NR. 3 - oktober 2010 - årgang 54 YRKE Fagblad om yrkesopplæring Umbilicals i milevis s.11 På go fot med kundene s. 4 Krise for små fag s. 34 Opplæring i fengsel s. 44
Innhold Leder 3 På go fot med kundene 4 40 år med andres føtter 7 Forbundskommentaren: Teori og praksis 9 Aker Solutions: Umbilicals i milevis 10 Duedtie på Røros 15 Johan W. Sverdrup: Arbeidslivets røst 17 På bunnen av regjeringskvartalet 20 Terrasse med utsikt 24 Krise for betongfaget 26 Min søn håndværker? 28 Fra PPU i Bodø 31 Om de små fagenes framtid 34 Yrkesopplæring i Paraguay 36 The Vibe! 40 HSH: Utdanningssystemet svikter servicefagene 41 YPU 42 Opplæring i fengsel 44 Vekterfaget 48 Halvor Spetalen: Relevans gjennom yrkesforankring 50 Jarl Ove Glein: Internasjonalisering 53 Mat og drikke 54 Forside: Fra Aker Solutions, Moss. Foto: Jan S. Enoksen, Fotografen A/S, Moss
YRKE - oktober 2010 3 R e d a k t ø r e n s S p a l t e Den forsvundne pølsemaker I flere utgaver av YRKE har vi tatt opp rekrutteringsproblemet for en del fag. Mange vil bli kokk, ingen vil bli fiskehandler. Mange vil bli tømrer, ingen vil bli snekker. Gilde/Nortura får ytterst få pølsemakerlærlinger, mens etterspørselen etter pølser er enorm. Norske ungdommer vil sjelden bli malere, markedet overtas av utenlandske firmaer. Ansvaret for situasjonen kan ikke plasseres på ett sted. Og det er ingen som ønsker seg noen ny reform av videregående opplæring. Men svært mange mener etter hvert at noe må gjøres. Økonomien tvinger skolene til å unngå små klasser. Når det bare er 9 elever i Østfold som vil inn i fiskeindustrien, så er ikke det nok til at det opprettholdes et tilbud på noen av skolene i fylket. For 3 av disse elevene bor i Halden, 3 i Moss, 1 i Fredrikstad og 2 på Mysen. Og så var det på Glemmen i Sarpsborg at tilbudet fantes. Når ingen bedrifter i Møre og Romsdal tar inn lærlinger i møbelindustrien, så blir det ingen søkning til Honorarer for å skrive i Yrke Fra og med dette nr er det innført ny ordning for honorarer for å skrive i Yrke. Profesjonelle free-lance journalister og fotografer får honorar etter NJs satser. For annet stoff som tas inn i bladet betales kr 2000 pr side opp til kr 6000 for 3 sider. Dette gjelder for snekkerlinja på Sykkylven og tilbudet forsvinner, på samme måte som på Holtet i Oslo og på Dokka. For å si det enkelt, tvinges det i dag fram en situasjon der alle skolene i et fylke tilbyr prosjekt til fordypning i tømrerfaget og murerfaget, men ingen i glassfaget. De store fagene blir større, på bekostning av de små. Mange håndverksfag er i ferd med å dø ut på grunn av manglende rekruttering. Men også fiskeindustrien, som er Norges største landbaserte industri, fortviler. Og den faglige fordypningen i mange fag er så lite dyp at de fleste bedrifter egentlig føler at de nye lærlingene starter fra scratch. Men de kan en del om HMS. Må det være slik? Må elevenes frie skolevalg og nestenrett til å få innfridd førstevalget gjelde fullt ut? Må elevene nødvendigvis bo hjemme under opplæringa? Kan fylkene i større grad få styringsrett over skolenes faglige tilbud? Kan man premiere skoler som setter i gang små klasser. Og er rådgivinga god nok? Vet alle elevene som vil bli kokker at gjennomsnittlig sluttalder i yrket er 26 år? stoff som er skrevet spesielt til YRKE. Hvis dette stoffet senere brukes i andre sammenhenger skal det stå at det har vært publisert i YRKE nr/år. Rene leserbrev eller tilsendt stoff som ikke brukes, honoreres ikke. For stoff som krever spesielt mye arbeid, eller ved andre spesielle forhold, kan det avtales andre satser. Redaksjon Ansvarlig redaktør: Petter Opperud Telefon: 24 14 20 30 Mobil: 959 04 552 E-post: petter.opperud@utdanningsforbundet.no Abonnement: Hilde Aalborg Telefon: 24 14 22 45 Telefax: 24 14 21 50 Annonser Helga Kristin Johnsen Telefon: 24 14 20 58 Mobil: 452 23 346 Ulf B. Amundstad Mobil: 915 90 945 Utgiver Utdanningsforbundet Hausmannsgate 17 Boks 9191 Grønland 0134 Oslo Telefon: 24 14 20 00 Layout og Produksjon Grafisk Kommunikasjon AS Ulf B. Amundstad Telefon: 915 90 945 ISSN 1504-1905
4 YRKE - oktober 2010 På go fot med kundene Føtter er et touchy område for mange. Noen sier til meg når de kommer: Huff jeg har så fæle føtter, men jeg klipte i alle fall neglene før jeg kom Da svarer jeg med et smil om munnen: Pleier du å klippe håret før du går til frisøren også? Tekst og foto Petter Opperud Ann-Kristin Naverud er fotterapeut og har egen klinikk, Basisfot Strømmen, i Strømsveien 60 midt i Strømmen sentrum. Hun utdannet seg til fotterapeut i voksen Ann-Kristin Naverud alder og etablerte seg i 2007. - Jeg har selv måttet gå til fotterapeut hele mitt voksne liv, på grunn av et problem, og fikk lyst til å gi andre den samme hjelpen. Dessuten er jeg glad i kontakt med mennesker, og i min forrige jobb var det veldig lite av det. - Siden jeg hadde tatt videregående tidligere, måtte jeg ta fotterapeututdanningen som privatist ved OPKinstituttet i Mjøndalen. Grunnkurs Helse og sosialfag og Vk1 og Vk2 Fotterapeut. De to siste tok jeg på 1,5 år. Og jeg måtte gå opp til eksamen i alle fag. Databilde av fottrykk - Som fotterapeut skal du ikke bare stelle føtter, men du skal også forebygge skader, eller kunne skaffe godt fottøy eller fotpleiemidler. Vi er ikke ortopeder eller leger, og kan ikke skrive ut resepter, men vi selger gode sko, såler og sokker og kan i noen tilfelle tilpasse/bygge såler eller lage avlastninger. De produktene vi selger mot f eks neglsopp virker, men de tar ofte lengre tid enn de medisinene man får hos legen. Til gjengjeld er de kanskje bedre for kroppen? - Folk kommer stort sett til meg på eget initiativ, men noen blir henvist fra lege. De fleste er voksne mennesker, ungdom kommer bare hvis de har helt konkrete problemer med f eks en nedgrodd negl og fotvorter. - De fleste kommer for å få klipt neglene, stelt en liktorn eller for å fjerne hard hud. Uansett starter vi med et fotbad og avslutter med massasje. Noen kommer også regelmessig rett og slett for å få stelt føttene. Det er nok flere menn her enn folk tror! - Noen fotterapeuter har regelmessige oppdrag på institusjoner eller drar på hjemmebesøk. Jeg liker best at folk kommer hit. Moderne utstyr Hendene er nok det viktigste verktøyet for en fotterapeut, men dataalderen har gjort sitt inntog også i dette yrket. Naverud viser oss en avtrykksmatte som hun legger på gulvet. Den
