Kartleggingsundersøkelsen i lys av skolekoordinatorens oppgaver Anne-Karin Sunnevåg Vejle og Slagelse 15.- 16. 4 2008
Arbeidsoppgaver Administrere informasjon om kartleggingsundersøkelsen Plan for arbeidet Informasjonsskriv Samtykkeerklæringer Arkivering Veilede lærere i bruk av nettportalen Sette seg inn i hvordan nettportalen fungerer Arkivere alle bruker- og elevnavn lister Sammen med ledelsen og gjerne PPR, tolke og formidle resultatene til lærerne Brukerveiledning til å lese resultatene Brukerveiledning i å tolke resultatene Tiltak som bør iverksettes Rutiner v/sykdom bytte av skolekoordinatorer bytte av kontaktlærere kontakt med CVU/DPU arkivering
Hva kartlegger vi 1 og 2 gang? Elvenes opplevelse av: Trivsel Atferd undervisnings- og læringshemmende atferd sosial isolasjon utagering alvorlige atferdsproblemer Relasjoner lærer elev elev - elev Undervisning variasjon struktur oppmuntring og åpenhet
Hva kartlegger vi 1 og 2 gang? Kontaktlærers opplevelse av: Elevens sosial kompetanse tilpasning til skolen normer selvkontroll selvhevdelse empati og rettferdighet innordning Elevens motivasjon og arbeidsinnsats Skolefaglige prestasjoner
Hva kartlegger vi 1 og 2 gang? Læreres opplevelse av: Egen trivsel Samarbeid med andre Relasjoner til elevene Egen undervisning Elevens motivasjon Elevens arbeidsinnsats Spesialundervisning
Lenke til administrering Denne link brukes til å generere brukernavn på elever og lærere og kommer ut på en Excel fil. Husk å føre på eleven/lærerens navn ved siden av brukernavnet. Det er viktig at denne listen oppbevares på skolen. Denne listen skal brukes ved den andre kartleggingsundersøkelsen.
Lenke til informanter Her ligger selve kartleggingsundersøkelsen. Man bruker sitt eget brukernavn som er blitt generert i administrasjonsportalen til å logge seg inn til selve spørreskjema.
Hvordan tolke tallmaterialet? Spørsmål: Jeg liker vanligvis å gå på skolen? Svarverdier: NEI = 1, nei = 3, ja = 2, JA =4 Skole A: NEI (0 %) nei (15 %) ja (70 %) JA (15 %) Skole B: NEI (10 %) nei (10 %) ja (60 %) JA (20 %) Spredningen i resultatene er forskjellig på skole A og B, men ut fra prosentfordelingen får begge skolene her en gjennomsnittsverdi på 3,0. På skole A er det ingen elever som liker seg svært dårlig på skolen, mens på skole B er det 10 % av elevene som liker seg svært dårlig på skolen. Selv om de begge får et snitt på 3,0 kan slike gjennomsnittsverdier skjule spredning i resultatene og dermed sentrale utfordringer på en skole. Skole A har her andre utfordringer enn skole B
Størrelsen på forskjellen Trivsel Nasjonalt Din skole Snitt 3.30 3.10 Fokusområde Standardavvik 1/1 Standardavvik ½ Nasjonalt Snitt Lav skåre Din skoles snitt Trivsel 0,37 0,19 3,30 3,30-0,19=3,11 3,10
Tiltak Relasjoner: relasjoner mellom lærer og elev relasjoner mellom elevene klassemiljøet Klasseledelse: struktur i undervisningen regler og håndhevelse av regler læreren som tydelig leder Undervisningen: innholdet i de enkelte skolefag variasjon i og systematisk bruk av arbeidsmetoder Sosial kompetanse: Utvikling og gjennomføring av lokale strategier Anvendelse av egne programmer
Motiverende tiltak: vekt på mestring i undervisningen bruk av ros og oppmuntring bruk av belønningssystemer Samarbeid med foreldre: gjensidig informasjon mellom hjem og skole vekt på drøftinger og muligheter for foreldremedvirkning hvordan er det lurt å være foreldre - støtte Tilpasset opplæring: differensiering av undervisningen variasjon i gruppetilhørighet Korrigerende tiltak: grensesetting og bruk av konsekvenser beskjeder, advarsler, ignorering Andre tiltaksområder: arbeid med inne og utemiljøet i skolen klargjøring av holdninger og verdier hos lærere handlingsplan i skolen Tiltak fortsetter
Konklusjoner Arbeid etter LP-modellen har dokumenterte positive resultater relatert til utvikling av gode læringsmiljøer og i forhold til elevenes atferd og læringsutbytte. Modellen gir muligheter til å forstå elevenes atferd og læringsstrategier på en annen måte. Systematisk bruk av modellen bidrar til at lærere framstår som tydelige voksne og endrer den pedagogiske praksis. Systematisk bruk av modellen gir stor sannsynlighet for å redusere problematferd i skole og elevgrupper. Systematisk bruk av modellen ser ut til å forbedre elvenes skolefaglige prestasjoner.