Saknr. 12/10696-7 Saksbehandler: Amund Haugen Steinbakken Evaluering av ordningen Kulturkort for ungdom i Hedmark Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet vedtar følgende videreføring av arbeidet med kulturkortet for ungdom: Kulturkortet videreføres etter alternativ A som fokuserer på å legge til rette for et bredt kulturtilbud for ungdom over en 3 årsperiode 2013-2015. Kulturkort for ungdom evalueres fortløpende i de neste 3 årene. Finansieringen av arbeidet med kulturkortet forutsetter at den årlige fylkeskommunale bevilgningen på kr 975.000,- videreføres til og med 2015. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Hamar, 22.04.2013 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder
FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Evaluering av ordningen Kulturkort for ungdom i Hedmark Kulturkortordningen er viktig for økt tilgjengeliggjøring og stimulering av kulturtilbud for ungdom, og vil kunne være med på å gjøre Hedmark bedre rustet til å beholde, få tilbake og tiltrekke seg unge innbyggere. Dette er en sentral del av den Regionale planstrategien, med tanke på attraktivitet, og vil kunne styrke målsetningen om 220 000 innbyggere i 2020. Gjennom evalueringsprosessen av kulturkortet er det kommet fram tre alternativer for ordningen. To av alternativene inkluderer en fullstendig fokusert satsning på kulturkortordningen, noe som er i tråd med UFTs ønske om videreføring, mens det tredje alternativet skisserer en omdisponering av de fylkeskommunale bevilgningene. Alternativ A: Videreføring av kulturkortordningen med fokus på bredt kulturtilbud Skal kulturkortordningen videreføres må det tas flere grep internt. Både egne erfaringer hos Kultur, bibliotek og kompetanse, og råd fra andre fylkeskommuner, tilsier at det bør være en 100 % prosjektstilling som arbeider med kulturkortet. Det kan virke drastisk at det skal være en 100 % stilling for å administrere en post på ca. en million, men arbeidet med kulturkortet er mye mer enn å omfordele penger. Blant annet må det arbeids med: Målrettet markedsføring av kortet -et tiltak kan være å ansette ungdom på timesbasis for å ta seg av markedsføringen mot de unge på sitt språk. Slik ungdomsmarkedsføring er et tiltak som flere avdelinger ved HFK vurderer. -digital og tradisjonell markedsføring. Refusjon innstramming -refusjon pr. solgte billett med tak. Ny aldersgrense for kortet -både innspill fra UFT og RLF anbefaler å senke aldersgrensen fra 16 til 13 år, slik at kortet gjelder fra de unge starter på ungdomsskolen. Da bør kortet deles ut til samtlige elever med brev til foreldre og foresatte. Dette er et tiltak som er gjennomført i Nordland og som trekkes fram i evalueringen av ordningen gjort av IRIS (International Research Institute of Stavanger). Kulturkortet som en del av skolebeviset for VGO elever -dette kan ordnes med en oblat på kortene. Det bør også vurderes om det er midler til at kortet også skal gjelde unge i Hedmark opp til 25 år. Dette er en gruppe som er interessert i gode kulturtilbud, men er «dårlig» økonomisk stilt. Forankre arbeidet og utviklingen av kulturkortet lokalt i kommunene. - vi er nødt til å få med ungdommen i kommunene til selv å kartlegge og også inngå avtaler med de kulturtilbudene de ønsker der de bor. Så langt har prosessen med dette vært drevet sentralt fra Hamar, hvor det er særs vanskelig å skaffe oversikt over aktuelle kulturtilbud ute i alle kommunene i Hedmark. Ved fokus på at ungdommen er nødt til selv å ta grep, under veiledelse fra HFK, vil dette kunne skape unge og bevisste kulturarrangører. Dette arbeidet må kobles sammen med en forankring i kommunene med de som arbeider med unge og kultur, samt et samarbeid med ungdomsråd, UFT representanter og eventuelt elevråd. Subsidiert transport til og fra kulturarrangementer