YRKE - oktober 2010 5 Basisfot Basisfot består av autoriserte fotterapeuter. Vi har 15 års erfaring og har spesialisert oss på føtter, sko, såler, sokker og annet tilbehør til føttene. har innebygde trykkfølsomme elektroder som kobles mot en pc- og gir et bilde som i farger viser hvordan trykket er fordelt over fotsålen. Dermed kan jeg f.eks se om folk er plattfot eller har hulfot, og jeg kan se om trykket er skjevt fordelt. Vi kan også ta avtrykk ved gange som viser hvordan trykket forflytter seg over fotsålen mens folk går. Dette er til stor hjelp når jeg skal tilpasse såler eller eventuelt andre hjelpemidler Skrekkeksempler og taushetsplikt - Jeg har inntrykk av at fotterapeut ikke er et fag som mange unge velger på skolen. De har kanskje hørt om skrekkeksempler med 10 cm lange tånegler eller folk som ikke har vasket føttene på mange år. Dette er stort sett vandrehistorier, men slike ting kan nok forekomme, og da er Neglene slipes. Foto: Morten Naverud det jo ekstra viktig at det finnes fotterapeuter. - Som annet autorisert helsepersonell har vi taushetsplikt, og det er nok bra, for folk prater om alt mulig mens de sitter i stolen. Ann-Kristin Naverud trives godt i jobben og er svært fornøyd med at hun skiftet yrke og omskolerte seg til å bli fotterapeut. Kundekretsen tok seg dessuten opp etter at hun fikk lokaler mot Strømsveien midt i sentrum. Økonomien tillater foreløpig ikke store lager av sko i alle størrelser, men utvalget i forskjellige modeller av f eks vernesko og sandaler er upåklagelig, og så skaffes riktig størrelse og farge på bestilling. Det kan jo ofte lønne seg å vente noen dager på å få veldig gode sko! Basisfot tilbyr rådgiving og løsninger som gir resultater. Vi kan forebygge og lindre belastningsskader, og vi kan hjelpe med alternative skotøy og såler. Vi kan ved elektronisk avtrykksplattform hjelpe til med å finne de rette skoene og sålene for klientens føtter. Tar statisk og dynamisk avtrykk Plattformen er koblet opp mot en pc og avtrykkene kommer rett opp på skjermen Genialt verktøy ved laging av individuelt tilpasset såler Kan se hvordan trykket blir ved belastning Feilstillinger i føttene og kroppen blir diagnostisert Filmer når du går Vi vil alltid være oppdatert og først ute med det beste av skotøy, og våre leverandører er valgt med omhu. Vi har spesialisert oss på bedriftsmarkedet og tilbyr bedriftsbesøk. Samarbeid med bedriftshelsetjenester. BasisFot Halden, Anne`s Fotklinikk 90685999 BasisFot Hamar, Ottestad Fotklinikk 62578111 Basisfot Kristiansand, Basisfot 38100717 BasisFot Mandal, Fotterapi og Helseprodukter 90570634 BasisFot Porsgrunn, Vestsiden Fotterapi 47807650 BasisFot Strømmen, BasisFot Strømmen 91310973 Basisfot Vormsund, Anne Britts Fotterapi 41322765
6 YRKE - oktober 2010 Fotterapeut - Kompetanseplattform: Forebygger fotlidelser Fotterapeutens viktigste oppgave er å behandle og forebygge problemer relatert til føtter. Fotterapeuten behandler, utøver terapi, gir råd og veiledning om fotproblemer og fotlidelser hos kvinner, menn og barn, etter pasientenes behov. Arbeidet utføres etter retningslinjer og forskrifter for yrket samt for helse, miljø og sikkerhet. Grunnleggende for forskriftsmessig forsvarlig og trygg utøvelse av yrket er kunnskaper om anatomi og fysiologi, biomekanikk, hud- og hudlidelser, negl- og neglelidelser og sykdomslære. Fotterapi har i dag oppnådd en større og mer naturlig og nødvendig plass i samfunnet. Yrket er i kontinuerlig utvikling. Læringsprosessen er livslang, i takt med nasjonale og globale trender, og må sees i sammenheng med samfunnet generelt. Dette innebærer at behovet for Fotterapeuten har autorisasjon som helsepersonell og omfattes av lov om helsepersonell samt lover for yrket. Fotterapeuten samarbeider med kolleger og annet helsepersonell som leger, ortopediingeniører, sykepleiere og fysioterapeuter. Fotterapeuten vurderer effekten av igangsatte tiltak og initierer tiltak individuelt, for terapeutisk behandling og veiledning. Fotterapeuten utøver ferdigheter i kommunikasjon, dokumentasjon og klientbehandling, også relatert til utfordringer i et flerkulturelt samfunn. Fagets utvikling og plass i samfunnet tjenesten av helsemessige årsaker er økende. Fotterapeuten spiller en viktig rolle innenfor diabetesomsorgen. I samarbeid med annet helsepersonell arbeides det for å forebygge sår, komplikasjoner og eventuelle benamputasjoner. Fotterapi representerer forebyggende arbeid Sentrale arbeidsområder er journalføring skoteori og skoanalyse ganganalyse å utføre leddtester avlastningsteknikk (filt, silikon, såler) å klippe, korrigere og slipe negler å fjerne kallositeter, torner å behandle vorter å anvende bedriftslære, økonomisk forståelse og logistikk relatert til sammenhenger mellom belastningslidelser og sykefravær. Arbeidsplassene er i hovedsak knyttet til fotklinikker, sykehjem og sykehus. Fotterapeuten kan være kommunalt ansatt og/eller være selvstendig næringsdrivende. Likheter og ulikheter med andre fag Fotterapeuter er i likhet med annet helsepersonell omfattet av helsepersonelloven og autorisasjonsordningen. Sentrale arbeidsområder, som å planlegge, gjennomføre, vurdere, lære av og dokumentere arbeider og prosjekter, er generelle likheter. Fysioterapeuter og ortopediteknikere er yrkesgrupper som, med tanke på anatomi, biomekanikk, skotøy og avlastning, har størst likhet med fotterapeuter. Fysioterapeuter og fotterapeuter utreder og setter i gang tiltak ved belastningslidelser relatert til gangavvikling og eventuelle feilstillinger i foten. Fotterapi skiller seg fra andre fagområder med spesialområdet neglekorrigering uten kirurgisk inngrep og noen avlastningsteknikker. Fotterapeuten har en svært viktig sårforebyggende funksjon. Fotterapi gir grunnlag for et selvstendig yrke. Fotterapeuter har unik helsefaglig kompetanse på fot og ankel. Medisinske fotterapeuter er autorisert helsepersonell. Vi jobber med å behandle lidelser knyttet til fotens hud, negler, skjellett og muskler. En av fotterapeutens viktigste oppgaver er å finne årsaken til problemer og lidelser. Med årsaken kartlagt blir det lettere å finne riktig behandling, og sannsynligheten øker for at resultatet blir varig. En fotterapibehandling gir også pleie til føttene og økt velvære. En fotterapeut kan hjelpe deg hvis du har: Nedgrodd negl Hard hud Torner Fotvorter Sopp i hud og negl Diabetes Fotsvette Psoriasis Sirkulasjonsforstyrrelser Muskel- og skjelettlidelser/-smerter For å unngå skader og problemer får du gode råd om stell av føttene.
