16 Budsjett 2011./. Vedlagt saksnotat

Transkript

1 16 Budsjett 2011./. Vedlagt saksnotat Budsjettet for 2011 er i hovedsak en videreføring av budsjettet for 2010, justert for lønns- og prisvekst. Budsjettet foreslår en økning av personalkostnadene for inndekning av 1,3 nye årsverk. Ett nytt årsverk er tiltenkt Utdanningsavdelingen for å møte nye oppgaver. 0,3 årsverk er tiltenkt Forhandlingsavdelingen for økt bistand og service overfor studentmedlemmene. Forslag til vedtak: 1: Medlemskontingenten for 2011 fastsettes til kr ,- pr. år for fullt betalende medlemmer. Sentralstyret får fullmakt til å justere kontingenten i tråd med prisog kostnadsutviklingen frem til neste ordinære landsmøte. 2: Budsjett for 2011 fastsettes slik (tall i kroner): Budsjett 2011 INNTEKTER Medlemskontingent Tilskudd Hdir Prosjekttilskudd Hdir Kursinntekter Annonser, abonnement og løssalg Tilsk., opplæring av tillitsvalgte Andre inntekter -900 Totalt KOSTNADER SEKRETARIATET Personalkostnader Kurskostnader Produksjon, Tidsskrift Husleie, teknisk utstyr og drift Avskrivninger Annet FAGPOL. OG VALGTE ORG Totalt RESULTAT -9 Sentralstyret

2 16 Budsjett 2011 Utvikingen i antall medlemmer (se under) siden Psykologforeningen ble etablert har tre hovedtrekk: Utviklingen har aldri vært negativ. Den store veksten startet i 1972 Kurven blir stadig brattere 6000 Medlemmer (unntatt studenter) Utviklingen i medlemsmassen reflekteres i Psykologforeningens økonomi. Likevel er det grunn til varsomhet ved ensidig å legge ekstrapolerte trender som grunnlag for fremtidig budsjettering. Av flere grunner. I løpet av få år vil veksten i fullt betalende medlemmer dempes av at større kull blir pensjonister. Nesten halvparten av foreningens økonomi er knyttet til spesialistutdanningen. Denne finansieres grovt sett 2/3 av medlemmene, som regel via arbeidsgiver, og 1/3 av Helsedirektoratet. De siste årene viser tegn til at særlig helseforetakene blir mer og mer restriktive med sine budsjetter for ekstern opplæring og utdanning. Myndighetene vurderer for tiden om, og i hvilket omfang, Staten skal overta spesialistutdanningen fra dem som i dag forestår den. En stor og usikker inntektskilde er Tidsskriftets annonsesalg. Mange av papirmediene er sterkt preget av dramatisk fallende annonseinntekter, bare i de siste år. Disse forholdene gjør at foreningen må være forberedt på endringer i det økonomiske grunnlaget, allerede i de nærmeste årene. Økonomisk utvikling (tall i kr)

