Fallforebygging for eldre. Er det lønnsomt? Liv Faksvåg Hektoen Fysioterapeut Høgskolelektor Høgskolen i Oslo



Like dokumenter
Er fallforebygging for eldre lønnsomt? Liv Faksvåg Hektoen Høgskolelektor/Fysioterapeut spes..manuell terapi

Hverdagsrehabilitering - er det kostnadseffektivt?

Tiltak for forebygging av fall i hjemmetjenesten

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.

Hvordan forebygge fall blant eldre?

Sykehusorganisering hva betyr det for fastlegene?

Brukermedvirkning på systemnivå i spesialisthelsetjenesten

Fallforebygging for eldre med

Bevegelsesvansker og fall hos eldre

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

I perioden ble det registrert hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012)

Prioritering på norsk

Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Jeg vil helst bo hjemme

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Rehabilitering Aktuell forskning og siste nytt. Cecilie Røe CHARM, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering OUS/UIO

MØTEINNKALLING. Helse- og omsorgsutvalget

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Husbanken og universell utforming

Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Til pasienter og pårørende. Spiseforstyrrelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)

Kostnadsberegning av hoftebrudd hos eldre personer

Sluttrapport for POP gruppe nr 3. Opp å gå etter brudd

NORSK KIROPRAKTORFORENING

Har vi helhetlige tjenester..

Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og tannhelsetjenesten

Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat

Jeg har vært daglig leder på Skipper Worse i 10 år. Skipper Worse er 4 eldresentre i Stavanger og er eid av Nasjonalforeningen for Folkehelsen.

Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge. Marianne Klemp Forskningsleder

Prosjektbegrunnelse for. Felles Datakatalog

Rehabilitering av skulderplager

Skader/ulykker blant eldre fallskader Forebygging

Saksbehandler: Linda Velle Sjøen Arkiv: 000 Arkivsaksnr.: 16/1833

Brobygging mellom forskning og praksis: Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL)

Dette skjer ikke! Eller gjør det?

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder

Automatiske bomstasjoner i Oslo: samfunnsøkonomisk lønnsomt!

Studieplan 2016/2017

Er de kliniske mastergradene praksisnære nok? 31. oktober 2011 Anners Lerdal Seniorforsker Lovisenberg Diakonale Sykehus og Oslo Universitetssykehus

Erfaringer fra prosjektet Aart Huurnink

Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Forebyggende helsearbeid blant eldre

HjemmetrimHjertesvikt. Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH

Råde Kommune. Handlingsprogram Gjeldende handlingsprogram

Saksbehandling av vedtak etter 3-2 nr. 6

Nåverdi og pengenes tidsverdi

Høringsuttalelse - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn

Hvorfor lungerehabilitering?

BRUKERMEDVIRKNING I HELSE FORSKNING R ETNINGSLINJER OG ERFARINGER

Diabetesaksjon i Nord-Norge

«Mitt bidrag som ortopedisk sykepleier til bedre folkehelse»

5 TIPS - FÅ RÅD TIL DET DU ØNSKER DEG

Beredskapsseminar 2012 NTNU og Safetec. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD

Sak 14/2015. Til: Representantskapet. Fra: Styret. Dato: Studentmedlemsskap i NAL. 1. Bakgrunn

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Fall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål

Risør Frisklivssentral

OVERORDNET HMS MÅLSETTING

Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125.

UTFYLLENDE BESTEMMELSER DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET FOR SPESIALITETEN I BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI

Ortogeriatri. Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn (TL) Kommunelegens rolle i et Trygt lokalsamfunn

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

REGIONAL KONFERANSE OM OMSORGSMELDINGEN 17.OKT Innsatsteam Ambulerende rehab.team

Psykiatrien i Vestfold HF

Behov for heldøgns pleie og omsorgsplasser

Kunnskap og kompetanse blant sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter på sykehjem. Tilla Landbakk

FOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune. Arild Rekve

Skadeforebygging er klok politikk

Strategi 2020 retning

Studiebesøk til Kaunas University of Medicine, Faculty of Nursing

Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen?

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

Utfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten

Leie-før-eie. En modell for eieretablering blant vanskeligstilte på boligmarkedet. Utredningsprosjekt i Husbanken høsten 2014 Katja Johannessen

Årsaker til fall hos eldre

Handlingsplan for Mental Helse Telemark

N a s j o n a l e r e t n i n g s l i n j e r o g v e i l e d e r e. Innhold

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik

IA-funksjonsvurdering Revidert februar En samtale om arbeidsmuligheter

Seniorpolitikk i Namsos kommune - vurdering av tiltakene

Mål for brukermedvirkning - på individnivå - på systemnivå

Forebygging og behandling av underernæring i hjemmetjenesten. Birgitte Forsaa Åbotsvik, spesialsykepleier /prosjektleder Tromsø kommune

Hvorfor er tverrfaglige, strukturerte legemiddelgjennomganger viktig for pasientene?