Gunn Roel veileder når Knut Marius Mølnvik får stelt føttene av Janne Risvik Førti år med andres føtter Gode sko er veldig viktig for en persons helse, sier Gunn Roel, faglærer ved Steinkjer Videregående skole. Og hun vet hva hun snakker om, for hun har jobbet i yrket i 40 år, hvorav 20 som lærer. En gang inndro hun skoene til en elev og ba eleven kjøpe nye på skolens regning. De gamle står i glassmonter i klasserommet og brukes i undervisningen! Tekst og foto Petter Opperud Hanne, Pan og Jessica - Den aktuelle eleven fikk ødelagt ryggen sin og vil sannsynligvis aldri bli helt bra, forteller Roel. Man kan finne ut mye om en persons føtter ved å granske skoene og gangen. YRKE ankommer fotterapeutklinikken i kjelleren på Steinkjer videregående skole idet elevene mottar de første av dagens klienter. Klientene må først av alt ta av seg sko og sokker og gå noen ganger langs en avmerket linje på gulvet. Noen er her for første gang, og må gå mange ganger fram og tilbake mens Roel og elvene følger nøye med. Andre er faste kunder og må bare gå litt for at elevene skal se om det er blitt noen endring/bedring fra sist. - De som kommer til en fotterapeut kommer som oftest fordi de har konkrete problemer, sier Roel. Det kan være torner (liktær), inngrodde negler, fotvorter eller har hud. Men hvis man av en eller annen grunn
8 YRKE - oktober 2010 har problemer med kroppen slik at man ikke rekker ned til føttene, så hender det at man kommer hit rett og slett for å få stelt føttene. Fotbad, negleklipp, sliping og massasje. - Etter de siste reformene i vgo har faget blitt mye mer terapeutisk og skillet til en fotpleier er blitt mye større. Fotpleiere er ikke faglærte. Ortopediteknikker er et beslektet fag, har samme Vg2 som fotterapeut, men er et lærefag der man spesialiserer seg på å tilpasse eller lage spesialtilpasset fottøy til folk med varige sykdommer eller misdannelser i føttene. - Det er mange voksne som søker seg til fotterapeututdanningen. Av elevene her i dag er mer enn halvparten på voksenopplæring. Fast kunde Edel Mølnvik er fast kunde på skoleklinikken. Hun har gått her i 3 år. I dag har hun fått med seg mannen sin, Knut Marius, for første gang. De to sier at behandlingen er både deilig og trivelig. Sir Austad har fått en fotvorte på den ene foten og får den fjernet av Guri Følke. Følke var overrasket over teorimengden i utdanningen. At man må kunne det latinske navnet på alle knokler og ledd i foten og kroppen var hun ikke forberedt på. Følke er særlig interessert i å hjelpe eldre folk med fotplager og vil gjerne ut i ambulerende tjeneste, dvs behandle de eldre i deres egne hjem. Minh Pan Huset vasket på en fotklinikk og fattet interesse for faget den veien, mens Mona Berg har vært hjelpepleier i 30 år og gjerne ville ha en formell fagutdanning innen helsesektoren. Hun vil også gjerne oppsøke folk hjemme. Guru og nye elever Terje Haugaa er en guru blant fotterapeuter. Gunn Roel er svært glad for at skolen får bruke hans undervisningsmateriale fra PC i tillegg til lærebøker. Han arbeider nå i Nederland og har forsket mye innen fotterapi og samspill mellom fot, sko og underlag. Jessica Stokkvik fra Lofoten og Hanne Jørgensen Knutsen fra Finnmark bor begge på hybel i Steinkjer for å få utdanning som fotterapeut. Begge fikk kjennskap til faget gjennom familie eller venner. De har stor tro på at det skal være mulig å starte opp egne klinikker på sine hjemsteder. Ellers er det lett å få jobb andre steder i landet. De mener at unge ofte bruker feil sko og Hanne innrømmer at hun ikke alltid bruker fagkunnskapen sin når hun kjøper sko til seg selv. Men de mener at hvis man går i gode sko 80 % av tida, så kan man tillate seg litt mindre gode sko til selskapsbruk. Både Hanne og Jessica mener at faget er mer omfattende enn de hadde trodd. De vil helst jobbe i en bedrift, en klinikk der kundene kommer til dem. De tror at mange kvier seg for å gå til fotterapeut første gangen, men når man er kommet seg over dette, så kommer man gjerne igjen. Nå skal de to sammen med Pan starte elevbedrift ved å leie skolens lokaler. Her skal de selge preparater og sko ved siden av å behandle føtter. En bøyle laget av en binders, holder en inngrodd negl opp En fotvorte fjernes Denne sålen var for liten og ga smertefull hard hud under hælen
YRKE - oktober 2010 9 Teori og praksis Skulen er for teoretisk. Denne diagnosen blir repetert i stadig fleire analysar når ein diskuterer kvifor skulen ikkje når sine mål, både i regjeringskvartalet og rundt om ved middagsborda. Den såkalla teoretiseringa får skulda både for at så mange elevar sluttar i opplæringa før dei er i mål, og for at dei faglege resultata er så svake. Resepten er oftast: skjer ned på dei teoretiske faga og få fleire praktiske fag. Eg er ikkje så sikker. Denne resepten er i alle høve i strid med dei prinsippa som er vedtekne for dei kompetansebaserte læreplanane i Kunnskapsløftet. Dei er basert på at kompetanse handlar om både praktiske og teoretiske ferdigheiter. Alle skulefag er både praktiske og teoretiske. Bakgrunnen for at desse prinsippa er lagt til grunn, er at utviklinga av kunnskapssamfunnet har ført til at nesten ingen yrke krev enten berre praktiske eller berre teoretiske ferdigheiter. I alle lærefag aukar kravet om teoretiske kunnskapar knytt til nye arbeidsmetodar, nye arbeidsreiskapar, nye kommunikasjonsmåtar og generell globalisering av arbeids- og varemarknadane. På den andre sida treng dei som er tilsette i akademiske yrke ofte mange praktiske ferdigheiter i tillegg til teoretiske kunnskapar. Det gjeld til dømes i dei fleste fagstillingar i både helse- og utdanningssektoren. Å innføre fleire såkalla praktiske fag i skulen er truleg ikkje den rette løysinga for å hindre fråfall og mistrivsel. Men opplæringa kan gjerne gjerast meir praktisk. Til dømes kan ein endre balansen mellom praktisk og teoretisk kompetanse i faget ved å leggje meir vekt på at ein skal syne fram kompetansen i praktiske Forbundskommentaren! Ragnhild Lied er nestleder i Utdanningsforbundet øvingar og ikkje berre i skriftlege arbeid. Men då må innlæringa i større grad skje gjennom praktiske øvingar, og ikkje berre gjennom lesing og framstilling av teori. Men dersom dette er svaret, kvifor gjer ikkje lærarane og skulane nettopp det? Det er mange grunnar. Dei viktigaste handlar om kompetanse, utstyr, tid og vurdering. Dersom læraren skal legge