Om ikke å gå aleine i rusfeltet



Like dokumenter
Pasienter med høyt forbruk av vanedannende medikamenter og tilsynsspøkelset på skuldrene våre

Vanedannende legemidler i allmennpraksis problemer og dilemmaer

PÅRÅRØREDE KVELD PÅ TILLER DPS 31.JANUAR 2011

Tilbake til et sted du aldri har vært. - Samhandling rundt mennesker som aldri har kommet inn i arbeidslivet.

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Hvordan kan en dysfunksjonell familie påvirke barnet. Barneansvarlige. Å snakke med barn

gullungen motvillig og sta!? blitt egenrådig, Råd og veiledning til foreldre som ønsker en bedre hverdag med barnet sitt.

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd

MARBORG. Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

Veien videre etter opptrappingsplanen Hva bør prioriteres? Arne Repål Fagdirektør Psykiatrien i Vestfold HF

Hva betyr stortingsmeldingen for samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten?

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Våre tjenester sett gjennom brukernes øyne. Åtte innsikter om transport av psykisk syke i akutt krise

Rusmiddelavhengighet. - introduksjon. Terje Simonsen Psykisk helse- og rusklinikken, UNN HF

Rus kamuflerer sykdom

alle skadelige, uhederlige og umoralske handlinger, det kunst. I alle de hus hvor jeg går inn, skal formålet med

Etikk/etiske dilemmaer i

Tilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Terskelen er gjerne høy for å ta kontakt, og det er derfor viktig å få rede på om det har hendt noe spesielt i familien.

HÅNDTERING AV VOLD, TRUSLER ELLER TRAKASSERING RETNINGSLINJER

Hva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål. November 2012 Hans Olav Fekjær

Årsaker Del Demens. Hva er demens?

Evaluering av prosjekt Ditt valg bolig først i Drammen kommune

Kartlegging av atferd og anvendt atferdsanalyse Cornelia de Langes syndrom. Heidi E. Nag Spesialpedagog Frambu September 2014

Brukermedvirkning - sentrale føringer og aktuelle problemstillinger. rådgiver Unni Aker Avdeling for psykisk helse

Hva er eksamensangst?

Ambulant KØH. Fase 1: Fase 2: Fase 3: Erfaringer og prosess

Depresjon. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Rusmiddelproblemer. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

NORDISK HELSE- OG SOSIALDIREKTØRMØTE. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Grunnleggende begreper og forståelse Introduksjonskurs grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin

Migrasjon og helse i et helsefremmende perspektiv. Foreleser: Leoul Mekonen, Studieleder RBUP Øst og Sør 08. Juni 2016 Drammen Sykehus

Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) Fra forskning til praksis med vilje til endring. Espen Enoksen Daglig leder

Unge med blandingsmisbruk. Hvem bør få tilbud gjennom LAR og hvorledes bør vi behandle dem?

Forord 11 Kombinerte tiltak for samtidige lidelser 11 Redaktørens forord 13 Om forfatterne 15

Lege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS

Hvorfor får jeg ikke det til??

FLYMEDISINSK ETTERUTDANNELSESKURS Torsdag 20 og fredag 21 april 2017 Thon Hotell Opera

Vanlige krisereaksjoner

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse

Psykoser hos mennesker med utviklingshemming

Forhold ved skolen som har betydning for mobbing Forskningsoppsummering 2/2014

På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats mot mobbing satt i verk av regjeringen, har Stortuva barnehage utarbeidet en mobbeplan.

BARN I SÅRBARE LIVSSITUASJONER. Til barns beste Fylkesmannen i Vestfold 15.mars 2013 Barneombud Anne Lindboe

Stegark sosial kompetanse

Veiledende tiltaksplaner basert på ICNP

Somatisk helse hos ROP-pasienter om levevaner, levekår og god behandling. Torgeir Gilje Lid, overlege/postdoktor KORFOR

Boligens betydning for Helsedirektoratets satsinger

Overinvolvert Pårørende. Underinvolvert

Fra svikt til omsorg - EN FORTELLING OM HVORDAN OMSORGSSVIKT KAN BRUKES SOM EN RESURS.

FRAMBULEIR Søknad for personer med sjeldne diagnoser

Landsforbundet Mot Stoffmisbruk. Generalsekretær Kari Sundby

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Vedrørende rundskriv for vurdering av par ved assistert befruktning

Depresjon ved demens årsaker og behandling

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

Avtalen skal bidra til effektiv ressursutnyttelse av helsetjenester både i kommunen og spesialisthelsetjenesten.

