,38 7,71 Sammenlignet med 2012 2013 er fraværet redusert.

126 Videregående opplæring 6. Styringsdialog Lillehammer vgs alle avd: Prioriterte oppfølgingspunkter Økt gjennomføring via god opplæring og samarbeid eksternt med lokalt organisasjons- og næringsliv og internt mellom de ulike avdelingene, også i samkjørings- og byggeprosessen. Fraværsproblematikk Elever som starter på en fagutdanning skal få fullføre uansett læreplassmangel 7. Skoleåret 2013 2014 Antall søkere og elever per 01.10.2014 per utdanningsprogram og nivå Lillehammer vgs, avd Sør Elevtall per 1.10.2013 Søkere 2014 Vedtatt dim. Elever per 1.10.2014 ST Vg1 STUSP1---- Studiespesialisering 182 250 201 199 ST Vg1 STUSP1--KU Studiespes,kulturaktivitet 18 9 9 12 ST Vg2 STREA2---- Realfag 95 88 95 82 ST Vg2 STREA2--KU Realfag,kulturaktivitet 3 7 7 6 ST Vg2 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi ST Vg2 STSSA2--KU Språk/samf/øk, kulturaktivitet 108 83 88 78 11 8 20 8 ST Vg3 STREA3---- Realfag 77 96 97 95 ST Vg3 STREA3--KU Realfag,kulturaktivitet 4 2 3 2 ST Vg3 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi ST Vg3 STSSA3--KU Språk/samf/øk, kulturaktivitet 107 127 130 120 10 7 10 6 Total 615 677 660 608

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 127 15.7 Gjøvik videregående skole 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2013 2014 Alle elever får ved avsluttet skoleår en fullførtkode. Følgende fullførtkoder er gjengitt i tabellen for skoleåret 2013 2014: A B I M S Alternativ opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i minst ett fag, avviket er så stort at eleven ikke får vurdering med karakter Bestått Ikke-bestått i ett eller flere fag Mangler grunnlag for vurdering i minst ett fag Sluttet i løpet av skoleåret Gjøvik videregående skole A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Vg1 2% 67% 22% 0% 9% Bygg- og anleggsteknikk Vg2 0% 86% 3% 7% 3% Bygg- og anleggsteknikk Vg3 x x x x x Design og håndverk Vg1 10% 53% 17% 3% 17% Design og håndverk Vg2 0% 91% 4% 4% 0% Helse- og oppvekstfag Vg1 6% 77% 7% 1% 9% Helse- og oppvekstfag Vg2 7% 75% 13% 4% 1% Helse- og oppvekstfag Vg3 19% 56% 19% 0% 6% Medier og kommunikasjon Vg1 3% 80% 13% 0% 5% Medier og kommunikasjon Vg2 2% 91% 0% 2% 5% Medier og kommunikasjon Vg3 0% 82% 6% 6% 6% Musikk, dans og drama Vg1 2% 86% 5% 2% 5% Musikk, dans og drama Vg2 0% 89% 4% 4% 2% Musikk, dans og drama Vg3 0% 79% 16% 2% 2% Service og samferdsel Vg1 0% 82% 18% 0% 0% Service og samferdsel Vg2 14% 71% 14% 0% 0% Service og samferdsel Vg3 x x x x x Studiespesialisering Vg1 0% 89% 3% 7% 2% Studiespesialisering Vg2 0% 80% 14% 2% 3% Studiespesialisering Vg3 0% 87% 9% 2% 2% Gjennomsnitt 2013 2014 2% 82% 10% 3% 4% Gjennomsnitt 2012 2013 2% 81% 10% 4% 3% Gjennomsnitt 2011 2012 1% 79% 12% 6% 3% Gjennomsnitt 2010 2011 1% 81% 9% 6% 2%

128 Videregående opplæring 2. Overganger ordinær progresjon skoleåret 2013 2014 Tabellen viser status per 1.10.2014 for elever som fikk Vg1 skoleåret 2013 2014. Andelen elever som går mot planlagt grunnkompetanse vil påvirke andelen ordinære overganger, jf. kap. 3.3.14 som omhandler omvalg og repetisjon. Gjøvik videregående skole Vg1 til Vg2 Bygg- og anleggsteknikk 90 % Design og håndverk 80 % Helse- og oppvekstfag 92 % Medier og kommunikasjon 87 % Musikk, dans og drama 98 % Service og samferdsel 76 % Studiespesialisering 93 % Gjennomsnitt 91 % Tabellen viser status per 1.10.14 for elever som gikk Vg2 skoleåret 2013 2014. Tabellen inneholder overgang innen studieforberedende utdanningsprogram, overgang fra Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram til læreplass og påbygging. Gjøvik videregående skole Vg2 til Vg3/lære Bygg- og anleggsteknikk 75 % Design og håndverk 91 % Helse- og oppvekstfag 75 % Medier og kommunikasjon 97 % Musikk, dans og drama 98 % Service og samferdsel 53 % Studiespesialisering 98 % Gjennomsnitt 90 % Mer detaljert om overgang for yrkesfag Tabellen viser status per 1.10.14 for de elevene som i skoleåret 2013 2014 gikk Vg2 yrkesfag. Elevene er grupper slik: L Y/S P O/R I Overgang til læreplass (lærlinger og lærekandidater) Overgang til yrkeskompetansegivende og studiekompetansegivende løp. Overgang til planlagt Vg3. Overgang til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Overgang/repetisjon til et annet yrkesfaglig programområde på samme eller lavere nivå. Omvalg Eleven er ikke i videregående opplæring i år Gjøvik videregående skole L Y/S P O/R I Bygg- og anleggsteknikk 75 % 0 % 0 % 7 % 18 % Design og håndverk 64 % 0 % 27 % 0 % 9 % Helse- og oppvekstfag 25 % 12 % 38 % 9 % 16 % Medier og kommunikasjon 3 % 90 % 5 % 0 % 3 % Service og samferdsel 29 % 0 % 24 % 6 % 41 % Total 33 % 25 % 22 % 5 % 15 %

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 129 3. Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole Vg1 Snittkarakter grunnskole Snittkarakter Vg1 Utvikling 2011 2012 Bygg- og anleggsteknikk 30,8 30,9 0,1 Design og håndverk 33,8 31,2-2,6 Helse- og oppvekstfag 37,2 34,6-2,6 Medier og kommunikasjon 44,0 40,1-3,8 Musikk, dans og drama 46,4 39,6-6,8 Service og samferdsel 35,4 32,1-3,3 Studiespesialisering 47,1 39,9-7,2 2012 2013 Bygg- og anleggsteknikk 33,2 32,6-0,6 Design og håndverk 35,3 33,2-2,0 Helse- og oppvekstfag 34,3 33,2-1,1 Medier og kommunikasjon 47,5 43,3-4,2 Musikk, dans og drama 46,6 38,8-7,8 Service og samferdsel 38,8 36,0-2,8 Studiespesialisering 43,6 35,7-7,9 2013 2014 Bygg- og anleggsteknikk 31,2 31,7 0,5 Design og håndverk 33,8 31,7-2,1 Helse- og oppvekstfag 37,2 36,7-0,6 Medier og kommunikasjon 43,0 37,4-5,6 Musikk, dans og drama 45,7 40,6-5,1 Service og samferdsel 35,2 30,6-4,6 Studiespesialisering 43,8 37,0-6,8

130 Videregående opplæring 4. Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret 2013 2014 Gjøvik videregående skole Gjennomsnitt Tabellen viser: Bygg og anleggsteknikk Vg1 3,17 Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram Bygg og anleggsteknikk Vg2 3,49 for alle trinn. Alle karakterer gitt ved skoleårets slutt teller med, også eksamenskarakterer og Design og håndverk Vg1 3,03 halvårsvurderinger. Elever med fullførtkode Design og håndverk Vg2 3,46 A (alternativ opplæringsplan) og S (sluttet) er Helse- og oppvekstfag Vg1 3,67 holdt utenfor. Av personvernhensyn er det ikke Helse- og oppvekstfag Vg2 3,46 oppgitt tall dersom elevtallet på et nivå i et Helse- og oppvekstfag Vg3 3,29 utdanningsprogram er lavere enn 10. Dette er merket med X i tabellen. Medier og kommunikasjon Vg1 3,68 Medier og kommunikasjon Vg2 4,30 Medier og kommunikasjon Vg3 3,58 Musikk, dans og drama Vg1 4,06 Musikk, dans og drama Vg2 3,71 Musikk, dans og drama Vg3 4,06 Service og samferdsel Vg1 3,13 Service og samferdsel Vg2 3,36 Studiespesialisering Vg1 3,75 Studiespesialisering Vg2 3,49 Studiespesialisering Vg3 3,97 IB* Vg2 3,70 *Omregnet fra IB-linjens karakterskala. IB* Vg3 4,30 Totalt 3,69 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2013 2014 per utdanningsprogram Gjøvik videregående skole Gjennomsnitt fravær per utdanningsprogram 2013 2014 Fravær timer Fravær dager Bygg- anleggsteknikk 20,33 8,71 Design og håndverk 42,78 15,24 Helse- og oppvekstfag 23,70 14,37 Medier og kommunikasjon 31,87 11,44 Musikk, dans og drama 33,16 9,85 Service og samferdsel 19,88 20,85 Studiespesialisering 22,93 8,37 Totalt Gjøvik 25,62 10,34 Sammenlignet med 2012 2013 er fraværet redusert. 6. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter Økt gjennomføring og fange opp elever som enten står i fare for å slutte eller som risikerer å få k arakteren 1 i ett eller flere fag Yrkesretting av fellesfag, og at flere elever opplever at fellesfagene er relevante for programfagene.

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 131 7. Skoleåret 2013 2014 Antall søkere og elever per 01.10.2014 per utdanningsprogram og nivå Gjøvik videregående skole BA Vg1 BABAT1---- Bygg- og anleggsteknikk Elevtall per 1.10.2013 Søkere 2014 Vedtatt dim. Elever per 1.10.2014 46 49 45 45 BA Vg2 BABYG2---- Byggteknikk 11 27 30 25 BA Vg2 BAKEM2---- Klima-, energi- og miljøtek. 10 11 15 12 DH Vg1 DHDHV1---- Design og håndverk 30 18 25 23 DH Vg2 DHFRI2---- Frisør 24 23 30 20 HS Vg1 HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag HS Vg2 HSBUA2---- Barne- og ungdomsarbeiderfag 68 71 67 68 33 51 32 32 HS Vg2 HSHEA2---- Helsearbeiderfag 24 30 31 25 HS Vg2 HSHUD2---- Hudpleie 13 16 16 16 HS Vg3 HSHUD3---- Hudpleier 13 9 16 8 MK Vg1 MKMED1---- Medier og kommunikasjon MK Vg2 MKMED2---- Medier og kommunikasjon 40 48 44 44 41 38 41 35 MK Vg3 MKMED3---- Medier og kommunikasjon 1 MK Vg3 MKMED3---- Studieforbered. medier og kom. 33 36 35 35 MD Vg1 MDMDD1--1- Mus/dans/drama,musikk 28 37 31 31 MD Vg1 MDMDD1--6- Mus/dans/drama,drama 18 13 16 16 MD Vg2 MDDRA2---- Drama 16 15 18 13 MD Vg2 MDMUS2---- Musikk 29 26 31 26 MD Vg3 MDDRA3---- Drama 14 17 18 17 MD Vg3 MDMUS3---- Musikk 29 31 31 29 SS Vg1 SSSSA1---- Service og samferdsel 21 26 22 19 SS Vg2 SSSSS2---- Salg, service og sikkerhet 21 28 24 24 ST Vg1 STFOR1---- Studiespesialisering formgiv. 6 8 14 12 ST Vg1 STUSP1---- Studiespesialisering 177 182 180 182 ST Vg2 STFOR2---- Formgivingsfag 11 7 12 7 ST Vg2 STREA2---- Realfag 67 57 58 53 ST Vg2 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi 114 98 98 87 ST Vg2 STUSP2Z--- International baccalaureate 24 27 30 24 ST Vg3 STFOR3---- Formgivingsfag 7 11 12 12 ST Vg3 STREA3---- Realfag 64 67 69 70 ST Vg3 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi 92 116 119 113 ST Vg3 STUSP3Z--- International baccalaureate 27 25 30 25 Total 1 151 1 218 1 240 1 149

