Finansklagenemnda Person Uttalelse FinKN-2013-533 19.11.2013 Storebrand Forsikring AS Livsforsikring/uføredekninger/pensjon Forsikrede sa opp uføredekningen. Ugyldig? Urimelig? Avtl. 36. Spørsmål om klager hadde sannsynliggjort at alvorlig psykisk sykdom var årsaken til at han sa opp uførekapitaldekningen, slik at det vil være urimelig å gjøre oppsigelsen gjeldende. Etter en konkret vurdering konkluderte flertallet med at det ikke var grunnlag for å sette oppsigelsen til side etter avtl. 36, mens mindretallet kom til motsatt konklusjon. Sakens bakgrunn: Klager (født 1968) hadde våren 2009 økende psykiske symptomer og ble sykemeldt 4.6.09. Han hadde akutt kontakt med DPS 23.6.09, og det ble notert symptomer som angst, tvangstanker og mistenksomhet. Han fremstod i utgangspunktet ikke som psykotisk, men virket ukonsentrert og kaotisk i tankegangen. I tillegg beskrev han uforklarlige kroppslige forandringer. Han ble tilbudt et tredagers opphold i en beredsskapsseng, men valgte ikke å benytte seg av tilbudet. Klager hadde i 2009 kontakt med psykolog. Denne har i et skriv av 19.3.13 beskrevet klagers psykiske tilstand sommer/høst 2009 slik: I denne perioden var i flere samtaler her. Han var sterkt preget av tvangstanker, som han brukte mye energi på. I tillegg til dette hadde han klare symptomer på både angst og depresjon. Han opplevde angst og sterkt ubehag i forhold til trusler, som han så som reelle, men som etter alt å dømmer var urealistiske. Han ble medisinert med antidepressiva, noe som ga sterke bivirkninger. Han befant seg etter min vurdering i en nærmest psykotisk tilstand hvor han fantaserte om systematisk forfølgelse fra naboer og prøvde å forsvare seg mot dette. Etter hvert roet situasjonen seg og hans psykiske tilstand ble mer stabil i løpet av sensommeren 2009. I denne perioden (vår, sommer, høst 2009) følte seg handlingslammet, hans vurderingsevne var redusert og han hadde store problemer med å mestre hverdagen. Det er meget sannsynlig at økonomiske og andre disposisjoner han har foretatt i denne perioden, har vært preget av hans psykiske tilstand og ikke nødvendigvis basert på fornuftige, rasjonelle vurderinger. Klagers økonomiske situasjon sommeren 2009 var presset. Han har en livkontoforsikring i selskapet og sa 14.7.09 opp en uførekapitaldekning som inngikk i forsikringen. Før oppsigelsen ble det holdt et møte i klagers foreldrehjem for å gjennomgå og drøfte hans økonomiske situasjon. Her deltok i tillegg til klager hans foreldre, hans kone og en person ansatt i selskapet som klager kjente godt og stolte på. Klager har anført at han på møtet ble rådet til å si opp uførekapitaldekningen. I brev 16.4.12 til selskapet anmodes det om at avtalen om uførekapital ble satt i kraft igjen. Han opplyst at han var "psykisk syk, og ute av stand til å forstå konsekvensene av oppsigelsen" da dette ble gjort. Det ble lagt frem erklæring utferdiger i mai 2011 av hans fastlege, hvor det heter at klager "var alvorlig psykisk syk i juni og juli 2009, og derfor ikke i stand til å ivareta sine egne økonomiske interesser i sykdomsperioden". Selskapet avslo kravet og viste til at klager hadde undertegnet oppsigelsen. Det er lagt frem en oversikt fra DPS poliklinikken for perioden 12.11.09 26.10.12 som viser at klager i tidsrommet konsulterte klinikken en rekke ganger pga. depresjon. Klager fikk 22.10.10 av sin behandler ved klinikken diagnosen F.22 Paranoid psykose. Side 1 av 5