Klinikk for psykisk helse og rus. Lokalt samhandlingsutvalg

Handlingsplan for et godt læringsmiljø ved Sandvollan skole

Lykkes vi på Storetveit?

Til pasienter og pårørende. Spiseforstyrrelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

AMG-kurs i arbeid og psykisk helse

Kommunikasjon med barn og ungdom i vanskelige livssituasjoner. Anne Kirsti Ruud 18 nov 2015 Nic Waals Institutt

Saksframlegg. Høring - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister

Kulturforskjeller i sårbare situasjoner. v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Når barn er pårørende

Navn: Alder: Kjønn: M. Navn på den som blir intervjuet:

Brukermedvirkning, brukerstyring og pårørendearbeid hva snakker vi egentlig om? Eva Buschmann Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

«I DEN GODE HENSIKT» SELVBESTEMMELSE, TVANG ELLER OMSORSSVIKT.

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen

Først vil jeg takke for invitasjonen til lanseringen av Rovdata.

"Du er så mye mer enn alt du ikke kan!"

VELKOMMEN. VIP Prosjektet Anne Gro Tvedt Blakstad Sykehus

Vanen, viljen og valget

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

Rus og psykisk helse i folkehelsearbeidet. Sita Grepp, rådgiver rusfeltet Yngve Osbak, rådgiver psykisk helse 21.mars 2012

IA-funksjonsvurdering Revidert februar En samtale om arbeidsmuligheter

Åpen helsestasjon i Vestre Toten kommune. En liten del av samhandlingen rundt barnefamiliene våre Sillongen

Innhold. Forord Innledning Historien om Karin... 16

pårørende og oss Levanger Førstelektor Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

«Barnet mitt blir også sett» om kommunalt samarbeid om barn som pårørende

Skjema ved oppfølging. KJERNESETT Undersøkelse av opplevd nytte av rehabilitering

Kan forståelse hindre kollisjon?

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

Tilleggsintervju: RUSMISBRUK. Kiddie-SADS-PL 2009

Hva skal ambulante akutteam være?

Bygging av mestringstillit

Akuttbehandling / øyeblikkelig hjelp i TSB. Presentasjon til overgangskurset 4. Juni 2015 Rune T. Strøm

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015

Spesialisthelsetjenesten

Mellom selvbestemmelse og tvang - insisterende praksis i tjenester til utviklingshemmede. Thomas Owren og Sølvi Linde

NIDAROSKONGRESSEN 2013

Det alle har trodd, Alltid og overalt Har alle muligheter til å være feil! (Paul Valery)

Hvordan ønsker vi å bli målt?

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

Transkript:

Om ikke å gå aleine i rusfeltet Ivar Skeie Overlege/forsker Sykehuset Innlandet/Senter for rus- og avhengighetsforskning, UiO Nidaroskongressen 24. oktober 2013

Hvorfor ikke gå aleine? Avhengighet som lidelse Lege pasient forholdet Den indre logikken i den rusmiddelavhengiges liv Legen finner det ikke riktig å gi det pasienten vil ha Mer konflikt enn på andre felter Overføring hjelperen blir syk 2

Avhengighet Ding an sich 3

Moral? Avhengighet Ding an sich 4

Moral? Avhengighet Ding an sich Lært atferd? 5

Moral? Avhengighet Ding an sich Valg? Lært atferd? 6

Sykdom? Moral? Avhengighet Ding an sich Valg? Lært atferd? 7

Vane? Sykdom? Moral? Avhengighet Ding an sich Valg? Lært atferd? 8

Kompliserte og sammensatte fenomener kjennetegnes først og fremst ved at de er kompliserte og sammensatte 9

Forsøk på definisjon Jon Elster 1999 (norsk gruppe av forskere med medisinsk og filosofisk bakgrunn): Avhengighet er å ha tilførselen av et rusmiddel som en så sterk motivkraft i tilværelsen at det forstyrrer andre motiver 10

ICD-10 Avhengighetssyndrom: En rekke atferdsmessige, kognitive og fysiologiske fenomener som utvikler seg etter gjentatt stoffbruk (psykoaktive stoffer). Vanligvis har bruker - et sterkt ønske om å ta stoffet ( craving/sug ), - vansker med å kontrollere bruken, fortsatt bruk til tross for skadelige konsekvenser ( compulsion/tvang ), - stoffbruken får høyere prioritet enn andre aktiviteter og forpliktelser ( salience/fortrenger andre motiver/behov ), - økt toleranse og noen ganger en fysisk abstinenstilstand. 11

Tvangsmessig atferd Rusatferden opprettholdes selv om personen vet om de skadelige (ødeleggende) effektene og selv om personen ønsker å slutte Rusatferden styres på et dypere nivå enn vilje Grunnleggende for å forstå hvorfor rusatferden opprettholdes og hvorfor den får så ødeleggende konsekvenser 12