132 Videregående opplæring 15.8 Valle videregående skole 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2013 2014 Alle elever får ved avsluttet skoleår en fullførtkode. Følgende fullførtkoder er gjengitt i tabellen for skoleåret 2013 2014: A B I M S Alternativ opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i minst ett fag, avviket er så stort at eleven ikke får vurdering med karakter Bestått Ikke-bestått i ett eller flere fag Mangler grunnlag for vurdering i minst ett fag Sluttet i løpet av skoleåret Valle videregående skole A B I M S Naturbruk Vg1 6% 79% 4% 0% 12% Naturbruk Vg2 2% 86% 8% 2% 2% Naturbruk Vg3 3% 72% 15% 0% 10% Gjennomsnitt 2013 2014 4% 79% 9% 1% 8% Gjennomsnitt 2012 2013 5% 77% 10% 4% 5% Gjennomsnitt 2011 2012 1% 92% 3% 0% 4% Gjennomsnitt 2010 2011 5% 71% 18% 3% 4% 2. Overganger ordinær progresjon skoleåret 2013 2014 Tabellen viser status per 1.10.2014 for elever som fikk Vg1 skoleåret 2013 2014. Andelen elever som går mot planlagt grunnkompetanse vil påvirke andelen ordinære overganger, jf. kap. 3.3.14 som omhandler omvalg og repetisjon. Valle videregående skole Vg1 til Vg2 Naturbruk 89 % Tabellen viser status per 1.10.14 for elever som gikk Vg2 skoleåret 2013 2014. Tabellen inneholder overgang innen studieforberedende utdanningsprogram, overgang fra Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram til læreplass og påbygging. Valle videregående skole Vg2 til Vg3/lære Naturbruk 74 %

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 133 Mer detaljert om overgang for yrkesfag Tabellen viser status per 1.10.14 for de elevene som i skoleåret 2013-2014 gikk Vg2 yrkesfag. Elevene er grupper slik: L Y/S P O/R I Overgang til læreplass (lærlinger og lærekandidater) Overgang til yrkeskompetansegivende og studiekompetansegivende løp. Overgang til planlagt Vg3. Overgang til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Overgang/repetisjon til et annet yrkesfaglig programområde på samme eller lavere nivå. Omvalg Eleven er ikke i videregående opplæring i år Valle videregående skole L Y/S P O/R I Naturbruk 0 % 74 % 0 % 14 % 12 % 3. Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole Vg1 Snittkarakter grunnskole Snittkarakter Vg1 Utvikling 2011 2012 Naturbruk 35,4 35,1-0,4 2012 2013 Naturbruk 31,1 34,3 3,2 2013 2014 Naturbruk 35,4 37,9 2,5 4. Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret 2013 2014 Valle videregående skole Gjennomsnitt Tabellen viser: Naturbruk Vg1 3,82 Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram for alle trinn. Alle karakterer gitt ved skoleårets slutt Naturbruk Vg2 3,63 teller med, også eksamenskarakterer og halvårsvurderinger. Elever med fullførtkode A (alternativ opplæringsplan) og S (sluttet) er holdt utenfor. Av Naturbruk Vg3 4,04 personvernhensyn er det ikke oppgitt tall dersom elevtallet på et nivå i et utdanningsprogram er lavere enn 10. Dette er merket med X i tabellen Totalt 3,80 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2013 2014 per utdanningsprogram Valle videregående skole Gjennomsnitt fravær per utdanningsprogram 2013 2014 Fravær timer Fravær dager Naturbruk 31,58 10,47 Totalt Valle 31,58 10,47 Sammenlignet med 2012 2013 er timefraværet økt, mens antall fraværs dager er redusert.

134 Videregående opplæring 6. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter Det er viktig å øke gjennomføringen ytterligere og som en del av denne satsingen er det viktig å fange opp elever som risikerer å få karakteren 1 i ett eller flere fag og iverksette tiltak som legger et enda bedre grunnlag for at disse elevene består opplæringen. Viktig å videreføre arbeidet med å være tett på elevene med tydelig klasseledelse, god vurderingspraksis, yrkesretting av fellesskap og tilrettelegging for at enda flere elever på yrkesfag går over i lære fra Vg2. 7. Skoleåret 2013 2014 Antall søkere og elever per 01.10.2014 per utdanningsprogram og nivå Valle videregående skole Elevtall per 1.10.2013 Søkere 2014 Vedtatt dim. Elever per 1.10.2014 NA Vg1 NANAB1---- Naturbruk 53 63 66 59 NA Vg2 NAAID2---- Anleggsgartnerog idrettsanl. NA Vg2 NAH- HO2---- Heste- og hovslagerfag NA Vg2 NALGA2---- Landbruk og gartnernæring 5 6 12 10 12 24 24 19 25 19 24 17 NA Vg2 NASBR2---- Skogbruk 9 16 14 13 NA Vg3 NALBR3---- Landbruk 8 13 18 14 NA Vg3 NANAB3---- Studieforberedende naturbruk 30 19 28 20 Total 142 160 186 152

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 135 15.9 Lena videregående skole 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2013 2014 Alle elever får ved avsluttet skoleår en fullførtkode. Følgende fullførtkoder er gjengitt i tabellen for skoleåret 2013 2014: A B I M S Alternativ opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i minst ett fag, avviket er så stort at eleven ikke får vurdering med karakter Bestått Ikke-bestått i ett eller flere fag Mangler grunnlag for vurdering i minst ett fag Sluttet i løpet av skoleåret Lena videregående skole A B I M S Design og håndverk Vg1 26% 37% 5% 32% 0% Design og håndverk Vg2 6% 63% 19% 13% 0% Design og håndverk Vg3 x x x x x Helse- og oppvekstfag Vg1 3% 55% 20% 10% 13% Helse- og oppvekstfag Vg2 17% 73% 0% 0% 10% Helse- og oppvekstfag Vg3 x x x x x Idrettsfag Vg1 0% 86% 9% 2% 3% Idrettsfag Vg2 0% 86% 12% 0% 2% Idrettsfag Vg3 0% 78% 16% 2% 4% Service og samferdsel Vg1 0% 43% 21% 21% 14% Service og samferdsel Vg2 0% 75% 6% 6% 13% Studiespesialisering Vg1 0% 73% 9% 5% 13% Studiespesialisering Vg2 0% 84% 16% 0% 0% Studiespesialisering Vg3 0% 77% 13% 9% 2% Teknikk og ind. produksjon Vg1 0% 91% 3% 0% 6% Teknikk og ind. produksjon Vg2 0% 53% 19% 16% 13% Gjennomsnitt 2013 2014 3% 74% 12% 6% 6% Gjennomsnitt 2012 2013 2% 73% 10% 10% 5% Gjennomsnitt 2011 2012 3% 70% 14% 7% 5% Gjennomsnitt 2010 2011 4% 73% 11% 8% 4%

136 Videregående opplæring 2. Overganger ordinær progresjon skoleåret 2013 2014 Tabellen viser status per 1.10.2014 for elever som gikk Vg1 skoleåret 2013 2014. Andelen elever som går mot planlagt grunnkompetanse vil påvirke andelen ordinære overganger, jf. kap. 3.3.14 som omhandler omvalg og repetisjon. Lena videregående skole Vg1 til Vg2 Design og håndverk 72 % Helse- og oppvekstfag 77 % Idrettsfag 98 % Service og samferdsel 80 % Studiespesialisering 92 % Teknikk og ind. produksjon 87 % Gjennomsnitt 88 % Tabellen viser status per 1.10.14 for elever som gikk Vg2 skoleåret 2013 2014. Tabellen inneholder overgang innen studieforberedende utdanningsprogram, overgang fra Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram til læreplass og påbygging. Lena videregående skole Vg2 til Vg3/lære Design og håndverk 47 % Helse- og oppvekstfag 56 % Idrettsfag 100 % Service og samferdsel 83 % Studiespesialisering 97 % Teknikk og ind. produksjon 50 % Gjennomsnitt 80 % Mer detaljert om overgang for yrkesfag Tabellen viser status per 1.10.14 for de elevene som i skoleåret 2013 2014 gikk Vg2 yrkesfag. Elevene er grupper slik: L Y/S P O/R I Overgang til læreplass (lærlinger og lærekandidater) Overgang til yrkeskompetansegivende og studiekompetansegivende løp. Overgang til planlagt Vg3. Overgang til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Overgang/repetisjon til et annet yrkesfaglig programområde på samme eller lavere nivå. Omvalg Eleven er ikke i videregående opplæring i år Lena videregående skole L Y/S P O/R I Design og håndverk 12 % 18 % 18 % 29 % 24 % Helse- og oppvekstfag 7 % 0 % 48 % 22 % 22 % Service og samferdsel 83 % 0 % 0 % 0 % 17 % Teknikk og ind. produksjon 39 % 0 % 11 % 18 % 32 % Total 30 % 4 % 23 % 19 % 25 %

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 137 3. Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole Vg1 Snittkarakter grunnskole Snittkarakter Vg1 Utvikling 2011 2012 Design og håndverk 30,4 28,6-1,8 Helse- og oppvekstfag 32,5 34,2 1,7 Idrettsfag 39,7 33,7-6,0 Service og samferdsel 35,3 36,3 1,0 Studiespesialisering 42,5 35,9-6,6 Teknikk og ind. produksjon 27,0 29,8 2,7 2012 2013 Design og håndverk 27,8 29,4 1,6 Helse- og oppvekstfag 32,7 34,2 1,6 Idrettsfag 43,3 38,3-5,0 Service og samferdsel 31,4 31,7 0,3 Studiespesialisering 43,2 38,6-4,6 Teknikk og ind. produksjon 28,2 28,9 0,7 2013 2014 Design og håndverk 35,5 32,0-3,6 Helse- og oppvekstfag 32,9 31,4-1,6 Idrettsfag 42,7 36,7-6,0 Service og samferdsel x x x Studiespesialisering 43,4 38,4-5,1 Teknikk og ind. produksjon 29,7 29,9 0,2 4. Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret 2013 2014 Lena videregående skole Gjennomsnitt Tabellen viser: Design og håndverk Vg1 3,02 Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram Design og håndverk Vg2 2,90 for alle trinn. Alle karakterer gitt ved skoleårets slutt teller med, også eksamenskarakterer og Design og håndverk Vg3 X halvårsvurderinger. Elever med fullførtkode A Helse- og oppvekstfag Vg1 3,12 (alternativ opplæringsplan) og S (sluttet) er holdt Helse- og oppvekstfag Vg2 3,83 utenfor. Av personvernhensyn er det ikke oppgitt Idrettsfag Vg1 3,67 tall dersom elevtallet på et nivå i et utdanningsprogram er lavere enn 10. Dette er merket med Idrettsfag Vg2 3,73 X i tabellen Idrettsfag Vg3 3,28 Service og samferdsel Vg1 2,93 Service og samferdsel Vg2 3,08 Studiespesialisering Vg1 3,72 Studiespesialisering Vg2 3,62 Studiespesialisering Vg3 3,50 Teknikk og ind. produksjon Vg1 2,95 Teknikk og ind. produksjon Vg2 3,03 Totalt 3,42

138 Videregående opplæring 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2013 2014 per utdanningsprogram Lena videregående skole Gjennomsnitt fravær per utdanningsprogram 2013 2014 Fravær timer Fravær dager Design og håndverk 34,18 18,97 Helse- og oppvekstfag 19,34 11,18 Idrettsfag 14,18 9,54 Service og samferdsel 58,35 16,04 Studiespesialisering 16,64 9,34 Teknikk og ind. produksjon 21,66 11,56 Totalt Lena 20,38 11,00 Sammenlignet med 2012-2013 er timefraværet økt, men fravær dager er redusert. 6. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter Elever som står i fare for ikke å bestå Vg1 og Vg2 Elevens fravær Klasseledelse og økt læringsutbytte gjennom fagukemodellen 7. Skoleåret 2013 2014 Antall søkere og elever per 01.10.2014 per utdanningsprogram og nivå Lena videregående skole Elevtall per 1.10.2013 Søkere 2014 Vedtatt dim. Elever per 1.10.2014 BA Vg2 BATRT2---- Treteknikk 0 1 3 3 DH Vg1 DHDHV1---- Design og håndverk 14 9 16 14 DH Vg1 DHDHV1--TA Design/håndv,trearbeid 6 3 4 4 DH Vg2 DHDTR2--- Design og trearbeid 7 6 5 5 DH Vg2 DHIUD2---- Interiør og utstillingsdesign 9 8 12 12 DH Vg3 DHINT3---- Interiør 5 4 4 4 HS Vg1 HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag 44 30 33 33 HS Vg2 HSHEA2---- Helsearbeiderfag 30 28 30 29 ID Vg1 IDRET1---- Idrettsfag 60 44 64 49 ID Vg2 IDIDR2---- Idrettsfag 49 52 64 54 ID Vg3 IDIDR3---- Idrettsfag 56 50 64 52 SS Vg1 SSSSA1---- Service og samferdsel 14 7 16 14 SS Vg2 SSTRL2---- Transport og logistikk 16 17 16 15 ST Vg1 STUSP1---- Studiespesialisering 56 52 64 63 ST Vg2 STREA2---- Realfag 27 20 30 16 ST Vg2 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi 31 27 34 27 ST Vg3 STREA3---- Realfag 13 31 32 31 ST Vg3 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi 34 33 32 35 TP Vg1 TPTIP1---- Teknikk og ind. produksjon 32 41 32 32 TP Vg2 TPAMK2---- Arbeidsmaskiner 7 14 15 14 TP Vg2 TPBLK2---- Bilskade, lakk og karosseri 12 17 12 12 TP Vg2 TPKJT2---- Kjøretøy 12 14 15 15 Total 534 508 597 533