To tidligere kolleger av klagere har opplyst at han "var åpenbart ute av balanse da han kom innom vårt kontor sommeren 2009". Den ene tillegger at han ble bekymret og kontaktet en venn av klager "og informerte om hvordan han fremsto". Selskapet har tatt kontakt med personen som deltok i familierådet. Han husket dette godt. Det er opplyst at han oppfattet klager som svært adekvat og at han visste hva han drev med. Vedkommende har videre avvist at han skulle ha gitt uttrykk for at uførekapitaldekningen var et håpløst produkt. Finansklagenemnda Person bemerker: Spørsmålet til nemnda er om klager i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort at alvorlig psykisk sykdom var årsaken til at han sa opp uførekapitaldekningen, slik at det vil være urimelig å gjøre oppsigelsen gjeldende. En forsikringstaker kan avbryte et løpende forsikringsforhold, se fal. 12-3. Etter det selskapet har opplyst, kan en av forsikringstaker oppsagt forsikring gjenopptas inntil 6 måneder etter oppsigelsen. Det ble ikke gjort her hvor det gikk nærmere tre år før klager tok kontakt med selskapet om oppsigelsen. Selskapet har påvist at han fra mai 2010 har vært i kontakt med selskapet ved flere anledninger om andre spørsmål. Etter avtalelovens 36 kan en avtale settes til side dersom det vil være urimelig å gjøre den gjeldende. Hva som skal til for at en avtale skal kunne settes til side, er avklart ved en rekke avgjørelser fra Høyesterett, hvor det gjennomgående understrekes det klare utgangspunkt at avtaler skal holdes, og det er klart dekkende å si at det er tale om en heller snever unntaksbestemmelse. Betydningen av at en disposisjon er foretatt av en person som har en alvorlig sinnslidelse, er drøftet i Rt. 1995 side 1540, hvor det på side 1544 heter om den generelle tilnærmingen: En rettslig disposisjon avgitt av en person som har en alvorlig sinnslidelse, kan erklæres ugyldig om disposisjonen er påvirket av sykdommen. Sinnslidelsen i seg selv kan, avhengig av sykdommens art, gi en viss formodning om at disposisjonen kan være påvirket av sykdommen. En alvorlig sinnslidelse kan få større betydning ved mer omfattende eller sjeldne transaksjoner enn ved de enkle og dagligdagse. Det er en totalvurdering av sykdommen, forholdet omkring avtaleinngåelsen, disposisjonens innhold og etterfølgende forhold som blir avgjørende. Hvis den alvorlige sinnslidelse etter en slik samlet vurdering tillegges betydning, blir disposisjonen ugyldig uavhengig av om medkontrahenten kjente til eller burde forstått at disposisjonen var påvirket av sinnslidelsen. Nemnda legger til grunn at tilsvarende gjelder for spørsmålet om oppsigelse av et avtaleforhold skal erklæres ugyldig fordi disposisjonen må anses påvirket av sykdommen. Ved behandlingen av saken har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall. Finansklagenemnda Persons flertall, leder, Felland og Sangolt, bemerker: Det legges til grunn at klager hadde psykiske plager sommeren 2009. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig for å sette oppsigelsen til side. Det kreves i tillegg at disposisjonen må anses å ha vært påvirket av sykdommen. Oppsigelsen kom i stand etter et møte mellom klager, hans foreldre, kone og en rådgiver hvor hensikten var å gjennomgå den vanskelige økonomiske situasjonen. På møtet ble klagers forsikringsforhold gjennomgått. I tillegg til en uførepensjon omfattet hans livkonto den gangen også uførekapitaldekningen. Denne dekning ble sagt opp ved det andre møtet mellom rådgiveren og klager, i tillegg til en spareforsikring. Etter det som er opplyst, medførte oppsigelsen av uførekapitaldekningen en månedlig besparelse på ca. 420 kroner. Hensett til at forsikrede på tidspunktet hadde vært sykemeldt fra 4.6.09, og var psykisk syk, kan det virke påfallende at han sa opp en uførekapitaldekning ettersom det må ha fremstått som usikkert når han igjen ville være arbeidsfør. På den annen side hadde han også en uførepensjonsdekning og det kan da ha fremstått som rasjonelt å kutte ut den uførekapitaldekningen. Side 2 av 5