meir vekt på praktiske øvingar, må læraren ha kompetanse til dette gjennom si eiga utdanning i faget. Mange lærarar i studieførebuande fag kan ha problem med dette fordi deira eiga opplæring i stor grad har vore teoribasert. Sjølv om ein ikkje kan vente at læremidla og undervisningsutstyret på skulane alltid er det beste og siste nye, i alle fall ikkje i yrkesfaga, så er det langt mellom eit slikt ideal og dei utstyrsmusea som finst på mange skular. Ei einsidig satsing på IKT-utstyr det siste tiåret har mange stader ført til at mykje anna undervisningsutstyr som trengs for å gjere praktiske øvingar, er svært gammalt og utdatert. Sjølv om IKT-utstyr no er nødvendige hjelpemiddel i dei fleste yrke, trengs det trening i langt fleire praktiske ferdigheiter. Dersom læraren skal instruere elevane i praktiske øvingar, trengs individuell instruksjon i større grad enn ved innlæring av teori. Læraren må med andre ord bruke meir tid på kvar elev, og ein vil trenge fleire lærarar. Denne ekstra kostnaden må politikarane vere villige til å betale dersom dei vil ha ein meir praksisorientert skule. Men ingen av desse tiltaka er nok dersom ikkje den praktiske kompetansen blir verdsett på lik linje med den teoretiske. Då kan ikkje elevar prøvast og testast berre gjennom skriftlege arbeid. Vurdering av praktiske ferdigheiter kan heller ikkje standardiserast for samanlikningar på same måte som teoretiske ferdigheiter i papirform. Då må ein gi rom for lærarane sitt profesjonelle skjønn. Då må ein vise lærarprofesjonen tillit, og ikkje mistillit slik den ligg innbygd i mange av vurderingssystema som er introdusert dei seinare åra.
De ansatte ved vedlikeholdsavdelingen ved Aker Solutions i Moss foran en reel som umbilicals fraktes på. Foto: Jan S. Enoksen, Fotografen as
YRKE - oktober 2010 11 Umbilicals i milevis Aker Solutions har 22000 fast ansatte fordelt på 30 land. På bedriften i Moss produserer de løsningen på hvordan man kan styre olje- eller gassproduksjon som foregår flere tusen meter under havets overflate og mange mil fra operatørposisjonen. De lager kabler (umbilicals) som kan være mer enn en halv meter tykk og mange tusen meter lange, med 20 års garanti mot alle typer feil. Tekst og foto Petter Opperud Men på Aker Solutions i Moss snakker man ikke så mye om kabler. De kaller produktet umbilical, som er det engelske ordet for navlestreng. En umbilical produseres kun på bestilling. Her kan man ikke gå inn, peke på en hylle og be om å få 10 meter umbilical. Patentet på denne typen umbilicals tok bedriften ut i 1992. - Det tar vanligvis ca et halvt år fra en kunde kommer til oss med et behov, til vi kan starte produksjonen, sier Vidar Andersen. Han er Manager termination/verification. For her er alle titler på engelsk. På norsk kan man si at han er ansvarlig for kobling av kontaktene på umbilicalene, en teknisk avansert prosess som skal sørge for at alle elementene (rør, fiberkabler, powerkabler etc. ) som er inni umbilicalen til slutt blir koblet korrekt mot kontaktelementet i produksjonssystemet på havbunnen. Vidar har også ansvar for avanserte tester av umbilicalen som kreves. Inni en umbilical kan det være svært mange elementer (kabler og rør). I senter av umbilicalen er det ofte et forholdsvis tykt stålrør (f eks 100 mm) som fører olje under høyt trykk for hydraulisk styring av bevegelige deler på oljeinstallasjonene nede på havbunnen. Det kan være metallkabler for elektrisk strøm og fiberoptiske kabler til styring av elektronikk. Det kan også være lagt inn karbonstaver som veier ekstremt lite, men er svært stive og har stor strekkstyrke. Det kan også være lagt inn tjukke stålwirer, kun for å øke vekta på umbilicalen så den holder seg stabilt på havets bunn. En umbilical produsert ved Aker Solutions i Moss kan fort veie over hundre kilo pr. meter. Alle de forskjellige elementene ligger fritt i pvc-profiler og kan bevege seg i forhold til hverandre, og alt unntatt stålrøret i midten, er vridd rundt og rundt som enkelttrådene i en wire, for å øke elastisiteten. Hele prosessen kan sammenlignes med proses-
12 YRKE - oktober 2010 sen på en reperbane hvor tau og wirer blir produsert. Bedriften i Moss startet som et prøveprosjekt i 1994 og ble plassert på anlegget til den tidligere hjørnesteinsbedriften Moss Verft- og dokk. Tilgang til dypvannskai er helt avgjørende, for alle umbilicals må fraktes med skip på grunn av de ekstremt høye vektene. Dypvannskaiene fra verftstiden er fortsatt i bruk, men for øvrig ellers er det ikke mye rester igjen fra skipsbyggertiden på Jeløy Strandpark, som området nå heter. Ove Arnesen er produksjonssjef, eller Manager production. Ove forteller at man ikke produserer verken rør, wirer, eller karbonstaver på bedriften i Moss vi kjøper inn alt. Det vi gjør her i Moss, er å koble ting sammen, slagning og ekstrudering. Denne prosessen krever dyktige og spesialtrente operatører. Det er i prinsippet ingen grenser for hvor lang en umbilical kan være uten at du ser noen skjøt på utsiden. Grensene settes av hvor tung last transportfartøyet kan ta og lagringsanordningene (kabelskiver/ installasjonsreeler) i Moss tåler. En forholdsvis tynn umbilical kan derfor produseres lengre enn en forholdsvis tykk. Men vi snakker ofte om mil lange umbilicals. Ekstrem kvalitetssikring Da jeg spør hva som skjer hvis en umbilical ikke virker når man kobler den til, får vi uforstående blikk over bordet, og svaret: - Det har aldri skjedd, og det må ikke få skje. - For det første har vi total dokumentasjon på absolutt alt i og om umbilicalen og komponentene den består av. Vi vet når og hvor hver eneste sammenføying er foretatt og av hvem. Vi vet hvor delene kommer fra og har samme dokumentasjon på disse som leverandørene. Så blir alle sammenføyinger kontrollert og kontrollen blir dokumentert. Og så er det noen som har ansvar for å sjekke at kontrollen er foretatt. - Dessuten lager vi alltid testlengder på f eks 100 meter av hver eneste produksjon og denne blir testet for strekk, press og vridning/bøying. En Erik Opperud og Geir Simensen slik test kan pågå i månedsvis og skal simulere de påkjenningene umbilicalen blir utsatt for akkurat der den skal ligge. - Oljen i stålrøret i midten brukes til hydraulikkoljen og har typisk et trykk på 690 bar. Vi tester under et trykk på 1035 bar, forteller Andersen. - Skulle proppen ryke ved et slikt trykk, vil strålen skjære seg rett gjennom betongvegger og andre hindre. Derfor må vi være helt sikre på at det ikke kan skje. - Når den ferdige umbilicalen legges ut, skjer dette etter nøyaktige forundersøkelser av leggstedet. Ofte må det tilvirkes jigger for å få umbilicalen nøyaktig ned i den posisjonen som er ønsket på havbunnen. Umbilicalen må ha helt nøyaktig lengde, slik at sluttstykket passer rett inn i kontaktelementet på de forskjellige installasjonselementene. Selve monteringen, sammenføyingen skjer med roboter og miniubåter. Med andre ord, 100 % sporbarhet på alt. Da vi påpeker at dette minner litt om romfart og romstasjoner, får vi nikk rundt bordet. Ja, sier Andersen, men rundt en romstasjon svømmer det ikke kjempestore nysgjerrige