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 139 15.10 Raufoss videregående skole 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2013 2014 Alle elever får ved avsluttet skoleår en fullførtkode. Følgende fullførtkoder er gjengitt i tabellen for skoleåret 2013 2014: A B I M S Alternativ opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i minst ett fag, avviket er så stort at eleven ikke får vurdering med karakter Bestått Ikke-bestått i ett eller flere fag Mangler grunnlag for vurdering i minst ett fag Sluttet i løpet av skoleåret Raufoss videregående skole A B I M S Elektrofag Vg1 0% 88% 9% 0% 4% Elektrofag Vg2 0% 95% 5% 0% 0% Elektrofag Vg3 0% 95% 5% 0% 0% Helse- og oppvekstfag Vg1 4% 75% 13% 0% 8% Helse- og oppvekstfag Vg2 0% 75% 16% 0% 9% Påbygging Vg3 1% 61% 34% 1% 3% TAF/yrkes- og studiekompetanse Vg3 0% 83% 17% 0% 0% TAF/yrkes- og studiekompetanse Vg4 0% 100% 0% 0% 0% Restaurant- og matfag Vg1 22% 49% 16% 2% 11% Restaurant- og matfag Vg2 4% 65% 27% 0% 4% Restaurant- og matfag Vg3 x x x x x Studiespesialisering Vg1 0% 100% 0% 0% 0% Studiespesialisering Vg2 0% 70% 10% 10% 10% Studiespesialisering Vg3 0% 55% 27% 18% 0% Studiespesialisering Vg4 0% 60% 30% 0% 10% Teknikk og ind. produksjon Vg1 5% 60% 18% 0% 18% Teknikk og ind. produksjon Vg2 3% 88% 9% 0% 0% Gjennomsnitt 2013 2014 3% 72% 18% 1% 5% Gjennomsnitt 2012 2013 3% 67% 24% 2% 4% Gjennomsnitt 2011 2012 1% 64% 31% 0% 3% Gjennomsnitt 2010 2011 7% 60% 25% 3% 5%

140 Videregående opplæring 2. Overganger ordinær progresjon skoleåret 2013 2014 Tabellen viser status per 1.10.2014 for elever som gikk Vg1 skoleåret 2013 2014. Andelen elever som går mot planlagt grunnkompetanse vil påvirke andelen ordinære overganger, jf. kap. 3.3.14 som omhandler omvalg og repetisjon. Raufoss videregående skole Vg1 til Vg2 Elektrofag 85 % Helse- og oppvekstfag 86 % Restaurant- og matfag 70 % Studiespesialisering 83 % Teknikk og ind. produksjon 81 % Totalt 80 % Tabellen viser status per 1.10.14 for elever som gikk Vg2 skoleåret 2013 2014. Tabellen inneholder overgang innen studieforberedende utdanningsprogram, overgang fra Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram til læreplass og påbygging. Raufoss videregående skole Vg2 til Vg3/lære Elektrofag 92 % Helse- og oppvekstfag 79 % Restaurant- og matfag 76 % Studiespesialisering 89 % Teknikk og ind. produksjon 90 % Gjennomsnitt 85 % Mer detaljert om overgang for yrkesfag Tabellen viser status per 1.10.14 for de elevene som i skoleåret 2013 2014 gikk Vg2 yrkesfag. Elevene er grupper slik: L Y/S P O/R I Overgang til læreplass (lærlinger og lærekandidater) Overgang til yrkeskompetansegivende og studiekompetansegivende løp. Overgang til planlagt Vg3. Overgang til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Overgang/repetisjon til et annet yrkesfaglig programområde på samme eller lavere nivå. Omvalg Eleven er ikke i videregående opplæring i år Raufoss videregående skole L Y/S P O/R I Elektrofag 41 % 43 % 8 % 3 % 5 % Helse- og oppvekstfag 38 % 0 % 41 % 5 % 15 % Restaurant- og matfag 67 % 0 % 10 % 5 % 19 % Teknikk og ind. produksjon 81 % 0 % 10 % 0 % 10 % Total 54 % 13 % 19 % 3 % 12 %

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 141 3. Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole Vg1 Snittkarakter grunnskole Snittkarakter Vg1 Utvikling 2011 2012 Elektrofag 35,5 33,5-1,9 Helse- og oppvekstfag 30,4 30,4 0,0 Restaurant- og matfag 23,7 21,7-2,0 Studiespesialisering 36,4 29,3-7,1 Teknikk og ind. produksjon 35,2 31,8-3,3 2012 2013 Elektrofag 33,5 31,2-2,3 Helse- og oppvekstfag 37,2 34,1-3,1 Restaurant- og matfag 30,6 28,7-1,9 Studiespesialisering x x x Teknikk og ind. produksjon 34,7 37,4 2,7 2013 2014 Elektrofag 35,1 35,1 0,0 Helse- og oppvekstfag 38,8 35,1-3,7 Restaurant- og matfag 31, 32,1 1,1 Studiespesialisering 38,6 38,4-0,1 Teknikk og ind. produksjon 33,6 34,8 1,2 4. Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret 2013 2014 Raufoss videregående skole Gjennomsnitt Tabellen viser: Elektrofag Vg1 3,49 Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram for alle trinn. Alle Elektrofag Vg2 3,60 karakterer gitt ved skoleårets slutt Elektrofag Vg3 3,33 teller med, også eksamenskarakterer og halvårsvurderinger. Elever Helse- og oppvekstfag Vg1 3,55 Helse- og oppvekstfag Vg2 3,59 med fullførtkode A (alternativ Påbygging Vg3 3,06 opplæringsplan) og S (sluttet) er Restaurant- og matfag Vg1 3,10 holdt utenfor. Av personvernhensyn er det ikke oppgitt tall dersom Restaurant- og matfag Vg2 3,03 elevtallet på et nivå i et utdanningsprogram Studiespesialisering Vg1 3,84 er lavere enn 10. Dette Studiespesialisering Vg2 X er merket med X i tabellen Studiespesialisering Vg3 2,70 Studiespesialisering Vg4 X Teknikk og ind. produksjon Vg1 3,41 Teknikk og ind. produksjon Vg2 3,82 Totalt 3,31

142 Videregående opplæring 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2013 2014 per utdanningsprogram Raufoss videregående skole Gjennomsnitt fravær per utdanningsprogram 2013 2014 Fravær timer Fravær dager Elektrofag 20,71 10,27 Helse- og oppvekstfag 24,15 14,25 Påbygging 23,79 11,26 Restaurant- og matfag 15,06 16,17 Studiespesialisering 22,61 14,93 Teknikk og ind. produksjon 29,63 14,55 Totalt Raufoss 22,78 12,71 Sammenlignet med 2012 2013 er fraværet redusert. 6. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter Elever som står i fare for ikke å bestå Vg1 og Vg2 Erfaringsdeling internt mellom nivå og utdanningsprogram. Den «gode praksis» i klasseledelse og gjennom skolevandring Hva kjennetegner en god læringsøkt med læringsfremmede underveisvurdering

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 143 7. Skoleåret 2013 2014 Antall søkere og elever per 01.10.2014 per utdanningsprogram og nivå Raufoss videregående skole Elevtall per 1.10.2013 Søkere 2014 Vedtatt dim. Elever per 1.10.2014 EL Vg1 ELELE1---- Elektrofag 57 47 56 53 EL Vg2 ELAUT2---- Automatisering 12 13 16 14 EL Vg2 ELDEL2---- Data og elektronikk 9 22 16 16 EL Vg2 ELELE2---- Elenergi 16 24 16 16 EL Vg3 ELAUT3---- Automatiseringsfaget 8 11 16 10 EL Vg3 ELDAT3---- Dataelektronikerfaget 13 24 16 16 HS Vg1 HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag 20 18 32 33 HS Vg1 HSHSF1P--- Helse/oppvekst,YSK 4år 4 21 16 9 HS Vg2 HSAMB2---- Ambulansefag 13 29 12 15 HS Vg2 HSBUA2---- Barne- og ungdomsarbeiderfag HS Vg2 HSBUA2P--- Barne- og ungd.arb, YSK 4år PB Vg3 PBPBY3---- Påbygg. gen. studiekompetanse PB Vg3 PBPBY4P1-- Påb.gsk e yrkeskomp, YSK 1.år PB Vg3 PBPBY4P2-- Påb.gsk e yrkeskomp, YSK 2.år PB Vg3 PBPBY4YKHA Påb.gsk e yrkeskomp, halvår 22 7 18 17 5 2 2 7 99 76 90 89 12 20 20 12 10 12 12 12 28 33 32 23 RM Vg1 RMRMF1---- Restaurant- og matfag 40 32 39 32 RM Vg1 RMRMF1P--- Restaurant/mat, YSK, 4 år 5 8 16 5 RM Vg2 RMKOS2---- Kokk- og servitørfag 14 19 20 18 RM Vg2 RMKOS2P--- Kokk- og servitørfag, YSK 4år 3 3 3 RM Vg2 RMMFG2---- Matfag 11 8 20 6 RM Vg2 RMMFG2P--- Matfag,YSK 4år 1 1 1 ST Vg1 STUSP1--F4 Studiespes,fotball,4-årig 12 12 16 10 ST Vg2 STSSA2--F4 Språk/samf/øk,fotball,4-årig ST Vg3 STSSA3--F4 Språk/samf/øk,fotball,4-årig ST Vg4 STSSA4--F4 Språk/samf/øk,fotball,4-årig TP Vg1 TPTIP1---- Teknikk og ind. produksjon 10 13 12 10 11 9 12 8 9 11 11 10 29 12 35 33 TP Vg1 TPTIP1P--- Tekn/ind prod,ysk 4år 12 25 16 10 TP Vg2 TPPIN2---- Industriteknologi 20 8 20 15 TP Vg2 TPPIN2P--- Industriteknologi,YSK 4år 12 11 11 11 Total 513 531 602 514

144 Videregående opplæring 15.11 Hadeland videregående skole 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2013 2014 Alle elever får ved avsluttet skoleår en fullførtkode. Følgende fullførtkoder er gjengitt i tabellen for skoleåret 2013 2014: A B I M S Alternativ opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i minst ett fag, avviket er så stort at eleven ikke får vurdering med karakter Bestått Ikke-bestått i ett eller flere fag Mangler grunnlag for vurdering i minst ett fag Sluttet i løpet av skoleåret Hadeland videregående skole A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Vg1 3% 74% 10% 6% 6% Bygg- og anleggsteknikk Vg2 0% 100% 0% 0% 0% Bygg- og anleggsteknikk Vg3 x x x x x Design og håndverk Vg1 12% 47% 0% 41% 0% Design og håndverk Vg2 0% 83% 8% 8% 0% Elektrofag Vg1 0% 91% 6% 0% 3% Elektrofag Vg2 0% 83% 7% 10% 0% Elektrofag Vg3 0% 80% 10% 0% 10% Helse- og oppvekstfag Vg1 8% 72% 8% 6% 6% Helse- og oppvekstfag Vg2 0% 81% 7% 7% 4% Idrettsfag Vg1 0% 97% 3% 0% 0% Idrettsfag Vg2 0% 93% 3% 3% 0% Idrettsfag Vg3 0% 72% 13% 13% 3% Medier og kommunikasjon Vg1 5% 85% 0% 0% 10% Medier og kommunikasjon Vg2 0% 100% 0% 0% 0% Medier og kommunikasjon Vg3 0% 63% 31% 6% 0% Musikk, dans og drama Vg1 7% 79% 4% 4% 7% Musikk, dans og drama Vg2 4% 74% 17% 4% 0% Påbygging Vg3 0% 62% 34% 0% 4% Restaurant- og matfag Vg1 47% 32% 0% 11% 11% Restaurant- og matfag Vg2 x x x x x Restaurant- og matfag Vg3 x x x x x Service og samferdsel Vg1 14% 72% 3% 3% 8% Service og samferdsel Vg2 4% 86% 0% 7% 4% Studiespesialisering Vg1 0% 93% 4% 2% 1% Studiespesialisering Vg2 0% 93% 6% 0% 1% Studiespesialisering Vg3 0% 80% 14% 5% 1% Teknikk og ind. produksjon Vg1 8% 65% 5% 8% 14% Teknikk og ind. produksjon Vg2 7% 85% 0% 7% 0% Teknikk og ind. produksjon Vg3 x x x x x Gjennomsnitt 2013 2014 4% 80% 8% 5% 3% Gjennomsnitt 2012 2013 4% 74% 8% 9% 5% Gjennomsnitt 2011 2012 4% 77% 11% 4% 4% Gjennomsnitt 2010 2011 5% 72% 11% 8% 4%

