KS og skoleeierrollen Steinkjer, 14. mars 2012 Avdelingsdirektør Jan Sivert Jøsendal
Administrerende direktør SigrunVågeng Vågeng Sigrun Kommunikasjon og strategi Arvid Weber Skjærpe Konsern og intern økonomi Plan og strategi Kommunikasjon Morten Dahl Tor Magne Fredriksen Jørn I. Baade Intern økonomi Irene H. Duedahl HR Arnhild Knutsen IKT Eva S. Birkeland Interessepolitikk Helse og velferd Victor Ebbesvik Bjørg R. Rydsaa Akershus og Østfold Forhandling og tariff Faggruppe energi Midt-Norge Hedmark og Oppland Arbeidsgiverpolitikk Anne Faggruppe avfall Oslo Advokatene Faggruppe havn Helene Arholm Lokaldemokrati og kommuneøkonomi Gunnar Bendixen Samferdsel, plan og miljø Bedrift Per Kristian Sundnes Koordinerende gruppe Vest-Norge Gudrun H. Grindaker Kjell-Torgeir Skjetne Arbeidsliv Region og utvikling Helge Eide Stab Nord-Norge Signe Pape Arild S. Stana Lasse Jalling Magne Nicolaisen Ulrika von Sydow Utdanning Jan Sivert Jøsendal Jan-Inge Tungesvik Agder Forskning, innovasjon og digitalisering Trude Andresen BTV Eva Lian Internasjonale prosjekter Elita Cakule Hege Mygland Cathrine Hjertaas Tor Allstrin Svein Eriksen Svein Kamfjord Pia Farstad Faggruppe arbeidsgiver Trygve Nøst
To hovedutfordringer i KS arbeidsgiverstrategi Kommunenes evne til utvikling og nyskaping Kommunenes tilgang på og forvaltning av egen arbeidskraft
Del I: KSfor og skoleeierrollen Program rektorskolen i Bergen Del II: Styring med vekt på koblinger mellom politikkutforming, forskning og praksis Del III: Å bygge utviklingskapasitet i skjæringspunktet mellom forvaltningslogikk og læringslogikk Del IV: Det handler om resultater
Fra mål til praksis å lykkes med implementering
Del I: KSfor og skoleeierrollen Program rektorskolen i Bergen Del II: Styring med vekt på koblinger mellom politikkutforming, forskning og praksis Del III: Å bygge utviklingskapasitet i skjæringspunktet mellom forvaltningslogikk og læringslogikk Del IV: Det handler om resultater
Å bygge kapasitet for bedret elevlæring Forbedret statlig kapasitet Forbedret skoleeierkapasitet Forbedret skolekapasitet Forbedret elevlæring
KD om implementering «En svakhet i det norske utdanningssystemet er implementering nå ut til den enkelte kommune, skole, lærer, elev»
Alignment (support the instructional core)
Mer vektlegging av implementering (norsk versjon)
OECD om Nasjonalt Kvalitetsvurderingssystem (NKVS) Further strengthen competencies for evaluation and assessment among teachers, school leaders and school owners Decentralisation helps build local ownership, but the evaluation capacities of municipalities are variable There is little tradition for educational leadership, but principals are now receiving training related to teacher appraisal Local system monitoring has been strengthened, but the provision of data is not optimal for use by municipalities Develop teaching standards to guide teacher appraisal and professional development Strengthen efforts to monitor the results and evaluation capacity of municipalities
Viktig erkjennelse It`s hard to get the policy right, but it is much harder to get the practice right Ben Levin
Fundamentet for policy og praksis I
Tre kritiske forhold som alle strategier og policyutforminger bør etterleve 1. Få de rette menneskene til å bli lærere (kvaliteten i et utdanningssystem kan ikke overstige kvaliteten på lærerne) 2. Utvikle dyktige undervisere (den eneste måten å forbedre elevenes læring, er å forbedre lærernes undervisning) 3. Kvalitetssikre at alle elever presterer bra (systemer og målrettet støtte for å sikre at alle barn kan dra nytte av tilbudt undervisning)
Teaching Teaching is hard skill work. It s not something you can learn in 6 weeks. It is a technic to do it, and it take many years to learn it Ben Levin
Fundamentet for policy II
McKinsey Report (2010) Beskriv forventningene - øk prestasjonene Poor to Fair vektlegging av grunnleggende ferdigheter (instruksjoner, intervensjoner og støtte) Fair to Good vektlegging av systemstøtte (læreplan, pålitelige data, organisatorisk, økonomisk) Good to Great vektlegging av profesjonsutvikling (lærere, skoleledere) Great to Excellent vektlegging av profesjonsbyggende kulturer, lærende fellesskap og innovasjon
Gjennom systemforbedring endres tyngdepunktet fra ansvarsstyring til kapasitetsbygging