Aker Solutions anlegg i Moss ligger flott til på Jeløya ved Mossesundet hvaler som gjerne vil dunke litt borti roboten med nesa for å finne ut hva dette kan være for noe? Vedlikehold, HMS og fornyelse Erik Opperud er Technical manager eller teknisk sjef. Han har med seg Geir Simensen som er senior ingeniør og bl a jobber med vedlikehold. De forteller om et gjennomarbeidet system for kontinuerlig forbedring, hvor rydding, renhold og vedlikehold er kritiske suksessfaktorer for å beholde markedsandelen. Målsettingen er null skader på mennesker, maskiner og negativ innvirkning på miljøet. Resultater av høyt fokus og god lagånd har gitt svært gode resultater i så måte. Mossebedriften har ingen registrerte personskader de fire siste årene. Slik skal det være i en moderne industribedrift blir det hevdet fra mossebedriften. Arbeidene med tilvirkning/produksjon av en umbilical gir rom for mange manuelle operasjoner, men verneutstyr og grundig opplæring gjør at skadestatistikken ligger tett ned mot null. Maskiner og teknisk utstyr byttes ut og vedlikeholdes i henhold til interne planer og eksterne pålegg som følge av lover og forskrifter. Det er enorme kostnader forbundet med at produksjonen av en umbilical skulle bli forsinket eller forstyrret pga teknisk feil. Av den grunn er det innarbeidet gode rutiner for reparasjoner/vedlikehold og nyinvesteringer av produksjonsmaskineriet. Selv om Aker Solutions har en markedsandel på 45 % på verdensbasis, så finnes det skarpe konkurrenter. Derfor må mossebedriften alltid ligge i forkant av den tekniske utviklingen. - Det er ikke vanskelig å få gjennomslag for gode ideer her, sier Erik Opperud. - Selv om konsernet er stort, er det ikke noen problemer med å nå de i Oslo som jobber med salg og produktutvikling. Opplæring og faglig tyngde Det å konstruere, designe, produsere eller bygge opp en kabel dekkes ikke av noe fag i det offentlige norske utdanningssystemet. Det er et mål for bedriften at dette skal endres, men foreløpig er man avhengig av internopplæring. Bedriften har utviklet et internfagbrev som kalles kabelbyggerfaget. - Vi tar i hovedsak inn folk med fagbrev som industrimekaniker eller platearbeider/sveiser, men vi tar også inn ufaglærte, sier Ove Arnesen. De gis først og fremst en grundig HMS opplæring, før de settes i arbeid med passende oppgaver. Så gis de selvfølgelig løpende opplæring og faglig oppdatering, men etter en stund, kanskje ett eller noen år, blir det vurdert om de skal få begynne på kabelbyggerskolen. Da tas de ut av produksjon i 5 uker og gjennomgår en intensiv opplæring med flere Vidar Andersen
Vi håper flere av medlemmene våre ønsker å bli tillitsvalgte, sier Stine Chr. Holtet (under) og Stine Hjerpbakk, leder og nestleder av Pedagogstudentene Lyst til å bli tillitsvalgt i PS? Ove Arnesen eksamener underveis. De som består kurset, får økt lønn og mer ansvar. - Foreleserne på skolen er bedriftens egne ledere og andre fagfolk. Det er en stor økonomisk kostnad å ta deltakerne og til dels foreleserne ut av produksjonen i 5 uker. Men vi mener det er en riktig investering i å formalisere en kompetanse som bare vi har, sier Ove Arnesen - produksjonssjefen. - Det er absolutt et mål for bedriften å ha lærlinger her, men vår produksjon dekker ikke hele feltet innen noen læreplan og vi produserer heller ikke ett bestemt produkt stabilt over tid. Hver enkelt umbilical er unik. Vi må derfor vurdere om vi kan inngå i en opplæringsring eller annen form for samarbeid, sier Geir Simensen. - Vi vil også gjerne at kabelbyggerfaget skal bli et fagbrev i offentlig regi, men det er langt fram dit ennå. Simensen er for øvrig et godt eksempel på den høye faglige standarden i bedriften. Han sitter i fylkets prøvenemnd for industrimekanikerfaget og platearbeiderfaget og i den nasjonale klagenemnda for platearbeiderfaget. Det er en anerkjennelse å få slike oppgaver, men målet for klagenemnda er jo egentlig at vi ikke skal få noe å gjøre! sier Simensen. Erik Opperud har vært leder i prøvenemda for automatikerfaget i Østfold i mange år. Noen timer på Aker Solutions gir inntrykk av en bedrift der folk vet hva de driver med. De vet at det de leverer er det beste som kan skaffes i verden. Det er inspirerende å jobbe på en slik bedrift. Men det er ikke et sted der du drar på jobben for å slappe av. I det YRKE går i trykken får vi opplyst at bedriften i Moss nå for første gang søker etter lærlinger. Fagene er sveisefaget og industrimekanikerfaget. Tekst og foto Pernille Adolfsen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) er en interesseorganisasjon for lærer- og pedagogstudenter på alle nivåer i utdanningssystemet. Som organisasjon er et av målene våre å heve kvaliteten på de ulike lærer- og pedagogutdanningene, og PS har sterke meninger om hva som er en god utdanning og hva som skal til for å gjøre medlemmenes utdanninger bedre. PS jobber for å ivareta rettighetene til studentene og taler deres sak i saker som angår studiene. Pedagogstudentene trenger flere tillitsvalgte som tar faglærer -, yrkesfaglærerog PPU-studier. Som tillitsvalgt i PS har du muligheten til å være med og påvirke din egen utdanning og din hverdag som student. Du vil også få muligheten til å treffe andre tillitsvalgte fra resten av landet, som er opptatt av de samme sakene. Les mer om Pedagogstudentene og hva vi er opptatt av på våre nettsider: www.pedagogstudentene.no. Her kan du også lese mer om hvilke medlemsfordeler du har som medlem av PS. Siste nytt er at det har blitt lansert en egen forsikringspakke for studenter! Har du spørsmål kan du ta kontakt med oss på tlf. 24 14 22 90, eller sende en e-post til: ps@utdanningsforbundet.no.