-dette kan være et viktig distriktspolitisk grep, for å sikre lik tilgang til kulturopplevelser for ungdom i hele Hedmark. Innspill fra spørreundersøkelse og UFT viser at ungdom ønsker et bredt kulturkorttilbud. Dette er i samspill med føringene fra Statsbudsjettet 2013, post 60: «Kulturkort for ungdom skal gi ungdom billigere billetter til et bredt spekter av kulturarrangementer. Formålet er å få ungdom til å benytte seg oftere av kulturtilbudene og å rekruttere nye publikummere.» Målsetningen bør være at ungdom selv skal utvikle et bredt kulturtilbud på sitt hjemsted, så lenge midlene ikke går videre til kommersielle aktører. Alternativ B: Videreføring av kulturkortordningen med fokus kultur Dette alternativet er likt alternativ A, med unntak av hvilke tilbud som skal omfattes av ordningen. I dette alternativet spisses tilbudene, slik at det legges større ressurser på færre tilbud. En slik spissing bryter med UFTs innspill om bredt kulturtilbud og formålet i utlysningsteksten fra KUD. Det vil også medføre mer direkte styring fra HFK, men vil gi muligheten til å velge ut ønskede kulturtilbud. Slik gir man ungdom muligheten til å utvide hvilke kulturtilbud de oppsøker, utover de «vanlige» tilbudene de bruker i hverdagen. Alternativ C: Omdisponering / Fra forbrukere til produsenter av kultur overføring til kulturmidler for og av unge Alternativ C er å omdisponere de fylkeskommunale midlene som i dag går til kulturkortet, slik at de videre brukes målrettet mot å skape kulturtilbud for ungdom i Hedmark. Dermed kan ungdom i Hedmark gå fra å være «passive» forbrukere av kultur, til selv å kunne bli produsenter av kulturopplevelser. En mulighet for å få til dette er å etablere en søknadsordning på linje med generelle kulturmidler hos HFK. Disse midlene skal kunne søkes på av ungdom som ønsker å skape kultur-arrangementer/tiltak/verksteder for ungdom i Hedmark i samarbeid med profesjonelle utøvere. Med en slik ordning er det viktig at kommunene tar en aktiv rolle og også ønsker å være med som bidragsytere. UFT skal ha en sentral rolle i utviklingen av en slik ordning med tanke på retningslinjer, og de bør også være deltakende i søknadsbehandlingen. Ettersom det som regel er en klar tendens at det er flere kulturarrangementer rettet mot unge i de største byene i Hedmark, bør en slik ordning også ha en fordelingsnøkkel for distriktene. Vi ser for oss at ungdom som kan søke bør matche aldersgruppen som var tiltenkt kulturkortordningen, altså 13-25 år. Et slikt spenn vil også kunne gi større og mer interessante variasjoner i kulturtiltakene det søkes om. Variasjonsmuligheten er også grunnen til at vi fraråder et krav om organisering igjennom lag, foreninger og organisasjoner. Ettersom søkergruppen er ungdom og at man ønsker at ordningen skal være dynamisk, foreslår vi fire søknadsfrister med to utlysninger. Disse midlene skal ikke konkurrere med midlene til ungdomstiltak, da disse nye midlene skal være rettet kun mot kulturtiltak. Fylkesrådet vedtar en videreføring av ordningen med kulturkort for ungdom i Hedmark med fokus på et bredt kulturtilbud over en 3 årsperiode med en ny evaluering etter avsluttet prosjektperiode. I saksdokumentet er dette beskrevet som alternativ A. En nedleggelse av kortet går imot ønsket til UFT og tendensene i spørreundersøkelsen blant ungdom i Hedmark. Derfor vil et nytt og større fokus på kulturkortet basert på strategiene i alternativ A kunne gi gode resultater. Økt tilgjengeliggjøring og stimulering av bruk av kulturtilbud for ungdom vil kunne være med på å gjøre Hedmark bedre rustet til å beholde, få tilbake og tiltrekke seg unge innbyggere. Dette er en sentral del av den Regionale planstrategien, med tanke på attraktivitet, og vil kunne styrke målsetningen om 220 000 innbyggere i 2020.
Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.
S A K S U T R E D N I N G: Evaluering av ordningen Kulturkort for ungdom i Hedmark Innledning Fylkesrådet har vedtatt at ordningen kulturkort for ungdom skal evalueres. Evalueringen har blitt gjort ved Kultur, bibliotek og kompetanse. Kulturkortordningen var i sin tid ett av 15 konkrete løfter i Kulturløftet i 2004. Det var løfte nr. 10 «Utvidet kulturell skolesekk kulturkort for ungdom», hvor formålet med ordningen var å få ungdom til å benytte seg oftere av kulturtilbudene og å rekruttere nye publikummere. I tillegg skulle kulturkortet gi ungdom billigere billetter til et bredt spekter av kulturarrangementer. 24.08.2009 vedtok fylkesrådet å innføre en prøveordning med kulturkort for ungdom i Hedmark. «Hovedmålet med ordningen er at ungdom i alderen 16-21 år skal få kjennskap til et bredt kulturtilbud, og benytte seg av dette til en akseptabel pris. Dette skal øke ungdommens bruk av lokale og regionale kulturtilbud, og også stimulere til flere og mer varierte tilbud.» Siden kulturkortordningen ble innført har det blitt delt ut over 7000 kulturkort og i 2012 var det over 30 avtaler med ulike kulturarrangører. Utredning Evalueringen har blitt gjennomført gjennom flere tiltak: Intern evaluering hos KBK Elektronisk spørreundersøkelse rettet mot brukere 1 Besøk til Nordland og Østfold fylkeskommune Verkstedsamling med UFT Noe forenklet sagt, er det slik at kulturkortordningen i dag ikke fungerer. Det er for få ungdom som kjenner til kortet og bruker det, og det blir mest brukt til rabatt på kino. Gjennom evalueringen har det kommet fram flere punkter ved ordningen som bidrar til dette ikke fungerer optimalt. De mest sentrale punktene er: lav stillingsprosent kulturkortet KBK upresise refusjonsavtaler feil aldersgrense få tilbud for brukerne begrenset markedsføring Det har også kommet fram forslag på nye elementer som kan styrke kulturkortet. Disse elementene er: 1 Spørreundersøkelsen fikk 58 svar, og antyder bare tendenser
økt skolesamarbeid forankring lokalt ungdom og kommuner transportordning til og fra kulturarrangementer I tillegg er det også viktig å trekke fram formålet med kortet. Kulturkortet bør være en mulighet for HFK å tilby gode og interessante kulturtilbud til ungdom i hele Hedmark, både i byene og ute i distriktene. Gjennom kulturtilbudene i Hedmark kan unge få spennende opplevelser som gir de noe ekstra i hverdagen og utvide deres syn på verden. En god kulturopplevelse kan være noe de bærer med seg i flere dager, eller kanskje opplevelsen er en møteplass for vennskap via felles opplevelser. Kultur i dag er både et innblikk i vårt samfunn, en øyeåpner, en sosial arena, og positiv for de unge både psykisk og fysisk. Kulturkortordningen i Hedmark bør bidra både til spennende opplevelser og en mulighet for at ungdom kan være aktiv skapende. Økonomi Inntekter Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Tilskudd HFK 974 800 975 000 975 000 Forventet tilskudd KUD 500 000 500 000 500 000 Overføring 2012-13* 1 601 185 Sum 3 075 985 1 475 000 1 475 000 Utgifter Lønn prosjektstilling (450 000) 570 000 570 000 570 000 Markedsføring App 300 000 10 000 10 000 Trykksaker 75 000 75 000 75 000 Timebetaling ungdom 75 000 75 000 75 000 Refusjonsavtaler 500 000 500 000 500 000 Transportordning 300 000 300 000 300 000 Kurs 50 000 50 000 50 000 Reiseutgifter 25 000 25 000 25 000 Div 50 000 50 000 50 000 Annet* 0 290 000 290 000 Sum Utgifter 1 945 000 1 945 000 1 945 000 *Overføring kan brukes til å dekke lønnsutgifter for prosjektleder 2013-2015, slik at inntektene for 2014 og 2015 balanseres med utgiftene. *Det som brukes i 2013 på App, omdisponeres i de neste årene