Betydningen av indre motivasjon blant norske arbeidstakere Data fra en rekke jobb- og organisasjonstyper. Til sammen over 11242 respondenter fra godt over 100 organisasjoner Statistisk kontrollert for en rekke forhold (f. eks. lederansvar, utdanning, fastlønn og variabel lønn) Jo mer indre motivert jo bedre arbeidsprestasjoner jo høyere affektiv organisasjonsforpliktelse jo lavere turnover jo mer ekstrarolleatferd jo mindre jobbstress og sykefravær Kilde: Kuvaas
Forholdet offentlig/privat og kunnskapsintensitet Forskningen viser ikke forskjeller mellom private og offentlige organisasjoner: den menneskelige psykologi er den samme alle har interne og eksterne utfordringer Ansatte uten høy utdannelse, veldig utfordrende jobber responderer positivt på autonomi, ansvar, mening etc. Mye tyder derimot på at slike forhold er enda viktigere for typisk kunnskapsarbeidere Kilde: Kuvaas
Del I: KSfor og skoleeierrollen Program rektorskolen i Bergen Del II: Styring med vekt på koblinger mellom politikkutforming, forskning og praksis Del III: Å bygge utviklingskapasitet i skjæringspunktet mellom forvaltningslogikk og læringslogikk Del IV: Det handler om resultater
Fra mål til praksis å lykkes med implementering Makrostyring Mikrostyring
Politisk styringsdialog og profesjonell læringsdialog
Læring gjennom grunnutdanning vs arbeidsplassen «Det er på arbeidsplassen man blir arbeidsfolk» Profesjonalisering
Ikke ferdig utlært på (lærer)skolen! - Våre data underbygger at det er et gap mellom kunnskaper og ferdigheter tilegnet gjennom utdanningen, og kunnskapskravene de ferdigutdannete kandidatene møter i arbeidslivet, forteller Jens-Christian Smeby. - Mange tenker at studentene skal være gryteklare når de går ut skoleporten, men slik er det ikke, understreker han - Når vi vet dette, er det påfallende at man nesten bare er opptatt av at all kvalifisering til en jobb skal skje i utdanningen, mener Smeby. http://www.forskningsradet.no/servlet/satellite?c=nyhet&cid=1253970026011 &lang=no&pagename=utdanning%2fhovedsidemal
Del I: KSfor og skoleeierrollen Program rektorskolen i Bergen Del II: Styring med vekt på koblinger mellom politikkutforming, forskning og praksis Del III: Å bygge utviklingskapasitet i skjæringspunktet mellom forvaltningslogikk og læringslogikk Del IV: Det handler om resultater
Avhengige og uavhengige variabler. Den enkle, men ofte vanskelige sammenhengen (1) Hvilke innsatser fører til hvilke resultater? Innsats Resultater (elevenes læring) (2) Får vi de resultatene vi ønsker oss?
Å bygge kapasitet med fokus på elevenes læring Eirik Irgens
Hva bør være skoleeiernes «styringsplattform»? Elevenes læring er viktigst Hva slags «undervisning» (ikke lærere) gir elevene best læring? Hva slags ledelse fremmer profesjonell «undervisning»?
Fem dimensjoner og tre ledelseskompetanser
Omsorg for andre Kompetanse i rollen, samt kunne adressere inkompetanse Personlig integritet Positive holdninger blant lærere til innovasjon og risiko Mer samarbeid med foreldre Økt forpliktelse blant alle Bedre profesjonsfellesskap Hva er konsekvensene for elevene? Respekt for andre, evne til å lytte Hva er konsekvensene for organisasjonen? Hva bidrar til å utvikle tillitsrelasjoner? Betydningen av gjensidig tillit Høy score på akademiske resultater Høy score på sosiale resultater
Ledelse med vekt på lærernes yrkesutøvelse Hvordan sørge for å.. Fokusere på undervisningen, aktiviteten & Pleie og forsterke det relasjonelle forholdet Viviane Robinson, The University of Auckland
«Kontrollfeilen» Ledere vektlegger enten å Fokusere på undervisningen, aktiviteten & Velger å nedprioritere relasjonen «setter foten ned» Viviane Robinson, The University of Auckland
«Relasjonsfeilen» Ledere vektlegger enten Velger å se bort fra undervisningen, aktiviteten. Resignerer, gir opp & Pleie og forsterke det relasjonelle forholdet Viviane Robinson, The University of Auckland
Bygge en sterkere slutningsstige i den politiske styringsdialog og i den profesjonelle læringsdialogen Skjevheter i konklusjoner Hvilken informasjon, hvilken logisk slutning bidro til vår konklusjon/vurdering? Skjevheter i tolkninger Hvilke andre tolkningsmuligheter finnes? Skjevheter i beskrivelser Beskriver vi situasjonen korrekt? Skjevheter i utvalg Hva har vi lagt merke til? Hva kan vi unngått å ha sett? Viviane Robinson, The University of Auckland
Hva er forutsetningene for et skoleeierskap i kontinuerlig utvikling? At skoleeier vet, ikke tror At skoleeier ivaretar Skolene som organisasjoner Skolelederne Lærerne Elevene At skoleeier har ambisjoner At skoleeier vil og tenker langsiktig