Det første møtet med rådgiveren ble holdt med foreldrene og klagers kone til stede. Etter nemndas syn tilsier det at disposisjonen nok snarere var påvirket av klagers økonomiske situasjon, herunder nødvendigheten av å kutte utgiftene. På den annen side har tidligere kolleger som traff forsikrede da han underskrev oppsigelsen, gitt uttrykk for at han da åpenbart fremstod å ha vært ute av balanse. Dette står imidlertid i motstrid til det andre har sagt om at det var vanskelig for andre å se at han var psykisk syk. Samlet sett mener flertallet at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å anse at disposisjonen var påvirket av hans sykdom. For dette taler også at han først tok opp spørsmålet på et tidspunkt da det fremstod som klart at han fylte vilkårene for utbetaling under dekningen. Mindretallet, Bjønness og Kiil, bemerker: Forsikrede var i kontakt med akutteamet ved distriktspsykiatrisk senter 23.6.09, kun tre uker før oppsigelsen ble inngitt 14.7.09. Han hadde vært sykemeldt siden 4.6.09. Bakgrunnen for møtet var forsikredes angstlidelser og tvangstanker. Det fremgår av journalen at klager under møte orienterte at han gjennom år hadde kommet i konflikter med andre mennesker. Han opplevde at andre forvrengte sannheter og vanskeliggjorde hverdagen for han. Klager opplyste videre at han var mistenksom mot andre mennesker. Han kunne ikke gi noen gode forklaringer på hvorfor, men orienterte at dette gav han angst og følelsen av å være forfulgt. På bakgrunn av møtet ble det foretatt en vurdering av klager: Pasienten har lang latens. Pasienten er mimikkfattig. Han holder noe blikkontakt under samtalen, men ser oftest bort eller ned. Pasienten fullfører ingen setninger. Pasienten oppleves ikke å ønske å ta imot behandling, han føler seg presset av sin far til å ta kontakt. Han prøver å ta kontrollen under samtalen, virker av og til irritert på undertegnede. Han svarer unnvikende på alle spørsmål som dreier seg om hans problemer. Han benekter syns og hørselshallusinasjoner, men han prater om uforklarlige kroppslige forandringer. Pasienten fremstår i utgangspunktet ikke psykotisk, men fremstår som svært ukonsentrert og kaotisk i sin fremstilling. Han benekter at han har selvmordsplaner eller selvmordstanker. Han fremstår ikke som selvmordstruet per i dag. Overlege N. har i brev av 5.6.12 bekreftet at klager har vært pasient ved FDPS poliklinikk siden 5.10.06, grunnet invalidiserende angst og paranoide tolkninger av sine omgivelser. Klager har siden vært i behandling i psykiatrien. Det påpekes at det har vært et særskilt problem for klager å bedømme sine finansielle handlinger, og at dette kan henføres til sykdomstilstanden. Det konkluderes med at klager var forvirret, og ute av stand til å vurdere virkningen av sin oppsigelse. Psykolog H. har i brev av 19.3.13 gitt en beskrivelse av klagers psykiske tilstand sommer/høst 2009. Det bekreftes at klager i aktuelle tidsrom var inne til flere samtaler hvor han var sterkt plaget av tvangstanker, og hadde klare symptomer på angst og depresjoner. Klager ble medisinert med antidepressive midler, som ga sterke bivirkninger. Etter psykologens vurdering var han i denne perioden i en nærmest psykotisk tilstand. Etter hvert roet situasjonen seg, og hans psykiske tilstand ble mer stabil i løpet av sensommeren 2009. Det konkluderes med at det er meget sannsynlig at økonomiske og andre disposisjoner klager foretok i perioden har vært preget av hans psykiske tilstand, og ikke nødvendigvis basert på fornuftige rasjonelle vurderinger. Det er også fremlagt erklæring fra klagers fastlege H. datert 23.5.11. Legen bekrefter her at forsikringstaker var alvorlig syk i juni og juli 2009, og ikke var i stand til å ivareta egne økonomiske interesser i sykdomsperioden. Etter mindretallets syn fremstår oppsigelsen klart påvirket av klagers psykiske plager og manglende sykdomsinnsikt. Oppsigelsen fremstår ikke rasjonelt begrunnet sett hen til omfanget av klagers eksisterende og tidligere helseplager. En månedlig besparelse på rundt kroner 420 i premieinnbetaling fremstår marginal, sett hen til usikkerheten i klagers fremtidige helsesituasjon. En oppsigelse fremstår etter mindretallets syn i et slikt tilfelle utilrådelig. Forsikrede hadde tidligere selv jobbet i forsikringsbransjen. Hvor forsikringstaker har relevant erfaring og besitter fagkunnskap vil konsekvensene av en oppsigelse normalt fremstå oversiktelig. Viktigheten av å Side 3 av 5