Fylkesrådets drøfting Kulturkortordningen er viktig for økt tilgjengeliggjøring og stimulering av kulturtilbud for ungdom, og vil kunne være med på å gjøre Hedmark bedre rustet til å beholde, få tilbake og tiltrekke seg unge innbyggere. Dette er en sentral del av den Regionale planstrategien, med tanke på attraktivitet, og vil kunne styrke målsetningen om 220 000 innbyggere i 2020. Gjennom evalueringsprosessen av kulturkortet er det kommet fram tre alternativer for ordningen. To av alternativene inkluderer en fullstendig fokusert satsning på kulturkortordningen, noe som er i tråd med UFTs ønske om videreføring, mens det tredje alternativet skisserer en omdisponering av de fylkeskommunale bevilgningene. Alternativ A: Videreføring av kulturkortordningen med fokus på bredt kulturtilbud Skal kulturkortordningen videreføres må det tas flere grep internt. Både egne erfaringer hos KBK, og råd fra andre fylkeskommuner, tilsier at det bør være en 100 % prosjektstilling som arbeider med kulturkortet. Det kan virke drastisk at det skal være en 100 % stilling for å administrere en post på ca. en million, men arbeidet med kulturkortet er mye mer enn å omfordele penger. Blant annet må det arbeids med: Målrettet markedsføring av kortet -et tiltak kan være å ansette ungdom på timesbasis for å ta seg av markedsføringen mot de unge på sitt språk. Slik ungdomsmarkedsføring er et tiltak som flere avdelinger ved HFK vurderer. -digital og tradisjonell markedsføring. Refusjon innstramming -refusjon pr. solgte billett med tak. Ny aldersgrense for kortet -både innspill fra UFT og RLF anbefaler å senke aldersgrensen fra 16 til 13 år, slik at kortet gjelder fra de unge starter på ungdomsskolen. Da bør kortet deles ut til samtlige elever med brev til foreldre og foresatte. Dette er et tiltak som er gjennomført i Nordland og som trekkes fram i evalueringen av ordningen gjort av IRIS (International Research Institute of Stavanger). Kulturkortet som en del av skolebeviset for VGO elever -dette kan ordnes med en oblat på kortene. Det bør også vurderes om det er midler til at kortet også skal gjelde unge i Hedmark opp til 25 år. Dette er en gruppe som er interessert i gode kulturtilbud, men er «dårlig» økonomisk stilt. Forankre arbeidet og utviklingen av kulturkortet lokalt i kommunene. - vi er nødt til å få med ungdommen i kommunene til selv å kartlegge og også inngå avtaler med de kulturtilbudene de ønsker der de bor. Så langt har prosessen med dette vært drevet sentralt fra Hamar, hvor det er særs vanskelig å skaffe oversikt over aktuelle kulturtilbud ute i alle kommunene i Hedmark. Ved fokus på at ungdommen er nødt til selv å ta grep, under veiledelse fra HFK, vil dette kunne skape unge og bevisste kulturarrangører. Dette arbeidet må kobles sammen med en forankring i kommunene med de som arbeider med unge og kultur, samt et samarbeid med ungdomsråd, UFT representanter og eventuelt elevråd. Subsidiert transport til og fra kulturarrangementer -dette kan være et viktig distriktspolitisk grep, for å sikre lik tilgang til kulturopplevelser for ungdom i hele Hedmark.