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 145 2. Overganger ordinær progresjon skoleåret 2013 2014 Tabellen viser status per 1.10.2014 for elever som gikk Vg1 skoleåret 2013 2014. Andelen elever som går mot planlagt grunnkompetanse vil påvirke andelen ordinære overganger, jf. kap. 3.3.14 som omhandler omvalg og repetisjon. Hadeland videregående skole Vg1 til Vg2 Bygg- og anleggsteknikk 79 % Design og håndverk 50 % Elektrofag 97 % Helse- og oppvekstfag 94 % Idrettsfag 94 % Medier og kommunikasjon 94 % Musikk, dans og drama 85 % Restaurant- og matfag 35 % Service og samferdsel 82 % Studiespesialisering 95 % Teknikk og ind. produksjon 93 % Gjennomsnitt 87 % Tabellen viser status per 1.10.14 for elever som gikk Vg2 skoleåret 2013 2014. Tabellen inneholder overgang innen studieforberedende utdanningsprogram, overgang fra Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram til læreplass og påbygging. Hadeland videregående skole Vg2 til Vg3/lære Bygg- og anleggsteknikk 73 % Design og håndverk 67 % Elektrofag 85 % Helse- og oppvekstfag 79 % Idrettsfag 97 % Medier og kommunikasjon 93 % Musikk, dans og drama 91 % Restaurant- og matfag 67 % Service og samferdsel 74 % Studiespesialisering 99 % Teknikk og ind. produksjon 52 % Gjennomsnitt 84 %

146 Videregående opplæring Mer detaljert om overgang for yrkesfag Tabellen viser status per 1.10.14 for de elevene som i skoleåret 2013 2014 gikk Vg2 yrkesfag. Elevene er grupper slik: L Y/S P O/R I Overgang til læreplass (lærlinger og lærekandidater) Overgang til yrkeskompetansegivende og studiekompetansegivende løp. Overgang til planlagt Vg3. Overgang til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Overgang/repetisjon til et annet yrkesfaglig programområde på samme eller lavere nivå. Omvalg Eleven er ikke i videregående opplæring i år Hadeland videregående skole L Y/S P O/R I Bygg- og anleggsteknikk 73 % 0 % 0 % 7 % 20 % Design og håndverk 0 % 11 % 56 % 0 % 33 % Elektrofag 44 % 22 % 19 % 4 % 11 % Helse- og oppvekstfag 63 % 0 % 17 % 4 % 17 % Medier og kommunikasjon 0 % 86 % 7 % 7 % 0 % Restaurant- og matfag 67 % 0 % 0 % 0 % 33 % Service og samferdsel 26 % 0 % 48 % 4 % 22 % Teknikk og ind. produksjon 52 % 0 % 0 % 8 % 40 % Total 43 % 13 % 18 % 5 % 21 % 3. Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole Vg1 Snittkarakter grunnskole Snittkarakter Vg1 Utvikling 2011 2012 Bygg- og anleggsteknikk 34,2 35,8 1,6 Design og håndverk 26, 26,2 0,3 Elektrofag 36,9 37,8 0,9 Helse- og oppvekstfag 36,5 36,7 0,2 Idrettsfag 44,3 40,8-3,5 Medier og kommunikasjon 41,3 39,3-1,9 Restaurant- og matfag x x x Service og samferdsel 38,5 40,8 2,3 Studiespesialisering 45,3 38,9-6,4 Teknikk og ind. produksjon 31,1 33,2 2,1 2012 2013 Bygg- og anleggsteknikk 32,1 33, 0,9 Design og håndverk 23,8 23,7-0,1 Elektrofag 37, 37,6 0,5 Helse- og oppvekstfag 32,9 32,5-0,4 Idrettsfag 42,8 39,9-2,9 Medier og kommunikasjon 40,9 41,3 0,5 Musikk, dans og drama 38,3 35,1-3,2 Restaurant- og matfag x x x Service og samferdsel 34,2 36,7 2,5 Studiespesialisering 45,5 41,5-4,0 Teknikk og ind. produksjon 29,8 29,6-0,2

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 147 2013 2014 Bygg- og anleggsteknikk 26,8 29,7 2,9 Design og håndverk 26,8 25,3-1,5 Elektrofag 35, 38, 2,9 Helse- og oppvekstfag 32,3 33,8 1,5 Idrettsfag 46,2 42,6-3,7 Medier og kommunikasjon 44,9 44,3-0,6 Musikk, dans og drama 40,1 35,7-4,4 Restaurant- og matfag x x x Service og samferdsel 34,6 37,1 2,5 Studiespesialisering 45,5 41,8-3,7 Teknikk og ind. produksjon 31,4 30,9-0,5 4. Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret 2013 2014 Hadeland videregående skole Gjennomsnitt Tabellen viser Bygg- og anleggsteknikk Vg1 3,25 Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram for alle trinn. Alle karakterer Bygg- og anleggsteknikk Vg2 3,68 gitt ved skoleårets slutt teller med, Design og håndverk Vg1 2,53 også eksamenskarakterer og halvårsvurderinger. Elever med fullførtkode A Design og håndverk Vg2 3,34 Elektrofag Vg1 3,82 (alternativ opplæringsplan) og S (sluttet) Elektrofag Vg2 3,73 er holdt utenfor. Av personvernhensyn er Elektrofag Vg3 X det ikke oppgitt tall dersom elevtallet på et nivå i et utdanningsprogram er lavere Helse- og oppvekstfag Vg1 3,26 enn 10. Dette er merket med X i tabellen Helse- og oppvekstfag Vg2 3,64 Idrettsfag Vg1 4,17 Idrettsfag Vg2 3,86 Idrettsfag Vg3 3,85 Medier og kommunikasjon Vg1 4,43 Medier og kommunikasjon Vg2 4,68 Medier og kommunikasjon Vg3 3,23 Musikk, dans og drama Vg1 3,97 Musikk, dans og drama Vg2 3,74 Påbygging Vg3 3,40 Restaurant- og matfag Vg1 X Restaurant- og matfag Vg2 X Service og samferdsel Vg1 3,63 Service og samferdsel Vg2 4,00 Studiespesialisering Vg1 4,18 Studiespesialisering Vg2 4,04 Studiespesialisering Vg3 3,86 Teknikk og ind. produksjon Vg1 3,07 Teknikk og ind. produksjon Vg2 3,48 Totalt 3,76

148 Videregående opplæring 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2013 2014 per utdanningsprogram Hadeland videregående skole Gjennomsnitt fravær per utdanningsprogram 2013 2014 Fravær timer Fravær dager Bygg- og anleggsteknikk 21,07 7,22 Design og håndverk 58,29 19,82 Elektrofag 22,72 6,30 Helse- og oppvekstfag 32,17 16,86 Idrettsfag 13,26 6,32 Medier og kommunikasjon 19,60 8,96 Musikk, dans og drama 36,29 4,94 Påbygging 19,82 8,64 Restaurant- og matfag 15,33 10,94 Service og samferdsel 28,50 11,26 Studiespesialisering 15,85 7,57 Teknikk og ind. produksjon 26,96 7,10 Totalt Hadeland 22,29 8,67 Sammenlignet med 2012 2013 er timefraværet økt, mens antall fraværs dager er redusert. 6. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter Det er viktig å øke gjennomføringen ytterligere og som en del av denne satsingen er det viktig å fange opp elever som risikerer å få karakteren 1 i ett eller flere fag og iverksette tiltak som legger et enda bedre grunnlag for at disse elevene består opplæringen Viktig å videreføre arbeidet med å være tett på elevene med tydelig klasseledelse, god vurderingspraksis, yrkesretting av fellesskap og tilrettelegging for at enda flere elever på yrkesfag går over i lære fra Vg2.

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 149 7. Skoleåret 2013 2014 Antall søkere og elever per 01.10.2014 per utdanningsprogram og nivå Hadeland videregående skole BA Vg1 BABAT1---- Bygg- og anleggsteknikk Elevtall per 1.10.2013 Søkere 2014 Vedtatt dim. Elever per 1.10.2014 31 28 37 35 BA Vg2 BABYG2---- Byggteknikk 12 20 17 16 BA Vg2 BAKEM2---- Klima-, energi- og miljøtek. 5 6 5 5 DH Vg1 DHDHV1---- Design og håndverk 18 14 17 15 EL Vg1 ELELE1---- Elektrofag 32 56 32 32 EL Vg2 ELDEL2---- Data og elektronikk 13 13 16 15 EL Vg2 ELELE2---- Elenergi 16 16 16 16 HS Vg1 HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag 34 31 41 42 HS Vg2 HSBUA2---- Barne- og ungdomsarbeiderfag 17 25 17 17 HS Vg2 HSHEA2---- Helsearbeiderfag 11 10 16 16 ID Vg1 IDRET1---- Idrettsfag 32 50 32 32 ID Vg2 IDIDR2---- Idrettsfag 29 32 32 29 ID Vg3 IDIDR3---- Idrettsfag 32 31 32 31 MK Vg1 MKMED1---- Medier og kommunikasjon MK Vg2 MKMED2---- Medier og kommunikasjon 20 27 17 18 13 16 17 17 MK Vg3 MKMED3---- Studieforbered. medier og kom. 16 12 16 13 MD Vg1 MDMDD1--1- Mus/dans/drama,musikk 17 13 18 15 MD Vg1 MDMDD1--6- Mus/dans/drama,drama 8 5 12 6 MD Vg2 MDDRA2---- Drama 11 11 16 10 MD Vg2 MDMUS2---- Musikk 12 15 16 13 MD Vg3 MDDRA3---- Drama 10 15 10 MD Vg3 MDMUS3---- Musikk 11 15 10 PB Vg3 PBPBY3---- Påbygg. gen. studiekompetanse 49 31 47 39 RM Vg1 RMRMF1---- Restaurant- og matfag 20 9 19 25 RM Vg2 RMKOS2---- Kokk- og servitørfag 7 14 22 7 SS Vg1 SSSSA1---- Service og samferdsel 35 32 35 47 SS Vg2 SSRLV2---- Reiseliv 12 8 16 13 SS Vg2 SSSSS2---- Salg, service og sikkerhet 16 27 19 16 ST Vg1 STUSP1---- Studiespesialisering 111 123 128 131 ST Vg2 STREA2---- Realfag 38 48 50 43 ST Vg2 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi 32 57 66 53 ST Vg3 STREA3---- Realfag 32 43 46 41 ST Vg3 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi 48 41 50 41 TP Vg1 TPTIP1---- Teknikk og ind. produksjon 36 30 30 31 TP Vg2 TPKJT2---- Kjøretøy 16 20 18 18 TP Vg2 TPPIN2---- Industriteknologi 11 9 15 13 Total 842 944 1013 931

150 Videregående opplæring 15.12 Dokka videregående skole 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2013 2014 Alle elever får ved avsluttet skoleår en fullførtkode. Følgende fullførtkoder er gjengitt i tabellen for skoleåret 2013 2014: A B I M S Alternativ opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i minst ett fag, avviket er så stort at eleven ikke får vurdering med karakter Bestått Ikke-bestått i ett eller flere fag Mangler grunnlag for vurdering i minst ett fag Sluttet i løpet av skoleåret Dokka videregående skole A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Vg1 0% 64% 29% 0% 7% Bygg- og anleggsteknikk Vg2 10% 60% 20% 10% 0% Bygg- og anleggsteknikk Vg3 x x x x x Elektrofag Vg1 0% 90% 5% 0% 5% Elektrofag Vg2 0% 100% 0% 0% 0% Helse- og oppvekstfag Vg1 9% 77% 5% 9% 0% Helse- og oppvekstfag Vg2 0% 78% 3% 11% 8% Påbygging Vg3 0% 59% 38% 0% 3% Restaurant- og matfag Vg1 56% 13% 25% 0% 6% Restaurant- og matfag Vg2 x x x x x Service og samferdsel Vg2 0% 82% 0% 0% 18% Studiespesialisering Vg1 0% 76% 24% 0% 0% Studiespesialisering Vg2 0% 90% 10% 0% 0% Studiespesialisering Vg3 3% 75% 22% 0% 0% Teknikk og ind. produksjon Vg1 0% 67% 11% 11% 11% Teknikk og ind. produksjon Vg2 17% 58% 17% 0% 8% Gjennomsnitt 2013 2014 5% 72% 15% 3% 4% Gjennomsnitt 2012 2013 5% 72% 13% 6% 4% Gjennomsnitt 2011 2012 6% 74% 10% 4% 7% Gjennomsnitt 2010 2011 5% 66% 11% 13% 5%