opprettholde løpende uførekapitaldekning lå her i dagen. For mindretallet er dette i seg selv et tegn på at forsikringstaker hadde manglende innsikt i egen sykdomssituasjon. I refererte dom fra Høyesterett utales at det er en viss formodning om at disposisjonen kan være påvirket av sykdommen. De fremlagte medisinske erklæringene må etter mindretallets syn være tilstrekkelig for å godtgjøre årsakssammenheng. Det forhold at klager ikke benyttet seg av adgangen til gjenopptakelse av forsikringen må også tilskrives klagers sykdomssituasjon. Etter mindretallets syn vil det etter dette stride mot avtalelovens 36 å gjøre klagers oppsigelse gjeldende. Uttalelse blir etter dette avgitt i samsvar med flertallets synspunkter. Konklusjon: Selskapet gis medhold. Uttalelsen er avgitt under dissens. Ved behandlingen deltok Karin M. Bruzelius (leder), Mildrid Felland, Kristin Tysse Sangolt, Paal Bjønness og Ingebjørg Kiil. Saken gjelder spørsmål om forsikrede i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort at han var psykisk syk da han sa opp uførekapitalen slik at oppsigelsen må kjennes ugyldig eller at det vil være urimelig å gjøre oppsigelsen gjeldende. Forsikrede (f. 1968) fikk våren 2009 økende psykiske symptomer, og ble sykemeldt fra 4.6.09. Forsikrede kom i kontakt med akutt-teamet ved DPSen 23.6.09. Forsikrede fremviste på dette tidspunktet symptomer som angst, tvangstanker og mistenksomhet. Man fant å ikke kunne utelukke psykose ettersom han fremstod som ukonsentrert og kaotisk i sin tankegang, pluss at egenomsorgen også var dårlig. Det fremkom opplysninger om at forsikredes sykdomshistorikk hadde vart i rundt 10 år, og at han også tidligere i 2006 hadde utviklet psykose i form av vrangforestillinger, og fått psykiatrisk behandling. Midt i denne perioden sa forsikrede 14.7.09 opp uførekapitalforsikringen fordi han befant seg i en økonomisk presset situasjon. Det ble anført at dette ble gjort etter råd fra en forsikringsagent, som f.ø. hadde vært en tidligere kollega og som forsikrede i sin tid også selv hadde lært opp. Tre år senere ønsket forsikrede gjenopptak av forsikringen med henvisning til at han ikke hadde forstått hva han den gang hadde gjort, og at han bare hadde fulgt de råd han var blitt gitt. Forsikrede fremla en legeerklæring hvor fremkom at han hadde vært "alvorlig psykisk syk" på det aktuelle tidspunktet, og at han ikke hadde vært i stand til å ivareta sine interesser. Selskapet avslo kravet om gjenopptak av forsikringen, og begrunnet dette med at forsikrede hadde sagt opp dekningen selv. Det ble deretter fremlagt ytterligere legeattester hvor det het at forsikrede hadde vært "nærmest psykotisk" på oppsigelsestidspunktet, og at han over år hadde satt seg i økonomisk ruin, som særlig hadde vært en følge av at han hadde initiert en rekke langdryge rettssaker pga. tomtegrenser og annet, og at han ikke hadde hatt evne til å forstå konsekvensene av sine handlinger. F.ø. het det at forsikrede fremstod som flink og intelligent, og at det dermed ikke hadde vært lett å forstå at han var syk. Etter at saken ble klaget inn til FinKN tok selskapet kontakt med den finansielle rådgiveren, som husket samtalen med forsikrede godt. Denne uttalte at han hadde oppfattet forsikrede som "svært adekvat", og at forsikrede dessuten "visste hva han drev med" ettersom han selv hadde vært i forsikringsbransjen i "mange år". For øvrig avviste agenten å ha uttalt at uførekapitalen angivelig skulle være et håpløst produkt. Selskapet fastholdt etter dette sitt standpunkt i saken. Spørsmålet til nemnda er om forsikrede i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort at alvorlig psykisk sykdom var årsaken til at oppsigelsen av uførekapitaldekningen ble foretatt, slik at den må kjennes ugyldig, eller om det vil være urimelig å la oppsigelsen gjøres gjeldende. Tidligere nemndsuttalelser: Side 4 av 5
FSN-3843 FSN-4661 FSN-4946 FSN-5453 2012-353 Side 5 av 5