Hypotermi, infeksjonsrisiko og forebygging

Sammendrag: Preferanseundersøkelse blant lokale beslutningstakere i samferdselssektoren Alternativ finansiering av transport i by - Delrapport 2

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

OPPSUMMERING «TIL DEBATT» - TARIFFNOTAT MØRE OG ROMSDAL -

Minoritetshelse på dagsorden Hva vet vi?

NASJONAL TRAUMEPLAN OG HVOR? BASERT PÅ KAPITTEL OM REHABILITERING I REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN

alderspensjon til uføre

Instruks for administrerende direktør Helse Nord IKT HF. Vedtatt av styret xx.xx.2016

Transkript:

Liv Faksvåg Hektoen Fysioterapeut Høgskolelektor Høgskolen i Oslo Fallforebygging for eldre Er det lønnsomt?

aktualitet 1 av 3 hjemmeboende eldre over 65 år er forventet å falle hvert år - hyppighet og konsekvenser øker med økende alder I Norge forekommer ca 9000 hoftebrudd hvert år 9 av 10 skyldes fall Med økende alder i befolkningen vil forebygging av fall bli enda viktigere enn i dag! Det foreligger i dag god dokumentasjon på at mer enn 1/3 av fall og fallrelaterte ulykker hos eldre kan unngås eller utsettes (Gillespie LD et al.2009) Allikevel er det mangel på fallforebyggende tjenestetilbud Hva skal til for å bevisstgjøre, endre holdninger eller tilrettelegge for mer forebyggende?

Institutt for helsefag Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Masteroppgave 2007 Fallforebyggende tiltak En økonomisk vurdering Valgt problemstilling: Er styrke og balansetrening en god samfunnsøkonomisk investering for å forebygge fall hos eldre?

Metode økonomisk analyse Hva koster et fall? Min intensjonen var å stipulere kostnader forbundet med fall hos eldre på en transparent måte og å synliggjøre hele kostnadsbilde

Table 2: The cost of falling, assumptions Degree of injury Proportion of all falls Description of the injury Service provision (resource use) connected to treatment No Mild and moderate injury Ab.0.50 0.37 Bruising, sprains, cuts, abrasions and simple fractures. Unaltered care needs. Radiological examination GP visits Physical therapy Materials Transport (patient) Cost per unit (#) NOK 522 (1) 300 (1.55) 520 (1.8) 200 (1) 300 (2.55) 20 (1.8) Health care cost NOK 2,924 Serious injury 0.11 Complex fractures of the forearm, upper arm/shoulder, femur or leg requiring fixation and hospitalisation. Altered care needs. Inpatient cost Outpatient cost GP visits Physical therapy Home care Transport (patient) Ambulance Transport (staff) 8,033 (3) 1,440 (1) 300 (1) 520 (13) 370 (12) 300 (4)+20 (13) 1,400 (1) 30 (12) 40,259 Severe injury Hip fracture type 1 0.01 Hip fracture. Primary hemi prosthesis. Uncomplicated. Institutional rehabilitation in three weeks. Altered care needs. Inpatient cost (DRG 209A) Rehabilitation Outpatient cost GP visit Physical therapy Occupational therapy Home equipment Transport (patient) Ambulance Community nursing Home care Transport (staff) 32,490 (3.62) 1,650 (21) 1,440 (1) 300 (1) 520 (24) 520 (3) 3,640 (1) 300 (2)+600 (1) 1,400 (1) 520 (35) 380 (104) 30 (166) 236,984 Very severe injury Hip fracture type 2 0.005 Hip fracture with complications. Primary nail operation. Re-operation with prosthesis. Discharged nursing home. Inpatient cost (DRG210) Re-operation (DRG209B) Outpatient cost Nursing home Transport (patient) Ambulance 32,490 (2.25) 32,490 (4.51) 1,440 (1) 450,000 (1) 300 (3) 1,400 (2) Average health care cost per fall (0.50 x 0 NOK) + (0.37 x 2,924NOK) + (0.11 x 40,259 NOK) + (0.01 x 236,984 NOK) + (0.005 x 674,772 NOK) = 11,254 674,772

Hva koster et fall? Forutsetning i mine beregninger Kvinner >80 år faller 1.3 ganger p.å. 50% av fallene fører til skade (klinisk effekt Otago-trial 1997) Skader kan fordeles slik: Gruppe 1: Gruppe 2: Gruppe 3: 37% lett/moderate 11% alvorlige 1.5% meget alvorlig i form av hoftebrudd Estimerte kostnader for rehabilitering av gruppe 1, 2, 3 i norske enhetskostnader Den gjennomsnittlige helsetjenestekostnaden for å behandle og rehabilitere et fall vil etter mine beregninger koste kroner 11 254 Sett ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv kommer i tillegg personlige kostnader den skadde lider ved smerte og nedsatt funksjonsevne og konsekvenser for pårørende