Innspill fra spørreundersøkelse og UFT viser at ungdom ønsker et bredt kulturkorttilbud. Dette er i samspill med føringene fra Statsbudsjettet 2013, post 60: «Kulturkort for ungdom skal gi ungdom billigere billetter til et bredt spekter av kulturarrangementer. Formålet er å få ungdom til å benytte seg oftere av kulturtilbudene og å rekruttere nye publikummere.» Målsetningen bør være at ungdom selv skal utvikle et bredt kulturtilbud på sitt hjemsted, så lenge midlene ikke går videre til kommersielle aktører. Alternativ B: Videreføring av kulturkortordningen med fokus kultur Dette alternativet er likt alternativ A, med unntak av hvilke tilbud som skal omfattes av ordningen. I dette alternativet spisses tilbudene, slik at det legges større ressurser på færre tilbud. En slik spissing bryter med UFTs innspill om bredt kulturtilbud og formålet i utlysningsteksten fra KUD. Det vil også medføre mer direkte styring fra HFK, men vil gi muligheten til å velge ut ønskede kulturtilbud. Slik gir man ungdom muligheten til å utvide hvilke kulturtilbud de oppsøker, utover de «vanlige» tilbudene de bruker i hverdagen. Alternativ C: Omdisponering / fra forbrukere til produsenter av kultur overføring til kulturmidler for og av unge Alternativ C er å omdisponere de fylkeskommunale midlene som i dag går til kulturkortet, slik at de videre brukes målrettet mot å skape kulturtilbud for ungdom i Hedmark. Dermed kan ungdom i Hedmark gå fra å være «passive» forbrukere av kultur, til selv å kunne bli produsenter av kulturopplevelser. En mulighet for å få til dette er å etablere en søknadsordning på linje med generelle kulturmidler hos HFK. Disse midlene skal kunne søkes på av ungdom som ønsker å skape kultur-arrangementer/tiltak/verksteder for ungdom i Hedmark i samarbeid med profesjonelle utøvere. Med en slik ordning er det viktig at kommunene tar en aktiv rolle og også ønsker å være med som bidragsytere. UFT skal ha en sentral rolle i utviklingen av en slik ordning med tanke på retningslinjer, og de bør også være deltakende i søknadsbehandlingen. Ettersom det som regel er en klar tendens at det er flere kulturarrangementer rettet mot unge i de største byene i Hedmark, bør en slik ordning også ha en fordelingsnøkkel for distriktene. Vi ser for oss at ungdom som kan søke bør matche aldersgruppen som var tiltenkt kulturkortordningen, altså 13-25 år. Et slikt spenn vil også kunne gi større og mer interessante variasjoner i kulturtiltakene det søkes om. Variasjonsmuligheten er også grunnen til at vi fraråder et krav om organisering igjennom lag, foreninger og organisasjoner. Ettersom søkergruppen er ungdom og at man ønsker at ordningen skal være dynamisk, foreslår vi fire søknadsfrister med to utlysninger. Disse midlene skal ikke konkurrere med midlene til ungdomstiltak, da disse nye midlene skal være rettet kun mot kulturtiltak. Fylkesrådet vedtar en videreføring av ordningen med kulturkort for ungdom i Hedmark med fokus på et bredt kulturtilbud over en 3 årsperiode med fortløpende evaluering. I saksdokumentet er dette beskrevet som alternativ A. En nedleggelse av kortet går imot ønsket til UFT og tendensene i spørreundersøkelsen. Derfor vil et nytt og større fokus på kulturkortet basert på strategiene i alternativ A kunne gi gode resultater. Økt tilgjengeliggjøring og stimulering av bruk av kulturtilbud for ungdom vil kunne være med på å gjøre Hedmark bedre rustet til å beholde, få tilbake og tiltrekke seg unge innbyggere. Dette er en sentral del av den Regionale planstrategien, med tanke på attraktivitet, og vil kunne styrke målsetningen om 220 000 innbyggere i 2020.
... Sett inn saksutredningen over denne linja