Utgangspunkt: Hva dere får høre om:



Like dokumenter
Astrid Bergland, Høgskolen i Oslo og Akershus

Fallforebygging 90 prosent av alle bruddene skyldes fall

Utgangspunkt: Systemtisk oversikt. Cochrane 9/11/2013. Definition of fall. Mange publikasjoner. Metanalyser/ review. Best practice guidelines

Førebygging av fall hos eldre

Lårhalsbrudd hos eldre. Inger Marie Raabel ergoterapeut

Fall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål

Skader/ulykker blant eldre fallskader Forebygging

Fallpoliklinikk et effektivt virkemiddel! Spesialfysioterapeut Solveig Granum Oslo universitetssykehus HF, Ullevål

Samleskjema for artikler

Årsaker til fall hos eldre

Hindre fall blant eldre på sykehus

Bakgrunn for valg av tiltaksområde- Fall

Fallforebygging og trening på sykehjem Nidaroskongressen 2017

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål

Tiltak for forebygging av fall i hjemmetjenesten

FALL HOS ELDRE. Klinisk emnekurs i geriatri Lill Mensen overlege Diakonhjemmet sykehus

Forebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten

EMNEKURS I GERIATRI ROGALAND LEGEFORENING, V. FYSIOTERAPEUT SIRI S. MOGHIMI, SUS

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre

Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH

Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU

Pasientsikkerhetsprogrammet Forebygging av fall

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre!

Styrketrening i rehabilitering NSH

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Fallforebygging for hjemmeboende eldre - med fokus på balanse- og styrketrening

Visste du at. Medisiner kan også være medvirkende årsak l fall. Hva øker risikoen for fall? Hva kan du gjøre selv?

Glioblastom. Erfaringer-Utfordringer-Fysioterapi. Kreftavdelingen Haukeland Universitetssykehus Fysioterapeut Elisabeth Livden Baklien

FATIGUE VED AUTOIMMUN LEVERSYKDOM

Hindre fall blant eldre på sykehus

Hvordan forstå meta-analyse

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Fall og fysisk aktivitet

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Balanseproblemer og falltendens hos hjemmeboende eldre en naturlig del av alderdommen?

Fysisk aktivitet som forebygging av fall NSF FGD Landskonferanse 2016 Akutt sykdom hos eldre Lill Mensen, overlege i geriatri, Diakonhjemmet sykehus

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital

Slanking og andre fableaktige tiltak

Pilotprosjektet St. Olavs Hospital

Tiltakspakke fall. Institusjon og hjemmetjenester

Aktiv hver dag. tiltak i Kristiansand kommune. - et helsefremmende og fallforbyggende. Behandling og Rehabilitering Kristiansand kommune

Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering Anne Christie

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Fallforebygging. Fagfag om fall

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Kunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning

Fallforebygging for eldre med

FYSIOTERAPEUTENS UTREDNING OG INTERVENSJON VED GJENTATTE FALL. Jorunn Lægdheim Helbostad

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)

Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24/7» Legemiddelsamstemming Forebygging av fall

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Camilla Bæck Hennig, Klinisk ernæringsfysiolog AFR/ BUA

Fall blant eldre Fallforebyggende tiltak

Disposisjon FALL OG FALLFOREBYGGENDE TILTAK HVA ER KUNNSKAPSGRUNNLAGET? FALL. Forekomst Risikofaktorer Forebyggende tiltak

Psykisk helse hos eldre

Inflammasjon og frailty. Siri Rostoft Kristjansson, MD, PhD Diakonhjemmet sykehus

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR

Multifaktoriell tilnæming til funksjonssvikt og fall-et eksempel påsamhandling mellom kommune og sykehus. Foto: Carl-Erik Eriksson

Aktivitet og eldre Fagseminar Dømmesmoen

Kommunens ordinære forebyggende tjenester hva virker?

Del Hjerneslag

Nervesystemet og hjernen

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

Gode pasientforløp, Henvendelsen Tidlig innsats? Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Studieplan 2016/2017

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag

Rusmiddelproblemer. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Fatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:

FALL Årsaker,utredning, forebygging og tiltak V. FYSIOTERAPEUT SIRI STRØMME MOGHIMI, SUS

Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer

Variasjon i funksjon ved høy alder. Disposisjon FALL OG FALLFOREBYGGENDE TILTAK HVA ER KUNNSKAPSGRUNNLAGET?

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk funksjon og aldersendringer. Spesialfysioterapeut Tove Helland

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd

Virtuell avdeling Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet» Sarpsborg 28.mai 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Diffuse nevrologiske lidelser

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)

Underernæring og sykdom hos eldre

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.

BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER

Depresjonsbehandling i sykehjem

Else Kristin Jensen Spesialergoterapeut. Mastergradsoppgave i helsefag UiT/Norges Arktiske Universitet

FALL VED PARKINSONS SYKDOM

Viten på lørdag: Diabetes kan forebygges!