Table 1: Programme cost per participant if the Otago exercise programme was implemented in Norway Service provision Unit cost (#) NOK Total cost NOK Recruiting participants 60 (1) 60 Instruction in exercise programme 520 (4) 2,080 Equipment 80 (1) 80 Follow-up by telephone 174 (5) 870 Cost per participant 3,160

Kostnadseffekt for et hjemmebasert treningsprogram for kvinner >80 år Med utgangspunkt i å trene 100 eldre med et hjemmebasert individuelt treningsprogram (Otago) for kvinner > 80 år: Reduksjon av 52 fall per 100 person Programkostnader per person: kr 3 160 Reduksjon i helsetjenestekostnader: (0,52 x 11 254) kr 5 852 Beregningene viser at stat og kommune får 1.85 ganger høyere kostnader ved ikke å drive fallforebyggende treningsprogram for kvinner over 80 år. I tillegg kommer de personlige kostnader i form av redusert helserelatert livskvalitet.

Personlige kostnader Den skaddes personlige kostnader Pårørendes kostnader QALYs QALYs QALYs Verdisetting?

Kan vi stole påresultatene? Kostnader? Selv med en antagelse at bare 33% av fallene medfører skade og alvorlighet av skader fordeler seg slik: (0.27, 0.06, 0.005, 0.0025) ct.(0.37, 0.11, 0.01, 0.005) vil det forebyggende programmet gå i break even. Effekt? selv med en effekt så lav som 22 % fallreduksjon vil det forebyggende programmet gå i break even

En systematisk review of economic evaluations of falls prevention interventions JC Davis, MC Robertson et al. Br J Sports Med 2010,44:80-89doi:10.1136/bjsp.2008.06098 Studien konkluderte med at fra et folkehelseperspektiv var enkelttiltaket som hjemmetrenings- program Otago, som var kostnadseffektivt for en høyriskogruppe med eldre over 80 år, - et lavkostnadstilbud som ga best value for money. Studien fikk også blant de evaluerte studiene høyest kvalitetsskår og den forebygget flest fall for minst mulig kostnad.

Økonomiske analyser Et helsepolitisk verktøy kan gjøre politikere og andre helsepolitiske beslutningstakere oppmerksom på kompleksiteten og synliggjøre hele kostnadsbilde Beslutte hvor vi vil bruke ressursinnsatsen for å oppnå størst måloppnåelse For ikke å gå glipp av muligheter vi har i dag med effektive tiltak for helseforbedring

langsiktig og målrettet politisk innsats - En tydelig fordeling innen forvaltningsnivåene kommunene skal dekke innsatsen ved forebyggende arbeid mens i dag kun ca 50 % av den økonomiske gevinsten tilkommer kommunene For å sikre en total riktig prioritering tilse at kommunene har ressurser og insentiver til å opprettholde og fylle ambisjonene om reglemessig og tilgjengelig forebyggende tilbudet utfordringen ved å analysere forebyggende tiltak er at helsetjenestetiltaket fører til økte utgifter i dag mens gevinsten for å redusere fall og ulykker, helseproblem og hjelpebehov kommer på et senere tidspunkt. en langsiktig planlegging - en forebyggende strategi bør være på plass mange år før en gevinst er synlig.

anbefalinger Med økende alder i befolkningen vil forebygging være enda viktigere enn i dag Tiltakene bør starte tidlig da kostnadene per fall og risiko for brudd øker med økende alder Finne den ideelle organiseringen og varighet på program, treningsvolum og treningsspesifisitet Tilrettelegge skreddersydde tiltak for rett målgruppe, bruke ressurser på testing og rekruttering Styrke kompetanse for å gjøre økonomiske analyser av fallforebyggende tiltak Kvantitative mål for helseforbedring (QALYs) bør utvikles og samordnes slik at anvendte ressurser kan prioriteres bedre mellom ulike helsetjenestetiltak Vil gjøre fallforebyggende tiltak enda mer lønnsomme for samfunnet Motivere målgruppen til å delta på forebyggende tiltak Tilgang på kvalifisert helsepersonell til å gjennomføre programmene for å få effektive forebyggende tiltak ut i praksis

Styrke og balansetrening av eldre med falltendens Samarbeidsprosjekt Mellom Helseforetak og Høgskole Røa Fysioterapi og Rehab-Senter

Prosjektets betydning styrke kunnskapsutvikling innenfor forebyggende arbeid for eldre med fallproblem og spisse forebyggingsinnsatsen til tiltak som gir dokumentert effekt Styrke spesialisthelsetjenestens bidrag til kompetanseutveksling og kompetanseoppbygging i kommunehelstjenesten styrke samhandling Styrke kunnskapsutviklingen om eldre og forebygging av fall og berede grunnen for nye praksisarenaer for studentene

Takk for oppmerksomheten!