Bergen næringsråd Tirsdag 17. mars 2015
Om kommuneplanen som styringsdokument I henhold til plan og bygningsloven skal kommunen ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel og arealdel ( 11 1). Samfunnsdelen skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet. Arealdelen skal vise sammenhengen mellom fremtidig samfunnsutvikling og arealbruk og angi hovedtrekkene i arealdisponeringen. Kommuneplanen skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn.
Kommuneplan: BGO OSL Oslo er hårfint mindre i areal med sine 453 daa, mot Bergens 463 daa. Grøntområdene er omtrent like i størrelse. Utbyggingsområdene er omtrent like i størrelse. Oslo har x 2 innbyggertall Oslo har x 3 i arbeidsplasser
Kommuneplan som overordnet styringsdokument: Mange ulike formål innenfor byggeområdet => for detaljstyrt for å være en kommuneplan?
Eksempel fra Kommuneplanens arealdel (KPA) Supplerende retningslinjer KPA næringsområder: «Næringsområdene nord for Puddefjordsbroen (Laksevåg, Dokken og Nøstet) skal beholdes som næringsområder i planperioden (12 år).» Konsekvens: Stagnerende for byutviklingen. Leder til dispensasjoner (Ressurskrevende for både kommune og utviklere) Fylkesmannen får stor makt med detaljstyringen av Bergen
Kommuneplan Oslo I en dynamisk by med store endringer og transformasjon av områder/enkelttomter og et konglomerat av ulike arealformål, anses det som en fordel at kommuneplanen holdes på et overordnet nivå. Byggesonen (området mellom Marka og fjorden) er i all hovedsak vist med reguleringsformålet bebyggelse og anlegg (hovedformål). ikke angitt nærmere oppdeling av bebyggelse og anlegg i underformål. høy fleksibilitet unngå veien om endring av kommuneplanen for å kunne realisere tiltak på steder der en per i dag ikke har sett muligheter til annen arealbruk. Strategi for plannivå og ressursbruk, og nytten av områdeplan som planredskap: Oslo legger opp til 4 områdeplaner. I Bergen har vi for øyeblikket over 10 pågående områdeplaner.
Viser planlagt områdeplan, som har begrenset omfang i areal der det er behov for overordnet kommunal infrastruktur.
Medvirkning i kommuneplanarbeidet I arbeidet med planen har byrådet i Oslo ønsket en bred medvirkning og har derfor arrangert: Oppstartskonferanse for planarbeidet 14.04.2011 der ca. 270 personer deltok Medvirkningsmøter for fire byområder høsten 2012 Utstilling av parallelloppdrag om byutvikling vinteren 2012 8 kommuneplanverksteder om planstrategiens fokusområder for kommunens virksomheter og Sentralt ungdomsråd i 2012 Konkurranse for ungdom «Hvordan vil du at Oslo skal se ut i 2030» våren 2013 i samarbeid med Sentralt ungdomsråd Medvirkningskonferanse 24.05.2013 der skisse av kommuneplanen «Oslo 2030: Smart, trygg og grønn» ble fremlagt og diskutert med ca. 250 personer fra interesseorganisasjoner, politiske partier, næringsliv, kommunale virksomheter, nabokommuner og privatpersoner Byrådet la forslag til kommuneplan ut på høring og offentlig ettersyn 11.02.2014 med høringsfrist 30.05.2014. Det kom inn 241 høringsuttalelser.
Kommuneplan Bergen: også omegnskommunene er avhengig av at Bergen bygger opp under et velfungerende bysentrum Sentrum: det naturlige målet for handel, arbeid og offentlige tjenester. Her drømmer politikere, den lokale handelskapitalen og miljøengasjerte om en kraftig økning i folketallet. gode offentlige planer som styre utviklingen i retning for å lage et attraktivt sentrum, Et sentrum der også barnefamiliene vil bo. Offentlige planer er et gode, dersom planleggingen er effektiv, og planene fører til handling.
20 000 nye boliger i sentrumsområdet. Hva skal til? Eksempel: Bestemmelser om uteoppholdsareal både i og utenfor sentrum. Med dagens kommuneplan vil 20 000 nye boliger i sentrum kreve: 300 mål uteareal til boligene + 400 mål uteareal til barnehage = 700 mål godkjent uteareal ( + areal til skole) Krav om at alle boliger skal ha 6 kvm privat balkong undergraver byen som møteplass, og fører til masse dispensasjoner på byggesak. Siden Olav Kyrres tid er det fylt 1100 mål i Bergen (inkl. alt!) Foreslåtte potensielle nye utfyllinger er blant annet: Store Lungegårdsvann 450 mål Havnen (Dokken) med 250 mål.
Utbyggingspotensial 2015 2035 Transformasjon langs sjøen gule felt: 570 daa 8000 Boligbygging i sentrum røde ++: Bygarasjen 500 Nedre Nygård 200 Uplassert fortetting 1000 Fra kontor til bolig 500 Mot Mindemyren grønne Kronstadparken 200 Mindemyren 2000 Sum boligpotensial 13200 Bolig etter 2035 blå ++ Havnen 4000 Jernbaneterminal/Store Lungegårdsvann 5000 Transformasjon 3000 Mindemyren 4000 Sum etter 2035 16000
Kommuneplan Bergen som arbeidsredskap I 2016 vedtar bystyret kommuneplanens arealdel. Kommunen må være proaktiv i dialogen med grunneierne. Kommunen må legge til rette for å komme i gang. Warloe: 2 dagers workshop med ressursgruppene sine, og sette på kartet hvor man har mulighet og fleksibilitet nok til å få det til.
Kommuneplanen som styringsdokument Spørsmål til debatten: Kommuneplanen skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. 1. Hva er Bergen kommunes planstrategi? Har vi en vekststrategi som viser konkret hvordan Bergen skal vokse, når for hvilket område, og for hvor mange? 2. Har vi en overordnet kommunal visjon for byutviklingen? 3. Har Bergen kommune vurdert hvilken makt Fylkesmannen får ved at kommuneplanen er altfor detaljert? 4. Har Bergen kommune vurdert nytten av sin utstrakte bruk av områdeplaner som verktøy? Der er i dag mange igangsatte planer. Viser for den flotte artikkel BT hadde for en tid tilbake.