LP-modellen hovedelementer og resultater Thomas Nordahl Horsens 28.01.10 og København 29.01.10
Utfordringer i grunnskolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Mange ungdommer lykkes ikke i gymnasiet og yrkesutdannelsen Den viktigste grunnen er at variasjonen mellom danske elever er svært stor. Det er en for stor andel av elever som gjør det for dårlig i skolen. Bakgrunnsvariabler som kjønn, foreldres utdanningsnivå, kulturell bakgrunn og lignende forklarer en stor del av variasjonen i resultatene. Dette er bakgrunnsvariabler som skolen i dag ikke klarer å kompensere for.
Utvalg og svarprosent Undersøkelsen er gjennomført i 134 danske grunnskoler høsten 2009. Relativt representativt utvalg av skoler Informanter er elever og klasselærere Antall elever 26 653 med en svarprosent på 91,8 Elevene er fra 4. til 10. klassetrinn Det er kartlagt en rekke områder i skolen som: Skolefaglige prestasjoner, sosial kompetanse, trivsel, relasjoner, motivasjon, atferdsproblemer, u ndervisning og lignende Alle resultatene er basert på skalaer (faktoranalyser) og det er gode reliabilitetsverdier
Sosial komp Motivasjon Engelsk Pige Dreng Matematikk Dansk 420 440 460 480 500 520 540
Vanskegruppe Gutter Jenter Ingen vanskeligheter 46,8 % 53,2 % ADHD- diagnose 78,1 % 21,9% Atferdsproblemer men ikke ADHD 73,5 % 26,5 % Spesifikke innlæringsvansker 57,9 % 42,1 % Generelle lærevanskeligheter 58,2% 41,8 % Autismespektret 87,9 % 12,1 %
Vanskegrupper og kjønn 29,8 % av guttene blir av klasselærerne vurdert til å ha et problem eller en vanske. 11,0 % av guttene defineres til å ha et atferdsproblem eller en ADHD-diagnose 7,2 % av guttene har en spesifikk innlæringsvanske Er det noe galt med gutter eller med de øyne/briller som ser og vurderer gutter?
Prosent 2009 Prosent 2008 Andel gutter i spesialundervisning Andel jenter i spesialundervisning 14,4 13,9 8,0 7,8 Totalt 11,3 10,9
Atferd Trivsel Sosial kompetanse Ikke spesialund. Spesialund. Læringsutbytte Arbeidsinnsats 300 350 400 450 500 550 Thomas Nordahl
Læreres oppfatninger av spesialundervisning 87 % av lærerne gir tilslutning til at spesialundervisningen fungerer godt som nivådifferensiering Forskning viser at nivådifferensiering ikke gir et bedre læringsutbytte for noen elever 71 % av lærerne uttrykker at spesialundervisning iverksettes av hensyn til medelever og lærere Dette er spesialundervisningens avlastningsfunksjon 94 % av lærerne mener at spesialundervisningen er sterkt relatert til elevenes individuelle vansker Fokuset på den enkelte elev er sterkt. Det er elever med vanskeligheter. Thomas Nordahl
Hva gir et godt faglig og sosialt læringsutbytte for elevene? Den internasjonale pedagogiske forskningen er helt entydig: Læreren har den mest kraftfulle innflytelsen på elevenes læring (Hattie 2009) Dette er særlig knyttet til lærerens; Evne til å inngå i sosiale relasjoner til elevene Evne til å lede klasser og undervisningsforløp Faglige og fagdidaktiske kompetanse (Nordenbo 2008) Hvordan bidra til at lærere endrer praksis og dermed kan lykkes bedre?