Duedtie på Røros! - Topp. Slik opplevde Ejva- Krihke Jonassen (19) sin utdanning i duedtie samisk håndverk. Hun måtte mase mye for å få duedtie på Røros videregående skole. Skolen hadde verken lærere eller penger til faget da hun begynte. Tekst og foto harald vingelsgaard Som så mange andre ungdommer, grublet Ejva-Krihke Jonassen lenge på hva hun skulle bli. Hun er samisk og kommer fra en reindriftsfamilie i Brekken i Sør- Trøndelag. - Da jeg skulle ta videregående utdanning ville jeg ikke flytte hjemmefra, etter å ha bodd på internat i Snåsa i alle år mens jeg gikk på grunnskolen. Hun forsøkte seg med byggfag et år og følte ikke det var noe for henne. Hun tok første år i design og håndverk for å jobbe med interiør. Men interiør? Nei. Duedtie derimot, det er fremtiden, mente hun. Spørsmålet Ejva-Krihke Jonassen viste mot og sterk vilje da hun gikk til rådgiveren ved Røros videregående skole og spurte om hun kunne ta utdanning i duedtie, selv om denne skolen ikke hadde dette tilbudet. Rådgiveren satte henne i kontakt med Toini Bergstrøm som er leder ved Aajege Ejva-Krihke iført sørsamisk drakt som hun selv har lagd, her er hun utenfor Røros videregående skole samisk språk og kompetansesenter som også holder til på skolen. Toini var usikker på om Ejva-Krihke virkelig ville ta utdanningen som krevde mye undervisning alene. - Jeg maste så mye, at de på skolen skjønte at jeg virkelig ville. Når jeg setter meg klare mål, er det sjelden jeg ikke når disse målene, understreker Ejva-Krihke Jonassen. All tvil ble med andre ord feid til side. Skolen kunne starte med en elev i duedtie i fjor høst. - Da Ejva-Krihke Jonassen kom til første skoledag, visste vi ennå ikke om vi greide å få til denne linjen ved Røros videregående skole. Men vi skaffet forholdsvis raskt de pengene som manglet og ansatte duedtie-lærerne Inez Rensberg og Lena Persson. Vi fikk også en avtale med Kautokeino videregående skole, slik at Ejva-Krihke fikk videoundervisning i noen av programfagene, sier Toini. Vellykket eksamen Vi møter Ejva-Krihke Jonassen noen dager etter eksamen. Hun er strålende fornøyd med karakterene sine. Hun er ferdig med den teoretiske delen av utdannelsen og kan se tilbake på VG2 design og duedtie med glede. Jeg har hatt ett topp skoleår og veldig flinke lærere. Når jeg har vært alene med dem, har jeg fått lov til å bestemme veldig mye selv, selvsagt innenfor visse rammer. Det jeg har lagd, har jeg ønsket å lage. Alle de fine sametingene hennes er blitt lagt merke til i skolen. Mange er imponert. Ejva-Krihke har til og med en egen utstilling i tre store glassmontere i biblioteket. Utstillingen viser ting som hun har lagd siste skoleår: Skinnvotter (leggskinn fra reinen som er skrapt og kokt opp i væsken fra bark).
Disse superlette og svært varme skallene har hun også lagd på skolen Veskebøyler (håndtak til håndvesker lagd av hornene på reinsdyret). Sørsamisk drakt. Barmklede til drakten (brodert med tinntråd). Votter av vadmel (med scener fra reinen som tråd). Et vevd sjal. Skaller (superlette og svært varmt samisk fottøy). Håndveske i skinn. Hennes mor brukte håndvesken da hun og hennes far var med og feiret den nederlandske dronningen i Norge i sommer. Familien - Jeg er sterkt knyttet til familien min og reindriften. Min mor har holdt på med det samiske håndverket så lenge jeg kan huske. Hun sløyder mye. Jeg har derfor sett alt er blitt gjort før, men jeg har ikke vært interessert i å lære dette av henne. Jeg trodde aldri jeg skulle bli som henne, for andre kunne jo sy for meg, tenkte jeg. De to siste årene har jeg forandret mening. - Jeg tenker som så, at ingen lever evig, ikke min mor heller. Derfor er det viktig at jeg kan dette håndverket og bringer videre den gamle tradisjonelle kunnskapen. Ejva-Krihke bor i grenda Haugen om lag en mil fra tettstedet Brekken i Røros kommune. Det er hennes bror som driver med reinen for tiden. Hennes far arbeider på Sametinget og hennes mor jobber som sørsamisk språkkonsulent i Snåsa kommune. - Broren min er ute til fjells. Men hele familien er med på slakting, reinskilling (skille reinen fra de forskjellige flokkene) og merke kalvene om sommeren. For meg er det veldig viktig å være med på alt. I vinter var det ikke en dag uten at jeg var med på slakting eller skilling. Det er viktig å kunne alt når man driver med reindrift. I tråd med den samiske tradisjonen, henter jeg også råmaterialene jeg lager fra reinen og naturen. Sånn sett går reindrift som hånd i hanske med utdanningen jeg tar, sier Ejva-Krihke. Læretid Til høsten skal hun gå i lære hos fagfolk som driver egen bedrift i Brekken. Hun skal med andre ord jobbe et par år under kyndig ledelse, før hun selv tar fagbrev i duedtie. - Jeg håper duedtie blir jobben min etterpå. Jeg skal bygge meg opp et navn og starte min egen bedrift, sier Ejva-Krihke Jonassen. Fantastisk! - Det er fantastisk at vi har greid å gjennomføre Ejva-Krihke Jonassens utdanning. Vi har også skaffet henne læreplasser i to sørsamiske bedrifter fra høsten 2010, sier Toini Bergstrøm som er leder ved Aajege samisk språk og kompetansesenter på Røros. Toini Bergstrøm Sør-Trøndelag fylkeskommune har gjennom samarbeidsavtalen med Sametinget forpliktet seg til å legge til rette for opplæring i reindrift og duedtie. Toini Bergstrøm mener reindrift og duedtie bør komme inn i skolekatalogen for Sør-Trøndelag, som et tilbud på lik linje med andre opplæringsprogram. Duedtie er et verneverdig fag med få læreplasser. Det finnes svært få fagfolk som utøver duedtie på heltid nå. Toini Bergstrøm er glad for at det er blitt satset på å gi Ejva-Krihke Jonassen denne utdannelsen.- Det er en investering i fremtiden. På denne måten tar vi vare på tradisjonskunnskapen og fører den videre til neste generasjon, sier Toini Bergstrøm. Design og duedtie VG2 design og duedtie består av følgende fag: Fellesfagene norsk, engelsk, samfunnsfag og kroppsøving. Programfagene design og næring, duedtie og kulturforståelse. Når man skal ut i lærebedrift, kan man velge fem veier: veve- og strikkeduedtie tekstilduedtie skinn- og pelsduedtie treduedtie horn-, bein- og metallduedtie