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 151 2. Overganger ordinær progresjon skoleåret 2013 2014 Tabellen viser status per 1.10.2014 for elever som gikk Vg1 skoleåret 2013 2014. Andelen elever som går mot planlagt grunnkompetanse vil påvirke andelen ordinære overganger, jf. kap. 3.3.14 som omhandler omvalg og repetisjon. Dokka videregående skole Vg1 til Vg2 Bygg- og anleggsteknikk 85 % Elektrofag 100 % Helse- og oppvekstfag 77 % Restaurant- og matfag 58 % Studiespesialisering 89 % Teknikk og ind. produksjon 71 % Gjennomsnitt 81 % Tabellen viser status per 1.10.14 for elever som gikk Vg2 skoleåret 2013 2014. Tabellen inneholder overgang innen studieforberedende utdanningsprogram, overgang fra Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram til læreplass og påbygging. Dokka videregående skole Vg2 til Vg3/lære Bygg- og anleggsteknikk 67 % Elektrofag 88 % Helse- og oppvekstfag 76 % Restaurant- og matfag 33 % Service og samferdsel 100 % Studiespesialisering 100 % Teknikk og ind. produksjon 80 % Gjennomsnitt 85 %

152 Videregående opplæring Mer detaljert om overgang for yrkesfag Tabellen viser status per 1.10.14 for de elevene som i skoleåret 2013 2014 gikk Vg2 yrkesfag. Elevene er grupper slik: L Y/S P O/R I Overgang til læreplass (lærlinger og lærekandidater) Overgang til yrkeskompetansegivende og studiekompetansegivende løp. Overgang til planlagt Vg3. Overgang til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Overgang/repetisjon til et annet yrkesfaglig programområde på samme eller lavere nivå. Omvalg Eleven er ikke i videregående opplæring i år Dokka videregående skole L Y/S P O/R I Bygg- og anleggsteknikk 67 % 0 % 0 % 11 % 22 % Elektrofag 69 % 0 % 19 % 0 % 13 % Helse- og oppvekstfag 27 % 0 % 48 % 3 % 21 % Restaurant- og matfag 33 % 0 % 0 % 33 % 33 % Service og samferdsel 50 % 0 % 50 % 0 % 0 % Teknikk og ind. produksjon 80 % 0 % 0 % 20 % 0 % Total 49 % 0 % 30 % 6 % 15 % 3. Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole Vg1 Snittkarakter grunnskole Snittkarakter Vg1 Utvikling 2011 2012 Bygg- og anleggsteknikk x x x Elektrofag 37,5 38,4 0,9 Helse- og oppvekstfag 33,9 35,0 1,1 Restaurant- og matfag 35,4 34,2-1,2 Studiespesialisering 41,0 41,4 0,4 Teknikk og ind. produksjon 28,9 28,1-0,7 2012 2013 Bygg- og anleggsteknikk 27,9 28,6 0,8 Elektrofag 35,6 37,8 2,1 Helse- og oppvekstfag 35,2 36,5 1,3 Restaurant- og matfag x x x Studiespesialisering 43,6 39,5-4,1 Teknikk og ind. produksjon 26,6 26,8 0,2 2013 2014 Bygg- og anleggsteknikk 29,8 30,3 0,4 Elektrofag 35,3 35,9 0,6 Helse- og oppvekstfag 34,1 35,2 1,1 Restaurant- og matfag x x x Studiespesialisering 40,9 36,7-4,2 Teknikk og ind. produksjon 28,7 31,2 2,5

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 153 4. Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret 2013 2014 Dokka videregående skole Gjennomsnitt Tabellen viser: Bygg- og anleggsteknikk Vg1 3,03 Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram Bygg- og anleggsteknikk Vg2 X for alle trinn. Alle karakterer gitt ved skoleårets slutt teller med, også eksamenskarakterer og Elektrofag Vg1 3,59 halvårsvurderinger. Elever med fullførtkode Elektrofag Vg2 3,65 A (alternativ opplæringsplan) og S (sluttet) er Helse- og oppvekstfag Vg1 3,52 holdt utenfor. Av personvernhensyn er det ikke Helse- og oppvekstfag Vg2 3,99 oppgitt tall dersom elevtallet på et nivå i et Påbygging Vg3 2,94 utdanningsprogram er lavere enn 10. Dette er merket med X i tabellen Restaurant- og matfag Vg1 X Restaurant- og matfag Vg2 X Service og samferdsel Vg2 X Studiespesialisering Vg1 3,58 Studiespesialisering Vg2 3,67 Studiespesialisering Vg3 3,94 Teknikk og ind. produksjon Vg1 3,08 Teknikk og ind. produksjon Vg2 X Totalt 3,52 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2013 2014 per utdanningsprogram Dokka videregående skole Gjennomsnitt fravær per utdanningsprogram 2013 2014 Fravær timer Fravær dager Bygg- og anleggsteknikk 34,00 14,00 Elektrofag 10,58 5,28 Helse- og oppvekstfag 12,80 9,04 Påbygging 22,06 10,50 Restaurant- og matfag 24,56 22,00 Service og samferdsel 3,44 2,66 Studiespesialisering 12,04 7,35 Teknikk og ind. produksjon 24,91 8,91 Totalt Dokka 16,51 8,79 Sammenlignet med 2012 2013 er fraværet redusert.

154 Videregående opplæring 6. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter Økt gjennomføring Plan for oppfølging av elever som står i fra for å stryke. Midler avsatt. Se PULS for metodiske tips. Økt læringsutbytte Bedre undervisningspraksis. Veiledning utenfra. Kvalitetsnettverk- gruppe hos FOS og kvalitetsgrupper ute skolen Flere elever opplever yrkesretting i fellesfagene Økt samarbeid skole/arbeidsliv Øke antall lærlinger Videreutvikle og fortsette det gode samarbeidet i LUT. 7. Skoleåret 2013 2014 Antall søkere og elever per 01.10.2014 per utdanningsprogram og nivå Dokka videregående skole Elevtall per 1.10.2013 Søkere 2014 Vedtatt dim. Elever per 1.10.2014 BA Vg1 BABAT1---- Bygg- og anleggsteknikk 15 9 16 14 BA Vg2 BABYG2---- Byggteknikk 10 8 16 6 EL Vg1 ELELE1---- Elektrofag 20 26 20 20 EL Vg2 ELELE2---- Elenergi 17 13 16 15 HS Vg1 HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag 23 38 42 38 HS Vg2 HSBUA2---- Barne- og ungdomsarbeiderfag 17 13 15 10 HS Vg2 HSHEA2---- Helsearbeiderfag 20 11 17 10 PB Vg3 PBPBY3---- Påbygg. gen. studiekompetanse 33 28 32 29 SS Vg2 SSISF2---- IKT-servicefag 12 13 24 8 ST Vg1 STUSP1---- Studiespesialisering 27 47 60 47 ST Vg2 STREA2---- Realfag 14 8 14 5 ST Vg2 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi 16 21 21 22 ST Vg3 STREA3---- Realfag 15 15 15 13 ST Vg3 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi 18 15 17 21 TP Vg1 TPTIP1---- Teknikk og ind. produksjon 27 18 26 24 TP Vg2 TPPIN2---- Industriteknologi 13 15 16 14 Total 297 298 367 296

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 155 15.13 Valdres vidaregåande skule 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2013 2014 Alle elever får ved avsluttet skoleår en fullførtkode. Følgende fullførtkoder er gjengitt i tabellen for skoleåret 2013 2014: A B I M S Alternativ opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i minst ett fag, avviket er så stort at eleven ikke får vurdering med karakter Bestått Ikke-bestått i ett eller flere fag Mangler grunnlag for vurdering i minst ett fag Sluttet i løpet av skoleåret Valdres vidaregåande skule A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Vg1 9% 64% 9% 0% 18% Bygg- og anleggsteknikk Vg2 0% 88% 0% 0% 13% Design og håndverk Vg1 18% 65% 6% 12% 0% Elektrofag Vg1 0% 90% 10% 0% 0% Elektrofag Vg2 0% 87% 3% 10% 0% Helse- og oppvekstfag Vg1 0% 94% 0% 0% 6% Helse- og oppvekstfag Vg2 3% 86% 0% 6% 6% Idrettsfag Vg1 0% 94% 6% 0% 0% Idrettsfag Vg2 0% 89% 11% 0% 0% Idrettsfag Vg3 0% 76% 24% 0% 0% Påbygging Vg3 0% 52% 43% 3% 2% Restaurant- og matfag Vg1 x x x x x Restaurant- og matfag Vg2 31% 38% 0% 31% 0% Restaurant- og matfag Vg3 x x x x x Studiespesialisering Vg1 0% 95% 2% 2% 2% Studiespesialisering Vg2 0% 91% 7% 0% 2% Studiespesialisering Vg3 0% 86% 11% 2% 2% Teknikk og ind. produksjon Vg1 0% 91% 0% 0% 9% Teknikk og ind. produksjon Vg2 3% 76% 10% 3% 7% Gjennomsnitt 2013 2014 2% 82% 10% 3% 3% Gjennomsnitt 2012 2013 2% 80% 14% 1% 2% Gjennomsnitt 2011 2012 2% 77% 15% 1% 4% Gjennomsnitt 2010 2011 3% 78% 13% 2% 3%

156 Videregående opplæring 2. Overganger ordinær progresjon skoleåret 2013 2014 Tabellen viser status per 1.10.2014 for elever som gikk Vg1 skoleåret 2013 2014. Andelen elever som går mot planlagt grunnkompetanse vil påvirke andelen ordinære overganger, jf. kap. 3.3.14 som omhandler omvalg og repetisjon. Valdres vidaregåande skule Vg1 til Vg2 Bygg- og anleggsteknikk 89 % Design og håndverk 47 % Elektrofag 90 % Helse- og oppvekstfag 100 % Idrettsfag 97 % Restaurant- og matfag 71 % Studiespesialisering 97 % Teknikk og ind. produksjon 90 % Gjennomsnitt 90 % Tabellen viser status per 1.10.14 for elever som gikk Vg2 skoleåret 2013 2014. Tabellen inneholder overgang innen studieforberedende utdanningsprogram, overgang fra Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram til læreplass og påbygging. Valdres vidaregåande skule Vg2 til Vg3/lære Bygg- og anleggsteknikk 73 % Elektrofag 79 % Helse- og oppvekstfag 84 % Idrettsfag 100 % Restaurant- og matfag 60 % Studiespesialisering 98 % Teknikk og ind. produksjon 25 % Gjennomsnitt 79 % Mer detaljert om overgang for yrkesfag Tabellen viser status per 1.10.14 for de elevene som i skoleåret 2013 2014 gikk Vg2 yrkesfag. Elevene er grupper slik: L Y/S P O/R I Overgang til læreplass (lærlinger og lærekandidater) Overgang til yrkeskompetansegivende og studiekompetansegivende løp. Overgang til planlagt Vg3. Overgang til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Overgang/repetisjon til et annet yrkesfaglig programområde på samme eller lavere nivå. Omvalg Eleven er ikke i videregående opplæring i år Valdres vidaregåande skule L Y/S P O/R I Bygg- og anleggsteknikk 45 % 0 % 27 % 9 % 18 % Elektrofag 34 % 14 % 31 % 10 % 10 % Helse- og oppvekstfag 19 % 0 % 66 % 6 % 9 % Restaurant- og matfag 40 % 0 % 20 % 10 % 30 % Teknikk og ind. produksjon 25 % 0 % 0 % 38 % 38 % Total 29 % 4 % 33 % 15 % 19 %

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 157 3. Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole Vg1 Snittkarakter grunnskole Snittkarakter Vg1 Utvikling 2011 2012 Bygg- og anleggsteknikk 30,4 32,5 2,1 Design og håndverk x x x Elektrofag 36,0 38,2 2,1 Helse- og oppvekstfag 36,2 35,8-0,4 Idrettsfag 42,7 36,5-6,2 Restaurant- og matfag x x x Service og samferdsel 37,5 36,3-1,2 Studiespesialisering 45,2 40,8-4,4 Teknikk og ind. produksjon 32,2 33,8 1,6 2012 2013 Bygg- og anleggsteknikk 33,9 36,4 2,5 Design og håndverk 37,3 36,3-1,0 Elektrofag 34,2 36,0 1,8 Helse- og oppvekstfag 36,0 35,3-0,7 Idrettsfag 42,5 38,7-3,8 Restaurant- og matfag x x x Studiespesialisering 46,3 40,5-5,8 Teknikk og ind. produksjon 35,5 34,6-1,0 2013 2014 Bygg- og anleggsteknikk x x x Design og håndverk 35,6 34,0-1,6 Elektrofag 34,8 35,3 0,5 Helse- og oppvekstfag 36,6 41,4 4,8 Idrettsfag 45,1 40,4-4,7 Restaurant- og matfag x x x Studiespesialisering 48,9 45,3-3,6 Teknikk og ind. produksjon 29,5 34,0 4,5