Det situasjonsbestemte i undervisning og skole Det finnes ingen metoder eller arbeidsmåter som er klart overlegne andre Det er i komplekse undervisningssituasjoner at det skjer interaksjon og læring Dette innebærer at det er en rekke faktorer i læringsmiljøet og undervisningen som har innflytelse på elevenes læring og utvikling Det er godt dokumentert at dårlige prestasjoner, atferdsproblemer og lav motivasjon ikke kan knyttes alene til individuelle vansker eller dårlige hjemmeforhold
LP-modellen En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utviklet ut fra forskningsbasert kunnskap. Videre har den sin forankring i teorier om sosiale systemer. Lærerne tar utgangspunkt i utfordringer i skolehverdagen og i egen pedagogisk praksis. Lærerne bruker analysemodellen gjennom samarbeid i lærergrupper. Lærerne skal selv velge strategier og tiltak og gjennomføre dette i praksis. Det eksisterer ikke felles metoder eller tiltak som alle lærere skal anvende.
Analysemodellen Formulering av problemstilling og mål Innhenting av informasjon Analyse av opprettholdende faktorer -------------------------------------------------------- Utvikling av strategier og tiltak Gjennomføring av valgte tiltak Evaluering
Opprettholdende faktorer og systemanalyse Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Utfordring/ problem Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor
Vanlige opprettholdende faktorer Dårlige relasjoner mellom elev og lærer Uheldig miljø og relasjoner mellom elever Uklare regler og regelhåndhevelse Utydelig klasse/gruppeledelse Undervisningens innhold og arbeidsmåter Manglende tilpasning og differensiering av undervisning Samarbeid mellom hjem og skole Manglende oppmuntring av prososial atferd Lite vektlegging av mestring
Ulike perspektiver på elevenes handlinger og læring i skolen Kontekstuelt perspektiv med fokus på læringsmiljøet og undervisningen Aktørperspektiv med fokus på elevens virkelighetsoppfatninger og mestringsstrategier. Eleven som aktør i eget liv Individperspektiv med fokus på elevens forutsetninger, hjemmeforhold, skader og vansker (patologi) Systemteori inkluderer alle disse tre perspektivene Anvendelse av perspektivene handler i stor grad om å få læreren til å reflektere over egne valg og å kunne se eleven som en aktør i skolen.
Arbeid i lærergrupper Alle lærere i skolen skal delta i en lærergruppe med fra 4 6 deltakere, og de skal møtes 1-2 timer hver 14. dag. Analysemodellen skal brukes systematisk og lojalt på de utfordringer lærerne skal arbeide med i lærergruppene. Samarbeidet i lærergruppene skal foregå etter prinsipper fra kollegabasert veiledning. Alle lærergrupper har en leder/tovholder som skal administrere og lede arbeidet. Denne lederen bør ikke ha andre lederfunksjoner i skolen. Lærergruppa mottar reglemessig veiledning fra PPtjenesten.
Resultater fra evaluering av LP-modellen - læringsmiljø og undervisning Resultater fra evaluering av LP-modellen i Norge med målinger ved oppstart og to år senere i LP-skoler og sammenligningsskoler. Elevene i LP-skolene har fått en bedre relasjon til sine lærere Elever og lærere opplever at det er en bedre struktur på undervisningen Relasjonene mellom elevene/klassemiljø har blitt bedre og mer inkluderende Omfanget av mobbing er redusert Elevene opplever mindre bråk og uro i undervisningen.
Sumskåre sosial kompetanse 3,1 3,05 3 2,95 2,9 2,85 Prosjekt Kontroll 2,8 2,75 2,7 2,65 t1 t2
Sumskåre skolefaglige prestasjoner (norsk, matematikk, engelsk, natur- og miljøfag, samfunnsfag) 3,85 3,8 3,75 3,7 3,65 Prosjekt Kontroll 3,6 3,55 3,5 t1 t2
Konklusjoner Arbeid etter LP-modellen har dokumenterte positive resultater relatert til utvikling av gode læringsmiljøer og i forhold til elevenes faglige og sosiale læringsutbytte. De viktigste forutsetningene for disse resultatene er: Utgangspunkt i læreres egne utfordringer situasjonsorientert Kunnskapsforankring og vekt på interaksjonen mellom eleven og læringsmiljøet i skolen. Systematisk bruk av analysemodellen Regelmessig samarbeid og drøftinger i lærergrupper over tid Veiledning i lærergruppene Forpliktelser knyttet til endring av praksis
Skole C- elever efterår 2008