YRKE - oktober 2010 17 Arbeidslivets røst Det spilte ofte ikke noen særlig rolle om det var Per Syversen fra LO eller meg som tok ordet. Vi mente stort sett det samme i de aller fleste spørsmål. Det var lett å se hva arbeidslivet var tjent med i utdanningspolitiske spørsmål. Og det var det vi fremførte. Men vi var solid forankra på hver vår side som partene i arbeidslivet, sier Johan W. Sverdrup, nylig pensjonert fra mangeårig tjeneste i NHO og organisasjonens underledd og forgjengere. Tekst og foto Petter Opperud Johan W. Sverdrup tok juridisk embetseksamen for ca 40 år siden og har siden jobbet 30 år med tariff og lønnsforhandlinger, deretter 10 til 12 år med utdanningspolitikk. Hele tiden i arbeidsgiverorganisasjoner eller stat/kommune. Karrieren startet i Personaldirektoratet i staten og fortsatte på 70-tallet i KS. Så noen år med forhandlinger i Norges Bilbransjeforbund før han ble ansatt i Entreprenørenes Landssammenslutning, (EL), som var en del av det daværende Norsk Arbeidsgiverforening (N.A.F.). EL skiftet senere navn til Landsforeningen for bygg og anlegg (LBA), som sammen med øvrige byggorganisasjoner dannet Byggenæringens Landsforening (BNL) i 1997. I ca 18 år var han ansatt i byggenæringens foreninger, de siste årene i BNL. Det var her jeg begynte å jobbe med lærlinger, forteller Sverdrup. Jeg samarbeidet med Opplæringsavdelingen i LBA, som hadde ansvaret for lærlinger og rekruttering. - I 1997 etterfulgte jeg bl.a. Sigrun Vaageng i Rådet for Fagopplæring i Johan W Sverdrup Arbeidslivet (RFA). Der satt jeg som en av NHOs representanter i 7 år til Kristin Clemet nedla RFA. Jeg vekslet med Per Gunnar Olsen og siden Ellen Stensrud fra LO om å være leder og nestleder. Så kom Samarbeidsrådet for Yrkesopplæringa (SRY), men da sa jeg stopp. Lars Juterud og Sigrun Vaageng gikk i første omgang inn som NHOs representanter, og
18 YRKE - oktober 2010 Juterud ble valgt til rådets første leder. Nå sitter Espen Lynghaug som NHOs representant i ledelsen av SRY. - Fra 1998 jobbet jeg direkte i NHO sentralt og fikk etter hvert ansvaret for arbeidet med fag- og yrkesopplæringen. Reformer og samarbeid - Jeg deltok i arbeidet med etableringen av Reform 94. I dag må jeg innrømme at jeg er usikker på om de beste løsningene ble funnet hele veien. I byggenæringen var vi tidlig ute med å lage lønnsskalaer for lærlingene tilpasset Reform 94. Mitt bidrag var sammen med andre å få dette på plass. Utgangspunktet som ble avtalt var at lærlingen i løpet av to år i bedrift skulle tjene tilsvarende det en nyutdannet fagarbeider i faget gjør på ett år. Dette vil variere med tariffavtalen på det enkelte område. - NHO har samarbeidet godt med LO om utdanningspolitikken i alle år. På dette området er vi veldig enige. Du kan si at vi sammen sto for arbeidslivets synspunkter og at lærlingenes beste sett i sammenheng med hva som tjente arbeidslivet alltid var det viktigste. Så var det den nye ordningen med yrkesopplæringsnemndene. Dette arbeidet ble ledet av Jan Ellertsen fra departementet. Y-nemndenes rolle ble rent formelt endret fra utøvende til rådgivende i 2007. Men i realiteten hadde de ikke hatt så mye makt tidligere som det kunne se ut som. Fylkeskommunene hadde sine måter å redusere y-nemndenes innflytelse på. Også i denne saken var LO og NHO helt enige. Også i at Utdanningsforbundet ikke skulle ha noen plass Mer av opplæringen burde skje i bedrift i nemndene. Dette skulle være et brukerforum, og da hadde ikke lærerne noen rolle. Yrkesopplæringsnemndene er viktige, de burde være blant fylkeskommunens viktigste medspillere i utdanningsspørsmål, men her kjøres det feil politikk. Fylkeskommunene har ikke i tilstrekkelig grad vektlagt at når de har ansvaret for fag- og yrkesopplæringa, så må arbeidslivets røst høres, og det er her y-nemndene kommer inn. Johan W Sverdrup Byråkratiet mot arbeidslivet - Ofte er settingen byråkratiet mot arbeidslivet, og jeg synes det er bekymringsfullt at kunnskapen om fag- og yrkesopplæring ikke ser ut til å være overbevisende stor i departementet. Situasjonen er heldigvis bedre i Utdanningsdirektoratet. Likevel opplever vi fra tid til annen at fag- og yrkesopplæringen blir litt stemoderlig behandlet. - Det er ofte et faktum at både faglærere og næringslivet på grunnplanet er uenige i de nye læreplanene til tross for at de har gått enstemmig gjennom i f eks SRY. Dette har mange ganger sammenheng med at de faglige rådene gir opp overfor direktoratet. De føler at de ikke kommer noen vei til tross for all verdens gode argumenter. Arbeidet med en gjennomgående dokumentasjonsordning er et godt eksempel. Først når det ble satt politisk press på spørsmålet, fikk vi gjennomslag. - Dagens utdanningsprogrammer er nok for brede. Verken skolene eller bedriftene har noen mulighet til å klare å gi full opplæring i faget. Resultatet blir at lærlingene får en snever opplæring. Dette rammer særlig de mindre fagene. Innføringen i disse blir ofte mangelfull. Annet kan man ikke vente. Det er en umulig oppgave for faglæreren å kunne alle fagene i utdanningsprogrammet like godt. Løsningen er ikke å gå tilbake til tidligere ordninger. - Jeg tror at mer av opplæringen burde skje i bedrift. Omstillingene i arbeidslivet går så fort at skolene ikke har noen sjanse til å henge med, men så prøver man å løse dette ved å lage brede programmer. Til gjengjeld er det noen bedrifter som lager sine egne interne fagopplæringsordninger, tilpasset deres behov. De kan lett bli veldig smale. Vi må ha mobil ar-