3 I perioden var foreningens inntekter høyere enn kostnadene. I 2008 og 2009 var kostnadene høyere enn inntektene. Gjennom regnskapsåret 2010 er det etablert god balanse mellom kostnader og inntekter. Med to unntak vil budsjettet for 2011 derfor i stor grad være en videreføring av budsjettet for 2010, korrigert for lønns- og prisvekst. Ny stilling i Utdanningsavdelingen Utdanningsavdelingen har fått økte krav til kvalitetsutvikling og profesjonalisering av spesialistutdanningen. I løpet av de siste årene har det skjedd vesentlige endringer i rammebetingelsene for avdelingen: Bevissthet om manglende habilitet i spesialistutdanningen Behov for ny utvalgsstruktur Behov for avklaring av bestiller leverandør-roller både internt i Utdanningsavdelingen, og i relasjonene til utvalg og eksterne leverandører Behov for grunnleggende rutineendringer i forvaltningen av spesialistutdanningen Myndighetene vurderer å overta spesialistutdanningen Skjerpet konkurranse fra andre kurstilbydere Spesialistprosjektet er ressurskrevende og planlegges utvidet til også å omfatte en full gjennomgang av fordypningsområdene. Avdelingen har allerede krevende driftsoppgaver, herunder løpende kontakt med 15 utvalg, en rekke eksterne kursholdere og andre bidragsytere i spesialistutdanningen. Det planlegges derfor med en tredje spesialrådgiver i avdelingen fra og med Budsjettet for Utdanningsavdelingen foreslås derfor styrket med kr som dekker brutto kostnader ved stillingen. Økte ressurser i Forhandlingsavdelingen Sentralstyrets arbeidsutvalg vedtok følgende: Sekretariatet bes utrede muligheten for å finne ressurser til å gjennomføre strategien for studentlønn i forbindelse med budsjett LAUs strategi for studentlønn går gjennom en rekke forhandlingsveier for å øke studentlønnen i helseforetak, kommuner/fylker, andre institusjoner. Nedenfor er noen av de tiltak som på kort sikt er særlig aktuelle: - Informasjons- og forhandlingsopplæring av studenter i de tre siste årene av studiet. - Samlinger hvert semester av studenter ved det enkelte universitet med særlig vekt på å bruke ulike studenterfaringer for å inspirere videre utvikling (medfører i praksis at det bør være en gjennomgående person som forestår infoen ved de ulike læresteder). Dette bør skje i samarbeid med lokalavdelingen. - Bistå studenter individuelt m.h.t. lønnskrav. Bistand vil kunne bestå i individuell informasjon og veiledning om hvordan studenten skal fremme sine lønnskrav. Dersom dette gir gode resultater for den enkelte, antas det at det fort vil få et stort volum og bli brukt, og et høyere lønnsnivå vil spre seg på enkelte typiske studentarbeidsplasser. - Bistå SPU og delta på deres møter ved behov. - Samarbeide med SPU om planlegging og gjennomføring av informasjon ved universitetene. - Informasjonsbrosjyre med innmeldingsskjema for studenter Det vil særlig være informasjonsvirksomhet både om lønn og arbeidsvilkår/ arbeidsroller. Informasjonen bør ha sterke innslag av rolleforståelser i arbeidslivet.

4 Hva slags info: - Hvordan skjer ansettelser/ individuelle lønnsforhandlinger - Generell info om hva som regulerer psykologers arbeid (lov og avtaler light). - Info om Psykologforeningen som representerer det organiserte fag et felles løft for fagets utvikling og anvendelse i samfunnet (organisasjonsbevissthet). - Info om Psykologforeningens medlemsfordeler (viktig) inkludert forsikringstilbud, SPUs virksomhet, etc. For å ivareta disse oppgavene er det behov for minst 25 % stilling. Den eller de personer som skal ivareta oppgavene må ha sitt daglige virke i Psykologforeningen. Uten en slik tilknytning vil arbeidet neppe kunne profitere på den aktivitet som ellers skjer i foreningen. Både foreningen og medlemmene vil kunne ha utbytte av den økte kontakt overfor universitetene en slik satsing ville medføre. Oppgavene bør fortrinnsvis ivaretas av en psykolog, eller en person med solid faglig legitimitet og et etablert nettverk ved universitetene. Sekretariatets fokus på og støtte til studentene har vært begrenset de senere årene. Det er ønskelig fra foreningens side at det kan brukes noe mer ressurser på direkte oppfølging overfor SPU og de aktuelle lokalavdelingenes studentrettede aktiviteter. Forhandlingsavdelingen foreslås styrket med kr i budsjettet for 2011 for å kunne yte studentfokusert innsats tilsvarende ca 30 % av et årsverk. Tabell 1. (under) viser den økonomiske utviklingen i foreningen med regnskap for 2004 til 2009, budsjett for 2010 og forslag til budsjett for År: R 2004 R2005 R2006 R2007 R2008 R 2009 B 2010 B2011 INNTEKTER Medlemskontingent Tilskudd Hdir Prosjekttilskudd Hdir Kursinntekter Annonser, abonnement og løssalg Tilsk., opplæring av tillitsvalgte Andre inntekter Totalt KOSTNADER SEKRETARIATET Personalkostnader Kurskostnader Produksjon, Tidsskrift Husleie, teknisk utstyr og drift Avskrivninger Annet *) FAGPOL. OG VALGTE ORG Totalt RESULTAT Tabell 1 (Alle tall i 1000 kr, inntekter og positive resultater med minustegn.) Kommentarer: Psykologforeningens viktigste inntekter kommer fra kontingenter, kursvirksomhet, offentlige tilskudd og abonnements- og annonseinntekter til Tidsskriftet.