158 Videregående opplæring 4. Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret 2013 2014 Valdres vidaregåande skule Gjennomsnitt Tabellen viser: Bygg- og anleggsteknikk Vg1 X Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram for alle trinn. Alle Bygg- og anleggsteknikk Vg2 4,25 karakterer gitt ved skoleårets slutt Design og håndverk Vg1 3,41 teller med, også eksamenskarakterer og halvårsvurderinger. Elever Elektrofag Vg1 3,53 Elektrofag Vg2 3,54 med fullførtkode A (alternativ Helse- og oppvekstfag Vg1 4,08 opplæringsplan) og S (sluttet) er Helse- og oppvekstfag Vg2 3,78 holdt utenfor. Av personvernhensyn er det ikke oppgitt tall dersom Idrettsfag Vg1 4,02 elevtallet på et nivå i et utdanningsprogram Idrettsfag Vg2 3,84 er lavere enn 10. Dette Idrettsfag Vg3 3,73 er merket med X i tabellen Påbygging Vg3 2,94 Restaurant- og matfag Vg1 X Restaurant- og matfag Vg2 X Studiespesialisering Vg1 4,50 Studiespesialisering Vg2 4,06 Studiespesialisering Vg3 3,97 Teknikk og ind. produksjon Vg1 3,38 Teknikk og ind. produksjon Vg2 3,40 Totalt 3,76 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2013 2014 per utdanningsprogram Valdres videregående skole Gjennomsnitt fravær per utdanningsprogram 2013-2014 Fravær timer Fravær dager Bygg- og anleggsteknikk 21,55 5,41 Design og håndverk 35,57 14,86 Elektrofag 31,79 8,39 Helse- og oppvekstfag 16,32 11,60 Idrettsfag 17,00 5,25 Påbygging 28,17 8,80 Restaurant- og matfag 56,50 8,13 Studiespesialisering 16,88 5,82 Teknikk og ind. produksjon 28,60 7,39 Totalt Valdres 22,80 7,50 Sammenlignet med 2012 2013 er fraværet redusert.

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 159 6. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter Økt gjennomføring Elever som starter på en fagutdanning skal få fullføre 7. Skoleåret 2013 2014 Antall søkere og elever per 01.10.2014 per utdanningsprogram og nivå Valdres videregåande skole BA Vg1 BABAT1---- Bygg- og anleggsteknikk Elevtall per 1.10.2013 Søkere 2014 Vedtatt dim. Elever per 1.10.2014 11 19 18 20 BA Vg2 BABYG2---- Byggteknikk 16 5 16 5 DH Vg1 DHDHV1---- Design og håndverk 17 16 20 15 EL Vg1 ELELE1---- Elektrofag 31 34 24 25 EL Vg2 ELDEL2---- Data og elektronikk 16 15 16 15 EL Vg2 ELELE2---- Elenergi 15 14 15 15 HS Vg1 HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag HS Vg2 HSBUA2---- Barne- og ungdomsarbeiderfag 33 25 25 24 17 16 16 16 HS Vg2 HSHEA2---- Helsearbeiderfag 18 13 20 17 ID Vg1 IDRET1---- Idrettsfag 31 29 31 30 ID Vg2 IDIDR2---- Idrettsfag 27 32 31 30 ID Vg3 IDIDR3---- Idrettsfag 17 27 31 27 PB Vg3 PBPBY3---- Påbygg. gen. studiekompetanse 65 37 42 42 RM Vg1 RMRMF1---- Restaurant- og matfag 7 8 16 11 RM Vg2 RMKOS2---- Kokk- og servitørfag 13 9 16 11 ST Vg1 STUSP1---- Studiespesialisering 59 56 57 54 ST Vg1 STUSP1--KU Studiespes, kulturaktivitet 4 8 7 9 ST Vg2 STREA2---- Realfag 14 32 32 29 ST Vg2 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi ST Vg2 STSSA2--KU Språk/samf/øk, kulturaktivitet 31 28 28 22 1 1 2 ST Vg3 STREA3---- Realfag 28 14 25 14 ST Vg3 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi ST Vg3 STSSA3--KU Språk/samf/øk, kulturaktivitet TP Vg1 TPTIP1---- Teknikk og ind. produksjon 33 29 32 31 5 5 5 4 23 14 30 23 TP Vg2 TPAMK2---- Arbeidsmaskiner 13 11 16 11 TP Vg2 TPKJT2---- Kjøretøy 16 13 16 14 Total 560 510 586 516

160 Videregående opplæring 16. Karrieresenterrapporter I karrieresenterrapportene presenteres detaljert statistikk per Karrieresenter. Oversikten presenteres i denne rekkefølgen: Nord-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal Lillehammer Gjøvik regionen Hadeland Valdres. Kapitlene er inndelt i følgende rekkefølge; 1. Videregående opplæring 2. Yrkesfag 3. Fag til generell studiekompetanse 4. Karriereveiledning 5. Høgere utdanning 6. Annen aktivitet 16.1 Karrieresenteret Nord-Gudbrandsdal 1. Videregående opplæring for voksne Tabellen er ny for 2014, tallene er ikke registret tidligere, derfor ingen sammenlignbare tall. Nord-Gudbrandsdal Antall nye søkere i videregående opplæring 76 Antall menn 33 Antall kvinner 43 Aldersfordeling 24 år og yngre 16 25 35 22 34 44 20 45 og eldre 18 Fått innvilget voksenrett 24 2. Yrkesfag Tabellen viser størst økning av antall deltakere i opplæring i helse- og oppvekstfag. Det har vært syv flere i opplæring enn samme periode i fjor. 31 personer har avlagt fagprøve. Dette er kandidater som har fått opplæring i karrieresenteret på sin vei fram mot fagbrev. Nord-Gudbrandsdal 1.10.2013 30.09.2014 2013 Ant. voksne startet i opplæring Ant. med deltakerstatus Ant. praksis kandidater Ant. bestått teori Ant. avlagte fagprøver Totalt i oppl. I perioden Totalt i oppl i forrige periode Bygg- og anleggsteknikk 0 0 7 7 6 7 11 Helse- og oppvekstfag 18 18 0 6 10 18 11 Naturbruk (voksenagronom) 8 8 0 1-12 10 Restaurant og matfag 7 0 7 4 0 10 8 Service og samferdsel 0 0 2 2 11 2 2 Teknikk og industriell produksjon 0 0 5 5 4 5 5 Sum yrkesfag 33 26 21 25 31 54 47

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 161 3. Fag til generell studiekompetanse Tabellen viser at det er avlagt 9 flere eksamener til bestått i år sammenlignet med fjoråret. Nord-Gudbrandsdal 1.10.13 30.9.14 2013 Ant. startet opplæring Ant. fullført opplæring Ant. bestått i perioden Totalt i oppl. I perioden Antall bestått i forrige periode Engelsk 4 4 4 8 5 Historie 13 6 6 19 5 Matematikk 15 8 7 23 5 Naturfag 15 10 9 25 5 Norsk 10 10 10 20 5 Samfunnsfag 4 3 3 7 5 Antall personfag* 61 41 39 102 30 *Antall personfag betyr at det telles antall fag per person. Det vil si at en person kan ta alt fra 1 til 6 fag samme år, og kan dermed bli telt inntil 6 ganger i tabellen. Totalt i opplæring er startet + fullført opplæring i perioden. 4. Karriereveiledning Tabellen viser en økning i veisøkere (personer som søker karriereveiledning) 24 år og yngre, og en tilsvarende nedgang i aldersgruppen 35 44 år. Nord-Gudbrandsdal 1.10. 30.9 2013 2014 2012 2013 Antall nye til karriereveiledning 110 111 Antall karriereveiledningssamtaler 182 189 Antall menn 43 63 Antall kvinner 67 48 Aldersfordeling 24 og yngre 38 22 25 35 25 42 35 44 25 28 45 og over 22 19 Tabellen viser antall nye personer til karriereveiledning fordelt på kommuner. Både i Lom, Skjåk og Dovre har antall veisøkere økt med ca. 50 %. Vi ser en nedgang i Sel og Andre. Det er gledelig at flere fra regionkommunene bruker tjenesten. Kommune Lom Skjåk Lesja Dovre Vågå Sel Andre Ant.2013/2014 17 12 6 15 13 41 6 Ant. 2012/2013 8 7 4 8 18 53 14

162 Videregående opplæring 5. Høgere utdanning Høyest antall studenter finner i sykepleierfaget. Totalt er det 10 færre studenter i år enn samme periode i fjor. Nord-Gudbrandsdal Antall studenter pr. 1.10. 2014 Antall studenter pr. 1.10.2013 Sykepleier 39 40 Vernepleier 10 10 Grunnskolelærer 10 12 Førskolelærer (barnehagelærer) - - Studiesenteret.no - Fagøkonom - Bedriftsøkonomi - Påbygg øk/ad, regn/rev, regnskapsfører - Informasjonssystemer Fagskoletilbud igjennom Karrieresenteret 22 30 4 3 Sum 85 95 6. Annen aktivitet Regionalt kompetanseforum Medlemmer; Regionkoordinator (leder forumet), representant for 6 K skole, Nord-Gudbrandsdal næringsforening, markedskoordinator i NAV, Rektor Nord-Gudbrandsdal vgs, rådgiver Karriere Oppland og leder Karrieresenteret Nord-Gudbrandsdal. I perioden har det blitt gjennomført 4 møter. Kompetanseveiviseren (Gratis kompetanseveiledning i 30 timer for små og mellomstore bedrifter) Ingen bedrifter i regionen har benyttet seg av tilbudet i perioden. BKA Basiskompetanse i arbeidslivet Ingen bedrifter i regionen har benyttet seg av opplegget i samarbeid med karrieresenteret i perioden. Minoritetsspråklige Norskopplæring på høgere nivå (B1/B2) for arbeidsinnvandrere, i samarbeid med Otta Læringssenter og Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal. Fagdag «Fremmedspråklige voksne- veien til utdanning og arbeid». Voksenagronom Karrieresenteret administrerer Voksenagronom-utdanning på vegne av Oppland fylkeskommune. År Ant. søkere Inntak Kjønn Region og antall Alder Frafall 2012 2014 63 22 9 k 13 m 2013 2015 62 47 19 k 28 m 2014 2016 44 26 17 k 9 m Gjøvik 6, Hadeland 2, Lillehammer 3 Midt-Dalen 10, Nord-Dalen 1 Gjøvik 8, Hadeland 4, Valdres 1 Lillehammer 10, Midt-Dalen 14 Nord-Dalen 10 Gjøvik 10, Hadeland 3, Valdres 2 Lillehammer 4, Midt-Dalen 5 Nord-Dalen 2 22 57 år 0 20 53 år 2 21 54 år 1

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 163 16.2 Karrieresenteret Midt-Gudbrandsdal 1. Videregående opplæring for voksne Tabellen er ny for 2014, tallene er ikke registret tidligere, derfor ingen sammenlignbare tall. Midt-Gudbrandsdal Antall søkere i videregående opplæring 45 Antall menn 11 Antall kvinner 34 Aldersfordeling 24 år og yngre 9 25 35 23 34 44 3 45 og eldre 10 Fått innvilget voksenrett 7 2. Yrkesfag Tabellen viser en reduksjon på 16 deltakere i opplæring. Det er avlagt 23 fagprøver. Dette er kandidater som har fått opplæring i karrieresenteret på sin vei fram mot fagbrev. Midt-Gudbrandsdal 1.10.2013 30.09.2014 2013 Ant. voksne startet i opplæring Ant. med deltakerstatus Ant. praksis kandidater Ant. bestått teori Ant. avlagte fagprøver Totalt i oppl. I perioden Totalt i oppl i forrige periode Bygg- og anleggsteknikk 1 1 10 2 6 Helse- og oppvekstfag 6 4 9 7 15 14 Naturbruk (voksenagronom) 6 6 10 16 24 Restaurant og matfag 2 2 2 4 Service og samferdsel 1 3 2 2 Teknikk og industriell produksjon 2 2 3 2 4 Sum yrkesfag 12 6 9 25 23 38 54