YRKE - oktober 2010 19 beidskraft, men dagens programmer gir ikke tilstrekkelig godt grunnlag. - Måten vi lager læreplaner på i dag er ikke ideell. De klarer ikke å fange opp den raske utviklingen i næringslivet. Riktignok er heller ikke næringslivets ønsker alltid entydige, men dagens læreplaner prøver å gape over for mye og da blir de lett for generelle. Det ser vi at ved at mange ikke klarer å finne ut av dem. - Ideelt sett skulle vi ha hatt den danske modellen med mange og hyppige vekslinger mellom skole og arbeidsliv i løpet av læretida. Nederland har den samme modellen. Men slik som vi bor her i landet, og med vår geografi, blir nok dette bare drømmer. - Personlig mener jeg det ble feil når Reform 94 ga alle fag like lang læretid. Sett i ettertid tror jeg den fortsatt skulle ha vært forskjellig fra fag til fag, slik som før. I Danmark varierer læretidens lengde og det blir ikke dårligere fagarbeidere av det. Gudmund Hernes ville at all videregående opplæring skulle gå unna på tre år. Nå ble det heldigvis fire på yrkesfagene, og det har vist seg nødvendig. NHO har ikke som mål å forkorte læretida. Det er ikke aktuell politikk og ikke forenlig med reglene om videregående opplæring. Yrkesfag og høyere utdanning - Fagopplæring og studiespesialisering burde likestilles med hensyn til rett til opptak til høyere utdanning. Den såkalte y-veien, som startet innen elektrofag, burde bygges ut mer. Nå har man ført fram fire kull i elektrofag via y-veien ved høyskolen i Telemark og de som kommer inn basert på fagbrev avlegger bedre eksamener enn de som kommer fra studiespesialisering. Y-veien tilbys nå også flere andre steder og den er dessuten utvidet til å gjelde byggfag og mekaniske fag. Hvis fagbrev skulle gi generell studiekompetanse, måtte man selvsagt kreve at de studentene som kom denne veien, tilegnet seg de nødvendige kunnskapene for å kunne gjennomføre det studiet de valgte. Det kunne nok bli tøft i noen tilfeller, men disse studentene er ofte veldig motiverte. Jeg pleier å si at hvis en tømrer er tilstrekkelig motivert, klarer han å gjennomføre studier ved Menighetsfakultetet. Og hvorfor skal samfunnet legge hindringer i veien for det? Realkompetansevurdering er også et meget godt system. Vi ser jo at særlig helsefagene har brukt dette mye. - Yrkesfaglærerne har ikke fått den oppfølgingen de skulle ha gjennom de siste reformene. Når de ikke har fått den etter/videreutdanningen de skulle hatt, rammes opplæringen, og dette er veldig alvorlig. Jeg håper midlene som er avsatt til dette bidrar til at yrkesfaglærerne får tatt igjen noe av det tapte. - Utstyrssituasjonen er også begredelig på mange videregående skoler. Men lærerne er veldig viktige og en topp motivert, kunnskapsrik og interessert lærer kan tenne elevene og få til mye. - Hospitering begge veier mellom skole og næringslivet burde vært mye mer utbredt. Få ingeniørene inn i skolene! Uten et tidsmessig lærerkorps vil undervisningen skrante. Det er i arbeidslivets interesse at samarbeidet mellom skole og næringsliv funker og at det rekrutteres lærere fra næringslivet. Men man kommer ikke utenom at et lavere lønnsnivå er en årsak til at det går få folk fra næringslivet til skolen. Yrkesopplæringsnemndene er viktige... Opplæringskontorene og instruktørene - En ting jeg veldig gjerne vil framheve er opplæringskontorenes rolle. Deres arbeid er ofte undervurdert. Utstyrssituasjonen er også begredelig på mange skoler De er uvurderlige for å få dagens system til å fungere. Mesteparten av opplæringskontorene er små, en til to personer, men noen er blitt ganske store. Da kan de kanskje få en rolle som de ikke var tiltenkt. Jeg har tatt til orde for at regelverket rundt opplæringskontorene, f eks om rapporteringsplikten, burde bli klarere. Kanskje det også burde stilles opp kvalitetskriterier for virksomheten deres. - Og så vil jeg gjerne gi noen blomster til de tusenvis av instruktørene rundt i lærebedriftene. De gjør en fantastisk jobb. De har ikke ped, men de kan faget sitt, mange av dem er faglige entusiaster. Disse må vi dyrke fram og ta vare på. Det er blant annet disse faglige entusiastene som gjør at praksisbrevordningen får så bra resultater. Framtida og historien Det er en topp motivert og engasjert utdanningspolitiker YRKE har snakket med en times tid. Johan W. Sverdrup har store kunnskaper og lang erfaring som gir gjennomtenkte holdninger og forslag. Noen ganger kontroversielle, men uten unntak gjennomtenkte. Han har ikke bare minner om fortida, men massevis av forslag og tanker om framtidas fagog yrkesopplæring. Likevel er det slik i Norge og NHO at når du når pensjonsalderen, så er yrkeslivet for de aller fleste over. - Jeg har jo noen planer, smiler Sverdrup. Jeg er veldig interessert i historie. Den interessen har jeg ikke hatt mye tid til å dyrke. Nå skal jeg kaste meg over historiebøkene og sette meg grundig inn i de epokene og områdene som interesserer meg mest. - Men jeg skal ikke begynne med golf
regjeringskvartale 20 YRKE - oktober 2010 3 etasjer under bakkenivå ligger det 700m 2 store fundamentet til R6, det nyeste tilskuddet til regjeringskvartalet i Oslo. Dette er en trang anleggsplass, sier Richard Ramsland, leder for Skole på byggplass (SPB). SPB er Veidekkes spesialopplegg for å rekruttere nye lærlinger til betongfaget. Og overalt på anlegget roper tidligere elever og vil hilse på. På bunnen av Tekst og foto Petter Opperud Kjelleren på det nye regjeringsbygget ligger ennå åpen i dagen - I bunn og grunn er dette et tiltak for å rekruttere fagarbeidere i betongfaget, sier Ramsland. I år kom det 4 lærlinger i faget fra byggfagskolene i Oslo, mens vi skapte 9. Man kan si at det er stort frafall når vi starter med 20 elever og bare 9 fullfører, men dette er et krevende opplegg der man tar hele Vg1 og Vg2 på ett år. 4 dager i uka på byggplass, en dag og noen kvelder går til fellesfagene. Der får vi hjelp fra Oslo Voksenopplæring - Sinsen. - Vi tar inn de som har falt ut, de som aldri har fått mulighet og de som har valgt feil. Men de er ikke nødvendigvis ressurssvake av den grunn. I alle fall ikke de som fullfører dette opplegget. Våre elever har gjennomsnittlig nesten én karakter høyere i resultatet etter Vg1/Vg2 enn elever fra de videregående skolene. Vi legger også vekt på å formidle kravene til oppmøte i arbeidslivet. Forsentkomming eller fravær følges opp med samtaler og ved flere gjentakelser er det slutt. Vi har den fordelen at vi kan avslutte opplæringsopplegget for folk som dette ikke passer for. - Veidekke tjener ikke penger på