5 Kontingent Kontingenten foreslås økt med kr 180 (3,27 %), fra kr 5.500,- til kr 5.680,-. Den budsjetterte kontingentøkningen på ca 2,5 mkr har to komponenter: Økning av kontingentsatsen, ca 1 mkr Økning i medlemsmasse, ca 300 netto tilvekst av medlemmer, ca 1,5 mkr Økning av kontingenten i perioden ,00 % 130,00 % 120,00 % 110,00 % 100,00 % 90,00 % Lønn Kontingent Kontingent korrigert for skattefradrag Kontingent korrigert for lønnsøkning Andel kontingent av lønn korrigert for lønnsøkning og fradrag 80,00 % Selv om kontingenten nominelt har økt med ca 25 % prosent fra 2005 er den relative belastningen av fullt betalende medlemmers lønn lavere i alle år etter (De siste årene ca 85 % av 2005-nivå). Dette skyldes særlig den generelle lønnsøkningen for psykologer, men også at skattefradraget for fagforeningskontingent er doblet i årene fra 2005 til Lønnsøkningen er estimert til et gjennomsnitt på 3,5 % i 2010 og Offentlige tilskudd Helsedirektoratet økte tilskuddet til spesialistutdanningen fra 5,2 mkr til 7,9 mkr i Økningen var helt i tråd med foreningens fremlagte kalkyle over aktivitetens nettokostnad. Tilskuddet innebærer at utdanningsaktiviteten er fullfinansiert gjennom kursinntekter (ca 21 mkr) og tilskudd (ca 8 mkr). Økningen i 2009 representerer en aksept for prinsippet om at spesialistutdanningen er et offentlig ansvar som ikke skal belastes medlemmenes kontingent. Tildelingen i 2010 bekrefter antagelsen om at dette prinsippet vil videreføres. Kursvirksomheten Til tross for betydelig nedgang (ca 1,25 mkr) i forventede kursinntektene for 2010 opprettholdes nivået fra 2010-budsjettet i Dette begrunnes i hovedsak med at dagskursprisen økes med ca 4 %.

6 Tidsskriftet Det forventes en stagnasjon i annonseomsetningen, samtidig som produksjonskostnadene øker. Denne økningen skyldes både varslet prisøkning fra produksjonsleddet og økningen i opplaget som følge av stadig flere medlemmer. Forslag til vedtak: 1: Medlemskontingenten for 2011 fastsettes til kr ,- pr. år for fullt betalende medlemmer. Sentralstyret får fullmakt til å justere kontingenten i tråd med prisog kostnadsutviklingen frem til neste ordinære landsmøte. 2: Budsjett for 2011 fastsettes slik (tall i kroner): Budsjett 2011 INNTEKTER Medlemskontingent Tilskudd Hdir Prosjekttilskudd Hdir Kursinntekter Annonser, abonnement og løssalg Tilsk., opplæring av tillitsvalgte Andre inntekter -900 Totalt KOSTNADER SEKRETARIATET Personalkostnader Kurskostnader Produksjon, Tidsskrift Husleie, teknisk utstyr og drift Avskrivninger Annet FAGPOL. OG VALGTE ORG Totalt RESULTAT -9 Sentralstyret