164 Videregående opplæring 3. Fag til generell studiekompetanse Tabellen viser at det er avlagt 7 færre eksamener til bestått i år sammenlignet med fjoråret. Midt-Gudbrandsdal 1.10.13 30.9.14 2013 Ant. startet opplæring Ant. fullført opplæring Ant. bestått i perioden Totalt i opplæring i perioden Antall bestått i forrige periode Engelsk 3 6 6 9 4 Historie 15 6 6 21 7 Matematikk 12 7 7 19 6 Naturfag 7 7 7 14 8 Norsk 12 7 7 19 4 Samfunnsfag 5 2 2 7 7 Kjemi 1 1 Antall personfag* 55 35 29 90 36 *Antall personfag betyr at det telles antall fag per person. Det vil si at en person kan ta alt fra 1 til 6 fag samme år, og kan dermed bli telt inntil 6 ganger i tabellen. Totalt i opplæring er startet + fullført opplæring. 4. Karriereveiledning Tabellen viser en reduksjon i veisøkere (personer som søker karriereveiledning) i alle aldersgrupper. Det er størst reduksjon i antall menn som har søkt karriereveiledning. Midt-Gudbrandsdal 1.10. 30.9. 2013 2014 2012 2013 Antall nye til karriereveiledning 74 115 Antall karriereveiledningssamtaler 180 285 Antall menn 28 58 Antall kvinner 46 57 Aldersfordeling 24 og yngre 20 44 25 35 23 26 35 44 13 20 45 og over 18 25 Tabellen viser antall nye personer til karriereveiledning fordelt på kommuner. Antall veisøkere fra Sør-Fron har nedgang på 50 %. Kommune Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Andre Antall 2013 2014 41 12 15 6 Antall 2012 2013 69 24 20 2

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 165 5. Høgere utdanning Tabellen viser høyest antall studenter finner i fag fra www.studiesenteret.no. Totalt er det 6 færre studenter i år enn samme periode i fjor. Midt-Gudbrandsdal Antall studenter pr. 1.10. 2014 Antall studenter pr. 1.1.2013 Sykepleier 4 2 Vernepleier 3 4 Grunnskolelærer 7 8 Studiesenteret.no - Bedriftsøkonomi - Organisasjon og ledelse - Påbygging regnskap og revisjon - Påbygging i økonomi og administrasjon Fagskoletilbud igjennom Karrieresenteret 9 16 4 3 Sum 27 33 6. Annen aktivitet Regionalt kompetanseforum Medlemmer: Leder Midt-Gudbrandsdal Næringsforum, Leder Karriere Oppland, Rektor Vinstra vgs, Leder oppfølgingstjenesten, Leder opplæringskontor for bygg- og elektrofag i Gudbrandsdalen, Kommunalsjef Ringebu, NAV, Regionkoordinator, Leder Karrieresenteret Midt-Gudbrandsdal. I perioden har det blitt gjennomført 4 møter. Kompetanseveiviseren (Gratis kompetanseveiledning i 30 timer for små og mellomstore bedrifter) Ingen bedrifter i regionen har benyttet seg av opplegget i perioden. BKA Basiskompetanse i arbeidslivet Samarbeid med Midtdalsbonden. Data og norskopplæring for bønder. Regionalt samarbeid Månedlige møter med ordførere, Næringsforening, regionkoordinator og Rektor VVS. Prosjekt fra regionrådet for arbeid med unge arbeidsøkere. Veiledning og oppfølging inn i skole/arbeid. I samarbeid med NAV er det gjennomført: Anleggmaskinførerkurs (6 uker 15 delt.), betongkurs (10 uker 16 delt.) og ADK1 (3 uker 18 delt.). Bransjerettet satsing I samarbeid med næringsforeningen gjennomført 3 bygg- og anleggsseminar i forbindelse med utbygging av E6. Minoritetsspråklige Arbeid er igangsatt sammen med Voksenopplæringen i Ringebu og Nord-Fron.

166 Videregående opplæring 16.3 Karrieresenteret Lillehammer 1. Videregående opplæring for voksne Tabellen er ny for 2014, tallene er ikke registret tidligere, derfor ingen sammenlignbare tall. Lillehammer Antall søkere i videregående opplæring 238 Antall menn 95 Antall kvinner 143 Aldersfordeling 24 år og yngre 55 25 35 86 34 44 64 45 og eldre 55 Fått innvilget voksenrett 183 2. Yrkesfag Tabellen viser en reduksjon på 19 deltakere i opplæring sammenlignet med samme periode i fjor. Det er avlagt 61 fagprøver. Dette er kandidater som har fått opplæring i karrieresenteret på sin vei fram mot fagbrev. Lillehammer 1.10.2013 30.09.2014 2013 Ant. startet i opplæring Ant. med deltaker status Ant. praksis kandidater Ant. bestått teori Ant. avlagte fagprøver Totalt i oppl. I perioden Totalt i oppl i forrige periode Bygg- og anleggsteknikk 16 24 23 23 24 35 Design og håndverksfag 1 5 0 4 4 Helse- og oppvekstfag 87 15 87 96 22 114 62 Restaurant og matfag 1 1 1 1 5 Service og samferdsel 12 25 25 15 13 24 Elektrofag 5 Naturbruk 13 Teknikk og industriell produksjon 1 Sum yrkesfag 117 15 142 144 61 168 149

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 167 3. Fag til generell studiekompetanse Tabellen viser at det er avlagt 30 flere eksamener til bestått i år sammenlignet med fjoråret. Lillehammer 1.10.13 30.9.14 2013 Antall starter i opplæring Ant. fullført opplæringen Ant. bestått Totalt opplæring I perioden Antall bestått i forrige periode Engelsk 35 15 14 50 16 Historie 35 16 13 51 17 Matematikk 54 50 47 104 19 Naturfag 32 22 19 54 20 Norsk 54 56 34 110 31 Samfunnsfag 28 22 15 50 9 Antall personfag* 238 181 142 419 112 *Antall personfag betyr at det telles antall fag per person. Det vil si at en person kan ta alt fra 1 til 6 fag samme år, og kan dermed bli telt inntil 6 ganger i tabellen. Totalt i opplæring er startet + fullført opplæring. 4. Karriereveiledning Tabellen viser en reduksjon i antall veisøkere (personer som søker karriereveiledning).det er størst antall kvinner som har søkt karriereveiledning. Lillehammer 1.10. 30.9. 2013 2014 2012 2013 Antall nye til karriereveiledning 161 174 Antall karriereveiledningssamtaler 256 261 Antall menn 63 74 Antall kvinner 98 100 Aldersfordeling 24 og yngre 37 44 25 35 57 56 35 44 43 44 45 og over 24 30 Tabellen viser antall nye personer til karriereveiledning fordelt på kommuner. Det er sterkest nedgang i antall veisøkere fra Gausdal, ellers nær likt antall som forrige år. Kommune Lillehammer Gausdal Øyer Andre Antall 2013 2014 102 11 24 24 Antall 2012 2013 109 21 22 22

168 Videregående opplæring 5. Høgere utdanning Tabellen viser høyest antall studenter finner i fag fra studiesenteret.no. Totalt er det 6 flere studenter i år enn samme periode i fjor. Lillehammer Antall studenter pr. 1.10. 2014 Antall studenter pr. 1.10.2013 Studiesenteret.no - Organisasjon og ledelse - Bedriftsøkonomi - Økonomi og administrasjon - Regnskap og revisjon Fagskoletilbud igjennom Karrieresenteret Tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helsearbeid 46 42 14 15 Kreftomsorg og lindrende pleie 6 Alderspsykiatri og demens 9 Sum 69 63 6. Annen aktivitet Regionalt kompetanseforum Medlemmer: Regionkoordinator, Utviklingsleder Lillehammer vgs., Prorektor HIL, Næringssjef Lillehammer kommune, Virksomhetsleder Øyer kommune, Kommunalsjef Gausdal kommune, Rådgiver Karriere Oppland, Leder Karrieresenteret Lillehammer. I perioden har det blitt gjennomført 3 møter. Kompetanseveiviser (Gratis kompetanseveiledning i 30 timer for små og mellomstore bedrifter) Stiftelsen Lillehammer Museum BKA Basiskompetanse i arbeidslivet Byggmaker Skattum (sju virksomheter), Bondelaget, Litra, Lillehammer kommune, Lillehammer Bilskade AS, Gausdal Landhandleri, Lillehammer Taxi, Oppland Transportarbeiderforening.

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 169 16.4 Karrieresenteret Gjøvikregionen 1. Videregående opplæring for voksne Tabellen er ny for 2014, tallene er ikke registret tidligere, derfor ingen sammenlignbare tall. Gjøvikregionen Antall nye søkere i videregående opplæring 365 Antall menn 149 Antall kvinner 216 Aldersfordeling 24 år og yngre 82 25 35 131 34 44 89 45 og eldre 63 Fått innvilget voksenrett 134 2. Yrkesfag Tabellen viser en økning på 138 deltakere i opplæring. Størst økning finner vi i bygg- og anleggsteknikk og helse- og oppvekstfag. Det er avlagt 85 fagprøver. Dette er kandidater som har fått opplæring i karrieresenteret på sin vei fram mot fagbrev. Gjøvikregionen 1.10.2013 30.09.2014 2013 Ant. startet opplæring Ant. med deltakerstatus Ant. Praksis-kandidater Ant. Bestått teori Ant. avlagte fagprøver Totalt i oppl. I perioden Totalt i oppl i forrige periode Bygg- og anleggsteknikk 19 1 18 21 11 45 18 Design og håndverksfag 0 0 2 Elektrofag 1 1 1 3 2 Helse- og oppvekstfag 84 11 73 65 45 194 166 Naturbruk (voksenagronom) 17 16 1 5 26 3 Restaurant og matfag 12 0 12 1 15 12 Service og samferdsel 18 0 18 22 4 34 28 Teknikk og industriell produksjon 31 0 31 45 25 68 15 Sum yrkesfag 184 29 155 164 85 383 245

170 Videregående opplæring 3. Fag til generell studiekompetanse Tabellen viser at det er avlagt 62 flere eksamener til bestått i år sammenlignet med fjoråret. Gjøvikregionen 1.10.13 30.9.14 2013 Nye søkere Ant. startet Ant. fullført opplæring Ant. bestått Ant. i opplæring I perioden Ant. bestått i forrige periode Engelsk 79 69 26 21 103 13 Historie 82 72 41 34 126 27 Matematikk 83 82 54 34 149 30 Naturfag 82 71 41 37 129 23 Norsk yrkesfag 0 0 0 0 0 0 Norsk 113 103 50 31 173 21 Samfunnsfag 50 39 20 17 62 13 Fy1 14 13 10 8 25 Kjemi1 4 4 0 4 Matematikk R 24 22 9 7 32 Antall personfag* Antall personer 531 186 475 182 251 189 803 127 *Antall personfag betyr at det telles antall fag per person. Det vil si at en person kan ta alt fra 1 til 6 fag samme år, og kan dermed bli telt inntil 6 ganger i tabellen. Antall i opplæring er startet + fullført opplæring + sluttet i perioden. 4. Karriereveiledning Tabellen viser en reduksjon i antall nye veisøkere (personer som søker karriereveiledning). Det er en økning i aldersgruppen 24 år og yngre, og størst antall kvinner som har søkt karriereveiledning. Gjøvikregionen 1.10. 30.9. 2013 2014 2012 2013 Antall nye til karriereveiledning 381 407 Antall karriereveiledningssamtaler 633 669 Antall menn 131 168 Antall kvinner 250 239 Aldersfordeling 24 og yngre 104 80 25 35 133 134 35 44 84 112 45 og over 60 81 Tabellen viser antall nye kandidater til karriereveiledning fordelt på kommuner. Det er sterkest nedgang i antall veisøkere fra Gjøvik. I Søndre Land og Østre Toten har antallet veisøkere økt. Kommune Gjøvik Nordre Land Søndre Land Vestre Toten Østre Toten Andre 2013 2014 153 30 32 79 82 5 2012 2013 186 31 22 84 74 10

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 171 5. Høgere utdanning Tabellen viser at det totalt er 17 flere studenter i år enn samme periode i fjor. Gjøvikregionen Antall studenter pr. 1.11. 2014 Antall studenter pr. 1.1.2013 Studiesenteret.no - Regnskap - Økonomi/administrasjon - Bedriftsøkonomi, - Pedagogikk - Prosjektledelse, internasjonalt studie 53 36 Sum 53 36 6. Annen aktivitet Regionalt kompetanseforum Leder regionkoordinator, leder Karriere Oppland, 1 repr. Fra kommunene Gjøvik, Nordre-Land, Søndre-Land, Vestre Toten, Østre Toten, NAV Vestre Toten, NCE/Sintef, Næringsrådet i Gjøvikregionen, Høgskolen i Gjøvik, rektor Dokka vgs. I perioden er det blitt gjennomført 3 møter. Kompetanseveiviseren (Gratis kompetanseveiledning i 30 timer for små og mellomstore bedrifter) Spåtind Sport Hotell AS Bakstefjøla NCE/Sintef TotAl-gruppen Landaasen Rehabiliteringssenter AS Sølve AS BKA Basiskompetanse i arbeidslivet Gjennomført opplæring i følgende bedrifter Raufoss Tak og Blikk AS Nettbuss Øst AS Lokale tiltak/prosjekter Prosjekt Global Kompetansematch: Karrieresenteret deltar i delprosjektet som skal legge til rette for opplæring i norsk for minoritetsspråklig arbeidskraft. Prosjektet har spesielt fokus på arbeidsinvandrere med høgere utdanning.