Ambivalens mellom tvang og frie valg Avhengighet handler ikke (bare) om vilje(ssvakhet) og moral Hjernesykdom eller valgt livsstil? Men heller ikke om at den avhengige styres viljeløst av avhengigheten som en robot Motsigelse: Vilje til/håp om grunnleggende endring i atferd versus evne til å gjennomføre endringen Tilfriskning et valg? Mulig å gripe terapeutisk inn i ambivalensrommet 13

Lege-pasient-forholdet Sant/Usant Å lyge for legen: De fleste: Instinktivt forhold til sant/usant Alternativt: Hva tjener meg best her og nå Hva er viktigst? Overlevelsesstrategi/ moralsk løgn Den indre logikk i misbrukerens verden og atferd Ambivalens 14

Manipulering Pasienten styrer legens atferd dit hen at hun gjør noe hun i utgangspunktet ikke ønsket å gjøre Eksempel: Medikamentforskrivning ( tunge stoffmisbrukere, pillemisbrukere) Legens reaksjon: Ubehag, styrt mot sin vilje, føle seg brukt, invadert, skuffelse, sinne, frustrasjon, dårlig samvittighet Den manipulerte (legen) føler dette som ubehag (ofte fysisk), kjenner det i magen Overføring av pasientens kaos 15

Det doble lege-pasient-forholdet - For det første: Lege og pasient har felles interesse/mål diagnostisere og behandle sykdom vanlig lege-pasient-forhold - For det andre: Lege og pasient har ikke felles interesse/mål pasienten vil styre legens atferd i en retning legen ikke ønsker manipulatorisk lege-pasient-forhold Generelle trekk blir her særlig tydelige Lege-pasient-forholdet inneholder ofte begge disse motstridende kvalitetene når pasienten er misbruker Krysspress de to motstridende kvalitetene i ulike blandingsforhold 16

Respekt Respekt motrespekt (se mennesket bak merkelappen) Se den indre logikk i misbrukerens liv Kombinere og balansere empati, fleksibilitet og fasthet 17

Rus skjuler sykdom Faren for å avvise den akutt syke Når en pasient med misbruksproblem er akutt syk, skiller hun seg lite fra andre hun søker hjelp og ønsker å motta hjelp Ofte kaos rundt pasienten Vanskelig forhistorie? Vanskelig relasjon til helsepersonellet? Rus skjuler sykdom! Ikke slå seg lettvint til ro med at symptomene skyldes rus Opplysning om rusmiddelmisbruk akutt og/eller kronisk skal skjerpe, ikke svekke årvåkenheten for alvorlig sykdom 18

Vanskelig pasient? Vanskelig lege? Vanskelig relasjon? 19

Kaoskontroll Fenomener framtrer som uforståelige og kaotiske når man ikke ser den indre logikken 20

Hvordan unngå lege-pasient-kaos? Se spillet mellom lege/behandler og misbruker/pasient Klare å stå i kaos og forstå kaos som del av lidelsen Men ikke bli dratt inn som en del av pasientens kaos Kjenne til særegne trekk ved psykisk og somatisk sykelighet hos misbrukere Kjenne til lover og regler som regulerer medisinsk behandling av stoffmisbrukere 21

Profesjonalitet trygg på egne holdninger Legen må være tydelig og trygg på egne grenser legemiddelforskrivning Ikke godta uakseptabel oppførsel fra pasienten fruktbare strategier for å takle uønsket atferd Umiddelbare og klare reaksjoner ved trusler og vold 22

Hvordan hjelpe hjelperne? Samarbeid essensielt, for pasientene og hjelperne TSB og LAR tradisjon for samarbeid ( samhandling ) Kommunale tjenester spesialisthelsetjenesten (TSB) ACT-liknende arbeid Mer flytende overganger mellom første- og andrelinje 23

Hjelpere i krise? Tett på vanskelige og kaotiske liv Mye smerte og lidelse De lever farlig lever hun i morra? Hva gjør dette med hjelperne? Smittsom ruskrise? 24

Stå i kaos uten å bli del av kaoset? Se spillet mellom pasient og behandler? Farlig å være alene. Sårbare systemer i små kommuner. Klima for samarbeid Veiledning 25

Forebygge sykdom og burn-out Hjelperen kan bli syk ytre og indre press Robuste systemer ikke overlatt til seg selv Støtte og veiledning på tvers og mellom nivåene Proaktivitet ligge i forkant, lese krise som bygger seg opp Kriseplan som del av behandlingsplan/ip 26