Til pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Heving av vurderingskompetanse

Prioriteringsveileder geriatri

Fysisk trening og demens. Elisabeth Wiken Telenius Fysioterapeut, Phd

Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn

Transkript:

God praksis i førstelinjen - kunnskap og kvalitet i kommunehelsetjenesten torsdag 16. september 2010 Fallforebygging i kommunehelsetjenesten Fall defineres som en plutselig, utilsiktet forandring i posisjon som gjør at personen lander på et lavere nivå uten å ville det (Lord et al., 2007) Professor Astrid Bergland, Høgskolen i Oslo Fysioterapeututdanningen Tilføyelse.annet enn som en konsekvens av støt, tap av bevissthet, plutselig paralyse eller epileptisk anfall (Kellogg International Working Group 1987) Forhindre fall:? redusere risiko for nye tilfeller Utgangspunkt: Hva dere får høre om: Utgangspunkt / ståsted Forekomst Aktuelle risikofaktorer/årsaker Vellykkede tiltak Konsekvenser for praksis Fall er ikke normalt for eldre! (Weigard & Gerson 2001) Deltagerorientering Tverrfaglig - oppgave Etiske aspekt: Beskytte individet mot å falle vs. individets integritet 1

9/17/2010 Litteratur om effekt av tiltak The Cochrane Colloboration : http://www.cochrane.no Evidens basert helsetjeneste? Klinisk erfaring Evidence fra forskning EVIDENCE BASED DECISION Pasient referanser/ verdier Forekomst Hjemme boende -eldre 30% av >65 år 50 % av de over 80 år (O Loughlin et al., 1993) Tilgjengelige ressurser Vellykket intervensjon-forebyggingmodell (Boers et al., 2001) Identifisere risikofaktorene Fjerne / redusere risikofaktorer for fall evt. redusere progresjon av underliggende risikofaktor Redusere antall fall Redusere fallskade/brudd Forbedre mobilitet Reetablere tillit til egen mestring/uavhengighet Livskvalitet Lett å anvende Frafall / oppfølging Samarbeid Evaluere 50.5 % > 75 år hjemmeboende eldre (Bergland 2002, 2003) Utgangspunkt Individ Fall QuickTime och en Foto - JPEG-dekomprimerare krävs för att kunna se bilden. Om giv els er F A K T O R E R ing ndl Ha R I S I K O 2

Funksjonskontinium Fall og fallskade- mange ansikter Hjemmeboere vc. Institusjonsbeboer?? Skrøpelige vc. Spreke? Ulike diagnosegrupper Dependent/Frail Independent Fit/Elite Golv - takeffekt Den relative betydningen av fall risikofaktorer: en evidencebasert oppsummering Aktuelle risk faktorer? Lord et al. 2007: *** Sterke bevis ** moderate bevis *svake bevis -ingen bevis Høgskolen i Oslo Psykososiale og demografiske faktorer assosiert med fall Alder *** ADL/mobilitet begrensning *** Tidligere fall *** Kjønn (kv) ** Rase ** Bor alene ** Inaktivitet ** Hjelpemidler ** Alkohol konsum - Balanse og mobilitets faktorer knyttet til fall Forstyrrelse i evne til å reise seg fra stol/ *** forflytning Redusert ganghastighet/ kadens, *** skrittlende Forstyrret stabilitet i stående ** Forstyrret stabilitet når man lener seg ** fremover og ved rekkebevegelse Langsom voluntær stepping ** Økt tid på hvert steg og stegvariasjon ** Ikke adekvat respons på ytre forstyrrelser * 3

Sensorisk og nevromuskulære faktorer Syn: Visuell kontrast sensitivitet *** Syn: Dybde persepsjon *** Syn: Visuell skarphet ** Syn: Tab av visuelt synsfelt * Syn: Økt avhengighet av synsfeltet * Hørsel - Redusert vestibular funksjon * Perifer sensitivitet: vibrasjonssans *** Perifer sensitivitet: taktil sensitivitet *** Perifer sensitivitet: propriosepsjon ** Sensorisk og nevromuskulære faktorer Muskelstyrke: muskelstyrke *** Muskelstyrke: muskelkraft * Muskelstyrke: muskelutholdenhet * Reaksjonstid: reaksjonstid *** Psykologiske risikofaktorer Økt frykt for å falle *** selektiv oppmerksomhet ** Risikotakende adferd * Medisinske faktorer Forstyrret kognisjon *** Slag Depresjon ** Parkinsons sykdom ** Antall kroniske lidelser *** Positive nevrologiske tegn ** Akutt sykdom ** Arthritis *** Medisinske faktorer, fortsettelse Fot problemer ** Svimmelhet Arthritis ** Ortostatisk hypotensjon ** Vestibulare forstyrrelser - Medisiner Bruk av flere medisiner *** Beroligende (bensodiasepiner) *** Antidepresiva *** Antipsykotiske medisiner *** Psykostimulerende *** Antiarytmi medisiner * Antidepresiva hypertensiva * Smertestillende (analgetika) - Anti-inflamatoriske - S 4