172 Videregående opplæring 16.5 Karrieresenteret Hadeland 1. Videregående opplæring for voksne Tabellen er ny for 2014, tallene er ikke registret tidligere, derfor ingen sammenlignbare tall. Hadeland Antall søkere i videregående opplæring 155 Antall menn 48 Antall kvinner 107 Aldersfordeling 24 år og yngre 33 25 35 47 34 44 41 45 og eldre 34 Fått innvilget voksenrett 70 2. Yrkesfag Tabellen viser en økning på 67 deltakere i opplæring i, og det er gitt opplæring i tre flere yrkesfag enn i forrige periode. Det er avlagt 24 fagprøver. Dette er deltakere som har fått opplæring i karrieresenteret på sin vei fram mot fagbrev. Hadeland 1.10.2013 30.09.2014 2013 Ant. startet i opplæring Ant. med deltakerstatus Ant. Praksis kandidater Ant. Bestått teori Ant. avlagte fagprøver Totalt i oppl. I perioden Totalt i oppl i forrige periode Bygg- og anleggsteknikk 15 0 15 0 3 15 Helse- og oppvekstfag 57 38 19 18 19 86 51 Naturbruk (voksenagronom) 1 1 0 0 0 7 6 Service og samferdsel 8 0 8 0 0 8 Andre yrkesfag 8 0 8 0 2 8 Sum yrkesfag 89 39 50 18 24 124 57

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 173 3. Fag til generell studiekompetanse Det er avlagt 5 flere eksamener til bestått i år sammenlignet med fjoråret. Hadeland 1.10.13 30.9.14 2013 Ant. startet i opplæring Ant. fullført opplæring Bestått Bestått i % I opplæring I perioden Antall bestått i forrige periode Engelsk 28 8 5 63 36 6 Historie 22 15 13 87 37 13 Matematikk 26 18 15 83 44 15 Naturfag 22 13 12 92 35 13 Norsk 23 22 20 91 45 26 Samfunnsfag 15 0 0 0 15 4 Antall personfag* 136 76 65 82 212 77 * Antall personfag betyr at det telles antall fag per person. Det vil si at en person kan ta alt fra 1 til 6 fag samme år, og kan dermed bli telt inntil 6 ganger i tabellen. Totalt i opplæring er startet + fullført opplæring. 4. Karriereveiledning Tabellen viser en økning på 65 i antall veisøkere (personer som søker karriereveiledning). Det er gjennomført 174 flere karrieresamtaler. Det er størst antall kvinner som har søkt karriereveiledning. Hadeland 1.10. 30.9. 2013-2014 2012-2013 Antall nye til karriereveiledning 229 164 Antall karriereveiledningssamtaler 508 334 Antall menn 79 44 Antall kvinner 150 120 Aldersfordeling 24 og yngre 53 33 25 35 74 52 35 44 50 42 45 og over 52 37 Tabellen viser antall nye kandidater til karriereveiledning fordelt på kommuner. Det er sterkest økning i antall veisøkere fra Gran og Jevnaker. Kommune Gran Jevnaker Lunner Søndre Land Andre Ant.2013/2014 109 46 68 1 4 Ant.2012/2013 85 19 60 1 0

174 Videregående opplæring 5. Høgere utdanning Hadeland Antall studenter pr. 1.10. 2014 Antall studenter pr. 1.10.2013 Sykepleier 42 33 Vernepleier 0 Grunnskolelærer 5 10 7 6 Førskolelærer (barnehagelærer) 3 3 Studiesenteret.no - Økonomiske fag (11) - Pedagogiske fag (7) - Prosjektledelse (4) Matematikk HiOA 24 Fagskoletilbud igjennom Karrieresenteret 22 11 0 0 Sum 98 53 6. Annen aktivitet Regionalt kompetanseforum Medlemmer: Personalsjef Hapro, Regionkoordinator, Leder næringshage, Leder NAV Hadeland, Rektor Hadeland vgs., Personalsjef Gran kommune, Skolefaglig rådgiver Lunner kommune, Kommunalsjef Oppvekst og læring Jevnaker kommune, Leder Karriere Oppland, Leder Karrieresenteret Hadeland I perioden har det blitt gjennomført 4 møter. Kompetanseveiviseren (Gratis kompetanseveiledning i 30 timer for små og mellomstore bedrifter) Skiaker Bygg AS, Gran Handel og Håndverk BKA Basiskompetanse i arbeidslivet Landbruksnæringen, samarbeid med Bygdefolkets studieforbund, BKA Medlemsbedrifter i Opplæringskontor for Håndverk og Industrifag Hadeland, BKA Gran handel og håndverk, BKA Regionalt samarbeid HANS Hadeland arbeidsgruppe for næringsliv og skole. Videreutviklet og utvidet nettverk med flyktningetjenesten, voksenopplæringen og Nav Hadeland og Jevnaker. Regionalt prosjekt for å videreutvikle samarbeidet med sikte på utvikling av forutsigbare fag og høgskoletilbud. Deltar i prosjektgruppen Læringsmiljø Hadeland som bidrar til å legge til rette for etter og videreutdanning for alle ansatte i grunnskolen på Hadeland. Minoritetsspråklige Sommerkurs for flyktninger. Yrkesrettet opplæring for minoritetsspråklige i helse og oppvekstfag, kvalifisering til videregående opplæring. Yrkesrettet opplæring for minoritetsspråklige i service og samferdsel, kvalifisering til videregående opplæring.

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 175 16.6 Karrieresenteret Valdres 1. Videregående opplæring for voksne Tabellen er ny for 2014, tallene er ikke registret tidligere, derfor ingen sammenlignbare tall. Valdres Antall søkere i videregående opplæring 58 Antall menn 13 Antall kvinner 45 Aldersfordeling 24 år og yngre 12 25 35 14 34 44 18 45 og eldre 14 Fått innvilget voksenrett 14 2. Yrkesfag Tabellen viser en økning 31 deltakere i opplæring. Økningen skyldes sterk økning i deltakere i helse og oppvekstfag. Det er avlagt 14 fagprøver. Dette er kandidater som har fått opplæring i karrieresenteret på sin vei fram mot fagbrev. Valdres 1.10.2013 30.09.2014 2013 Ant. startet i opplæring Ant. med deltakerstatus Ant. Praksis -kandidater Ant. Bestått teori Ant. avlagte fagprøver Totalt i oppl. I perioden Totalt i oppl i forrige periode Bygg- og anleggsteknikk 8 8 8 2 8 8 Helse- og oppvekstfag 28 40 27 10 40 13 Naturbruk (voksenagronom) 3 4 4 Restaurant og matfag Service og samferdsel 1 Teknikk og industriell produksjon 1 Sum yrkesfag 39 4 48 35 14 52 21

176 Videregående opplæring 3. Fag til generell studiekompetanse Tabellen vise at det er avlagt 7 færre eksamener til bestått i år sammenlignet med fjoråret. Valdres 1.10.13 30.9.14 2013 Ant. startet i opplæring Ant. fullført opplæring Ant. Bestått I opplæring I perioden Ant. bestått i forrige periode Engelsk 6 3 6 Historie 14 14 17 Matematikk 17 15 17 Naturfag 14 14 14 Norsk yrkesfag Norsk 13 13 18 Samfunnsfag 4 Antall personfag* 27 37 32 64 39 *Antall personfag betyr at det telles antall fag per person. Det vil si at en person kan ta alt fra 1 til 6 fag samme år, og kan dermed bli telt inntil 6 ganger i tabellen. Totalt i opplæring er startet + fullført opplæring. 4. Karriereveiledning Tabellen viser en økning i antall veisøkere (personer som søker karriereveiledning) og antall samtaler. Det er størst antall kvinner som har søkt karriereveiledning. Valdres 1.10. 30.9. 2013 2014 2012 2013 Antall nye til karriereveiledning 82 62 Antall karriereveiledningssamtaler 180 117 Antall menn 31 28 Antall kvinner 51 33 Aldersfordeling 24 og yngre 19 13 25 35 34 24 35 44 19 14 45 og over 10 10 Tabellen viser antall nye kandidater til karriereveiledning fordelt på kommuner. Det er stor økning i antall veisøkere fra Nord Aurdal. Størst reduksjon finner vi i Vestre Slidre. Kommune Vang Vestre Slidre Nord Aurdal Øystre Slidre Etnedal SørAurdal Andre Ant.2013/2014 5 2 47 12 2 10 4 Ant.2012/2013 4 14 21 8 6 8

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 177 5. Høgere utdanning Høyest antall studenter finner i sykepleierfaget og studier fra nettsiden www.studiesenteret.no. Totalt er det 6 flere studenter i år enn samme periode i fjor. Valdres Antall studenter per 1.10. 2014 Antall studenter per 1.10.2013 Sykepleier 30 26 Grunnskolelærer 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 6 3 Barnehagelærer 3 5 Yrkespedagogikk 5 Lederutd. Helse/Oms 20 Studiesenteret.no - Grunnstudium i sosial og spesialpedagogikk - Påbygning regnskapsfag - Bedriftsøkonomi - Org. og ledelse - Informasjonssystemer - Samfunnsfag - Rådgiver 2 Fagskoletilbud via Karrieresenteret 35 28 Fagøkonom 4 4 Rehabilitering 8 Demens 1 Totalt 92 86 6. Annen aktivitet Regionalt kompetanseforum i Valdres Medlemmer: Leder, daglig leder Valdres Næringsforum, Avd. sykepleier Valdres lokalmedisinske senter, Leder teknisk avdeling, Vang kommune, Enhetsleder oppvekst, Etnedal kommune, Personalsjef Sør-Aurdal kommune, Kommunalsjef / ansvarlig skole / barnehage Nord-Aurdal kommune, Økonomisjef Vestre Slidre kommune, Rektor Valdres vidaregåande skule, Leder NAV Valdres, Rådgiver Karriere Oppland, Leder Karrieresenteret Valdres. Det har vært avholdt 4 møter i perioden. Kompetanseveiviseren (Gratis kompetanseveiledning i 30 timer for små og mellomstore bedrifter) Solheim Trevare AS Sør-Aurdal kommune BKA Basiskompetanse i arbeidslivet Ingen bedrifter i regionen har benyttet seg av dette i samarbeid med Karrieresenteret i perioden. Lokale tiltak/prosjekter «Springbrett» - System for målrettet karriereveiledning for innvandrere i Valdres (VOX) «Krafttak for norsk» - Gi minoritetsspråklige i regionen en «spisset» norskopplæring. Bedriftsintern opplæring i helsefag - Fagveiledning tilknyttet lærerkandidatløp innen Helsefag, for vikarer ved Vangsheimen.17.

178 Videregående opplæring 17. Referanser Bedre kvalitet og gjennomføring i videregående opplæring (finnes på www.oppland.no) Eifred Markussen, NIFU, rapport 1/2014 Fylkesutvalgssak 56/14 Strategisk kompetanseutviklingplan for pedagogisk arbeid i Oppland fylkeskommune 2014 2018 (finnes på www.oppland.no) FYR fellesfag, yrkesretting og relevans (finnes på www.oppland.no) Helsefremmende videregående skoler (finnes på www.oppland.no) IKT-strategi for videregående opplæring i Oppland 2014 2016 (finnes på www.oppland.no) Kunnskapsdepartementet/Utdanningsdirektoratet: Gjennomføringsbarometeret (finnes på www.udir.no) Opplæringslova (finnes på www.lovdata.no) Program for bedre gjennomføring (finnes på www.udir.no) Regionalt handlingsprogram (finnes på www.oppland.no) Regional plan for folkehelse 2012 2016 (finnes på www.oppland.no) Rådmannens gjennomføringsdokument (finnes på www.oppland.no) Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte (SMIL-prosjektet) (finnes på www.ks.no) Skoleporten (finnes på www.udir.no) SSB Gjennomstrømning i videregående opplæring, 2008 2013 (finnes på www.ssb.no) Statistisk Sentralbyrå publiserte juni 2014 Strategiplan for videregående opplæring 2013 2016 (finnes på www.oppland.no) Tallene fra lokal Vigo-database Tall fra KOSTRA (finnes på www.ssb.no) Vurdering for læring i Oppland (finnes på www.oppland.no) Vurdering for læring Nasjonalt (finnes på www.udir.no)

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 179

180 Videregående opplæring