Faktorer i omgivelsene Dårlig fottøy * Ikke tilpassede briller * Risikofeller i hjemmet - Ytre risikofaktorer - Tre stjerners risikofaktorer: mulighet til å forebygge Nei: Høy alder, kjønn, tidligere fall, reduserte sanser Mulig: Bor alene, medisinske tilstander, medikamenter, dårlig syn Ja: Inaktivitet, ADL, svake muskler, redusert reaksjonstid, forstyrret gange, fottøy, risikofaktorer i miljøet (Lord et al. 2007) QuickScreen Falls Risk Assessment (Lord et al 2007) Number Total risk of risk increase factors 0 1.0 1 1.4 2 2.1 3 4.7 4 8.7 5+ 12 Kilde: American Geriatric Society 2001 Pasient sykehus etter et fall Flere fall Tilfelle / casus i primærhelsetjenesten Spør alle om de har falt det siste året Gang balanse problem Fall evaluering Vurdering Fallhistorien, medisiner, syn, gang og balanse, benfunksjon, neurologisk undersøkelse, hjertekarlidelser Et fall Ingen fall Sjekk gang- og balanseproblem Ingen intervensjon Ikke problem Kombinerte tiltak Gang, balanse, treningsprogram, medisingjennomgang, blodtrykksbehandling, fallerfeller i omgivelsene, hjerte-karbehandling SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FALLRISIKO Har pasienten falt minst en gang i løpet av siste år? Har pasienten balanse- eller gangproblemer, men er fortsatt i stand til å gå? Er pasienten ute av stand til å reise seg fra en stol uten å bruke armene? Har pasienten Parkinsons sykdom eller gjennomgått hjerneslag? Har pasienten 3 eller flere kroniske lidelser? Bruker pasienten 4 eller flere medikamenter daglig? Har pasienten nedsatt kognitiv funksjon? Har pasienten nedsatt syn? Har pasienten nedsatt kroppsmasseindex (< 20) Risk faktor konklusjon Indre faktorer viktigst for de som er 80+ (Feder et al. 2000) Fall for < 75 år pga ytre faktorer (Feder et al. 2000) Fallrisiko øker med antall risiko faktorer (Tinetti et al., 1988, Nevitt et al., 1989, Lord et al., 2003) Hvis JA på spørsmål 1 eller 2 og JA på 2 eller flere av spørsmålene 3-9: vurder henvisning til eventuell fallutredning 5

Cochrane -analyser: virkningsfulle tiltak Gillespie LD, RobertsonMC,Gillespie WJ, Lamb SE,Gates S,CummingRG, Rowe BH. Interventions for preventing falls in older people living in the community. CochraneDatabase of Systematic Reviews 2009, Issue 2. Art.No.: CD007146. DOI: 10.1002/14651858.CD007146.pub2. Opptrening hjemme: muskelstyrke, balanse og gåprogram Tai Chi gruppetrening D-vitamin (kunn hos personer som har lavt nivå av vitamin D i blodet) Reduksjon av beroligende medikamenter Fallfeller i hjemmet (synsproblemer, eldre med et fall Tverrfaglige, kombinerte tiltak, screening knyttet til helsesvikt og fallfeller i miljøet for uselekterte grupper, de med et fall eller risikofaktorer for å falle Pace- maker for fallere med en spesiell hjertelidelse Eksempel på program Otageo Otago Programmet er dokumentert å øke styrke, balanse og tiltro til egen mestring i å utføre dagliglivets aktiviteter uten å fall, samt redusere antall fall (Campbell et al., 1997, Campbell et al., 1999, Robertson et al., 2001, Robertson et al., 2001b, Gardner et al., 2001, Gilliespie et al. 2004). Eksempel på program Otageo Programmet består av 4 hoveddeler: 1. styrkeøvelser for hoftens abduktorer og hele underekstremiteten. 2. reise seg fra stol og trappegang 3. balanseøvelser i stående 4. gange med og uten støtte I alle fire gruppene er det øvelser av ulik vanskelighetsgrad. TRENING FALL FOREBYGGELSE Heterogenitet Initial aktivitets nivå Motivasjonsfaktorer og barrierer for deltagelse på fallforebyggende trening Sykdommer Funksjonsforstyrrelser Mål Den beste mest effektive treningen er den treningen som gjøres? Trange safety margins Ulykke forebyggelse 6

Takk for meg 7